VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER

Transkript

1 NOTAT Til: Divisjonene, sentrale fagråd, FTV, HVO og Brukerutvalget. Fra: Prosjektdirektør Dato: 28. juni 2016 Referanse: Sak: INNSPILLSDOKUMENT VIDEREFØRING AV TIDLIGFASEPLANLEGGING I SYKEHUSET INNLANDET KVALITETSSIKRING AV UTREDNINGSMODELLER BAKGRUNN Styret i Sykehuset Innlandet vedtok i sak å utrede fire ulike hovedmodeller for det nye Mjøssykehuset: Fremtidig modell med nytt hovedsykehus ved Mjøsbrua Fremtidig modell med 2 Fremtidig modell med 3 Fremtidig modell med 4 (videreføring av dagens modell) Alle disse fire strukturelle modellene skal utredes med hensyn til: Fremtidig innhold og struktur for somatiske spesialisthelsetjenester utenfor, herunder innhold ved, SI Tynset og lokalmedisinske sentre Fremtidig innhold ved sykehus i som ikke tillegges akuttfunksjoner Fremtidig struktur og organisering av habilitering og rehabilitering Fremtidig struktur og organisering av psykisk helsevern og rus Kapasitet, lokalisering og organisering av prehospitale tjenester Det vises til tidligere utsendt Innspillsdokument «Videreføring av tidligfaseplanlegging i Sykehuset Innlandet Kvalitetssikring av utredningsmodeller somatikk.» datert 20. januar I dette dokumentet legges det opp til at de somatiske tjenestene utenfor, tilbudet innen psykiatri og rus, habilitering og rehabilitering og prehospitale tjenester ville bli vurdert inn mot hver modell når den initiale grovsorteringen foreligger. «Somatiske tjenester utenfor, herunder desentralisering av spesialisthelsetjenester i lokalmedisinske sentre (LMS), tjenester innen habilitering og rehabilitering og prehospitale tjenester vil bli vurdert i hver modell når den initiale grovsorteringen foreligger (se modellene avslutningsvis i dette notatet). Det samme gjelder psykisk helsevern og rus.» Prosessen som gjelder scenarier for Tynset og Kongsvinger ble behandlet i styringsgruppen 14. juni 2016: Det utarbeides scenarier for sykehusene på Tynset og Kongsvinger på samme måte som for Mjøsområdet. I og med at foretakstilknytningen for Kongsvinger er under vurdering av Helse Sør-Øst, presiseres det at man i dette arbeidet forutsetter at opptaksområdet forblir i Sykehuset Innlandet. Dette vurderes håndterbart i og med at dette er en idefase og at tiltak dermed skal vurderes og konseptualiseres i neste utredningsfase. I det foreliggende dokumentet vises ulike varianter innenfor hver av de fire hovedmodellene. Det legges opp til at disse blir utredet på linje med de somatiske tjenestene i Mjøsområdet. Det presiseres at dette er BESØKSADRESSE POSTADRESSE Org.nr

2 modeller man setter opp for å kunne vurdere og kalkulere ulike alternativ. Det er derfor viktig med tilstrekkelig bredde i variantene. Analyser og drøftinger vil kunne gjøre at en ønsker å justere enkelte modeller undervegs i prosessen. Begrunnelser for slike justeringer vil bli gjort rede for. OVERORDNEDE FØRINGER Nasjonal helse- og sykehusplan gir føringer som Sykehuset Innlandet må ta inn i sin tidligfaseplanlegging. Pasientens helsetjeneste. Pasientens helsetjeneste innebærer at helsetjenestene samles om pasientene. For pasientene er både kvalitet og nærhet viktig. Det er nødvendig at det skilles mellom lokalpolitikk og helsepolitikk. Alle dagens sykehus bør beholdes, men mange bør endres og utvikles. Små sykehus kan utvikles til helsesentre som blir samhandlingsarena for primær- og spesialisthelsetjenesten og andre helsetjenester befolkningen trenger, eksempelvis lærings- og mestringssentre, likepersonarbeid, fysio- og ergoterapi, rehabilitering, hjelpemiddelsentraler, tannleger, tjenester fra psykisk helsevern og rus. Sykehusene skal fungere i forpliktende nettverk. Oppgavedeling og krav til helhetlige pasientforløp forutsetter tett og forpliktende samarbeid mellom sykehus. Nettverkene skal sikre hensiktsmessig oppgavefordeling. Videre skal de sikre samarbeid om pasientforløp, bemanning, utdanning av helsepersonell og hospiterings-/ambuleringsordninger slik at resultatet blir kvalitet i alle ledd og gode og sømløse pasientforløp. Ulike typer sykehus er definert i planen. Regionssykehus Stort akuttsykehus o Bredt akuttilbud med akutt kirurgi og flere indremedisinske spesialiteter o Opptaksområde på minimum innbyggere. Det presiseres i planen at det bør stilles høyere krav til opptaksområde for et sykehus med kort avstand til nærmeste større akuttsykehus enn til et sykehus der avstanden er stor. (Nasjonal helse- og sykehusplan, s. 42) Akuttsykehus o Minst akuttfunksjon i indremedisin og anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi Sykehus uten akuttfunksjon (elektive sykehus) Samlokalisering somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling Regjeringen legger til grunn at somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling integreres bedre i framtidens spesialisthelsetjeneste, slik at pasientenes behov for sammensatte tjenester imøtekommes. Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer skal ha like rask og god utredning og behandling av sine somatiske helseproblemer som andre pasienter. Brukerne skal oppleve helsetjenesten som én tjeneste på tvers av fagområdene. «Regjeringen legger derfor til grunn at framtidens sykehus i størst mulig grad bør samlokalisere somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling, slik at pasientene kan få et helhetlig tilbud på samme sted» (Nasjonal helse- og sykehusplan, s. 31) «Regjeringen legger også til grunn at store deler av tilbudet ved de tradisjonelle psykiatriske sykehusene fases ut i takt med at nye og bedre tjenester samlokaliseres i alminnelige sykehus og distriktspsykiatriske sentre.» (Nasjonal helse- og sykehusplan, s. 31) Dette må forstås som en tydelig politisk ambisjon og en ønsket utviklingsretning, dette underbygges ved protokoll fra foretaksmøtet mellom HOD til HSØ 31. januar 2012 om tidligfaseplanleggingen i Vestre Viken HF: 2

3 «. I arbeidet skal det legges til grunn at tilbud innenfor somatikk og psykiatri skal samlokaliseres. Mulig investeringstiltak for sammenslåing av sykehusene som er plassert i Drammen og Kongsberg forutsetter en plassering som gir tilstrekkelig nærhet til både Drammen og Kongsberg.» Samlokalisering av somatikk, rus og psykiatri oppfattes dermed som en tydelig ønsket utviklingsretning, dette støttes av de interne vurderingene gjort av divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet og av uttalelse fra Brukerutvalget, formulert i uttalelse 17.april 2016: «Med den kunnskapen Brukerutvalget har i dag er vi enige om å gå for et stort akuttsykehus, hvor somatikk og psykiatri/rus skal være samlet. I tillegg er det viktig å videreutvikle prehospitale tjenester og legge til rette for en ny luftambulanse base ved akuttsykehuset for å sikre pasientsikkerheten. De andre sykehusbyggene må fylles med noe som er viktig for pasienten. Disse byggene og de lokalmedisinske sentrene kan brukes til all den elektive og polikliniske behandlingen som kan desentraliseres.» Det er ikke gitt signaler fra eier om at samlokalisering er et «skal krav». Fagområdet habilitering og rehabilitering Nasjonal helse- og sykehusplan tilkjennegir en ambisjon om å overføre deler av ansvaret for rehabiliteringsfeltet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene som del av arbeidet med kommunereformen. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Samlokalisering med andre somatiske fagområder og med aktuelle fagområder i psykiatrien er ønskelig. Helse Sør-Øst beskriver i sin styresak at behandling og rehabilitering skal integreres på en bedre måte og at samarbeidet bør utvikles for å oppnå dette. Ønske om samlokalisering er en ønskelig også fra divisjon Habilitering og rehabilitering. Det er ikke funnet føringer som sier at samlokalisering er et «skal krav». Særskilt om Sykehuset Innlandet Når det gjelder sykehuset på Tynset er dette omtalt særskilt i Nasjonal helse- og sykehusplan: «. Lange avstander gjør det nødvendig med fortsatt akuttkirurgi på Tynset. Videreføring av akuttkirurgien på Tynset forutsetter nært samarbeid med de øvrige sykehusene i Sykehuset Innlandet om tiltak for å utdanne og rekruttere fagfolk, ambulering, hospitering og overføring av planlagt kirurgi.» (Nasjonal helse- og sykehusplan s. 113) I scenarioene som beskrives i planen presiseres dette: «Tynset beholder akuttkirurgi. Øvrig struktur avhenger av resultat av pågående utredninger.» (Nasjonal helseog sykehusplan s. 113) I Stortingets behandling av planen 17. mars 2016 ble det i vedtak 544 besluttet at de beskrevne scenarioene ikke skulle være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene: «Stortinget ber regjeringen om at scenarioene som er beskrevet i Nasjonal helse- og sykehusplan, ikke skal være førende for de lokale og regionale utviklingsprosessene som skal gjennomføres etter at Stortinget har behandlet planen.» Nasjonal helse- og sykehusplan gir en faglig begrunnelse for at Tynset bør beholde en viss akuttkirurgisk beredskap. Dette er derfor hensyntatt i de beskrevne modellene, selv om overnevnte vedtak tydeliggjør at dette ikke skal være en premiss. 3

4 KVALITETSSIKRING AV MODELLENE Innenfor hver av de fire hovedmodellene finnes flere ulike løsningsalternativ. Disse skal utredes og vurderes i henhold til mål og vurderingskriterier for Sykehuset Innlandet, vedtatt av styret i sak Innenfor hvert område skal det vurderes i hvor stor grad de ulike alternativene oppfyller Sykehuset Innlandets effektmål om trygge og gode tilbud, god tilgjengelighet, gode pasientforløp og god ressursutnyttelse. Hensikten er å sikre en mest mulig systematisk, nøytral og balansert pro- et contra vurdering. Dette vil bli gjort av eksterne utredere og langt frem i møte med styringsgruppen for idéfasearbeidet. Modellene kan ha mange løsningsalternativ, som ledd i Idefasearbeidet synliggjøres et utvalg modeller som vurderes aktuelle for rangering. Sykehuset Innlandet vil tilstrebe å redusere antall alternativ gjennom prosessen. For å sikre at viktige momenter som gjelder de ulike modellene en utreder kommer frem, ber vi om innspill fra divisjonene, sentrale fagråd, etablerte faggrupper, FTV, HVO og brukere. Det presiseres at utredningen er i Idefasen, det vil si at utredningen er overordnet og grovmasket. En går dermed ikke detaljert inn i enkeltfag og enkeltfunksjoner. Detaljering av innhold i hver sykehusenhet vil komme i konseptfasen. Styret legger opp til en trinnvis utvikling av ny sykehusstruktur med tilhørende trinnvise investeringer. Dette innebærer en planlagt utbygging eller videreutvikling av dagens struktur inntil ny struktur er på plass. De alternative løsningsmodellene vil i ulik grad legge til rette for en slik trinnvis utvikling. Dette vil bli nærmere beskrevet i utredningen. 1. Denne modellen forstås som ett nytt, felles for Hedmark og Oppland. Det er lagt til grunn bygging av et nytt sykehus nær fylkesgrensen mellom Hedmark og Oppland på øst- eller vestsiden av Mjøsbrua. Det beskrives i dette dokumentet ulike alternativ, med og uten aktivitet i de gjenværende sykehusene, med tilbud innenfor psykiatri og rus, habilitering og rehabilitering. I tillegg er sykehusene Tynset og Kongsvinger tatt inn i modellene. Definisjonene fra Nasjonal helse- og sykehusplan er benyttet til kategorisering. De lokalmedisinske senterne er tatt inn i modellene, herunder også et nytt lokalmedisinsk senter på Hadeland. Detaljering av innhold vil komme i konseptfasen. 2. Denne modellen forstås som to, ett i hvert fylke. Dette innebærer et valg av Elverum eller Hamar i Hedmark og av Gjøvik eller Lillehammer i Oppland. Det er lagt til grunn at et eventuelt valg av Hamar som Hedmark innebærer bygging av et nytt sykehus på. Modellen skal vurderes med både avvikling av og fortsatt aktivitet ved de sykehusene rundt Mjøsa som ikke blir tillagt akuttfunksjon (Elverum, Gjøvik, Hamar, Lillehammer). I noen modeller er de akutte områdefunksjonene samlet, dette legger til rette for samlokalisering av somatikk, psykiatri og rus, habilitering og rehabilitering. Disse områdesykehusene er merket ved at enhetsnavnet er understreket i oversikten. Definisjonene fra Nasjonal helse- og sykehusplan er ellers benyttet til kategorisering. Sykehusene Tynset og Kongsvinger tatt inn i modellene, det er også de lokalmedisinske senterne herunder et nytt lokalmedisinsk senter på Hadeland. Detaljering av innhold vil komme i konseptfasen. 3. Denne modellen forstås som tre, med to Oppland og ett i Hedmark. Dette innebærer alternativer med Gjøvik og Lillehammer i Oppland, og et valg mellom Elverum og Hamar i Hedmark. Det er lagt til grunn at et eventuelt valg av Hamar som Hedmark innebærer bygging av et nytt sykehus på. I noen modeller er de akutte områdefunksjonene samlet, dette legger til rette for samlokalisering av somatikk, psykiatri og rus, habilitering og rehabilitering. Disse områdesykehusene er merket ved at enhetsnavnet er understreket i oversikten. Definisjonene fra Nasjonal helse- og sykehusplan er ellers benyttet til kategorisering. 4

5 Sykehusene Tynset og Kongsvinger tatt inn i modellene, det er også de lokalmedisinske senterne herunder et nytt lokalmedisinsk senter på Hadeland. Detaljering av innhold vil komme i konseptfasen. 4. Fremtidig modell med fire, utvikling av dagens nettverksmodell Denne modellen forstås som fire, med to Oppland og to i Hedmark. Det legges til grunn at dagens lokalisering av sykehusene videreføres, men med større grad av funksjonsfordeling. Det åpnes for å vurdere endret funksjonsfordeling med investeringsmessige konsekvenser. I denne modellen forutsettes psykiatri og rus å være som i dag, mens habilitering og rehabilitering utredes samlet til Ottestad. Forklaring til varianter i modellene: Områdesykehus: I de fleste alternativene er det definert hovedsykehus (i ett-sykehusmodellen) eller områdesykehus (i to- og tresykehusmodellen). Dette er tidligere beskrevet i innspillsnotat datert 20. januar I styringsgruppemøte 16. februar 2016 ble dette forsterket: «Sørg for at modellene ivaretar faglige føringer om samling av mange fag/funksjoner. Det ble presisert at dette også gjelder innenfor noen områder / grenspesialiteter innenfor indremedisin.» I modellene er områdesykehuset synliggjort ved at navnet er understreket. Som for sykehusene i Mjøsområdet er en beregnet andel aktivitet flyttet fra Kongsvinger og Tynset til dette sykehuset. Tynset: Et tilpasset «Stort akuttsykehus med akuttkirurgi». Dette kan bety løsninger med og uten ortopedi. Beholder fødestua Kongsvinger: Stort akuttsykehus Kvinne/barn (unntatt poliklinikk) til områdesykehus/ hovedsykehus Akuttsykehus med elektiv kirurgi Kvinne/barn (unntatt poliklinikk) til områdesykehus/ hovedsykehus Akuttsykehus med dagkirurgi Kvinne/barn (unntatt poliklinikk) til områdesykehus/ hovedsykehus Sykehus uten akuttfunksjoner, i denne sammenheng definert som 10 spesialistsenger, spesialistpoliklinikk, enklere dagkirurgiske inngrep, bildediagnostikk, jfr. Hallingdal og Alta. Døgnaktivitet flyttes til nærmeste Akuttsykehus, dvs. til Elverum, eller hovedsykehuset Valdres LMS, Nord-Gudbrandsdal LMS og : Sykehus uten akuttfunksjoner merket **, i denne sammenheng definert som 10 spesialistsenger, spesialistpoliklinikk, enklere dagkirurgiske inngrep, bildediagnostikk, jfr. Hallingdal og Alta. Sykehus uten akuttfunksjoner, i denne sammenheng definert som 10 spesialistsenger, spesialistpoliklinikk, bildediagnostikk. Psykiatri og rus: Sentralssykehusfunksjonene samlet i hovedsykehuset samlet på som i dag på og Reinsvoll som i dag, men virksomheten på Reinsvoll flyttes til Gjøvik For alle variantene legges det opp til at desentralisering av tjenester til poliklinikk og DPS videreføres. Habilitering og rehabilitering: Samlet i hovedsykehuset 5

6 Samlet i ett av de gjenværende sykehusene Samlet på områdesykehuset når dette er Samlet på Ottestad SYKEHUSET INNLANDET BER OM INNSPILL PÅ UTREDNINGSMODELLENE VIST NEDENFOR. For å sikre kunnskap om viktige momenter som gjelder de ulike modellene, ber vi om innspill på løsningsalternativene nedenfor. Flere divisjoner og fagmiljø har allerede gitt begrunnede innspill og uttalelser om ønsket modell. I den grad disse også omtaler virksomheten utenom de somatiske tilbudene i Mjøsområdet, vil innspillene bli gjort gyldige også i dette arbeidet. Stikkord; Styrker og svakheter ved de ulike modellene, begrunnes faglig. Frist for innspill 31. august Det vil bli gjennomført egne innspillsmøter på Tynset og Kongsvinger i perioden august/september. 6

7 Ett stort To store Tre store For forklaring på sykehusbetegnelsene, se side 2. I modeller med understreket sykehus er dette områdesykehus. Rød tekst er nytt fra Innspillsnotat datert 20. januar Innspillsdokument Utredningsmodeller somatikk Stort akuttsykehus for SI Tynset* = som beskrevet i NHSP Akuttsykehus med indremedisin, anestesi og elektiv heldøgnskirurgi, (eks. Lovisenberg) Akuttsykehus med indremedisin, anestesi og dagkirurgi, (eks. Nordfjordeid) Sykehus uten akuttfunksjoner med poliklinikk og dagbehandling (Eie eller leie) Psykiatri Hab rehab Alternativ 1 A 2 x 1x 3x Mjøsbrua ** ** ** samles ved hovedsykehuset Hab rehab samles ved hovedsykehuset Alternativ 1 B Alternativ 1 C Alternativ 1 D Alternativ 1 E Alternativ 2 A Alternativ 2 B Alternativ 2 C Alternativ 2 D Alternativ 2 E Alternativ 2 F Alternativ 3 A Alternativ 3 B Alternativ 3 C Alternativ 3 D Alternativ 3 E Dagens nettverksmodell fire Alternativ 4 A 2 x 1x 2 x 5 x Mjøsbrua SI Hamar 2x 1 x 1x 6x Mjøsbrua SI Hamar ** ** ** 3x 2 x 4x Mjøsbrua SI Hamar 2x 2 x 6x Mjøsbrua SI Hamar 3x 1x 5x SI Hamar beholdes på SI, SI Reinsvoll flyttes til 4x 1 x 4x SI Hamar LMS V 3x 2x 4x SI 3x 1x 5x SI Hamar 3x 2x 4x SI 3x 1 x 5x SI Hamar 4x 1x 4x SI Hamar 5x 4x SI Hamar LMS V 4x 1x 4x SI Hamar 4x 5x SI 4x 1x 4x SI Hamar 6x 3x SI Hamar samles ved hovedsykehuset samles ved hovedsykehuset beholdes på SI, SI Reinsvoll flyttes til samles på SI samles på SI samles på SI Hab rehab samles ved hovedsykehuset Hab rehab samles på SI Hab rehab samles på SI SI Ottestad Hab rehab samles på SI SI Ottestad BESØKSADRESSE POSTADRESSE Org.nr