Kommentarer til de vesentligste merknadene Lura bydelsenter

Transkript

1 Kommentarer til de vesentligste merknadene Lura bydelsenter Fra offentlige fagmyndigheter, etater og utvalg: 1. Fylkesmannen i Rogaland, brev datert Presiserer at god arealutnyttelse i lokalsenter nær kollektivaksene er i tråd med nasjonale føringer, noe som reduserer transportbehovet og bilavhengighet, og gir faglig råd om at dette følges opp i Lura bydelsenter. Viser til at bildelingsløsninger i parkeringsanlegg for boliger og kontor vil kunne gi fleksibilitet i reisevaner og frigjøre areal til parkeringsplasser for bevegelseshemmede i samsvar med områdeplanen. For håndtering av overvannsløsninger for Lurabekken viser Fylkesmannen til veileder fra Oslo og Bærum kommune Blågrønn faktor. FM minner også om at i Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge, har barn og unge rett til å delta i utforming av areal som gjelder dem selv og at lekeområder skal legges til de mest solfylte plassene. Forslagstillers kommentar: Planforslaget innebærer en utnyttelse på ca 130%-BRA over terreng med en fordeling på 55% bolig, 10% offentlig tjenestetilbud, 35% næring/forretning. Vi mener dette svarer på Fylkesmannens råd om areal med høy utnyttelse for både bolig og næring. Utforming av lekeområder skjer på bakgrunn av innspill fra barnas representant i planfasen. Lekeplasser foreslås avgrenset i plankart og legges til de mest solfylte områdene i planområdet. Det er lagt opp til en utnyttelse på boliger pr daa i detaljplanen, alt etter hvor stort areal som legges til grunn for beregningen. Boligtettheten er også ulik i hvert delfelt, men samlet for hele planområdet er tettheten på 170 % (vedlegg: Arealer og utnyttelsesgrad i planforslag, kolonne lengst til høyre). Plansjefen har vært opptatt av gode uteoppholdsareal som en viktig kvalitet i bydelssenteret. Dette må veies opp mot antall boenheter, og plansjefen mener at dette planforslaget både ivaretar en høy boligtetthet og gode uteoppholdsarealer. Etter 1. gangs behandling er alle konvertible parkeringsplasser tatt ut av planforslaget, da det viser seg at parkeringsnormen ivaretas ved å legge 1

2 all parkering i parkeringsanlegget under bakken. Arealet som var tenkt til konvertible parkeringsplasser omgjøres derfor til bolig/tjenesteyting. Det er planlagt HC-parkering i anlegget under bakken, fordelt omkring i anlegget, men nært til heisene. Det er noen få parkeringsplasser ved adkomsten til det nye BOASet oppå bakken. I en tidlig fase av områdeplanen ble det akseptert av bymiljø å legge Lurabekken i rør. I dag ville man forholdt seg til nyere kunnskap om overvannshåndtering, og funnet andre løsninger. Det er arbeidet intenst med å finne måter å håndtere vann/avløp og Lurabekken på, og det er gjennom dialog mellom utbygger og kommunen kommet frem til utbygging i en etappe. Kommunens politiske ledelse vil bistå i forhandlinger mellom utbyggere av etappe 1 og etappe 2. Videre vises til plansjefens vurdering. 2. Fylkesrådmannen, regionalplanavdeling brev datert og : Fylkesrådmannen oppfordret i sitt første brev til å øke utnyttelsesgraden i planen, da området ligger svært sentralt i fht fremtidig trasè for høyverdig kollektivtrafikk, og et knutepunkt for øvrige bussruter. Plansjefen etterspurte om dette kunne bero på en misforståelse, da planen har en utnyttelse på opp mot 15 boenheter pr daa beregnet ut fra byggeområde, og 11 pr daa dersom man trekker inn torg, gatetun og bydelspark. Misforståelsen ble oppklart, og fylkesrådmannen uttrykker i brev datert at de ikke har vesentlige innvendinger mot planforslaget slik det foreligger, så sant det kan bekreftes at arealutnyttelsen i området stemmer med dokumentet Arealer og utnyttelsesgrad i planforslag (vedlegg). Forslagsstillers kommentar: Planområdet er m2. BRA over terreng: m2. Dette gir en utnyttelse på 132%-BRA. BRA under terreng er m2. Summen av BRA over og under terreng gir en utnyttelse på 170%-BRA. Når vi har kommentert utnyttelsen i planbeskrivelsen tar vi utgangspunkt i at bruksareal under terreng ikke medregnes (da dette er parkering/tekniske rom etc.) Misforståelsen ble oppklart, og dokumentet «Arealer og utnyttelsesgrad i planforslag» viser utnyttelsesgraden over og under bakken, samt i hver enkelt delfelt (Se vedlegg Arealer og utnyttelsesgrad i planforslag, kolonne ytterst mot høyre). Dette viser at utnyttelsen varierer betydelig i de ulike delfeltene, men samlet for planområdet er det en utnyttelse på 170 % som ligger i overkant av Regionalplanens bestemmelser om utnyttelse på 160%. Se for øvrig plansjefens vurdering. 2

3 3. Statens vegvesen, brev datert : Viser til møte med utbygger og kommunen hvor den uavklarte situasjonen i fht bussveitrase var hovedtema. Dette vil innebære betydelige utfordringer i opparbeidelsen av infrastrukturen rundt Lura bydelsenter, og midlertidige løsninger ble drøftet. I Stavangerveien (FV 44) er det enighet om å bygge midtdeler for å tilrettelegge for høyre av/høyre på. Vegvesenet påpeker videre at konkrete, midlertidige løsninger bør forelegges Plan og forvaltning i vegvesenet før tekniske planer oversendes for gjennomsyn, da det ikke er klart hvordan midlertidig vei her kan/skal løses. For Somavegen vises til trafikkanalyse av den midlertidige situasjonen. Konklusjonen i analysen er at avvikling ut av krysset medfører kødannelse inne i planområdet som kan være uheldig for avvikling i det interne vegsystemet og parkeringsanlegget. Konsekvensene for overordnet vegnett er derimot begrensede. I lys av dette aksepteres eksisterende kryssutforming som en midlertidig løsning for felt S og KBA1. Man bør derimot se på mulige tiltak for å avbøte de interne avviklingsutfordringene som analysen peker på. Forslagstillers kommentar: Trafikkanalysen utarbeidet av Asplan Viak, datert forutsetter at all bebyggelse i både KBA1 og S skal opparbeides før rundkjøring etter reguleringsplanen er på plass. Dette er lite sannsynlig. I tillegg er tidsaspektet for hvor lenge den midlertidige tilstanden skal bestå begrenset til perioden Trafikkanalysen er derfor revidert for å gjenspeile en mer realistisk situasjon i området i denne perioden. (Vedlagt innsendt materiale.) Revidert trafikkanalyse viser en trafikkvekst på 39% fra dagens situasjon. Avbøtende tiltak er diskutert med Sandnes kommune. Det antas at opparbeidelse av 2 filer ut på Somaveien vil bedre situasjonen internt i området, men forverre situasjonen langs Somaveien og i verste fall gi tilbakeblokkering på Stavangerveien. Det er derfor å foretrekke at krysset forblir strukturert slik det er i dag. Det har blitt utarbeidet en egen tegning som viser forslag til midlertidige løsninger på Stavangerveien og Somaveien. Tegninger og rapporter er oversendt til Statens vegvesen for uttalelse etter høringsperioden. Tilbakemeldingen fra Statens vegvesen var følgende: Midlertidige tiltak knyttet til Somaveien er ok. Trafikkanalysen viser at det blir tilbakeblokkering inn i planområdet. Det bør vurderes tiltak for å avbøte på dette. 3

4 Midlertidige tiltak knyttet til Stavangerveien: Vegvesenet ønsker midtdeler helt opp til rundkjøringen ved Kvadrat. Vegvesenet ønsker også at midtdeler trekkes videre østover slik at venstresving til Pizzacompagniet forhindres. (Dette er utenfor planområdet). På grunn av at de som kommer fra vest vil måtte kjøre 700 m østover og snu i rundkjøring for å komme seg til Pizzacompagniet, mener vegvesenet at rundkjøringen i øst bør bygges allerede i trinn 1. Hverken rundkjøring øst for planområdet eller midtdeler helt opp til Kvadrat er innenfor planområdet, eller rekkefølgekrav etter områdeplanen for Lura bydelssenter. Midlertidige løsninger søkes for Stavangervegen fordi det sent i prosessen igjen har blitt aktuelt å legge bussvei 2020 i Stavangerveien. Detaljer knyttet til hvordan midlertidige tiltak skal utformes vil fortsette inn i byggesaken. Dersom omfanget av midlertidige tiltak i Stavangervegen blir for omfattende så kan Stavangervegen opparbeides som regulert, og rekkefølgekravet vil bli ansett som oppfylt. Det må tas inn i bestemmelsene at tekniske planer som berører Stavangerveien og Somaveien skal oversendes Statens vegvesen til gjennomsyn. Vi kan ikke se at dette nå fremkommer av bestemmelsene. Kommentar: Bestemmelsenes 7-4 og 7-6 inneholder krav om at midlertidige tiltak som berører Somavegen skal opparbeides etter teknisk plan godkjent av Statens vegvesen. Vi kan i tillegg legge til en egen bestemmelse om at tekniske planer som berører Stavangerveien og Somaveien skal godkjennes av Statens vegvesen. Viser til plansjefens vurdering av trafikale forhold. 4. Lyse, brev datert : Viser til dok 30 i saken, og presiserer at det er helt nødvendig at det avklares hvilken energiløsning som skal brukes i bydelssenteret. Lyse kan ikke få avklart antall på nettstasjoner, energityper som ønskes levert og hvilket effektbehov det eventuelt er ønskelig å få levert av de forskjellige energitypene. De kan derfor ikke si noe om vårt arealbehov er helt dekket enda. Forslagsstillers kommentar: Det er satt av et betydelig areal til utendørs trafo for utbyggingen i B1-B4 og KBA1-KBA2. For bebyggelsen i S-området forutsettes det at trafo legges innvendig i bebyggelsen. Planforslaget er således svært fleksibelt mht hvor trafoer kan plasseres og areal som er avsatt til trafoer. 4

5 Se plansjefens vurdering. 5. Lura bydelsutvalg, protokoll datert : Krever max 6-12 boliger pr daa (jf. RPJ). Krever max 700 boliger i hele områdeplanen Parkering: For nærings- og handelsdelen tillates det en parkeringsdekning på 2,0 plasser pr. 100m² BRA hvor dekning over 1,2 plasser pr. 100m² BRA gjøres konvertible. Arealet skal omgjøres til kontorformål. Parkering på bakkeplan skal være begrenset til HC-plasser og gjesteparkering, ellers skal all annen parkering løses i parkeringskjeller. Forslagsstillers kommentar: Områdeplanen er vedtatt med krav om maksimalt 700 boliger i felt KBA1, KBA2 og BFK. Det er imidlertid mulig å legge opp til boliger ut over dette i felt S og B/T. Antall boliger i disse feltene må avklares gjennom detaljregulering slik som det nå utarbeides for felt S. I felt KBA1 åpner områdeplanen for 308 boliger. Dette har i detaljreguleringen blitt redusert til 270 boenheter. Vi forstår det slik at merknadshaver mener parkeringsnormen skal utvides fra 1,0 plasser pr. 100 m2 til 2,0/100 m2. Dette er ikke i tråd med områdeplanens bestemmelser om maksimalt 1,0/100 m2. I saksframstillingen er boligtetthet og kvalitet drøftet, og plansjefen viser til merknad fra Fylkesrådmannen og Fylkesmannen som påpeker at dette området skal ha høyest mulig boligtetthet for optimal arealutnyttelse og for å støtte opp om kollektivtransport. På bakgrunn av dette opprettholdes boligtettheten i planforslaget. Parkeringsbestemmelsene i planforslaget er i henhold til vedtatt områdeplan. Det er finnes ikke parkeringsplasser på bakkenivå utover korttidsparkering utenfor BOAS i østre del av planområdet. Alle konvertible parkeringsplasser er tatt ut av planen, da en løser parkeringsbehovet i parkeringsanlegget under bakken. 6. Sandnes Eldreråd, brev datert : Eldrerådet i Sandnes krever at det ved regulering og utbygging planlegges og utbygges slik at eldre og bevegelseshemmede lett kan ta seg fram. Dette gjelder både ute- og inneområder. Krav til universell utforming av uteområder og publikumsbygg, samt til tilgjengelige boliger skal følges for hele planområdet jf. TEK 10, kap 8 og Helene Bergsland, Barnas representant, brev datert : Sikre at gatetunet er trafikksikkert behov for stengsler? 5

6 Torg: Vurdere å legge til rette for barn og lek her. Lekeareal ofte mangelvare i sentrumsplaner. Følge lekeplassnormen for Sandnes kommune. Ballfelt: Planlagt ballfelt blir riggområde i byggeperioden, stiller spm om når ballfeltet blir ferdigstilt? Kan ev opparbeidelse av ballfelt i Varatunparken kompensere? Sikre trygg tilgang til Varatun park for myke trafikanter Grøntareal, viktig å sikre tilgang til Rundeskogen og ev oppjustere turstiene her. Bør være en buffersone mellom boligene i planen og turområdet. Forslagstillers kommentar: Gatetunet må være åpent for utrykningskjøretøy, varelevering (for KBA1 og KBA2) og flyttebiler til boligbebyggelsen. Vi mener av denne grunn at det ikke kan legges opp til stengsler. Vi mener torget ikke bør omgjøres til lekeplass da det følger med krav til sikring av lekeplasser som vi mener ikke er forenelig med funksjonen som torg. Deriblant fallunderlag under lekeinstallasjoner. I samråd med Plan har vi imidlertid kommet frem til at deler av taket på S-området skal avsettes til offentlig lekeplass og sikres forsvarlig. Dette arealet vil ha bedre solforhold enn torget på dagtid. For planområdet er sentrumsnormen i kommuneplanens arealdel lagt til grunn jf. bestemmelsene i områdeplanen for Lura bydelssenter. Planforslaget oppfyller disse kravene. Hverken ballfelt i bydelsparken eller Varatunparken er rekkefølgekrav etter områdeplanen for Lura bydelssenter. På grunn av stegvis opparbeidelse av nytt terreng i bydelsparken, og behov for tilstøtende bebyggelse i byggeområde KBA2 i øst, kan den ikke opparbeides før ved utbygging av KBA2 i områdeplanen for Lura bydelssenter. I områdeplanens bestemmelser 4-9 er arealnormer for felles uteoppholdsareal for sentrumsplanen i Sandnes lagt til grunn. Lekeplasser skal da inngå i dette arealet. I senterområdet er det likevel i detaljplanen planlagt med 30 kvm uteoppholdsareal pr boenhet i planforslaget. Dette fordi en har endret store deler av arealformålene fra kontor til bolig, noe som krever mer og bedre uteoppholdsareal. Dette følges opp ved at er det sikret areal til aktivitet og fysisk fostring for barn og unge i senterområdets (S) torg og leke- og uteoppholdsareal på taket. For barn og unge i boligdelen (KBA1) er regulert inn lekeplasser i uteoppholdsarealet som ligger i midten mellom blokkene. Her vil de være et dypt jordlag som gir mulighet for å beplante store trær. Lekeplassene blir dermed bedre skjermet for vær og vind, samtidig som store trær er miljøskapende. Det er også laget bestemmelser som sikrer god kvalitet på lekeplassene 4-8. Gatetun og torg skal holdes bilfritt og skiltes med i gjennomkjøring forbudt. Det vil stride mot kvalitetene som planlegges i utformingen av 6

7 torg og gatetun å innføre stengsler. Torget og gatetunet skal være åpne og verdiskapende element for allmenheten, og elementer som fremmer lek og sosialt samvær skal opparbeides her. En av detaljplanens største svakheter er mangel på ballfelt frem til opparbeidelse av bydelsparken. Deler av dette området medgår til snuløkke for renovasjonsbil slik at denne kommer seg ut av planområdet etter at den midlertidige veien over nabotomta er tatt ut. Detaljregulering av de østre feltene er ikke påbegynt, og det er derfor ikke mulig å si noe eksakt om ferdigstillelse av bydelsparken. I mellomtiden vil arealet benyttes til rundkjøring og skal midlertidig opparbeides med gressmatte. Full prosjektering og opparbeidelse av bydelsparken vil bli satt som rekkefølgetiltak for utbyggerne av etappe 2 i Lura bydelsenter. Plansjefen ser denne svakheten, og som kompensasjon for manglende ballfelt er det vurdert å kreve opparbeidelse av ballfelt i Varatunparken. Varatunparken ligger utenfor detaljplanens planområde. Det er en avveining hvor mye en kan legge inn som rekkefølgetiltak og pålegge utbygger. I denne planen har utbygger betydelige kostnader knyttet til tekniske infrastruktur i samferdsel, vann, avløp og håndtering av Lurabekken. Plansjefen finner det derfor urimelig å pålegge denne utbyggeren ytterligere kostnader til opparbeidelse av ballfelt i Varatunparken. Det samme gjelder for bidrag til oppgradering av Rundeskogen. Dette kan imidlertid bli aktuelt for utbyggere som kommer inn i påfølgende planer. Dette planforslaget legger imidlertid til rette for sammenhengende forbindelse fra Lura bydelsenter til Varatunparken via Rundeskogen, over Bedriftsveien og over Dyre Vaas vei. Plansjefen har derfor akseptert at denne første etappen av utbyggingen i Lura bydelsenter ikke inneholder ballløkke. Vi mener at høy kvalitet på uteoppholdsarealene og lekeplassene inne i kjernen av bydelsenteret i stor grad vil veie opp for denne mangelen, og har lagt vekt på at den offentlige lekeplassen på taket i senterområdet skal utformes med lekeapparater og et urbant preg som fremmer kreativitet og fysisk aktivitet for barn og unge i grunnskolealderen (altså ikke de minst barna). Se også plansjefen vurdering. 8. Bymiljø, brev datert : Det vises til vedleggene Innkomne merknader etter offentlig høring og Oppsummering av høringsinnspill med kommentarer for fullstendig gjennomgang av alle kommentarene fra Bymiljø. Her kommenteres de vesentligste merknadene. 7

8 Renovasjon: Plassering av containere i en rekke. Plass til labb i den enveiskjørte delen av rundkjøringen, må vise sporingskurve. Områdeplan og i ROS analyse av er det tatt inn bestemmelser om forurenset grunn. I de nye bestemmelsene datert som nå er på høring er det ikke tatt inn noe om geotekniske undersøkelser eller undersøkelser av forurenset grunn. Derfor må følgende tas inn i 9 Rekkefølgebestemmelser: o a. Området må undersøkes for forurensinger i grunnen, i henhold til Forurensingsforskriften del 1 kapittel 2. Der det finnes forurensninger over normverdiene må det lages Tiltaksplan som skal være godkjent av Sandnes kommune v/bymiljøsjefen før gravearbeider kan igangsettes. o b. Krav om slike grunnundersøkelser og tiltaksplan gjelder også for arbeider i forbindelse med Lurabekken, og lukking av denne. o c. Det må lages egne planer for håndtering av overvann fra områder med grunnforurensing da Lurabekken munner ut i Luravika i et område som er planlagt å bli Bystrand/badestrand. Evt. forurenset byggegropsvann må omtales spesielt i Tiltaksplanen. o d. Geotekniske grunnundersøkelser må foretas og evt. planer for sikring av grunnen må foreligge før gravearbeider kan igangsettes. Omlegging og lukking av Lurabekken må foregå i en etappe. Løsning av bekken skal godkjennes av Bymiljø Boligblokkene B2, B3 og særlig B4 ligger for tett på Rundeskogen. Felles lekeplasser skal vises i planen og egne bestemmelser skal knyttes til. Bør følge lekeplassnormen Bør kompensere for redusert lekeareal og ballløkke med opprustning av turstiene i Rundeskogen. (rekkefølgekrav). Det må sikres i bestemmelsene at felles uteoppholdsarealer, som ligger på overbygd terreng, dimensjoneres med en overdekning på 120 cm, for å kunne sikre en god utforming av vegetasjon og fundamentering av lekeapparater i felles uteoppholdsarealer. Vil ikke ha vedlikehold av taket i senterområdet, torg og gatetun Forslagstillers kommentar: Revideret renovasjonsteknisk plan som viser endret kjøremønster og kurvatur etter offentlig ettersyn. Generelt mener vi det er viktig at det ikke gjentas krav i bestemmelsene som tydelig fremgår av annet lovverk eller forskrifter da dette er unødvendig og i verste fall motstridig til gjeldende lovverk/forskrifter. o a. Vi registrerer at krav om undersøkelse av forurensing i grunnen og tiltaksplan følger klart og tydelig av TEK

9 og PBL Vi mener det derfor er overflødig å ta dette med i bestemmelsene. o b. Tilsvarende som punkt a. o c. Det følger av forurensningsforskriften 2-8 at tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen. Kommunen har dermed anledning til å stille spesifikke krav til tiltaksplanens innhold når denne fremlegges for godkjenning. Vi mener derfor at punktet er unødvendig. o d. Vi mener krav om sikring av byggegrop fremgår av TEK10, kapittel 10, og at det er overflødig å ta med dette i bestemmelsene Tiltakshaver mener at hele V/A-anlegget kan utføres under ett forutsatt at grunneierne i byggetrinn 2 og/eller Sandnes kommune stiller en økonomisk garanti for byggetrinn 2 sin andel. Tiltakshaver er fremdeles åpen for en slik løsning dersom kommunen/grunneierne garanterer for dette. Vi trenger imidlertid en faglig bekreftelse på at anlegget kan bygges ut i to etapper, og at planforslaget også åpner for en 2-delt utbygging, slik at tiltakshaver kan bygge kun etappe 1 dersom en slik økonomisk garanti ikke foreligger ved anleggsstart. Tiltakshaver vil frem mot 2. gangs behandling arbeide tett med VA-konsulent og Sandnes kommune for å finne en faglig forsvarlig løsning på en 2-delt utbygging. Dette vil igjen være grunnlag for utbyggingsavtale med kommunen. Veggliv i B2, B3 og B4 ligger på det nærmeste henholdsvis 10.2, 11.1 og 13.9 m fra o_gs6 i områdeplanen for Lura bydelssenter. Det er svært begrenset med vegetasjon på nordsiden av o_gs6, stort sett bare mindre busker og kratt som vil bli fjernet og erstattet med ny buskvekst som følge av terrengendringer. Dette gjør at det i snitt er over 15 m buffersone mellom trær på sørsiden av o_gs6 og bebyggelsen i planområdet. Ved studie av flyfoto sammenstilt med plankartet ser vi imidlertid at det er noen få trær nord for o_gs6 helt øst i planområdet som kommer noe nært hjørnet på blokken i B4. Vi foreslår å trekke hjørnet på bebyggelsen i B4 minst 4 meter vekk fra Rundeskogen slik at avstanden til disse trærne blir minst 10 meter. Vi er enig i forslaget om å regulere inn felles lekeplasser som egne reguleringsformål. Når det gjelder lekeplassnorm så følger detaljplanen sentrumsnormen som gitt i bestemmelsene i områdeplanen for Lura bydelssenter. Detaljplanforslaget er i tråd med sentrumsnormen. Det er allerede angitt arealer i f_ut1 og f_ut2 hvor planforslaget stiller krav til tilstrekkelig jordsmonn for beplantning av trær. Når det gjelder vegetasjon på taket til bebyggelse så løses dette vanligvis annerledes enn på bakkeplan. Hverken ballbane eller krav om opprustning av turstier er rekkefølgekrav til planområdet etter områdeplanen for Lura bydelssenter. Ballbane i bydelsparken opparbeides ifm utbygging av området øst for planområdet (når det er mulig å bygge ut bydelsparken). 9

10 Plan foreslår å avsette deler av taket til offentlig lekeplass. Alle områder avsatt til offentlig grønnstruktur skal i utgangspunktet eies, driftes og vedlikeholdes av kommunen. Alle områder for offentlig infrastruktur (som ikke er fylkets eller vegvesenets ansvar) skal i utgangspunktet eies, driftes og vedlikeholdes av kommunen. Opparbeidelsen vil bli besørget av utbyggere gjennom utbyggingsavtale. Bestemmelser om forurenset grunn, grunnundersøkelser og geotekniske undersøkelser tas med for å sikre oppfølging av disse fra byggesak og bymiljø Håndtering VA og Lurabekken er håndtert i dialog mellom kommunen og utbygger. Se kommentar for barnas representant og plansjefens vurdering i fht lekeplassnormen og Varatunparken Fra grunneiere: 9. Linn C. Rødland, gnr 69 bnr 1016, epost : Krever omlegging av gangvei som er planlagt over eiendom 69/1015 eid av Aake Hansen. Mener at gangveien som er planlagt inntil hennes eiendom vil medføre vesentlig verditap av hennes eiendom og forringelse av hennes livskvalitet. Oppfatter det slik at gangveien er plasser slik etter ønske fra eier av denne ubebygde tomten for at en gang skal kunne sette opp en bolig, noe hun mener er urealistisk pga umulig tilkomst for kjøretøy. Er åpen for dialog om kjøp av deler av 69/1015 for innlemmelse i egen eiendom. 10. Jon Thomas Danielsen, gnr 69 bnr 1016, epost : Identisk som forrige merknad. Forslagsstillers kommentar: Gangveien er plassert i tråd med områdeplanen for Lura bydelssenter. Vi tar ikke stilling til byggbarheten på gnr/bnr 69/1015 eller kjøp og salg av gnr/bnr 69/1015 ut over det områdeplanen gir hjemmel for. Plansjefenes kommentar: I områdeplanen har eier av gnr 69/1015 Aake Hansen fremmet et synspunkt om at sykkelstien må trekkes ut mot grensen til gnr 69 bnr 1090 (80) for å spare en større del av hans tomt gnr 69 bnr 1015 slik at denne kan bebygges. Dette er imøtekommet i områdeplanen, og detaljreguleringen er i tråd med områdereguleringen. Aake Hansen bekrefter dette i tlf Sandnes kommune støtter denne reguleringen og ønsker å videreføre dette i detaljplanen, da tomten bør bevares hel for å kunne realisere en utbygging her, noe som begrenses betydelig ved å dele eiendommen opp. 10

11 Plansjefen kan ikke se at etablering av gang- og sykkelstil langs 69/1016 vil medføre vesentlig forringelse av livskvalitet og verditap på eiendommen, og deres merknad imøtekommes derfor ikke. 11. Beboere i Steinstemveien v/morten H. Helvig, epost datert : Beboerne her ser veldig fram til fornyelse av området på østsiden av Somaveien, men er samtidig bekymret for støysituasjonen for de som bor på vestsiden av veien. Nye personer, bedrifter og handel vil medføre økt trafikk. Planlagt rundkjøring i Somavegen vil gi oppbremsing og akselerering forbi husene deres, noe som medfører ytterligere økning av støybelastningen. Viser til Detaljplan for krysset FV 328 Somavegen Bedriftsvegen, Plan nr hvor deres eiendommer er omtalt: Beboerne viser til at det er gjort nøye støysikring i planleggingen av det nye bydelssenteret og krever at det også tas hensyn til dem som allerede bor i området ved å legge inn forbedret støyskjerming. Forslagsstillers kommentar: Boligene ligger utenfor planområdet til både områdeplanen for Lura bydelssenter og detaljplanen. Støyproblematikken knyttet til disse boligene må håndteres ved regulering og utbygging av bussvei

12 Beboerne i Steinstemveien har over flere år arbeidet for bedre støyskjerming langs eiendommene sine ut mot Somaveien. De påpeker her at et allerede for høyt støynivå vil øke som følge av økt trafikk til bydelssenteret. Problematikken her er ikke omtalt i områdeplanen for Lura bydelsenter, og det er derfor ikke rimelig å pålegge utbygger å finansiere støyskjerming her. Det er fortsatt uklart om bussvei 2020 kommer langs Somaveien, i så fall vil det være naturlig at støyskjerming av boligene blir vurdert i detaljreguleringene av bussveitrasèen. Dersom bussveitrasèen ikke legges i Somaveien, vil disse boligene igjen bli stående utenfor planområdet for detaljreguleringen av bussvei i Stavangerveien. Det bør da vurderes om støyskjerming her likevel kan legges inn som et rekkefølgetiltak i detaljregulering for bussveitraseen, selv om denne skulle komme i Stavangerveien, eller om kommunen kan gå inn og løse støyproblematikken her på annen måte. 12