Kommunereformen i Sunndal Folkemøte Harriet Berntsen, ass. rådmann og Per Ove Dahl, rådmann

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunereformen i Sunndal Folkemøte 19.4. 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann og Per Ove Dahl, rådmann"

Svein Aas
7 år siden
Visninger:

1 Kommunereformen i Sunndal Folkemøte Harriet Berntsen, ass. rådmann og Per Ove Dahl, rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset - økonomi 1

2 Kommunens 4 oppgaver 1. Tjenesteyter: skole, barnehage 2. Lokaldemokratisk arena: valg, kommunestyre, medvirkning 3. Myndighetsutøver: lovverk, rettssikkerhet, likebehandling 4. Samfunnsutvikling: befolkningsutvikling, næringsutvikling, arealplanlegging, klima 2

3 Litt om kommuner og reformen kommuner i Norge, lite endring siste 60 år - Store forskjeller i folketall, økonomi og tilbud Utsira minst (200 innbyggere) Oslo størst ( ) Sunndal: innbyggere - Nesset: innbyggere Nasjonale pålegg, anbefalinger og tidsplan for reformen Alle kommuner skal vurdere/utrede og involvere folket Anbefalt kommunestørrelse: min innbyggere Kommuner som utgjør en felles bo- og arbeidsmarkedsregion bør vurdere å slå seg sammen Vedtak lokalt i 2016, Fylkesmannen gjør sin vurdering og anbefaling for alle kommunene i fylket i 2016, vedtak nasjonalt av stortinget i 2017, eventuelt nytt kommunestyre velges i 2019 og ny kommune operativ fra 2020 Regionreform parallelt: færre fylker, styrke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler, forslag fra fylkeskommunen selv i 2016, nasjonalt vedtak i 2017, valg til fylkesting i 2019 og operativ fra 2020

4 5 alternativer er utredet for Sunndal og med slikt resultat (totalskår): , Sunndal-Surndal Sunndal-Oppdal Sunndal Sunndal-Nesset Sunndal-Nesset-Tingvoll 4

5 Telemarksforskning 1. Sunndal vil greie seg alene 2. Anbefaler 5 kommuner på Nordmøre * Kristiansund Averøy Tingvoll * Surnadal Rindal Halsa * Aure Hemne Snillfjord * Sunndal Nesset * Smøla Rapportene: se 5

6 Innbyggertall i Møre og Romsdal

7 Folketall Sunndal

8 Demografi Folketalsveksten i Møre og Romsdal siste 10 åra, Kommunestatistikk 2015 Sunndal kommune Kjelde: SSB 8

9 9

10 Ålesund Molde Kristiansund Ulstein Ørsta/Volda Surnadal Rauma Sunndal Norddal/ Stranda Aure Vanylven Smøla Sandøy Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

11 Sunndal Inn- og utpendling etter bustad, hovudstraumar 2014 Averøy Rauma Oslo kommune Halsa Ålesund Trondheim Gjemnes Fræna Rindal Molde Kristiansund Oppdal Tingvoll Surnadal Nesset Pendlarar Utpendling Innpendling Kommunestatistikk 2015 Sunndal kommune Kjelde: SSB 11

12 Intensjonsavtale Utarbeides som informasjon til folkeavstemningene Omtaler hvorfor og hva man ønsker å oppnå med kommunesammenslåingen Intensjonsavtale Sunndal Nesset - noe avklares i avtalen, noe overlates til politisk fellesnemnd - tema i avtalen: * mål for den nye kommunen * kommunesenteret, navn og kommunevåpen * samfunnsutvikling og næringsliv * kommuneøkonomi * politisk og administrativ organisering * noe om hvor ulike kommunale funksjoner skal være * ansatte: ingen oppsigelser, virksomhetsoverdragelse * interkommunale samarbeid skal gjennomgås (39 i Sunndal og 42 i Nesset) * grensejusteringer 12

13 Næringsliv og utdanningsnivå Bo- og arbeidsmarkedsregion Sunndal: Sunndal - lav utpendling (13%), høy innpendling Nesset: Molde - høy utpendling (50 %): 170 til Sunndal, 340 til Molde Arbeidsplassdekning 2014 Sunndal: 107 Nesset: 59 Møre og Romsdal: 96 Næringsstruktur og utvikling Nedgang i antall arbeidsplasser Ensidig og sårbar næringsstruktur i Sunndal Andel med høyskoleutdanning Sunndal: 21 % Nesset: 17 % Møre og Romsdal: 26 % Norge: 31 % Det er et klart mål å skape vekst i folketall og antall arbeidsplasser Den nye kommunen skal være en offensiv samfunnsutvikler som utnytter regionens vekstmuligheter, deriblant de muligheter som ligger i nye Nordmøre og Romsdal sykehus og i lokalt næringsliv både i Nesset og Sunndal, med Hydro Sunndal som kommunens hjørnesteinsbedrift. Handels- og servicefunksjoner skal utvikles på Sunndalsøra og i Eidsvåg 13

14 Arbeidsplassutvikling

15 Noen tjenester og driftskostnader 2015 Sunndal Nesset Norge u/oslo Andel barn 1-5 år m/barnehageplass Plasser i institusjon i % av 80 år Andel innbyggere år m/sos.hjelp 3,1 2,7 3,9 Andel barn 0-17 år m/barnevernstiltak 5,9 3,7 4,8 Legeårsverk pr innbygger 9,8 12,8 10,5 Fysioterapi årsverk pr innb. 9,1 9,0 9,0 Kr. pr. barn i kommunal barnehage Kr. pr. elev i grunnskole Kr. pr. elev i grunnskole Kr. pr. institusjonsplass pleie/omsorg

16 Interkommunale samarbeid Flere ulike lokale, regionale og «større» samarbeid Nesset: 43 Sunndal: 39 Totalt: 82 «Fellesnemda skal foreta en gjennomgang av interkommunale samarbeid som Sunndal og Nesset deltar i. Alle avtalene skal gjennomgås og revideres eller avvikles». Noen nåværende samarbeid PPT: Sunndal, Nesset og Tingvoll Barnevern: S, N og Tingvoll Brann: Nesset og Molde Oppmåling: Nesset og Gjemnes Kulturskole: Nesset og Gjemnes Bibliotek: Nesset og Sunndal Legevakt: N, Eide, Fræna og M Innkjøp: - Nesset: med 4 kommuner - Sunndal: med flere kommuner 16

17 Penger i reformen Engangstilskudd og reformstøtte: 25 mill kr Garanterte statlige tilskudd kommunene beholder deler av dagens rammetilskudd fra staten i 20 år. For Sunndal og Nesset utgjør dette til sammen 16,8 mill.kr. pr. år - totalt 291 mill.kr. for 20 år Endringer i inntektssystemet for kommunene er på høring og behandles av Stortinget juni 2016 Dersom disse endringene vedtas: - sammenslåtte kommuner beholder sine forannevnte garanterte statlige tilskudd i 20 år (291 mill for oss) - sier Sunndal og Nesset nei til sammenslåing vil begge få redusert sine rammetilskudd fra staten 17

18 Brutto driftsinntekter pr innbygger (hele tusen) 120,0 110,0 109,2 100,0 90,0 92,5 80,0 70,0 76,6 74,3 60,0 50,0 40,0 30, Sunndal Nesset Fylket Landet u/oslo 18

19 Netto driftsresultat 4,0 3,5 3,6 3,0 2,7 2,5 2,0 2,1 1,5 1,2 1,0 0,5 0, Sunndal Nesset Fylket Landet uten Oslo 19

20 Lånegjeld pr innbygger (hele tusen) 80,0 77,3 70,0 68,4 60,0 55,3 54,2 50,0 40,0 30, Sunndal Nesset Fylket Landet u/oslo 20

21 Nettoutgifter renter og avdrag 4,5 4,0 3,5 4,0 4,1 3,5 3,0 2,5 2,6 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Sunndal Nesset Fylket Landet u/oslo 21

22 Midler på disposisjonsfond 14,0 12,0 12,0 10,0 8,0 6,0 5,7 4,0 3,6 2,0 0,0 0, Sunndal Nesset Fylket Landet u/oslo 22

23 Sammenfattet kommuneøkonomi Frie inntekter inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraft 2013 (Norge = 100) - Sunndal Nesset 108 Frie inntekter, kr. pr. innbygger Sunndal Nesset Netto driftsresultat Sunndal + 3,6 - Nesset + 1,2 Netto lånegjeld kr pr innbygger Sunndal Nesset Disposisjonsfond ift. inntekter Sunndal. 11,6 - Nesset 1,4 Sunndal og Nesset er begge kraftkommuner. Dette, sammen med eiendomsskatt, gjør at begge kommuner har høyere inntekter enn landsgjennomsnittet. Den nye kommunen vil få tilført årlig overskytende konsesjonskraft fra Nesset på ca. 40 GWh. Sammenslåing vil gi årlige merinntekter til den nye kommunen på mellom 2,5 og 5 millioner kroner, avhengig av markedspris. Økonomisk mål: netto driftsresultat på 2 %. Eiendomsskatt på boliger, hytter, næringer, verker og bruk videreføres. Skattesatser og bunnfradrag avklares av fellesnemnda. Det opprettes et eget næringsfond basert på kommunenes årlige konsesjonsavgifter. For 2016 utgjør dette ca. 11 millioner kroner, hvorav 8 mill kroner fra Nesset og 3 mill kroner fra Sunndal. 23

24 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann

Kommunereformen i Sunndal Sunndal Kjemiske Fagforening 15. april 2016 Harriet Berntsen, ass. rådmann - norske kommuner og reformen - intensjonsavtalen - noen fakta om Sunndal og Nesset 1 Kommunens 4 oppgaver