Strategisk Fokus 2025 Framtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet

Transkript

1 Strategisk Fokus 2025 Framtidig sykehusstruktur i Sykehuset Innlandet Høringssvar fra Kongsvinger kommune Konklusjoner: 1. Kongsvinger kommune mener Sykehuset Innlandet HF må ha en modell som på en best mulig måte ivaretar behovet for samling av sjukehustjenestene i ett hovedsykehus i hvert fylke. Samtidig er det på grunn av de store avstandene i Hedmark, viktig å videreføre den desentralisert sjukehusstrukturen med lokalsykehus på Kongsvinger og Tynset. Dette gir innbyggerne nærhet og trygghet i enhver situasjon. 2. En hovedutbygging må skje ved allerede eksisterende sykehus i Elverum. Å etablere et nytt sykehus på et sted hvor tusenvis av arbeidstakere, pasienter og pårørende må pendle hver dag strider klart imot intensjonene i de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. En slik forflytting av arbeidsplasser og pasientstrømmer vil få store konsekvenser både for den enkelte ansatte og pasient, og også for samfunnsutviklingen totalt. Bakgrunn: Høringsdokumentet Strategisk fokus 2025 skal lede til et prinsippvedtak om sykehusstruktur i Mjøsområdet i juni 2012, og dreier seg i hovedsak om sykehusene i Elverum, Hamar, Gjøvik og Lillehammer. Tre scenario m/ulike alternativer er utredet, totalt 11 varianter av mulig sykehusorganisering er omtalt. Styret har vedtatt at det først og fremst skal tas utgangspunkt i strukturelle tiltak som vil gi merverdi for pasientene og som vil bidra til å fremme god kvalitet i behandlingen. Dokumentet beskriver et mål om bredt forankrede utredninger, men styret har allerede signalisert ønsket valg, og administrerende direktør har argumentert ensidig for alternativet som medfører samling til ett storsykehus, fortrinnsvis i nærheten av Mjøsbrua. Begrunnelsen for et slikt valg er at det oppfyller sykehuseiers (statens) krav om ett akuttsykehus i hvert helseforetak, det er det økonomisk mest gunstige alternativet og det støttes av brukerorganisasjonene og at det løser lokaliseringskonflikten mellom de fire byene som nå har sykehus. I tillegg poengteres det sterke endringsdrivkrefter som befolkningsutvikling, sykdomsutvikling og medisinsk- og teknologisk utvikling. Framtida for lokalsykehusene på Tynset og Kongsvinger er ikke avklart. Det legges i denne omgang til grunn en videreføring av nåværende oppgaver, men usikkerheten gis i og med signalet om at innholdet må avstemmes i forhold til helsepolitiske føringer, krav fra eier, faglige utviklingstrekk og fremtidig pasientstrøm/-grunnlag. I neste omgang vil det i følge dokumentet være nødvendig å foreta tilpasninger og omstilling av sykehusstrukturen i Fjellregionen og Glåmdalsregionen. I fjellregionen er strukturen avhengig av samarbeidet Røros-Tynset, og i Glåmdal vil spørsmålet om Nes-pasientenes tilhørighet være avgjørende. Det betyr at Tynset og Kongsvinger på ingen måte er fredet og kampen om å kunne fortsette som lokalsykehus med akuttfunksjoner, er ikke avsluttet.

2 Kommentarer til argumentasjonen: Merverdi for pasientene Gjennomgangstonen fra helsedepartementet er at helsetjenester skal tilbys nærmest mulig der pasienten bor. Alt som kan desentraliseres skal desentraliseres, det som må sentraliseres skal sentraliseres, heter det. Dette regnes som merverdi for pasientene på nasjonalt plan. Strategisk fokus 2025 fører innlandets helsetilbud i motsatt retning. Krav fra eier om ett akuttsykehus i hvert helseforetak - Det er i høringsdokumentet lagt vekt at sykehuseier (staten) har som krav at det skal være kun ett akuttsykehus i hvert helseforetak. Sykehuset Innlandet helseforetak omfatter Hedmark og Oppland fylker og utgjør 47% av hele Helse Sør-Øst-regionen. Helse Sør-Øst er landets største helseregion i geografisk areal. Resterende del av Helse Sør-Øst består av 7 somatiske helseforetak og kan iflg. statens krav ha 7 akuttsykehus. Det kan riktignok argumenteres med at det er større befolkningstetthet i disse områdene, men Hedmark og Oppland har innbyggertall som er berettiget ett hovedsykehus i hvert fylke sammenlignet med andre helseforetak innen Helse Sør-Øst. For eksempel har Sykehuset Vestfold innbyggere, det samme antall som Hedmark fylkeskommune jobber for å bli innen Sykehuset Vestfold dekker et areal som er mindre enn Engerdal kommune. Sykehuset Telemark har innbyggere, altså mindre enn hver av våre to fylker. Helse Vestre Viken har innbyggere. Der videreføres 4 sykehus med akuttfunksjoner i deres Strategi 2025-dokument. Det er urimelig at Sykehuset Innlandet, med den store geografiske utstrekningen, skal måtte innskrenke sin virksomhet til ett akuttsykehus. Det må ikke bli et mål for Sykehuset Innlandet å være det området i landet som har lengst avstander til et fullverdig akuttsykehus. Det kan heller ikke være et mål å redusere akuttfunksjoner ved Kongsvinger og Tynset for å likestille Hedmark med tilbudet i Oppland. Det er en vedtatt målsetting å etablere minst en kvinneklinikk i Sykehuset Innlandet. Den bør i Hedmark legges til Elverum. Befolkningsutvikling Hedmark og Oppland får økende antall eldre, samtidig blir det færre til å utøve og finansiere helsetjenestetilbudet, hevdes det. Dette brukes som et argument som taler for samling av sykehustjenestene til ett storsykehus. Hedmark fylkeskommune har som mål å ta del i den befolkningsveksten som Norge, og spesielt våre nabofylker i sør, opplever. Målsettingen er å øke antall innbyggere i fylket til innen Med en offensiv satsing på arbeidsplasser og attraktive bomiljø håper Hedmark at trenden mot en aldrende befolkning kan bremses. Et variert arbeidsmarked i hele Hedmark er viktig for å trekke til seg yngre yrkesaktive innbyggere. En samling av høykompetanse innen helse på ett storsykehus vil frarøve store deler av Hedmark (og Oppland) attraktive arbeidsplasser innen spesialisthelsetjenesten. Det betyr også at en ungdom fra andre deler av fylkene våre, som ønsker å utdanne seg til et yrke innen spesialisthelsetjenesten, må bosette seg i Mjøsbru-området for å være sikret jobb. Sykdomsutviklingen Flere eldre vil bety en økning i aldersrelaterte sykdommer som kreft, diabetes og demens. I tillegg vil livs-stilsrelaterte sykdommer som KOLS, overvekt, rusmisbruk og psykiatri øke. Behandlingen av kreft, diabetes, KOLS, rusmisbruk og psykiatri er i stor grad avhengig av et godt fungerende helsetilbud i nærmiljøet. Dette er pasienter som er hyppig

3 innom helsevesenet og som trenger nærhet til tilbud i alle nivåer i kjeden. Dette poengteres i Helse Sør-Øst s overordnede strategidokument som skal være førende for Sykehuset Innlandets strategidokument. Her går styret i SI motsatt vei ved å anbefale en samling av de 4 sykehusene rundt Mjøsa. Psykiatri og rus er ikke en del av strategisk fokus. Det er betenkelig, all den tid det er store og økende utfordringer innen dette feltet. Struktur og organisering her henger sammen med organiseringen innen somatisk behandling er det tidligere hevdet, og tidligere utredninger har slått fast at en samlokalisering av somatikk og psykiatri var viktig. Etter at endelig avklaring om sykehusstruktur for Mjøsområdet vil det også være nødvendig å fastsette strukturen for habilitering og rehabilitering. Alt dette burde ses på i et helhetlig perspektiv, spesielt med tanke på at nybygg er aktuelt og ikke minst økonomiske konsekvenser av dette. Medisinsk- og teknologisk utvikling Dokumentet påpeker at den teknologiske utviklingen muliggjør nye former for diagnostikk og behandlingsmetoder. Avanserte behandlingstilbud er ikke mulig å gi uten medisinskfaglig spesialisering, hevdes det. Derfor må sykehuset innlandet ha større avdelinger og mer samarbeid for å sikre kvalitet på tilbudet. Høyt kompetansenivå og dokumentert kvalitet vil i framtida være en forutsetning for å kunne etablere og beholde behandlingstilbud er argumentet. Akkreditering kan oppnås av alle, store som små, hvis Sykehuset Innlandet velger å satse seriøst på kvalitet, og erfaringer fra de siste tiårs utvikling er vel snarere at teknologien muliggjør diagnostisering og behandling desentralisert i større grad enn før, på områder som tidligere kun var forbeholdt de største sykehusene. Det er ingen automatikk i at fagkompetansen tilegnes lettere i et stort sykehus enn ved et mindre. Prehospitale tjenester - Det mest oppsiktsvekkende ved scenarieutredningen er at syketransport og ambulansetransport ikke utredes samtidig. Utvikling innen de prehospitale tjenestene (ambulanse/ambulansehelikopter) er brukt som argument for at samling ikke innebærer avstandsproblematikk. Kompetansekravene vil skjerpes og medisinsk-teknisk utstyr vil øke muligheten til å sette i gang behandling utenfor sykehus i flere situasjoner, heter det. Argumentasjonen for samling av sykehusfunksjoner sier at det ikke er mulig å ta nyere teknologi i bruk uten store og spesialiserte fagmiljøer, men i ambulansetjenesten later implementering av ny teknologi og behandlingsmåter til å være enkelt. Dette svikter logisk. Det argumenteres allerede med at de nye ambulansene er så bra utstyrt at pasienten er ferdig utredet når de kommer fram til sykehus. Så vidt vi har brakt på det rene er det foreløpig glucose-måling, EKG, pulsoxymetri og BT som tilbys i Sykehuset Innlandets ambulanser. Det må altså en sterk oppgradering til, både av kompetansepersonell og medisinsk-teknisk utstyr, før drømmen om mobilt minisykehus kan være en realitet, (hvis det er ønskelig). Det er uansett skremmende at de første avgjørende minutter og timer skal pasientene i Hedmark og Oppland behandles langs veien av personell som har den laveste helsefaglige kompetansen. Ambulansehelikopter er et viktig medisinsk tilbud som gir høykompetent og avansert behandling. Det vil kreve mange flere luftambulanser for å dekke behovet hvis alle akuttinnleggelser må kjøres til Mjøs-området. Totalt er det tanker om en nødvendig oppgradering som vil koste mye penger, og det er oppsiktsvekkende at dette ikke tas med i det totale bildet.

4 Rekruttering av fagpersonell - Problemer med rekruttering til fagstillinger i nåværende struktur kan i noen grad skyldes en stadig diskusjon om hva som skal bestå og hva som skal legges ned. Velger man alternativ 3A, med ett hovedsjukehus i Moelv/Biri, vil det minst i 10 år framover være en usikkerhet i de nåværende sykehus, som i mellomtida vil skade rekruttering og pasientenes tillit. Dette vil være meget uheldig for Sykehuset Innlandet. Lokaliseringskonflikt Det sies at den løses ved å vedta et storsykehus ved Mjøs-brua. Utsagn i det felles fylkesting som ble gjennomført i slutten av april viser at det fortsatt er kamp om plassering. På den ene eller andre siden av Mjøsa ser nå ut til å bli det nye diskusjonstema, og også en diskusjon om lokalsykehus kontra lokalmedisinske sentra. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen vil få innvirkning på spesialisthelsetjenestens organisering, innhold og omfang, heter det i dokumentet. Effekter av samhandlingsreformen omtales flere steder, men i og med at samhandlingsreformen er helt i oppstarten, er det på det nåværende tidspunkt vanskelig å overskue alle muligheter og konsekvenser av reformen. Det synes forhastet å bestemme seg for framtidig sykehusstruktur før vi ser konsekvensene av samhandlingsreformen. Statlige føringer og intensjoner i samhandlingsreformen er et helsevesen som er trygt, nært og godt for alle. Kommunenes plikt til å ta seg av øyeblikkelig hjelp fra 2016 er en meget begrenset plikt. I følge veileder for opprettelse av kommunale øyeblikkelig hjelpløsninger skal kun pasienter med avklart diagnose og lidelse benytte slikt tilbud. Ved kjente tilstander der det kan være muligheter for forverring forutsettes det at avstanden til spesialisthelsetjeneste må være kort, for at kommunalt tilbud kan benyttes. Alle pasienter som ikke tidligere er diagnostisert og som trenger videre undersøkelser i form av blodprøver, radiologiske eller andre typer undersøkelser, skal videre til spesialisthelsetjenesten. Det kommunale øyeblikkelig-hjelp tilbudet kan på ingen måte erstatte akuttfunksjoner i lokalsykehus. Lokalmedisinske sentra som desentralisert spesialisthelsetjeneste er heller ikke løsningen i følge veileder for kommunalt ø-hjelpstilbud. Sett i lys av denne reformen er dagens sykehusstruktur i Hedmark perfekt, med Elverum som har hovedsjukehusfunksjoner og kvinneklinikk, Hamar bør ha en dagkirurgisk poliklinikk og en avansert legevaktløsning, mens det blir lokalsykehus med akuttfunksjoner ved dagens sykehus på Kongsvinger og Tynset. Samfunnsmessige konsekvenser - Sykehus har fra uminnelige tider vært ei bynæring. Det å ha et sykehus er en del av det offentlige servicetilbudet man forventer at en by skal ha. Det er en klar statlig føring at servicetilbud ikke skal flyttes ut av byene slik at de utarmes og blir mindre attraktive. Ved å fjerne sykehusene fra de fire byene tar man vekk mye av det som er positivt ved å bo der. Samtidig svekkes også byenes konkurransekraft med tanke på å trekke til seg annen virksomhet og en større befolkningsvekst i vår region. Å etablere et sykehus på et sted hvor tusenvis av arbeidstakere, pasienter og pårørende må pendle hver dag strider klart imot intensjonene i de rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging. Økonomi - Økonomikapitlet i Strategisk fokus 2025 er lite tilgjengelig og vanskelig å forstå, foruten at det inneholder store usikkerhetsmomenter og anslagsvise utregninger. Ved et så stort

5 prosjekt, som har så store samfunnsmessige konsekvenser, bør en også kunne forvente at helseforetaket hadde lagt fram en nettokostanalyse der man søker å beregne de samlede virkninger av et helsetiltak for hele samfunnet. Alle mulige virkninger av en slik beslutning, som er politisk interessant, må inkluderes.