UniverS. Høyt og bredt Slik bygges profesjonsutdanningene. Tema side 3 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UniverS. Høyt og bredt Slik bygges profesjonsutdanningene. Tema side 3 17"

Transkript

1 Leder Side 2 Profesjoner Side 3 UiS tek eit nasjonalt ansvar. Side 4 Forskning gir kompetanseløft og vekst i reiselivsnæringen. Side 6 Ingen verdiskaping uten ingeniører. Side 8 Norge trenger forskere innen sykepleiefaget. Side 10 Når gode råd er dyre. Side 12 Matematikk for små og store. Side 14 Forskarspirer inn i skulen. Side 16 FORSKNING Helsevesenet lærer ikkje av feil. Side 18 Nidaros det eldste navnet på byen Trondheim. Side 20 Nytt blikk på norsk politikk. Side 22 Tror du dine egne øyne? Side 24 UTDANNING Drama i kjelleren på UiS. Side 27 UiS vil utdanne kiropraktorer. Side 28 Topp moderne mediefasiliteter. Side 30 SAMARBEID Milliongave fra Talisman til petroleumsstudenter. Side 32 Stavanger Forums formidlingspris 10 år. Side 33 Verdensledende innenfor bore- og brønnsystemer. Side 34 UniverS UNIVERS Magasin for Universitetet i Stavanger Nr Høyt og bredt Slik bygges profesjonsutdanningene ved UiS Tema side 3 17

2 Norge bør utdanne kiropraktorer En utredning fra Sosial- og helsedirektoratet konkluderer med at Norge ikke har behov for å utdanne egne kiropraktorer. Imidlertid anbefales en forskningsenhet knyttet til et klinisk miljø med relevant medisinsk kompetanse og tverrfaglig bredde. Utredningen møter kritikk for manglende behovsanalyser og for å lukte av kamp mellom profesjoner i helsesektoren. Et annet ankepunkt er at utredningen ikke svarer på Stortingets intensjon om å legge til rette for en utdanning. Dessuten finnes ingen skikkelig vurdering av de to foreliggende modeller for en norsk utdanning. Det ene tilbudet er utarbeidet av UiO og det andre av UiS etter modell fra University of Bournemouth. Samtidig kommer nyheten om at Spanias største og mest prestisjetunge universitet, Complutense Universidad i Madrid, har bestemt seg for å etablere et femårig masterstudium i kiropraktikk. Dette skal etableres i samarbeid med AngloEuropean College of Chiropractic ved University of Bournemouth. Oppstart er beregnet til oktober Det finnes ingen fornuftig forklaring på hvorfor spanjolene hilser utdanningen velkommen og Norge sier nei. Tvert imot. Muskel- og skjelettplager er årsaken til halvparten av alt sykefravær i arbeidslivet og står for en tredjedel av alle utbetalinger av uføretrygd i Norge. Ryggplager koster samfunnet rundt 15 milliarder kroner årlig og er den dyreste enkeltlidelse. Kiropraktikk er den eneste helseprofesjon med autorisasjon som ikke har egen utdanning i Norge. Tall fra Statens Lånekasse i 2005 viser at Norge har 258 kiropraktorstudenter i utlandet. Etableringen av en norsk kiropraktorutdanning har massiv støtte fra norske helseforetak og universitetssykehus. En utdanning i Norge vil kunne sikre kvalitet på utdanningen og styrke det faglige miljøet. Likedan vil kravet om forskningsbasert undervisning knyttet til høyere utdanning gi økt fokus på forskning rundt muskel- og skjelettlidelser ut fra et kiropraktorfaglig perspektiv. 25 prosent av norske pasienter med ryggplager velger å gå til kiropraktor. Og det er først og fremst hensynet til pasientene og de samfunnsøkonomiske kostnadene som gjør at Norge bør si ja til kiropraktorutdanning. Utredningen ligger nå på helseminister Sylvia Brustads bord. Vi ber henne, regjering og storting om å få saken inn på rett spor. Anne Selnes strategi- og kommunikasjonsdirektør redaktør Se artikkel side Tellekanter og forskningssamarbeid Som nytt universitet har UiS en særlig utfordring i å øke forskningsomfanget. Vi har ved flere anledninger tillatt oss å påpeke den ulike konkurransen universitetene imellom hva gjelder forskningsfinansiering over statsbudsjettet, som delvis er en strategisk og delvis en resultatbasert tildeling. Når både det historiske utgangspunktet for den enkelte institusjon og størrelsen på den årlige strategiske FoU-bevilgningen er ulik, påvirkes konkurransesituasjonen. En annen utfordring UiS står overfor, er selve resultatmålingen. Valg av indikatorer og vektingen av disse er viktige fordi disse blir styrende for institusjonens virksomhet. Forskningsmeldingen som Stortinget sluttet seg til i juni 2005, la vekt på et tettere samarbeid mellom institusjonene i universitetssektoren og mellom sektoren og forskningsinstituttene i randsonen. Som nytt universitet med krav til økt oppdragsforskning sto UiS overfor valget mellom å etablere en egen større oppdragsavdeling og dermed oppta konkurransen med RF Rogalandsforskning beliggende på dagens campus eller å ta forskningsmeldingens budskap om lokalt FoU-samarbeid på alvor. Vi valgte det siste. Igjen greide vi i denne regionen å gjøre det kunststykket å få til en ny, unik samarbeidsløsning som ble støttet av Norges Forskningsråd: Stiftelsen Rogalandsforskning og UiS etablerte sammen forskningsselskapet International Research Institute of Stavanger, IRIS. Regionen «forærte» universitetet 50 prosent aksjer i selskapet for en krone, med mål om å unngå utarmende konkurranse og heller skape et kraftsentrum for forskning til glede for nasjonen og regionen. Hva opplever vi? Kunnskapsdepartementet forklarer oss at resultatindikatorene nok vil praktiseres slik at vi vil få nedgang i forskningsbevilgningen over statsbudsjettet dersom vi gjennomfører samarbeidsmodellen. Den formelle kontraktsinngåelse ikke faktisk forskningsutførelse vil være avgjørende indikator for resultatmålingen. Vi vil altså ikke få uttelling for NFR- og EUbevilgninger som UiS bidrar til, dersom IRIS er formell kontraktspart. Samarbeid, felles ressursutnyttelse, profesjonell prosjektoppfølging og ryddig økonomi i forhold til statsmidler og eksterne oppdragsmidler var hele hensikten med IRIS. Men innenfor dagens finansieringssystem vil bare negasjonen altså at UiS overtar ansvaret for IRIS-prosjektene gi oss økte forskningsmidler over statsbudsjettet. NFR arbeider nå med å utvikle et system for resultatmåling og finansiering overfor instituttsektoren, som IRIS er en del av. Det er vårt håp at Kunnskapsdepartementet og NFR sammen vil finne frem til finansieringsordninger som stimulerer til økt forskning og økt forskningssamarbeid. Ivar Langen rektor UniverS Magasin for Universitetet i Stavanger Redaktør: Anne Selnes Redaksjon: Leif Måsvær, Thomas Bore Olsen, Egil Rugland, Silje Stangeland, Ragnhild Thomsen og Cecilie Wathne Foto: Elisabeth Tønnessen Design: Melvær&Lien Idé-entreprenør Trykk: Bryne Offset Opplag: Kontakt redaksjonen: Side UniverS NR

3 Profesjonsutdanninger Alle universitetene i Norge og i utlandet har store innslag av profesjonsutdanninger. Universitetet i Stavanger bringer nye profesjoner inn i den norske universitetssektoren. Det gir unike muligheter til å videreutvikle disse profesjonene, gitt at myndighetene legger forholdene til rette. Profesjoner er tema for denne utgaven av UniverS >>> Side UniverS NR

4 TEMA PROFESJONAR Utan kvalifiserte førelesarar er det vanskeleg å utdanne folk. Vi må difor byggje profesjonsutdanningane i høgda for å kunne byggje i breidda, seier (f.v.) universitetsdirektør Per Ramvi og rektor Ivar Langen ved UiS. UiS tek eit nasjonalt ansvar Universitetet i Stavanger byggjer sine mange profesjonsutdanningar både i høgda og i breidda. Slik bidreg institusjonen til forsking og utvikling og til å nå regjeringa sitt mål om nye hender i arbeid. Ei profesjonsutdanning siktar mot eit bestemt yrke. Med ei fortid som høgskule tilbyr UiS ei rekkje profesjonsutdanningar som dei andre universiteta ikkje har. Det forpliktar. Vi har eit særeige, nasjonalt ansvar innanfor dei profesjonsutdanningane som dei andre universiteta manglar, seier universitetsdirektør Per Ramvi ved UiS og held fram: Det er vår oppgåve å byggje både i høgda og breidda på desse utdanningane. Byggje i høgda UiS byggjer i høgda ved å utvide grunnutdanningane med master- og doktorgradsprogram. Slik bidreg institusjonen til meir forsking innanfor profesjonar som sjukepleie, Side UniverS NR

5 PROFESJONAR TEMA ingeniør, lærar, førskulelærar og sosionom. Som eit universitet må UiS no gå eitt skritt vidare og byggje ut profesjonsutdanningane slik at dei blir meir forskingsbaserte, seier rektor Ivar Langen ved UiS. Omfanget av forsking er nettopp ein av faktorane som skil eit universitet frå ein høgskule. Med høgre grad tek UiS også ansvar for å skolere nye lærekrefter til profesjonsutdanningane, noko det er eit stort behov for landet over. Innanfor sjukepleie er det til dømes akutt behov for lærarar med fyrstekompetanse. Difor blei berre to sjukepleieutdanningar godkjende under ein akkrediteringsrunde føretatt av NOKUT for ei tid sida, forklarer Langen. Byggje i breidda Med eit breitt spekter av profesjonsutdanningar ser UiS det også som sitt særlege ansvar å bidra til å nå regjeringa sitt mål om nye hender i arbeid. Det vil seie å byggje i breidda. Vi vil bidra til å nå dei politiske måla om fleire hender i arbeid og skal gjere vårt beste for å auke produksjonen av studentar, seier Ramvi. Han understrekar likevel at UiS treng ressursar for å auke utdanningskapasiteten. Dette er eit finansieringsspørsmål, seier Ramvi. Han håper at politikarane tek sin del av utfordringa og løyver pengar til profesjonsutdanningane. Rektor Ivar Langen viser også til dei økonomiske aspekta og peiker på dilemmaet ved å byggje profesjonsutdanningane både høgt og breitt. Det ligg ei utfordring i å bruke ressursar til forsking og utvikling, samstundes som det skal uteksaminerast flest mogleg studentar. Soria Moria-erklæringa taler om å få nye hender i arbeid, og politikarane vil først og fremst fokusere på å byggje profesjonane i breidda. Men utan kvalifiserte førelesarar er det vanskeleg å utdanne folk. Vi må difor byggje i høgda for å kunne byggje i breidda, seier Langen. Vi må byggje profesjonsutdanningane i høgda for å kunne byggje i breidda. Internasjonal dimensjon Profesjonsutdanningane ved UiS har også ein internasjonal dimensjon. Mellom anna er to av utdanningane eksporterte til Kina og Russland. Som det første norske universitetet med filial i utlandet, skal UiS gi mastergradsutdanning i serviceleiing Beijing og hjelpe til med å utvikle eit utdanningsprogram innanfor olje og gass i Arkangelsk. Og vi stoppar ikkje her. Kanskje kan det bli aktuelt å utdanne ingeniørar i Shanghai, skisserer Ramvi. Å utvide profesjonane i høgda vil også innebere større orientering mot utlandet. Med forsking blir vi meir internasjonale fordi vi publiserer internasjonalt og er i dialog med forskarar frå andre land, seier Langen. Også mange profesjonsstudentar ved UiS er i kontakt med andre land gjennom utveksling. Anvend forsking UiS er oppteken av å definere sine styrkar og utvikle dei vidare. Rektor Ivar Langen peiker på at UiS har ein forse i anvend forsking. Innanfor profesjonsutdanningane blir det difor forska på tema som yrkesutøvarane sjølve er opptekne av. I Noreg blir det forska ein del på korleis ulike profesjonar blir utført og fungerer i samfunnet, men mindre på det praktiske yrkeslivet. Her ser UiS eit særskilt ansvar, seier Langen. Forsking innanfor profesjonane bidreg til å endre metodar og praksis i arbeidslivet. Dette er ein av UiS sine styrkar, supplerer Per Ramvi og held fram: Til dømes har forskarar ved UiS nyleg studert pasientsikkerheita ved Stavanger Universitetssjukehus. På bakgrunn av denne studien vil sjukehuset no forbetre rutinane sine. Slik bidreg forskinga til endringar hos objektet det vert forska på. Andre døme på anvend forsking ved UiS er Respekt, eit skuleutviklingsprogram som blei utvikla gjennom forsking. Vidare blir over 60 prosent av alle masteroppgåver innanfor ingeniørutdanningane skrivne på oppdrag eller etter idé frå næringslivet. Tilby unike profesjonar UiS vil vere eit universitet i vekst og styrke dei spissane institusjonen har. Videre er visjonane ikkje berre å vidareutvikle dei mange yrkesutdanningane som finst i dag, men også å etablere nye studier. Planen er å tilby noko som dei andre universiteta manglar.! PROFESJONSUTDANNINGAR VED UiS Lærarutdanningar: Allmennlærarutdanning Førskulelærarutdanning Faglærarutdanning i dans Faglærarutdanning i musikk jazz Faglærarutdanning i musikk klassisk Praktisk Pedagogisk Utdanning Spesialpedagogikk Helse og sosialt arbeid: Barnevernspedagog Sosialt arbeid/sosionom Sjukepleie Helse- og sosialfag Sivil- og ingeniørutdanningar: Bygg Data Elektro Kjemi, miljøbioteknologi Maskin Petroleumsteknologi Offshoreteknologi Teknisk realfag Andre profesjonar: Hotelleiing Reiselivsleiing Kjøkken- og restaurantleiing Fjernsyns- og multimedieproduksjon Journalistikk Revisor Til dømes ønskjer vi å etablere ei kiropraktorutdanning. Dette er eit studietilbod som ikkje finst i Noreg i dag, forklarer Ramvi. Saman med kollegaer ved UiS bretter Ramvi og Langen opp skjorteermane, klar for å byggje profesjonsutdanningane høgt, breitt, utover landegrensene og til nye fagfelt. UiS har eit nasjonalt ansvar både for å utvikle gode, forskingsbaserte profesjonsutdanningar, og for å få fleire hender i arbeid. Vi tar begge utfordringane, avsluttar Langen. Tekst: Ragnhild Thomsen Foto: Elisabeth Tønnessen Side UniverS NR

6 TEMA PROFESJONER UiS er med og drar lasset for å få opp kompetansenivået i reiselivsnæringen, sier førsteamanuensis Truls Engström ved Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelse. Forskning gir kompetanseløft og vekst i reiselivsnæringen Vi stiller stadig større krav til reiser vi kjøper og restauranter vi besøker. Det gir reiselivsnæringen nye utfordringer. Forskere ved Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelse (NHS-IØL) ved UiS skal gi næringen kompetanse til å møte framtiden. Reiseliv som profesjon og forskningsfelt er i dag et nasjonalt satsingsområde. Dette understrekes ved at reiseliv er inkludert i regjeringens Soria Moria-erklæring som et eget punkt under næringspolitikk, på linje med industri, landbruk og fiskeri. I følge Innovasjon Norge må landet bli bedre på markedsføring for å få sin andel av veksten innenfor internasjonalt reiseliv. Samtidig må landets reiselivsprodukter være av topp kvalitet. Begge deler krever et kompetanseløft. Tradisjonelt har bransjen vært preget av en praktisk entreprenørskapsånd. Tidligere ble en bachelor-grad sett på som bortkastet, men i dag går masterstudenter rett inn i gode jobber. De har solide kunnskaper og er godt forberedt til å løse oppgaver i næringslivet. Vi er med og drar lasset for å få opp kompetansenivået, sier førsteamanuensis Truls Engström ved Norsk hotellhøgskole Institutt for økonomi og ledelse (NHS-IØL). Forskningen ved NHS-IØL har pågått i om lag ti år. Forskningsmiljøet ligger langt framme, er størst i Norden og har et høyt aktivitetsnivå. I 2006 hadde instituttet sju disputaser blant egne ansatte, hvorav fem har vært knyttet til hotell og reiseliv. Instituttet har i dag sju stipendiater. Forskningsaktiviteten kjennetegnes av bredde og en utradisjonell tilnærning til begrepet reiseliv. Som eksempler har instituttet kompetanse innenfor geografi, arkitektur, antropologi, sosiologi og psykologi, i tillegg til økonomi, ledelse og organisasjon. Bred forskning NHS-IØL har en portefølje med over 90 forsknings- og doktorgradsprosjekter innenfor hotell, restaurant og reiseliv. Det forskes på temaer som atmosfære i hoteller, events og festivaler, konsekvenser av røyke-loven, mobbing i restaurantbransjen og gjester som truer ansatte i serveringsbransjen. Andre prosjekter handler om bygdeturisme og kvalitet, hoteller som flerkulturell arbeidsplass og hvordan gjester opplever måltidet. I tillegg prioriteres fokus på bærekraftig reiseliv, opplevelsesturisme og utvikling av attraksjoner. Også eksotiske reiser opptar oss. Vi ser blant annet på utviklingen av kulturbasert reiseliv i Bagamoyo i Tanzania, og på økoturisme i Madagaskar og Amazonas. Slike prosjekter gir økt internasjonal kompetanse til forskningsmiljøet, sier professor Reidar J. Mykletun. Samtidig med de mange forskningsprosjektene, har NHS-IØL i alle år også bygget kompetanse på utstrakt bransjekontakt. Vår viktigste eksterne samarbeidspartner er NHO Reiseliv, som organiserer 2200 reiselivsbedrifter. Organisasjonen har satsing på kompetanseutvikling i høysetet. Vi har god kontakt med næringen gjennom samarbeid og forskning, opplyser instituttleder Dag Jenssen. Opplevelsesturisme Truls Engström viser til at utfordringene står i kø for den norske reiselivsnæringen. Samtidig som lønnsomheten må økes, må næringen også tilfredsstille markedet, som stadig stiller større krav. Å lære noe på reisene, veier tyngre i dag enn tidligere. Folk forventer større opplevelser, Side UniverS NR

7 PROFESJONER TEMA de reiser til fjernere himmelstrøk og alderen på de som reiser er høyere. Turistene vil ikke lenger bare slappe av og kose seg, de vil oppleve noe som krydrer reisen, som for eksempel vinsmaking eller strikkhopp, sier Engström og legger til at slike perspektiv gir næringen mye nytt å tenke på. Åsa Grahn er stipendiat ved NHS-IØL. Hun gjennomfører doktorgraden sin ved Otago University i Dunedin i New Zealand. I avhandlingen kartlegger hun turisters personlige utbytte av kunnskapsreiser. Grahn har valgt å følge turister som reiser til en landsby i Tanzania og som bor sammen med lokalbefolkningen i en uke. Gjennom dagbøker og telefonintervjuer får Grahn innblikk i deltakernes tanker og følelser. Denne måten å reise på, gjør noe helt spesielt med folk, selv om de er godt forberedt før de drar. De blir nysgjerrige, og mange blir så oppslukt i kulturen at de fortsetter å engasjere seg når de kommer hjem, sier hun. Sikkerhet og service I tillegg til gode opplevelser har aktørene i reiselivsnæringen også ansvaret for at sikkerheten er på topp. Det er viktig å øke kunnskapen om risikoledelse for å ha kontroll over alt som kan gå galt overfor kunder. Også menneskelig svikt må tas med i beregningen. På dette feltet har vi et tverrfaglig samarbeid gående med Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, forteller Engström. Olga Gjerald, en annen stipendiat ved instituttet, forsker på sammenhengen mellom bedriftskultur og resultat hos reiselivsbedrifter. I følge henne er ansatte i næringen ofte alene med kunden, noe som gjør at de må handle ut fra egne holdninger, kunnskaper og erfaringer. Bedrifter kan gjerne formulere fengende visjoner om lagarbeid og miljø, men hva skjer når ledelsen ikke er tilstede i resepsjonen, spør Gjerald, som legger til at det er i slike situasjoner den egentlige kulturen blottstilles. UiS satser Reiseliv er et av sju prioriterte temaområder ved UiS. De tematiske satsingsområdene er definert for å fremme tverrfaglig samarbeid ved UiS, samtidig som temaområdene også skal styrke enkeltforskere og fagmiljø. UiS satser aktivt på reiseliv. Når vi er så heldige å bli inkludert i temasatsningen, følger det også midler med. Det gjør at vi kan fortsette med å bygge et solid fundament for videre forskning på feltet, konstaterer Engström. NHS-IØL samarbeider i dag med flere store internasjonale universiteter om utveksling av fagstab og masterstudenter. Det samarbeides også med anerkjente forskningsog utdanningsinstitusjoner i Norden, Europa, USA, Australia, New Zealand og Kina. Fra i høst tilbyr UiS en master i serviceledelse ved et universitet i Beijing, som første norske universitet med filial i utlandet. Ved å samarbeide med institusjoner! Studieprogram: Bachelor: Hotelledelse Reiselivsledelse Kjøkken- og restaurantledelse (fra 2007) Økonomi og administrasjon Økonomi og informatikk Revisjonsfag Master: Internasjonal hotell- og reiselivsadministrasjon Serviceledelse Økonomi og administrasjon - foretaksledelse Økonomi og administrasjon - økonomisk analyse Serviceledelse Annet: Toårig studium i kjøkken og restaurantledelse Etter- og videreutdanning Doktorgradsløp: Ledelse verden over, holder vi oss i front på forskningsfeltet vårt, poengterer Engström. Tekst: Thomas Bore Olsen Foto: Elisabeth Tønnessen Ettertraktet internasjonalt tidsskrift Professor Reidar J. Mykletun er en av to sjefredaktører i reiselivstidsskriftet Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. Tidsskriftet ble startet av Norsk hotellhøgskole i 2001 og er i dag ledende i Skandinavia. Vi har klart å slå igjennom som et ettertraktet nordisk tidsskrift innenfor reiselivsforskning, noe strømmen av manuskripter tydelig viser. Tidsskriftet fungerer som en kanal for nordisk forskning ut til de engelskspråklige miljøene, sier Mykletun, som legger til at Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism distribueres over hele verden. Vi hadde selv positiv erfaring med å skrive artikler og så derfor muligheten til å satse på denne nisjen for å fylle et tomrom, forteller han. I 2000 fikk Hotellhøgskolen 20 millioner kroner til forskning fra Universitetsfondet for Rogaland som et ledd i universitetssatsingen. Disse midlene la grunnlaget for den brede forskningen som foregår ved instituttet i dag, samtidig som det muliggjorde etableringen av tidsskriftet. I forrige nummer publiserte tidsskriftet verdens første artikkel om basehopping, forfattet av Reidar J. Mykletun selv og Carina A. Hallin, også hun ved NHS-IØL. Tidsskriftet gis ut kvartalsvis i et opplag på 300 eksemplarer med fire nummer årlig. De redaksjonelle og vitenskapelige kravene til godkjenning av artikler følger internasjonal standard. Side UniverS NR

8 TEMA PROFESJONER Ingen verdiskaping uten ingeniører Ingeniører spiller en helt sentral rolle i verdiskapingen i Norge. De deltar i alle prosessene i utviklingen av ny teknologi, sier Tore Wiig, prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS. Prodekan Tore Wiig og studentene smiler fornøyd. UiS har tatt konsekvensen av den sviktende realfagsinteressen i skolen. Gjennom 1. klasses samhold-opplegget får nye studenter en oppfriskning i realfag. Det er ikke uten grunn at UiS har satset på ingeniørstudier. Stavanger har forsynt det norske arbeidsmarkedet med tusenvis av ingeniører i over 35 år. Det startet med ingeniørutdanning på Rogaland distriktshøgkole i 1971 og på Stavanger Ingeniørhøgskole i Det fortsatte med sivilingeniørutdanning i Doktorgradsutdanning i offshoreteknologi og petroleumsteknologi ble etablert i 1999, og doktorgradsutdanning i biologisk kjemi, informasjonsteknologi og risikostyring og samfunnssikkerhet kom i Det er olje- og gassindustrien som har tatt imot flest ingeniører fra UiS. Ikke bare med utgangspunkt i petroleumsutdanningen, men også fra linjer som bygg, data, elektroteknikk, kjemi, maskinteknikk, konstruksjonsteknikk og materialteknologi. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS kan i dag tilby åtte bachelorstudier, 11 mastergradsstudier og fem doktorgradsstudier. Fakultetet har en utstrakt forskningsvirksomhet. Utnytter ressursene Ingeniører spiller en helt sentral rolle i verdiskapingen i Norge. De deltar i alle de prosesser som er nødvendige for utvikling av teknologi på en lang rekke områder. I sum kan vi si at ingeniører alltid er opptatte av å utnytte ressursene mer effektivt, uansett hva det gjelder, sier Tore Wiig, prodekan for undervisning ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet. Han mener ingeniørarbeid kjennetegnes av teamarbeid, der utnyttelsen av spisskompetansen til den enkelte ingeniør er helt avgjørende for et best mulig resultat. Det mest nærliggende eksempelet kan Side UniverS NR

9 PROFESJONER TEMA! Studieprogram Bachelor i ingeniørfag: Bygg Data Elektro Kjemi, miljøteknologi Maskin Petroleumsteknologi Teknisk realfag Bachelor i realfag: Biologisk kjemi - bioteknologi Master i teknologi/sivilingeniør: Byutvikling og urban design Industriell økonomi Informasjonsteknologi, flere linjer Konstruksjon og materialer Offshoreteknologi, flere linjer Petroleumsteknologi Samfunnssikkerhet Master i realfag: Biologisk kjemi Biologisk kjemi, akvatisk miljøvitenskap Biologisk kjemi, biokjemi, molekylær-og cellebiologi Påbyggingsstudier: Byutvikling Medisinsk teknikk Petroleumsteknologi Sikkerhetsadministrasjon Doktorgradsløp: Biologisk kjemi Informasjonsteknologi Offshoreteknologi Petroleumsteknologi Risikostyring og samfunnssikkerhet vi ta fra olje- og gassindustrien. I den spede begynnelse var det stipulert en utvinning av Ekofisk-feltet på 17 prosent. I dag er utvinningen på nærmere 50 prosent. Det er en utvikling som ingeniører og forskere fra UiS og IRIS har medvirket sterkt til, forteller Wiig. Teknologisk revolusjon Han har også et annet illustrerende eksempel på god og effektiv bruk av ressurser. Professor Tor Austad deltar i et forskningsprosjekt sammen med Senter for økt oljeutvinning i IRIS. Prosjektet dreier seg om fuktendringer i karbonatfelt som kan få stor betydning for utvinningen av olje. I enkelte karbonatfelt er det i dag en utvinning på fem prosent. Resultatene fra Austads forskning tyder på at utvinningen kan økes til 25 prosent. Dette er forskningsresultater som har vakt oppsikt globalt, forteller Wiig. Men den teknologiske revolusjonen begrenser seg ikke til olje- og gassindustrien. Også i dagliglivet har teknologien fått stadig større innpass. I dag har alle mobiltelefon og PC med Internett. Også på dette området har det skjedd en revolusjon. De første mobiltelefonene var på nærmere 30 kilo, mens de i dag er små duppeditter med all verdens teknologiske muligheter, sier Wiig. Økt søkertall Etter noen år med synkende søkertall til ingeniørutdanningen har utviklingen snudd. De to siste årene har UiS opplevd en eksplosiv vekst i antall søkere. I år ble det satt ny rekord i antall søkere til både bachelor- og masterstudiene i petroleumsteknologi. Primærsøkertallet til bachelorstudiet økte med 77 prosent og masterstudiet med 64 prosent. Studier i offshoreteknologi har også gått sterkt fram. Totalt sett har primærsøkertallet på de teknisk-naturvitenskapelige fagene gått fram med 13 prosent. Masterstudiet i offshoreteknologi har økt med 44 prosent. Samtidig med økt søkertall har kravene til opptak også økt radikalt. Petroleumsteknologi, master i teknologi og sivilingeniør, var i år det vanskeligste studiet å komme inn på ved UiS. Studiet hadde et krav på hele 63,8 poeng. I år har UiS tatt inn flere kvalifiserte søkere på grunn av høy etterspørsel i markedet etter denne type kompetanse. Mange kan få jobb allerede etter treårig bachelorutdanning. Vi prøver likevel å holde på de flinke studentene til de har fullført femårige masterutdanninger. Tøff konkurranse Wiig synes dette er en gledelig utvikling. Dette er tall som indikerer at kvaliteten på studentene blir høyere. Konkurransen om plassene skjerper motivasjonen. Studentene vi nå får inn, vil spille en stadig viktigere rolle for fremtidig verdiskaping, sier han. I følge Wiig er det helt nødvendig å ha en interesse for realfagene matematikk og fysikk for å bli ingeniør. Nye studenter får imidlertid sjansen til å friske opp kunnskapene når de begynner ingeniørstudiene. UiS har tatt konsekvensen av den sviktende realfagsinteressen i skolen. Gjennom 1. klasses samhold-opplegget får de nye studentene en oppfriskning i realfagene. Vi har også et samarbeid gående med Rogaland Kursog kompetansesenter om et nettbasert forkurs til ingeniørutdanning med 400 deltakere årlig, forteller han. Godt arbeidsmarked I dag samarbeider UiS med mange aktører både nasjonalt, internasjonalt og ikke minst regionalt. Det er etablert samarbeid med en rekke selskaper om masteroppgaver og doktorgradsoppgaver. Under utdanningen tar 62 prosent av studentene masteroppgaver i samarbeid med selskaper i regionen. Også doktorgrader inngår i samarbeid mellom UiS og bedrifter lokalisert her. Disse tar utgangspunkt i relevant industri og næringsliv i regionen, sier Wiig og fortsetter: Det mest oppmuntrende med å ta ingeniørutdanning i disse tider, er at arbeidsmarkedet er usedvanlig godt. Og det gjelder ikke bare i olje- og gassindustrien, konstaterer han. Mange kan få jobb allerede etter treårig bachelorutdanning. Vi prøver likevel å holde på de flinke studentene til de har fullført femårige masterutdanninger. Dette er en fordel for studentene og for industrien, avslutter Wiig. Tekst: Egil Rugland Foto: Elisabeth Tønnessen Side UniverS NR

10 TEMA PROFESJONER Institutt for helsefag ved UiS har i dag tre satsingsområder i sykepleieforskningen: helsefremming, brukermedvirkning og kritisk syke. Bildet viser sykepleier Ingeborg Bruget Mangersnes ved Stavanger Universitetssjukehus i arbeid. Norge trenger forskere innen sykepleiefaget Dagens unge lar være å velge en fremtid i sykepleien hvis vilkårene ikke blir bedre. Uten flere sykepleiere med forskerkompetanse, kan det heller ikke utvikles forskning, mener UiS-professor Elisabeth Severinsson ved Institutt for helsefag. Instituttet har i dag tre satsingsområder i sykepleieforskningen: helsefremming, brukermedvirkning og kritisk syke. Flere forskergrupper forsker med utgangspunkt i disse temaene. Professor Elisabeth Severinsson, som leder forskningen ved instituttet, har mange års praktisk erfaring med forskningsprosjekter, oppbygging av forskergrupper og forskningsprogrammer innenfor ulike helserelaterte områder. Intensjonen med forskningen vår er å forbedre den pasientnære forskningen innenfor klinisk sykepleie. Det viktigste er å forbedre pasientens situasjon og fokusere på eksistensielle spørsmål som faller utenfor den medisinske forskningen, sier hun og nevner verdighet, sorg og lidelse som noen stikkord. Severinsson mener instituttets satsing på helseforebygging og plassering av pasienten i sentrum er en unik satsing. Side 10 UniverS NR

11 PROFESJONER TEMA Vi har fokus på fire pasientfenomen som er relatert til pasientnær forskning. Disse utgjør kjernen i forskergruppenes arbeid og knytter seg til angst, depresjon eller nedsatt sinnsstemning, skyld og skam, forklarer hun. Internasjonalt samarbeid Doktorgradsprosjektene ved instituttet tar blant annet for seg forebygging av selvmordsforsøk, selvskading blant unge jenter og brukermedvirkning knyttet til rusmisbrukere og mennesker med demens. Det jobbes også med forskning innenfor kroniske sykdommer og pasientrettigheter. Et av forskningsprosjektene som ledes av Severinsson, handler om fødselsdepresjon og forebygging av kvinners mentale helse. Prosjektet er et samarbeid mellom UiS, Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og forskningsmiljøer i Australia og Japan. Med i forskerteamet er også doktorgradsstipendiatene Kristin Akerjordet og Marit Alstveit, samt postdoktor Ingrid Bégat. Vi har i dag et godt samarbeid med SUS. De er interessert i utviklingen innenfor sykepleieforskningen vår, forteller Severinsson. Institusjonene samarbeider også om forskning innenfor pasientsikkerhet. Høyere status Severinsson er bekymret for sykepleieforskningens utvikling hvis den ikke tilføres mer midler. Hun mener ressursmangelen i første Professor Elisabeth Severinsson ved UiS har intensjoner om å forbedre den pasientnære forskningen innenfor klinisk sykepleie. Forskning er viktig fordi utøvingen av pleie må være vitenskapelig begrunnet. rekke vil ramme rekrutteringen til forskningen, og at det må satses på å utdanne sykepleiere som ønsker å forske. Her ligger Norge langt etter sammenliknet med andre land. Det er i dag vanskelig å motivere unge mennesker til å velge sykepleieryrket. Det er dårlig lønnet, samtidig som det har en lav status i samfunnet. For å sikre rekrutteringen i fremtiden, må vi kunne tilby karrieremuligheter i form av en forskerutdanning, slik at sykepleiere kan forske, sier Severinsson og fortsetter: Men det finnes det ikke midler til i dag. Mange av dagens sykepleiere har interesse for, og potensial til å ta forskerutdanning. Men slik det er i dag, risikerer vi at disse hopper av og går til andre yrker. Uten sykepleiere med forskerkompetanse, kan det heller ikke utvikles forskning innenfor disiplinen, konstaterer hun. Forskning er viktig fordi utøvingen av pleie må være vitenskapelig begrunnet, understreker Severinsson. Hun sier at en satsing på forskerutdanning også vil åpne opp for et enda tettere samarbeid mellom universitet og sykehus. Det vil også stimulere til overføring av relevant forskning fra andre nærliggende fagfelt. Mye av dette materialet forblir i dag utilgjengelig for utøvende sykepleiere. Vi trenger mer midler for å fristille oss fra den medisinske forskningen som vi konkurrerer mot i dag. En annet utfordring er å bygge opp nok forskningskompetanse i kollegiet ved instituttet, utdyper Severinsson. Viktig satsing Høsten 2004 tok UiS, SUS og Laerdal Medical AS et felles initiativ for å opprette et akuttmedisinsk lærings- og forskningssenter i Stavanger. Senteret fikk navnet Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER). Målet var å styrke akuttmedisinsk opplæring og pasientsikkerhet, i første rekke ved å øke kompetansen til personalet hos de tre initiativtakerne. Senteret, som åpnet i mai 2006, skal også drive forskning og utvikle kurstilbud. SAFER inngår i et aktivt nettverkssamarbeid med internasjonalt ledende medisinske simuleringssentre. SAFER er viktig både på forsknings- og undervisningssiden. Senteret gir store tverrfaglige muligheter. SAFER er til stor nytte for våre studenter fordi det gjør det mulig med simulering og observasjon. De som har trening! Studieprogram Bachelor: Sykepleie Videreutdanninger: Kreftsykepleie Psykisk helsearbeid sykepleie Psykisk helsearbeid tverrfaglig Intensivsykepleie Anestesisykepleie Barnesykepleie Operasjonssykepleie Akuttmottak og prehospitale tjenester Aldring og eldreomsorg Rusproblematikk Master: Helse- og sosialfag heltid/deltid Doktorgradsløp: Ledelse på senteret, kommer tilbake med glød i blikket, sier instituttleder Venche Hvidsten ved Institutt for helsefag. Hånd i hånd UiS er det eneste norske universitetet som tilbyr bachelor i sykepleie. I følge Severinsson er det avgjørende for et godt studietilbud at forskning og utdanning går hånd i hånd. Vi evaluerer stadig det vi gjør for å forbedre resultatene våre innenfor undervisning og forskning. Det stilles store krav til vitenskapelig begrunnet undervisning og til bruk av forskningsreferanser på alle nivåer, fra bachelor til master- og forskerutdanning. Utdanning og forskning forutsetter hverandre, sier Severinsson engasjert, før hun til slutt avslutter: I min rolle som professor i helse- og sosialfag og i rollen som forskningsleder, opplever jeg mye spennende. Eksempler på dette er når vi får frem spennende forskningsresultater eller når noen på instituttet disputerer. En drøm vi har ved instituttet er å etablere et senter for pasientnær forskning en gang i framtiden, konkluderer hun. Tekst: Thomas Bore Olsen Foto: Elisabeth Tønnessen Side 11 UniverS NR

12 TEMA PROFESJONAR Det å vere lærar handlar om å vere saman med andre menneske. Mange av studentane saknar å lære meir om dette i utdanninga, seier universitetslektor Sissel Østrem ved UiS. Ho gjer rettleiing til nyutdanna lærarar. Når gode råd er dyre Å vere nyutdanna lærar i skulen, er ingen dans på roser. Det veit Sissel Østrem. Mang ein gong har ho gitt gode råd til nyutdanna lærarar med praksissjokk. Det var fælt å føle seg hjelpelaus i ein klasse med 28 elevar. Å vere ein tydeleg klasseleiar var det første eg måtte lære meg, fortel Anja Wiik, lærar ved Giske ungdomsskule i Sandnes. Ho er ein av mange lærarar som fekk eit såkalla praksissjokk då ho som nyutdanna fekk jobb i ungdomsskulen. Overgangen frå skulebenk til klasserom var større enn ho hadde førestilt seg. Å ta omsyn til 28 menneske på same tid, var ei kjempeutfordring. Eg måtte lære meg å skjære gjennom og ta kontroll. Det var tøft, fortel ho. Ikkje åleine For å takle dei mange utfordringane som nyutdanna lærar utan erfaring, fekk ho tilbod om rettleiing det første året i ny jobb. Eg trengte tryggleik. Eg måtte føle meg trygg på at det eg gjorde var riktig, og at eg ikkje var åleine om å sakne kontroll. Gjennom rettleiing fekk eg diskutert løysingar med nokon som forstod meg, og som kunne sjå problema mine med andre auge, seier Wiik. Rettleiinga fekk ho frå Sissel Østrem, universitetslektor ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk ved UiS. Saman med kollegaene Brit Hanssen, Lars Helle og Nina Helgevold har Østrem samarbeida med fleire kommunar i fylket om rettleiing av nyutdanna lærarar. Dei nyutdanna lærarane melder sine behov til oss. Dette diskuterer vi så på eit møte kvar månad. Døma som blir diskutert er henta frå konkrete situasjonar som den nyutdanna har opplevd, fortel Østrem. Kvart år er det om lag 20 nyutdanna lærarar som får tilbod om rettleiing. I tillegg til eit møte kvar månad, får dei nyutdanna også rettleiing på e-post og på telefon. Mange avbrot Ein av grunnane til at Østrem har satsa på rettleiing av nyutdanna lærarar, er dei erfaringane ho har gjort seg gjennom mange år som både lærar, lærarutdannar og forskar. I 2001 starta ho eit forskingsprosjekt saman med førsteamanuensis Elaine Munthe frå Senter for åtferdsforsking ved UiS. Samarbeidsprosjektet fekk tittelen «Frå høgskolestudent til yrkesutøvar» og blei avslutta i Østrem bruker no materiale frå dette prosjektet i doktorgradsavhandlinga si. Eg ser på lærarutdanninga gjennom intervju med studentar det siste året. Eg vil finne svar på kva for arbeid det er snakk om Side 12 UniverS NR

13 PROFESJONAR TEMA i læraryrket, og kva lærarane gjer når dei underviser. Då brukar eg og videoobservasjonar av lærarar som underviser. Å vere lærar, handlar i grunnen om å vere førebudd på at alt kan skje, seier ho og forklarer nærmare: Læraryrket er prega av avbrot. Ved å planleggje timane og ved å vere engasjert i stoffet og i elevane, kan ein unngå nokre av desse. Men relasjonane mellom elevane og kva den enkelte elev har med seg i skulesekken, kan ein ikkje gjere like mykje med. Levande menneske Avhandlinga si har Østrem kalla «Ei umogleg utdanning til eit umogleg yrke?». Eit viktig poeng i avhandlinga er det menneskelege aspektet i læraryrket. Det å vere lærar, handlar om å vere saman med andre menneske. Mange av studentane saknar å lære meir om dette i utdanninga. Ofte klarer dei ikkje å sjå korleis dei skal bruke faga i skulen. Det blir for mykje repetisjon av fag og for lite menneskekunnskap, seier Østrem. I forskinga si prøver Østrem å finne svar på kva som kan gjerast for å betre overgangen mellom utdanning og yrke. Eg har tru på at studentane må få bruke sine eigne erfaringar og opplevingar i større grad enn no. Alle har jo gått på skulen, så studentane har mange meiningar om kva ein god lærar er. Dette er noko lærarutdanninga kan nytta meir enn andre profesjonsutdanningar, seier ho. Lærarutdanninga må også lære studentane å bli glad i fag, slik at dette kan smitte over på elevane. Læreplanar og reformer må dessutan ta omsyn til at elevar og lærarar er levande menneske og ikkje robotar. Det er umogleg å følgje opp alle krava som kjem, meiner Østrem. Flyktar frå yrket For Anja Wiik på Giske ungdomsskule var rettleiinga etter utdanninga det som gjorde at ho fann den tryggleiken ho trengte for ikkje å forlate yrket. Eg kjenner mange med meg som har vurdert å slutte på grunn av praksissjokk. Ingen av oss var førebudde på at det skulle kome. Der og då er det lett å bli frustrert og sint, seier ho. Sjølv om ein ikkje kan førebu seg på alt som skjer i skulen, meiner Wiik det burde vore meir fokus på overgangen frå student til lærar Lærarutdanninga må lære studentane å bli glad i fag, slik at dette kan smitte over på elevane. i lærarutdanninga. Sissel Østrem er einig. I nokre statar i USA er det om lag halvparten av alle lærarar som sluttar i yrket og aldri kjem att. I dag er det eit internasjonalt problem både å rekruttere og behalde gode lærarar i skulen. Med rettleiinga av nyutdanna lærarar prøver vi å unngå dette, men mykje kan gjerast før studenten kjem så langt, seier Østrem. Satsing i Gjesdal Dette skuleåret skal Stavanger og Gjesdal samarbeide med UiS om rettleiing av nyutdanna lærarar. Tidlegare år har Hå, Sola, Sandnes og Suldal vore med. Skulesjef i Gjesdal kommune, Jone Haarr, har stor tru på prosjektet, der opp mot 15 lærarar frå fem skular i hans kommune skal med. Når ein er ferdig med lærarutdanninga, er ein likevel ikkje klar som lærar. Ein må gjere seg eigne erfaringar og lære av dei som har vore i skulen lenge. I andre yrke er ein mykje flinkare til å følgje dei nyutdanna. Dette vil vi no gjere noko med i Gjesdal, seier han. Ein fin gevinst av samarbeidet mellom UiS og kommunane er at kvar kommune får utdanna eigne rettleiarar i prosjektet. Vi vel ein mentor på kvar skule som held fram med rettleiing når UiS trekk seg tilbake. På den måten får vi utdanna eigne rettleiarar som kan hjelpe nyutdanna lærarar også i åra som kjem. Dette ser vi på som ei viktig framtidig satsing for Gjesdal kommune, seier Haarr. Vil ha svar Sissel Østrem er ikkje i tvil om at både dei nyutdanna lærarane og lærarstudentane treng meir tryggleik i sitt virke som lærar. Dei har mange spørsmål dei vil ha svar på. Dei er usikre på enkeltelevar, på rolla som klasseleiar, på grensesetting, karaktersetting og tilpassa opplæring. Mange vil også vite korleis dei kan gjere undervisinga meir praktisk, fortel Østrem og held fram: I tillegg til det å ha kontroll i klasserommet, vil dei også kjenne seg trygge på kva som står i reglar og retningslinjer. Dei vil også vite meir om lese- og skrivevanskar, praktisk matematikk, samarbeidet mellom skule og heim, framandspråklege elevar og elevar med ADHD. Dei saknar også meir kunnskap om den Pedagogisk Psykologiske Tenesta og Kunnskapsløftet, fortel ho. Vi må gjere det vi kan for å gi dei svar! Studieprogram Yrkesutdanning: Allmennlærar Bachelor: Idrett/kroppsøving Årsstudium: Kroppsøving/idrett Drama Kunst og handverk Natur og miljøfag Samfunnsfag Valfag og vidareutdanningar: Drama Engelsk med didaktikk Friluftsliv Heimkunnskap Komparativ pedagogikk KRL Kroppsøving/idrett Kunst og handverk Matematikk Musikk Natur og miljøfag Norsk Samfunnsfag Påbyggingsstudium: Praktisk Pedagogisk Utdanning Master: Spesialpedagogikk Lesevitskap (norsk eller engelsk) Historiedidaktikk Migrasjonshistorie Doktorgradsløp: Spesialpedagogikk på dei spørsmåla dei har, slik at dei kan kjenne seg trygge på si eiga rolle som lærar når dei til slutt står åleine i klasserommet, seier Østrem. Sissel Østrem, Brit Hanssen og Elaine Munthe er også med i eit forskingsprosjekt rundt profesjonsutdanning og profesjonsutøving. Prosjektet heiter «Nyutdanna lærarars meistring av yrket» og er eit samarbeidsprosjekt mellom UiS, Senter for Profesjonsstudiar (HiO) og Høgskulen i Volda (HiVo). Prosjektet var eit av to prosjekt frå UiS som nyleg fekk middel frå Forskingsrådet sitt program «Praksisretta FoU i grunnopplæring og lærarutdanning». Tekst: Silje Stangeland Foto: Elisabeth Tønnessen Side 13 UniverS NR

14 TEMA PROFESJONAR Matematikk for små og store Interessa for matematikk i barnehagen har eksplodert. Med eit eige kapittel i den nye rammeplanen er matematikk i barnehagen blitt ei nasjonal satsing som UiS har all grunn til å vere stolt over. Matematikk har lenge vore eit uønska barn i barnehagen. Mang ein førskulelærar har rynka på nasen av ideen og tenkt på lange reknestykke med pluss og minus. Men no er biletet i ferd med å endre seg. Stadig fleire får auga opp for korleis matematikk kan nyttast i barnehagen. Matematikk for små barn handlar ikkje om pugging av tal og lange reknestykke. Det handlar om leik og utforsking, og det å vere nysgjerrig, konstaterer Elin Reikerås, førstelektor i spesialpedagogikk hjå Lesesenteret ved UiS. Saman med kollega Janne Fauskanger, universitetslektor ved Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk og nyleg tilsette Reidar Mosvold, førsteamanuensis ved førskulelærarutdanninga, er Reikerås ein av dei verkelege pådrivarane for meir matematikk i barnehage og førskulelærarutdanning. Fauskanger og Reikerås har arbeida for og med matematikk i barnehagen i meir enn ti år, medan Mosvold dei siste åra har spesialisert seg på temaet matematikk i kvardagslivet i sin doktorgrad. Satsingsområde - Ting har verkeleg snudd. Matematikk for små barn blir ikkje lenger sett på som ein stor stygg ulv. Fleire og fleire barnehagar har Side 14 UniverS NR

15 PROFESJONAR TEMA matematikk som satsingsområde. Vi merker ein utruleg etterspurnad etter kurs og rettleiing frå førskulelærarar og foreldre, fortel Reikerås. Det er ikkje lenge sidan matematikk blei likestilla med dei andre faga på førskulelærarutdanninga. No har matematikken også fått eit eige kapittel i den nye rammeplanen for barnehagen. I høyringsutkastet til ny rammeplan var matematikken spreidd over fleire av dei andre emna. Det var heilt i siste liten at vi blei spurt om å forfatte eit eige kapittel til matematikken, seier Fauskanger. Både Reikerås og Fauskanger er stolte over at matematikk har fått sitt eige kapittel i rammeplanen som kom no i vår. Vi er i grunnen litt overraska over at matematikken til slutt fekk sin eigen plass. Politisk sett er det ei viktig markering, seier Reikerås. Nysgjerrige barn På førskulelærarutdanninga underviser Mosvold dei kommande førskulelærarane om verdien av å utfordre barna gjennom bruk av matematiske omgrep i leik og aktivitetar. Vi lærer dei korleis dei kan bruke matematikken i kvardagslige situasjonar. Det kan dreie seg om telleramser, ulike storleikar, spel, figurar og former, fortel han. Førskulelærar Petter Emberland i Ree barnehage på Bryne arbeidar med matematikk i barnehagen kvar dag. Han er ikkje i tvil om at barn liker matematikk. Forskarane Janne Fauskanger, Elin Reikerås og Reidar Mosvold ved UiS er opptekne av korleis matematikk tek form i barnehage og skule. Når vi fortel historia om bukkane Bruse, legg vi vekt på kven av bukkane som er størst, mellomstor og minst. Barna lærer seg og skilnaden på det å vere under og over brua, fortel han og nemner fleire døme: Nokre gonger legg vi geometriske former ut over heile golvet i barnehagen. Så ber vi ungane om berre å gå på sirklane, kvadrata eller trekantane. Det synest dei er kjekt. Berre det å dekke bordet, kan vere ein kjekk aktivitet der ungane får bruk for teljing. Kjekk matematikk Målet med matematikk i barnehagen er å få dei små til å erfare at matematikk er kjekt. Ved å bli kjent med matematiske omgrep i tidleg alder, vil overgangen til skulen også bli lettare. Når barna gjennom leik og aktivitetar opplever at matematikk er kjekt, vil dei ta dette med seg vidare i livet. Eg ønskjer at alle barn skal kunne møte stolte opp første skuledag og seie: Eg kan matematikk, seier Fauskanger ivrig. Elin Reikerås, som til dagleg jobbar med barn med matematikkvanskar, synest også barna har krav på å få støtte i utviklinga av deira matematiske evner. Matematikk i tidleg alder er knytt nært opp til barnet si munnlege språkutvikling, men også gjennom leik får barna nødvendig erfaring med matematikk. Når dei vaksne veit ein del om den matematiske utviklinga vil dei lettare kunne leggje ting til rette, seier ho. Reidar Mosvold er einig. Matematikk i barnehage og førskulelærarutdanning handlar om å leggje forholda til rette for barna. Då må ein kunne matematikk. Fleire prosjekt I Time kommune har dei kome langt i arbeidet med matematikk i barnehagen. Mattegjest er eit samarbeidsprosjekt mellom Time, Gjesdal og Sola, der alle tre kommunane sette fokus på matematikkvanskar og matematikkleik i barnehagen, fortel Petter Emberland, som sjølv har vore aktivt med i prosjektet. Eit anna prosjekt som skal sette matematikken på kartet er byggjeprosjektet «Gröbels byggmeistrar». Prosjektet blir ein del av ei større utstilling ved Vitensenteret i Sandnes. I prosjektet er det leik med matematiske former som er målet. Der samarbeider UiS med Vitensenteret om ei 2008-satsing. Barn skal konstruere byggverk med klossar, fortel Fauskanger. Elin Reikerås jobbar for tida med utvikling av eit observasjonsmateriell for kartlegging av barns matematiske utvikling frå to til! Studieprogram Bachelor: Førskulelærar Fordjupingsfag og vidareutdanningar: Barn i landskap Fysisk fostring Komparativ pedagogikk Moderne barndom Musikk Småbarnspedagogikk Master: Spesialpedagogikk Doktorgradsløp: Spesialpedagogikk fem år. På same måte som TRAS blir brukt til å kartlegge språkutvikling, skal MIO (Matematikk mellom Individ og Omgivnad) brukast til å sjå kva barn meistrar av matematiske omgrep. Praktiske døme Overgangen mellom barnehage og skule er også eit område det skal satsast på. Tettare samarbeid mellom førskulelærarar, lærarar og foreldre skal gjere overgangen lettare for kommande elevar, fortel Fauskanger. Også Reidar Mosvold er oppteken av korleis matematikken tek form i skulen. I doktoravhandlinga si konkluderte han med at matematikken oftast får ei teoretisk form. I barnehagen er matematikken meir praktisk fordi den inngår i kvardagslege aktivitetar. På skulen er det lite praktiske døme og mykje einsformig undervising. Det gjer at mange elevar synest matematikk er eit vanskeleg fag, seier han. Men ved å lære seg matematiske omgrep som liten, vil ein lettare sjå korleis matematikken er ein del av kvardagslivet rundt seg. Og det er lite som skal til, skal vi tru Fauskanger. Vi treng berre å gi barna val. Det å få velje kor mange bitar eit eple skal delast opp i, er spennande nok, berre det. Det å finne ut korleis tre eplebitar kan bli til seks, er ei fin utfordring for ein nysgjerrig og lærevillig femåring, avsluttar ho. Tekst: Silje Stangeland Foto: Elisabeth Tønnessen Side 15 UniverS NR

16 Elevane i 8a på Gautesete skule i Stavanger gler seg til å bli betre kjent med forskarstudentane i Respekt-prosjektet. F.v.: masterstudent Per Jarle Marsli, PPU-student Karen Johannessen og lærarstudent Kristian Malde. Forskarspirer inn i skulen Skuleforskinga ved UiS går nye vegar. No skal også lærarstudentar aktivt med i forsking fram mot ein betre skule. Forskingsprosjektet undersøkjer kva utbytte studentane har av å få same kursing som lærarar i skuleutviklingsprogrammet Respekt. Programmet er utvikla av Senter for åtferdsforsking (SAF) ved UiS og har som mål å sette tydelege standardar i ein skule der alle respekterer kvarandre. Respekt-programmet skal no prøvast ut på sju skular i Sandnes og Stavanger. Saman med godt og vel 3000 elevar og 300 lærarar skal dei 50 studentane frå allmennlærarutdanninga og den praktisk pedagogiske utdanninga ved UiS ta aktivt del i utprøvinga av Respektprogrammet på skulane. Eit av måla i programmet er å gjere læraren til ein tydeleg lærar som set grenser og som viser omsorg for elevane. Store delar av kursinga i programmet tek derfor føre seg klasseleiing. Dette er noko vi veit vi får bruk for. Eg har ingen erfaring som lærar og synest derfor at overgangen frå skulebenk til klasserom er stor. Eg håper at erfaringa frå dette prosjektet vil gjere at eg kan føle meg tryggare i rollen som lærar, seier Karen Johannessen, som tek praktisk pedagogisk utdanning på heiltid dette skuleåret. Gler seg Også Kristian Malde, student på fjerde året ved allmennlærarutdanninga, har tru på at deltaking i prosjektet vil gjere han til ein god lærar. Eg håper å lære korleis eg kan vere ein tydeleg klasseleiar. Ein lærar som set grenser og som stiller krav, vil få respekt frå elevane, samstundes som det er viktig at læraren respekterer elevane tilbake. Å vere god på klasseleiing gjer at uroa i klassen forsvinn og færre elevar lagar problem, seier han. Også problemåtferd, mobbing, konsentrasjon og disiplin er tema som blir teke opp i programmet. I forskingsprosjektet vil ein finne svar på kva for effekt programmet har på elevane på dei sju skulane, på lærarane deira og på studentane i praksis. Vi skal forske på kva skulane, lærarane og studentane får til. Ved å samanlikne ulike studentar og lærarar før, under og etter programperioden håper vi også å sjå interessante skilnader, fortel professor og prosjektleiar Erling Roland ved SAF. Roland gler seg til å få studentane med i forskinga. Vi har aldri forska direkte på studentar før. Eg har stor tru på prosjektet og håper det vil vere til nytte både for studentane, skulane og lærarutdanninga. Teori og praksis går hand i hand i prosjektet. Det er ein god kombinasjon, forklarer han. Forskingsprosjektet er eit samarbeid Side 16 UniverS NR

17 PROFESJONAR TEMA mellom SAF, Praktisk Pedagogisk Utdanning (PPU) og Institutt for allmennlærarutdanning og spesialpedagogikk (IAS) ved UiS. Universitetslektor Gro Næsheim-Bjørkvik ved IAS, som sjølv skal forske i prosjektet, trur studentane vil ha stort utbytte av å vere med. God læring Gjennom kursrekka får studentane praktisk kunnskap om korleis dei kan handtere både kvardagssituasjonar og spesielle konfliktar. Kollektive strategiar er ei stor utfordring for ein skule, og det må være spennande for studentane å sjå korleis lærarane på skulen får dette til, seier Næsheim- Bjørkvik og held fram: Samstundes får studentane sjå korleis dei sjølv klarer å løyse oppgåvene. Dei får betre innsikt i skulekvardagen og dei problema dei kan møte som lærar i skulen, seier ho. Også Narve Dolve, universitetslektor ved PPU, trur studentane vil lære mykje av å vere med. Deltaking i eit slikt prosjekt vil kunne gjere at studentar blir inspirerte til å studere pedagogikk. Dei vil kunne oppleve at pedagogisk kunnskap er avgjerande for å Vi skal forske på kva skulane, lærarane og studentane får til. lukkast som lærar. Gode lærarar er dessutan den viktigaste enkeltfaktoren for å utvikle ein skule som tek vare på elevar som er forskjellige, seier Dolve, som er glad for at både han sjølv og studentane hans får sjansen til å vere med i prosjektet. Brei forsking I tillegg til at både programmet og prosjektet satsar breitt, er det også mange som forskar i prosjektet. Forskinga rommar alt frå studentoppgåver og masteroppgåver til doktorgrader og anna vitskapleg produksjon. Eg er privilegert som får vere med. Eg har ei heil forskargruppe som kan rettleie meg i mi eiga oppgåveskriving. Det gir mange moglegheiter, samstundes som det forpliktar, seier masterstudent Per Jarle Marsli, og held fram: Det er kjekt å bli inkludert i ei forskargruppe. Ein får eit godt kontaktnett. Dessutan er det spennande å sjå korleis dei andre forskarane arbeidar med eit emne som eg sjølv er så engasjert i, seier han. Også Bodil Anne Kalgraff er masterstudent i prosjektet. Ho gler seg til å forske på programmet og dei menneskelege og praktiske sidene i skulekvardagen. Fagbøkene kjem aldri til å slå oss eller sette oss ut av spel. Det er menneska som er verktøyet vårt. Fordi eigne erfaringar er ein så viktig del av prosjektet, har eg stor tru på det, seier ho. Praktisk nytte Nettopp denne praktiske erfaringa er ei viktig orsak til at lærarstudentane meldte si interesse. Ein får eit betre innblikk i det å vere lærar. Ved å bli kursa i klasseleiing, får vi mange gode tips til kva vi kan gjere dersom elevane ikkje respekterer oss som lærarar. Med gode oppskrifter i sekken vil vi tore å gjere oss eigne erfaringar når vi er ute i praksis, seier Janette Holmen, student på fjerde året på allmennlærarutdanninga. Karen Johannessen frå PPU er einig. Eg vil gjere mine eigne erfaringar, då lærer eg mest. Eg håper erfaringa mi med prosjektet vil gjere meg til ein betre lærar, og at deltaking i prosjektet vil gjere meg meir attraktiv som lærar når eg skal søkje jobb, seier ho og konkluderer: Dessutan er det aldri nokon ulempe å lære meir. For meg er det grunn nok i seg sjølv. Tekst: Silje Stangeland Foto: Elisabeth Tønnessen Respekt for alt og alle Skuleutviklingsprogrammet Respekt skal få human respekt inn i skulen. Oppskrifta er tydelege lærarar som viser omsorg. I skuleutviklingsprogrammet heiter det at elevane skal vise respekt i ord dei seier, blikk dei sender, for bygningar, materiell og avtalar. Elevar skal vise kvarandre respekt, og elev og lærar skal respektere kvarandre. Respekt-programmet er utvikla av Senter for åtferdsforsking ved UiS. Programmet, som tidlegare heite Connect, har vore prøvd ut på 30 skular i Oslo med svært gode resultat. Programmet har ein brei profil, der mobbing, konsentrasjon og disiplin står i fokus. For skuleåret er Kannik, Gautesete, Tasta og Tastaveden skule frå Stavanger med i programmet. Frå Sandnes er Skeiane, Sandved og Porsholen med. Til saman deltek over 3000 elevar og 300 lærarar. I tillegg til forsking på programmet si effekt på skulane, skal lærarstudentar frå UiS med i prosjektet. 50 studentar frå allmennlærarutdanninga og Praktisk Pedagogisk Utdanning får same opplæring som lærarane på skulane som er med i programmet. Forskinga rommar alt frå studentoppgåver og masteroppgåver til doktorgrader og anna vitskapleg produksjon. Målet med forskingsprosjektet er ein betre skule for alle, både lærarar, elevar og nyutdanna lærarar. Side 17 UniverS NR

18 forsking Helsevesenet lærer ikkje av feil Norsk helsevesen fokuserer for lite på pasientsikkerheit og har for dårlege rutinar til å lære av feil. Det viser ein studie utført av forskarar ved UiS. Fokuset på sikkerheit er for lågt i helsesektoren, meiner UiS-forskarane (f.v.) Siri Wiig, Sindre Høyland, Karina Aase, Espen Olsen og Randi Thomassen. Forskarane har kartlagt handtering av feil i norsk helsevesen. Dei har studert samanhengen mellom faktorar som effektivisering, rutinar og pasientsikkerheit. Studien stadfestar at fokuset på sikkerheit er lågt i helsesektoren. Organisasjonane lærer i liten grad av feil, seier Karina Aase, postdoktor ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved UiS. Saman med Siri Wiig, Randi Thomassen, Espen Olsen og Sindre Høyland har ho undersøkt forholda ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) for å seie noko om sikkerheita ved norske sjukehus. I undersøkinga svarte helsepersonell frå alle yrkesgrupper og alle avdelingar på anonyme spørjeskjema. Dei blei bedne om å kommentere påstandar som «pasientsikkerheit blir aldri nedprioritert for å få unna meir arbeid» og «tilsette føler at feil blir brukt mot dei». Det viser seg å vere lite variasjon mellom ulike yrkesgrupper og avdelingar. Det i seg sjølv er eit interessant funn, seier Karina Aase og legg til at heile 1900 personar deltok i studien. Det vil seie ein svarprosent på 55. Underrapportering Eit av hovudfunna i forskinga er at helsepersonell i alt for liten grad rapporterer om feil. I rapporteringsrutinane til sjukehus heiter det at tilsette skal melde frå om alle typar avvik, også hendingar som gjekk bra, men som kunne enda galt. I undersøkinga svarer likevel heile 45 prosent at dei ikkje har rapportert ei einaste Side 18 UniverS NR

19 forsking uønska hending i løpet av det siste året. Om lag 20 prosent har meldt frå om ei eller to hendingar. Forsking viser at alle tilsette vil vere involvert i uønska hendingar i løpet av eit år, anten sjølve eller som vitne til andre. Difor kan vi med stor sikkerheit konkludere med høg grad av underrapportering ved norske sjukehus, seier Aase. Sjølve rapporteringssystemet blir peika på som ei forklaring på den manglande registreringa av feil. Dei tilsette føler at dei ikkje kan systemet, at opplæringa er for dårleg og at systemet er vanskeleg å bruke. Underrapportering kan i verste fall gå ut over pasientane si sikkerheit. Intensjonane med eit rapporteringssystem er å lære av feil som blir gjort. Då bør dei tilsette heller registrere for mykje enn for lite, meiner Karina Aase. Pressa arbeidssituasjon I spørjeundersøkinga kunne dei tilsette skrive eigne kommentarar om tilhøve dei vurderte som viktige. Tidspress, krav om effektivitet og mangel på ressursar blei oftast nemnt. Desse faktorane er svært relevante for sikkerheita. Folk tyr lett til snarvegar når dei har det travelt, forklarar Aase. Når dei tilsette ikkje har tid til å snakke med kvarandre og diskutere episodar som kunne enda galt, er sikkerheita truga, trur postdoktoren. På den positive sida viser forskinga at helsepersonell i liten grad føler seg utpeikt som syndebukkar dersom dei gjer ein feil. Dette synest forskargruppa er paradoksalt med tanke på den manglande rapporteringa. Men det er positivt for pasientsikkerheita ettersom all behandling skjer i eit fellesskap, seier Aase, som trur openheit er avgjerande for å auke pasientane si sikkerheit ved norske sjukehus. Helsepersonell må snakke om feil, diskutere feil som blir gjort og finne tiltak for å unngå at den same feilen skjer igjen, seier Aase. Motstridande signal Forskarane ved UiS har også kartlagt sjukehusleiinga si støtte til pasientsikkerheit. Fleirtalet av dei spurde meiner at leiinga ikkje legg til rette for eit arbeidsmiljø som fremmer sikkerheit. Dette trur forskarane har si årsak i strukturelle forhold. Manglande fokus på pasientsikkerheit kan ha samanheng med effektiviseringsprosessar og sjukehusreformer, hevdar Aase og held fram: Reformane i helsesektoren har gitt auka fokus på innsparing ved norske sjukehus og leiinga må følgje stramme budsjett. Sjukehusleiinga er ein viktig kulturformidlar når det gjeld sikkerheit. Når den samstundes sender signal om å redusere kostnadene og auke pasientgjennomstrømminga, kan tilsette oppleve dette som at pasientsikkerheita kjem i andre rekkje, seier Aase. Vil utbetre tilhøva Fag- og føretaksdirektør ved SUS, professor Stein Tore Nilsen, vedgår at pasientsikkerheita ikkje er høgt nok prioritert ved sjukehuset. Han er ikkje overraska over konklusjonane om høg grad av underrapportering og manglande evne til å lære av feil ved sjukehuset. Pasientsikkerheit er eit felt vi ikkje har gitt nok merksemd. Difor har vi finansiert forskinga ved UiS for å få ei vitskapleg undersøking som dokumenterer tilhøva ved sjukehuset, seier Nilsen og held fram: På bakgrunn av UiS si forsking vil vi no byggje opp eit langsiktig og godt sikkerheitsarbeid. Brannsløkking har vi halde på med for lenge. No treng vi eit solid fundament, meiner Nilsen. SUS vil no etablere ein eigen seksjon for pasientsikkerheit. Nilsen understrekar likevel at standarden ved SUS og andre norske sjukehus generelt sett er god og peiker på at dei fleste pasientane er nøgde med tenestene dei får. Må forankrast lokalt Forskargruppa ved UiS vil bruke hausten til å formidle sine forskingsresultat slik at SUS og andre sjukehus kan utarbeide tiltak som aukar pasientsikkerheita. Norske sjukehus har ei ufordring i at dei På bakgrunn av UiS si forsking vil vi no byggje opp eit langsiktig og godt sikkerheitsarbeid, seier fag- og føretaksdirektør Stein Tore Nilsen ved Stavanger Universitetssjukehus.! RISIKO I HELSESEKTOREN: studien om pasientsikkerheit og feilhandtering inngår i eit tverrfagleg forskingsprogram programmet undersøker ulike aspekt knytt til risiko i helsesektoren forskingsprogrammet blir koordinert av UiS forskarar frå UiS, Stavanger Universitetssjukehus, og Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research (SAFER) deltar i programmet. Universitetet i Bergen er samarbeidspartnar programmet har ei styringsgruppe med representantar frå Helse Bergen, Helse Stavanger og UiS i programmet inngår fire prosjekt med ulike tilnærmingar til pasientsikkerheit: - prinsipp og modellar for risikostyring - sikkerheitskultur, risikopersepsjon og kommunikasjon i helsesektoren - handtering av feil i helsesektoren - pasientsimulering og interaktiv læring for auka pasientsikkerheit manglar ressursar. At rammevilkåra går utover pasientsikkerheita, er ei sak for øvste politiske nivå, hevdar Aase. Ho trur likevel ikkje at sikkerheita aukar berre det vert løyvd meir pengar. Pasientsikkerheit må også forankrast lokalt i dei ulike sjukehusteama og hos kvar einskild medarbeidar på kvar einskild avdeling. Sjukehusleiinga talar gjerne om sikkerheit fordi ho vil framstå som ansvarleg og solid. Men dersom alle sikkerheitsinitiativ kjem frå toppen, kan dei tilsette føle at sikkerheita blir tredd ned over hovudet på dei i tillegg til alle andre arbeidsoppgåver. Dei tilsette må innanfor eigne arbeidsområde ha innverknad på korleis dei skal jobbe med sikkerheit. Eit praktisk perspektiv, forankra hos kvar einskild og i det einskilde team, fungerer best, poengterer Karina Aase. Tekst: Ragnhild Thomsen Foto: Elisabeth Tønnessen Side 19 UniverS NR

20 forskning Nidaros det eldste navnet på byen Trondheim I 1929 gikk trønderne berserk i gatene fordi de striddes om navnet på byen Trondheim. Førsteamanuensis Roger Lockertsen ved Universitetet i Stavanger har nå forsket på byens eldste navn. Nidaros, er hans krystallklare konklusjon. Side 20 UniverS NR

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier

Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier Søkerstatistikk 2010-2011 Alle studier 15.09.2010 STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Møtt HUMANISTISK FAKULTET Bachelor i religionsstudier 19 0 2009 plasser 1.prio studieplass 2010 2010

Detaljer

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Anestesisykepleie - videreutdanning Arrangering/komponering - videreutdanning Videreutdanning, 15 sp per semester 6646 Bachelor i dans med praktisk-pedagogisk

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering

FoU ved HVO faglege satsingsområde. Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering FoU ved HVO faglege satsingsområde Personleg kompetansebygging, regional forankring og nasjonal akkreditering Innstilling frå Forskingsutvalet Volda, 28.05.04 Innleiing Forskingsutvalet oppnemnde i møte

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09

Førstelektorprosjekt. Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Førstelektorprosjekt Anne-Grethe Naustdal 10.02.09 Formelt kvalifikasjonsgrunnlag Utdanning: Vitskapsteori for førstelektorar - (2009) jobbar med no Master i organisasjon og leiing helse og sosialpolitikk

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid

Svar til Universitetet i Bergen på intensjonsnotat om framtidig og tettare samarbeid Leiinga Høgskulen i Volda Universitetet i Bergen 5020 BERGEN Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no Dykkar referanse

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start

Generell Årsplan 2012-2015. Barnehageeininga Samnanger kommune. Saman om ein god start Generell Årsplan 2012-2015 Barnehageeininga Samnanger kommune Saman om ein god start 1 Organisering. Barnehageeininga har ein felles einingsleiar og styrar på kvar barnehage. Opptakskrins og plassering.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane.

9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. 1 Øystese barneskule Innleiing: September-2012 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Øystese barneskule April - 08

Øystese barneskule April - 08 Øystese barneskule April - 08 1 Innleiing: 9A i Opplæringslova handlar om det fysiske og psykososiale miljøet til elevane. Skulen skal aktivt driva eit kontinuerleg og systematisk arbeid for å fremja helsa,

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående?

Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Det nödvendiga samtalet hur ger vi vi allvarliga besked til patienter och närstående? Carl-Johan Fürst, Karolinska Institutet og Krisepsykologi ? Når pasienten kjem til legen har han kanskje fleire bekymringar

Detaljer

Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet. Kåre Heggen, Høgskulen i Volda

Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet. Kåre Heggen, Høgskulen i Volda Kunnskapskjelder og kompetanse i det kommunale barnevernet nye data frå barnevernsarbeidarar på Vestlandet Kåre Heggen, Høgskulen i Volda Kompetanse Kjernekompetanse: Eksisterande kompetanse og kunnskapskjelder

Detaljer

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag

Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag Å skape vennskap Foreldremøte for barnehage og skule tips og forslag FUB og FUG meiner at vennskap er det viktigaste verkemiddelet mot mobbing. At alle barn skal ha minst éin venn, er eit godt arbeidsmål

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring

Kven er vi, og kva gjer vi? Statleg økonomistyring Bruk kreftene rett! Kven er vi, og kva gjer vi? Senter for statleg økonomistyring (SSØ) blei oppretta i 2004 for å ha eitt samla fagmiljø for statleg økonomistyring. SSØ har som oppgåve å styrkje den statlege

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013

The function of special education Speed. Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 The function of special education Speed Peder Haug, Høgskulen i Volda prosjektleiar FAU, Ålesund kommune 15. januar 2013 1 Det som det heile handlar om Målsettinga: Vi ønskjer å gjennomføre prosjektet

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

Språkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Stavanger

Språkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Stavanger Språkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Stavanger Innleiing Utvalet for språkpolitiske retningslinjer ved Universitetet i Stavanger vart oppnemnt 2. september 2008. Oppgåva har vore å fremje

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer