Drift og vedlikehold av veier på Søndre Fjellstølen (brøyteavtale m.m)

Transkript

1 Drift og vedlikehold av veier på Søndre Fjellstølen (brøyteavtale m.m) Årsmøte 2/ Slide 1

2 Snøbrøyting av veier på Søndre Fjellstølen Status 2014/2015 Bakgrunn: Hytteeierforeningen ble 20. september 2014 gjort oppmerksom på at Olav Hagene ikke ville utføre brøyting utover Søre Fjellstøls veg for sesongen 2014/ Skapte et akutt behov for avtale med ny entreprenør for sesongen 2014/2015 Konsekvens Ny brøyteavtale med Stian Dokken på plass for 2014/ 2015 Frivillig avtale- 5000,- inkl.mva pr. hytte 170 hytter av 372 (46%) hytter har tilsluttet seg denne ca ,- inneværende sesong. Utfordringer med eksisterende tilbud Ingen prisdifferensiering gjør ordningen urettferdig Frivillig tilslutning gjør ordningen sårbar og kostbar Kreative løsninger og «gratispassasjerer» Manglende tilslutning gjør oppdraget vanskeligere å sette ut/ konkurranseutsette Hva skjer videre: Hytteeierforeningen ønsker for sesongen 2015/ 2016 å fremforhandle et best mulig tilbud til hytteeierne som disse kan slutte seg til. Hytteeierforeningen kan ikke forplikte eller stå økonomisk ansvarlig for avtalen, men ved å fremforhandle en rammeavtale så vil det enkelte veilag kunne nyte godt av et tilbud med lavere pris enn om hver enkelt skal forhandle selv. Om vi skal lykkes med å få på plass et fremtidsrettet og forutsigbar løsning så krever dette noe innsats og engasjement fra det enkelte veilag. Slide 2

3 Rettigheter og plikter vegloven "Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av veien, å halde veien i forsvarlig og brukande stand." alle brukere skal betale etter et forholds prinsipp, altså høvetall Normalt blir det forstått slik at de som bor nærmest bommen betaler mindre enn de som bor innerst I henhold til lovens utgangspunkt kan man derfor ikke fastsette én og samme avgift for alle brukerne Slide 3

4 Hvordan gjør andre det /Juridiske råd «Den letteste fordelingen er jo å dele vedlikeholdsutgiftene likt mellom partene, men det er jo ikke nødvendigvis den mest rettferdige.» Den som bor innerst får jo da subsidiert deler av sine veiomkostninger av den som bor ytterst, og denne igjen må kanskje betale mer enn hva hans del av veinytten utgjør. «anbefaler at dere blir enige om et oppsett over andelen den enkelte skal stå ansvarlig for av vedlikeholdskostnadene, f.eks. slik at den som bor innerst i veien har en forholdsmessig større andel av kostnadene enn den som bor ytterst.» «Man kan tenke seg veien som strekker seg innover landskapet, der gårdsbruk, småindustri og boliger ligger som perler på en snor langs veien. Her gjelder prinsippet om leddvis vedlikeholdsplikt. Den som har kortest vei betaler minst, og den som har lengst vei betaler mest.» «I skjønnspraksis er det rikelig med eksempler på at skjønnsretten har brukt meterstokken, og deler byrdene nærmest matematisk mellom brukerne alt etter antall brukere og det antall meter eller kilometer det er fra utgangspunktet frem til eiendommen.» «Det er ganske vanlig at de enkelte kommuner yter driftstøtte til private veier Hvis man da skal differensiere innenfor normalbruken, så kan det hele fort bli altfor komplisert til å kunne gjennomføre. Det bør legges opp til et kompromiss som alle parter kan leve med. Slide 4

5 Snøbrøyting av veier på Søndre Fjellstølen konsekvens av dagens ordning Konsekvens 170 av totalt 372 hytter (ca 46%) har tilsluttet seg denne avtalen Tilslutningen dekker ikke driftskostnadene, og entreprenør Stian Dokken har subsidiert brøytingen med ca ,- inneværende sesong. Hva skjer videre: Hytteeierforeningen ønsker for sesongen 2015/ 2016 å fremforhandle et best mulig tilbud til hytteeierne som disse kan slutte seg til. Hytteeierforeningen kan ikke forplikte eller stå økonomisk ansvarlig for avtalen, men ved å fremforhandle en rammeavtale så vil det enkelte veilag kunne nyte godt av et tilbud med lavere pris enn om hver enkelt skal forhandle selv. Om vi skal lykkes med å få på plass et fremtidsrettet og forutsigbar løsning så krever dette noe innsats og engasjement fra det enkelte veilag. Slide 5

6 Snøbrøyting av veier på Søndre Fjellstølen Forslag til videre prosess Hva skjer videre: Hytteeierforeningen ønsker for sesongen 2015/ 2016 å fremforhandle et best mulig tilbud til hytteeierne som disse kan slutte seg til. Hytteeierforeningens styre foreslår å danne ulike veilag. Hytteeierforeningens styre foreslår minimum 2 stamveier med hvert sitt veilag (Dugurdsbergsveien/Snohaugveien), alternativt 3 stamveier med Myrersetervegen i tillegg. Hytteeierforeningens styre foreslår at det i tillegg lages ytterligere veilag for alle avkjøringer fra stamveiene. De aller fleste hytteeiere blir da «medlemmer» av ett eller flere veilag (unntatt de som ligger langs med Søre Fjellstølsveg) Hytteeierforeningen kan ikke forplikte, eller stå økonomisk ansvarlig for avtalen, men ved å fremforhandle en rammeavtale så vil det enkelte veilag kunne nyte godt av et tilbud med lavere pris enn om hver enkelt skal forhandle selv. Om vi skal lykkes med å få på plass et fremtidsrettet og forutsigbar løsning så krever dette noe innsats og engasjement fra det enkelte veilag. Slide 6

7 7

8 Veglag 8

9 Hvilke alternativer ser vi? Alt. 1: En pris for alle dagens ordning Felles brøyteavtale som omfatter alle veier Enkelt administrativt Ingen prisdifferensiering gjenspeiler altså ikke hvor mye vei den enkelte benytter Alt. 2: Bruksbasert - Basert på antall meter vei til hytta fra Søre Fjellstølsveg Byråkratisk men rettferdig Krever mer administrasjon, og 100% prisdifferensiering med individuelle fakturaer Følger da prinsippet i vegloven Eksakt oppmåling må gjennomføres- må engasjere eksternt oppmålingsfirma For mye administrativt arbeid kan ende med at færre tilbydere vil gi pris på jobben. Individuell avtale med brøyter for privat grunn/ gårdsplass kommer i tillegg Alt. 3: Bruksbasert - Basert på soneinndeling Lettere administrativt enn alternativ 2 Rettferdig men grovere inndelt enn alt. 2. Hver enkelt stam-/avstikkervei prises av tilbyder. Følger bare delvis prinsippet i vegloven Hvert veilag for avstikkerveier kan selv bestemme «intern fordeling», altså om deres «sone» skal prisdifferensieres pr meter vei fra stamvei, eller om prisen skal være lik for alle medlemmene av veilaget. For mye administrativt arbeid kan ende med at færre tilbydere vil gi pris på jobben. Individuell avtale med brøyter for privat grunn/ gårdsplass kommer i tillegg Slide 9

10 Praktisk gjennomføring av alternativ 2 Oppdeling av veilag i henhold til kart Hvert veilag må utnevne en veilagskontakt / kontaktperson Hytteeierforeningen innhenter pristilbud per veilag med angivelse av pris pr. meter, samt pris for brøyting av gårdsplass Ønsker å gå i dialog med Huset vegen for å se om vi kan inkludere Søre Fjellstølveg i samme tilbud for å sikre stordriftsfordeler og gjøre oss mer attraktive for tilbyderne. Hytteeierforeningen etablerer en matrise for fordeling basert på pris pr. meter frem til den enkeltes hytte Matrisen med fordelingsnøkkel oversendes kontaktperson for veilaget for evt. justeringer Årsmøtet gir fullmakt til at Hytteeierforeningens styre engasjerer konsulent for oppmåling/ utarbeidelse av fordelingsmatrise Veilagskontakten bekrefter tilbake til Hytteeierforeningen om avtale ønskes inngått innen en gitt frist. (Dersom slik tilbakemelding ikke gis, så vil ikke veien bli brøytet) Hytteeierforeningen videreformidler beskjed til tilbyder Hytteeiere melder direkte til brøyter om gårdsplass ønskes brøytet Brøyter sender ut faktura i h.t. fordelingsmatrise utarbeidet av Hytteeierforeningen Manglende betaling håndteres av brøyter med info til kontaktperson for veilaget. Slide 10

11 Praktisk gjennomføring av alternativ 3 1. Oppdeling av veilag i henhold til kart 2. Hvert veilag må utnevne en veilagskontakt / kontaktperson 3. Hytteeierforeningen innhenter pristilbud pr veilag. a) Veilaget bør for enkelhets skyld ha en lik pris for brøyting av sin «sonevei» b) Veilaget kan alternativt be om angivelse av pris pr. meter fra stamvei c) Veilaget kan i tillegg be om pris for brøyting av gårdsplass/ privat grunn 4. Dersom 3 b velges, etablerer veilaget en matrise for fordeling basert på pris pr. meter frem til den enkeltes hytte 5. Veilagskontakten melder tilbake til Entreprenør om avtalen skal baseres på 3a eller 3b innen en gitt frist. Dersom slik tilbakemelding ikke gis, så vil ikke veien bli brøytet 6. Hytteeiere melder direkte til brøyter om gårdsplass ønskes brøytet 7. Brøyter sender ut faktura i h.t. punkt 3a (lik pris) eller 3b (fordelingsmatrise). 8. Manglende betaling håndteres av brøyter med info til kontaktperson for veilaget. Slide 11

12 Eksempel ved alternativ 2 Bæensgutu La oss si at Bøensgutu er 1500 meter lang og at tilbudet for brøyting av hele veien var på 3000,- noe som tilsvarer 2,-/meter. For enkelhetsskyld la oss si at det er 4 hytter langs Bøensgutu. A har hytte 250m fra Dugurdbergsvegen, B bor 300m fra A, C bor 500m fra B og D bor 450m fra C, altså helt innerst. De 250 første meterne frem til A koster kr. 500,- å brøyte. Alle de fire brukerne benytter denne veistubben og den forholdsmessige andelen for vil da utgjøre kr. 500,-/4 = kr. 125,- for A,B,C og D. Den neste veibiten er på 300m og kostnaden for brøyting blir 600,-. Det er kun B,C og D som bruker denne veibiten sa den forholdsmessige delen for B,C og D utgjør da kr. 600,-/3 = kr. 200,- for veistubben A-B. Den neste veibiten er på 500m og kostnaden for brøyting blir 1000,-. Det er kun C og D som bruker denne veibiten sa den forholdsmessige delen for C og D utgjør da kr. 1000,-/2 = kr. 500,- for veistubben B-C. Den siste veistubben fra C og frem til D er på 450 meter og kostnaden for brøyting blir 900,-. Det er kun D som bruker denne veibiten og den forholdsmessige delen for D blir da 900,- for veistubben C-D. Hver enkeltes forholdsmessige del utgjør da: A. fra utgangspunkt og frem til A = 250 meter = kr. 125,- (1/4 kostnad) B. fra utgangspunkt og frem til A = kr. 125,- (1/4 kostnad) fra A og frem til B = 300 meter = kr. 200,- (1/3 kostnad) = kr. 325,- C. fra utgangspunkt og frem til A = kr. 125,- (1/4 kostnad) fra A frem til B = kr. 200,- (1/3 kostnad) fra B frem til C = 500 meter = kr. 500,- (1/2 kostnad) = kr. 825,- D. fra utgangspunkt og frem til A = kr. 125,- (1/4 kostnad) fra A frem til B = kr. 200,- (1/3 kostnad) fra B frem til C = 500 meter = kr. 500,- (1/2 kostnad) fra C frem til D = 450 meter = 900,- = kr. 1725,- I tillegg kommer tilsvarende forholdsmessig del for bruk av Dugurdbergsvegen + antall meter gardsplass + fast beløp for bruk av S. Fjellstølsvegen Slide 12

13 Hihaugveien Eksempel ved alternativ 3 Hihaugveien defineres som en «sonevei». For å komme til Hihaugveien må man kjøre på «Stamvei» Dugurdsbergsveien Hver enkeltes forholdsmessige del utgjør da: 1. Andel Dugurdbergveien 2. Andel «sonevei» Hihaugveien a) Lik fordeling av sonevei b) Alternativt prisdifferensiering pr meter sonevei + eventuelt tillegg for måking av privat grunn/ gårdsplass. Slide 13

14 Problemstillinger knyttet til alt. 2 og 3 Maksimum-/ minimumspris for måking- kan fort bli store forskjeller. Nytteverdien av tjenesten blir ikke belastet den enkelte For mye administrativt arbeid kan føre til at færre tilbydere vil ha jobben og vil dermed øke prisen. Antall bruksdøgn, bruksmønster, byggeaktivitet etc ivaretas ikke av modellene Antall brukere pr hytte (antall biler til og fra hytta pr bruksdøgn) Alle veiene blir brukt som turområde hele året- alle drar nytte av at veiene blir måkt. 14

15 Sommervedlikehold Hytteeierforeningen ser ikke at denne på nåværende tidspunkt skal involvere seg i dette. Mange veier har allerede etablert lokale veilag, og har avtaler med grunneier, eller andre, om periodisk vedlikehold. Dette har hytteeierforeningen ikke oversikt over Det kan tenkes at det i fremtiden vil bli aktuelt med en felles avtale for sommervedlikehold, men da må veilagene ønske dette, og veiene må tilfredsstille en teknisk minimumsstandard. Hytteeierforeningen ønsker at hver stikkvei utnevner en veiansvarlig, for eventuell videre dialog rundt sommervedlikehold. Det er det enkelte veilag som vil være ansvarlig for sitt sommervedlikehold. Slide 15