Saksprotokoll. Arkivsak: 13/6208 Saksprotokoll: Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 10., 11. og Sak: 49/13 Resultat: Vedtatt m/endringer Arkivsak: 13/6208 Tittel: Saksprotokoll: Høring - delplaner Sykehuset Innlandet HF Behandling: Representanten Ida Kristine Teien (Sp) fremmet følgende forslag til høringsuttalelse: HØRINGSUTTALELSE - DELPLANER FOR SYKEHUSET INNLANDET HF Sykehuset Innlandet har vedtatt målet om ett hovedsjukehus. Hedmark fylkeskommune (HFK) er skeptisk til at dette vedtaket ble gjort uten at de faktiske og praktiske konsekvensene ble synliggjort. Disse konsekvensene ble framlagt nå, gjennom forslaget til delplaner. Høringsdokumentet legger dagens kjente rammer til grunn for planarbeidet. Endringene som foreslås skal gjennomføres de neste tjue årene. Det er all grunn til å tro at dagens kjente rammer ikke er dekkende for utviklingen innen økonomi og medisin de neste tjue årene. HFK er svært opptatt av å få et klart svar på hva som skjer med sjukehusene og helsetilbudet i den lange perioden fra planstart, og fram til den store utbyggingen er gjennomført. Behovene for rask og nødvendig behandling for innbyggerne i hele Hedmark må prioriteres i mellomperioden. Framtidig struktur og innhold Det er en økende oppmerksomhet på og politisk motstand mot foretaksmodellen. De økonomiske rammer helseforetaket får i framtida er også usikker. Samtidig vil kommunene gjennom Samhandlingsreformen overta mer av de oppgavene sjukehusene har i dag. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om vedtaket om ett sjukehus i innlandet er i tråd med denne utviklingen. HFK mener dagens struktur må ivaretas, for å sikre nærhet og trygghet for våre innbyggere. Det er fritt sjukehusvalg i Norge og HFK ser muligheten for at deler av Hedmark og Oppland vil velge sjukehus som ligger nærmere enn et hovedsjukehus ved Mjøsbrua. Det er derfor viktig at en utreder nøye hvilke deler av tilbudet som skal sentraliseres og ikke. HFK mener det er viktig at helseforetaket utreder nøye om det er rimelig sannsynlig om opprettelsen av et storsjukehus ved Mjøsa vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig utfra de investeringer som da også må gjøres på infrastruktur som boliger, veinett, jernbane og så videre, når det er en helt ny by som i realiteten må bygges.

2 Det desentraliserte somatiske spesialisthelsetjenestetilbudet «Strategisk fokus 2025» og forslagene til delplaner fører til en meget sterk sentralisering av de spesialiserte helsetjenestene i de to fylkene. Dette stiller store krav til ambulante og prehospitale tjenester samt et høyt nivå på de kommunale helsetjenestene. HFK er opptatt av at det blir nok ressurser til et tjenestetilbud i den enkelte kommune og for den enkelte innbygger. Samhandlingsreformen har ført til at flere kommuner har tapt penger på reformen. Får ikke kommunene tilstrekkelig med midler, vil man ikke oppnå tilfredsstillende kvalitet og omfang på helsetjenestene. Forslaget til delplaner legger opp til at ved ressursmangel, har aktiviteten ved hovedsjukehuset prioritet framfor virksomhetene til lokalsjukehusene, lokalmedisinske sentre og den ambulante virksomheten. HFK er helt uenig i denne prioriteringen. En ytterligere sentralisering av sykehusfunksjoner vil trolig innebære lengre og mer ressurskrevende pasientreiser, både for innbyggerne og for de som følger pasientene. En kalkyle over hva ytterligere sentralisering av spesialisthelsetjenesten vil innebære for samfunnet og for innbyggerne, bør derfor være på sin plass. HFK ser at enn betydelig andel av henvisninger/innleggelser skjer som akutt- eller hasteinnleggelser. Dette har stor betydning for reiseavstander fra der befolkningen bor og fram til nærmeste kompetente akuttsykehus. Tynset HFK understreker viktigheten av å bevare lokalsjukehuset og akuttfunksjoner ved Tynset sjukehus. Prosjektet «Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen» konkluder med at Tynset i framtida bør være lokalsykehus med akuttfunksjoner for befolkningen i Fjellregionen i samarbeid med tilbudet i Røros. HFK mener det er en offensiv holdning fra Sykehuset Innlandet når denne konklusjonen og satsingen bifalles og at man tar innover seg de lange avstandene det ellers ville bli med transport til Mjøsområdet. Kongsvinger HFK understreker viktigheten av å bevare lokalsjukehuset og akuttfunksjonene ved Kongsvinger sjukehus. To framtidige scenario for lokalsykehuset på Kongsvinger er skissert, enten tilknytning til Sykehuset Innlandet eller til Akershus Universitetssykehus. Avstanden til AHUS er kortere for de fleste i nedslagsfeltet. I tillegg framhever man problemer med befolkningsgrunnlag og rekruttering av tilstrekkelig antall spesialister for å kunne opprettholde alle funksjoner i framtida. HFK er overbevist om at en offensiv satsing på rekruttering, oppbygging av kompetanse på spesielle typer operasjoner vil bli et tilbud som kan avlaste sykehusene i Oslo-området. Dette vil danne grunnlag for et lokalsykehus med akuttfunksjoner og fødeavdeling også i fremtiden. HFK mener det må etableres et prosjekt «Framtidig spesialisthelsetjeneste i Glåmdals- og Nes (Romerike)-regionen» som utreder muligheter og satsningsområder. HFK avventer den forespeilede kontakt og utredning av en eventuell tilknytning til AHUS. Avstanden og det naturlig veivalg peker opplagt mot Akershus/Oslo, men på det nåværende tidspunkt synes beskrivelsene av forholdene ved hovedstadssykehusene å friste lite til tilknytning der. Hvilke konsekvenser det får for Sykehuset Innlandet at deler av befolkningen

3 vender tilhørigheten mot naboforetakene er ikke belyst. Det kan gjelde nord og sør i både Hedmark og Oppland. Kan dette velte grunnlaget for det samlokaliserte hovedsjukehuset? Habilitering og rehabilitering Det er vanlig i dag at rehabilitering og habilitering tas ut av institusjonene og gjøres i pasientenes nærmiljø. HFK mener av den grunn at ressurser bør prioriteres lokalsjukehusa og de lokalmedisinske sentrene. Samhandlingsreformen forutsetter dessuten at kommunene i framtida skal overta en større del av ansvaret for rehabiliteringen enn det de har i dag. Uansett geografisk plassering av de ulike avdelingene er det helt nødvendig med en styrking av de ambulante tjenestene både når det gjelder somatikk og psykiatri. Avdelingen for fysikalsk medisin og rehabilitering HFK ser behovet for at store deler av denne avdelingen flyttes til et sjukehus hvor det er flere fagområder som kan støtte opp om virksomheten. Den første delen av rehabiliteringa bør skje på den sentrale enheten og rehabiliteringsarbeidet i de neste fasene skjer lokalt. Habilitering Habiliteringstjenesten i helseforetaket er delt med en avdeling i hvert fylke. Helseforetaket argumenterer både for sterkere sentralisering med et større og styrket fagmiljø og opprettholdelse av dagens ordning. HFK mener en sentralisering vil føre til at for mange pasienter får lang reiseveg. HFK mener at habiliteringstjenesten av hensyn til pasientene fortsatt skal være delt mellom de to fylkene og at virksomheten er organisert tilnærmet likt som i dag. En sentralisering av habilitering/rehabiliteringstjenestene vil kunne føre til at de spesialiserte tjenestene ytterligere utvikles til sykehusinterne tjenester. Målet må være å bidra til at pasienter som har fått midlertidige eller varige funksjonsbegrensinger skal kunne mestre hverdagen sin på en best mulig måte. Hverdagen til pasienter og brukere foregår i hjem og lokalmiljøer utenfor sykehus. Det er viktig at den kompetansen som den spesialiserte tjenesten representerer, tilflyter de kommunale tjenestene som skal videreføre arbeidet etter sykehusoppholdet. Ambulanse (prehospitale) tjenester Pasientreiser Spesielt for de pasientene som tar seg fram på egen hånd vil sjukehusets beliggenhet og hva som finnes av offentlig kommunikasjon ha stor betydning. For pasientene, besøkende og ansatte vil det være en stor fordel med færrest mulig skift av transportmiddel. Helseforetaket har i vedtak bestemt at slike reiser skal skje gjennom offentlig kommunikasjon Store deler av Hedmark har lite offentlig kommunikasjon. HFK mener derfor at dette vedtaket bør ses på på nytt. Det er grunn til å mene at et mer desentralisert opplegg ville ha fungert mye bedre og ber derfor om at helseforetaket vurdere dagens ordning på nytt. Helikopterbase «Strategisk fokus 2025» fastslår opprettelsen av en helikopter- ambulanse som skal frakte de mest akutte tilfellene som ligger langt fra det planlagte storsjukehuset ved Mjøsbrua for å

4 bøte på de lange reiseavstandene når de fire akuttsjukehusa rundt Mjøsa og i Elverum blir nedlagt. Høringsdokumentet sår tvil om helseforetaket står ved lovnaden om en helikopterbase. Blir ikke en helikopterbase opprettet i forbindelse med det nye sjukehuset, mener HFK at dette bryter med tidligere lovnader og de forutsetninger som lå til grunn for at mange sluttet seg til tanken om samling av sjukehustjenestene på ett sted. HFK krever at helseforetaket står fast ved sine lovnader om opprettelse av en helikopterbase, og at det blir avsatt tilstrekkelig med midler til investeringer og drift. Bilambulanser HFK ser positivt på den oppgraderingen som forslås når det gjelder utstyr og personell i bilene. Tilgangen og nærheten til ambulansetjenesten handler om sikkerhet og trygghetsfølelse i befolkningen. At vegen til sjukehuset blir lenger vil neppe styrke dette. Oppgradering av ambulansetjenesten blir nødvendig ved en sterkere sentralisering av spesialisthelsetjenestene. Lange transporter betyr selvsagt at hver enkelt ambulanse blir opptatt i lengre tid. Det nødvendiggjør bedre kompetanse hos ambulansepersonellet og mange flere ambulanser. Det snakkes i alle sammenhenger om kvalitet i tjenestene. De første timene med ambulansepersonell som må ha den nødvendige kompetanse kan være avgjørende for utfallet av en sykdomssituasjon. Vi vil advare mot altfor for stor tiltro til diagnostisering på grunnlag av undersøkelser gjort av personell som mangler den grunnleggende faglige forståelse (pasientnær diagnostikk). Helseforetaket har sannsynligvis allerede den dekningsgraden det er naturlig å ha for sykehus som ikke skal ha lands- og regionsykehusfunksjoner. Man vil neppe få flere av innbyggerne som bor i utkantene av foretakets dekningsområde til å velge ett felles hovedsykehus for Innlandet, dersom reiseavstandene blir for lange og dersom prinsippet om fritt sykehusvalg fortsatt opprettholdes. HFK mener det er tvilsomt om en base for luftambulanse i nærheten av et nytt hovedsykehus vil bøte på dette. Psykisk helsevern Et av hovedspørsmålene er om sentralsykehusfunksjonene innen psykisk helse skal samles i det nye hovedsykehuset, eller om man skal opprettholde Reinsvoll og Sanderud. Helsemyndighetene fastslår at psykiatrien skal være et satsingsområde. Det er svært viktig at helseforetaket nå følger opp disse føringene, og i særdeleshet de distriktpsykiatriske sentrene (DPS). Utbygging av sentrene er et hovedsatsingsområde i opptrappingsplanen for psykisk helse. Helsetilsynets veileder anbefaler at størrelsen på opptaksområdene bør være mellom til innbyggere og ikke omfatte mer enn 6 8 kommuner. I 2004 var gjennomsnittsstørrelsen på opptaksområdene i Norge innbyggere. Hedmark og Oppland har ca innbyggere og har fem DPS, et gjennomsnitt på innbyggere per DPS i helseforetaket. Størrelsen på opptaksområdet til de ulike DPS ene er stor. Tynset DPS ca innbyggere, mens Hamar Elverum har ca Opptaksområdet

5 omfatter 10 kommuner. I et opptaksområde som er over dobbelt så stort som anbefalt er det vanskelig å få den nærheten til tjenesten som det er forutsatt. Opptaksområdet har ikke bare uvanlig mange innbyggere, men er også svært stort i utstrekning. Helseforetaket har med bakgrunn i oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst igangsatt «Prosjekt psykisk helsevern Her kommer det bl.a. fram at: HFK ønsker en sterkere satsing på psykiatrien og vil ha opprettet et DPS i Elverum. Med det sjette DPS innen helseforetaket vil gjennomsnittlig innbyggertall ligge på ca per DPS, fremdeles noe i overkant av det som veilederen anbefaler. HFK vil prioritere utbygging av DPSer før man samler psykiatrien i Hedmark og Oppland. HFK mener at hovedenheten for psykiatri legges til Sanderud. Den kommunale helsetjenesten er avhengig av de ambulante team innen psykiatrien. Kommunene har gode erfaringer med disse teamene og kan ikke gi et godt nok tilbud til pasientene uten at disse teamene fungerer. Det er nødvendig at det blir opprettet forpliktende avtaler mellom helseforetaket og kommunene på disse områdene. Endringer i funksjons- og ansvarsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene vil kunne innebære betydelige utfordringer for kommunene i åra som kommer. Denne konsekvensen er ikke omtalt i drøftingsnotatet. Representanten Christian Haugen (SV) fremmet slikt forslag: Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner med følgende endring: Pkt. 2 Habilitering og rehabilitering Fylkestinget støtter delplanens anbefaling om å samle all aktivitet til det nye hovedsjukehuset, scenarie 1. Representanten Stein Hoset (V) fremmet slikt forslag: Ny innledning side 306, 4. avsnitt, 1. og 2. linje: Tynset må i framtida være lokalsjukehus med akuttfunksjon for hele Fjellregionen. Dette bør skje i samarbeid med St. Olav hospitals sykehustilbud på Røros Tillegg under pkt 3 side 307, linje 3: Hedmark fylkesting forutsetter at ambulanse (prehospitale) tjenester knyttes til alle sykehus med akuttfunksjoner.

6 Representanten Tor Andre Johnsen (FrP) fremmet slikt forslag: Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner i saken, med følgende tillegg: Psykiatri: I forbindelse med samlokalisering av Reinsvold og Sanderud i det nye Mjøssykehuset, ønsker vi å påpeke at det er viktig at psykiatrien blir ivaretatt på en bedre måte enn i dag. I denne sammenhengen er det ikke bare viktig å se på det faglige innholdet, men også den fysiske og bygningsmessige plasseringen i forhold til den resterende delen av Mjøssykehuset. Videre ber vi SI arbeide for at Innlandet får psykebil, i tråd med det konseptet som er etablert i Stavanger og Bergen. Somatikk: Det er gledelig å konstatere at det legges opp til at Tynset blir et akuttsykehus for Fjellregionen. Men vi er ikke tilfreds med at det legges opp til usikkerhet vedrørende behandlingstilbudet på Kongsvinger sykehus. Fylkestinget forutsetter at akuttfunksjonene og fødefunksjoner i Kongsvinger opprettholdes som i dag. Fylkestinget ber videre om at Elverum ikke blir en del av det nye Mjøssykehuset, men opprettholdes som et eget akuttsykehus. Representanten Helge Thomassen (PP) fremmet slikt forslag: Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurdering og konklusjoner i saken, med følgende tillegg: For å få en ryddig og forutsigbar prosess med minst mulig støy er det avgjørende at fremtidig tilknytning for Kongsvinger sykehus avklares så snart som mulig. Representanten Reidar Åsgård (A) fremmet slikt forslag: Tynset Fylkestinget støtter delplanens forutsetning om at Tynset i framtid skal være et lokalsykehus Et punkt til slutt: Det understrekes at etableringen av hovedsykehus i Innlandet må prioriteres høyt fra sykehusstyrene og Helse- og omsorgsdepartementet, og at dette må skje så raskt som mulig. Representanten Njål S. Føsker (A) innvilget permisjon fra kl Til stede: 31 representanter. Representanten Åsgård trakk sitt forslag første punkt vedr. Tynset.

7 Votering: Forslag til uttalelse fremmet av repr. Teien falt med 28 mot 3 stemmer. Forslag fremmet av repr. Haugen vedtatt med 18 mot 13 stemmer Forslag fremmet av repr. Hoset 1. punkt ble enstemmig bifalt. Forslag fremmet av repr. Hoset 2. punkt falt med 17 mot 14 stemmer. Forslag fremmet av repr. Johnsen 1. avsnitt falt med 27 mot 4 stemmer. Forslag fremmet av repr. Johnsen 2. avsnitt vedtatt med 22 mot 9 stemmer. Forslag fremmet av repr. Johnsen 3. avsnitt falt med 25 mot 6 stemmer. Forslag fremmet av repr. Johnsen 4. avsnitt falt med 25 mot 6 stemmer. Forslag fremmet av repr. Thomassen enstemmig bifalt. Forslag fremmet av repr. Åsgård vedtatt med 29 mot 2 stemmer. Fylkesrådets innstilling med tillegg som vedtatt ovenfor ble deretter vedtatt med 28 mot 3 stemmer. Vedtak: Fylkestinget slutter seg til fylkesrådets vurderinger og konklusjoner med følgende endring: Ny innledning side 306, 4. avsnitt, 1. og 2. linje: Tynset må i framtida være lokalsykehus med akuttfunksjon for hele Fjellregionen. Dette bør skje i samarbeid med St. Olav hospitals sykehustilbud på Røros. For å få en ryddig og forutsigbar prosess med minst mulig støy er det avgjørende at fremtidig tilknytning for Kongsvinger sykehus avklares så snart som mulig. Habilitering og rehabilitering Fylkestinget støtter delplanens anbefaling om å samle all aktivitet til det nye hovedsykehuset, scenarie 1. Psykiatri Videre ber vi SI arbeide for at Innlandet får psykebil, i tråd med det konseptet som er etablert i Stavanger og Bergen. Et punkt til slutt: Det understrekes at etableringen av hovedsykehus i Innlandet må prioriteres høyt fra sykehusstyrene og Helse- og omsorgsdepartementet, og at dette må skje så raskt som mulig. Ved behandlingen av saken hadde følgende representanter ordet: Kristian Tonning Riise (H), Ida Kristine Teien (Sp), Terje A. Hoffstad (A), Christian Haugen (SV), Trond Enemo (H), Tor Andre Johnsen (FrP), Mirjam Engelsjord (V), Arnfinn Nergård (Sp),

8 Helge Thomassen (PP), Ragnhild Myklebust (A), Reidar Åsgård (A), Solveig Seem (H), Gunn Randi Fjæstad (A), Tone Coucheron (FrP), Jan Wibe (A), Stein Hoset (V), Reidar Åsgård (A),