Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/ Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR

Transkript

1 Nesset kommune Arkiv: H10 Arkivsaksnr: 2014/949-2 Saksbehandler: Liv Fleischer Husby Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset kommunestyre 80/ Høring om Idéfase - Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, SNR Rådmannens innstilling Hospital kommer ikke tydelig frem. Nesset kommune har en klar forventning til at det nye fellessykehuset bør ha et omfang som er på nivå med det de to sykehusene har i dag til sammen. I Idefaserapporten er forholdet til kommunenes helse- og omsorgstjenester omtalt. Flere oppgaver skal funksjoner som er tiltenkt. En ser med uro på at det signaliseres at helse Møre og Romsdal HF ikke vil

2 Behandling i Nesset kommunestyre Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Nesset kommunestyre Hospital kommer ikke tydelig frem. Nesset kommune har en klar forventning til at det nye fellessykehuset bør ha et omfang som er på nivå med det de to sykehusene har i dag til sammen. I idefaserapporten er forholdet til kommunenes helse- og omsorgstjenester omtalt. Flere oppgaver skal funksjoner som er tiltenkt. En ser med uro på at det signaliseres at Helse Møre og Romsdal HF ikke vil Saksopplysninger Nesset kommune har mottatt høringsbrev og høringsrapport fra Helse Møre og Romsdal; Høring Idefase Sjukehuset i Nordmøre og Romsdal med høringsfrist 7. oktober Kommunestyret har tidligere sendt høringssvar i forhold til kommunal og regional konsekvensutredning. Om idefasedokumentet Idefasen for det nye sjukehuset inneholder vurdering av ulike tomter i Molde, Gjemnes og Kristiansund på aksen Hjelset-Frei, regional konsekvensutredning og Idefasedokument. Alle disse tre dokumenta skal samordnes i en idefaserapport som etter ekstern kvalitetssikring skal behandles i styremøte i helseforetaket 17.desember og Helse Midt-Norge 18. desember. Sammenhengene er vist i skissa nedenfor:

3 Idefasedokumentet er både et ramme- og strategidokument for det nye sykehuset. Det tar utgangspunkt i overordna føringer, dokumenterer et utfordringsbilde og beskriver utviklingstrekk samt samhandling i helsevesenet om «pasientens helsetjenester». Sentrale elementer er: Spesialisthelselova og den nasjonale helsepolitikken Utvikling i demografi, sjukdomsbilde og medisinsk kompetanse/teknologi Økonomiske rammer for investering i nytt sjukehus Funksjonsfordeling innad i Helse Møre og Romsdal hvor Ålesund er det sjukehuset som skal være det mest differensierte og avanserte sjukehuset i fylket og hvor St. Olavs Hospital er fylkets region- og universitetssjukehus. Vedtaket om å bygge ett nytt akuttsjukehus for Nordmøre og Romsdal som erstatning for dagens to sjukehus i Molde og Kristiansund Viktige føringer for utforming av innholdet og tjenestene i det nye sjukehuset er at: Færre sjukehus vil utføre de samme funksjonene i fylket Tilbudene som krever ubekvem arbeidstid vil bli redusert Dag- og polikliniske tilbud vil bli styrket på bekostning av døgntilbud 5-døgnsposter og reduserte antall vaktordninger Vi ser altså at det nye sjukehuset i utgangspunktet vil organisere tilbudet annerledes enn hva tradisjonen har vært med siktemål bla. kostnadseffektiv drift. I rapporten (side 50) er det opplistet hvilke kliniske funksjoner det antas vil være døgnvakt for og hvilke tilbud som vil bli forsøkt løst via dag- og polikliniske tilbud. Høringstema Høringsrapporten omtaler de aspektene som er relevante for avgjørelse i idefasen for nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal (SNR). Prosjektet skal være forankret i de strategiske planene for utviklingen av spesialisttilbudet både i Helse Midt-Norge RHF og Helse Møre og Romsdal HF. I tillegg til generelle tilbakemeldinger ønsker helseforetaket spesielt tilbakemeldinger på følgende punkt: 1. Foretaksperspektivet. 2. Samhandlingsreformen, grensesnitt mellom sjukehus og kommunehelsetjeneste. 3. Desentraliserte spesialisthelsetjenester. 4. Økonomisk bærekraft. Nytt sykehus og økonomisk bærekraft.

4 Vurdering 1. Foretaksperspektivet. Kan en slutte seg til beskrivelsen av helseforetaket sitt kort- og langsiktige utfordringsbilde slik det framgår av høringsdokumentet? Har helseforetaket sannsynliggjort at en vil utvikle sykehustilbudet i Møre og Romsdal slik at det underbygger målet om å skape «pasientenes helsetjenester»? Hospital kommer ikke tydelig frem. Det er en klar forventning at nye fellessykehuset i utgangspunktet bør ha et omfang som er på nivå med det de to sykehusene i dag har til sammen. 2. Samhandlingsreformen, grensesnitt mellom sjukehus og kommunehelsetjeneste. SNR er dimensjonert ut fra demografisk framskriving og dernest ulike ventede omstillinger i årene framover. Et av omstillingsområdene er justert grensesnitt mellom den kommunale helsetjenesten og den spesialiserte helsetjenesten i som følge Er det realistisk at helseforetaket i tett samarbeid med kommunene klarer å oppnå de omstillingseffektene som reformen forespeiler? I Idefaserapporten er forholdet til kommunenes helse- og omsorgstjenester omtalt. Flere oppgaver skal 3. Desentraliserte spesialisthelsetjenester. Ved etablering av ett nytt felles sykehus i Nordmøre og Romsdal, a. bør det etableres et lokalmedisinsk senter med polikliniske spesialisthelsetjenester i motsatt by (eller begge byer dersom sjukehuset blir lokalisert «midt i mellom»)? b. eller bør alle tjenestene samles i det nye sykehuset?

5 4. Økonomisk bærekraft. Nytt sykehus og økonomisk bærekraft. Realiseringen av SNR innebærer et investeringsløft som blir særs krevende å bære for helseforetaket. Dette gjør det nødvendig å sikre ei samlet tilslutning til løsningen som forener faglig kvalitet/innhold, kapasitet og økonomi. Dersom slik enighet ikke oppnås kan det være fare for at en må drive i nåværende bygg langt inn i framtida (0-alt.), og som en konsekvens av det få et dårligere tilbud i området. Helse Møre og Romsdal utfordrer derfor høringspartene til å gi sin vurdering av behovet for å få realisert det nye sykehuset uavhengig av hvilket alternativ som blir valgt. funksjoner som er tiltenkt. En ser med uro på at det signaliseres at helse Møre og Romsdal HF ikke vil Økonomiske konsekvenser Betydning for folkehelse