Strategi for Norsk kulturråd fra 2015

Transkript

1 Strategi for Norsk kulturråd fra 2015 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. INNLEDNING Kunst- og kulturlivet utvikler seg både i samspill med og som reaksjon på samfunnsendringer som økonomisk utvikling, globalisering, migrasjon og teknologiske nyvinninger. Forandringene skjer imidlertid ikke i samme tempo og på samme måte overalt, spesielt ikke i et langstrakt land som Norge. Dette medfører at bredden i kunst- og kulturuttrykk, formidlingsformer og publikumsgrupper stadig øker. Samtidig som informasjon, mennesker og penger forflytter seg raskt over landegrensene og gjør samfunnet mer sammensatt, blir samfunnet mer spesialisert og sektorisert, og til tross for ulikhetene kommuniserer vi ofte med dem som ligner oss selv, enten det er i alder, utdanning eller interesser. Den digitale utviklingen gir nye muligheter for kommunikasjon, men den skaper også mer adskilte møteplasser og setter dermed den offentlige samtalen under press. Det er viktigere enn noen gang at Kulturrådet bidrar til at mennesker kan møtes og oppleve det som er likt og ulikt i et samfunn gjennom kunst og kulturuttrykk, samtidig som dialogen med fortida opprettholdes gjennom bevaring dokumentasjon og formidling av kulturarven. I tillegg til at kunst har en verdi i seg selv og gir mennesket anledning til refleksjon og opplevelse, har deler av kunsten også evnet å utfordre og kritisere etablerte sannheter og avdekke maktstrukturer. Kulturrådet anerkjenner dette som viktige aspekter ved kunsten og vil være med å utvikle en sterk kunstpolitikk som bidrar til styrking av kunstnernes arbeidsvilkår. NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, N-0031 Oslo Tel: post@kulturradet.no Org.nr

2 Rammebetingelsene for kunst- og kulturproduksjon og formidlingen av denne endres og påvirkes i takt med øvrige endringer i samfunnet. Kulturrådet må derfor til enhver tid ha kunnskap om de endringer som berører og påvirker utviklingen av kunst og kultur, slik at rådets forvaltning av Norsk kulturfond best mulig kan tilpasses kunst- og kulturlivets behov, og feltets mulighet til å nå ut til publikum. KULTURRÅDETS ARBEID OG PRIORITERINGER SKAL PREGES AV NOEN GJENNOMGÅENDE VERDIER: Kvalitet Kunstnerisk og kulturfaglig kvalitet er et helt grunnleggende kriterium for Kulturrådets bevilgningspraksis. Det betyr ikke at kvalitet er en entydig eller ubevegelig størrelse. Kulturrådet må være en arena hvor det foregår en åpen og levende diskusjon om kvalitetsbegrepet og om hva som er kvalitet på kulturområdet. Fagpersoner som sitter i råd eller utvalg skal skiftes ut med jevne mellomrom, og diskusjonene rundt kvalitet må stadig gis nye innfallsvinkler. Når kvalitet diskuteres, vil det alltid handle om sider ved det enkelte prosjekt, men også om konteksten det blir til og skal gjennomføres i. Det gjør at også geografiske forskjeller, ulikheter i publikum og rammebetingelser må være en del av diskusjonen. Kunnskap Kulturrådet skal gjennom nær kontakt med kulturlivet være et sterkt, nasjonalt kompetanseorgan, og beslutninger skal tas på bakgrunn av et godt kunnskapsgrunnlag. Kulturrådet skal ha et oppdatert overblikk over kunst- og kulturområdet nasjonalt og internasjonalt, kjenne til kulturlivets premisser og vilkår i ulike deler av landet og være lydhørt for utviklingen og endringene som foregår i feltet. Søknadene til Kulturrådet hvor feltet selv definerer sine behov, er et viktig bidrag til Kulturrådets kunnskap om og oversikt over det som til enhver tid skapes og formidles i landet. Kulturrådet skal i tillegg kunne peke på områder der det er behov for mer kunnskap i kultursektoren og selv initiere FoU-prosjekter for å innhente ny kunnskap. Bredde Samfunn, befolkning, kulturfelt og kunstpraksis er mer sammensatt enn for noen tiår siden. Kulturrådet skal i sitt samlede arbeid sikre en bredde av uttrykk, stemmer og sjangre og stimulere til bred rekruttering til kunstfeltet. Uavhengig av alder, kulturbakgrunn og bosted skal alle landets innbyggere kunne oppleve seg sett og inkludert som publikum til kunst- og kulturtilbudet. Det er viktig å ha øye for at kunst og kultur også kan skapes og utøves av profesjonelle kunstnere i samarbeid med lokale aktører. Kulturrådet vil stimulere til at flest mulig får møte profesjonell kunst, enten det er som publikum eller som medaktører. Mot Kulturrådet skal gjennom sine bevilgninger fra Norsk kulturfond bidra til kontinuitet, kompetansebygging og langsiktig utvikling, men også til dynamikk, eksperimentering og fornyelse. Det må derfor finnes et generøst rom for å prøve ut nye ting, utforske nye retninger, feile og lære. Kunst og kultur kan utfordre og 2

3 kritisere etablerte sannheter og vanetenkning og gi anledning til refleksjon om det å være menneske og det å leve i samfunn. Kunsten gjør imidlertid ikke dette uten risiko. Kulturrådet skal ha mot til å satse på prosjekter som er usikre, annerledes og ukjente, og som kan ha stor fallhøyde. Også i samfunnsdebatten skal Kulturrådet være en uredd forkjemper for kunst og kultur. Mandat, rolle, ansvarsområde Kulturrådets formål og oppgave er nedfelt i Lov om Norsk kulturråd: «Norsk kulturråd har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. [ ] Norsk kulturråd er et statlig forvaltningsorgan som har hele landet som virkeområde. [ ] Rådet har som oppgave å forvalte Norsk kulturfond og andre statlige tilskudd som er lagt til rådet. Rådet skal bl.a. også være et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål». Kulturrådets virkeområde og oppgaver reguleres også av Forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond, det årlige statsbudsjettet og Kulturdepartementets tildelingsbrev. Innenfor disse rammene er Kulturrådet et såkalt armlengdes avstands-organ, som forvalter sine oppgaver ut fra kunst- og kulturfaglig skjønn og uavhengig av politiske beslutninger. I hovedsak arbeider Kulturrådet med kunst- og kulturfeltet innenfor det frie feltet, men har også ansvar for en god del organisasjoner og virksomheter. Alle jobber primært med kunst og kulturaktivitet som i en eller annen forstand forstås som profesjonell, og først og fremst med fagområdene visuell kunst, musikk, scenekunst, litteratur og kulturvern. I møte med andre synsvinkler og interesser vil Kulturrådet forsvare et kunst- og kulturfaglig perspektiv. Kulturrådet skal bidra til et best mulig samspill mellom ulike aktører og nivåer, slik at felles mål kan virkeliggjøres. Mål Kulturrådet skal bidra til at kunsten og kulturens betydning og verdi for enkeltmennesket og for samfunnet synliggjøres, og at kunstens posisjon styrkes at kunst og kulturopplevelser skapes og formidles til flest mulig over hele landet en kunstpolitikk som ivaretar kunstneres mulighet til å ytre seg fritt, fordype seg og utvikle seg over tid, som gir rammer som gjør at kunst og kultur av høy kvalitet skapes og samlet speiler bredden av erfaringer i samfunnet at kulturarv blir bevart, dokumentert og formidlet 3

4 Kulturrådet skal virkeliggjøre målene gjennom å forvalte Norsk kulturfond ved å bevilge støtte til prosjekter og virksomheter gjennom relevante støtteordninger framskaffe ny kunnskap om kunst- og kultursektoren og ta initiativ til særlige satsinger være rådgiver for myndighetene, en aktiv samfunnsdebattant og premissleverandør i spørsmål som berører kunst og kultur SATSINGSOMRÅDER Barn og unge Kulturrådet skal i særlig grad legge til rette for at barn og unge over hele landet får ta del i kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet, både som publikum og medaktører i skapende prosesser. At kunst har verdi i seg selv, er uttrykk for forskjellighet og endringer i det samfunnet vi lever i og kan være forbundet med både behag og ubehag, er like relevant for barn som for voksne. Det er også viktig å være seg bevisst at en økende andel barn og unge har bakgrunn fra land utenfor Norge. I tråd med samfunnsutviklingen skal Kulturrådets tildelinger speile ulike livsvilkår, tanker og kunstneriske uttrykk. Kulturrådet skal gi særlig oppmerksomhet til kunst og kultur for barn og unge ved å stimulere til kunstnerisk produksjon, formidling og utvikling, og bidra til kritisk refleksjon og samtale. For at alle barn skal få et best mulig tilbud, må Kulturrådet ta en aktiv rolle. Skaping og formidling Skal kunst skapes, må kunstnerne ha økonomiske rammevilkår som gjør at de kan avsette tid til kunstnerisk arbeid, samtidig som det finnes infrastruktur som gjør at kunsten når ut til publikum. Behovet for arenautvikling og arrangørkompetanse vil stå sentralt, men det er viktig å understreke at nødvendig infrastruktur vil være ulik fra et kunstfelt til et annet. Kulturrådet skal i sine satsinger bidra til bruk og utvikling av eksisterende publikumsarenaer, og til at disse tilpasses endringene i kunst og kulturfeltet. Gjennom Kulturrådets ansvar for drift av et utvalg virksomheter ses kunstfeltet i enda større grad enn tidligere i et helhetlig perspektiv, og arbeidet med infrastruktur, formidling og kunstnernes økonomiske situasjon kan enklere ses i sammenheng. På det visuelle kunstfeltet kan det eksempelvis dreie seg om å utvikle visningssteder som sikrer honorering av kunstnernes arbeid, på litteraturfeltet om innkjøpsordningene, hvor både forfatterhonoraret og formidlingen ut til leserne er grunnleggende. Gjennom bevilgningene fra Kulturfondet skal en bred geografisk fordeling etterstrebes. Kultur og samfunn Det er vanskelig å se for seg et samfunn hvor det ikke skapes kunst og kultur. Dersom ingen snakker om kunsten og kulturens betydning, er det imidlertid lett å miste den av syne. På samme måte kan det føre til historieløshet og manglende forståelse for samfunnsutviklingen dersom kulturarven ikke ivaretas, formidles og settes i sammenheng med dagens kunst- og kulturuttrykk. Kulturrådet skal ut fra sin posisjon og kunnskap om kulturfeltet arbeide for å synliggjøre hvordan og hvorfor kunst og kultur er nødvendig i et 4

5 samfunn. Kulturrådet skal forsvare kunstens og kulturens posisjon i den offentlige debatten, og alltid søke å vise hvordan det som skapes, også gjennom Kulturrådets tildelinger, får betydning i lokalsamfunn, for enkeltmennesker og for samfunnet som helhet. Kunnskap og utvikling På alle områder i dagens samfunn er kunnskap grunnleggende for de valg og den utviklingen det legges til rette for. Kulturrådets arbeid skal baseres på inngående og oppdatert kunnskap om kunst og kulturfeltet. Rådet må til enhver tid framskaffe relevant kunnskap om tendenser i feltet, og bruke dette både i utviklingen av støtteordningene og som premissleverandør i samfunnsdebatten. Kunnskap og analyse er grunnleggende for utvikling av nye støtteordninger, men også i arbeidet med å samordne og forenkle eksisterende ordninger. Både når det gjelder kunstproduksjon og kulturvern skal det framskaffes mer kunnskap om, og arbeides for en bredere forståelse for de grunnleggende endringer som digitaliseringen medfører. Når det gjelder kulturvernarbeid spesielt er kunnskap om hvordan kulturarv både kan ha en selvstendig kunstnerisk verdi, men også ha stor betydning for folks identitet og historie, nødvendig. Rådet vil årlig gjennomgå og ta opp strategien til vurdering. I disse gjennomgangene vil rådet kunne formulere nærmere retningslinjer for satsningsområdene. 5