Etterutdanning av yrkessjåfører
|
|
- Lena Mikkelsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 STATENS VEGVESEN Seksjon for trafikkopplæring Etterutdanning av yrkessjåfører
2 Etterutdanning av yrkessjåfører I 2008 ble det innført ny grunn- og etterutdanning for yrkessjåfører i Europa. Hensikten er å forbedre trafikksikkerheten, ivareta god sikkerhet ved arbeid når kjøretøyet står i ro og optimalisere utnyttelsen av kjøretøyene. Statens vegvesen, Vegdirektoratet Postboks 8142 Dep Telefonnr: Telefaksnr:
3 Innholdsfortegnelse Lovgrunnlaget 1 Formålet med etterutdanningen 1 Krav til etterutdanningen 1 Hvem kan tilby etterutdanning? 2 Eksempel på timefordeling for person- og godstransport 14 Vedlegg 4 15 Frist for gjennomføring av etterutdanning 15 Hva skal til for å bli godkjent som lærested? 2 Hva kan det søkes godkjenning for? 3 Undervisningsplanen 3 Undervisningsansvarlig 3 Undervisningspersonellet 3 Utstyr og kjøretøy 4 Geografisk tilholdssted 4 Søknad om godkjenning - adresse 5 Hvor kan jeg hente informasjon? 5 Læreplan yrkessjåførutdanning 6 Modulinndeling i etterutdanningen 6 Planlegging av etterutdanning 7 Moduler og timefordeling 7 Temavalgene i etterutdanningen 9 Innholdet i undervisningsplanen 11 Undervisningsmetodene 11 Vedlegg 1 12 Eksempel på timefordeling for persontransport 12 Vedlegg 2 13 Eksempel på timefordeling for godstransport 13 Vedlegg 3 14
4 Innledning Lovgrunnlaget I vegtrafikkloven 29 og i yrkessjåførforskriften hjemles kvalifikasjonskravene til yrkessjåfører, herunder kravene til etterutdanning som er spesielt omtalt i forskriften 3, 12 og 50. Loven og forskriften er den norske reguleringen av kravene i Rådsdirektiv 2003/59/EF (yrkessjåførdirektivet). Formålet med etterutdanningen Formålet med etterutdanningen er nedfelt i yrkessjåførforskriften 50. Emnene skal hentes fra hovedmålene i grunnutdanningen. Det skal legges vekt på sikkerhet og optimal kjøring. Likeledes skal yrkessjåførens omdømme og yrkesstolthet vektlegges. Krav til etterutdanningen For å opprettholde yrkessjåførkompetansen skal den enkelte yrkessjåfør gjennomføre etterutdanning innen hvert femte år etter at bevis for yrkessjåførkompetanse ble utstedt første gang eller fornyet. Etterutdanningen skal gjennomføres på minimum fem dager med syv sammenhengende timers varighet, totalt 35 timer. For opprettholdelse av yrkessjåførkompetanse for både person- og godstransport skal det gjennomføres fem moduler, hvorav minst en modul må være spesielt relatert til persontransport og en til godstransport, samlet 35 timer. En time er en undervisningsperiode på 60 minutter. Etterutdanningen må være fullført innen seks måneder etter at den første av de 35 timene er gjennomført. Ved fravær må undervisning tilsvarende den tapte undervisningen gjennomføres for å få godkjent etterutdanningen. Søknad om yrkessjåførbeviset skal leveres på trafikkstasjonen/ regionvegkontoret senest innen tre måneder etter at etterutdanningen er gjennomført. Overholdes ikke fristen for å ta ut bevis, må hele etterutdanningen gjennomføres på nytt. 1
5 Etablering av etterutdanning Hvem kan tilby etterutdanning? Yrkessjåførforskriften legger til rette for at transportbedrifter, trafikkskoler og andre som tilfredsstiller forskriftens krav, kan tilby etterutdanning. For å kunne tilby etterutdanning må det foreligge en godkjenning fra myndighetene som godkjent lærested etter yrkessjåførforskriften kapittel 3. Et lærested skal ha en adresse der yrkessjåføren fysisk møter opp for å gjennomføre etterutdanning og samtidig ha mulighet for å henvende seg til undervisningsansvarlig. Hva skal til for å bli godkjent som lærested? Godkjenningen som lærested oppnåes på grunnlag av en søknad som inneholder o Lærestedets navn, adresse (hvor undervisningen foregår) og organisasjonsnummer o Oversikt over hvilke deler av utdanningen lærestedet søker godkjenning for o En plan for hvordan undervisningen skal gjennomføres på det aktuelle stedet (undervisningsplan) o En redegjørelse for hvilke undervisningsmetoder man ønsker å benytte og hvordan undervisningen skal oppfylle kravene i forskriften o Opplysninger om den undervisningsansvarliges kvalifikasjoner og faglige bakgrunn o Opplysninger om undervisningspersonellets kvalifikasjoner og faglige bakgrunn o Opplysninger om geografisk tilholdssted, undervisningslokaler, undervisningsmateriell, utstyr og kjøretøyer som skal brukes i undervisningen Det kan knyttes vilkår til godkjenningen. Godkjenningen kan avgrenses til å gjelde bestemte deler innen moduler eller gis midlertidig. Formålet med dette er å tilstrebe fleksibilitet, og å muliggjøre at søkere gis godkjenning for deler av den totale utdanningen. Særlig aktuelt vil slik delvis godkjenning kunne være i forhold til å gi mulighet for virksomhetsintern utdanning. Med virksomhetsintern utdanning menes at utdanningen blir arrangert og gjennomført av en virksomhet/bedrift for eget personell eller andre tilknyttet til virksomheten. 2
6 Hva kan det søkes godkjenning for? Det kan søkes om godkjenning som lærested for regelmessig etterutdanning for både person- og godstransport hver for seg, eller som en kombinasjon som dekker begge transportområdene. Undervisningsplanen Undervisningsplanen er en plan som viser hvordan det enkelte lærested kan oppfylle forskriftens krav med de ressurser det har til rådighet. Med ressurser menes blant annet undervisningspersonell, utstyr, områder, kjøretøy og eventuelt samarbeidsformer for gjennomføring av undervisningen. Undervisningsplanen utgjør kommunikasjonsgrunnlaget både til deltakerne i form av måloppnåelse, utdanningstilbud og til myndighetene i deres godkjennings- og tilsynsarbeid. En undervisningsplan innen yrkessjåførutdanningen skal til enhver tid være oppdatert og hvert halvår meldes inn til regionvegkontoret. Lærestedet skal bruke undervisningsplanen til å vurdere sin faglige utvikling og som grunnlag for kontinuerlig utvikling av undervisningen. Undervisningsansvarlig De som ønsker å tilby etterutdanning skal kunne dokumentere at personellet som de ønsker å benytte i sin undervisning har inngående kunnskap om faget og den seneste utvikling av regler og utdannelseskrav. Alle godkjente læresteder skal ha egen undervisningsansvarlig som godkjennes av myndighetene etter yrkessjåførforskriften kapittel 4. For lærestedet som kun tilbyr etterutdanning, er det tilstrekkelig at undervisningsansvarlig har fagbrev med minst fem års relevant erfaring som yrkessjåfør. Undervisningsansvarlig må ha god kjennskap til fagområdene det undervises i og bakgrunnen for de enkelte bestemmelsene i lovverket. Likeledes må undervisningsansvarlig kunne se dette i sammenheng med læreplanen og den godkjente undervisningsplanen som undervisningen skal gjennomføres i tråd med. En person kan kun være undervisningsansvarlig for ett lærested. Undervisningspersonellet En person som har fagbrev og minst fem års dokumentert erfaring kan undervise i etterutdanningen. I tillegg kan en person som har utdanning tilsvarende minst 60 studiepoeng under oppsyn av lærer som oppfyller kravene til utdanning jf. 26 første eller annet ledd, undervise i emner som har en relevant faglig sammenheng 3
7 med vedkommendes utdanning. De som underviser skal dokumentere at de besitter fagkunnskap og ha vist pedagogisk innsikt for å undervise på godkjente læresteder. Undervisningen i den individuelle kjøretreningen innen økonomisk og optimal kjøremåte kan også gjennomføres av en person som har minst fem års dokumentert erfaring som yrkessjåfør med relevant kjøretøy. Yrkeserfaring skal dokumenteres av tidligere og nåværende arbeidsgivere som skal gi en beskrivelse av hvilke oppgaver personen har vært involvert i, hvor lang yrkeserfaringen vedkommende har hatt innenfor et bestemt fagområde og på hvilke måte personen oppfyller undervisningsplanens vilkår. Undervisningspersonellet må besitte evne til å formidle kunnskap og kunne legge til rette for at læring faktisk skjer. Likeledes er god allmennkunnskap i de emnene det skal undervises i og forståelse for direktivets og læreplanens innhold et krav. Undervisningspersoneller må også være bevisst på å formidle at yrkessjåfører er rollemodeller via sin identitet og kan knytte forbindelser til framtidig rekruttering. For å inneha kunnskap om fagområdet og tilhørende regelverk må undervisningspersonellet selv ha fått opplæring, eller oppnådd tilsvarende kunnskap ved egenopplevelser og erfaring. For å sikre at undervisningspersonellet er faglig oppdatert kan Vegdirektoratet kreve at de gjennomgår særskilte kurs for å kunne gi undervisning etter forskriften. Utstyr og kjøretøy Lærestedet må disponere relevant utstyr for å gjennomføre undervisningen i de deler av læreplanen som det er søkt om. Øvingskjøretøyene som benyttes i etterutdanningen skal være tilsvarende den kjøretøytypen yrkessjåføren bruker som hovedkjøretøy i sitt daglige arbeid. Det er ikke krav om ekstrautstyr i form av eksempelvis dobbelt pedalsett og speil slik at en transportbedrifts ordinære kjøretøy kan benyttes. Kjøretøyet må likevel være utstyrt slik at følgende registreres: Start- og sluttidspunkt for kjøringen, forbruk av drivstoff, effektiv kjøretid, komfort samt antall girskifter for både automatisk og manuelt girsystem. Geografisk tilholdssted Det er adressen der opplæringen foregår som er det geografiske tilholdssted. Opplysninger om tilholdssted skal sikre at det foreligger samsvar mellom opplæringstilbudet som søkeren ønsker å gi og de forutsetningene som ligger til grunn for godkjenningen. De praktiske forutsetningene i form av undervisningslokaler, lærekrefter, undervisningsmateriell, utstyr og kjøretøyer må være tilstede for at det tiltenkte opplæringstilbudet skal være tilfredsstillende. 4
8 Undervisningsplanen som kreves skal være tilpasset det aktuelle undervisningssted. For eksempel må planlagt kjørerute for den optimale kjøringen fremkomme i undervisningsplanen. Yrkessjåføren skal der vise optimal utnyttelse av tunge kjøretøy ved å gjennomføre læreplanens modul 6 del 6.2 økonomisk og optimal kjøremåte etter tidsplanen i tabell 2 eller 3 pkt 1. Søknad om godkjenning - adresse Lærested som tilbyr etterutdanning etter yrkessjåførforskriften 18 skal være godkjent av Statens vegvesen. I Statens vegvesen er det regionvegkontoret i Region øst som er behandlende enhet for slike søknader fra hele landet. Søknadene sendes: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 Lillehammer eller firmapost-ost@vegvesen.no Søknad om godkjenning av lærested skal minst inneholde tidligere nevnte opplysninger. Ut fra erfaring vil vi presisere viktigheten av å legge mye arbeid i å utforme undervisningsplanen. Yrkessjåførforskriften regulerer en yrkesmessig utdanning med bakgrunn i internasjonale krav. Dette medfører at de formelle kravene til undervisningsplaner er mer omfattende enn for tradisjonell føreropplæring. Videre i dette dokumentet vil vi kommunisere hva myndighetene krever av opplysninger for å kunne gi godkjenning som lærested. Hvor kan jeg hente informasjon? Statens vegvesen har utarbeidet egne internettsider for yrkessjåførutdanningen. På nettsidene finnes informasjon om både grunn- og etterutdanning, samt regelverk. Læreplan og forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) kan lastes ned på 5
9 Innhold og oppbygging Læreplan yrkessjåførutdanning Det er i tilknytning til yrkessjåførforskriften utarbeidet en læreplan. Det formelle grunnlaget for læreplanen er yrkessjåførforskriften. I forskriften 41 til 49 er det angitt mål for yrkessjåførutdanningen. Disse er gjengitt og utdypet i læreplanen. Grunnutdanning Læreplanen for yrkessjåførutdanningen dekker innhold og læringsmål for å bli yrkessjåfør innen både person og godstransport. Avhengig av alder og førerrett, skal det tilbys forskjellige typer grunnutdanning tilpasset den enkelte elev, enten som fullstendig grunnutdanning på hhv 280 eller 70 klokketimer, eller som komprimert grunnutdanning på hhv 140 eller 35 klokketimer. Etterutdanning Faginnholdet i etterutdanningen er i sin helhet hentet fra læreplan for grunnutdanningen. Utvelgelsen av fagstoff fra grunnutdanningen som skal bli innholdet i etterutdanningen, må gjøres bevisst i forhold til den gruppen yrkessjåfører som skal ha etterutdanning. Læreplanen må ses på som en helhet selv om man skal undervise kun i deler av den. Etterutdanningen har en fast tidsramme på 35 klokketimer, også hvis etterutdanningen retter seg mot både gods og persontransport. (se tabell 1). De 35 timene skal fordele seg over 5 dager med 7 undervisningstimer hver dag. De angitte timer er minimumstimetall. Modulinndeling i etterutdanningen I grunnutdanningen er emnene inndelt i moduler. Læringsmålene fra disse modulene kommer også til anvendelse i etterutdanningen. Lærestoffet skal tilpasses den enkelte yrkessjåfør, gruppe av yrkessjåfører og/eller bedriftens behov for kompetanseheving vurdert ut fra helse, miljø og trafikksikkerhetsperspektiv. Etterutdanningen skal sikre at yrkessjåføren har kunnskap om den seneste tekniske utviklingen innenfor transport- og logistikkbransjen. Innholdet i etterutdanningen skal rette seg spesielt mot trafikksikkerhet og optimal bruk av tunge kjøretøy. Yrkessjåføren vil dermed bli jevnlig oppdatert om endringer i aktuelle regelverk som vedkommende er underlagt. 6
10 Det vil være mulig å utvikle et stort og variert utdanningstilbud på grunnlag av modulene. Dermed åpnes det også for at etterutdanningen kan endres over tid og bli tilpasset nye utfordringer innen transportbransjen. På denne måten vil det la seg gjøre å foreta kompetanseheving som er tilpasset de markedsmessige forhold de forskjellige transportbedriftene møter i sitt daglige arbeide. Selv om lærestedene fritt kan velge å vektlegge tema innen de enkelte modulene, har Vegdirektoratet likevel valgt å legge føringer på tema innenfor modulene 2, P5, G5 og 6. Som et ledd i trafikksikkerhetsarbeidet er det i føreropplæringen innført obligatoriske kurs i lastssikring og ulykkesberedskap for nye tungbilførere. For at eksisterende yrkessjåfører også skal bli tilført denne kompetansen, skal disse temaene inngå som fastlagte timer i etterutdanningen. I modul 2 skal også temaer som ergonomi og helse samt kriminalitet og smugling inngå i de resterende timer uten at det er satt noen minimumstid. I tillegg skal utdanningen fremme optimal utnyttelse av tunge kjøretøy gjennom å bevisstgjøre føreren om de påvirkningsmulighetene vedkommende har på miljøet. Derfor er det også fastsatt et bestemt timetall for denne delen av etterutdanningen. Planlegging av etterutdanning En avgjørende faktor ved planlegging av undervisningens innhold, er å ta utgangspunkt i de forskjellige oppgaver og funksjoner yrkessjåføren har. Det er stor forskjell med hensyn til hvilke behov etterutdanningen skal dekke, alt fra tømmertransport på landsbygda til distribusjon av varer i en storby og fra skolebuss til transport av funksjonshemmende i maxi-taxi. Lærestedet skal utforme sin etterutdanning ved å hente lærestoff fra læreplan for grunnutdanning og tilpasse det til den aktuelle transportvirksomhet. Innholdet i den planlagte undervisningen skal framkomme gjennom en helhetlig undervisningsplan for lærestedets tilbud. Undervisningsplanen må være godkjent før undervisningen settes i gang. Når undervisningsplanen er godkjent blir lærestedet registrert i Statens vegvesen sitt elektroniske register som gir tilgang til elektronisk innmelding om hva yrkessjåføren har gjennomført. Innmeldingen er basert på de enkelte modulers innhold og rekkefølge som undervisningsplanen reflekterer. Moduler og timefordeling Lærestedet kan utarbeide undervisningsplaner på grunnlag av modulene og de timerammene som framkommer i tabell 1. Lærestedet har anledning til å kombinere de ulike modulene i vilkårlig rekkefølge, likevel skal samlet undervisningstid være minst 7 sammenhengende klokketimer pr. dag. Hvordan dette er planlagt skal framkomme av undervisningsplanen. Tabell 1. Obligatoriske timer 7
11 Tabell 1 viser obligatoriske timer (klokketimer) for gjennomføring av etterutdanningen. Tall med fet skrift i tabellen, refererer til Ulykkesberedskap i modul 2, lastsikring i modul P5 og G5 samt optimal bruk av tunge kjøretøy i modul 6. Modulene 1, 2 og 3 består totalt av 14 timer. Den generelle delen i utdanningen dekker etterutdanning for både person- og godstransport. Utdanningen rettet mot persontransport i modulene P4, P5 og 6, skal ha en varighet på minst 21 timer og fordeler seg til 14 timer for modulene P4 og P5 og 7 timer i modul 6. Utdanningen rettet mot godstransport i modulene G4, G5 og 6, skal ha en varighet på minst 21 timer og fordeler seg til 14 timer i modulene G4 og G5 og 7 timer i modul 6. Skal etterutdanningen omfatte både person- og godstransport, skal modulene P4, P5, G4, G5 og 6 ha en samlet varighet på minst 21 timer. Modul P4, P5, G4 og G5 skal ha en varighet på minst 14 timer fordeles til 7 timer for persontransport og 7 timer for godstransport. Når sikring av last i modul P5 og G5 gjennomføres samlet for begge transporttypene, skal emnet ha en total varighet på 4 timer. Modul 6 skal ha en varighet på 7 timer og øvingskjøretøyet 8
12 som benyttes skal være identisk med kjøretøytypen yrkessjåføren bruker mest i sitt daglige arbeid. Temavalgene i etterutdanningen Valg av innhold fra de forskjellige modulene må gjøres i forhold til det fastsatte tidsforbruket og behovet den enkelte fører og bedrift har. Gjennom hele etterutdanningen skal det gjenspeiles at alle yrkessjåfører har et felles ansvar for yrkets omdømme. Likeledes skal det reflekteres over den enkeltes yrkesstolthet og derigjennom øke bevisstheten om rekruttering til yrket. Valg av tema fra modul 1 tar utgangspunkt i hovedmålene for modul 1 vegtransporten og samfunnet. Det skal fokuseres på aktuelle lovbestemmelser som er vesentlige for føreren, herunder de bestemmelsene som omhandler førerettigheter og yrkessjåførkompetanse. Kravene til gjennomføring av utdanning og utstedelse av yrkessjåførbevis på trafikkstasjonen innen de tidsfrister som er satt må presiseres. Undervisningen i modul 2 Yrkessjåførens sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal ta utgangspunkt i hovedmålet i forskriften 43 bokstavene f, h og i. Etterutdanningen skal bidra til at alle tungbilførere skal være ressurspersoner fra det tidspunkt en trafikkulykke eller krisesituasjon oppstår og til profesjonelt utrykningspersonell ankommer jf læreplanens tema 2.8 ulykkesberedskap. Temaet har derfor fått et fastlagt timetall. I de resterende timer skal temaene ergonomi og helse samt kriminalitet og smugling inngå. Ut over dette er det i de resterende timer opp til lærestedet å velge temaer fra modul 2 som er relevant for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. I modul 3 Kjøretøyteknikk og optimal bruk av tunge kjøretøy er det den seneste tekniske utviklingen innen motorteknologi, aktive og passive førerstøttesystemer som skal vektlegges. Det er samtidig viktig å legge til rette for at denne kunnskapen skal kunne sees i sammenheng med den optimale utnyttelsen av kjøretøyet fra tema 6.2 i modul 6. I modulene G4 Godstransportens vilkår og i P4 Persontransportens vilkår skal lærestedet velge ut aktuelle tema som er relevante for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. I modulene G5 Godstransport i praksis og P5 Persontransport i praksis inngår tema sikring av last med et bestemt timetall. Innholdet i de resterende timer velges etter behov fra øvrige tema i modul G5 og P5 etter hva som er relevant for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. 9
13 Dekker utdanningen begge transporttyper, skal på tilsvarende måte innholdet i de fastsatte timer til sikring av last hente temaer fra P5.1 og G5.2 i henhold til fastsatt timefordeling. Innholdet i de resterende timer velges etter behov fra øvrige tema i modul G5 og P5 etter hva som er relevant for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. I modul 6 Sikker atferd på vegen inngår optimal kjøring med 4 fastsatte timer. Innholdet er hentet fra læreplanens tema 6.2. Disse 4 timene deles inn i to økter med varighet på 2 timer hver. Kjøretøy skal tilsvare samme kategori som yrkessjåføren bruker til daglig. Hver økt fordeles slik: 1 time brukes til innledning, klargjøring og oppsummering. 1 time skal avsettes til kjøring på en på forhånd fastsatt rute hvor følgende skal registreres: Start- og sluttidspunkt for kjøringen, forbruk av drivstoff, effektiv kjøretid, komfort samt antall girskifter for både automatisk og manuelt. 1 time brukes til forberedelse til tur nummer to der innledning og klargjøring med bakgrunn i resultatene fra første økt inngår samt oppsummering og refleksjon av begge øktene. 1 time skal avsettes til kjøring på samme rute som i første økt hvor følgende skal registreres på nytt: Start- og sluttidspunkt for kjøringen, forbruk av drivstoff, effektiv kjøretid, komfort samt antall girskifter for både automatisk og manuelt girsystem. Resterende tid avsettes til andre aktuelle tema i modul 6 som er relevante for bedriften og/eller målgruppen utdanningen rettes mot. Undervisningsplanlegging Undervisningsplanen er som nevnt en plan som viser hvordan det enkelte lærested kan oppfylle forskriftens krav med de ressurser det har til rådighet. Undervisningsplanen skal reflektere det reelle undervisningstilbudet lærestedet til enhver tid har. Det å utvikle en undervisningsplan er arbeidskrevende og lærestedet må således være forberedt på å nedlegge stor innsats i dette arbeidet. Undervisningsplanen skal være styrende for undervisningen slik at den gjennomføres på en faglig og pedagogisk god måte. 10
14 Innholdet i undervisningsplanen Undervisningsplanen skal inneholde en redegjørelse for hva det skal undervises i, hvordan (metodevalg/arbeidsmåter), hvorfor (begrunnelse for innholds- og metodevalg) og hvordan en skal foreta vurdering av måloppnåelse. Når og hvor undervisningen skal foregå (inkludert kjøreruter), hvilke ressurser som er ønskelig og hva man faktisk har tilgjengelig må også framkomme i planen. Det må også synliggjøres de tilpassinger som vil bli gjort i forhold til målgruppene som undervisningen rettes mot og de læreforutsetningene disse har. Undervisningsmetodene I begrepet undervisningsmetode inngår arbeids- og undervisningsform. Med dette menes en bevisst fremgangsmåte for å nå hovedmålet for etterutdanningen og de enkelte delene undervisningsplanen dekker. Metodene skal være tilpasset den enkelte yrkessjåfør, slik at yrkessjåføren sikres riktig progresjon i forhold til sine forutsetninger. Metodene man ønsker å benytte skal beskrives på en slik måte at lærestedet synliggjør at de tilfredsstiller de faglige, pedagogiske og administrative krav forskriften stiller. Valg av undervisningsmetode vil også influere på tidsforbruket innen modulene, hvor mye tid som blir planlagt brukt i forhold til om undervisningen skal være deltakerstyrt eller lærerstyrt, eller kombinasjoner mellom disse. Metoden kan ha forskjellig preg som bestemmes dels av stoffets karakter, dels av yrkessjåførenes erfaring og forutsetninger og dels av undervisningspersonellets kompetanse og erfaring. Ettersom dette er en etterutdanning forutsetter vi at deltakerne i stor grad kan bidra med relevante erfaringer, selvutvikling, mestring og livslang læring som betinger metoder som har høy grad av elevaktivitet. Vegdirektoratet har gitt eksempler på arbeidsmåter s.16 del 1 i læreplanen som kan benyttes. 11
15 Vedlegg 1 Eksempel på timefordeling for persontransport Alternativer til timefordeling for persontransport. Eksemplene viser at det er flere måter å organisere etterutdanningen på. Hvert enkelt lærested kan utvikle sin egen undervisningsplan som passer best for sine målgrupper. Med frie valg menes at lærestedet kan utdype temaer som er hensiktsmessig for den aktuelle virksomhet yrkessjåføren utøver. For eksempel kan tema fra modul 1.3 utdypes mer i P og tema fra1.4 utdypes mer i P
16 Vedlegg 2 Eksempel på timefordeling for godstransport Alternativer til timefordeling for godstransport. Eksemplene viser at det er flere måter å organisere etterutdanningen på. Hvert enkelt lærested kan utvikle sin egen undervisningsplan som passer best for sine målgrupper. Med frie valg menes at lærestedet kan utdype temaer som er hensiktsmessig for den aktuelle virksomhet yrkessjåføren utøver. For eksempel kan tema fra modul 1.3 utdypes mer i G og tema fra 1.4 utdypes mer i G
17 Vedlegg 3 Eksempel på timefordeling for person- og godstransport Alternativer til timefordeling for person- og godstransport som kombinert utdanning. Eksemplene viser at det er flere måter å organisere etterutdanningen på. Hvert enkelt lærested kan utvikle sin egen undervisningsplan som passer best for sine målgrupper. Med frie valg menes at lærestedet kan utdype temaer som er hensiktsmessig for den aktuelle virksomhet yrkessjåføren utøver. For eksempel kan tema fra modul 2.1 utdypes mer i modul 6.1 og tema fra 3.6 utdypes mer i modul
18 Vedlegg 4 Frist for gjennomføring av etterutdanning Siste frist for Førerrettens utløpsdato: etterutdanningen: D,D1 etter 10 sept C,C1 eller D,D1 i C,C1 eller D,D1 i C, C1 i D, D1 før 10/ C, C1 før 10/ D, D1 mellom 10/ og 10/ Førerkortets utløpsdato D, D1 etter 11/ C, C1 mellom 10/ og 10/ Førerkortets utløpsdato C, C1 etter 11/ D, D1 i C, C1 eller D, D1 i D, D1 i C, C1 i
Status for forskriftsendringer
Status for forskriftsendringer Bente Nygren Vegdirektoratet Aktuelle forskrifter Utrykningsforskrift er på høring. Frist 29.04.09. Se høring på vegvesen.no Trafikkopplæringsforskriften: Endringer har vært
DetaljerForskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område
Forskrift om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på vegtrafikklovens område Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet [dato] med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr 4 13, 19, 19 a, 26,
Detaljer3. Generelt om endringene i forslaget til forskrift. Statens vegvesen. Likelydende brev Se vedlagt liste
Statens vegvesen Likelydende brev Se vedlagt liste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Lars-Erik Kjellesvig - 22073232 2010/141853-022
DetaljerForslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften)
Statens vegvesen Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrift Høring om forslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) Vegdirektoratet
DetaljerNy opplæring klasse B
Hovedmål Etter å ha gjennomført trafikkopplæringen i klasse B skal eleven ha den kompetansen som er nødvendig for å kjøre bil på en ansvarlig måte. Eleven skal ha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt
DetaljerVedlegg 1 Høringsnotat
Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endring i forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. og forslag til endring i forskrift om førerkort m.m.-utvidet førerett for traktor som går inntil
DetaljerYrkessjåførkompetanse Etterutdanning
Yrkessjåførkompetanse Etterutdanning Kjetil Dahlen firmapost-ost@vegvesen.no Landsdekkende YSK Renovasjonskonferansen 15. mars 2011 Innhold Grunnlaget for direktivet Hovedmål for etterutdanning Godkjenning
DetaljerEn ny tid med traktor!
En ny tid med traktor! 2003 1 Ny tid med traktor fra 01.01.2005! Førerkortforskriften Opplæringsforskriften Læreplan 2003 2 Hvor står vi i dag når det gjelder traktor? Førerkort forskrifter Opplæringsforskrifter
DetaljerDaglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken.
Artikkel 6 1. Daglig kjøretid skal ikke overstige ni timer. Den daglige kjøretiden kan likevel utvides til inntil ti timer inntil to ganger i uken. 2. Ukentlig kjøretid skal ikke overstige 56 timer, og
DetaljerTrinn 1 Trafikalt grunnkurs
Forord Trinn 1 Trafikalt grunnkurs Mål for trinn 1 trafikalt grunnkurs Etter å ha gjennomført trinn 1 skal du ha det grunnlaget som er nødvendig for å ha godt utbytte av videre opplæring ha så god forståelse
DetaljerBEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG
Oppvekst- og utdanningsavdelinga VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Tromsø, mai 2014 Denne veilederen er ment å være en innføring i de kravene som stilles
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 25.03.2015 Ref. nr.: 14/91757 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 20/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerInformasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved. HiNT trafikkskole
Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT trafikkskole Stjørdal mars 2016 Innhold Informasjon til deg som er tatt inn som øvingselev ved HiNT Trafikkskole... 1 Orientering om vår trafikk-
DetaljerFør du søker og finansiering. Ofte stilte spørsmål. Hvem kan delta på videreutdanning? Last ned som PDF. Skriv ut. Sist endret: 08.06.
Ofte stilte spørsmål Last ned som PDF Skriv ut Sist endret: 08.06.2016 1. Før du søker og finansiering 2. Søknadsprosess og opptak 3. Gjennomføring og eksamen Før du søker og finansiering Hvem kan delta
DetaljerHØRING AV YRKESSJÅFØRFORSKRIFTEN
Statens vegvesen HØRING AV YRKESSJÅFØRFORSKRIFTEN HØRINGSFRIST: 31. MAI 2010 ENDRINGENE FORESLÅS Å TRE I KRAFT: 1. JULI 2010 Det er foretatt endringer i følgende bestemmelser: (Merk høyre tallkolonne referere
DetaljerVurdering på barnetrinnet. Nå gjelder det
Vurdering på barnetrinnet Nå gjelder det 2 Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående opplæring endret. Denne brosjyren
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Samfunnsfag (historie) Tema: 2. verdenskrig Trinn: 9. trinn Tidsramme: ca. 3 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerStudieplan. Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning. 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Veiledning i barnehagen Mentor- og veilederutdanning 15 studiepoeng - Deltid Studieåret 2016-2017 Revidert mars 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Veiledning i barnehagen. Mentor- og veilederutdanning.
DetaljerGrong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole
Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Grong kommune Grong
DetaljerOpphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016
Opphør av arbeidsforhold grunnet alder oppdatert juni 2016 Når arbeidstaker fyller 70 år, eller ved en tidligere fastsatt særaldersgrense, kan arbeidsforholdet bringes til opphør. Artikkelen omhandlet
DetaljerStatens vegvesen. Vegdirektoratet sendte forslag til endring av forskrift om grunnutdanning og
Statens vegvesen Høringsinstansene Se vedlagte adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Jon Andresen - 22073559 2010/041742-054
DetaljerEtter- og videreutdanning av yrkessjåfører. MEF Region Sørvest Transportkompetanse Haugesund AS Svein Ove Vetrhus Daglig leder
Etter- og videreutdanning av yrkessjåfører MEF Region Sørvest Transportkompetanse Haugesund AS Daglig leder Norges ledende selskap innfor opplæring og oppfølgning av norske transportbedrifter Presentasjon
DetaljerMedarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal
Medarbeidersamtale Veiledningshefte Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 1 Steinkjer kommune Avdeling for økonomi og personal 2 Medarbeidersamtale
DetaljerTungbilopplæringen status og veien videre Jan E. Isachsen og Lennart Garnes, Vegdirektoratet
Sal D Tungbilopplæringen status og veien videre Jan E. Isachsen og Lennart Garnes, Vegdirektoratet Forum for trafikkpedagogikk Tungbilopplæring status og veien videre Jan Edv. Isachsen Lennart Garnes Trafikantseksjonen
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Lesing, skriftlige tekster Trinn: 1.trinn Tidsramme: 1 måned ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerVedrørende høring NOU 2010:7 Mangfold og mestring
Vår saksbehandler: Mare Erdis Direkte tlf: 23 30 27 50 E-post: mare.erdis@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.11.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/2871 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks
DetaljerTil vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått
VURDERINGSKRITERIER I KONTOR-OG ADMINISTRASJONSFAGET Til vurdering Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Planlegging: Fremdriftsplan Hjelpemidler HMS De grunnleggende ferdigheter Planlegging av arbeidet
DetaljerVennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012
Vennskap og deltakelse Kompetansesatsing for barnehageansatte i 2012 Innledning og mål Kunnskapsdepartementet har i mange år arbeidet for å videreutvikle barnehagen som en lærende organisasjon. Kvalitetsutvikling
DetaljerVedlegg 2 Forslag til endringsforskrift
Vedlegg 2 Forslag til endringsforskrift Høring om forslag til endring i: - Forskrift 16. april 2008 nr. 362 om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) Vegdirektoratet
DetaljerOpplæringsloven 5-4. Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016
Opplæringsloven 5-4 Unni Dagfinrud Seniorrådgiver 04.05.2016 Opplæringsloven 1-3 Tilpasset opplæring og tidlig innsats Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 24.04.09 Ref. nr.: 09/3799 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 18/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerElevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.
Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være
DetaljerInformasjon og medvirkning
Informasjon og medvirkning Formålet med denne veilederen er å legge opp til gode prosesser i forbindelse med fysiske endringer på arbeidsplassen, slik at arbeidstakernes helse og arbeidsmiljø blir tatt
Detaljer07.05.2013. Elev får. tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Elev får ikke. tilfredsstillende utbytte av undervisningen
1 Sentrale prinsipper i Likeverdsprinsippet Likeverdig opplæring er ikke en opplæring som er lik, men Lærer, en opplæring eleven selv som tar hensyn til at elevene er ulike. Inkluderende opplæring En konsekvens
DetaljerENDELIG TILSYNSRAPPORT 2015
ENDELIG TILSYNSRAPPORT 2015 Barnehageloven Trøgstad kommune Innhold Sammendrag... 3 1 Innledning... 4 2 Om tilsynet med Trøgstad kommune... 4 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet...
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 06.05.2008 Ref. nr.: 07/20900 Saksbehandler: Frank Ebbesen VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 14/2008 i tvisteløsningsnemnda,
DetaljerStillinger: 2. Fra utlysning til mottak av søknad
1 [Godkjent av] [Revideres av] Formål og omfang Sikre at utlysning av ledige stillinger skjer på en korrekt måte. Begrepsavklaringer / ansvar og oppfølging Alle ledige stillinger i Åfjord kommune skal
DetaljerRetningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014
Retningslinjer for gjennomføring av lokalt gitt muntlig eksamen Gjelder for grunnskolene i Meløy kommune med virkning fra våren 2014 Undervisning vedtatt februar 2014 Forord Disse retningslinjene gjelder
DetaljerKastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg
Kastellet skole Positivt skolemiljø Det er mitt valg Hva skal jeg snakke om Kastellet skole «Det er mitt valg» opplæringsprogram om skolemiljø, sosiale ferdigheter og forebyggende arbeid på Kastellet skole
DetaljerNy dispensasjonsbestemmelse
Ny dispensasjonsbestemmelse Bakgrunn Høring 6. august 2015 Høringsfrist 15. November 2015 Under behandling i departementet Nettside: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-tilendringer-i-plandelen-av-plan--og-bygningslovenmv/id2428529/
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Videreutdanning spesialpedagogikk Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et samlingsbasert fulltidsstudium
DetaljerRetningslinjer for Nmfs prosjekter
Retningslinjer for Nmfs prosjekter Vedtatt: 09.10.2015 av Nasjonalt styre, Norsk medisinstudentforening Skal revideres innen: 09.10.2017 Bindende for: Nmfs prosjekter, Nasjonalt styre, Nasjonale tillitsvalgte
DetaljerObligatorisk etterutdanning for yrkessjåfører
Sammendrag: Obligatorisk etterutdanning for yrkessjåfører TØI rapport 1467/2016 Forfattere: Beate Elvebakk, Tor-Olav Nævestad, Leif Christian Lahn, Per Andreas Langeland, Hanne Beate Sundfør Oslo 2016
DetaljerVurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Arbeidet i lærergruppene: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Til modul 3 er det i tillegg til heftet Vurdering for læring utarbeidet en egen modultekst som går mer spesifikt inn på hvordan
DetaljerNye læreplaner Noen utfordringer for lærerne
Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen 1 Kompetansemål Alt fagstoff er ikke med i læreplanen
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Årsstudium i sosialpedagogikk Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et heltidsstudium (60 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning
DetaljerBudsjettkap., post og prosjektnr.: Kap. 226, post 21, prosjektnr. 62000
Utdanningsdirektoratet Postboks 9359 Grønland 0135 Oslo Deres ref Vår ref Dato 11/3193 21.02.13 Oppdragsbrev om oppfølging av samfunnskontrakten Oppdragsbrev nr: 04-13 Tillegg nr. Oppdrag: Følge opp samfunnskontrakten
DetaljerHøringsnotat Forslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften)
Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Høring om forslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) Vegdirektoratet Trafikant- og
DetaljerVEDTAK NR 37/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 16. juni 2010 i Arbeidstilsynets lokaler, Torvet 5, Lillestrøm
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 17.06.2010 Ref. nr.: 10/10670 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland/Cathrine Prahl Reusch VEDTAK NR 37/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerSpråktiltaket. Oppdragsbeskrivelse og organisering
Videreføring Språktiltaket Strukturell kvalitet Gjennomføring Pedagogisk kvalitet Oppdragsbeskrivelse og organisering Alle barna skal oppleve mestring i språklige aktiviteter i barnehagen, og møte et språkmiljø
DetaljerStudieplan 2013/2014
Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Innledning
DetaljerINSTRUKS. for daglig leder i Eidsiva [
INSTRUKS for daglig leder i Eidsiva [ ] AS Formålet med dette dokumentet er å utfylle og klargjøre daglig leder oppgaver og ansvar, samt sette rammer for myndigheten til å forplikte selskapet. 1. DAGLIG
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i ammeveiledning Studiepoeng: 20 Studiets nivå og organisering Studiet gjennomføres på deltid over to semestre og er på totalt 20 studiepoeng. Bakgrunn for studiet
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juli 2019 kl. 14.45 PDF-versjon 18. juli 2019 09.04.2019 nr. 988 Forskrift om endring
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling- og mangfoldsutvalget Flerkulturelt råd Utvalg for oppvekst og levekår
HØRINGSUTTALELSE - ENDRINGER I INTRODUKSJONSLOVEN - FOR ØKT KVALITET OG BEDRE GJENNOMFØRING AV INTRODUKSJONSPROGRAMMET OG OPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Likestilling-
DetaljerTilsetting og kompetansekrav
Tilsetting og kompetansekrav Det er to typer kompetansekrav for de som skal undervise i skolen: kompetansekrav for å kunne bli tilsatt i undervisningsstilling kompetansekrav for å undervise i fag Last
DetaljerVår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014
Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår referanse Deres referanse Dato 201410833-2 14/3274 1 09.09.2014 Høringsuttalelse om nye digitale læringsformer i høyere utdanning Viser
DetaljerHøringsoppsummering Endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften)
Statens vegvesen Vedlegg 1 - Høringsoppsummering Høring av forslag til endringsforskrift til forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften) Vegdirektoratet Trafikant-
DetaljerSvar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen
Ofte stilte spørsmål Svar på spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med rektorutdanningen ARTIKKEL SIST ENDRET: 27.04.2016 Innhold Hva er rektorutdanningen? Hva oppnår jeg som rektor ved å ta rektorutdanning?
DetaljerForespørsel under nasjonal terskel Ved anskaffelse av: Rammeavtale Blomster 201300263
Forespørsel under nasjonal terskel Ved anskaffelse av: Rammeavtale Blomster 201300263 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Om oppdragsgiver... 3 1.2 Anskaffelsens formål og omfang... 3 1.3 Oppdraget/Spesifikasjon...
DetaljerVELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012
VELKOMMEN TIL DAG 2! Molde november 2012 Dagen i dag Har du gjort deg noen tanker om opplæringsdagen? NAV, 12.08.2013 Side 2 Dagen i dag våre mål for dagen Når du går hjem i dag, skal du kjenne til hva
DetaljerDebattnotat: Er lønn viktig for deg?
Debattnotat: Er lønn viktig for deg? Til NSF-medlemmer i tariffområdet staten: Har du meninger om hva NSF bør prioritere i lønnsoppgjøret i 2016? Nå har du som medlem muligheten til å påvirke hva som er
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerVeiledningsmateriell. Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen
Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Innhold Innledning 4 Skoleeiers ansvar 4 Myndighet til å fatte enkeltvedtak 4 Skolens arbeid med
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerStudiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 6. desember 2005 (sak A41/05)
HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Studieplanens inndeling: 1. Innledning 2. Mål 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurdering 6. Pensum og kunnskapskilder VEILEDNING I TOLKING
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 gis første og andre semester andre studieår.
Emnekode Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 2 Kunst og handverk 1 (5-10), emne 2 Art and crafts 1 (5-10), module 2 Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er 15 studiepoeng.
DetaljerStåstedsanalyse for videregående skole
Ståstedsanalyse for Videregående Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av basert vurdering jf. 2-1 i forskriften til opplæringsloven og 2-1
DetaljerRegelverk for skoleskyss i Telemark
Regelverk for skoleskyss i Telemark grunnskole og den videregående skole gjeldende for skoleåret 2012/2013 og videre. Vedtatt av Fylkestinget i Telemark 24.april 2012. Revidert 30.mai 2016, jf sak 11/15,
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerEndringer i introduksjonsloven
Endringer i introduksjonsloven Loven ble endret ved Stortingets vedtak av 15. juni 2011 Endringene trer i kraft på forskjellige tidspunkter 1 1 Kort oversikt over endringene Personkretsen som har rett
DetaljerVedtekter for Osloregionen
Vedtekter for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen 26.8.2004 Godkjent på stiftelsesmøtet for Osloregionen 17.12.2004 Endret i Samarbeidsrådet for Osloregionen 30.5.2006 Side 2 Osloregionen
DetaljerStudieplan 2015/2016
Studieplan 2015/2016 Veiledning, ledelse og læring i organisasjoner Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 15 studiepoeng og går over to semestre med totalt fire samlinger. Studiet
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Tromsø kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Tromsø kommune Saksnummer: 10/04829
Endelig rapport etter undersøkelse av Tromsø kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Tromsø kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Rådhuset, 9299 Tromsø Tidsrom for undersøkelsen: 19.
Detaljerdmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16
dmmh.no Studieplan Mentorutdanning- Veiledning av nyutdannede barnehagelærere Videreutdanning Deltid 15 sp 2015-16 Mentorutdanning- veiledning av nyutdannede Navn barnehagelærere Nynorsk Mentorutdanning-
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268
Saksframlegg SKOLEDAGENS LENGDE I GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 06/22268 Forslag til innstilling: 1. Skolene i Trondheim skal ha en skoledag som gir god tid til undervisning, skolemåltid, fysisk
DetaljerKonkurransegrunnlag Del C utkast til kontrakt for levering av tjenester. AVTALE OM LEVERING AV Rammeavtale for klarspråksarbeid.
Konkurransegrunnlag Del C utkast til kontrakt for levering av tjenester AVTALE OM LEVERING AV Rammeavtale for klarspråksarbeid mellom [Fyll inn leverandør] Leverandør og Statens vegvesen Oppdragsgiver
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Harstad kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Harstad kommune Saksnummer: 10/04829
Endelig rapport etter undersøkelse av Harstad kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Harstad kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: 9479 Harstad Tidsrom for undersøkelsen: 17. -18.
DetaljerLEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS
LEVERANSEAVTALE 2014 MELLOM VESTFOLD FYLKESKOMMUNE OG VESTVIKEN KOLLEKTIVTRAFIKK AS 1 PARTENE Partene i denne avtalen er Vestfold fylkeskommune (heretter fylkeskommunen) og Vestviken Kollektivtrafikk AS
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Engelsk Tema: Avisartikkel Trinn: 7.trinn Tidsramme: 2 uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Kompetansemål Konkretisering
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Bli kjent med leira Trinn: 5.klasse Tidsramme: ca. 5 uker á 2 klokketimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerFORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 15. OKTOBER 2009 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN)
FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 15. OKTOBER 2009 OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UTLENDINGSFORSKRIFTEN) 1-1 syvende ledd skal lyde: Russiske borgere fra Barentsregionen som skal
DetaljerNettverkssamling for HVO og HMS-koordinatorer. Opplæring Ansvar Elevene, hva er god nok opplæring
Nettverkssamling for HVO og HMS-koordinatorer Opplæring Ansvar Elevene, hva er god nok opplæring LOVGRUNNLAG Arbeidsmiljøloven 1-6 første og tredje ledd: Personer som ikke er arbeidstakere a) Elever ved
DetaljerFOS-rundskriv 9-2013 Utlysning av opplæringstilbudet 2014/2015
Videregående opplæring FR-sak Intern Videregående skoler Vår ref.: 201200044-35 Lillehammer, 12. juni 2013 Deres ref.: Administrativt vedtak Vedtaksdato Sak nr FR-sak 14.06.2013 A-07 Fylkesrådmannen gis
DetaljerHva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion
Hva har vi lært av SUN? Hellseminaret 2013 Majken Korsager & Peter van Marion Kort om SUN Skoleutvikling i naturfag Oppstart 2010 Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø 34 skoler (?) Berge n Målsettning Hovedmålet
DetaljerVurdering. Hva, hvordan, hvorfor
Vurdering Hva, hvordan, hvorfor Program for dagene Vurdering, testing og kvalitetssikring av matematikkundervisning og matematikklæring Med utgangspunkt i læreplanen, læreboka, Arbeidsmåter sammen med
DetaljerStrategi for Norsk kulturråd fra 2015
Strategi for Norsk kulturråd fra 2015 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. INNLEDNING Kunst- og kulturlivet
DetaljerKARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER. Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO
KARAKTEREN 1 ELLER IV INFORMASJON OM KONSEKVENSER Vg2 HSS Elever som søker inntak til Vg3 HO Skriv om vurdering: Forskrift til opplæringslova kap. 3 og Fylkeskommunale retningslinjer for vurdering. Karakteren
DetaljerVeileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer. - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene
Veileder for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer - for god hygienepraksis og anvendelse av HACCP prinsippene 1. Innledning Denne informasjonen retter seg til bransjeorganisasjoner innen produksjon,
DetaljerUTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon
1 UTKAST til Forskrift om rammeplan for samisk barnehagelærerutdanning norsk versjon Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dd.mm.åååå] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.
DetaljerEnergiskolen Veiledningshefte
Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Dialog konferanse i Caroline 1.mars 2013 Margreth Karlsvik «Rett diagnose, men feil medisin?» Prosjektet er et samarbeid mellom kommunene i PPT- distriktet for Ytre Nordmøre (Aure-Averøy-Kristiansund-
DetaljerAvsnitt : Endring av lønn (lokale forhandlinger) kriterier og prosedyrer
Det har kommet kommentarer fra to av kommunens fagforeninger, Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Forbundene har valgt å sende inn felles tilbakemelding. Savner at det har vært møter i forbindelse med
DetaljerMEDARBEIDERSAMTALEN INNLEDNING. GJENNOMFØRING Obligatorisk. Planlegging og forberedelse. Systematisk. Godkjent August 2010 Evaluert/revidert: 06/12,
INNLEDNING MEDARBEIDERSAMTALEN Det er vanlig å definere medarbeidersamtalen som er samtale mellom en ansatt og leder som er planlagt, forberedt, periodisk tilbakevendende, forpliktende og fortrolig. Samtalen
DetaljerSaksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Mari Kristine Rollag Arkiv: F00 &13 Arkivsaksnr.: 14/10923-2 Dato: 07.01.15 HØRING FORSLAG TIL NY AUTORISASJONSORDNING FOR HELSEPERSONELL UTDANNET UTENFOR EØS â INNSTILLING
DetaljerSøknad om tilskudd for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykmelder og NAV i oppfølging av sykmeldte.
Søknadsskjema Søknad om tilskudd for videreutvikling av elektronisk samhandling mellom sykmelder og NAV i oppfølging av sykmeldte. Skjemaet fylles ut elektronisk og sender inn per e-post eller på papir
DetaljerTvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.10.2009 Ref. nr.: 09/13187 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 75/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Film Trinn: 10. trinn Tidsramme: 3-4 uker. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering
DetaljerTyngdekraft og luftmotstand
Tyngdekraft og luftmotstand Dette undervisningsopplegget synliggjør bruken av regning som grunnleggende ferdighet i naturfag. Her blir regning brukt for å studere masse, tyngdekraft og luftmotstand. Opplegget
Detaljer