Rett til ikke mer enn nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten -

Transkript

1 Rett til ikke mer enn nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten - Noen refleksjoner om prioritering m.m ola.marstein@uus.no avd overlege Søndre Oslo DPS

2 Pasientrettighetsloven 2-1: Nødvendig helsehjelp kan omfatte: forebyggelse diagnostikk og den behandling som derved blir nødvendig innen et medisinsk forsvarlig forløp helsebevaring rehabilitering pleie og omsorg.

3 Spesialisthelsetjenesteloven 1-2: Ot.prp 10 (98-99), Rundskriv I-59/2000: Spesialisthelsetjenesten er en samlebetegnelse på den type helsetjenester som man ikke har funnet det hensiktsmessig å legge ansvaret for på det kommunale nivå Hva som er hensiktsmessig i denne sammenheng vil kunne endre seg over tid. Begrepet må ses i sammenheng med den faktiske oppgavefordeling mellom nivåene.

4 Prio-kriterier i voksenpsykiatrien Når vi har henvist, har vi allerede prioritert (NSAM) Rapport fra Norsk psykiatrisk forening og Norsk Psykologforening ligger på nettet:

5 Vi fant ingen fasit Prio-kriterier - 2 Men: vi definerte oppgaver i et pasientforløp og satte noen veiledende grenser for ventetid Og forsto at spesialisthelsetjenesten skal bidra til at andre deler av helsevesenet kan gjøre sin jobb SAMHANDLING!

6 A propos målbildet: Vi har ett helsevesen Pasienten står i sentrum det er behandlerne som skal bevege seg Krav til all helsehjelp: den skal være forsvarlig LEON-prinsippet har klart seg i 30 år Dvs at hjelpen kan gis på nye måter: SAMHANDLING!

7 A propos ventetider og frister Et system i balanse trenger ikke ventetider Det står klart til tjeneste når tjenesten kreves Akuttavdelingen skal ha ikke ha overbelegg ikke poliklinikken/dps heller! Tilbudet skal gis just in time

8 Hvorfor skal vi gi rask hjelp? På kort sikt: bedrer brukerens medvirkning og tro på hjelpen færre komplikasjoner - kortere behandlingstid bedre resultat

9 Hvorfor skal vi gi rask hjelp? - 2 På lang sikt: bedre resultat av behandlingen og bedre forebyggelse av tilbakefall bedre tilfredshet hos pasient, henviser og behandler større optimisme og tro på hjelpen: flere vil få hjelp

10 Trinnvis omsorg Hvordan gi rask hjelp? Ambulante tjenester Pasienten flyttes ikke fra nivå til nivå Spesialisten spiller på bortebane som er pasientens og henviserens hjemmebane

11 Trinnvis omsorg utgangspunktet: Ikke ser vi pasienten igjen, og ikke hører vi noe fra poliklinikken Bare vi i psykiatrien kan hjelpe denne pasienten Vi er ikke helt ferdige med behandlingen ennå Er det rart arbeidsmiljøet blir krevende?

12 Trinnvis omsorg - gevinsten Gir bedre kapasitet i annenlinjen for de som trenger oss mest Øker gjensidig forståelse nyttig for den neste pasienten Øker kompetansen hos førstelinjen, både direkte og indirekte

13 Samhandling i dag 2.linje 1.linje

14 Samhandling i morgen? 2.linje 1.linje

15 Hvor blir det av skillet da, da? Det er den spesielle kompetansen som bringes til pasienten, ikke omvendt Når oppdraget er utført, ivaretas pasienten av fastlegen - som før Kompetansen hos henviser må respekteres Vi må ha tillit til hverandre i helsevesenet... Dette er sømløst!

16 Er dette effektivt? Fordeler: Oppgaven som skal løses, er begrenset Krever: Faste samhandlingsrutiner som ivaretar ventetidsproblematikken Resultat: Færre pasienter tas inn i spesialist-helsetjenesten De tas heller ikke ut av førstelinjen! De er fornøyde og har mindre symptomer

17 Hva bes det om? Tøyen DPS 2003: 160 henvisninger Vurd/utred/undersøk/diagn/kartlegg 40-25% Samtale/støttesamt/snakke 30-19% Behandling 18-11% Psykoterapi (og samtale)/terapi 10-6% Oppfølging 12-8% Sanderud: Vurd 25%, beh 15%, uspes. 60% (Østby-Deglum, NSH 2003)

18 Hva bes det om? - 2 Medikamenter 5 Psykiater 4 Psykolog 3 Pas utsagn gjengis 4 Hjelp 3?? 12-8%

19 Hva gjør vi? Avslag 10% Supplere opplysninger/diverse 10% Felleskonsultasjon med henviser 3% Utredning 50% Medikamentell vurd/råd/beh 6% Behandling 15% Oppfølging/annen enhet i DPS 6%

20 Kan spesialistene stille opp? Ikke mye, slik vi driver pr i dag Rolleforståelsen medfører kompliserte rutiner: Vi må gjøre alt på nytt tillit til hverandre? Førstelinjen blir en motspiller tillit?

21 Hvordan kan det likevel gjøres? Les henvisningen nøye Svar på det du blir bedt om ikke mer For å vite mer: Møt pasienten (selv)! La pasienten skrive sin egen henvisning Tenk avslutning fra starten av Forbered oppfølgingen - fordel oppgavene

22 Gjennombruddsprosjekt 2005 Jæren DPS har redusert ventetida fra 116 til 63 dager Egersund BUP har redusert tiden for fastsetting av diagnose for ADHD fra 72 dager til 30 dager Ved *** DPS økte antallet pasienter som i det hele tatt fikk en diagnose, fra 4 % til over 50 % Nordlandssykehuset Lofoten har økt andel pasienter med individuell plan fra 3 % til over 20 % Andre har forbedret tilbakemeldingen til førstelinjetjenesten med hele 70 %

23 Gjennomføring: De mest erfarne i første linje! Skille rett til helsehjelp fra selve utredningen Pasienttilfredsheten øker når psykiatere og psykologer gjør utredningen Sett av nok ressurser til å være à jour Gi oppgaver etter kompetanse, ikke kapasitet! Differensiere tilbudet fordypning (bl.a Østby-Deglum 2003)

24 Hva må gjøres? (Lenin, 1905) Nye samhandlingsformer: Klarlegge forventninger begge veier Kartlegge kompetanse både i 1. og 2.linje Lage faste rutiner for møter, både med henviserne og sammen med pasienter Hvordan håndtere misnøye og avvik? Henvisertilfredshet nasjonal indikator i 2006

25 Hva må gjøres? - 2 Intern samhandling i førstelinjen: Samorganisere fastleger og psyk sykepleiere/kons? Lage virkelige sentre for somatisk og psykisk helse Intern samhandling i annenlinjen: Selvstendige enheter med egne leger/psykologer Spesialistene i front Tidlig utredning er grunnlaget for seinere tiltak

26 Lede!se Pasientrettighetslovens rett til nødvendig helsehjelp handler jo ikke om ventetid og frister, men om faglighet og organisering for å oppnå kvalitet for pasienten Ett helsevesen Ledelser på alle nivåer - fra team til RHF

27 Ansgar: ta ansvar!