stetoskopet Intens jakt på bakterier Ortoped Ludger Schmidt og hans team har halvert antall infeksjoner i Moss side 4

Transkript

1 Samhandling SØ kan hjelpe flere pasienter ute i kommunene, i følge overlege Øystein Almås side 7 Fra bånd til lydfil Digital diktering gir større sikkerhet, sier sekretær Rigmor Flygansvær side 14 Tøff psykiater Arvid Jensen trives på dypt vann side 22 stetoskopet Internmagsin for medarbeidere i Sykehuset Østfold Nummer 4 september Intens jakt på bakterier Ortoped Ludger Schmidt og hans team har halvert antall infeksjoner i Moss side 4

2 leder Balansen mellom ydmykhet og stolthet Dette er en stor bedrift. Det er sjeldent at vi kan måle resultatene i tonn. Det kunne vi i Moss da MR-maskinen ble løftet inn med heisekran, et åtte tonn resultat. Gleden er stor over økt kapasitet til diagnostikk. Stoltheten over nytt utstyr er lett å dele. Hvor lett er det å dele gode resultater? Slik som når ortopediske operasjoner i Moss gjennomføres med svært få infeksjoner for pasientene. Et arbeid der detaljer er viktige for resultatet. Dette arbeidet er imponerende, et utstrakt kvalitets- og teamarbeid. Vi er jo ikke i mål, sier vi. Kan vi fortelle om gode resultater selv om vi ikke er helt i mål? Samhandlingsreformen gir oss nye forventninger og utfordringer. Østfold ligger langt framme i samhandling, sier vi. Uten å være helt i mål. Det er fortsatt medarbeidere i SØ og i kommunene som ikke kjenner systemet for samhandling. I informasjons- og samhandlingsavdelingen arbeider vi med både å synliggjøre gode resultater samtidig som vi skal bidra til at SØ tar ansvar for de feil som gjøres. Dette er en balanse mellom ydmykhet og stolthet. Kravene til de gode resultatene er store. Terskelen for å innrømme feil skal være lav. Slik bør det være. Noen ganger ser vi at når noen av medarbeiderne skal fortelle om noe nytt, et spennende prosjekt så vektlegges det vi ikke har fått til. For sikkerhets skyld, for ikke å få kritikk. Vi nedvurderer gode resultater. Ydmykheten blir større enn stoltheten. Vi ønsker at medarbeiderne er stolte, trives og forteller det til familie og venner. Samtidig skal SØ melde fra om feil og være åpne om det. Det er denne balansen. Vi må kunne være stolte. Selv om fallhøyden er der, hvis det ikke skulle gå så bra. Vi må være ydmyke nok til å si fra når vi har forbedret oss. Og være stolte. Anne Grethe Erlandsen, ansvarlig redaktør og kommunikasjonsdirektør i Sykehuset Østfold innhold småstoff FAG Her lever bakteriene farlig Ortopedisk avdeling i Moss arbeider aktivt for å redusere infeksjoner side 4 tema Sammen for pasienten Kommunene vil få nye oppgaver. Hvordan kan SØ bidra med kompetanse? side 7 REPORTASJE i miljøet Tung nyhet i Moss Endelig er MR på plass, og SØ har økt kapasiteten med 50 % side 12 SAMHANDLING Samarbeidsavtalen må fortsette Sykehuset og kommunene må samarbeide for å løse befolkningens helseproblemer side 16 SØ SETT UTENFRA Vi må holde hva vi lover NAV-direktør Sverre Jespersen er opptatt av hvordan omdømmet skapes side 18 Helse i hver bit Helse i hvert bær Nå kan du servere rundstykker fulle av tyttebær side 20 alter ego Trives på dypt vann Psykiater Arvid Jensen dykker ikke bare i sinnet. På fritiden går han i det våte element side 22 Ønsker å lære av sykehuset NAV ansatte som jobber innen helsefag, ønsker å lære av det arbeidet seksjonsledere i SØ gjør for å redusere sykefraværet. Forleden deltok seksjonslederne Janne Grønli Andersen (skrivetjenesten) og Trond Due Hansen (A6)som foredragsholdere på den store samlingen for ansatte ved NAV-kontorene i Helse Sør-Øst-området. De to lederne la frem sine erfaringer med aktivt IA-arbeid i SØ. Begge har fått redusert sykefraværet betydelig. I skrivetjenesten er den halvert. I A6 er sykefraværet på 5,5 prosent. I SØ er føringen at sykefraværet i 2009 ikke skal overskride 7.8 prosent. I sitt arbeid retter begge to stor oppmerksomhet mot personalet. De bruker mye tid og ressurser på personer som er på jobb. Deres klare meldinger er at medarbeidere som trives har mindre fravær. Derfor er det vår erfaring at vi må legge stor vekt på nærværsarbeidet, sier de to SØ-lederne. Kongens fortjenstmedalje til Solveig Edith Braaten Solveig har gjort langt mer enn det man kan forvente av en ansatt i helsevesenet, sa overlege ved geriatrisk poliklinikk i Moss og tidligere kollega, Anne Bente Spenning. Sykepleier Solveig Edith Braaten ble mandag 7. september tildelt HM Kongens fortjenstmedalje i sølv. Braaten har jobbet 51 år i sykepleien. I sykehussammenheng har Braaten jobbet både i Halden, Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Det er geriatrien som har engasjert henne mest de senere årene. Nå, i en alder av 70 år, tar hun fortsatt vakter på Tingvollheimen sykehjem. Ordføreren i Sarpsborg, Jan Engsmyr, delt ut medaljen. Utmerkelsen henger høyt i norsk sammenheng, og Braaten får medaljen for å ha gjort en stor samfunnstjeneste for mange, sa ordføreren. 161 blodgivere på fem dager Blodbanken i Østfold fikk hele 161 nye blodgivere under Momarkedet i Mysen. Blodbanken var ett av tre elementer på sykehusets stand i år, og deltagelsen var slett ikke bortkastet. Fagansvarlig for blodbankens avdeling i Askim, Wenche Bodahl, er imponert over hvor positive og interesserte publikum var. Jeg er imponert over at vi fikk så mange blodgivere på fem dager, sier Bodahl, som forteller at de nye blodgiverne kommer fra alle kanter av Østfold. Østfoldingene er flinke til å gi blod. I alle fem regionene er det blodbankvirksomhet noe som letter reiseveien for den enkelte blodgiver. For å holde tritt med avgangen trenger blodbanken i Sykehuset Østfold rundt 1000 nye blodgivere hvert år, forteller Wenche Bodahl. Ung og tung i gang Nå er videreføringen av Ung og tung i gang! Helene Gulbrandsen er ansatt som koordinator i 50 % stilling i Lærings- og mestringssenteret. I samarbeid med barneavdelingen vil hun følge opp barn og unge med overvekt og sørge for å etablere kontakt med de ulike kommunene. Helene Gulbrandsen er sykepleier med videreutdanning i mestrings- og ressursfremmende kommunikasjons- og veiledningsmetoder. Lang fartstid i sykehuset Journalperle:...blør iblant fra venstre nese Grete Halvorsen, kjent som «Pippi», rundet 40 år i jobb på Sykehuset Østfold, 14. juli. Jeg er stolt av å ha jobbet her så lenge, sier Halvorsen. Det som gjør at jeg trives er kontakten jeg har med pasientene på sengeventerommet, der jeg har jobbet siden 1992, sier hun. Der ligger pasientene mens de venter på operasjon. «Pippi», startet sin karriere i A5 på kirurgen og har også vært 10 år på intensivavdelingen. Miljøet her er bra, og måten vi jobber på passer meg godt. Det som styrker trivselen er å gjøre «det lille ekstra» for pasientene, som en kaffekopp og en hyggelig prat. Humoren de ansatte har seg imellom er også viktig, sier «Pippi» om sin arbeidsplass. SØ i mediene Taper millioner i måneden Pasienttransporten er fortsatt et pengesluk for Sykehuset Østfold. NRK Østfold 28. august 2009 Første milepæl er nådd i Moss Åpningen av ny revmatologisk avdeling i 3. etasje i sykehuset i Moss er den første milepælen i den omfattende byggeprosess på vei mot nytt sykehus. Moss Avis 1. september 2009 Hevder sykehuset avviser innsatte Fagsjefen ved Ravneberget ber Helsetilsynet gripe inn. Leif Skaug mener det uholdbart at innsatte med alvorlige psykiske lidelser må reise ut av Østfold for å få behandling. Sarpsborg Arbeiderblad 8. september 2009 Tips oss! Redaktør: Trond Degnes, trodeg@so-hf.no, Sekretær: Berit Louise Palm, berpal@so-hf.no, Journalist: Anne-Grete Melkerud, axnmel@so-hf.no, Stetoskopet nr Ansvarlig redaktør: Anne Grethe Erlandsen Redaktør: Trond Degnes Design & grafisk produksjon: Eggen Press AS Trykk: Møklegaard Print Shop AS Papir: Arctic Volume Opplag: 4800 Forsidefoto: Anne-Grete Melkerud 2 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

3 FAG infeksjonene halvert Her lever bakteriene farlig Det pågår en konstant jakt på bakterier i ortopedisk avdeling i Moss. Med stor tverrfaglig innsats er antall infeksjoner halvert siden ULTRARENT. Her må ingen bakterie komme inn. Seksjonsoverlege Ludger Schmidt i gang med en hofteoperasjon sammen med overlege Odd Warholm og operasjonssykepleier Eva-Brit Solberg Erstad. Tekst: Trond Degnes Foto: Anne-Grete Melkerud og Trond Degnes I fjor ble 338 pasienter operert. 10 fikk infeksjon. Dette er altfor høyt. Prosessen bak oss har gitt resultater, men vi må videre ned mot 0, sier seksjonsoverlege Ludger Schmidt. Arbeidet med å redusere antall infeksjoner i en ortopedisk avdeling er en «krigføring» av de sjeldne. Et stort antall kjente og ukjente faktorer kan forårsake infeksjon. Ofte er det vanskelig å finne ut av hva som gikk galt. Når ortopedisk avdeling INFEKSJONENE SKAL BORT. Seksjonsoverlege Ludger Schmidt og ass. avdelingssjef Helene Garmo er glad for det engasjementet som alle involverte yrkesgrupper har vist i arbeidet med å redusere antall infeksjoner. i Moss har klart å redusere antall infeksjoner, er det resultatet av en nitid prosess. En rekke personer har jobbet systematisk og vist stort engasjement for å bli kvitt disse små usynlige som skaper så mye vondt og påfører oss store ugifter, sier ass. avdelingssjef Helene Garmo, som sammen med overlege Schmidt utgjør den stedlige avdelingsledelsen i Moss. Vilje til forbedring Når Ludger Schmidt og Helene Garmo involverer oss i dette møysommelige arbeidet, er de veldig klar på hvor stor vilje og interesse samarbeidende avdelinger har lagt for dagen. Infeksjonene skulle bort. Vi har i fellesskap gått igjennom hele pasientforløpet, sett på alle prosedyrer og sammenlignet med prosedyrer ved andre sykehus. Ut fra det har vi gjort endringer og justeringer. Alle er giret på å følge de nye prosedyrene som er lagt, sier Garmo. I tillegg til ekstern ekspertise har følgende avdelinger deltatt i dette omfattende arbeidet som startet i februar i 2007: Alle deler av ortopedisk avdeling i Moss Teknisk avdeling Medisinsk teknisk avdeling Operasjonsstua Anestesi Sterilsentral Smittevernavdelingen Mikrobiologisk avdeling Pasientenes personlige hygiene Det er summene av alle elementer som er med på å eliminere infeksjonene, sier Ludger Schmidt. Pasientens hygiene er et eksempel. Sykehistorien må kartlegges. Har pasienten en infeksjon i kroppen må den saneres. For eksempel en vond tann, betennelse i urinveiene, et lite sår trenger behandling, før proteseoperasjon kan bli aktuell. I forkant av inngrepet må pasienten få god informasjon om personlig hygiene. Klarer ikke pasienten alle forberedelser selv og trenger hjelp til personlig hygiene, må vi vurdere å legge inn pasienten kvelden i forveien, sier Schmidt og legger til: Infeksjonsfaren øker hvis kroppstemperaturen synker under 36 grader. Vi gjennomførte en periode temperaturmåling under operasjonene. Ca 30 % av pasientene som ble undersøkt falt i temperatur fra 0,1-0,4 grader. Resten hadde stigende eller uforandret temperatur. Derfor konkluderte vi med at vi har gode rutiner for å opprettholde kroppstemperatur. Fremmedelementer inn i kroppen De ansatte i ortopedien må hele tiden ha i tankene at det er et fremmedelement som skal inn i kroppen. Det gjelder både implantatene og det utstyr som brukes. Implantater tiltrekker seg i betydelig høyere grad bakterier enn noen annen type operasjon. Det er derfor man har høyere krav til steriliteten av instrumenter, renhet i lufta, operasjonsklær og oppførsel av operasjonspersonell. Alt gods må være ultrasterilt. Derfor har vi gjennomgått vaske- og steriliseringsrutinene. Vi har økt vaskekapasiteten ved å bytte ut 2 vaskemaskiner til større. Det er bygd renseanlegg for vannet som går til sterilsentralen, sier Schmidt, som understreker at det er viktig å ha maksimal oppmerksomhet på luftkvaliteten rundt operasjonsfeltet i tillegg til selve instrumentene: Internasjonalt anbefales 24 luftutskiftninger i timen. Andre velger 36 utskiftninger. Luftkvaliteten på den ultrarene siden måles med jevne intervaller, og på de ultrarene stuene holder avdelingen god standard. Lukket dør til operasjonsstua I den omfattende jakten på mulige skjulesteder for bakteriene sto naturlig nok selve operasjonsstua i sentrum. Schmidt og Garmo forteller at det er viktig med et begrenset antall personer på operasjonsstua. Døra skal være lukket under hele inngrepet. Det er minimalt hvor mye personalet skal bevege seg mens inngrepet foregår. Det skal snakkes minst mulig. Alt for å begrense luftturbulenser. Filtret i taket testes sammen med luftstrømmen og antallet luftpartikler. Vi foretok også undersøkelser med sterile nedfallsskåler. I disse viste det ingen oppvekst, sier Garmo. Schmidt forteller at bruk av sug i såret og diatermi (brenne av årer for å stoppe blødning) også krever årvåkenhet. Når vi bruker diatermi får vi økt mengde med partikler i lufta. Vi har derfor et bevisst forhold til denne teknikken. Det er sjekket om avsug fungerer som det skal for å fange opp partiklene, forteller han. Nitid sjekk av personalet Sist men ikke minst er personalet en viktig faktor for å holde infeksjonene borte. Derfor er avdelingsledelsen nå veldig fornøyd med den stabile bemanningen de har fått i ortopedisk avdeling. Stadig bruk av vikarer er ikke bra. For øyeblikket har vi stor oppmerksomhet på delingen av sengeposten med revma. Reduksjonen av infeksjoner er prioritert hele tiden. Ortopediske pasienter ligger adskilt fra andre pasienter og skal tas hånd om de fagfolk vi i det siste har brukt store ressurser på å tilføre en særskilt kompetanse. Det er ikke åpning for at denne sårbare pasientgruppen skal stelles av ikke kompetent personale. Det er ikke rom for eksperimenter med infeksjoner, sier Garmo. Schmidt forteller at de har hatt gjennomgang av håndhygiene og bekledning med personalet. Operatører og sykepleiere er screenet for å se om de har betennelser og undersøkt om noen er spredere eller bærere av gule stafylokokker. Det vi fant av bakteriestammer hos personalet ble sammenlignet med stammer fra infeksjonspasienter, sier Schmidt, som er klar på at enkelte operatørs operasjonsteknikk er studert for å se om det også der burde gjøres endringer. Kontinuerlig prosess Schmidt og Garmo understreker at jakten på bakterier er en kontinuerlig prosess. I år vil nærmere 450 pasienter bli operert i avdelingen. Det betyr at ingen kan slappe av i dette viktige smittevernarbeidet. Hver gang det oppstår en infeksjon, går vi gjennom hele pasientforløpet for å finne ut hva som gikk «galt». Det skjer ved hver oppståtte infeksjon. Infeksjonene registreres i DIPS samt at infeksjonene meldes som avvik i avdelingen, sier avdelingslederne ved ortopedisk avdeling i Moss. Kommer pasientene til gode Prosessen i ortopedisk avdeling i Moss er et godt eksempel på møysommelig detektivarbeid og faglig teamarbeid. Nå er det viktig å følge utviklingen nøye videre, sier divisjonsdirektør Asbjørn Elgen og understreker: Det flotte arbeidet som er utført kommer pasientene direkte til gode. En infeksjon er en katastrofe for pasienten. Dessuten må vi huske på at topp kvalitet og god pasientbehandling er god ressursutnyttelse. 4 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

4 FAG infeksjonene halvert tema samhandling Infeksjoner overvåkes elektronisk I Sykehuset Østfold (SØ) overvåker vi nå utviklingen av infeksjoner elektronisk. Dette er et godt redskap som gir oss muligheter til raskt å fange opp infeksjoner, vurdere tilfellet og eventuelt foreslå tiltak, sier ledende hygienesykepleier Randi Bruaset. Tekst: Trond Degnes Foto: Anne-Grete Melkerud I den omfattende prosessen som ortopedisk avdeling i Moss startet, var smittevernavdelingen i SØ vært sentral. Randi Bruaset understreker at det alltid er en avdeling som eier problemet, men smittevernavdelingen er rådgivere i å løse problemet. Detektivarbeid Det detektivarbeidet som ortopedisk avdeling tok fatt på er ytterst krevende. Ofte finner vi ikke svaret. Det er mange variabler, men vi ble enig om å snu alle steiner. Vi søkte ekstern bistand fra Rikshospitalet. Vi måtte gå til de beste. For å få en infeksjon i løpet av denne prosessen var en infeksjon for mye, sier Bruaset og understreker: Alle må huske at en slik omfattende bakteriejakt er en stor belastning for avdelingen. Personalet er sterkt involvert. Deres klare mål er å finne årsaken til en infeksjon uavhengig om det skyldes kirurgiske teknikker, forhold med instrumentene eller for høyt bakterieantall i luften under operasjonen. Registrering i DIPS Nå blir alle infeksjoner registret som avvik i sykehusets datasystem? Tidligere gjorde ortopedisk avdeling en stor innsats med å registrere infeksjoner manuelt. Med registreringen i DIPS har vi fått et viktig verktøy. Nå skal alle kirurger i SØ, som utfører inngrep som skal overvåkes, registrere inn eventuelle infeksjoner. Etter operasjonene skal de daglig gjøre sine anmerkninger i DIPS. På denne måten får vi en helt annen dokumentasjon for hele sykehuset enn hva vi hadde tidligere. I tillegg er SØ pålagt å rapportere tre måneder i året til Folkehelsa via Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS). SØ skal til en hver tid ha oversikt over egne sykehusoppståtte infeksjoner. DETEKTIVARBEID. Det er et meget krevende arbeid å finne svaret på hvor infeksjonene oppstår, sier ledende hygienesykepleier Randi Bruaset. I tillegg er det nyttig å kunne rapportere periodevis til Folkehelsa for å få en grundig analyse av funnene, sier Randi Bruaset. Sykehuset Østfold var tidlig ute med å starte organisert samhandling med kommuner og fastleger. Men nå har helseministeren kommet med sin samhandlingsreform. Hva vil det bety for sykehuset? Innebærer det nye måter å jobbe på? Hvordan kan vi videreutvikle samhandlingen vi allerede har med kommunehelsetjenesten? Sammen for pasienten TA KONFERANSEN TIL NYE HØYDER I vårt aktivitetssenter Superland har du mange muligheter: innendørs skøytebane, minigolf, golfsimulator, en klatrevegg på 13 meter, lazer maze challenge, spa og velvære senter, samt et stort badeland. Hotellet og Superland er også et eldorado for barn, velkommen til Norges morsomste hotell. Vi gleder oss til å ønske det nye sykehuset på Kalnes velkommen som nye naboer. Quality Hotel & Resort Sarpsborg ı Bjørnstadveien 20 ı NO-1713 Sarpsborg ı ı qr.sarpsborg@choice.no ı choice.no Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud En viktig oppgave for spesialisthelsetjenesten er å bidra til at ansatte i kommunehelsetjenesten kan føle seg tryggere. Både fordi de kan kontakte kollegaer i sykehusene som kan rykke ut og bistå når det trengs, og også fordi sykehuset kan være med på å bygge opp kompetansen til helsepersonell i kommunene. Det ambulerende teamet i korttidsposten er et eksempel på et slikt samarbeid som fungerer godt, sier Øystein Almås, overlege i medisinsk avdeling i Sykehuset Østfold Fredrikstad. Mer kompetanse i kommunene 19. juni i år la helseminister Bjarne Håkon Hanssen fram stortingsmelding nr. 47: samhandlingsreformen. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med. Samhandling skal skje på grunn av, ikke på tross av systemene, slo Bjarne Håkon Hanssen fast da han la frem reformen. I følge beregninger Helse- og omsorgsdepartementet har gjort, kunne liggedøgn i norske sykehus vært spart i Dette utgjør 10 prosent av alle liggedøgn ved somatiske sykehus og kostet 800 millioner kroner i I en pressemelding fra departementet i oktober 2008 sto det: I dag er det mange pasienter som legges inn på sykehus som kunne fått et alternativt tilbud i kommunehelsetjenesten. Dersom kompetansen og kapasiteten hadde vært tilrettelagt, kunne mange av disse pasientene fått tilbud for eksempel ved et forsterket sykehjem, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen I følge samhandlingsreformen, er en av de viktigste forventningene til spesialisthelsetjenesten å bidra til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelsetjeneste. Øystein Almås Rykker ut til sykehjem Et viktig virkemiddel for at spesialistene kan bidra til å styrke kommunehelsetjenesten, er å tilby ambulante tjenester. Allerede i 2005 ble pilotprosjektet med ambulerende team fra kortidsposten i SØF startet. Bakgrunnen var at vi så at mange av pasientene som kom fra sykehjem i fylket, kunne fått behand- 6 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

5 ling på sykehjemmet i stedet for å måtte bli fraktet til sykehuset, sier Øystein Almås. Ambulerende team er i full drift. Teamet har en sykepleier på vakt av gangen og er tilgjengelig for utkalling til sykehjemmene fra kl 1200 til kl 2000 alle hverdager, og på telefon 24 timer i døgnet. Foreløpig er det kommunene Fredrikstad, Sarpsborg og Rakkestad som er med i ordningen. Sykepleiere fra SØ rykker ut både for å bistå med konkret medisinsk behandling, og de gir også undervisning for å bidra til å heve kompetansen blant de ansatte i sykehjemmene. Øystein Almås har vært med på å holde flere kurs for sykehjemslegene i Østfold, og i begynnelsen av 2010 planlegges et todagerskurs. Få leger er så jevnlig opptatt med samhandlingsspørmål som Almås. 20 prosent av stillingen hans er satt av til samhandlingsarbeid. Jeg jobber mye mot sykehjem og med det ambulante teamet fra korttidsposten. Målet er å få flere kommuner til å bli med i ordningen, slik at hele befolkningen har det samme tilbudet. Ønsket er at dette tilbudet også etter hvert kan gjelde hjemmeboende. Forpliktende samarbeid Allerede i 2005 inngikk kommunene i Østfold og SØ et forpliktende samarbeid gjennom administrativt samarbeidsutvalg. I følge en samarbeidsavtale vedtatt i alle kommunestyrene og i Sykehuset Østfolds styre, er alle parter forpliktet til å følge opp rutiner for hvordan man samhandler til beste for felles pasienter. Utvalget har blant annet vedtatt rutiner for hvordan sykehuset og kommunehelsetjenesten skal samarbeide når det gjelder henvisninger og innleggelser, utskrivning av somatiske pasienter, og legge til rette for hospitering for helsepersonell mellom kommune og sykehuset. I tillegg har utvalget satt ned flere kliniske utvalg som skal finne måter vi kan forbedre samarbeidet på. Overlege Almås har vært leder for utvalget hvor behovet for ambulante Mange avtaler og rutiner er på plass mellom SØ og samarbeidspartnerene våre. Men vi har fortsatt mye å gå på. tjenester er vurdert. Utvalget har sett på hvilke ambulante tjenester som finnes i dag og på hvilke områder det er aktuelt å utvikle/videreutvikle et slikt tilbud. Utvalget har levert sin sluttrapport videre til administrativt samarbeidsutvalg som vil behandle rapporten i høst. Vil hjelpe flere pasientgrupper Målet med ambulante tjenester skal være at pasienter som er i behov av tjenester fra SØ og kommunene får et helhetlig tilbud uten å måtte forflytte seg mellom virksomheter og nivåer. I sykehuset har vi blant annet senter for lindrende behandling som drar ut til pasienter hjemme eller på sykehjem. Foreløpig har vi hatt fokus på kreftpasienter, men behovet for lindrende behandling er også stort hos andre pasientgrupper. Fortsatt er det mange som kommer til sykehuset når de er døende. Vi kan være med og bygge opp kompetanse i kommunene, slik at flere pasienter kan få være der de er, sier Almås. I følge Almås er samhandling i dag ofte en økonomisk utfordring for kommunene. Hvis for eksempel en beboer på et sykehjem trenger intravenøs behandling og blir sendt til sykehuset, betaler sykehuset. Men hvis det blir lagt til rette for at pasienten kan få intravenøs behandling på sykehjemmet, må kommunene betale behandlingen. Så i dag er det slik at kommunene taper økonomisk på å hjelpe pasientene på sykehjemmet. Samtidig tjener de på det i lengden. For sykehjemmene får en økt faglig kompetanse, og det igjen betyr at flere ønsker å jobbe der. Vil følge opp pasienter som skrives ut Mulighetene til å videreutvikle de ambulante tjenestene i SØ, er mange, (fra utvalget). Et av forslagene er å opprette»ambulerende team utskrivelse». Vi ønsker å bygge opp tverrfaglige ambulante team som kan følge opp pasienter med dårlig funksjonsnivå før og etter utskrivelse. Dette kan redusere antall reinnleggelser, og gi økt trygghet hos pasient og pårørende. I et slikt team er det viktig at både sykehuset og kommunen er representert, slik at vi har tilgang til begge systemene og kan hente ut de riktige ressursene. I dag har vi fortsatt et stort skille mellom kommune og sykehuset. Det er enten kommunen eller sykehuset som har ansvaret for pasienten, sier Øystein Almås. I dag blir mange pasienter som skrives ut fra sykehuset lagt inn igjen etter kort tid pga komplikasjoner, forverring, misforståelse angående medisinbruk eller dårlig kommunikasjon mellom sykehuset og primærhelsetjenesten. Studier viser at tettere oppfølging rundt utskrivelsen reduserer antall reinnleggelser. Utskrivningsteamet vil kunne bidra med fallforebygging i hjemmet, og hjemmebesøk med klinisk vurdering for å fange opp en eventuell forverring. Pasient og pårørende kan også komme med spørsmål, og vi kan gå gjennom medisinlisten pasienten har fått, sier Almås. Mye samhandling er allerede på plass i Østfold Henvisninger og innleggelser Melderutiner ved utskrivning av somatiske pasienter Individuell plan (IP) - felles rutiner Hospiteringsordningen Følgepersonell ved innleggelse i SØ Håndtering av avvik fra godkjente rutiner Hjelpemiddelhåndtering når pasient er innlagt i SØ Innleggelse av somatisk bruker fra kommunehelsetjenesten i SØ Rutiner mellom distriktpsykiatriske sentre (DPS) og kommunene Disse rutinene er vedtatt av administrativt samarbeidsutvalg. Flere mulige ambulante tjenester: 1. Utvidelse av ambulant team sykehjem til å gjelde hele fylket 2. Rehabilitering uavhengig av diagnose og boform Tilbudet om rehabilitering variere mellom ulike kommuner. Helseforetaket har også et ansvar for rehabilitering og jobber med planer for dette. Ambulante tjenester kan være en del av rehabiliteringstjenesten, og bl.a. bidra med kompetanseoverføring og med å gjøre ulikhetene mellom kommunene mindre. 3. Palliasjon, smertelindring, uavhengig av diagnose 4. Ambulerende team utskrivelse 5. Oppfølging etter innleggelse psykiatri I dag varierer oppfølging mellom ulike avdelinger når det gjelder hjemmebesøk, samarbeid med kommunen og lignende. Kilde: Sluttrapport for prosjekt klinisk utvalg ambulante tjenester Et oppdatert register Det kliniske utvalget for ambulante tjenester anbefaler at SØ oppretter rutiner for registrering av nye og eksisterende tjenester. Dette kan hjelpe sykehuset til å få bedre oversikt over egne tjenester, unngå overlappende tjenester, og å gi entydig og riktig informasjon til kommunene. Mer info: Ønsker du mer informasjon, finner du dette på SØ s internettside, under «Fagfolk» Ambulant poliklinikk Selv om kompetansen økes i kommunene, mener Almås at det fortsatt vil være behov for ambulante tjenester fra SØ, også poliklinisk. Disse tjenestene blir utført i pasientens hjem. I følge helseministeren skal noen fastleger bli gode på noen felt, andre på andre felt. Jeg blir litt sjokkert når ønsket er å bruke fastleger som spesialister på respiratorbehandling, for eksempel. Jeg tror det er et urealistisk ønske, sier Almås. I dag reiser leger og sykepleiere fra SØ hjem til pasienter som har hjemmerespirator. Mange av disse pasientene har et kommunalt omsorgsapparat som har fått opplæring av spesialistheletjenesten. Men hvis det er noe som ikke fungerer, gir det en trygghet at de kan ringe etter oss slik at vi kan reise ut til pasienten, sier han. Hvem skal bestemme? I samhandlingsreformen legges det vekt på organisatorisk, kompetanseog ressursmessig utvikling av kommunesektoren. Øystein Almås ser flere områder hvor pasienter kan få oppfølging i kommunene. For eksempel kunne mange KOLS-pasienter som i dag får behandling på sykehus, hatt nytte av et desentralisert tilbud. Men det er også mange av disse pasientene som bør på sykehus. Et viktig spørsmål blir; hvem skal være hvor? Og hvem skal bestemme dette? Vi kan godt reise mer ut i kommunene, men når vi befinner oss utenfor sykehuset, er det begrenset hva vi kan få til av undersøkelser. Er vi i sykehuset, har vi alt tilgjengelig. Både det tekniske utstyret og spesialister innen ulike felt, hvis pasienten har flere behov. 8 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

6 tema samhandling a Færre utskrivningsklare pasienter 2008: Gjennomsnitt antall liggedøgn pr mnd: 694 Dette er 148 færre døgn pr mnd enn i : Gjennomsnitt antall liggedøgn pr mnd hittil i år: 570 Dette er 124 færre døgn pr mnd enn i Viktig med spesialister a Hospiteringsordningen I løpet av 2007 og 2008 har totalt 74 ansatte gjennomført hospitering basert på denne ordningen. 58 av hospitantene kom fra kommunene og 16 fra sykehuset. Det meste av det jeg kan, har jeg lært gjennom arbeidet med pasienter. Selvfølgelig vil ikke en allmennpraktiker som skal kunne noe om de fleste områder, kunne oppnå samme spisskompetanse som en spesialist, sier Bjarne Mella, seksjonsoverlege indremedisin i SØF. Samhandlingsreformen har som mål at mer av helsetjenestene skal foregå nærmere der pasienten bor. Innbyggerne skal få flere helsetjenester lokalt, både når det gjelder forebyggende helsearbeid, behandling og oppfølging av kronisk syke og eldre. Det innebærer at oppgaver skal flyttes fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Men det er viktig å huske at en spesialist er ikke bare en person med et skilt som forteller hva slags utdannelse han eller hun har. Det viktigste er at en spesialist faktisk får mulighet til å spesialisere seg ved at han ser mange pasienter med samme diagnose og bygger opp mye erfaring, sier Bjarne Mella, seksjonsoverlege indremedisin. Han er spesialist på en av folkesykdommene som vokser raskest; diabetes. Helseminister Bjarne Håkon Hanssen bruker ofte diabetes 2-pasienter som eksempel på en pasientgruppe som stadig blir større i landet vårt. Fra 1990 til 2010 vil det ha blitt en dobling av antall personer med diabetes i Norge. Diabetikerne trekkes frem som en gruppe som bør få oppfølging tidligere, og som bør få mer av behandlingen i kommunen og hos fastlegen i stedet for i spesialisthelsetjenesten. Overlege Mella poengterer at innen diabetes kom det nasjonale retningslinjer for samhandling allerede på 1980-tallet. Tall og statistikk viser at allerede i dag blir 6 av 7 diabetikere utelukkende tatt hånd om av allmennpraktikere. Likevel må vi avvise omtrent ¼ av pasientene som blir henvist til sykehuset av fastlegene. Rett og slett fordi vi ikke har kapasitet til å ta imot alle. Spesialister under samme tak I Østfold er det over 6300 pasientkonsultasjoner med barn og voksne årlig innen diabetes. Det har skjedd en enorm utvikling i behandlingen. For noen tiår siden ble for eksempel gravide diabetikere liggende på sykehus både en og to uker om gangen, flere ganger i løpet av svangerskapet. I dag blir ikke voksne nye diabetikere lagt inn. Vi behandler dem kun poliklinisk. Vi bruker noen timer på å gi dem opplæring i hvordan de skal regulere blodsukkeret ved hjelp av insulin. I tillegg får de et telefonnummer de kan ringe hele døgnet hvis de føler seg utrygge, sier Bjarne Mella. Han er enig med helseministeren i at mye av det som gjøres i poliklinikkene i sykehusene i dag, kan gjøres ute i kommunene. Men et viktig poeng er at det er de samme menneskene som må gi behandlingen utenfor sykehuset siden kompetansen ikke finnes i kommunene. Så enten må det bygges opp ny kompetanse eller opprettes en privat spesialisthelsetjeneste, eller så må vi som jobber i spesialisthelsetjenesten jobbe mer ute i kommunene. Men selv med kompetanseheving, vil det å flytte all behandling og oppfølging av diabetikere ut i kommunene, svekke tilbudet pasientene har i dag, mener Mella. En stor fordel ved at pasientene kommer til sykehuset er at vi har mange spesialister under samme tak. Kommer det en diabetiker med et alvorlig fotsår, kan vi for eksempel få en karkirurg eller en ortoped til å vurdere videre behandling. Holder kurs og foredrag Den medisinske utviklingen har også gjort at flere diabetikere trenger spesialistoppfølging. For 20 år siden var det en person i Østfold som brukte insulinpumpe. I dag har 300 pasienter i fylket en slik pumpe. Nå er det også mulig å få en kontinuerlig blodsukkermåling koblet til pumpa. En alarm sier i fra hvis blodsukkeret er for høyt eller for lavt. Disse pasientene må følges opp tettere og krever mer av helsepersonellet, men vil redusere komplikasjoner og senskader. Hvis vi reduserer opplæringen og tilgjengeligheten på sykehusene, vil vi få flere innleggelser igjen, sier Mella. Men selv om spesialistene har en viktig rolle, er det altså bare 1 av 7 diabetikere som henvises til sykehuset. De fleste som får diagnosen, får oppfølging av fastlegene. I flere år har personell fra SØ arrangert kurs for fastleger for å bedre kompetansen ute. «Men fortsatt er det en del pasienter som ikke hadde behøvd å komme til poliklinikken. De kunne like gjerne ha fått behandlingen de trenger hos fastlegen.» Bjarne Mella Allerede i 1988 ble det første fylkesomfattende kurset holdt og vi er stadig ute og holder foredrag, sier Bjarne Mella. Spesialisten bruker mye av arbeidstiden på å snakke i telefonen. Heldigvis er det mange fastleger som ringer for å få råd i stedet for å henvise pasienter hit. Men fortsatt er det en del pasienter som ikke hadde behøvd å komme til poliklinikken. De kunne like gjerne ha fått behandlingen de trenger hos fastlegen. Behandlingslinjer Sykehuset Østfold har utarbeidet mange behandlingslinjer siden arbeidet startet i Mange av dem tar for seg den konkrete behandlingen når pasienten er på sykehus, men det er også utviklet behandlingslinjer som involverer våre samarbeidspartnere. «Spesialisthelsetjenesten har i de siste årene arbeidet med å utvikle gode pasientforløp/ behandlingskjeder, men dette har ofte vært begrenset til det som skjer innad i det enkelte sykehus. Et viktig utviklingstiltak må være at spesialisthelsetjenesten utvider perspektivet og i større grad medvirker i utvikling av forløp som går på tvers av tjenesteområder og forvaltningsnivå.» Kapitel i samhandlingsreformen. Per i dag ligger fem behandlingslinjer tilgjengelig på SØ s internettside. En av dem tar for seg»schizofreni og psykose». Målet med behandlingslinjen er at de som er der ute skal kunne få så mye informasjon av oss at de kan fange opp en mulig psykose tidlig, sier Knut-Erik Hymer, avdelingssjef ved psykiatrisk intermediæravdeling og voksenhabilitering. Behandlingslinjen «Schizofreni og psykose - tidlig intervensjon» starter med en sjekkliste med varselssymptomer. Listen er ment for de som har symptomer, pårørende, nærstående, helsesøster, fastlegen og andre som tror eller mistenker at noen de kjenner er i ferd med å utvikle en psykotisk lidelse. TIPS-telefon for alle Et eget TIPS-team er opprettet for å starte diagnostiseringen/utredningen. TIPS står for Tidlig Intervensjon ved Psykoser. Teamet består av psykiater, psykologspesialist, sykepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid og TIPS-konsulent. Under sjekklisten i behandlingslinjen står det: Har du spørsmål eller er du i tvil, ta kontakt med TIPS-telefonvakt, tlf nummer Knut-Erik Hymer for nærmere avklaring og hjelp. Hvem som helst kan ringe TIPStelefonen. Ved mistanke om utvikling av schizofreni er det nødvendig med rask utredning og eventuell igangsetting av behandling. Telefonvakten stiller flere spørsmål. Hvis det høres ut som en begynnende psykose, får personen time her direkte. Får vi tak i en psykotiker tidlig, er det en stor sjanse for at personen ikke behøver å bli lagt inn og vi kan få bukt med symptomene før de setter seg skikkelig. Målet er å unngå at pasientene, som ofte er unge mennesker, får livet ødelagt, forklarer Hymer. På Google I Østfold er det ca. 30 nye tilfeller med schizofreni i året. Pasientene er fra 16 år og oppover. Vi får telefoner både fra foreldre og kamerater som er bekymret, fra fastleger og fra helsestasjoner. Får akuttmottaket eller DPS ene inn en pasient med mulig psykose, ringer de også TIPS-telefonen. Hymer mener det er en god løsning å ha behandlingslinjen liggende på nettet. Få mennesker vet konkret hvor de skal lete når de kommer i en vanskelig situasjon. En vanlig løsning, er jo å google for eksempel diagnosen man ønsker å vite mer om. Googler du «behandlingslinje schizofreni», dukker behandlingslinjen fra SØ opp først. De som jobber med TIPS har vært ute i kommunene og informert om behandlingslinjen. Linjen beskriver også hvordan pasienten skal følges opp, og her spiller både familie, fastlege og kommunehelsetjenesten viktige roller. Behandlingslinjen skal følges Behandlingslinjen gir trygghet både for ansatte og pasientene. Når det står skrevet for eksempel hvilke rettigheter pasientene har, blir behandlingen mer forutsigbar, både for pasienten og de rundt. Blant annet står det at et nettverk skal etableres så tidlig som mulig i behandlingsforløpet. Nettverket er sammensatt av pasient, familie og fagpersoner i hjelpeapparatet som har oppgaver i forhold til pasienten. Deltakere fra hjelpeapparatet bør inkludere fastlege, psykiatrisk sykepleier, behandler i spesialisthelsetjenesten. Andre deltakere kan være representant fra NAV, skolehelsetjenesten, arbeidssted og skole. Det hender nok at det sitter litt langt inne for fagpersonene våre å følge en så omfattende bruksanvisning som behandlingslinjen er, men vi er opptatt av at alle skal følge disse retningslinjene, sier Hymer. Samhandling med fastlegene i Østfold Sykehuset Østfold har i dag fem praksiskonsulenter. Dette er fastleger som jobber i sykehuset med å forbedre pasientforløpene mellom 1. og 2.-linjetjenesten. Her får de brukt sin allmennlegekompetanse til å hjelpe sykehuset med konkrete tiltak for å høyne kvaliteten på dette samspillet. Praksiskonsulentene ledes av praksiskoordinator Nina Mikkelsen Bakken, som også er allmennlege. Koordinatoren er bindeleddet mellom praksiskonsulentene og sykehusets ledelse. I tillegg har sykehuset en relasjonsbygger som skal være kontaktpunkt mellom de to tjenestenivåene. Odd Petter Nilsen i informasjons- og samhandlingsavdelingen skal sørge for kommunikasjon, informasjon, avvikshåndtering samt skape møteplasser for fag og samhandling. Relasjonsbyggeren skal også være en lyttepost ut mot fastlegene og inn i sykehuset for å avdekke forbedringsområder. 10 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

7 reportasje i miljøet Et stort løft for Sykehuset Østfold Spenningen er stor i Moss. En ny MR skal på plass. Dette blir den tredje MR-maskinen i Sykehuset Østfold, og Østfolds befolkning kan glede seg over at kapasiteten blir større og ventetiden kortere hvis de trenger en MR-undersøkelse. 5. Containeren styres mot hullet. Rommet som skal huse maskinen er bygget etter prinsippet om Faradays bur. Hele rommet er omgitt av metall. Kobberplater er lagt slik at de overlapper hverandre, både i gulv, vegger og tak. I slike metallbur kan ikke elektriske felt trenge gjennom veggene. På den måten vil ikke magnetismen og radiobølgene fra MR-maskinen trenge ut, og maskinen vil heller ikke påvirkes av radiobølger utenfra. 6. Snart er MR-maskinen på plass. Containeren boltes fast i veggen. Før MR-maskinen er klar til bruk, vil den bli fylt med drøyt 1000 liter flytende helium som holder en temperatur på minus 269 grader. De magnetfeltene som trengs til MR-teknikken produseres av høyteknologiske superledende spoler som virker ved svært lave temperaturer. Flytende helium brukes til å kjøle ned disse spolene til nær det absolutte nullpunkt. 7. Fire menn reiser verden rundt for Siemens og monterer MR og CT-maskiner. MR-maskinen som har kommet til Moss, var først montert i fabrikken i Tyskland for å bli testet. De profesjonelle karene demonterte selv MR en i Tyskland og pakket den i containeren. 9. Å få maskinen på plass, krever muskler. Samtidig må den behandles med omtanke. MR-magneten på 1,5 tesla har en verdi på hele 10 millioner kroner. 8. Solide metallplater skjermer rommet under for magnetisk stråling. Gulvet under den 8 tonn tunge MRmaskinen er forsterket med tjukke jernbjelker. 10. Overlege Espen Herud og fagradiograf Rune Andersen er storfornøyde med at Sykehuset Østfold har økt sin MR-kapasitet med 50 prosent. Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud mai Endelig er dagen kommet. Sykehuset Østfold skal få sin tredje MR. For å få kolossen på plass i bygningen i Moss, er det skåret ut et digert hull i veggen. 2. Bilen har parkert. Den har kjørt helt fra Tyskland med den verdifulle lasten i containeren på lasteplanet. 3. Klokka er 8. Radiolog Henrik Holmquist og medisinsk teknisk sjef Sigmund Hybert tar en titt på de nyoppussede lokalene hvor MR-maskinen skal stå. 54. Heisekrana løfter hele containeren fra bilen. Sakte føres den mot hullet i veggen. MR-maskinen Siemens Magnetom Avanto veier hele 8 tonn! Hva er MR? MR er en forkortelse for magnetisk resonans. MR lager svært gode bilder av de fleste organer i kroppen. Man utnytter at kjernene (protonene) i hydrogenatomene lar seg dreie i forhold til en magnet, og at forskjellige vev i kroppen inneholder ulike mengder hydrogenkjerner. Den kroppsdelen som skal avbildes, blir lagt i et magnetfelt. I magnetfeltet settes det på radiobølger med en spesiell frekvens som får alle hydrogenatomene til å dreie i én retning. Så skrur man radiobølgene av og hydrogenprotonene dreier tilbake dit de var. I det de dreier gir protonene fra seg en svak energi. Denne energien fanges opp av magnettomografen. Energien gjøres om til datasignaler, som blir omformet til bilder i en datamaskin. Hvis et vev inneholder mye hydrogen, gir protonene fra seg mye energi. Hvis det er lite hydrogen, slik som i beinvev, gir protonene fra seg lite energi. Fordi alle vev og organer i kroppen inneholder forskjellig mengder hydrogen, kan datamaskinen skille vevene fra hverandre og lage nyanserte bilder. Personer med pacemaker i hjertet kan ikke ta bilde med magnettomografi fordi pacemakeren kan ødelegges av magnetfeltet. Man må heller ikke ha kredittkort eller nøkler i lommene, piercing eller spenner i håret. ( Kilde: Lommelegen.no) 11. Endelig på plass. Den offisielle åpningen av den nye MR-maskinen er 24. september. Fagradiograf Siv Espedal, radiograf Henrik Skaalvold og radiograf 1 Andreas Bulling kan ønske pasientene velkommen i lyse og moderne lokaler. 12 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

8 Sø internt ny hverdag Digitalt budskap Du skulle ha sett oss når vi drasset rundt på kilovis med bånd! Nå får vi alt som dikteres rett opp på pc-skjermen, sier Rigmor Flygansvær. Sekretæren i skrivetjenesten i SØF er ikke i tvil om at digital diktering har gjort hverdagen lettere. Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud For bare to år siden ble så og si alle diktater lest inn på lydbånd i Sykehuset Østfold. Båndene måtte fysisk hentes til sekretærene som skulle skrive dem ut. En henterunde kunne ta en time. Og hvis vi fikk beskjed om at en lege hadde diktert et hastebånd som måtte skrives med det samme, måtte vi løpe rundt i sykehuset for å hente ekstra bånd, forteller Rigmor Flygansvær. I dag er det betraktelig roligere i lokalene i Jernbanegata i Fredrikstad. Det var hit skrivetjenesten i Fredrikstad flyttet da tjenesten ble sentralisert i dokumentasjonssenteret 1. november Jeg søkte meg til skrivetjenesten fra barnepoliklinikken da dokumentasjonssenteret ble opprettet. Mulighet til å prøve noe nytt, nye felt og fagområder var fristende, sier sekretær Anne Mostad Hansen. Digitalt sykehus Innføring av digital diktering i Sykehuset Østfold var en viktig forutsetning for å få MER I RO: Arbeidet blir nok litt mer ensformig og stillesittende. Men vi blir oppfordret til å bevege oss, strekke, tøye og bøye, sier Rigmor Flygansvær. til en sentralisert skrivetjeneste. Digital diktering i SØ startet som pilot i nevrologisk avdeling i Fredrikstad i mars 2008 og ble sluttført på alle avdelinger i juli 09. Lyddiktatene som tidligere ble lagret på lydbånd som måtte bringes rundt, har nå blitt til lydfiler som lagres rett i den elektroniske pasientjournalen. Diktatene kan lyttes på og skrives av uavhengig av hvor det er diktert, og det kan gjøres med en gang hvis det haster. Hjelper hverandre Sekretærene konsentrerer seg oftest om et fagfelt. Alle fagområder har sine egne filer, så sekretærene vet hvor de vil finne filene de skal skrive ut. Kvalitetsmessig er det best å ha hvert sitt fagområde som vi kjenner godt, sier Grethe Viken Olafsen driftsansvarlig skrivetjenesten i Fredrikstad. Men det hender at sekretærene må trå til innen andre fagfelt enn dem de vanligvis jobber med. Hvis et fagområde har over 300 dokumenter som venter på å bli skrevet ut, skal det settes inn ekstra ressurser. Det gir ikke noen god følelse når sekretærene skriver alt de kan, men når de oppdaterer systemet, har det kommet så mange nye lydfiler at det ligger flere dokumenter og venter enn da de startet. Heldigvis er det enkelt å spørre hverandre om hjelp her, sier Grethe Viken Olafsen. Haster det? I løpet av en måned skriver sekretærene i SØ ut mellom diktater. Skrivetjenesten kan raskt se hva som er utestående til skriving, hvilke diktater som er prioritert og hvor lenge et diktat har ventet. Digital diktering gir også større sikkerhet for pasienten. Hvis det skulle være et akutt behov, kan legen gå inn og lytte på lydfilen, forklarer Rigmor Flygansvær. Å kunne lytte på lydfilene letter også arbeidet til sykepleierne ved at de på et tidlig tidspunkt kan lytte seg til hva som er videre plan i behandlingen. I følge medarbeiderne i skrivetjenesten, er det ingen tvil om at digital diktering har Tips til deg som skal diktere Har du funnet riktig mal? Snakk tydelig Unngå bakgrunnsstøy Sjekk hvordan talefilen ser ut på skjermen Er notatet så kort at du kan skrive det selv? gjort arbeidet enklere, men fortsatt finnes det et forbedringspotensiale. De bruker mye tid på å finne de riktige filene. Som oftest skyldes det at legene som dikterer, velger feil mal. Svært mange saker blir også markert som hastesaker. Hastesaker kan misbrukes, slår Rigmor Flygansvær fast. Kollega Anne Mostad Hansen nikker. Hvordan skal vi kunne skille mellom det som egentlig kanskje ikke haster så mye, og det som virkelig haster? Tygger og dikterer Sekretærene ønsker også at legene som dikterer, er mer oppmerksomme på lydkvaliteten. Lyden i digital diktering er mye mer metallisk enn på de gamle båndene, og bakgrunnsstøy blir ikke filtrert bort, sier Anne Mostad Hansen. Sekretærene forteller at støy på filene er vanlig, og det hender til og med at noen dikterer mens de spiser lunsj. Hvis de som leser inn er oppmerksom på hvordan talefilen ser ut når de dikterer, kan de se at det er noe som ikke stemmer, sier Rigmor Flygansvær. Dersom det er vanskelig å forstå den som dikterer, kan sekretærene gi beskjed ved å skrive gule lapper til medarbeideren inne i det elektroniske systemet. På den måten kan vi gi råd om hvordan dikteringen kan bli bedre, men det kjennes lite tilfredsstillende å måtte sende med mange slike lapper. Det viktigste er at de som dikterer husker at det er noen som skal ta imot budskapet i den andre enden, sier Anne Mostad Hansen. FORNØYDE: Rigmor Flygansvær, Grethe Viken Olafsen og Anne Mostad Hansen trives godt i lokalene i Jernbanegata. Ønsker bredere kompetanse Fagnettverk for sekretærer har tatt initiativ til å starte etterutdanningsprogram for helsefaglig kontorpersonell i Sykehuset Østfold. Torsdag 3. september møtte sju forventningsfulle sekretærer og helsesekretærer sin veileder Kari Bjørk på introduksjonsmøtet i Fredrikstad. Tekst: Berit Olrun Andresen Foto: Ann Elisabeth Rønneberg Endelig kommer det et etterutdanningstilbud som er spesielt tilrettelagt for sekretærer i sykehus, svarer Mona Iren Thoresen spontant på spørsmålet om hvorfor hun meldte seg på. Kurset skal gå over et tidsom på to år med til sammen 120 kurstimer. De om lag 20 temaene for gruppesamlingene er rettet mot sekretærer som arbeider i kliniske og medisinske serviceavdelinger. Temaene spenner fra offentlig forvaltning og internkontroll i helsetjenesten til klagebehandling og journaldokumentasjon. Sykehuset betaler kursavgiften, men gruppesamlingene foregår i fritiden. Kursopplegget ble utarbeidet av Norsk Helsesekretærforbund i samarbeid med representanter fra fem sykehus i Da skrivetjenesten ble sentralisert, ble LÆRER I FRITIDEN: Foran fra venstre: Mona Iren Thoresen, Herdis Søland, Inger Lise Økland og Mette Lise Trinborg. Bak fra venstre: Vigdis Rudfoss, Therese Andresen, Trine Annette Strand, veileder Kari Bjørk og leder av fagnettverk for sekretærer Berit Olrun Andresen. det også besluttet at dokumentasjonssenteret skulle ha ansvaret for fagutvikling av sekretærer i SØ. Divisjonene fikk ansvaret for å komme med representanter som skulle danne et nettverk av sekretærer. Det er dette fagnettverket som har tatt initiativ til etterutdanningen. Det er forventning rundt bordet om at dette undervisningsopplegget vil bidra til å synliggjøre sekretærenes funksjon, heve den kontorfaglige kompetansen og ikke minst, gi en større trygghet i møte med stadig nye utfordringer i sykehuset Kari Bjørk jobber som sekretær på ACT-teamet ved DPS i Moss. Hun har vært veileder for flere etterutdanningsgrupper for helsesekretærer som jobber på legekontor i Østfold. Min erfaring er at et så langvarig gruppesamarbeid også gir personlige gevinster som bedre selvfølelse og mot til å påta seg større oppgaver og nye utfordringer. Alle må ta ansvar for helheten. Hun håper videre at arbeidet i gruppa vil bidra til å forsterke bevisstheten om av at vi er ett sykehus, og at vi jobber mot felles mål. Her gjelder det å lære av hverandre! Ved avslutningen våren 2011 skal gruppa levere et felles prosjektarbeid. 14 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

9 samhandling SØ og kommunene Tillit mellom sykehuset og kommunene Sykehusdirektøren er imponert over klima og stemningen mellom Sykehuset Østfold og kommunene. Jeg merker når jeg er rundt at det er en god stemning og jeg har en følelse av at det er en høy grad av tillit mellom sykehuset og kommunene. Viljen er der, og det er etablert en relasjon basert på tillit og gjensidig respekt. Og det er et veldig godt utgangspunkt for å komme videre, uttrykker Ebbesen. Samarbeidsavtalen må fortsette Kommunene og Sykehuset Østfold er enig om at samarbeidsavtalen må fortsette og forankringen må styrkes. Sykehuset og kommunene er avhengig av å samarbeide for å løse befolkningens helseproblemer, sier administrerende direktør ved Sykehuset Østfold, Just Ebbesen. Tekst: Nina S. Fredheim Foto: Nina S. Fredheim og Anne-Grete Melkerud Pasientene ser ikke forvaltningsnivåene, for å løse pasientenes behov er vi nødt til å samarbeide på tvers av forvaltningsnivåene. Dette må reguleres i avtaler, sier Just Ebbesen. Og det er nettopp en slik avtale Sykehuset Østfold og kommunene har. Avtalen er evaluert for å styrkes og forbedres. Avtalen må forankres nedover i organisasjonen og det er viktig å gjøre den levende, sier fagsjef i Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) Per Kristian Vareide. En av de største utfordringene innen helsetjenesten er å sikre pasientene/brukerne muligheter for kontinuitet, helhet og medvirkning i tilbudet. Dette krever samarbeid med pasienten/brukeren og samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Høyt på dagsorden for ledelsen Fagsjef i KS Per Kristian Vareide var også imponert over oppslutningen og engasjementet da han var tilstede på en workshop som Sykehuset Østfold hadde med KS Østfold tirsdag 19. august. De var samlet for å se på hvordan man skal samhandle til beste for pasienten. Ja, det må jeg virkelig si! De aktørene som satte seg rundt det bordet, både representanter fra sykehusets og fra kommunenes brukte en hel dag. Og det gjorde de fordi de opplever at dette er viktig og ikke av noen andre grunner. Mitt inntrykk er at de mente dette var vel anvendt tid, understreker Vareide. Nytt sykehus og ny samhandlingsreform Just Ebbesen er ikke i tvil om at avtalen er viktig både når det gjelder arbeidet med nytt sykehus og hva det måtte innebære av nye måter å jobbe på. Ikke minst vil samhandlingsreformen som nå er på trappene åpne nye muligheter. Premissene for nytt sykehus er at vi skal drifte annerledes. Målet er blant annet kortere liggetid. For å kunne realisere nytt sykehus og ny måte å drive på, er vi avhengig av en forståelse ute i kommunene og innad i egen organisasjon. Vi får ikke et»nytt» sykehus. Det skal driftes annerledes, sier Ebbesen. Samhandlingsreformen peker i en retning som er helt nødvendig. Oppgavedelingen må endres, ellers kommer spesialisthelsetjenesten til å bli»fylt opp» av kronikere og eldre som ikke nødvendigvis trenger innleggelse, understreker Ebbesen. Han mener at for å håndtere disse pasientene må primærhelsetjenesten styrkes. Endringer i behandlingsmetoder og driftsform har skjedd gradvis tidligere også, men nå må omstilling forseres siden eldrebølgen kommer for fullt i Østfold er et greit fylke med korte avstander. Ett sykehus gjør det lettere å få til modeller for samhandling. Derfor blir det enklere å fylle reformen med gode måter å løse utfordringer på her, mener Ebbesen. Sykehuset Østfold kan lære av kommunene Per Kristian Vareide har klare tanker om Per Kristian Vareide, fagsjef i KS. hvordan Sykehuset Østfold må jobbe med tanke på driftsendringer i nytt sykehus. Skal Sykehuset Østfold få ned liggetiden ytterligere, så er de avhengig av en dialog med kommunehelsetjenesten på et tidligst mulig tidspunkt i pasientforløpet. Helst ved innleggelse. Ideelt sett før innleggelsen. Fokuset på sykehus og fokuset i kommunene er ganske forskjellig når det gjelder pasienten. Sykehus har et ekstremt diagnostisk fokus. Hoveddiagnosen din er fokuset. Kommunen har mer fokus på funksjonsevne. Hva trengs av oppfølging? Disse to systemene kommuniserer ikke godt nok ennå. Sykehusene kan lære mye av kommunene. Aktørene må gjøre avtalen levende Forankring nedover i sykehusorganisasjonen og i kommunene har vært en av hovedutfordringene med samarbeidsavtalen. Forankring kan løses blant annet med god ledelse, mener Per Kristian Vareide i KS. Forankring av vedtak er generelt en utfordring. Vareide understreker at det er viktig at ledelsen har fokus på forankring og implementering. Ledelsen må etterspørre gjennomføring. De må følge opp vedtak og tiltak. Ledelsen i Sykehuset Østfold og i kommunene bør følge opp og spørre; hva er status nå, hvor langt har man kommet? Er det noen uforutsette problemer? Er det tiltak som ikke er blitt iverksatt? Har det vært noe uenighet, er noe uklart, mangler det informasjon eller er det andre ting det står på osv.? Oppfølging er som sagt viktig. En avtale holder ikke i seg selv, man må ha et levende instrument. Aktørene må gjøre avtalen levende, sier Vareide. Samarbeidsavtalen videreføres I en evaluering av samarbeidsavtalen fant Høgskolen i Østfold ut at avtalen er et godt fundament for videreutviklingen av samarbeidsrelasjonene mellom helseforetaket og kommunene i Østfold. Det er stor enighet om å videreføre og videreutvikle nåværende avtale. Administrerende direktør ved Sykehuset Østfold, Just Ebbesen. Sett i dette perspektivet, er det ingen grunn til ikke å videreføre avtalen for en ny periode. Det som kan endre forutsetningene for den er forslagene til endringer i funksjonsfordeling og finansieringsordninger som kan komme som ledd i en ny helsereform. Det foregår også en diskusjon om hvordan en kan justere avtalen for å sikre forankring og iverksetting av beslutninger. Evalueringsrapporten fra Høgskolen i Østfold viser at samarbeidsavtalen har utløst en rekke aktiviteter knyttet til bedre pasientlogistikk, og har bidratt til et økt fokus på samhandling mellom sykehus og kommunene. Fakta om samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen omfatter et overordnet organ, administrativt samarbeidsutvalg, som ved full enighet kan fatte bindende beslutninger på tvers av forvaltningsnivåene Avtalen mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold ble vedtatt i alle kommunestyrer og i Sykehuset Østfolds styre, og gjelder for perioden 1. juli 2005 til 30. juni Avtalen er nå forlenget til 30. juli 2010 Avtalen innebærer at alle parter er forpliktet til å følge opp rutiner for hvordan man samhandler til beste for felles pasienter Avtalen i Østfold omfatter både psykisk helsevern og somatikk Leder for administrativt samarbeidsutvalg fra september 2009, er kommuneoverlege i Halden, Halvard Bø. Kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset Østfold Anne Grethe Erlandsen er nestleder for utvalget 16 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

10 sø sett utenfra Sverre Jespersen, NAV-direktør i Østfold Førstemann Vi må holde det vi lover Fotograf: Gerlotte Kvinlaug Jeg gjør meg mange refleksjoner omkring sykehusets omdømme. Jeg jobber selv innenfor et område som sliter med sitt omdømme. Jeg er veldig opptatt av det jeg ser hos oss, og som jeg også ofte ser i liknende organisasjoner. Jeg opplever Sykehuset Østfold som en stor kompetansebedrift, med mange kompetente folk som jobber under høyt arbeidspress og under trange vilkår. På samme måte som de fleste andre offentlige etater som skal levere «varer» til innbyggerne. Media vinkler negativt Bildet som skapes av en organisasjon, og det omdømme en får, er ofte et resultat av det som kommer til syne i media. Det er sjelden solskinnshistoriene det fokuseres på, i så fall hører det unntakene til. Det er som oftest de som er misfornøyde som blir hørt. Jeg kjenner igjen dette når det gjelder medias negativt vinklede versjoner av visse hendelser på sykehuset. Da går refleksjonene i retning av det jeg ser og opplever i min egen organisasjon. De fleste saker som dukker opp av negativ karakter, handler veldig ofte om dårlig kommunikasjon på et eller annet nivå. Det å snakke sammen er vanskelig. Det handler om hva jeg ønsker å fortelle deg, hva jeg faktisk forteller deg og hva du opplever av det jeg sier. Mange av de menneskene som vi har med å gjøre er i tillegg i en vanskelig situasjon (som kanskje vanskeliggjør kommunikasjonen). På sykehuset handler det ofte om liv og død, vanskelige sykdomshistorier og usikkerhet i forhold til livet. Hos oss handler det også ofte om vanskeligheter. Her dreier konsekvensene seg gjerne om penger og livsgrunnlaget for i det hele tatt å leve. Det er parallellene her som opptar meg. Jeg opplever ikke at våre ansatte og våre brukere er misfornøyde fordi vi ikke kan levere tidsnok eller fort nok. Hvis vi for eksempel gir et løfte, og dette ikke blir innfridd, så oppstår det misnøye. Det handler om å holde det man lover. Sånn er det kanskje i enda større grad på sykehuset. Vi skaper forventninger Det er et mantra som jeg har holdt i hevd hos oss i mange år; Man må ha klare spilleregler for hva man kan love. Man må ikke love noe på vegne av andre. Dette er også kjempeviktig for en så stor organisasjon som sykehuset. Det gjelder også på tvers av avdelingene. Det er mange spesialavdelinger på sykehuset, og det er mange avdelinger som jobber under forskjellige arbeidsvilkår. Da ser jeg det som en stor utfordring å ikke love noe annet enn det man er sikker på at man kan holde. Det hender innimellom at man får høre at «Vi sa ikke det, vi». I all kommunikasjon er det viktig å huske på at dersom man skaper forventninger, men ikke innfrir disse, så kan folk bli skuffet. Dette ser vi også i vår organisasjon, og slik er jeg sikker på at det er i sykehusmiljøet også. Når folk hører negative ting om en organisasjon, så dannes det et bilde i allmennheten av at det er sånn det virkelig er. Som bruker eller pasient kan man komme inn i systemet med forutinntatte holdninger, som et resultat av de negative inntrykkene man eventuelt har fått tidligere. Dette kan resultere i at man for eksempel møter en aggressiv bruker eller pasient på en måte som er unødvendig. Vi har hatt folk som har kommet til oss og vært rasende på «det elendige systemet», fordi de har lest i avisa om hvor elendig det er. Så kan for eksempel en på avdelingen spørre, «hva er det du er misfornøyd med?», og svaret som blir gitt er «jeg er ikke misfornøyd med noen ting, men jeg leser i avisa om hvor elendig dette systemet fungerer». Men dette handler ofte om et bildet som er medieskapt. Viktig med åpenhet Det jeg syntes har vært veldig bra med sykehuset, men som jeg ser at sykehuset har fått mye juling for, er at de har vært gode på avviksrapportering. Ære være sykehuset for det! Det må man fortsette med. Har du ikke avviksrapportering, så kan du ikke bli bedre. Det finner du igjen i enhver organisasjon. Men fordi man rapporterer avvik, får man også dårlig statistikk. Dette blir så blåst opp i media, og det er direkte urettferdig. Men sånn er media. Det er tøft å dra den biten, og jeg må si jeg har stor respekt for de som jobber på sykehuset og i helsevesenet fordi det er et tøft sted å være, og et sted der det ofte er store problemer. Min oppfordring til sykehuset er: Vær åpen på det som ikke går bra, for da kan man gjøre noe med det. Hvis man ikke snakker om det som går dårlig, så kan man heller ikke bli bedre. Ta den kritikken som eventuelt må komme. Man har ingen annen mulighet dersom man skal bli bedre. Vi er mennesker og ikke roboter. Alle kan gjøre feil. Men det er viktig å være ærlig i prosessen ovenfor våre brukere og sykehusets pasienter. Min erfaring er at det å være åpen, ærlig og tydelig ovenfor folk skaper andre forventninger, og gir et helt annet omdømme. Forventninger i samfunnet generelt sett skrus høyere og høyere. Folk vil ha ting løst så fort som mulig. Dette er ofte politikerskapt. Men rammene følger ikke med, og det er nok en stor utfordring. Han var med på byggingen av anleggene til OL på Lillehammer, han hadde en viktig rolle i de enorme byggeprosjektene Oslo Lufthavn Gardermoen og Nye Ahus. Nå er Steinar Frydenlund (60) klar for å bygge nytt sykehus i Østfold. Tekst og foto: Anne-Grete Melkerud Dette blir veldig spennende. Vi gleder oss til å samarbeide tett om prosjektet og jeg forventer den samme entusiasmen som vi hadde under OL, hvor alle var med og dro i samme retning, sier Steinar Frydenlund, direktør bygg- og eiendom i Helse Sør-Øst. Han har fått rollen som leder av prosjektstyret for nytt østfoldsykehus, og er den første personen som er på plass i byggeprosjektet. Jeg har nok en dragning mot store prosjekter, og det er like moro hver gang! Og nå har vi ventet lenge på neste prosjekt i Helse Sør-Øst, sier Frydenlund. Det siste store prosjektet han hadde ansvar for, var Nye Ahus. Sykehus er noe av det aller mest spennende å bygge. Her er det en rekke brukerinteresser å ta hensyn til, og det er avansert teknikk som skal på plass og tas i bruk. sier han. 17. juni vedtok styret i Helse Sør-Øst at Sykehuset Østfold kan gå videre med utarbeiding av forprosjektet for nytt østfoldsykehus. I vedtaket er det lagt ansvar til både Helse Sør-Øst som har ansvar for byggeprosjektet, mens Sykehuset Østfold har ansvar for organisasjonsutviklingsprosjektet og planlegging av driftsoppleggget i det nye sykehuset.. Å få til «verdens beste»løsning for østfoldingene blir en spennende utfordring, både når det gjelder utforming, innhold og ikke minst fordi vi skal holde oss innenfor kostnadsrammene, sier Steinar Frydenlund. Helse Sør-Øst skal ha eierskapet til byggeprosjektet fra og med start av forprosjektet, og er i ferd med å etablere både et prosjektstyre og en prosjektorganisasjon. Forberedelsene er svært viktige. Når selve byggingen er i gang, vil løsningene være valgt og rammene fastlagt. Derfor legger vi mye sjel i å være godt forberedt, og forprosjektfasen er derfor svært sentral. Og for å få det beste resultatet, må vi jobbe i team. Vi må ha respekt for hverandre og hjelpe hverandre for å nå de mål som er satt for prosjektet. 18 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

11 helse i hver bit Helse i hvert bær Tenk deg å friste med deilige blåbær og å servere rundstykker fulle av frisk tyttebærsmak midt på vinteren! Bærene holder seg godt i fryseren og er faktisk nesten like sunne som da du plukket dem. Tekst og foto: Berit Louise Palm Bær er ikke bare sunt, de er rene vitaminbombene. Sammenlignet med frukt og grønnsaker har alle bær store mengder av blant annet C-vitaminer og antioksidanter. Vitaminene er med på å holde oss friske. Bærene er også fulle av viktige fiber og mineraler. De fleste bærsortene har mye og kraftig farge. Mange av de gode innholdsstoffene finnes i nettopp fargestoffene særlig i de røde og blå. Derfor har solbær mye høyere vitamininnhold enn for eksempel rips og stikkelsbær. Hvorfor trenger kroppen vitaminer? Menneskekroppen produserer ikke vitaminer selv, og vi må derfor tilføre vitaminer gjennom kosten vår. Derfor kalles vitaminer for essensielle næringsstoffer. Når vi spiser mat som inneholder vitaminer, blir de tatt opp fra tarmen og føres videre inn i blodet. Blodet transporterer stoffene rundt til de ulike organene hvor de skal virke. Dette varierer fra vitamin til vitamin. Noen vitaminer går fritt i blodet mens andre trenger spesielle transportstoffer. Felles for vitaminers funksjon er at de er viktige brikker i kroppens vedlikeholds- og oppbyggingsprosesser. Tyttebærrundstykker 25 gram smør 5 dl vann 1 pakke gjær 1 ½ ts salt 2 dl rørte tyttebær Ca 15 dl hvetemel Egg til pensling Smelt smør, tilsett vann og la dette bli fingervarmt. Rør ut gjær og tilsett salt og rørte tyttebær. Tilsett hvetemel og elt deigen til den er smidig. La deigen heve i ca 45 minutter. Det er flere prosesser i kroppen som er avhengig av vitaminer for å fungere som de skal: Oppbygging og vedlikehold i muskler, skjelett, slimhinner, hud ol. Nedbrytning av karbohydrater (sukker), proteiner og fett Dannelse av koagulasjonsfaktorer, slik at blodet har evne til å koagulere (levring) Opprettholde viktige faktorer i immunsystemet, slik at vi står godt rustet mot infeksjoner Vedlikehold av mørkesyn Regulering av hva som tas opp fra tarmen, f.eks. jern Kilder: Matportalen og Helsebiblioteket Vaniljescones med skogens bær 3 dl hvetemel 2 dl havregryn 1 ts bakepulver 1 ts hornsalt 1 dl sukker ½ ts salt 75 gram smør 2 dl vaniljeyoghurt 1 ½ dl bær, for eksempel bringebær, bjørnebær, blåbær, tyttebær og rips. Her kan du bruke alle samlet, eller du kan velge ut en eller flere av bærene. Etter heving deles deigen i jevnstore emner. Formes som rundstykker og legges på plate for steking. Etterhev i ca minutter. Pensle med egg før de stekes i stekeovnen ved 225 grader i ca 15 minutter litt avhengig av størrelsen på rundstykkene. Avkjøles på rist. Oppskriften er hentet fra «Norske bær fra natur og hage» av Kirsten Winge og Ove Bergersen fem i korridoren Yoghurt med blåbær, gresskarkjerner og honning 2-3 dl naturell yoghurt 1 håndfull blåbær 1 håndfull gresskarkjerner Ringle over litt flytende honning Hvordan benytter du deg av skogens overflod? Still ovnen på 225 grader. Bland sammen alle de tørre ingrediensene, bortsett fra sukkeret. Skjær smøret i terninger og finfordel det i de tørre ingrediensene. Rør inn vaniljeyoghuert og elt deigen raskt sammen. Bland inn bringebærene i deigen. Ha sukkeret på en tallerken. Lag åtte scones (bruk to skjeer) og dypp dem i sukkeret før de legges på en bakeplate med bakepapir. Stekes midt i ovnen minutter til de har fått fin farge. Det blir litt blåbær og tyttebær i fryseren, men det meste går rett i munnen, slik at jeg har blåbærtrut etter mine skogsturer. Blåbær smaker best rett fra tua synes jeg. Det blir også litt kantarell og i år har det jo vært ekstra mye. Jeg har plukket bjørnebær i eget nærmiljø på Solli det blir flott til gode bløte kaker og som varm saus på is i vinter. I tillegg har det blitt mye sopp kantarell, traktkantarell og piggsopp. Det blir til mye god pytt i panne og pai! Jeg bor landlig til og er en flittig bruker av skogen som turområde plukker noe bær og sopp. I år er det mye blåbær og sopp i skogen av sopp er det kun kantarell jeg tør å plukke. Jeg løper forbi skogens overflod og kjøper ferdigplukket blåbær på torget :-)! - Jeg plukker blåbær, tyttebær og sopp. Bær- og soppturer med gode venner hører høsten til. Oppskriften er hentet fra Norsk Hagetidend nr Kirsti Holm, sekretær med. avd. ledelse, Fredrikstad Grete Snellingen, seksjonsleder gastrolab., Sarpsborg Grete Jespersen, seksjonsleder pol. klinikk, Moss Marthe Falck Pedersen, rådgiver psykisk helsevern, Veum Ester Iversen, helsesekr. spesialistsenteret, Sarpsborg 20 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

12 Alter Ego Arvid Jensen oss Ofte stilte spørsmål om pasientreiser Hva har pasienten rett til å få dekket? Hovedregelen er at pasienten får dekket billigste reisemåte med rutegående transportmiddel tur/retur nærmeste behandlingssted. Hvis pasienten av helsemessige årsaker ikke kan ta rutegående transport, eller når det ikke finnes rutegående transport, kan reisen rekvireres elektronisk gjennom NISSY (der man før brukte blå papirrekvisisjon) med annet transportmiddel, f. eks. helseekspress eller drosje. Hvem betaler for pasientreiser? Det ansvarlige helseforetaket (SØ) betaler for alle pasientreiser til og fra behandling for innbyggere som tilhører helseforetakets dekningsområde. Pasienter som ordner reisen selv, kan sende inn sitt krav om dekning av reiseutgifter til NAV. Det er ansvarlig helseforetak som til slutt også betaler disse kostnadene for innbyggere i sitt geografiske ansvarsområde Sykehusets ledelse: administrerende direktør Just Ebbesen Divisjonsledelse: psykisk helsevern Irene Dahl Andersen kirurgi Asbjørn Elgen, medisinsk service Tore Krogstad, intern service og eiendom Hildegunn Nygård, medisin Per Grunde Weydahl Stab: kommunikasjonsdir. Anne Grethe Erlandsen, fagdirektør Jan Henrik Lund, kst. direktør org og utvikling Lars Peder Larsen, direktør strategi og finans Tore Dag Olsen, økonomidirektør Marianne Wiik, administrasjonssjef Vigdis Velgaard Dypdykk i sinn og vann Mine beste dykkerturer har jeg hatt på Stord. Nattdykk på jakt etter kamskjell i tareskogen i selskap med gode kamerater, det fins ikke noe bedre enn det, sier psykiater Arvid Jensen. Han har hatt dykking som pasjon de siste 40 årene og dykker så ofte han kan. Tekst: Berit Louise Palm Foto: Anne-Grete Melkerud Både innen dykking og psykiatri er det veldig viktig med kvalitetssikring og å ha orden på ting, sier Arvid Jensen når han forklarer likheten mellom sitt eget yrke og hobby. I dykking er det essensielt å vite at du mestrer vanskelige situasjoner hvis de skulle oppstå, og du må alltid ha kontroll på at utstyret er i orden. I psykiatrien må du vite hvordan du skal håndtere en vanskelig pasient og prosedyrer og behandlingslinjer må være på plass, slik at kvaliteten på pasientbehandlingen er god. Dro til sjøs Med bakgrunn fra en sjømannsfamilie lå det ikke i kortene at Arvid Jensen skulle ta den akademiske vei. Og han begynte også sin arbeidskarriere til sjøs allerede som 15-åring, først som dekksgutt og deretter som jungmann og lettmatros. Hans lidenskap for dykking oppsto mens han avtjente verneplikten. Og nettopp gjennom sin store interesse for dykking syntes han marinbiologi ville være en interessant vei å gå. Men ved nærmere ettertanke ønsket han et mer humanitært yrke. Valget falt på bioingeniør, noe han jobbet som på Rikshospitalet i 6 måneder. Medisinstudier i Tyskland At han valgte å gå videre med medisin, var en ren tilfeldighet. På et dykkerkurs han holdt på 70-tallet ble han kjent med to turnusleger. Det de fortalte om medisinstudiet inspirerte han til å søke selv. I en alder av 28 år begynte han å studere medisin i Bochum i Tyskland. I psykiatrien har han jobbet i 15 år. Han begynte med akuttpsykiatri, men fant etter hvert ut at han ønsket å bruke mer tid på hver pasient. Da falt valget på sikkerhetspsykiatrien, hvor han nå jobber som overlege på forsterket enhet på Veum. Gammel tørrdrakt Det er ikke bare dykking som har engasjert denne mannen. Sort belte i judo, fallskjermhopping og småflysertifikat er noen av de tingene han har på sin merittliste. Dykkingen er like spennende i dag som for 40 år siden, men om våren er det for mye alger og på sommeren er det for mye folk. Så dykke gjør han helst på høsten og vinteren. Han holder varmen i sin gamle tørrdrakt. Unge dykkere synes nok jeg er forhistorisk, når jeg kommer i min gamle dykkerdrakt, men jeg trives godt med den gamle drakta, sier han. Arvids dykkertips i Oslofjorden Vraket Slesvik, som gikk ned i 1711, ligger ved Missingene utenfor Fredrikstad. Undersøk dypet utenfor Søsterøyene på Hvaler. Hvem skal skrive rekvisisjoner? Det er behandleren som kjenner pasientens helsetilstand best som skriver rekvisisjonen. Behandlere som kan skrive rekvisisjon er: lege, tannlege (etter folketrygdloven 5-6), psykolog, jordmor, fysioterapeut, kiropraktor, logoped, seksjonsleder eller andre faglig ansvarlig på røntgenavdeling og laboratorium. Fastlegen som henviser pasienten til sykehus skriver rekvisisjon til behandling. Ved reise fra behandling ved sykehuset, er det ansvarlig behandler på sykehuset som skriver returrekvisisjon. Hvorfor samkjører pasientreisekontoret? Samkjøring er å planlegge pasientreiser slik at flere personer kan kjøre sammen i en drosje/turvogn. Helseforetakene har store kostnader knyttet til pasientreiser, og det er et mål å legge opp pasientreisene så kostnadseffektivt som mulig. Kan pasienten reise innom apoteket og lignende på vei hjem fra behandling? Pasientreiser dekkes kun til og fra behandling, og gjelder ikke for eksempel henting av medisiner underveis. Pasienten kan spørre sjåføren om det er mulig å reise innom apoteket på vei hjem, men må da betale ekstrakostnadene for dette selv (omvei og ventetid) Hvilke transportmidler brukes til pasientreiser? Transportmidler som brukes til pasientreiser er rutegående transport (buss og tog), privat bil, helseekspress, drosje, og fly. Ved reise uten rekvisisjon skal rutegående transport eller privat bil benyttes. Hva med dekning av reise til andre institusjoner? Hvis pasienten ikke kan få tilbud om rehabilitering innenfor egen helseregion, kan pasienten få dekket reise til rehabiliteringsinstitusjon med relevant tilbud i annen helseregion og betale vanlig egenandel. Hva er egenandel ved pasientreiser? Egenandel ved pasientreiser er 125 kroner hver vei innen egen helseregion, og 400 kroner hver vei ved fritt sykehusvalg. Ved fritt sykehusvalg, må pasienten betale egenandel selv om de har frikort. Barn under 12 år, nødvendige ledsagere og personer med frikort skal ikke betale egenandel innenfor egen helseregion. Ved fritt sykehusvalg er det bare ledsager som ikke skal betale egenandel. Kilde: Aktivitetstall 2008: Antall innleggelser Somatikk Psykiatri 3191 Polikliniske konsultasjoner Somatikk Psykiatri Dagpasienter somatikk Antall fødsler 3067 Nøkkeltall per : 749 senger, fordelt på somatikk 446 og psykisk helse medarbeidere i Sykehuset Østfold. Østfolds befolkning er personer. Sykehuset Østfolds hovedoppgaver Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning, samt opplæring av pasienter og pårørende (Lov om spesialisthelsetjenester). Visjon Sykehuset Østfold skal gi gode og likeverdige tjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Verdier KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT Sykehuset Østfold ett sykehus 22 Stetoskopet september 2009 Stetoskopet september

13 Rabattavtale for sykehusansatte Avtale for ansatte ved Sykehuset Østfold HF Avtalen omfatter reiser med TIMEkspressen mellom Østfold og Oslo/Akershus/Sverige. (se rutekartet til høyre) Reiser internt i Østfold er ikke omfattet av avtalen. Ved å framvise Sykehuset Østfolds ID-kort med bilde får du 20 % rabatt på voksen enkeltbillett. Rabatten innvilges både ved tjenesteog privatreiser. TIMEkspressen har gratis kaffe og tè. En rekke avganger har også trådløst internett. Rutetider finner du på For mer informasjon, kontakt Nettbuss Østfold AS; eller ostfold@nettbuss.no En del av: