GJØVIKREGIONEN HELSE- OG MILJØTILSYN IKS Miljørettet helsevern for Gjøvik, Land og Toten

Transkript

1 GJØVIKREGIONEN HELSE- OG MILJØTILSYN IKS Miljørettet helsevern for Gjøvik, Land og Toten Sykehuset Innlandet H F Postboks BRUMUNDDAL Dato: Jnr: / 10 Arkiv: Saksbeh.: Olav Brunborg HØRINGSUTTALELSE TIL PREMISSER, MÅL OG UTFORDRINGER TIL STRATEGISK FOKUS , SYKEHUSET INNLANDET. Det henvises til brev datert , deres ref /022/, vedrørende uttalelse til høringsdokumentet, Strategisk fokus Premisser, mål og utfordringer, datert 30.august, Generelt er det foreliggende dokumentet omfattende, lite konkret og mange steder rundt formulert med risiko for å kunne oppfattes og tolkes ulikt. Dette vil kunne gi uheldige feiltolkninger av høringsuttalelser i det videre arbeidet med dokumentet, med fare for beslutninger på feil premisser. Sykehusstrukturen i Innlandet ble også for 5 år siden grundig gjennomgått med bred høring av det den gang fremlagte høringsdokumentet. Selv om de fremlagte føringer nå er endret, er de grunnleggende fakta allikevel i stor grad de samme. Kommuneoverlegene tilsluttet Gjøvikregionen beskrev den gang sitt syn gjennom høringsuttalelse datert Hovedkonklusjonen i dette brevet var sammenfattet i tre punkter: Sykehusstrukturen for innlandet bør basere seg på fullverdige somatiske akuttsykehus i de største befolkningssentra og to fullverdige psykiatriske sykehus. Sykehusene bør samarbeide om elektive sykdomskategorier i en grad tilpasset forekomst, geografi og behov for spesialutstyr av særlig kostbar art. Pasientkategorier som er for kompliserte til å ivaretas av akuttsykehusene skal ivaretas av regionsykehuset som i dag, for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Mye av våre konklusjoner er tatt inn i prinsipper som nå er lagt til grunn. Det er imidlertid viktig å presisere at det er en vesentlig forskjell på fullverdige somatiske akuttsykehus, som lagt til grunn av oss, og det som nå i høringsbrevet betegnes som lokalsykehus med bredt poliklinisk tilbud og akuttberedskap for indremedisin tilpasset kompetanse/lokale ressurser. Et slikt tilbud er ikke et fullverdig somatisk akuttsykehus. Vår uttalelse fra 2005 vedlegges som vår helhetlige vurdering av hva som vil være den beste strukturen for framtidig sykehusstruktur for vår region, også med hensyn til de utfordringer en Postadresse /vareadresse Organisasjonsnummer: Telefon: Teknologivn. 6 e-post: postmottak@gjovik.mrhv.no Telefaks: Gjøvik HJEMMESIDE:

2 Side 2 vil stå overfor i kommende år og mulighet for å få god effekt av samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. På vegne av kommuneoverlegene i Gjøvikregionen, Olav Brunborg Kommuneoverlege i Gjøvik Vedlegg: Brev datert til Sykehuset Innlandet. INNSPILL VEDRØRENDE SYKEHUSSTRUKTUREN, PROSJEKT 2020.

3 Side 3 VEDLEGG. GJØVIKREGIONEN HELSE- OG MILJØTILSYN IKS Miljørettet helsevern og samfunnsmedisin for Gjøvik, Land og Toten Sykehuset Innlandet H F Postboks BRUMUNDDAL Dato: Jnr: / 05 Arkiv: Saksbeh.: Olav Brunborg INNSPILL VEDRØRENDE SYKEHUSSTRUKTUREN, PROSJEKT Foreliggende sluttrapport fra Sykehuset Innlandets utredning Prosjekt 2020 skal være grunnlagsdokumentet for valg av framtidig sykehusstruktur for innlandet. Ulike valg i denne sammenheng vil kunne ha stor samfunnsmedisinsk betydning, både for befolkningens helse og det tjenesteapparatet som skal ivareta dette på kommunalt nivå. Mandat for innspill. Som kommuneleger i Gjøvikregionen representererer vi den samfunnsmedisinske kompetansen og helsemyndighetene i Gjøvikregionen, inkludert vertskommunene for Gjøvik sykehus og Reinsvoll sykehus. Kommunehelsetjenesteloven gir oss et bredt ansvar for å avgi uttalelser og treffe tiltak i forhold til saker som direkte eller indirekte kan virke inn på befolkningens helse. Gjennom vårt samarbeide i Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn ønsker vi å komme med noen innspill i forhold til den foreliggende sluttrapport om framtidig sykehusstruktur. Befolkningsmessig representerer Gjøvikregionens 5 kommuner med et samlet folketall på ca og nær 60 primærleger en stor del av Vestoppland, som er Sykehuset Innlandet HF Gjøviks nedslagsfelt. Dersom en legger til grunn en gjennomsnittlig konsultasjonsfrekvens på 3,5 pr. innbygger pr. år, har allmennlegetjenesten i Gjøvikregionen således over konsultasjoner pr. år. I hele Gjøvik sykehus dekningsområde i Vestoppland vil det med samme frekvens lagt til grunn, være over konsultasjoner pr. år. En stor del av konsultasjonene vil i ulik grad være aktuelle for samarbeide med sykehuset, enten det er utveksling av faglige råd, henvisninger, innleggelser eller utskrivninger fra sykehus. I tillegg til godt utstyr og god kompetanse på begge nivå, er gode lokale relasjoner mellom de enkelte leger i og utenfor sykehus av avgjørende betydning for at pasienten skal bli ivaretatt på en faglig trygg måte og på riktig tjenestenivå. Vi mener geografisk nærhet med felles eierforhold og lokal ansvarsfølelse til et godt samhandlingsprodukt, har vært et av suksesskriteriene for sykehusene i Gjøvik og på Reinsvoll. Manglende vektlegging av dette i rapporten, er hovedgrunnen til at vi finner det riktig å gi innspill. Vi legger derfor fram noen direkte kommentarer til utredningens ordlyd i det kapittelet i rapporten som omhandler samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og våre vurderinger og konklusjoner for framtidig sykehusstruktur.

4 Side 4 Kommentarer til kapittel 8, Utdyping av sentrale føringer, 8.3 Samarbeide med primærhelsetjenesten. Rapporten har mange gode formuleringer som understreker betydningen av samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi er imidlertid ikke enige i alle de premisser og vurderinger som er lagt inn, og vil derfor kommentere noen setninger i teksten. Det slåes fast at De største utviklingsmuligheter for å skape en kvalitetsmessig god tjeneste og en best mulig utnyttelse av de samlede ressurser, er å styrke samarbeidet mellom primær og spesialisthelsetjenesten. Dette mener vi er en riktig og viktig premiss å legge til grunn for videreutvikling av både primær og spesialisthelsetjenesten. Utredningen sier videre at det er viktig i dette perspektivet å ha fokus på de pasientgrupper som er i en gråsone mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten og de som beveger seg imellom de to nivåene. Det skrives videre at Spesielt gjelder dette kronisk syke, psykiatriske pasienter, stoffmisbrukere og pasienter som kommer innenfor sykehjemsmedisinen. Vi mener at dette i høy grad også gjelder akuttmedisinske pasienter både innenfor somatikk og psykiatri områder der vi allerede har utviklet et nært og godt samarbeid med de to sykehusene. Gjøvik interkommunale legevakt tar imot rundt henvendelser pr. år. Alle parter, både spesialisttjenesten, primærhelsetjenesten og pasientene tjener på dette samarbeidet og denne gevinsten forutsetter et fullverdig akuttsykehus på Gjøvik og et fullverdig psykiatrisk sykehus på Reinsvoll. I fjerde avsnitt av utredningens kapittel 8.3 listes opp noen problemstillinger og betraktninger. En av disse er at kvaliteten på samarbeid mellom tjenestenivåene er i liten grad avhengig av sykehusets geografiske struktur i seg selv. Dette kan i utgangspunktet høres riktig ut, men nærhet, følelse av medeierskap og antallet personer som skal samhandle, er viktige faktorer for et godt samspill og kvalitet i samarbeidet. Sykehusstrukturen i Oppland har vist at en struktur tilpasset geografiske forhold har gitt gode resultater både faglig og økonomisk. Vurderinger. Historisk sett startet samarbeidet mellom primærhelsetjenesten og sykehuset på Gjøvik i 1923 da daværende stadslege i Gjøvik var en sentral pådriver for opprettelsen av et sykehus og hans etterfølger ble den første overlegen ved sykehuset. Sykehuset het da også det felles kommunale sykehuset i Gjøvik og kommunene satset utrolig mye på dette sykehuset i en tid med betydelig lavkonjunktur. Sykehuset på Reinsvoll har en ennå lengre historikk bak seg og er tilsvarende godt integrert i regionens psykiatriske behandlingstilbud. Kommunenes fadderskap har klart preget samspillet mellom sykehusene og befolkningen og kommunene i hele vest-oppland opp gjennom årene. Mange smarte og fornuftige tilpasninger og skreddersydde løsninger er blitt til i dette samspillet. Både Gjøvik og Reinsvoll sykehus - med alle sine spesialiteter - har et stort grensesnitt mot kommunehelsetjenesten, enten det er allmennlegetjeneste, legevakt, fysio-ergoterapi eller omsorgstjeneste. Gjennom mange år har det vært dialoger, der hensyn og tilpassinger mellom sykehusene og disse kommunale tjenestene har vært i fokus. Dersom en sikrer en allsidig akuttsykehusfunksjon lokalisert i de mest folkerike sentrene i innlandet, vil det være gode muligheter for samarbeide om de spesielle sykdomskategoriene på elektiv basis. Når det gjelder de mest kompliserte og sammensatte, somatiske

5 Side 5 akuttfunksjonene vil en måtte sende pasientene til Regionsykehuset, slik det gjøres i dag, og slik det vel er meningen å fungere i en nasjonal sykehusstruktur, der også et regionsykehusnivå er med. En for sterk satsing på superspesialisering som overlapper regionsykehusnivået, vil lett kunne stjele ressurser fra bredde og kvalitet i de mest tallrike og vanlige sykdomskategorier. For vår del savner vi også en bedre faglig dokumentasjon for hvorfor det foreslås å slå sammen somatikk og psykiatri i ett sykehus. Det er ikke vanskelig å se at det i diagnostisk sammenheng kan være fordeler med korte avstander mellom ulike avdelinger, men i et behandlingsmessig perspektiv vil de miljømessige fordelene en har ved bl.a. sykehuset på Reinsvoll være av større betydning. For Opplands del har en et godt utgangspunkt i de to somatiske akuttsykehus (med tilhørende psykiatriske tjenester) og et fullverdig psykiatrisk sykehus. Dette er en god utgangsstruktur å bygge videre på, for å få en kvalitetsmessig utvikling av primær og spesialisthelsetjenesten i fylket, innenfor en ballansert og god ressursbruk. For pasientene vil den strukturen som var før 2002, med mer fullverdig akuttkompetanse på begge de somatiske sykehusene, være et bedre utgangspunktet enn i dag. Et ellers riktig prinsipp om fordeling av spesialfunksjoner, ser ut til å ha gått et steg for langt, og kommet for langt inn i akuttsykehusets basisfunksjoner. Andre fordeler med flere fullverdige akuttsykehus. I tillegg til nærhet til befolkningen og primærhelsetjenesten, vil en struktur med flere fullverdige akuttsykehus totalt sett kunne bety en god og stødig totalkapasitet, der spesialiteter kan samarbeide når det er hensiktsmessig og gjerne sette litt prestisje i å levere de beste tjenestene fra sitt sykehus. Selv om stadig større enheter teoretisk gir innsparingspotensialer ved likhet i rutiner og interne fellestjenester og vaktordninger, vil større enheter på den annen side gi desto større konsekvenser når systemet svikter. Et aktuelt trusselbilde i dag er spredningen av resistente bakterier i sykehus. Ved å ha flere akuttsykehus vil de andre sykehusene kunne fungere normalt dersom et av dem blir infisert. Likeledes vil de andre sykehusene kunne ta over i tilfeller der teknisk svikt eller terror setter et av sykehusene ut av spill. Konklusjon Sykehusstrukturen for innlandet bør basere seg på fullverdige somatiske akuttsykehus i de største befolkningssentra og to fullverdige psykiatriske sykehus. Sykehusene bør samarbeide om elektive sykdomskategorier i en grad tilpasset forekomst, geografi og behov for spesialutstyr av særlig kostbar art. Pasientkategorier som er for kompliserte til å ivaretas av akuttsykehusene skal ivaretas av regionsykehuset som i dag, for å sikre tilstrekkelig kompetanse. Med hilsen, kommunelegene i Gjøvikregionen, Olav Brunborg Alf Ursin Jens Mørch Stefan Løvsletten Kommuneoverlege Kommunelege I Kommunelege I Kommunelege I Gjøvik kommune Østre toten kommune Vestre toten kommune Nordre Land kommune Søndre land kommune