Vi vet hva vi får, f. men ikke hva vi gjør. Psykiatri og avhengighet NSH

Transkript

1 Vi vet hva vi får, f men ikke hva vi gjør Psykiatri og avhengighet NSH ola.marstein@uus.no

2 Vi vet hva vi får, men ikke hva vi gjør (forts.) Registrering og beskrivelse av psykiatriske spesialisthelsetjenester og mulig innsatsstyrt finansiering 2

3 Hvorfor denne overskriften? Vi vet hva vi får: Rammefinansiering kontra Vite hva vi gjør: Virksomhetsregistrering Virksomhetsregistering er nødvendig for beskrive faget vårt stykkprisfinansiering 3

4 Læringsmål Opplyse om noe av det som skjer på feltet finansiering i psykisk helsevern i Norge Refleksjon over egen praksis Planlegge og utvikle faget vårt 4

5 1 år igjen Opptrappingsplanen har tilført ressurser Kommuner og brukere er mobilisert Den har innført nye prinsipper Tilgjengelighet og rettigheter Men somatikken har økt mer! Nå er planen slutt HVA KOMMER DA? 5

6 Hva skjer i tida? Hvorfor er penger viktige for psykiatrien? Kan vi ikke bare fortsette som før? New Public Management krever endring Hvordan beskrive psykiatrisk virksomhet? 6

7 Vår faglige fattigdom I mangel av noe bedre, grep statsråden(e) til antallet konsultasjoner pr behandler pr dag Riksrevisjonen: Det er ingen som har kommet på å spørre politiet om hvor mange avhør de bruker på å etterforske forbrytelser Men: - kanskje vi heller vil telles enn å telle? 7

8 Finansieringsformer NOU 2003:1 (Hagen-utvalget) Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten: 6 av 200 sider om psykiatri Trenger samme system som somatikken (ISF) Men: Aktivitetsbasert system kan trekke aktiviteter og kostnader opp mer enn man tjener inn NB! Rammefinansiering best for kostnadskontroll Og enklest å lede 8

9 Nytt perspektiv på psykiatrien Innsatsstyrt finansiering eller Finansieringsstyrt innsats? 9

10 Hva er ISF? ISF er et finansieringssystem fra Helseog omsorgsdepartementet rettet mot de regionale helseforetakene. Det skal ha en slik kvalitet at det kan gi god styringsinformasjon når pengene skal fordeles fra RHFene til HFene. 10

11 ISF forts Gjennom ISF gjøres deler av budsjettet til RHF ene avhengig av hvor mange pasienter som får behandling. Dette skal oppmuntre til å kartlegge kostnader og finne og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. Det aktivitetsbaserte tilskuddet skal sammen med basisbevilgningen legge grunnlag for gjennomføring av departementets krav til aktivitet. ISF-systemet skal ikke være styrende for de prioriteringene som gjøres med hensyn til hvilke pasienter som skal tilbys behandling. 11

12 Hva er ISF ikke? ISF kan ikke være presist nok til mekanisk å brukes som et gjennomgående prissystem mot de enkelte sykehus, avdelinger og private tjenesteytere Dersom ISF brukes slik, kan ordningen medføre utilsiktede omfordelingsvirkninger og prioriteringer. Sykehus og leger har et selvstendig ansvar for å vurdere alvorlighetsgrad og for å prioritere mellom enkeltpasienter. Info-hefte ISF 2006, 12

13 Hva er det med psykiatrien? Dette passer ikke for oss Psykiatri er ikke som kirurgi Nei, men den ligner på andre kroniske lidelser Mange, men langt fra de fleste, har behov for langvarige og sammensatte tiltak Mange trenger samarbeid + å lære mestring 13

14 Hva må gjøres? (Lenin, 1905) Økonomiske veivalg er faglige veivalg! Økonomi + Faglighet = Lede!se Utredning og behandling er for spesialister Klinikerne må på banen 14

15 Hva trengs for å få til alt dette: God pasientbehandling Prioritering av gode behandlinger Planlegging av gode behandlinger Lage gode rammer for god planlegging Lede!se 15

16 Dette gjør myndighetene: SHdir: ICF-kjernesett - ferdig i løpet av ? KITH: prosedyrekoder - utprøves, klart i ? SHdir: DRG-system - klart før HOD: vil evnt vedta ISF-system når?? 16

17 Hva gjør vi? Norsk psykiatrisk forening og Nbupf: har utarbeidet prio-kriterier har etablert et felles utvalg for helseøkonomi og helsetjenester Det har psykologforeningen også, og vi samarbeider! 17

18 Det gjøres mer: Legeforeningen: ga ut statusrapport om prioritering i 2007 RHF ene: prøver ut DRG-prinsippene for psykiatri, ser særlig på kvaliteten av diagnostikk og DRG-koding utarbeider retningslinjer for rett til nødvendig helsehjelp 18

19 Behandlingsforløpet Hva er den logiske gangen i behandlingsforløpet? Alt starter i førstelinjen! Pas møter fastlegen Tilstanden vurderes og henvisning skrives Henvisningen vurderes: Har pas rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten? 19

20 Forløpet i spesialisthelsetjenesten Utredning med konklusjon: Diagnose og behandlingsbehov/forslag Tilbakemelding til henviser Hva kan gjøres i førstelinjen? Behandling Samarbeidsmøte F.eks lage individuell plan Avslutte og skrive epikrise 20

21 Npf + NPF prio-kriterier 2004 Tilstand Tilstand Utred- Beh.- Behandl.- Veil. Kontr. O pplæring av ICD-10 Diagnose Særlige tilfeller å prioritere ning start Spesiell beh gj.føring pas/pårørende F01-02, F05 Organiske begynnende svikt X X? X F10-19 Rus med alvorlig sinnslidelse X X LAR? X X X F20-29 Psykoser fare for eget eller andres liv X X (X) X X X 21

22 Mestringssvikt Legevakt Spes.helsetjensten vaktsystem Lukket, øhjelpspliktig SPESIALISERTE PROSESSER Mestring Kostnad 22 sykehusfunksjoner Allmennpsykaitri Primærhelsetjeneste Politi, andre

23 SPESI:SERTE PROSESSER Mestringssvikt Mestring sykehusfunksjoner Allmennpsykaitri Primærhelsetjeneste Politi, andre Legevakt vurdering Behov for helsehjelp, hast Spes.helsetjensten vaktsystem Lukket, øhjelpspliktig Ikke behov for helsehjelp Fastlege Kan vente til fastlege gir time Haster vurdering Behov for Helsehjelp. Ikke hast Åpenbar innleggelsestrengende pga sikkerhet/ farlighet Haster Videreoppfølg. Vaktlegevurdering Spes.- vurder * Spes.vurd Henvisning-Ikke hast Når tiltaket er planlagt i IP Spes.vurd Kan vente Utred/beh 1.Linje oppfølging Ambulant.. Utred 1.Linje oppfølging Ambulant.. Beh Poliklinikk.. Utred Poliklinikk.. beh Dag Dag Utred Beh Døgn.. Døgn.. Utred Beh Viderebehandling i DPS. 1.Linje oppfølging 1.Linje oppfølging Spes vurd 1.Linje oppfølging Utredn / behand 1.Linje oppfølging 23

24 Kan det gjøres enklere? 24

25 Pasientforløp NB! Ikke pasient-flyt Ikke pasient-flytting Det er ressursene som skal flytte på seg! Sett fra pasientens synspunkt skal forløpet være mest mulig rett fram 25

26 Det skal velges en vei Stortinget har bestemt: Et innsatsbasert finansieringssystem (ISF) for rus og psykiatri skal være klart til Nødvendige hjelpemidler: DRG-lignende system for beskrivelse av pasientgrupper - funksjonsbeskrivelse - prosedyrekoder 26

27 Hva er ISF? ISF er et finansieringssystem fra Helseog omsorgsdepartementet rettet mot de regionale helseforetakene. Det skal ha en slik kvalitet at det kan gi god styringsinformasjon når pengene skal fordeles fra RHFene til HFene. 27

28 ISF for psykiatri og rusomsorg Prosjekt med formål å utvikle det som trenges for å ta i bruk ISF for psykisk helsevern og rusomsorg - pasientklassifisering (DRG) - kostnadsvekter - finansieringsmodell 28

29 ISF for psykiatri og rusomsorg Vårt utgangspunkt (sett fra SHdir): har ikke DRG har ikke kodeverk vet ikke hva som skjer vet ikke hva som virker vet hva som ikke virker (?) 29

30 DRG Departementet understreker at et pasient-klassifiseringssystem er viktig som styringsinformasjon, uten at dette nødvendigvis brukes ved finansiering av helsetjenester. DRG-systemet var lenge i bruk for aktivitetsregistrering av somatisk pasientbehandling, før det i 1997 ble tatt i bruk som finansieringssystem for hele landet. St.meld 5 ( ) 30

31 3 pasient(forløps)grupper 1) Innlagt i kort tid 2) Innlagt over lengre tid 3) Poliklinisk/ambulant/dagbehandling 31

32 1. gruppe: Innlagt i kort tid (90% akutt, 10%planlagt): diagnose + aldersgruppe (<30, 30-60, >60) 27 DRG-grupper er allerede i somatikken arbeidsgruppe ledes av RHF ene undersøker data-kvalitet for diagnose, aktivitet, regnskap 32

33 33

34 2. gruppe: Innlagt over lengre tid: liggetid ICF-kjernesett for funksjon, funksjonshemning og helse 34

35 ICF-kjernesett: 35

36 3. gruppe: Poliklinisk/ambulant/dagbehandling: prosedyrekoder 36

37 Prosedyrekoder Eks 1 37

38 Prosedyrekoder Eks 2 1 Psykologisk behandling 1.1 Psykoterapi 21Z A Psykoterapi Detaljering kan om ønskelig angis i 3. siffer: 1 = Dynamisk orientert korttidsterapi 2 = Kognitiv 3 = Interpersonlig 4 = Kroppsorientert 5 = Langtids støtteterapi 6 = Annen langvarig terapi 7 = Eksponeringsterapi ved tvangslidelse/fobi Y = Annen spesifisert metode Z = Uspesifisert 231 A Støttesamtale 23A M Flerfamiliegruppeterapi FAMILIEGR 25Z D Gruppeterapi GR Prosedyren kan om ønskelig spesifiseres i 3. tegn: 1 = Psykodynamisk orientert 2 = Kreative grupper 3 = Antifobisk treningsgruppe 4 = Samtalegruppe 5 = Mestringsgruppe 6 = Annen gruppeterapi Y = Annen spesifisert metode/gruppe Z = Uspesifisert 271 A Intervensjon ved psykiatrisk krise Må spesifiseres. 272 A Akuttbehandling ved avrusning 1.2 Annen psykologisk behandling 295 A Psykologisk behandling med hensyn til grensesetting 38

39 Svenskene er i gang Prosedyrer på 6 områder: Utredning Behandling Kompensasjon Inform/opplæring Samordning Administrative tiltak 39

40 40

41 41

42 42

43 Utredning Hva trenger pasienten fra spesialisthelsetjenesten? Hva må han lære å mestre? Hva må vi gjøre? Og hva trenger førstelinjen? 43

44 Behandling Tenke programmer : Gir mer oversikt og tydelighet for begge parter Plasserer ansvar Letter brukermedvirkning Krever mer faglig ledelse og veiledning Er ikke umyndiggjøring av behandler! 44

45 Registrering Hva får pasienten fra spesialisthelsetjenesten? Klinikken må nå registrere kvalitet Hva gjør vi? Hvor mye bedre blir pasienten? Hva har pas lært å mestre selv? Og fastlegen? 45

46 Økt verdi = det vi er verdt Spesialisthelsetjenesten skal tilføre verdi til behandlingsforløpet Dette er vår eksistensberettigelse Og grunnlaget for vår inntjening 46

47 Verdien av verdier "These are my principles. If you don't like them, I have others. Groucho Marx, BMJ 47

48 Forebygging og etterbygging Effekten (verdien) av en innleggelse eller en poliklinisk behandling vil først vise seg etter utskrivelsen Forebygging: god behandling er grunnlaget for å unngå ny sykdom Etterbygging: delta så mye som nødvendig - men så lite som mulig 48

49 Insentiver til det viktige! Bort fra masseproduksjon - over til skreddersøm Utvikle behandlingsprogrammer Følge disse både for pasientens skyld og for å lette eget arbeid Samhandle med pas og førstelinjen Tenke Individuell plan 49

50 Hva må gjøres? På veien hjem: I hvilke av mine møter med pasientene er det at jeg bidrar til at nye ting kan skje? På jobben i morgen: Vi må skaffe oss en oversikt over dette, så vi kan gjøre mer av det som virker! 50

51 Dokumentasjon Kan vi vise at det vi gjør, virker Og at vi gjør det som virker er det lettere å kreve ressurser Særlig for en spesialisthelsetjeneste 51

52 Tenke sammen SHdir inviterte faggruppene (profesjonene) i 2005 Langsomt og komplisert arbeid Finne opp hjulet på nytt? et eget norsk hjul Liten vilje til å delta i utprøving 52

53 Trenger vi et nytt finansieringssystem? Hva sa denne mannen? Augen i psykiatri og rus skal være større enn i somatikken! 53

54 Sammenligne med somatikken De trengte ingen Opptrappingsplan Hvorfor trives de med ISF? Fungerer det for godt? (Umulig å styre ) 2005 var første året kostnads-økning i % til psykiatri og rus var større enn for somatikken Kan dette likevel styres gjennom vedtak? 54

55 Ikke bare oss Måtte dei overordna rammene bli lagt slik at dei spelar på lag med dei faglege prosessane. Prof. Steinar Hunskår om legevaktordninger, Tidsskriftet

56 Nyttig på nett:

57 Pasientforløpanimasjoner utlånt av Arild Vassenden, Helse Midt-Norge 57