Markeds- og produktplan. januar juni 2013/1

Transkript

1 Markeds- og produktplan januar juni 2013/1

2 AS VINMONOPOLET MARKEDS- OG PRODUKTPLAN JANUAR-JUNI 2013/1 Spesifikasjoner og begrunnelser

3 2 Markeds- og produktplanen er Vinmonopolets viktigste virkemiddel for å skape et variert og godt utvalg, som, sammen med testutvalget og bestillingsutvalget, skal tilfredsstille alle våre kunders behov. Over tid endrer etterspørselmønstre seg, både som en følge av at nye produkter lanseres og at kunders behov endrer seg. Det er derfor viktig at markeds- og produktplanen også følger utviklingen. Markeds- og produktplanen inneholder produktspesifikasjoner for januar, mars og mai 2013 og reflekterer noen klare utviklingstrekk i det norske markedet for vin og brennevin. Øl er den hurtigst voksende produktgruppen på Vinmonopolet. Veldig engasjerte ølkunder gjør det til en spennende og krevende produktgruppe å jobbe med. For å holde tritt med utviklingen fortsetter vi med åpne ølspesifikasjoner hvor vi kommer til å kjøpe inn flere parti med øl, samtidig som vi har spesifikasjoner på porter, dubbel og triple. På den måten dekker vi både etterspørsel etter klassiske øltyper og nyvinninger i markedet. Musserende vin og rosévin er to andre produkttyper i vekst og her har vi de siste årene gradvis øket antall spesifikasjoner. Det fortsetter vi med i inneværende plan. For stille vin har det de siste årene vært en dreining fra rødvin til hvitvin. Det tar vi til følge i denne planen ved å ha nesten like mange spesifikasjoner på hvitvin som rødvin. De siste årene har vi sett en polarisering av vinmarkedet hvor vi både har en vekst i volumdelen gjennom økt BIB-salg og en sterk vekst i høyere prissegmenter på flaske. For å følge denne utviklingen skal vi med denne planen både tilby rimelige og gode viner på BIB, og ettertraktede høykvalitetsviner på flaske. Etter ti år med fokusområder, fornyer vi nå konseptet. Mens fokusområder før delvis handlet om å vise frem nye produkter, starter vi nå opp et konsept som handler om å sette sammen mat og drikke sett i forhold til den sesongen vi er inne i. Engelsk oversettelse av spesifikasjonene legges ut 13. juni på leverandørportalen og på Har dere kommentarer til spesifikasjonene, oppfordrer jeg dere å ta kontakt med innkjøperne så snart som mulig. Direktør innkjøp og vareforsyning

4 3 1 MARKEDS- OG PRODUKTPLANEN GENERELL INFORMASJON TIL PRODUKTSPESIFIKASJONENE BASIS- OG PARTIUTVALGET KONTAKTINFORMASJON KUNDERETTET SORTIMENT KUNDESEGMENTER VINMONOPOLETS OMDØMME SALGSUTVIKLING INTERNASJONALT VINMONOPOLETS SALGSUTVIKLING SAMFUNNSANSVAR FOKUSOMRÅDER ANTALL SPESIFIKASJONER PRODUKTSPESIFIKASJONER RØDVIN Australia Chile Frankrike Italia Spania Sør-Afrika Østerrike HVITVIN Australia Chile Frankrike Italia New Zealand Portugal Spania Sør-Afrika Tyskland Ungarn Østerrike MUSSERENDE VIN Frankrike Italia New Zealand Spania USA ROSÉVIN Frankrike Spania FRUKTVIN Sider STERKVIN Sherry DRUEBRENNEVIN Cognac FRUKTBRENNEVIN Calvados WHISKY ØL Undergjæret... 30

5 Overgjæret øl TERMINOLOGI I TILBUDS- OG INNKJØPSPROSESSEN KATEGORISERING AV SØDME I STILLE VINER KVALITETSKRITERIER I SPI VED VURDERING AV TILBUDSPRØVER PRODUKTSPESIFIKASJONER FOR LANSERING I BASISUTVALGET PRODUKTSPESIFIKASJONER FOR LANSERING I PARTIUTVALGET... 45

6 1 1 MARKEDS- OG PRODUKTPLANEN Markeds- og produktplanen presenterer hvilke typer produkter som skal kjøpes inn til basis- og partiutvalget for lansering i perioden seks til 12 måneder etter planens utgivelse, tidspunkt for når de skal lanseres, samt vurderingene som ligger bak. Målet med planen er å sikre et bredt sammensatt vareutvalg med god variasjon i pris, varetyper, land og stilretninger, for å dekke faktisk og forventet etterspørsel. Markeds- og produktplanen er offentlig, og gjøres tilgjengelig for grossistene gjennom Vinmonopolets leverandørportal. Selve spesifikasjonsteksten og fokusområdene er oversatt til engelsk. Denne oversettelsen ligger også tilgjengelig på leverandørportalen. Andre interesserte kan laste ned markeds- og produktplanen fra hvor spesifikasjonene også finnes på engelsk. Planen utgis to ganger i året; i begynnelsen av juni og desember. Denne planen omhandler innkjøp Vinmonopolet skal foreta for lansering i perioden januar til juni GENERELL INFORMASJON TIL PRODUKTSPESIFIKASJONENE Kjøp av flere produkter relatert til én spesifikasjon Vi har for noen produktspesifikasjoner eksplisitt påpekt at det vil være en mulighet for kjøp av flere produkter relatert til én spesifikasjon. Dette gjelder imidlertid generelt, selv om det ikke uttrykkelig er påpekt i begrunnelsene. For å kunne tilby de ulike kundegruppene så gode produkter som mulig innenfor alle prissegmenter, er vi avhengig av en viss fleksibilitet i forhold til kjøp av flere produkter relatert til én spesifikasjon dersom vi mener det er nødvendig. Mulighet for utvidet distribusjon For hver produktspesifikasjon planlegger vi hvilket sortiment produktet skal lanseres i. Det vil imidlertid i forbindelse med innkjøp bli gjort en ny helhetsvurdering på bakgrunn av resultater i SPI, pris og tilgjengelighet. Det betyr at alle spesifikasjoner i prinsippet har mulighet for utvidet distribusjon hvis tilgjengeligheten er stor nok. Markedsmeldinger I tillegg til produktspesifikasjonene i denne planen kan det komme markedsmeldinger. Markedsmeldinger er tilbudsforespørsler på produkter som kommer i tillegg til det som er spesifisert i denne markeds- og produktplanen. Markedsmeldinger blir kunngjort på leverandørportalen. Endringer i spesifikasjonene Eventuelle endringer i produktspesifikasjonene i denne planen vil bli kunngjort på leverandørportalen. Prissegmenter I forbindelse med kategorisering av sortimentet, som gjøres i forkant av hver markeds- og produktplan, vurderes det hvilke prissegmenter de planlagte lanseringene vil konkurrere i. En konsekvens av dette arbeidet er at vi noen ganger vil definere et prisintervall som tilbudsprøvene skal passe inn i, i stedet for en makspris. Kvalitetskriterier Oppdraget til Sensorisk prøveinstans (SPI) defineres delvis gjennom kvalitetskriterier tilpasset hver enkelt spesifikasjon. Derfor er de mest kritiske kvalitetskriteriene for hver enkelt spesifikasjon kommunisert også eksternt, gjennom spesifikasjonstabellene. Se kapittel 11 for mer informasjon om kvalitetskriterier. 3 BASIS- OG PARTIUTVALGET - og partiutvalget består av produkter innkjøpt av Vinmonopolet i henhold til innkjøpsforskriften og innkjøpsreglementet, med grunnlag i markedsog produktplanen. Alle produkter som kjøpes inn går gjennom en kvalitetskontroll før lansering. Vinmonopolet lanserer cirka 50 nyheter i basis- og partiutvalget annenhver måned. utvalget inndeles i produktgrupper. For hver produktgruppe fastsettes et maksimalt antall produkter (styringstall). Produktgruppene skal bestå av de produktene med høyest salgsvolum målt i alle butikker i kategori 6 og 7 i måleperioden. Dersom et produkt ikke har solgt tilstrekkelig til å opprettholde plassen i produktgruppen skal videre innkjøp av produktet stanses. Produkter lansert i

7 2 basisutvalget er garantert listeføring i 12 måneder (lanseringsmåneden pluss 11 måneder). Partiutvalget består av produkter kjøpt inn i et begrenset kvantum. Produktene listeføres til partiet er utsolgt. 4 KONTAKTINFORMASJON Produktsjefer Henvendelser kan rettes til produktsjefene@vinmonopolet.no. Team Produkt- TM MW TL CH PEM sjef MW CH PEM TL TM Team 1 Team 2 Team 3 Italia, Øst-Europa, fruktbrennevin, sider, fruktvin, sake, aromatisert vin Frankrike, Nord-Amerika, Sveits, Luxembourg, England, Hellas, alkoholfritt, likør Iberia, Sør-Amerika, sterkvin, vodka, gin, genever, rom, akevitt, tequila Leder sortiment Børge Brand Team 4 Tyskland, Østerrike, Oceania, bitter, øvrig brennevin Produktsjef Cathrine Hernes Frankrike, Tyskland, Østerrike, Oceania, Nord- Amerika, Sveits, Luxembourg, England, Hellas, alkoholfritt, likør, bitter, øvrig brennevin Produktsjef Pierre Emmanuel Marchès Iberia, Sør-Amerika, Afrika, Midt-Østen, Asia, sterkvin, druebrennevin, vodka, gin, genever, rom, akevitt, tequila, øl, whisky, Team 5 Afrika, Midt-Østen, Asia, øl, whisky, druebrennevin Innkjøpere Henvendelser kan rettes til innkjøpere@vinmonopolet.no. Følgende innkjøpere har ansvaret for innkjøp av produkter fra de respektive kategorier (varetyper/land/distrikter): Produktsjef Trond Langfjæran Iberia, Sør-Amerika, Tyskland, Østerrike, Oceania, sterkvin, vodka, gin, genever, rom, akevitt, tequila, bitter, øvrig brennevin Produktsjef Monika Wessel Italia, Frankrike, Nord-Amerika, Øst-Europa, Sveits, Luxembourg, England, Hellas, fruktbrennevin, sider, fruktvin, sake, aromatisert vin, alkoholfritt, likør Produktsjef Terje Meling Italia, Afrika, Øst-Europa, Midt-Østen, Asia, fruktbrennevin, sider, fruktvin, sake, aromatisert vin, øl, whisky, druebrennevin Nordvest-Frankrike, Italia, Øst-Europa, Nord-Afrika, Oseania, druebrennevin, whisky, fruktbrennevin (ekskl. tequila), bitter og fruktvin Innkjøper Kristin Eidem Fostervold Sør- og Sørvest-Frankrike, Spania, Portugal, Hellas, Midtøsten, Sør- og Latin-Amerika, Asia, sterkvin, rom, tequila, anisbrennevin og sterkøl Ny person. Inntil videre, ta kontakt med innkjøpere@vinmonopolet.no Øst- og Sørøst-Frankrike, Tyskland, Østerrike, Sveits, Be-Ne-Lux, Nord-Amerike, Sør-Afrika, akevitt, genever, snaps, vodka, gin og likør Innkjøper Kari Woxen Markeds- og analyseansvarlig Åse Kjelsbøl Huse

8 3 5 KUNDERETTET SORTIMENT Vinmonopolet skal ha et bredt kunderettet sortiment som ivaretar alle våre kunders behov. I tillegg skal vi være innovative og ligge i forkant av fremtidens etterspørsel. Det skal imidlertid være balanse mellom et bredt og dypt vareutvalg og god lønnsomhet Kundesegmenter 2 Vinmonopolet har en stor og uensartet kundemasse, med ulike krav og forventninger til produktutvalget. For bedre å forstå hvordan markedet er satt sammen, og for å tilby et kunderettet sortiment som ivaretar kundenes behov, har Vinmonopolet delt kundene inn i kundesegmenter for henholdsvis vin, Bag-in-Box (BiB), brennevin, og sterkøl. Kundegrupperingene ble første gang gjennomført i 2009, og er nå oppdatert per september Vinkundene Vinmonopolets vinkunder er delt inn i følgende grupper: 14 % 27 % 5 % Trygghetssøkende 30 % 25 % Prisfokuserte Vininteresserte Kunnskapsrike Eksperter Den trygghetssøkende kunden handler små volum og er sjelden på Vinmonopolet, men er betalingsvillig og har en høy øvre prisgrense. Disse kundene drikker sjelden, og fortrinnsvis i helgene. De drikker i mindre grad enn andre grupper vin til 1 Vinmonopolets selskapsstrategi ( ), pkt. 4 2 Vinmonopolets kundesegmenter - TNS Gallup mat. De har i utgangspunktet liten interesse for vin og har lav kunnskap. De har liten bredde i registeret av viner de drikker, med en preferanse for vin fra den nye verden. De er opptatt av anbefalinger fra andre, og bruker fortrinnsvis Vinmonopolets betjening som informasjonskilde. Denne gruppen er stor, men står for en liten andel av salget både i volum og verdi. Kundegruppen har blitt mer prissensitiv enn tidligere. Den prisfokuserte kunden er sjelden på Vinmonopolet, og har et lavt vinbudsjett. De kjøper rimelig vin, og BiB står for en stor andel av konsumet til gruppen. Den prisfokuserte kunden oppgir at de drikker vin for å slappe av, og kjøper sjelden vin for lagring. De er litt interessert i vin, men har liten kunnskap og begrenset begrepsapparat når det gjelder vin. Kundene er opptatt av informasjonen som oppgis på etiketten. Kundegruppen er stor, men står for en forholdsvis liten andel av salget, spesielt i verdi. Det ses imidlertid en endring mot en høyere andel av volumet, slik at den er blitt en viktigere kundegruppe enn tidligere. Den vininteresserte kunden er jevnlig på Vinmonopolet, er interessert i vin og har noe kunnskap. Denne kundegruppen drikker ganske ofte vin, og er opptatt av smaksopplevelsen, spesielt kombinasjonen mat og vin. De viser nysgjerrighet i forhold til vin, og betaler gjerne litt ekstra for en god vin og en god smaksopplevelse. De liker å få anbefalinger fra andre. Kundegruppens størrelse gjenspeiles i salget, både når det gjelder volum og verdi. Den kunnskapsrike kunden er ofte på Vinmonopolet og handler mye, både i volum og verdi. De er opptatt av vinens opprinnelse og ingrediensene. Den kunnskapsrike kunden har en høy interesse for vin, og har i tillegg høy kunnskap om vin. De drikker mange forskjellige typer vin fra ulike distrikter/druer, liker komplekse viner og er opptatt av vinens opprinnelse. Kundene i gruppen henter informasjon fra vinspalter i aviser og på nett, og er villige til å betale en del for vinen de kjøper. Ekspertene er ofte på Vinmonopolet og handler svært mye både i volum og verdi. Ekspertene er svært vininteresserte, og har i tillegg meget høy kunnskap om vin. De er svært opptatt av vinens opprinnelse, og har et bevisst forhold til druer,

9 4 distrikter og land. Har klar preferanse for italiensk vin, og drikker sjelden vin fra den nye verden. De drikker ofte vin, gjerne til mat, men også i andre situasjoner. De er opptatt av nytelse og selve smaksopplevelsen. Ekspertene har blitt mer opptatt av å få gode anbefalinger fra Vinmonopolets betjening, vinspalter i aviser og på nett. andeler av salg av volum på Vinmonopolet. Den prisfokuserte BiB-kunden står for et lavere volum og verdi enn kundegruppens størrelse skulle tilsi. Brennevinskunden Brennevinskundene våre er delt inn i følgende fire segmenter Ekspertene og de kunnskapsrike representerer 19 prosent av markedet, men står for en stor andel av både volum (33 prosent) og verdi (37 prosent). Bag-in-Box (BiB) Nytt fra 2011 er at Vinmonopolet opererer med egne kundegrupper for BiB-kunder: Den uinvolverte kunden er ofte eldre kvinner som drikker sjelden og lite. Denne kunden har ingen interesse for eller kunnskap om brennevin. Dette er det største kundesegmentet for brennevin, men står for en marginal andel av salget, både når det gjelder volum og verdi. 21 % 39 % 40 % Prisfokuserte Kunnskapsrike Vininteresserte Den prisfokuserte BiB-kunden handler ofte på Vinmonopolet og drikker BiB ukentlig, og særlig i helgene. Valget av BiB relaterer seg i stor grad til at det oppfattes som billigere, samt at emballasjen er praktisk. Det er overvekt av unge under 30 år som velger BiB. Den vininteresserte BiB-kunden handler ofte på Vinmonopolet og drikker BiB til hverdags. Valget av BiB foretas primært med bakgrunn i anbefalinger fra Vinmonopolets betjening, vinspalter i aviser og på nett, samt venner. Gruppen har en overvekt av voksne mellom år. Den kunnskapsrike BiB-kunden velger BiB på bakgrunn av opprinnelse, drue, distrikt og land. De drikker særlig BiB når de skal kose seg på kvelden. Gruppen består i hovedsak av voksne mellom år. Det er generelt stor tilfredshet med utvalget av BiB på Vinmonopolet i alle kundegruppene. Kundegruppene med den prisfokuserte BiB-kunden og den kunnskapsrike BiB-kunden står for like store Den prisfokuserte kunden drikker hyppig, men rimelig brennevin, og helst hvitt brennevin til fest. Det drikkes for å ha det gøy og gjerne ute på byen. Den prisfokuserte kunden har interesse for brennevin og noe kunnskap. Denne gruppen er mindre enn de uinvolverte, men står imidlertid for den største andelen av salget, både når det gjelder volum og verdi - selv om verdien er noe lavere enn volumet. Den brennevinsinteresserte kunden drikker fortrinnsvis brunt brennevin, er brennevinsinteressert og har en del produktkunnskap. Denne gruppen drikker det de liker og kjenner. De drikker i forbindelse med måltider og for smak og nytelse. Dette er den nest største gruppen etter de uinvolverte, men står for en betydelig høyere andel av salget både når det gjelder volum og verdi. Ekspertene er ofte yngre menn med høy inntekt og utdanning. De drikker hyppig, med hovedvekt på brunt brennevin. De handler mye og er betalingsvillige. De er svært brennevinsinteresserte og de har høy kunnskap om brennevin. Denne kundegruppen er opptatt av type brennevin og produsent, og de er opptatt av selve smaksopplevelsen. Andelen av salget både i volum og verdi er noe større enn størrelsen på gruppen skulle tilsi.

10 5 Ølkunden Ølkundene våre er delt inn i følgende fire segmenter: Den uinvolverte kunden drikker sjelden sterkøl, er ikke ølinteressert og har ingen kunnskap om produktene. Det som eventuelt drikkes av sterkøl er stort sett juleøl, og da gjerne til mat. Denne gruppen står for en marginal andel av salget, både når det gjelder volum og verdi. Sesongkunden kjøper sjelden sterkøl og drikker det også sjeldent. Denne kundegruppen er litt ølinteressert og har noe kunnskap, dvs. kjenner godt til Bayer og juleøl - ellers er kunnskapen noe begrenset. De drikker helst juleøl til julematen. Denne gruppen står for en marginal andel av salget, både når det gjelder volum og verdi. Den ølinteresserte kunden drikker sterkøl i blant, fortrinnsvis i helgene. Disse kundene drikker en del og bruker litt penger på det, er interessert i sterkøl og har også noe kunnskap. De har en viss kjennskap til forskjellen på undergjæret og overgjæret øl, drikker en del Bayer, pale ale og juleøl. Denne kundegruppen liker øl til mat og er opptatt av hvilke typer øl de kjøper. Dette er det største segmentet for ølmarkedet, men står bare for rundt ti prosent av salget i verdi og noe mer når det gjelder volum. Ekspertene drikker ofte og er betalingsvillige. Sterkøl er for disse den viktigste alkoholtypen og de har høy grad av interesse og kunnskap om kategorien. De har stor bredde i det som drikkes. Ekspertene står for nesten all omsetning av sterkøl, både i volum og verdi. Primærmålgruppe For hver av produktspesifikasjonene presenteres den primære målgruppen for produktet. Dette gjøres for å gi så god informasjon som mulig om bakgrunnen for den enkelte produktspesifikasjon, og som en hjelp til bedre å forstå intensjonen for spesifikasjonen. Den primære målgruppen er den kundegruppen som vil være mest interessert i produktet. Det betyr selvfølgelig ikke at ikke andre kunder også kommer til å interessere seg for produktet. Hovedtyngden av spesifikasjonene vil for vin være rettet mot de vininteresserte, de kunnskapsrike og ekspertene. 46 prosent av kundene faller inn i en av disse tre kundegruppene, de står for 59 prosent av salget i volum og hele 63 prosent i verdi. Disse kundene drikker mange forskjellige typer vin fra ulike distrikter og druer, og har større krav til fornyelse av sortimentet. De trygghetssøkende kjøper det de har smakt før eller får anbefalt, så mange av produktspesifikasjonene vil indirekte treffe denne kundegruppen uten at de står oppført som primærmålgruppe. De prisfokuserte er mest opptatt av pris og BIB, kategorier hvor utvalget allerede er stort. Denne målgruppens konsum har imidlertid økt, så andelen spesifikasjoner mot de prisfokuserte øker også. I denne sammenheng er det viktig å påpeke at på grunn av lav prisramme i enkelte spesifikasjoner rettet mot den vininteresserte kunden og de kunnskapsrike (ofte BIB) vil også disse produktene treffe de prisfokuserte. Andelen produkter som treffer denne målgruppen er således høyere enn antall spesifikasjoner direkte rettet mot segmentet. Når det gjelder brennevin er det de prisfokuserte og brennevinsinteresserte kundene som står for den største andelen av salget, mens ekspertene er mest opptatt av bredde og fornyelse av sortimentet. Hovedtyngden av spesifikasjonene for brennevin vil derfor være rettet mot disse to kundegruppene. Sterkølspesifikasjonene vil i hovedsak være rettet mot ølekspertene som har den største bredden i konsumet. De andre kundegruppene er hovedsakelig er opptatt av juleøl.

11 6 5.2 Vinmonopolets omdømme 3 Vinmonopolet gjennomfører årlig en omdømmeundersøkelse. Hensikten er å avdekke befolkningens holdninger til Vinmonopolet og vinmonopolordningen, samt få en oversikt over hvilke faktorer som er viktige med tanke på en videreutvikling av Vinmonopolet som butikkjede. Denne undersøkelsen gir oss blant annet viktige svar på hvor tilfredse våre kunder er med ulike aspekter ved vareutvalget, og hva kundene legger vekt på når de handler hos Vinmonopolet. 94 prosent av befolkningen oppgir at de drikker alkohol. Dette er stabilt fra fjoråret, og det er det høyeste som er målt de siste syv årene. Hyppigheten på besøk hos Vinmonopolet har også vært relativt stabil de siste årene, men med tegn til en viss økning de siste to årene. Hele 89 prosent har et godt inntrykk av Vinmonopolet, noe som er så vidt lavere enn fjoråret. Men andelen som har et svært godt inntrykk av Vinmonopolet øker signifikant. Det betyr at styrken i Vinmonopolets gode omdømme reelt sett er økt. Samtidig har kun én prosent et negativt inntrykk av Vinmonopolet. Den viktigste driveren av omdømmet er service og informasjon, altså hvordan butikkene og de ansatte fremstår overfor kundene. Kvalitet følger deretter som nest viktigste driver. De områdene hvor Vinmonopolet oppfattes som mest positive er service, betjeningens hjelpsomhet, oversiktlighet i butikkene og varekvalitet. Vi ser en bred fremgang på de ulike områdene som kartlegges, og størst fremgang ser vi når det gjelder tilgjengelighet, atmosfære og miljø i butikkene, betjeningens fagkunnskap, ventetiden når man trenger veiledning, oppfatningen av Vinmonopolet som en moderne virksomhet, den etiske standarden og nettsidene. Vi ser fremdeles at kundene er delte i sitt handlemønster, da den ene halvparten handler på impuls, mens den andre halvdelen handler mer besluttsomt. Andelen som handler på impuls er 3 Omdømmeundersøkelse for Vinmonopolet (mai 2011), TNS-Gallup imidlertid redusert siden fjoråret. Vi ser at handlemønsteret knyttet til brennevin skiller seg vesentlig fra handlemønsteret knyttet til vin. Et stort flertall av de som kjøper brennevin har bestemt seg på forhånd hva man skal kjøpe. Gjennomsnittskunden kjøper 2,6 flasker vin hver gang vedkommende handler på Vinmonopolet, og 32 prosent av vinkjøpet er pappvin. Gjennomsnittlig handlebeløp er litt i overkant av 300 kroner, mens gjennomsnittlig flaskepris er rundt 110 kroner. Det desidert viktigste valgkriteriet ved kjøp av vin er smak. Videre er det viktig at vinen passer til en spesiell matrett, at man kjenner vinen fra før, at produktbeskrivelsen på hylleforkanten er god, at man får anbefaling fra venner og kjente, at vinen skal drikkes til spesielle anledninger og at prisen er lav/riktig. Omtrent alle kundene er enige i at Vinmonopolets vareutvalg generelt er bra. Resultatene har vært svært stabile gjennom flere år. Det er vareutvalget generelt som vurderes som best, men også utvalget av rødvin og hvitvin oppfattes som bra. Andelen negative er svært lav, men på sterkøl er det 10 prosent som er uenige i at vareutvalget er bra. 63 prosent av kundene mener fornyelsen av vareutvalget av vin over tid er god. Dette er en liten oppgang siden fjoråret. Bare tre prosent er uenige i at vareutvalget fornyes over tid. Én av tre har ingen klar mening om dette, noe som skyldes at folk føler de har for liten oversikt til å bedømme fornyelsen av vareutvalget. Oppfatningen av at vareutvalget fornyes over tid er mest utbredt blant de kunnskapsrike og vinekspertene trolig fordi disse kundene i stor grad følger med på vareutvalgets utvikling. 5.3 Salgsutvikling internasjonalt Fordi Vinmonopolet ikke har noen direkte konkurrenter i det norske alkoholmarkedet å sammenligne seg med, er det viktig å ha oppmerksomhet rettet mot salg og utvikling i bransjen internasjonalt - kanskje spesielt i våre naboland Sverige og Storbritannia. Både for å lære om særtrekkene i disse to ulike markedene, men også for å fange opp nye trender.

12 7 Salgsutvikling og trender i disse landene er kort oppsummert nedenfor. Sverige 4 Totalt solgte Systembolaget i overkant av 458 mill liter i Dette er en økning på 0,9 prosent fra året før. Den forholdsvis lave veksten er på samme nivå som i 2010 da salget økte med 1,2 prosent. Til sammenligning økte Vinmonopolets totalvolum med 0,6 prosent i Halvparten av Systembolagets salg er sterkøl. De opplever en premiumiseringstrend der kundene i stadig større grad velger dyrere, og smaksmessig mer komplekse øltyper. Definisjonen på sterkøl er annerledes i Sverige enn i Norge, og salget er dermed ikke sammenlignbart. Systembolaget solgte 191 mill liter svakvin i 2011, en økning på 1,7 prosent fra året før. Brennevinssalget gikk ned med 2,8 prosent til 19,4 mill liter. Vi ser det samme mønsteret i Norge; vekst i svakvinssalget og nedgang i brennevinssalget. I Norge er imidlertid veksten noe lavere og nedgangen noe større. Svenskene opplever en polarisering av svakvinssortimentet, der de billigste BiBene vokser mer enn gjennomsnittet, samtidig som dyrere vin på flaske har en forholdsvis sterk vekst. Rødvinssalget hos våre svenske naboer gikk ned med 0,5 prosent i 2011 til 103,3 mill liter, og hvitvinssalget økte med 2,4 prosent til 60,6 mill liter. I Norge var det til sammenligning en nedgang på 0,8 prosent for rødvin og en økning på 4,1 prosent for hvitvin. I Sverige selges 1,7 liter rødvin for hver liter hvitvin, mens i Norge er forholdet nesten 3:1. Systembolagets mestselgende rødvinsland har i de siste årene vært Sør-Afrika, men i 2011 var Italia på øversteplass. Italiensk rødvin økte i 2011 med 14 prosent til 24,5 mill liter. Det gir Italia en markedsandel på 23,7 prosent. Rødvin fra Sør- Afrika solgte 20,9 mill liter i 2011 og hadde en markedsandel på 20,3 prosent. De tre rødvinslandene med størst fremgang i fjor var New Zealand, USA og Frankrike. Mens de landene med størst tilbakegang var Bulgaria, Argentina og Australia. De fire mestselgende rødvinslandene er Italia, Sør-Afrika, Spania og Australia, som til sammen har en markedsandel på 71 prosent. Når det gjelder hvitvin ser vi at Sør-Afrika er langt større og Frankrike langt mindre enn i vårt marked. Systembolagets mestselgende hvitvinsland er Sør- Afrika som har en markedsandel på 25 prosent. Frankrike er i vekst, og har nå en markedsandel på ti prosent. De fire største hvitvinslandene er Sør- Afrika, Tyskland, Australia og Italia. Disse har en markedsandel på til sammen 60 prosent. BiB-salgets andel har holdt seg stabil det siste året, og er på 52 prosent. Inkluderes også andre pappemballasjer er andelen oppe i 60 prosent. Det er en grønn trend i det svenske alkoholmarkedet, og salget av økologiske produkter er fortsatt i stor vekst. I 2011 økte det med 23 prosent til 15 mill liter. En annen viktig trend i det svenske markedet er den økte interessen for lokalt produserte produkter. For å møte denne utviklingen, sikrer Systembolaget hylleplass for lokale produkter i de tre nærmeste utsalgene. Storbritannia var et år der det totale vinsalget gikk ned i Storbritannia. Det har vært en nedgang i etterspørselen etter rimelige viner, og man antar at det er et vekstpotensial for premium kvalitet og noe dyrere viner. Vinsalget er antatt å øke med cirka 17 prosent frem til 2015, og mye av denne veksten ventes å komme etter Rosévin har hatt en sterk vekst de senere år, men veksten flatet noe ut i Det er fortsatt stilen mot tørrere og mer komplekse varianter som har størst nedslagsfelt. Champagnesalget er kanskje den varegruppen som har vært mest påvirket av de økonomiske nedgangstidene i Storbritannia. Dyr champagne 4

13 8 erstattes av annen musserende vin som cava og prosecco. Kundeundersøkelser viser at 8 prosent av britiske forbrukere valgte Prosecco i 2007, og i 2011 hadde dette tallet steget til 18 prosent. På tross av økonomiske nedgangstider kjøper kundene fortsatt premium produkter, de gjør det bare ikke like hyppig som tidligere. Alternativt kjøpes billige private labels. Dette fører til reduserte markedsandeler for standardproduktene. Den grønne trenden i Storbritannia har stort fokus på emballasjens miljøpåvirkning, fra produksjon til avfallshåndtering. For vår bransje, som er dominert av glassflasker, er både type emballasje og ikke minst emballasjens vekt viktige elementer. På dette feltet vil det skje stor utvikling i årene som kommer. 5.4 Vinmonopolets salgsutvikling liten vekst de siste årene. Størst vekst ser vi i kategorien øvrig brennevin under 22 prosent. I 2010 var ølsalget til Vinmonopolet all time high, og tangerte én mill liter. Veksten fortsatte i 2011, og det ble solgt 1,2 mill liter. Det er en økning på 16,5 prosent sammenlignet med året før. Rødvin Etter flere år med fire prosent vekst i salget, hadde rødvinssalget i 2011 en svak nedgang med 0,8 prosent, og et salgsvolum på i overkant av 43 mill liter. Det har lenge vært en trend at musserende og rosévin blir mer populært, og disse øker mer enn rødvin i De mestselgende rødvinslandene er fortsatt Italia, Spania, Frankrike og Australia. Disse fire landene står for 73 prosent av Vinmonopolets totale rødvinssalg. Dette er ett prosentpoeng mindre enn året før. Vinmonopolet solgte 78,4 mill liter i Normalt har vi en vekst på tre-fire prosent, men i 2011 var veksten nede i 0,6 prosent, og i 2010 var veksten 1,6 prosent. Vi ser at Vinmonopolets salg viser tegn til utflatning og stagnasjon. Utflatningen i 2010 og 2011 kan ha flere årsaker: Man har periodevis sett tegn til stagnasjon i varehandelen generelt og veksttakten er lav i historisk sammenheng, den laveste siden slutten av 1980-tallet. Utover dette har vi en økning i grensehandelen, og rekord i antall flypassasjerer til utlandet. Det er derfor sannsynlig at både grensehandel og taxfree-salg tar markedsandeler fra Vinmonopolet. Svakvin er den største varegruppen, og salget økte i 2011 med 1,3 prosent til 64,2 mill liter. Rødvin og hvitvin er de største kategoriene, og i 2011 var salget henholdsvis 43,0 og 16,5 mill liter. Den største volumveksten ser vi fortsatt for musserende vin og rosévin, og hvitvin hadde også en god vekst i Sterkvinsalget er fortsatt i nedgang. I 2011 solgte vi liter, som er en nedgang på 9,7 prosent fra året før. Både madeira, vermut, portvin, sherry og aromatisert sterkvin taper salg. Brennevinssalget gikk i 2011 ned med 4 prosent til 12,1 mill liter. Alle de største brennevinskategoriene opplevde betydelig nedgang, både akevitt, vodka, druebrennevin og whisky, med unntak av maltwhisky som har hatt en Markedsandeler rødvin: Land Italia 27 % 30 % 33 % 35 % Spania 15 % 14 % 14 % 14 % Frankrike 19 % 17 % 14 % 13 % Australia 11 % 12 % 13 % 11 % Chile 9 % 9 % 9 % 9 % Argentina 6 % 6 % 5 % 4 % Portugal 6 % 5 % 4 % 4 % Det er spesielt Italia som er i vekst, og det siste året har salget økt med fem prosent. Siden 2004 har salget fordoblet seg, og i 2011 ble det solgt i underkant av 15 mill liter. Italia har nå en markedsandel på 35 prosent. Det er Puglia, Veneto, Piemonte og Abruzzo som er de mestselgende distriktene, og salget fra disse fire distriktene utgjør nesten 85 prosent av det italienske rødvinssalget. Spesielt Veneto har hatt stor vekst det siste året på hele 26 prosent, mens Abruzzo gikk tilbake med ti prosent i I 2011 var ikke Frankrike lenger vårt nest største rødvinsland, men ble forbigått av Spania. Salget av fransk rødvin har vært i nedgang siden 2003, det siste året med 10 prosent til 5,5 mill liter. Frankrikes markedsandel er nå nede i 13 prosent. Det er Languedoc-Roussillon og Sør-Rhône som er de mestselgende distriktene, og salget fra disse to distriktene utgjør nesten 80 prosent av det franske

14 9 rødvinssalget. Nær to tredjedeler av all fransk rødvin vi selger kommer fra Languedoc-Roussillon alene, men dette salget har over flere år vært i nedgang - det siste året med 13 prosent. Spania var i 2011 vårt nest største rødvinsland, med et salg på 6,2 mill liter. Det er Valencia, Rioja og Catalonia som er de mestselgende distriktene, og salget utgjør nærmere 70 prosent av det spanske rødvinssalget. Salgsutviklingen det siste året har hatt en økning på ni prosent for Valencia og en liten nedgang for Rioja, mens salget av rødvin fra Catalonia økte med syv prosent. Rødvinssalget fra Australia har de siste årene vært i vekst, men i 2011 hadde de en nedgang på 11 prosent til 4,8 mill liter. Det gir en markedsandel på 11 prosent. Salget av rød BiB er fortsatt i vekst om enn i betydelig lavere grad enn tidligere. I 2010 økte salget med et par prosent, men mens veksten i 2011 var kun på 0,5 prosent. BiB står for 59 prosent av alt rødvinssalg. Denne andelen har holdt seg forholdsvis stabil de siste tre årene. Hvitvin I 2011 solgte Vinmonopolet 16,5 mill liter hvitvin. Det er fire prosent mer enn året før. Tyskland og Frankrike er fortsatt de største hvitvinslandene, fulgt av Italia og Australia. Disse fire landene står for 78 prosent av Vinmonopolets totale hvitvinssalg, og denne andelen har holdt seg stabil de siste par årene. Markedsandeler hvitvin: Land Tyskland 31 % 32 % 32 % 32 % Frankrike 30 % 28 % 27 % 28 % Italia 8 % 9 % 10 % 11 % Australia 7 % 7 % 7 % 7 % Ungarn 7 % 6 % 6 % 5 % Chile 2 % 3 % 4 % 4 % Argentina 5 % 4 % 4 % 3 % Spania 3 % 3 % 3 % 3 % Fra å være tilnærmet like store salgsmessig, har tysk hvitvin de siste årene vært i vekst mens fransk hvitvin har holdt seg på et forholdsvis stabilt nivå. I 2011 hadde fransk hvitvin en sterkere vekst enn tysk hvitvin. I 2011 solgte vi 5,2 mill liter tysk hvitvin. Det er tre prosent mer enn året før. Tysklands andel av det totale hvitvinssalget holder seg stabilt på 32 prosent. Mosel og Rheinhessen står for 72 prosent av salget, en andel som har holdt seg stabil de siste par årene. Mosel hadde en svak salgsnedgang det siste året på 0,2 prosent, mens salget av hvitvin fra Rheinhessen økte med 3,5 prosent. Fransk hvitvinssalg har holdt seg på rundt 4,3 mill liter i året de siste årene, og i 2011 økte salget med 6 prosent til 4,6 mill liter. Dette er 28 prosent av det totale hvitvinssalget. Salget har holdt seg stabilt, men markedsandelen hadde en svak økning i Det er Burgund, Languedoc-Roussillon og Sørvest Frankrike som er de mestselgende distriktene, og dette salget utgjør 75 prosent av det franske hvitvinssalget. Både Burgund og Sørvest hadde vekst i 2011, mens Languedoc- Roussillon går tilbake. Salget av hvit BiB er fortsatt i vekst, men nå i betydelig mindre grad enn tidligere. I 2011 økte salget med vel fire prosent, og BiB står fortsatt for 53 prosent av hvitvinssalget. Rosévin Rosévin er fremdeles i betydelig vekst, om enn ikke i like stor grad som i perioden da vi så en fordobling i salget. I 2011 økte salget med 18 prosent til 1,5 mill liter. Det er italiensk rosévin som fortsatt har størst markedsandel. I 2011 lå salget på nesten liter, noe som er en økning på 12 prosent fra året før. Spansk rosévin har nesten tredoblet seg de siste tre årene, fra vel liter til nærmere liter. Musserende vin Salget av musserende vin er fortsatt i vekst. I 2011 økte musserende med 10 prosent til 2,8 mill liter. Spania er det mestselgende landet, med et salg på liter musserende vin i Størst vekst ser vi for italiensk musserende som økte med 26 prosent i 2011 til liter. Champagnesalget økte med tre prosent i Sterkvin Sterkvinsalget har vært i nedgang over mange år. I 2011 gikk salget ned ytterligere med nesten 10

15 10 prosent til liter. Alle typer sterkvin har tilbakegang i Det er vermut som er den største kategorien, og salget utgjør fortsatt over 50 prosent. Druebrennevin Etter en periode med stabilt salg har druebrennevin hatt tilbakegang de siste tre årene. I 2011 gikk salget ned med nesten syv prosent til 2,4 mill liter. Alle kategorier druebrennevin opplever synkende salg. Cognac er den største kategorien, og utgjør 73 prosent av det totale druebrennevinssalget. I 2011 gikk salget syv prosent tilbake til 1,7 mill liter. Whisky Etter å ha vært i vekst over mange år har whiskysalget holdt seg stabilt i en periode, men salget gikk ned i I 2011 fortsatte nedgangen med fire prosent til 1,3 mill liter. Unntaket er maltwhisky, som har hatt en liten økning i salget de siste årene. Amerikansk, japansk og svensk whisky har hatt vekst i salget dette siste året. Skotsk whisky er den største kategorien, med en markedsandel på nesten 70 prosent. Dette salget gikk ned med fem prosent i 2011 til liter. Sterkøl Ølsalget har vært i betydelig vekst de fem siste årene. I 2011 økte salget med 16,5 prosent til nesten 1,2 mill liter. Det er undergjæret øl som er den største kategorien, mens overgjæret øl er i størst vekst - det siste året med 38 prosent til liter. Styrkeforholdet mellom overgjæret og undergjæret øl er i stadig forskyvning. Fra å utgjøre fire prosent av salget i 2002, utgjør nå salget av overgjæret øl 45 prosent av ølsalget vårt. 5.5 Samfunnsansvar Samtidig som Vinmonopolet utvikler et kunderettet sortiment basert på trender, kundeinnsikt og salgsutvikling nasjonalt og internasjonalt, er vi opptatt av å fremstå som en bedrift som etterlever de forventninger samfunnet i dag stiller til etikk og miljø. Vinmonopolet oppfatter sitt samfunnsansvar til å gå utover det som ligger i rammebetingelsene vedrørende ansvarlig salg og begrenset tilgjengelighet. Det forventes i dag at en bedrift av Vinmonopolets størrelse ikke bare har etiske retningslinjer for egen drift, men at dette omfatter hele verdikjeden fra produksjon av råvarer via transport og distribusjon til varen er solgt og emballasje resirkulert. Nordisk CSR-plattform De nordiske alkoholmonopolene (Norge, Sverige, Finland, Island og Færøyene) har siden 2008 samarbeidet om samfunnsansvar bakover i verdikjeden. Samarbeidet bygger på prinsippene i FNs Global Compact innenfor områdene menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og anti-korrupsjon. Sentralt i dette samarbeidet er et felles nordisk etisk regelverk (The Nordic Alcohol Monopolies Code of Conduct) som trådte i kraft 1. januar Etterlevelse av prinsippene er en forutsetning for alle produsenter som selger sine produkter gjennom Vinmonopolet, slik at vårt mål om at alle produkter skal være produsert på en etisk forsvarlig måte uten unødvendig belastning på miljøet blir ivaretatt. Vi har i dag to typer sertifiseringer som synliggjør produktets garanti med tanke på etikk og miljø overfor våre kunder; økologiske produkter og Fairtrade-produkter. Økologiske produkter Vinmonopolet har utarbeidet en egen policy for økologiske produkter. Policyen fastslår blant annet at Vinmonopolet skal: Til enhver tid ha et tilfredsstillende utvalg av økologiske produkter med tanke på bredde og mengde/antall i alle våre butikkategorier Øke økologiske produkters andel av salget i basis- og partiutvalget Tilby økologisk BiB Sikre synlighet og tilgjengelighet i butikk for økologiske produkter Fairtrade-produkter Fairtrade er en internasjonal merkeordning for rettferdig råvarehandel mellom bønder og plantasjer i utviklingsland og importører i nord. Når du ser Fairtrademerket på et produkt betyr det at en uavhengig tredjepart har kontrollert at det er betalt en rettferdig råvarebetaling, og at det jobbes for at produsentenes arbeidsforhold blir stadig bedre. Over én million bønder og plantasjearbeidere i 58 land i Afrika, Asia og Latin-Amerika er tilknyttet Fairtradesystemet. Vinmonopolet vil i tråd med sitt

16 11 engasjement innen etisk handel søke å øke andelen Fairtradeprodukter i basisutvalget. LCA Systembolaget og Vinmonopolet gjennomførte i 2010 en livssyklusanalyse (LCA ISO og ISO 14044) i samarbeid med emballasjeprodusenter og en transportør, for blant annet å avdekke miljøpåvirkning av ulike forpakninger. Resultat av arbeidet, samt tall fra Sverige og UK gjør at vi nå er i ferd med å teste ut ulike alternativer til glassflasker på markedet. 6 Fokusområder Vi har hatt fokusområder i ti år. Intensjonen bak har vært at disse skal bidra til økt kunnskap og samtidig skape engasjement. Fokusområder slik vi kjenner dem i dag vil avsluttes ved utgangen av De to siste tradisjonelle fokusområdene er Rhône i september og Portugal i november. Fokusområder vil erstattes av tema, som i stor grad vil omfatte mat og vin i kombinasjon. De skal i større grad være kommunikasjonsrettet og ta hensyn til sesongetterspørsel. Ingen av spesifikasjonene i denne MP- planen vil derfor rette seg konkret mot noe bestemt tema eller fokus. Den nye ordningen vil gi butikkene en viss valgfrihet med hensyn hvilke av nyhetene som skal inkluderes i det enkelte sesongtema. I juli 2012 vil vi gjennomføre en pilot i enkelte butikker, som så vil danne erfaringsgrunnlag for hvordan tema skal gjennomføres og markedsføres i alle butikker fra januar Antall spesifikasjoner Nedenfor oppsummeres antall spesifikasjoner i denne markeds- og produktplanen - fordelt på lanseringstidspunkt, primærmålgrupper, varetyper og opprinnelsesland. Antall spesifikasjoner fordelt på produktutvalg (basis og parti) og lanseringstidspunkt: Utvalg Antall spesifikasjoner Totalt antall Andel i % Januar Mars Mai % Parti % Totalt % Antall spesifikasjoner fordelt på primærmålgruppe: Primærmålgruppe Antall spesifikasjoner Andel i % Prisfokuserte % Vininteresserte % Kunnskapsrike % Eksperter % Brennevinsinteresserte 7 7 % Brennevinseksperter 2 2 % Ølinteresserte 2 2 % Øleksperter 6 6 % Siderinteresserte 1 1 % Totalt % Antall spesifikasjoner fordelt på varetyper: Varetype Antall Andel i % spesifikasjoner Rødvin % Hvitvin % Musserende vin % Rosévin 5 5 % Fruktvin 1 1 % Sterkvin 1 1 % Druebrennevin 3 3 % Fruktbrennevin 1 1 % Whisky 5 5 % Øl 8 8 % Totalt % Antall svakvinsspesifikasjoner fordelt på opprinnelsesland: Opprinnelsesland Antall Andel i % spesifikasjoner Australia 4 5 % Chile 4 5 % Frankrike % Italia % New Zealand 2 2 % Portugal 1 1 % Spania % Sør-Afrika 4 5 % Tyskland 7 8 % Ungarn 1 1 % USA 1 1 % Østerrike 2 2 % Totalt %

17 12 8 Produktspesifikasjoner 8.1 Rødvin Australia Western Australia Intensjonen bak denne spesifikasjonen er å skape dynamikk i et prissegment som hovedsakelig er dominert av europeiske viner. Cabernet Sauvignon er kjent druetype for målgruppen, og har et godt salgspotensial i vårt marked. Vi etterspør derfor en Cabernet Sauvignon-dominert vin fra Western Australia. I Margaret River vil man finne gode Cabernet-baserte viner, gjerne kombinert med en andel Merlot eller Cabernet Franc. Vi etterspør en vin med moden, sunn fruktighet, fast tannin og hvor fatpreget ikke er dominerende. Vi forventer at en vin med mer typisk Bordeaux- karakter har et større salgspotensial, og utelukker derfor amerikanske fat, som gjerne gir et mer sødmerikt og tydelig fatpreg Rødvin, Australia, Western Australia, Margaret River, basert på min. 60 % Cabernet Sauvignon, <3 g/l sukker, uten bruk av amerikanske eikefat, årgang 2010 eller yngre, pris ,90 Primærmålgruppe: Kunnskapsrike Chile Utvalget av viner under 100 kroner trenger bedre dynamikk. Med denne markeds- og produktplanen skal vi lansere flere produkter i prissegmenter som hovedsakelig henvender seg til den prisfokuserte kunden. Kundegruppen er ikke nødvendigvis interessert i vinens opprinnelse, men anerkjenner likevel noen veletablerte vinland og druetyper. For å øke den prisfokusertes valgmuligheter etterspør vi vin fra noen av disse landene, og stiller kun krav til det kundegruppen anser som mest vesentlig. Cabernet Sauvignon fra Maipo er godt etablert i markedet, og Chile kan tilby god kvalitet til en moderat pris Rødvin, Chile, endrue Cabernet Sauvignon (100 %), druene skal komme fra Maipo, skrukapsel, årgang 2011, pris <100 Primærmålgruppe: Prisfokuserte Den chilenske vinindustrien har, basert på bærekraftig virksomhet, ambisiøst planlagt å øke verdien av sitt eksportmarked innen Programmet innebærer en forbedring av arbeidernes levevilkår. Det finnes i dag 14 sertifiserte produsenter. Den aktuelle sertifiseringen favner imidlertid kun vitikultur og varer ut Etter denne perioden blir produsenten sertifisert for hele driften, inkludert det sosiale aspektet. Vi inkluderer alle produsenter som lager vin av økologiske druer fra de respektive regionene. Spesifikasjonen er i tråd med Vinmonopolets samfunnsansvar (kapittel 5.5). En tidligere lansert Syrah fra Colchagua har truffet markedet svært bra. Vi skal denne gangen lansere en tilsvarende kvalitet i BiB og øke stilvariasjon i kategorien Rødvin, Chile, endrue Syrah (100 %), druene skal komme fra Colchagua, økologisk eller fra produsenter sertifisert bærekraftig (Certified Sustainable Wines of Chile), årgang 2012, BiB (300 cl), pris < Frankrike Bordeaux Salget av rødvin fra Bordeaux har falt over 25 prosent siden 2007, spesielt som følge av fallende interesse i lave prissegmenter, men utviklingen er heller ikke imponerende i prissegmenter over 150 kroner. Gode enkeltlanseringer de siste årene viser imidlertid at det er potensial i prissegmentene 150 til 250 kroner. Vi har derfor to spesifikasjoner på østsideviner i denne planen, én på økologisk vin fra Côtes de Bordeaux, som ofte er gode kjøp som følge av lave avlinger som ikke fullt ut kan hentes inn i høyere pris, og én på appellasjonen Côtes de Bordeaux-Francs, som kvalitets- og stilmessig ikke gir viner som er så ulike St. Emilion, men som er betydelig lavere priset. For å selge ung rød

18 13 Bordeaux er det viktig at vinene har en god munnfølelse, det vil si ikke fremstår som harde og usjenerøse. Forskningsstudier (blant annet av Nerea Jiménez Moreno ved Navarre University) tilsier at en vins munnfølelse blir bedre når den ikke er klaret og filtrert, og vi stiller derfor krav til dette i spesifikasjonen for Côtes de Bordeaux- Francs, hvor mye tannin kan gjøre vinene spesielt utilgjengelige som unge. Vi ber dessuten om årganger som tilsier at vinene har ligget lenge på fat. Vinene er derfor naturlig klaret, og vil normalt heller ikke ha behov for ekstra behandling. Merlot er hoveddruen i de spesifiserte appellasjonene og vil gi mindre tanninrike og tidligere konsumklare viner enn Cabernet Sauvignon-baserte viner fra vestsiden. Det vil også tilføre sortimentet bredde i form av å tilby en ny appellasjon, Francs, og en økologisk vin Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Côtes de Bordeaux eller Côtes de Bourg, økologisk, årgang 2010 eller 2011, pris ,90 Primærmålgruppe: Kunnskapsrike Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Côtes de Bordeaux-Francs, uklaret og ufiltrert, årgang 2009 eller 2010, pris <250 Primærmålgruppe: Kunnskapsrike Burgund Rødvin fra Burgund i prissegmentet kroner økte med 14 prosent fra 2010 til Det betyr at det er rom for flere produkter i segmentet, og vi skal derfor å lansere en Bourgogne Rouge i prissegmentet kroner årgangen var en god årgang som har gitt viner med moderat alkohol, og vi forventer at den vil kunne treffe en bred kundegruppe. Generelt var det noe mindre regn i Côte de Nuits enn i Beaune, så vi begrenser spesifikasjonen til den nordlige delen av Côte d Or Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Bourgogne Rouge, druene skal komme fra Côte de Nuits, årgang 2011, pris ,90 Primærmålgruppe: Kunnskapsrike Rød burgund over 200 kroner økte over 20 prosent fra 2010 til Mens det for bare fem-seks år siden var vanskelig å nå ut med burgund og Pinot Noir til annet enn en liten nisje av vinmarkedet er det nå rom for å lansere rød Burgund i en større skala enn tidligere. I mars 2013 skal vi derfor lansere et parti med Nuits St. Georges 1er cru og en Nuits St. Georges og/eller Gevrey Chambertin i basisutvalget. Prisrammen for 1er cruen er moderat og vinmarkene er valgt med tanke på å kunne få levert vin under fire hundre kroner. Det er også de største markene i Nuits som er spesifisert. For basislisteføringen trenger vi gode volumer og da er det naturlig å velge de to største kommunene i Côte de Nuits Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Nuits St. Georges eller AOC/AOP Gevrey Chambertin, årgang 2010, pris <300 Primærmålgruppe: Eksperter (min. tilgjengelighet av 2010: 360 flasker) Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Nuits St. Georges 1er Cru Les Chaignots, Clos de L Arlot, Aux Corvées, Les Damodes, Les Forêts, Les Porrets, Les Perrières eller Les Pruliers, årgang 2010, pris <400 Primærmålgruppe: Eksperter Parti (>120 flasker) De siste årene har det vært mulig å etablere Pinot Noir i basis i flere prissegmenter. Særlig ser vi en bra volumvekst i prissegmentene mellom 150 og 250 kroner. Det er ikke mulig å levere vin fra de mest kjente kommunene i Burgund til denne prisen, men det finnes gode viner fra flere av de noe mindre kjente kommunene. Vi har tidligere hatt gode erfaringer med lansering av Santenay og velger å teste et slikt produkt i markedet igjen. Produktet er tiltenkt en basislansering. De fleste produktene vil koste over 200 kroner og da vil det være en konkurransefordel om produktet koster under 225 kroner, derav priskrav. Det er liten prisforskjell mellom Santenay og Santenay 1er cru og spesifikasjonen holdes derfor åpen for begge.

19 Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Santenay eller Santenay 1er Cru, årgang 2010 eller yngre, pris <225 Primærmålgruppe: Eksperter Utvalget av BiB i prissegmentet mellom 300 og 400 domineres av italienske og oversjøiske viner. Stilmessig har de jevnt over til felles at de er fruktige og sødmefulle med lite tannin. For å øke bredden med et fransk produkt som bør ha potensial for store volumer og overlevelse i dette segmentet spesifiserer vi en Beaujolais, som har et navn i markedet. Stilmessig er vi på jakt etter en vin som ikke er preget av aromagjær, men en vin som tvert i mot formidler druens egenkarakter. For å få best mulig kvalitet og tilstrekkelig volum stiller vi krav til at druene skal komme fra de største cruene i Beaujolais Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Beaujolais, druene skal komme fra Morgon, Régnie, Côte de Brouilly eller Brouilly, (trenger ikke å fremkomme på etikett), årgang 2011, BiB (300 cl), pris <400 Languedoc-Roussillon Vi skal lansere en BiB fra Languedoc basert på Syrah. Syrah opplever økt popularitet internasjonalt, så også i vårt marked. Languedoc har vist seg å være leveringsdyktig på Syrah av god kvalitet, i store volumer og til en rimelig pris. Vi søker en vin med tydelig Syrah-preg, moden tannin og tilstrekkelig friskhet Rødvin, Frankrike, VdP/IGP d Hauterives, endrue Syrah, årgang 2011, BiB (300 cl), pris <400 Viner fra Languedoc har et bra salgspotensiale i lavere prisklasser. For å utvide utvalget for den prisfokuserte kunden skal vi lansere en vin fra Minervois hvor Syrah gir gode resultater. Det rette produktet her vil ha potensial til å treffe en bred kundegruppe, også utover primærmålgruppen Rødvin, Frankrike, IGP/VdP, druene skal komme fra Minervois, endrue Syrah, årgang 2011, gjerne skrukapsel, pris <100 Primærmålgruppe: Prisfokuserte Rhône Vi skal følge opp fokusområdet Rhône fra september 2012 med noen spesifikasjoner. I 2010 ble appellasjonen Coteaux de Tricastin endret til Grignan-les-Adhémar. Grignan befinner seg i overgangen mellom Nord og Sør-Rhône. Som i Sør-Rhône er hovedvekten av beplantet areal Grenache for rødvinen, men Syrah utgjør her en viktig bestanddel, både med hensyn til beplantet mark og i vinene. Dette, i tillegg til klimatiske og topografiske forutsetninger, gir vinene herfra en annen stil en de tradisjonelle rødvinene fra Sør- Rhône. Vinene får en noe kjøligere fruktkarakter, og kan synes mer elegante og transparente. De har gjerne en fastere struktur med tydelige, men modne tanniner. Montbrison-sur-Lez ligger 10 km øst for Grignan, og kan tilby rødviner med de samme egenskapene som Grignan. Vi forventer at kvalitet og stil på vinene herfra vil konkurrere godt i basis, men vi åpner for parti i de tilfeller hvor tilstrekkelig volum er for lavt. Fra 2010 til 2011 økte salget av økologisk vin med 40 prosent. Vi stiller derfor krav til økologisk sertifisering på denne spesifikasjonen. Det er mange produsenter i området som dyrker økologisk Rødvin, Frankrike, AOC/AOP Grignanles-Adhémar eller AOC/AOP Côtes-du-Rhône hvor druene skal komme fra Montbrison-sur-Lez, økologisk, årgang 2011, pris ,90 Vi skal også lansere en rimelig rødvin fra apppellasjonen Côtes du Vivarais. Det er hovedsakelig Grenache og Syrah som benyttes i denne appellasjonen, og på grunn av høydemeter over havet, vil man her kunne finne viner med relativt kjølig fruktkarakter og moderat alkohol.