ENERGI- OG KLIMAPLAN Frosta Kommune. Vedtatt i kommunestyret , sak 58/08

Transkript

1 ENERGI- OG KLIMAPLAN Frosta Kommune Vedtatt i kommunestyret , sak 58/08

2 1 FORORD Kommunestyret bevilget midler i 2006 for å utarbeide klima- og energiplan for Frosta Kommune. Veksthusnæringen står sterkt på Frosta og var pådriver for kartleggingsarbeidet i forhold til muligheter for nærvarmeanlegg fra overskuddsvarme. Det ble våren 2007 utarbeidet en prosjektbeskrivelse som ble formelt godkjent av Enova i August 07 med tildeling av støtte for arbeidet med planen, hvorpå prosjektet ble startet opp. Prosjektet har hatt følgende fokusområder: Varmeproduksjon og infrastruktur Energieffektivisering og omlegging Arbeidet med selve planen Arbeidet har vært inndelt i 3 arbeidsgrupper ihht fokusområdene. KUN (Komite for næring og utvikling) har vært styringsgruppe i prosjektet. Følgende personer har medvirket i arbeidsgruppene: Eilert Bjerkan (prosjektleder) Frosta Elektro AS Roar Pettersen Frosta Kommune Thor-Eirik Albrigtsen Frosta Utvikling AS Roald Stavseth Frosta Kommune Petter Winge Frosta Kommune Steinar Lundsaunet Frosta Kommune Stig Arild Oldervik Vangberg Gartneri AS Roar Stene Hojem Skogeierlaget Drivhusnæringa på Frosta dominerer i midt-norge med sine vel 60 da. Energiprisen er den viktigste rammebetingelsen for en sunn verdiskapning, og her er det viktig at næringa er i front i forhold til nyutvikling når det gjelder energieffektivisering, energibruk og produksjon samt innovative løsninger for å fremme fornybar energi. Det forventes en rekke positive effekter av en aktiv oppfølging av planen: Positiv miljømessig markedsføring av Frosta Kommune Utvikling av en miljøprofil for lokalt næringsliv Økt lokal næringsutvikling basert på lokale ressurser God langsiktig energiøkonomi i Frosta Kommune Ideer til utforming av planen er hentet fra Enova sine veiledere og fra andre kommuners Energi- og klimaplaner. Planen foreslås rullert hvert annet år slik at den på sikt kan erstatte energiutredningen da kommunen bør involveres mer i det arbeidet. Samtidig skifter rammebetingelser og støtteordninger raskt og dermed blir handlingsplanen fort utdatert. En rullering/oppdatering annet hvert år ville derfor være å anbefale slik at man får en oppfølging av vedtatte aktiviteter og korrigeringer i henhold til støtteordninger og rammebetingelser. Samtidig involveres planen i andre delplaner og kan dermed ta opp i seg nye momenter som spilles inn fra disse. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING HVA ER EN ENERGI- OG KLIMAPLAN? HVORFOR UTARBEIDE EN SLIK PLAN? KOMMUNENS ULIKE ROLLER I KLIMA- OG ENERGISPØRSMÅL KARTLEGGING OG STATUS BEFOLKNINGS- OG NÆRINGSSTRUKTUR SYSSELSETTING OG PENDLERE ENERGIBRUK I BYGNINGER Passivt energidesign Kommunal Bygningsmasse ENERGISITUASJONEN KLIMAGASSUTSLIPP AVFALL LANDBRUK Arealbruk CO2-utslipp i landbruket Husdyrproduksjon BIOENERGI-POTENSIALE Ved og flis Biogass Halmfyring TRANSPORT VEKSTHUSNÆRINGA UTVIKLINGEN VIDERE I FROSTA KOMMUNE SCENARIE 1: BUSINESS AS USUAL (BAU) SCENARIE 2: HALVHJERTA INNSATS SCENARIE 3: FØRST OG FREMST MÅL OG STRATEGIER NASJONALE MÅL OG STRATEGIER REGIONALE MÅL OG STRATEGIER VISJON FOR FROSTA KOMMUNE MÅLSETNINGER HANDLINGSPLAN REFERANSER VEDLEGG KLIMA-ARBEIDET I ET HISTORISK PERSPEKTIV NÆRVARMEANLEGG GRADDAGSKORRIGERING KRAFTUTTRYKK Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 3

4 2 SAMMENDRAG Frosta er ei utpreget landbruksbygd hvilket utmerker seg på energibruk og klimagassutslipp. Veksthusnæringa står for omtrent 50 % av stasjonær energibruk og landbruket avgir om lag 60 % av Frostas totale klimagassutslipp, primært på grunn av jordbearbeiding (N 2 O: Lystgass) og husdyrproduksjon (CH 4 : Metan). Biltrafikken er sterkt økende og bidrar til rask vekst i CO 2 -utslippene. For å styrke våre viktigste næringer, vil fokus på effektivisering med tanke på energibruk og klimagassutslipp kunne gi oss konkurransefortrinn på lengre sikt når folks klimabevissthet øker og miljødeklarasjoner også på landbruksprodukter etter hvert blir en realitet. Det er for tiden høy fokus på energikvalitet og det å benytte strøm bare til lys og mekanisk arbeid. All oppvarming bør skje med fornybar energi som for eksempel bioenergi eller spillvarme. Visjon: Frosta først og fremst Energieffektiv verdiskapning Hovedmålsetninger: MÅL 1: Redusere/konvertere stasjonært energiforbruk i kommunen med 7 GWh innen MÅL 2: Redusere klimagassutslippene med 3000 tonn CO 2 -ekvivalenter innen Ambisjonsnivå: Gjennomføre alle lønnsomme tiltak med tilbakebetalingstid på inntil 15 år. Tiltaks- og handlingsplan (se kapittel 7 for detaljer): Landbruket: 1,5 GWh effektivisering og omlegging gjennom gårdsvarmeanlegg (flis, halm, ved eller biogass) samt omlegging til biodrivstoff i maskinparken. Veksthusnæringa: Kompetansebygging på energieffektive og lukkede veksthus. Langsiktig målsetning er 6 GWh effektivisering og utslippsreduksjon på 500 tonn CO 2. Samlokalisering med bioreaktor. Kommunale Bygg: 0,5 GWh effektivisering gjennom diverse ENØK-tiltak. 1,5 GWh omlegging til fornybar energi gjennom enten nærvarmeanlegg knyttet til Vangberg gartneri, nærvarmesentral i sentrum eller separate varmesentraler i hvert av byggene. Energimerking og sertifisering. Private Bygg: Informasjon og kartlegging for å øke effektiviseringsfokuset systematisk. Informasjon, veiledning og pålegg: Påvirke gjennom forskrifter, informasjonskampanjer, premiering og ENØK-fond. Motivere til energieffektive og fornybare løsninger i nybygg og rehabilitering. Kompetanse: Kompetansebygging i kommunen og næringslivet i forhold til effektiv energibruk og utnyttelsen av fornybare ressurser gjennom eksternfinansierte pilotprosjekter Transport: Overgang til biodrivstoff i transport og landbruksnæringa. El og hybridbiler i persontransporten. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 4

5 3 INNLEDNING Frosta er kjent som Trondheims og Trøndelags kjøkkenhage. Frosta kommune er i 1999 rangert som den 7. ende største kommunen etter antall dekar grønnsaker på friland. Spesielt stor er produksjonen av potet, grønnsaker og svinekjøtt. I tillegg er veksthus med ulik blomsterproduksjon, agurk- og salatproduksjon stor på Frosta. Det samlede veksthusarealet er nå passert 60 da. Fra naturens side ligger forholdene godt til rette for en allsidig jordbruksproduksjon. Gunstige klimatiske forhold og godt utbygd jordbruksvanning gjør Frostahalvøya godt egnet for ulike tidligproduksjoner. I dag preges kommunen av et velstelt kulturlandskap og av driftige gårdbrukere med innsatsvilje og optimisme. Høsten 1993 ble det påvist potetcystenematode, en farlig skadegjører i potet, hos en rekke potetprodusenter på Frosta. Det ble innført en rekke restriksjoner og forholdsregler for å kontrollere situasjonen og å hindre videre spredning. Det ble. bl.a. innført krav om bedre vekstskifte, noe som medførte at den enkelte driftsenhet måtte redusere potetarealet. Dette sammen med variabel lønnsomhet i potetproduksjonen har medført en dreining i produksjonen på Frosta fram til i dag. Tabell 1: Nøkkeltall for Frosta kommune Nøkkeltall Areal (km²) 75 km 2 Innb Innb. pr. km 2 33,7 Arealfordeling % Jordbruk dyrket mark 31 Skogbruk 36 Ferskvann 3 Annet areal 30 Bosetting og boforhold 2002 Kommunen Fylket Landet Befolkning per km 2 33,7 5,7 14,1 Andel bosatt i tettbygde strøk [%] 0,0 56,0 77,0 Andel bosatte i bolig bygd etter1961 [%] 64,5 68,2 66,9 Alle kommunale bygg i sentrum har vannbåren oppvarming hvilket tilsier stor grad av fleksibilitet i forhold til valg av fremtidig energikilde. Frosta har stor grad av spredt bebyggelse samt noe fortetting rundt sentrum i form av flere boligfelt i gangavstand fra sentrumsområdet. I tillegg til de kommunale byggene, består sentrum også av et kjøpesenter (Frostasentret) hvor mesteparten av oppvarmingen foregår med vannbåren varme. Her er det utstrakt bruk av varmegjenvinning fra kjøleprosessene og pr i dag har senteret ingen uttalte behov utover dette. Når det gjelder idrettsanlegg, eies disse ikke av kommunen men av foreningene selv. Vannforsyningen er heller ikke kommunalt eid. Det er liten grad av veibelysning i kommunen(totalforbruk ca kWh/år) Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 5

6 3.1 Hva er en energi- og klimaplan? En energi- og klimaplan skal belyse kommunens forhold knyttet til energi og klimagassutslipp, hvilket betyr: Klimagassutslipp og energibruk i ulike sektorer Tilgang på lokale/fornybare energiressurser Vurderinger av fremtidige energi- og klimaløsninger Tiltaks- og handlingsplan Planen skal være et beslutningsunderlag utarbeidet fortrinnsvis som en kommunedelplan integrert i kommunens øvrige plansystem. Et slikt planarbeid er en kontinuerlig prosess hvor grundige analyser og kartlegging er viktig i første fase av prosessen. Dette danner grunnlaget for videre arbeid med tiltak, målsetninger, prioriteringer og handlingsplan. Figur 1: Målstyringsmodell for Energi- og Klimaplanlegging Høy fokus på energi og klima, gir raske endringer i rammebetingelser og det anbefales at planen revideres hvert år. 3.2 Hvorfor utarbeide en slik plan? Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står ovenfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å legge om energibruken, og det er bred politisk enighet om at dette skal prioriteres. Drivhuseffekten oppstår når jorda, etter å absorbert kortbølget stråling fra sola, sender ut langbølget stråling som absorberes av klimagassene i atmosfæren. Figur 2: Drivhuseffekten Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 6

7 3.3 Kommunens ulike roller i klima- og energispørsmål I en rapport fra CICERO i 2005 [2] anslås det at om lag 20 % av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunal virksomhet. Kommunene kan særlig påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk samt landbruk. Kommunelovens 1 innleder med at kommunal forvaltning skal sikte på bærekraftig utvikling som en av grunnpilarene, noe som ble fremhevet ved LA21 s inntreden etter Rio-konferansen i Kommunene er tildelt et helhetlig og langsiktig planansvar gjennom plan- og bygningsloven. Det gir også store muligheter for å kunne redusere utslippene av klimagasser. Her vil det bli ytterligere muligheter for en effektiv energi- og klimaplanlegging når revidert PBL trer i kraft (1.juli 2009). Reguleringsplaner og kommunedelsplaner innenfor transport, energiforsyning og næringsutvikling vil kunne være førende for klimagassutslipp på kort og lang sikt (for eksempel lokalisering av boligfelt og næringsareal med tanke på transport etc). Kommunene er også byggeier og forvalter store og varierte bygningsmasser som krever kompetanse når det gjelder forvaltning, drift og vedlikehold. Her er signaleffekten viktig for å stimulere lokale aktører til å utvikle miljøvennlige løsninger. Når det gjelder byggesaker, er det viktig at kommunen følger opp TEK07 med strengere krav til bygningers energieffektivitet og fornybare energikilder. Her er kompetanse og veiledningsevne meget viktig for å påvirke klimagassutslippene fra bolig- og energisektoren. I lov om offentlig innkjøp settes det krav om at alle innkjøp skal ta hensyn til miljø og livsløpskostnader. Dette betyr at kommunene har plikt til å stille krav til miljøegenskaper ved innkjøp både av produkter og tjenester. Innen teknisk drift er en rekke beslutninger og oppgaver knyttet til valg og bruk av transportmidler, energibærere og valg av produkter og tjenester Kommunens system for avfallsbehandling betyr mye for utslipp av klimagasser. God mulighet for utnyttelse av biologiske og mineralske restprodukter til material- eller energigjenvinning (fjernvarme eller biogass) fra husholdninger og næringsliv forhindrer fremtidige utslipp fra deponi og produksjon. Oppsamling og utnyttelse av metan er et viktig tiltak. Innen næringsutvikling har kommunen en viktig pådriverrolle i å etablere verdikjeder for utnyttelse og produksjon av energi og andre fornybare ressurser. Kommunen har også stort ansvar i å legge til rette for at næringslivet har mulighet til å knytte seg til fornybar energiforsyning, til effektiv logistikk og til optimal utnyttelse av restavfallet. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 7

8 4 KARTLEGGING OG STATUS 4.1 Befolknings- og næringsstruktur Befolkningsvekst og næringsutvikling er sentrale parametre for planlegging av energiinfrastruktur og løsninger (utbygging og vedlikehold). Folketallet på Frosta har vært stabilt de siste tiåra. Figur 3 viser antatt befolkningsvekst frem til 2025 slik SSB forventer utviklingen i forhold til middels befolkningsutvikling (grå søyler). Visjonen til Frosta Kommune antyder 3000 innbyggere i 2020 (blå kurve). Figur 3: Befolkningsutvikling Frosta Kommune, Kilde: SSB Figur 4: Byggeår for boliger i Frosta Kommune, Kilde: SSB Som en kan se av Figur 4 har Frosta en høy andel gamle hus. I tillegg ligger Frosta under snittet på hus bygd i etterkrigstiden, men noe over på 80-tallet. Dette kan ha blitt endret noe siden siste boligtelling i 2001 [4]. I forhold til energibruk vil renovering og etterisolering av gamle bygninger være utslagsgivende. Aldersspredningen vil også være utslagsgivende for energibruken sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet. Figur 5 på neste side viser fordelingen av boliger som funksjon av bruksarealet. Dette vil selvsagt ha en del å si for energibruk i boliger, og en ser boliger på Frosta er vesentlig større enn gjennomsnittet både på landsbasis og for Nord-Trøndelag. Dette kan forklare det forholdsvis høye strømforbruket pr. husstand i Frosta Kommune (som er ca kwh) [1]. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 8

9 Figur 5: Bruksareal for boliger i Frosta Kommune, Kilde: SSB 4.2 Sysselsetting og pendlere Landbruk 293 Olje og gass 3 Industri 151 Kraft/vann 5 Bygg/anl. 82 Handel/hotell 152 Transport 70 Tjenesteyting 40 Off. forvaltning 327 Ikke oppgitt 6 Totalt 1129 Figur 6: Sysselsatte på Frosta fordelt over yrkesgrupper Landbruk og offentlig forvaltning er de største yrkesgruppene på Frosta. Industri og Handel/hotell er også store sett i forhold resten. I henhold til Folketellingen i 2001 [4] er det 1129 sysselsatte personer på Frosta. Det vil si personer som bor og/eller jobber på Frosta. Av disse er 323 utpendlere, 112 innpendlere og de resterende 806 bor og jobber på Frosta. Det betyr at 918 personer har sitt arbeidssted på Frosta. Sannsynligvis er antall pendlere ennå større i dag enn i Pendlere utgjør en stor andel av Frostas sysselsatte og vil derfor også utgjøre en betydelig andel i CO 2 -regnskapet. Hvis en antar at 70 % av pendlerne er dagpendlere, vil den ekstra kjøringen utgjøre personkilometer per dag innenfor kommunen. Hvis en i tillegg antar noe samkjøring (og dermed et drivstoff-forbruk på 0,05 l/km) samt 300 arbeidsdager, får vi et årlig forbruk på liter drivstoff (hvilket medfører et CO 2 -utslipp på 50 tonn). Ut fra et bærekraftsynspunkt burde folk bo hvor de arbeider, men slike retningslinjer vil slå negativt ut for befolkningstallet i Frosta Kommune. Man bør heller tilrettelegge med gratis opplading av elbiler og hybridbiler for folk som pendler. Dette vil kunne oppfattes som positiv pendlerpolitikk. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 9

10 4.3 Energibruk i bygninger Oppvarmingsbehovet er det som krever mest energi i de fleste bygninger. I nye boliger i dag ligger oppvarmingsbehovet på omkring 80 kwh/m 2 år, mens såkalte passivhus ligger på ca 20 % (maks 15 kwh/m 2 /år) Passivt energidesign Passivhus vil kunne redusere bygningers energibruk i fremtiden hvis flere tar investeringskostnaden med å bygge etter passivt energidesign. Den viktigste grunnen til høyt energiforbruk i en bygning er stort varmetap. Passivt energidesign har til hensikt å minske dette varmetapet gjennom ulike tiltak på bygningskroppen, som totalt består av 5 trinn for å oppnå redusert energibehov: Figur 7:Kyoto-pyramiden, Passivt energidesign Trinn 1. Redusere varmetapet fra boligen mest mulig - arealeffektivitet, ekstra isolasjon og balansert ventilasjon, tett klimaskjerm og dobbel vindsperre Trinn 2. Redusere elektrisitetsforbruket til lys og utstyr - energieffektive hvitevarer og belysning (LED og høyeffektive gassutladningslamper) Trinn 3. Utnytt solenergi - utnytt passiv solenergi, solavskjerming og eventuelt solfangeranlegg til oppvarming av tappevann samt evt. solceller for strømproduksjon Trinn 4. Vis og kontroller energibruken - enkel og lett forståelig tilbakemelding til beboerne på deres energiforbruk. Trinn 5. Velg effektiv energiforsyning - velg den energikilden som er mest energieffektiv og formålstjenlig for oppvarmingsbehovet. Ekstrakostnaden ligger normalt mellom kr/m 2, og tilbakebetalingstiden for den ekstra investeringen er normalt i området 4-11 år (tilsvarende som for en varmepumpe men med mye lenger levetid, derfor er det viktig å fokusere på bygningskroppen først, dvs. passive tiltak). Mange elementer fra tankegangen med passivhus kan benyttes i noen grad for å redusere oppvarmingsbehovet i vanlige nybygg også: Arealeffektivt (kompakt) og tett klimaskjerm: Lekkasjetall: under 0,6 luftutskiftninger per time samt varmegjenvinning på over 80 % og SFP < 1.5 kw/m 3 s (SFP<2,5 ved VAV) Oppvarmingsbehov maks. 15 kwh/m 2 år samt maks. effektbehov på 10 W/m 2. o U-verdier under 0,15 helst ned mot 0,1 W/m²K o Minimaliserte kuldebroverdier under 0.01 W/mK o Superisolerte vinduer U<0,8 W/m²K Samla energibehov på 65 kwh/m 2 år eller mindre (Lavenergihus: 100 kwh/m 2 år) Juberg gårdsbarnehage planlegges etter passivhusprinsippet og vil bli et pilotprosjekt og utstillingsvindu for fremtidens byggforskrifter. Krav om økt isolasjon og tetthet følger stadig stigende energipriser og derfor vil et lavenergi/passivt energidesign være den eneste fremtidsriktige byggemetoden i årene som kommer. For mer informasjon om Passivhus, se Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 10

11 4.3.2 Kommunal Bygningsmasse Kommunal forvaltning og da spesielt kommunale bygg står for en stor del av klimagassutslippene (20 %) [2]. Det er derfor viktig at det settes fokus på energibruk, effektivisering og omlegging i slike bygg. Frosta Kommunes bygninger består av skole, omsorgssenter, kommunehus, samt barnehage og noe kontorlokaler/ungdomsklubb. I det etterfølgende er det gitt en oversikt over energibruken i disse byggene samt en sammenligning av graddagskorrigert forbruk (snitt ) mot Enovas normtall for de ulike byggene. Differansen mellom faktisk forbruk og normtallene sier noe om potensialet i byggene. Tabell 2: Energibruk og karakteristiske data for kommunale bygg Byggeår: Areal [m 2 ] Graddagskorrigert kjelkraft: Totalt Forbruk: Skolen 57/65/ MWh 1028 MWh Eldretunet MWh 916 MWh Kommunehuset MWh 437 MWh Veiseth(NTE) MWh 143 MWh Borglia BHG MWh 70 MWh Tabell 2 viser graddagskorrigert energibruk samt byggeår og areal for kommunale bygninger i Frosta Sentrum. Graddagskorrigeringen er gjennomført på snittforbruket over årene Vi ser her at oppvarmingsbehovet i disse byggene er Tabell 3: Normtall og potensiale for kommunale bygg Faktisk Kjelkraft kwh/m 2 år Normtall oppvarming kwh/m 2 år Faktisk Totalforbr. kwh/m 2 år Normtall Totalforbr. kwh/m 2 år potensiale kwh/m 2 år potensial kwh Skolen 112, , Eldretunet 156, , Kommunehuset 93,3 190, Veiseth(NTE) 82,1 190, Borglia BHG 83, , I Tabell 3 ser man forbruk per areal og år (kwh/m 2 år) sammenlignet med Enovas normtall. Normtall benyttes for å identifisere mulige -potensialer i forskjellige bygg. Reelt potensiale for skolen er nok noe lavere enn antydet her på grunn av forskjellige byggeår og diverse renoveringer, men dette kan kun finnes gjennom detaljerte -analyser på en pr bygg basis. Forholdsvis lavt potensiale i de fleste byggene vitner om bra drifting av disse byggene i dag. Innsparingen bør heller ligge på tidsforbruket som drift har på dagens anlegg. Mange vaktmestertimer går med på å løpe rundt for å justere på ventiler og kraner for å optimalisere driften. Dette kan med enkle grep automatiseres og legges inn på det allerede eksisterende SDanlegget på skolen. Slike effektiviseringsgevinster er ikke med i potensiale og kan raskt utgjøre betydelige summer og frigjøring av ressurser. Det antas derfor at effektiviseringspotensialet ligger omkring 0,53 GWh (dvs. ca. 20 %). Helhetstekning rundt energibruk opp mot automasjon/styring/sd-anlegg er viktig slik at man på sikt får alle byggene inn på samme plattform. Dette gjør at optimal drift ikke blir personavhengig men Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 11

12 arbeides inn i erfaringsdatabasen i styringssystemet/sd-anlegget. Ser man samtidig effektiviseringsgevinstene opp mot kapitalkostnader som følge av marginale økninger i investeringsbehovet, kan man forholdsvis enkelt argumentere med livsløpskostnader for å bygge smartere bygninger som har høy energieffektivitet Skoleutbyggingen I den neste tiårsperioden vil kommunen måtte investere både i rehabilitering og nybygg i forskjellige sektorer. Det er da viktig at man tenker budsjettering ihht LCC (levetidskostnader). En noe enklere fremstilling vil være å velge utbyggingsalternativ ut fra laveste årskostnader (summen av kapital- og driftskostnader) satt opp mot tilbakebetalingstiden for merinvesteringen. Energibruk står for en stor del av driftskostnadene og man kan redusere disse gjennom passive tiltak i bygningskroppen som beskrevet for passivhus. Økonomisk optimum vil nok ligge et sted mellom forskriftsnivå (TEK97) og passivhusnorm. Området mellom disse er noe udefinert men er ofte kalt lavenergihus). SINTEF byggforsk har lang erfaring fra disse fagområdene og har utgitt mye litteratur som kan benyttes for å vurdere tiltaksnivå opp mot hverandre, blant andre [3]. Denne rapporten konkluderer med at skolebygg i lavenergiutførelse har en merkostnad for tiltakene på 590 kr/m 2 og en tilbakebetalingstid på 11,5 år. Dette kan oppnås gjennom følgende tiltaksliste som angitt i [3]: Tabell 4: Eksempel lavenergitiltak, skolebygg (105 kwh/m 2 år). Tall fra 2005 Tiltaksliste fra referanse Merkostnad [kr/m 2 BRA] Yttervegg U=0.14 W/m 2 K (300 mm) 41 Yttertak U=0.11 W/m 2 K (400 mm) 26 Gulv på grunn U=0.11 W/m 2 K (250 mm EPS + 50mm kantisolasjon ) 8 Vindu U=1.1 W/m 2 K (3-lags: 4E-12arg-4-12arg-4E) 70 Infiltrasjon 0.07 oms/h 6 Ventilasjon VAV: 16/3 (d/n) m 3 /m 2 h. Varmegjenv.:70 %. SFP-faktor 3/1 (d/n) kw/m 3 /s 300 Pumpeenergi Frekvensomformer 3 Sum økte investeringer (kr/m 2 ) 590 Energipris: 70 øre/kwh Kalkulasjonsrente: 4 % Årlig besparelse (kr/m 2 ) 65 Inntjeningstid (år) 11,5 I tillegg kan følgende tiltak være lønnsomme med kort inntjeningstid: - Dokumenterte lavemitterende materialer i inventar og bygningskropp (Gjør at grunnventilasjonsbehovet kan reduseres fra 2 til 0,7 l/s m 2 ). - Bygningsautomasjonsløsninger for behovsstyring av lys, varme og ventilasjon. Disse kan med store driftsmessige fordeler integreres med alarm og adgangskontroll. - Tilrettelegge for effektiv energiledelse og oppfølging. - Unngå glassfasader da disse øker oppvarmingsbehovet om vinteren og kjølebehovet om sommeren (med mindre passive og aktive tiltak utføres). - Energieffektive apparater (Belysning, PCer, hvitevarer etc.) for å redusere internlaster. - Gode løsninger for å minimalisere kuldebroer. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 12

13 Et godt skoleprosjekt burde sikte på en målsetning under 100 kwh/m 2 år (om mulig 90-95). Ellers kommer også utbygging av eldretunet til å aktualiseres innenfor en 10-års periode, samt at rehabilitering av tekniske anlegg i kommunehuset må vurderes i samme periode. Det er også her viktig at man legger føringer og felles strategier for energieffektivitet i bygningsmasse og tekniske anlegg. 4.4 Energisituasjonen Når det gjelder totalt stasjonært graddagskorrigert energibruk i kommunen, ligger det på i overkant av 100 GWh årlig. Tabell 5: Samla energibruk for Frosta (GWh) Samlet Energibruk (GWh) Hele Frosta kommune (Temp. korrigert) Elektrisitet 32,9 33,8 33,7 34,9 32,2 32,4 34,0 33,6 Kjelkraft 26,4 31,6 31,6 38,4 44,6 50,3 51,1 48,1 Petroleumsprodukter - 8, ,8 7,2 6,8 0,0 Gass - 1, ,50 0,50 0,30 0,00 Biobrensel - 10, ,8 9,7 - Sum 59,4 85,0 65,3 73,2 84,0 100,2 101,9 81,7 Gassforbruk i veksthus til CO2-produksjon er ikke med i oversikten. Frosta har ingen energiproduksjon i kommunen utenom bioenergi i form av vedfyring (ca. 10 GWh). Veksthusene står for hovedparten av kjelkrafta, legger derfor beslag på ca. 50 % av tilført elektrisk energi på Frosta. Når det gjelder høyspentnettet på Frosta har det foreløpig ingen kapasitetsproblemer, men en eller flere veksthusutbygginger kan få skape flaskehalser og det er derfor viktig at evt. nye forbrukere ikke blir lagt til pressområdene i nettet. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 13

14 Figur 8: Høyspent distribusjonsnett på Frosta [1] 22 kv avgang Lillevik Hernesøra Risan Nordfjæran Mengde luftlinjer km 7,042 19,355 45,334 18,277 Mengde jordkabler km 0,105 5,765 6,628 0,947 Antall nettstasjoner stk Total ytelse fordelingstransformator kva Antall sluttbrukere stk Totalt energiforbruk GWh/år 0,638 46,952 26,744 1,474 Forbruk jordbruk GWh/år 0,151 2,843 3,371 0 Forbruk drivhus GWh/år 0 31,750 11,570 1,269 Forbruk husholdning GWh/år 0,294 6,539 7,169 0,064 Maksimal belastning 1) MW 0,132 6,503 6,457 4,795 Sterkest belastet linje/kabel % 1,8 48,9 89,1 47,9 Tabell 6: Opplysninger om 22 kv nettet fordelt på avgang fra transformatorstasjonen [1] Som en ser fra oversikten i tabell 6 er spesielt linja Risan høyt belastet, og vil kunne være en flaskehals ved flere veksthusutbygginger. Når kapasiteten utnyttes på denne måten reduseres muligheten for ringmating ved feil, slik at forsyningssikkerheten reduseres tilsvarende. Plassering av storforbrukere bør styres noe etter denne oversikten ved fremtidige strømkrevende anlegg. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 14

15 Figur 9: Effektuttak Frosta trafostasjon, 3 siste år. Kilde: NTE Nett AS Figur 9 viser effektuttaket fra Frosta trafostasjon over de 3 siste årene. Her kan det ses at maksimum effektuttak har ligget stabilt på ca. 18MW (Her er det en feil i energiutredningen hvor man har benyttet fremskrevne data fra 2004). Det gir en teoretisk margin på 7 MW for fremtidige utbygginger. Imidlertid har norske driftsstrategier for slike transformatorer de siste årene ligget på % av merkebelastning (da dette øker levetiden). Ved en eventuell økning over 25MW, vil NTE vurdere ny plassering av trafostasjonen slik at den blir liggende nærmere de største forbrukerne for å minimalisere nett-tapene i 22kV-nettet. Det vil i praksis si at 66kV-linja må trekkes nærmere sentrum og vi får en trafostasjon i området Sentrum, noe som vil kreve plass samt virke negativt på estetikk og kulturlandskap. Det er derfor av stor interesse å holde forbruket av elektrisk energi på dagens nivå. Dette kan vi oppnå gjennom satsning på energieffektivisering samt omlegging av energi til oppvarming fra el. til fornybar energi (bio/spillvarme). Forsyningssikkerheten for Frosta er et tilbakevendende tema. Før eller senere bør Frosta få alternativer for 66kV-linja fra Åsen. Får man utfall i trafoen eller overføringslinja fra Åsen kan det få katastrofale følger for deler av næringa på Frosta hvis utfallet blir langvarig. For kraftintensive næringer som veksthusnæringa representerer er det ikke noe alternativ å ha reserveforsyning pga investeringsbehovet. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 15

16 4.5 Klimagassutslipp Frosta er ei godt etablert jordbruksbygd og dermed kommer en stor del av utslippene fra jordsbruket, spesielt gassene Metan (CH 4 ) som oppstår ved forråtnelsesprosesser og bearbeiding av jordsmonn samt Lystgass (N 2 O) som oppstår ved jordbearbeiding og gjødsling hvor gjødselen (natureller kunstgjødsel) ikke tilføres direkte ned i jorda. Ellers har vi forholdsvis store mobile utslipp (transport langs vei). Figur 10: Klimagassutslipp i Frosta Kommune , tonn CO 2 -ekv., Kilde:SSB/SFT Figur 10 viser utslipp av de tre viktigste klimagassene omregnet til CO 2 -ekvivalenter for Frosta i perioden Frosta har hatt en nedgang i utslippene de to siste årene. På landsbasis har det vært tilsvarende nedgang som tilskrives reduserte prosessutslipp på norsk sokkel. Det stilles derfor et lite spørsmålstegn til gyldigheten for disse dataene. I mangel av noe annet, benyttes disse videre. For å regne ut CO2-ekvivalenter av andre klimagasser benyttes såkalt Globalt oppvarmingspotensiale (GWP), som oftest med 100-års perspektiv (se tabell 7). Tabell 7 Tabell 7: Globalt oppvarmingspotensiale for de viktigste klimagassene Globalt oppvarmingspotensial - GWP Type gass Levetid, år 20 år 100 år 500 år CO CH ,5 N2O CF C2F SF HFK-134a Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 16

17 Statistikk for utviklingen av klimagassutslipp i Frosta Kommune er hentet fra SSB og CO tonn Stasjonær forbr. 1,3 1,7 2,4 1,9 1,4 Prosessutslipp 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Mobil forbrenning 4,2 4,4 4,3 4,9 5,1 Sum 5,6 6,2 6,8 6,9 6,6 CH 4 tonn Stasjonær forbr Prosessutslipp Mobil forbrenning Sum N 2 O tonn Stasjonær forbr Prosessutslipp Mobil forbrenning Sum CO 2 ekv tonn Stasjonær forbr. 1,4 1,9 2,6 2,1 1,6 Prosessutslipp 8,4 8,9 10,1 9,9 9,2 Mobil forbrenning 4,4 4,6 4,5 5,1 5,3 Sum 14,2 15,4 17,2 17,1 16,1 Vegtrafikk står for hoveddelen CO 2 -utslipp, mens landbruket står for CH 4 og N 2 O-utslippene. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 17

18 Tabell 8: Klimagassutslipp i Frosta Kommune fordelt over aktørene Andel Endr Stasj. Forbr % 13 % 1688 Prosess utsl % 8 % 9471 Mobile kilder % 22 % 5882 Totale utslipp % 13 % Landbruk % 9 % 9330 Veitrafikk % 38 % 4061 Andre mob. kilder % 1 % 1879 Annen næring % 14 % 1057 Industri % 20 % 209 Husholdninger % 6 % 423 Andre prosessutsl % -15 % 146 Totale utslipp % 13 % Som vi ser fra Tabell 8 står landbruket for 56 % av klimagassutslippene, og det er her vi må rette innsatsen hvis vi skal ha mulighet til å oppnå målsetninger om kutt i klimagassutslippene. Det er viktig å presisere at det aldri blir snakk om kutt i aktivitetsnivå for å oppnå målsetninger, men heller finne effektive og alternative arbeidsformer og gjøremåter som reduserer utslippene på den måten. Hvis Frosta skal ta sin del av Kyoto-målsetningen må vi ha en reduksjon per år fra 2006 på 287 tonn. Energimeldingen sier at vi skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsene med 10 % hvilket tilsvarer 525 tonn reduksjon per år fra 2006 for Frosta. Utfallet av denne målsetningen blir nok sterk bruk fra regjeringen av Kyoto-mekanismene for å komme i mål, slik at det blir feil å benytte dette for beregning av utslippsmålsetninger for Frosta Kommune. En bør vel derfor ta utgangspunkt i Kyotomålsetningen som kortsiktig mål samt et noe mer ambisiøst langsiktig mål (som for eksempel lavutslippsvalgets målsetninger: % utslippsreduksjon innen 2050 alternativt klimameldingens ambisjonsnivå om klimanøytralitet innen 2050). Skal man gå mer dyptgripende tilverks må man gjøre noe med I-landenes overforbruk og det økologiske fotavtrykket. Ressursgrunnlaget på jorda tåler ikke en tilsvarende vekst for U-land som I- landa har hatt hovedsakelig pga de store befolkningsmengdene. Vi må bruke av vår rikdom til å utvikle teknologi som på en bærekraftig måte kan gi U-landene velstandsvekst uten stor forbruksvekst av fossile brennstoff. Vi må gå foran og vise hvordan man kan leve uten et stort overforbruk. Da kreves endringer i hverdagen vår, men med små enkle grep kan vi gjøre mye: Bruke bilen kun til nødvendige ting Sykle og gå mer Ikke bruk strøm til oppvarming av hus med mindre det er lønnsomt i et LCC-perspektiv Gjennomfør lønnsomme -tiltak i hjemmet Reis mindre med fly Telefonmøter og videokonferanser Legg feriene til nærmiljøet Ta vare på tingene dine Kjøp brukt Kort sagt: Vi må redusere vårt private forbruk! Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 18

19 4.6 Avfall Figur 11: Husholdningsavfall i Frosta Kommune Frosta Kommune har gjennom Innherred Renovasjon hatt kildesortering av husholdningsavfall i en årrekke. Fortsatt kan fraksjoneringen bli bedre spesielt med tanke på utsortering av plast og glass fra restavfallet. Også utsortert matavfall har gått ned de tre siste årene. Økende avfallsmengder per innbygger gjenspeiler vårt økende forbruk. Brennbart avfall fra husholdninger inkludert innlevert papp, papir og trevirke ved gjenbrukstorget utgjør ca tonn pr. år. Med en brennverdi på MJ/kg (avhengig av fuktinnholdet) tilsvarer dette teoretisk varmemengde på over 2 GWh. I forhold til utslipps- og rensekrav bør det undersøkes hvor teknisk/økonomiske grenseganger (størrelse) befinner seg for å utnytte dette avfallet på Frosta. Når det gjelder organisk avfall utgjør dette om lag 250 tonn i året. Dette kan bli en verdifull ressurs hvis biogassanlegg blir realisert på Frosta. I slike anlegg trengs organisk avfall for å øke karboninnholdet (dette er nødvendig for lønnsom metanproduksjon og det er viktig at Frosta Kommune ikke binder alt organisk avfall opp mot avtalen med Ecopro). I tillegg er mengden organisk avfall fra veksthusnæringen i ferd med å bli betydelig og kan utgjøre en ressurs i fremtiden. 4.7 Landbruk Landbruket i Norge står for 9 % av de totale klimagassutslippene og vil nok komme mer i fokus etter hvert som det politiske miljøet strammer grepet i forhold til målsetninger om økte kutt. Derfor er det viktig å være i forkant av utviklingen gjennom kartlegging og kompetansebygging rundt temaet, slik at produktene fra Frosta også konkurrerer på klimapåvirkning og energieffektivitet. Landbruket på Frosta står for en stor del av kommunens verdiskapning og samtidig for hoveddelen av klimagassutslippene gjennom jordbearbeiding og husdyrhold. Ved en offensiv satsning mot effektivisering i landbruket, kan produktene fra Frosta bli førstevalg også når det gjelder økologisk fotavtrykk og effektivitet når det gjelder energi og energikvalitet i produksjonen Arealbruk Frosta har i overkant av da dyrka mark hvor fordelingen pr 31/7-08 var som følger: Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 19

20 Korn og frøproduksjon da Gras og beite da Potet da Frilandsgrønnsaker da Bærproduksjon 90 da Skog da o Årlig tømmeravvirkning ca m 3 o Årlig skogplanting ca planter CO2-utslipp i landbruket Nordtrøndelagsforskning gjorde en beregning for Levanger Kommune i 2001 i forbindelse Energi- og Klimaplan i forhold til CO2-utslipp fra maskinparken i landbruket. Benytter vi disse tallene for dieselforbruk pr dekar, får vi et utslipp fra jordbruket (maskinparken) på Frosta tilsvarende 839 tonn CO2 (skogbruk ikke medregnet). Dette er inkludert i utslippsoversikten under mobile utslipp Husdyrproduksjon Frosta har en forholdsvis stor husdyrproduksjon når det gjelder slaktegris og kylling. Gjødsel fra disse husdyrene utgjør en stor fremtidig ressurs for biogassproduksjon og bestandene pr. 31/ var: Melkekyr: 269 Okser og ungdyr: 839 Ammekyr: 115 Sau: 130 Lam: 160 Avlsgris: Slaktegris: Smågris: Kyllinger: Verpehøner: 173 Det knyttes noe usikkerhet til om antallet på et bestemt tidspunkt kan benyttes som årliggjennomsnitt, men foreløpig finnes ikke noe bedre detaljgrunnlag. Spesielt antallet kylling stilles det spørsmålstegn ved (det er nok atskillig høyere). 4.8 Bioenergipotensiale Når det gjelder bioenergipotensialet på Frosta har vi enkelte fordeler og ulemper. Bioenergi i form av skog/ved/flis er noe begrenset, mens for halm og biogass har vi store uutnyttede potensialer. Flis kan også leveres i bulk fra Innherred Bioenergi som også tar på seg drift av varmeanlegget (ref. Frol oppvekstsenter: 1 GWh/år til ~60 øre/kwh Ved og flis Bioenergipotensiale på Frosta i form av ved/flis er beregnet av Nordtrøndelagsforskning til 3,7 GWh, mens energiutredningen sier opp til 10 GWh. Dagens uttak til vedfyring ligger et sted mellom disse. Tar man med grot (grener og topper) øker nok potensiale noe Biogass Biogass er metangass (CH 4 ) som oppstår ved forråtnelse av biologisk materiale uten oksygentilførsel. Metan har mer enn 20 ganger så kraftig (se Tabell 7) drivhuseffekt som CO 2, og det er derfor svært Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 20

21 viktig at uforbrent metan ikke slippes ut i atmosfæren. I noen tilfeller kan oppsamling og bruk av biogass som drivstoff gi ekstra klimagevinst fordi dette også reduserer utslippet av metan. Biogass kan samles opp fra avfallsdeponier eller produseres i egne råtnetanker der avløpsslam og annet organisk avfall behandles. I råtnetanker blander man vanligvis en viss mengde kloakkslam eller husdyrgjødsel og en større mengde matavfall eller lett nedbrytbare produkter/avfall fra landbruket. Blandingen varmes opp til C og røres om til den på egenhånd produserer nok varme til å holde relativt stabil temperatur. Biogassen stiger til toppen av tanken og føres videre for oppsamling. Produksjonen kombinerer ulike energiråvarer fordi bakteriekulturen i husdyrgjødsel eller kloakkslam er viktig for råtneprosessen, mens det øvrige avfallet representerer det største energiinnholdet. Biogass kan benyttes til kombinert strøm og varmeproduksjon eller rein varmeproduksjon. Tallene ovenfor er benyttet for et anslag på årlig gjødselmengde. Gjennomsnittlige verdier over året burde legges til grunn, men slike tall var ikke tilgjengelig. Det bør dog utarbeides gjennomsnittlige verdier ved neste revisjon. Tabell 9: Gjødsel og energiinnhold fordelt på dyretyper Antall: m 3 / m 3 kwh/ /år stk mnd tonn kwh/år Melkekyr 269 1, Okser og ungdyr 954 0, Avlsgris , Slakt/små-gris , Sau 290 0, Kylling , Totalt Forutsatt at 1 m 3 blanda gjødsel gir 22m 3 biogass med et innhold av 60 % ren metan og med dette som utgangspunkt får man en energimengde på 6 kwh pr m 3 biogass. Dette betyr at biogass fra ei ku kan produsere nesten 2000 kwh/år. Med Frostas gjødselpotensiale på over m 3 gjødsel/år vil man ha et teoretisk biogasspotensiale på i underkant av 8 GWh. Stor usikkerhet knyttes til dette potensialet mtp årsgjennomgsnittet av dyr i oversikten, samt omregning fra m 3 til tonn (her brukt 1:1, i realiteten er den nok adskillig lavere og selvsagt avhengig av hvilken kilde). Annet organisk avfall kreves normalt i en bioreaktor (enten slam eller matavfall) for å øke karboninnholdet. Frosta samler inn ca. 250 tonn matavfall i året. Dette har en tilgjengelig energi på 1700 kwh/tonn hvilket utgjør 0,42 GWh i tillegg til potensialet fra husdyrgjødsla. En annen stor fordel med å behandle husdyrgjødsel i bioreaktor, er at lukten og spredningsfaren fjernes samtidig som gjødselverdien beholdes. Kloakkslam og biologisk restavfall fra veksthus kan også utnyttes i en slik reaktor for etterpå å bli til for eksempel jordforbedringsprodukter (med forbehold om innhold av tungmetaller etc.). En eventuell samkjøring mellom biogass, nærvarme og veksthus ville gitt meget positive klimaeffekter siden man hindrer både metan og CO 2 -utslipp samt produserer elektrisitet. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 21

22 4.8.3 Halmfyring Halmen fra kornproduksjonen kan benyttes som råvare i en biokjel enten i gårdsvarmesammenheng eller i en større varmesentral. Den bør helst ha en fuktighet under 15 % for å opprettholde en god lønnsomhet og brennverdi. Halmen utgjør en stor uutnyttet ressurs siden en del av halmen pløyes ned. 1 kg halm gir 4 kwh og man kan anta opptil 300 kg halm/da. Dette gir et teoretisk potensiale på ca. 12 GWh og er veldig interessant å vurdere videre. Det finnes flere gårdsvarmeanlegg i nabokommunene basert på halmfyring. For mer info, se [6]. Figur 12: Eksempel på halmfyringsanlegg Halmfyring foregår med såkalt batchfyring, dvs. man kjører full fyrkjelen (1-3 rundballer) og fyrer på full effekt til ilagt brensel er utbrent. Kjelen kjører mot en akkumulatortank som er innebygd i det prefabrikerte kjelhuset (dog noe dårlig isolert). Varmebehovet tas fra akkumulatortanken og anlegget dimensjoneres for ett til to ilegg per dag. Dette er en gunstig løsning for gårder med store korntørker og kyllinghus siden disse krever mye effekt i løpet av korte tidsperioder. Tørt brensel er en forutsetning for god virkningsgrad og lagring/tørking blir en stor del av brenselskostnaden hvis man må bygge nytt for å skaffe lagringsplass. En middels stor gård med bolighus, fjøs, korntørke/løktørke og evt. kyllingfjøs, sparer lett over kwh/år på en slik løsning. 4.9 Transport Mobil forbrenning forårsaker over 5000 tonn CO2/år, hvorav landbruket representerer nesten 20 %. Andelen person/varetransport er noe uklart, men veksten i varetransport vil øke raskt hvis videreforedling av varer blir realisert på Varteig industriområde. Her er det viktig at næringa begynner å tenke biobrensel på sikt. Behovsstyrt transport (BT) forventes å gi en miljøgevinst siden man kan legge ned noen av bussrutene som går tomme. I tillegg forventes det at en del pendlere velger BT til Åsen for å benytte tog eller buss videre. Det er viktig at det legges til rette for bruk av biodrivstoff på Frosta både når det gjelder vare- og persontransport, men også i landbruket. Ladestasjoner og parkeringsplasser for elbiler og hybridbiler vil bidra til positive holdninger og et incentiv for anskaffelser. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 22

23 4.10 Veksthusnæringa Et veksthus skal nyttiggjøre seg innstrålt solenergi som er den viktigste lyskilden. Dette medfører nødvendigvis at konstruksjonen også har et stort varmetapstall. Høy fokus på CO 2 -regnskap gjør at produkter produsert i norske veksthus vil bli offer kritikk hvis næringa ikke gjør noe aktivt på sikt, spesielt med tanke på utlufting (CO 2 -utslipp) og energibruk (helst fornybare energikilder). 4 viktige punkter for effektivisering som vil være avgjørende for veksthusnæringa fremover: - Energieffektiv belysning (mindre varmetilskudd fra el. ved bruk av for eksempel neste generasjons LED-lamper) - Bedre isolerende egenskaper på bygningskroppen (polykarbonat og helvegger) - Omlegging til fornybar varme (fra olje og el.) - Klimastyring for å unngå utlufting av fukt (lukkede veksthus) o Avfukting/Fuktstyring o CO 2 -tilskudd o Temperatur o Døgn-/sesonglagring i akkumulatortanker Flere pilotinstallasjoner for lukkede veksthus er bygget både i Nederland og Danmark med gode erfaringer. De viktigste faktorene ved overgang til lukkede veksthus er iht. [7],[8]: - Konstant CO 2 -nivå opptil 1000ppm for optimal tilvekst - Energieffektivisering: 34 % - Produksjonsøkning pga konstant høyt CO 2 -nivå: 20 % - Optimalt dyrkingsklima med reduksjon av skadedyr og sykdommer som igjen fører til redusert bruk av plantevernmidler. Tabell 10: Eksempel på dimensjonskrav til typisk energisystem i m2 veksthus med agurkproduksjon av konvensjonell type [7] Max: Snitt: Varme kw Lys kw CO Kg/h CO kw Lyskildene som benyttes i dag er vanligvis høyttrykk natriumlamper som har en effektivitet på %. Det vil si at resten av den tilførte energien blir til avgitt varmeenergi, altså et varmetilskudd fra belysningen på %. Dette betyr at teoretisk effektiviserings- samt konverteringspotensialet fra el til fornybar energi på lang sikt (med ny belysningsteknologi, for eksempel en videreutvikling av LED) vil være på over 800 kwh/m 2 /år. Skal man nå langsiktige målsetninger på dette området er det meget viktig med kompetanseoppbygging og innovative pilotprosjekter for næringen på Frosta. Det første steget kan være å etablere akkumulering for å utjevne døgnvariasjonene [11]. Et eksempel for å illustrere dimensjoner og energimengder er en tank på 100 m 3 med dt=20 C og ideell sjikting som vil ha en teoretisk lagringskapasitet på i overkant av kwh. På denne måten kan man kjøre mot akkumulator på dagen når man produserer CO 2, for så å hente ut denne overskuddsvarmen om natta når det største varmebehovet oppstår (spesielt med avslått belysning). Infrastruktur for gass og løsninger for kogeneratoranlegg i veksthusene på Frosta ble utredet i 2000[9], og er fortsatt like aktuelt i dag om det skulle bli gassrør til Skogn. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 23

24 5 UTVIKLINGEN VIDERE I FROSTA KOMMUNE Mat, vann og energi er de 3 viktigste knapphetsressursene globalt sett i tiden fremover. Det er derfor en plikt for industrialiserte samfunn å utnytte våre ressurser så effektivt som mulig for at de skal rekke til flest mulig. Frosta-samfunnet må ta stilling til involveringsgraden i energi- og klimaarbeidet. En del spørsmål som er sentrale i denne diskusjonen er: - Utviklingstrekk innenfor landbruk og husdyrhold? - Konsekvenser for økning i biltrafikken (for eksempel 30 %)? - Hvilke konsekvenser får en økning i befolkningen (for eksempel 20 %)? - Hva blir konsekvensene for veksthusnæringa ved økning i strøm og gasspris (30 %)? - Konsekvenser for strømforsyningen til bygda hvis vi får flere store veksthusutbygginger? For enkelhets skyld kan man tenke seg flere scenarioer for å analysere konsekvensene: Året er 2020, Frostas innbyggertall øker og bygda oppfattes mye mer inkludert i Trondheim og omegn enn for 10 år siden. Gassproduksjonen på norsk sokkel avtar samtidig som etterspørselen i EU opprettholdes og gassprisen har derfor steget med 50 % siden 2008 (+ infl.). Det samme har skjedd med strømprisen siden Norge er bedre koblet til Europa og har blitt regulatoren for atomkraftverkene på kontinentet. I tillegg er Norge i ferd med å bli grønn leverandør i form av offshore vindkraft, og dette styrer i hovedsak kraftprisen opp med 50 % (+infl sammenl med 2008) på dagtid. Folks bevissthet på energieffektivitet har økt betraktelig og etterspørselen etter varer som er produsert på en miljøvennlig og effektiv måte foretrekkes. Energimerking av boliger har bidratt til en bevissthet rundt energibruk når folk kjøper ny og brukt bolig. Bruken av hybrid- og el-biler har på landsbasis økt til en andel på 60 % og eldre biler skattlegges hardt for å oppnå full utfasing innen Transport foregår også med en andel på 50 % fornybar energi. 5.1 Scenario 1: Business As Usual (BAU) Avfall og husdyrgjødsel er blitt viktige ressurser, men fraktes ut av bygda for videreforedling. Konkurransekraften avtar og husdyrholdet på Frosta har gått tilbake 20 % de 5 siste år. Frosta får sin første fyllestasjon for biodrivstoff. Lite fokus på energieffektivitet i landbruket har bidratt til at Frosta-produktene ikke scorer særlig høyt på miljødeklarasjoner og omdømme, og taper derfor terreng regionalt. Antall sysselsatte med jobb på Frosta har gått tilbake med 30 % siden 2008, mens antall pendlere bosatt på Frosta har økt noe pga beliggenheten. Etter en tid med intensiv bruk av utenlandsk arbeidskraft har nedgangen i veksthusnæringa nådd et kritisk punkt hvor flere av aktørene vurderer å legge ned drifta. Klimagassutslippene i kommunen har økt med 40 % i forhold til 1990-nivå, og kommunen har havnet i svartelista for klimaverstinger. Nye energiformer tas bare i bruk hvis myndighetene krever det eller det er lønnsomt på kort sikt. De få boligene som oppføres, bygges fortsatt uten nevneverdig fokus på energieffektivitet (minimumskrav). 5.2 Scenario 2: Halvhjerta innsats Prøveanlegg med biogassreaktorer har vært i drift i snart 10 år med gode erfaringer. Disse aktørene planlegger oppkjøp av tilgrensende gårder for stordriftsfordeler og oppskalering av eksisterende biogassanlegg. Biodrivstoff har så vidt blitt tatt i bruk i landbruket hvilket har påvirket miljøprofilen for Frostaproduktene positivt. Veksthusnæringa har startet med døgnlagring av varmt vann for å Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 24

25 unngå mesteparten av spillvarmeproblematikken. De har også bygget et prøveanlegg for å få erfaring med lukket veksthus mtp avfukting. Det er igjen positive signaler fra næringa etter en tung tid på grunn av høy strømpris og små marginer fra konkurransen med importerte produkter fraktet med biodrevne lastebiler. Frosta er ikke lenger den dominerende kommunen i midt-norge når det gjelder veksthus. Kommunen har oppnådd sin målsetning om 20 % effektivisering samt omlegging til fornybar energi i kommunale bygg. Mange hus er bygget etter lavenergistandard og benytter fornybar energi til oppvarming. Frosta kommune er i ferd med å komme ned på 1990-utslippsnivå, dog noen år senere enn målsatt. 5.3 Scenario 3: Først og fremst Veksthusnæringen har gjennom flere utviklingsprosjekt sammen med Bioforsk kommet frem til en hustype med tekniske anlegg som gjør at norskproduserte produkter konkurrerer med utenlandske produkter både når det gjelder pris, men også miljø- og klimabelastning. Flere nye firma er etablert med bakgrunn i denne utviklingen og er i ferd med å bli landsomfattende leverandører for sine teknologier. Dagens veksthus er helt lukkede, har full klimakontroll med avfukting og benytter CO2 fra biogassanlegget til gjødsling. De benytter også moderne belysningsteknologi som har redusert behovet for elektrisk energi med 20 %. Effektiviserings- og omleggingsmålene satt for 10 år siden er oppnådd. Varme strøm og CO 2 fra biogassanlegg utnyttes i flere veksthus. Landbruket blomstrer og har gått gjennom en storstilt omstilling til en mer energieffektiv drift hvor flere av oppgavene gjøres i samme operasjon, maskinparken benytter utelukkende biodrivstoff og varme og metan gjenvinnes fra alle typer fjøs som etter hvert har blitt bygd i lavenergiutførelse. Lokale varmesentraler basert på biogass, halm og flis eksisterer mange plasser på bygda og skogeierlaget har etablert egen bedrift som forestår uthenting av virke, produksjon av flis samt drift av varmesentraler i henhold til modellen fra Innherred Biovarme. Effektiviserings- og omleggingsmålene er overoppfylt med 15 %. Frostaproduktene foretrekkes fremfor noe annet i midt- og Nord-Norge og er blitt en referanse for klimadeklarasjoner av matvarer. Det siste tiåret har det blitt bygd mange passivhus og flere nullenergihus som en følge av kompetanseheving og spesielt pilotprosjektet hos Juberg Gårdsbarnehage (passivt energidesign). Energiforbruket i husstandene på Frosta har sunket med 20 % de 10 siste åra på grunn av energieffektive nybygg, energifokus ved rehabilitering og økt bevissthet rundt folks energibruk. Behovsstyrt transport har vært en realitet i 10 år og er i dag en suksess utelukkende basert på el- og biodrevne kjøretøy. Også kommunens egen bilpark er utelukkende basert på hybrider og elbiler. Flere suksessfylte bedriftsetableringer er gjort i kjølvannet av de mange prosjektene som er gjennomført for å utvikle næringene på Frosta i retning av bedre energieffektivitet og det er opprettet en egen næringshage for disse bedriftene slik at de kan dra nytte av eventuelle klyngeeffekter. Disse bedriftene har bidratt til et bredere næringsgrunnlag både innenfor produktutvikling og produksjon. Den brede aktiviteten har resultert i at flere bedrifter ønsker å etablere seg på Frosta med tilhørende tilflytting av folk. Målsetningen om 3000 innbyggere ser derfor ut til å nås innen rimelig tid. Scenarioene er selvsagt ikke uttømmende, men forsøker å beskrive ytterpunkter. En målsetning for kommunens arbeid internt og på bygda bør derfor legges mellom scenario 2 og 3. Det er derfor greit å ta utgangspunkt i nasjonale målsetninger for å finne nivået man bør legge seg på. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 25

26 6 MÅL OG STRATEGIER 6.1 Nasjonale mål og strategier På nasjonalt plan er det nedfelt en rekke mål og strategier for økt energieffektivitet. Blant annet skal 30 TWh gjøres tilgjengelig for eksport gjennom effektivisering og omlegging inne 2016: Omlegging av energiproduksjon og energibruk o Redusere bruken av elektrisitet til oppvarming o Øke produksjonen av fornybar energi Vindkraft: 3 TWh Vannbåren varme: 4 TWh Økt fokus på energisparing og effektivisering 6.2 Regionale mål og strategier Energistrategi Trøndelag: - 30 % utslippskutt i Nord-Trøndelag innen % utslippskutt i fylkeskommunal virksomhet - Målsetning om å utarbeide regional klima- og energiplan med fokus på småkraft og vindkraft GWh småkraft er utbyggbar i Nord-Trøndelag - Redusere energibruket med 10 % pr husstand innen Visjon for Frosta Kommune Kommunens visjon i kommuneplanen er Frosta først og fremst. Denne kan overføres til mange sammenhenger. Når det gjelder en visjon for klima- og energiarbeidet i kommunen, så vil et bærekraftig arbeid for næringslivet på Frosta (som i første omgang er landbruk og veksthus) ville måtte bety en endring/utvikling for å bedre konkurranseevnen til hovednæringa vår. Endringsvilje skapes gjennom kompetanse- og nettverksbyggende prosjekter. Frosta først og fremst Energieffektiv verdiskapning Ved å fokusere på klimautslipp og energibruk i produksjon, videreforedling og transport av landbruksprodukter (fra jordbruk og veksthusnæringa) vil man på sikt kunne skaffe seg et forsprang når miljøfokus og klimadeklarasjoner etter hvert dukker opp også på matvarer. Energieffektive produkter vil kunne skape sterkere renommé for Frostaproduktene, og på sikt skape en preferanse i markedet. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 26

27 6.4 Målsetninger MÅL 1: Redusere/konvertere stasjonært energiforbruk i kommunen med 7 GWh innen Konkretisering av mål og tiltak, totalt 7 GWh Brukerområder Husholdning/fritid 0,2 0,5 Kommune 0,5 2 Veksthus 0,5 2 Landbruk 0,5 1,5 Annen næring 0,8 1,5 Totalt 2,5 7 Effektivisering i husholdninger beror mye på å skape gode holdninger, spesielt blant barn og unge rundt det med energibruk og energikvalitet. Nye og bedre byggemetoder vil redusere energibruk i boliger og fritidshus samtidig som gamle hus fases ut. Kampanjer og andre virkemidler bør settes inn for å oppnå målsetningen. Kommunen har gode forutsetninger for å legge om oppvarming i kommunale bygg fra olje og el til fornybar energi. I tillegg er det et ikke utløst potensiale i en del av byggene. Effektiv drift av bygninger gir også gevinst i form av ressurs- og tidsforbruk. I veksthusnæringa er det store potensialer for effektivisering bare ved å innføre akkumulatortanker for å jevne ut døgnvariasjonene. Varmt vann akkumuleres på dagtid og forbrukes om natten. På sikt må næringa omstilles til en mer effektiv energibruk for å opprettholde konkurranseevnen ved økte energipriser. Gårdsvarmeanlegg basert på flis, halm eller biogass vil være viktige bidrag til omlegging av oppvarmingsbehovet i landbruket. Gjenvinning fra ulike typer fjøs kan også være verdt å titte nærmere på. MÅL 2: Redusere klimagassutslippene med 3000 tonn CO 2 -ekvivalenter innen Konkretisering av mål og tiltak, totalt 3000 tonn CO 2 -ekv. Brukerområder Landbruk Veitrafikk Andre mobile kilder Annet Totalt Reduksjon i landbruket kan gjøres gjennom omlegging til fornybare energikilder for oppvarming. I tillegg vil eventuelle biogassanlegg bidra positivt på metan-utslippene. Veitrafikken kommer nok ikke til å minke de første årene, så en reduksjon må komme fra overgang til biodrivstoff samt til hybride og elektriske biler med veldig lave utslipp. Det under forutsetning av at produksjonen av biodrivstoffet ikke fortrenger matproduksjon. CO2 slippes ofte ut fra veksthusene når det luftes for å holde fuktigheten nede. Disse utslippene er meget vanskelig å kvantifisere og er nok heller ikke med i statistikken, men vil kunne påvirkes positivt hvis man finner tekniske løsninger for å drifte veksthuset lukket på helårig basis. Avfallshåndteringen i husholdninger kan bli bedre. Med informasjonskampanjer kan holdninger til kildesortering endres. Tilrettelegging for pendlere vil kunne bidra til utslippsreduksjoner, i form av behovsstyrt transport, gratis ladeuttak for elbiler, gratis telependlerkontor i næringshagen. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 27

28 Stimulere til økt bruk av tre som byggemateriale. 7 HANDLINGSPLAN Frosta kommunes målsetninger om energieffektivisering og utslippsreduksjon skal oppnås gjennom en rekke tiltak. Alle tiltak som er lønnsomme og har en tilbakebetalingstid 1/3 av teknisk levetid gjennomføres uten vedtak. Større tiltak og tiltak med lengre tilbakebetalingstid utredes av energiansvarlig i Frosta kommune. Landbruket 1. Effektivisering og omlegging i landbruket (1,5 GWh innen 2015) a. Informere og motivere til gårdsvarmeanlegg med flis, halm eller ved med sikte på å generere omlegging til fornybar bondevarme på 1GWh innen b. Biogassanlegg i minst 2 fjøs innen c. Utrede muligheter for biodrivstoff i maskinparken. d. Prøveanlegg for varmegjenvinning fra fjøs og kyllinghus innen Kompetanse- og nettverksbygging i forhold til biogassanlegg (Ørland kommune, EC Group ++) 3. Etablere fylleanlegg for biodrivstoff når det er kvalitetssikret at produksjonen ikke fortrenger matproduksjon (utslippsred.: 500 tonn CO 2 innen 2018) 4. Utrede mulighetene for et lokalt driftsselskap (for eksempel skogeierlaget) for et eventuelt nærvarmeanlegg (drift av både energiproduksjon, logistikk, service og leveranser) 5. Kurs i bondevarme for å fange interessen for alternativ oppvarming samt veilede potensielle utbyggere av bondevarme mot de rette tilskuddene og kontaktpersonene. Veksthusnæringa 6. Nettverks- og kompetansebygging på lukkede og semilukkede veksthus, samt nye byggematerialer, ny belysningsteknologi og bruk av bioenergi, gjerne i form av eksternt finansierte prosjekter i inn- og utland. Søknader på finansiering blir sentralt. 7. Utrede potensiale for spillvarmereduksjon ved bruk av akkumulator for utjevning av døgn- og ukevariasjoner. 8. Prøveanlegg for lukket drivhus (avfukting/klimastyring/energilagring) for redusert CO 2 utslipp og energibruk satt i drift innen Storstilt omlegging i næringa innen 2020 med innsparing på 6 GWh og utslippsreduksjon på 50 tonn CO 2 -ekv. i første fase (500 tonn på sikt). Lukkede hus, varmeakkumulering og ny teknologi. 10. Utrede muligheten for biogass som CO 2 -kilde i veksthus (samlokalisering med bioreaktor). 11. Undersøke muligheten om Frosta kan grønn energikommune med spenstige pilotprosjekter. Kommunale Bygg 12. ENØK i kommunale bygg: 10 % innen % innen 2018 (totalt 0,5 GWh) a. Gjennomføre detaljert analyse for Tunet (størst potensiale for effektivisering). b. Energioppfølgingssystem (EOS) for alle kommunale bygg i sentrum i. Instrumentering på fløy/avdelingsnivå for energimåling. ii. Avlesning over internett for vaktmestre og elevprosjekter iii. Instrumentering for temperatur og vind korreksjon av energidata iv. Kurs for driftspersonell og ledelse c. Utrede effekten av maksimalvoktere (innsparing på effekttariff) d. Etterisolering av loft og vegger e. Isolering av rør og ventiler f. Tetting av dører og vinduer g. Strategi for styringssystemer/sd-anlegg basert på åpne protokoller Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 28

29 i. Behovsstyring av ventilasjon basert på CO2, temp evt fukt. ii. Energieffektiv belysning styrt av dagslysnivået og tilstedeværelse iii. Natt- og helgesenking av temperatur iv. Frikjøling om natta i den varmeste perioden for komfort på dagtid v. Solavskjerming 13. Omlegging til fornybar nærvarme i kommunale bygg innen 2012: 1,5 GWh. Vedta varmeplan for sentrum; separate varmesentraler eller nærvarmeanlegg a. Bioenergi (kobling mot fylkeskommunens bioenergiprogram) b. Varmepumper c. Spillvarme/nærvarme fra gartneri d. Utfasing av oljekjeler (evt. ombygging til pellets) 14. Utrede og gjennomføre energimerking av alle kommunale bygg innen Utarbeide generelle retningslinjer for energi og klima i nybygg og rehabilitering med hensyn på energieffektivitet og fornybar energi. Fokus på levetidskostnader. Private bygg 16. ENØK-kartlegging (og evt. energimerking) av Frosta-senteret for å samkjøre potensialer og fremtidig utnyttelser. 17. Kommunen skal legge til rette for at energiledelse og energiplanlegging innføres også hos private byggforvaltere. Energi- og styringssystemer i større bygg vil alene kunne stå for 5-10 % besparelse på energibruken i bygningsmassen 18. Informasjonskampanje mot private næringsbygg om offentlige støtteordninger for arbeid (med påfølgende oppfølging om teknologi og tiltak i næringsbygg) 19. Private husholdninger nås gjennom kampanje-flyers og holdningsskapende arbeid på stands og lignende. 20. Kartlegge alle private bygg som fyrer med olje/parafin, informere om kommende forbud, for dermed å anbefale alternativer for konvertering av til nærvarme eller andre fornybare energikilder. Informasjon, veiledning og pålegg 21. Påvirke, informere og premiere med nye byggeforskrifter (TEK-07) også før August 2009 a. fond for tilbakebetaling av byggesaksgebyrer for hus bygget med energimerke A eller bedre. b. Påvirke valg av varmesystem (vannbåren) eller byggeskikk (Lavenergi/Passivhus) slik at direkte oppvarming med elektrisitet reduseres til et minimum. 22. Holdninger/Virkemidler: a. Kommunens nye biler er elbiler/hybridbiler. b. Utrede miljødeklarasjoner på landbruksvarer (verdikjedebetraktninger). c. Effektivisering i husholdninger (-informasjon, sparepærer, sparedusj etc.) d. Strategi for Grønne innkjøp i kommunen, deriblant 30 % økologisk/energieffektiv mat i kantina innen e. Videreføre Grønt Flagg og Regnmakerne i undervisningen. f. Miljøsertifisering i Frosta Kommune (Miljøfyrtårn) og næringslivet g. Redusere andel restavfall fra 50 % til 20 % i Sette krav til energi- og effektbudsjett i nye bygg over 500m 2, og krav til utredning om bruk av alternative energikilder inkludert dokumentasjon. 24. I forhåndskonferanser etter PBL skal utbygger informeres om: a. Kommunens energi og klimamålsetninger. b. Hvordan han kan ta energihensyn. c. Aktuelle energiløsninger d. Lavenergi- og passivhusdesign og fordelene med dette. 25. I tillegg skal kommunens representant vurdere/informere om: a. Byggplassering med tanke på tilgjengelig spillvarme, solutnytting og vindskjerming. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 29

30 b. Teknisk utstyr og styringssystemer c. Effekten av økt tetthet, økt isolasjonsmengde og lavenergi ventilasjonsanlegg. d. Materialbruk Kompetanse 26. Kursing av kommunens ledere i energiledelse. 27. Kursing av teknisk personell i energioppfølging (EOS), forvaltning, drift og vedlikehold (FDV), sentral driftskontroll (SD), ventilasjon, varme og sanitær (VVS) og varmepumpeteknikk (VP) Kursing for private, byggebransjen og næringslivet om energifleksible system (vannbårne systemer), varmepumper, varmegjenvinning, energiledelse, energieffektive bygg, energimerking etc. 29. Energi som tema i skolen prioriteres med øremerkede midler 30. Planarbeidet gjennomføres som en kontinuerlig prosess og ved revisjon av kommuneplan og andre handlingsplaner skal man ta inn nødvendig omtale av energi og klima for å sikre at de overordnede mål for kommunen nås. 31. Kursing i lavenergibygg og passivhus av teknisk personell. 32. Kompetansebygging i landbruket og veksthusnæringa gjennom forskningsfinansierte pilotprosjekter. Transport 33. Etablere fyllestasjon for biodrivstoff når det er kvalitetssikret at produksjonen ikke fortrenger matproduksjon (E85/biodiesel/hydrogen) % reduksjon innen 2018 av utslipp i kollektivtransporten ved overgang til behovsstyrt kollektivtransport miljøvennlige kommunale biler (elbil eller hybrid) innen Halvparten av kommunale kjøretøy skal være miljøvennlige innen Gratis ladeuttak i sentrum for elbiler og hybrider. Attraktive parkeringsplasser for el-biler ved kommunehuset, skolen og Frosta-senteret. 37. Øke sykkelandelen blant annet gjennom utbygging av gang- og sykkelstier samt videre satsning på Frostastien. 38. Utrede konsekvenser og muligheter ved overgang til biodrivstoff i transportnæringa. 39. Utrede potensialet for effektivisering av veilys på Frosta Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 30

31 8 REFERANSER [1] Lokal Energiutredning 2007, Frosta Kommune, Utarbeidet av NTE NETT AS Desember 2007 [2] CICERO Report 2005:06: Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial og barrierer En utredning for Miljøverndepartementet [3] Wigenstad, T., Tyholt, M., Nye energikrav. Tilleggsanalyser. Underlag for revisjon av bygningers energibehov, SINTEF-rapport STF50 A05207, [4] Folke og boligtelling, Frosta Kommune 2001, Statistisk Sentralbyrå ( [5] Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalget, NOU 2006:18 [6] Gardsvarmeanlegg en byggeveileder, utgitt av Innovasjon Norge og Nobio, 2006 [7] Bævre, O.A., et al. Energi til norsk veksthusnæring. Bruk av naturgass som energibærer og CO2- kilde, Bioforsk Rapport, Vol.1, Nr.116, 2006 [8] Fremtidens Væksthus, nutidens teknologiske utfordringer, Utviklingssenter Årslev [9] Naturgass til Frosta- Muligheter for gassanvendelse i veksthusnæringa på Frosta, Forstudie utført av Reinertsen Engineering, Siri Haugan m.fl [10] Kostnader ved fjernvarmeutbygging, 2003, Norsk Fjernvarmeforening [11] Korttidslagring av varmt vand i tanke over jorden, Nordvarme, 1993 Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 31

32 9 VEDLEGG 9.1 Klimaarbeidet i et historisk perspektiv Den første globale miljøkonferansen ble avholdt i Stockholm i 1972 som resultat av en voksende uro spesielt i de rike landene, over økende forurensning og rovdrift på naturen. FN opprettet samme år et miljøprogram (UNEP) som skulle jobbe videre med miljøspørsmål. I 1983 ble Brundtland-kommisjonen opprettet av FN for å se på miljø- og fattigdomsproblemene, og foreslå utviklingsstrategier som kunne bidra til problemløsninger. Sluttrapporten kom i 1987 hvor bærekraftig utvikling var det nye begrepet som betegnet hvordan miljø, økonomi og sosial utvikling var tett knyttet sammen. Under Verdenskonferansen for miljø- og utvikling i Rio de Janeiro i 1992 undertegnet Norge Klimakonvensjonen, hvor vi forpliktet oss til å oppfylle konvensjonens overordnede mål: Konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren må stabiliseres på et nivå som hindrer farlig menneskeskapte påvirkning av klimasystemet. Konvensjonen omfattet ikke bindende utslippsforpliktelser. Fra denne konferansen kom også en henvendelse til verdens kommuner og lokalsamfunn og utpeker disse til hovedaktører i arbeidet med å oppnå en bærekraftig utvikling (Lokal Agenda 21). En av hovedutfordringene i de lokale Agenda 21-prosessene er å redusere forbruket inkludert energiforbruket, og forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene. Klimakonvensjonen oppfølger Kyotoprotokollen fra 1997 var et langt skritt framover i den internasjonale klimapolitikken. Der forpliktet de industrialiserte landene seg til å redusere sine samlede årlige utslipp av de seks viktigste klimagassene (karbondioksid CO2, metan CH4, N2O, PFK, SF6 og HFK) med minst 5 % i forhold til 1990-nivået innen perioden Norge var ett av tre land som fikk forhandlet seg fram til en økning av utslippene med maksimalt 1 % i forhold til nivået. Forpliktelsene kan innfris både gjennom tiltak innenlands og gjennom internasjonal kvotehandel. Kyotoavtalen løper fram til Her i landet ble Rio-konferansen fulgt opp av en stor nasjonal konferanse i Fredrikstad i 1998 som samlet over 700 deltakere fra statsforvaltningen, kommunene, fylkeskommunene og ulike organisasjoner. Konferansen munnet ut i Fredrikstaderklæringen, der hovedbudskapet er at kommunene nå må ta ansvaret for å komme i gang med lokale Agenda 21-prosesser. Frosta kommune har nok ikke vært tilstrekkelig aktiv i denne prosessen. Det ble samtidig besluttet at LA 21- arbeidet skal tas inn under planområdene i kommunedelplanen. Energiforbruket i Norge er i verdenstoppen målt som forbruk av elektrisitet pr hode. Energiutvalget (NOU 1998:11) utførte framskrivinger mot 2020 av energi- og kraftbalansen basert på forutsetningene i Kyotoprotokollen. Beregningene viste at lønnsomheten for vannkraften og nye fornybare energikilder øker betydelig. Det ble da lansert at forbrukerne i Norden må tilpasse seg kraftpriser i størrelsesorden 30 øre/kwh. Stortingsmelding nr 29 ( ) Om energipolitikken er et sentralt bakgrunnsdokument. I Norge er det vannkraften som dominerer i energiforsyningen. Denne er som kjent fri for utslipp. Vi har fortsatt muligheter for å bygge ut mer vannkraft, men den store utbyggingsperioden er over. Markedet har erstattet oppdekningsplikten. Dette reduserte også motivet for utbygginger og økte risikoen for produsentene. Alle framskrivinger viser imidlertid fortsatt vekst i energiforbruket. Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 32

33 Innsatsen må derfor fokuseres på bedre overføringsnett, energiøkonomisering og alternative energikilder. De nordiske landene er tett sammenknyttet gjennom overføringsforbindelser for kraft. Energipolitikken i de nordiske landene påvirker hverandre gjensidig. I tillegg har vi overføringsforbindelser til Russland, og det planlegges ytterligere kabler mellom Polen, Sverige, Norge, Tyskland og Nederland. Den nordiske kraftprisen vil således bli påvirket av energipolitikken i EU. Regjeringens legger opp til en energipolitikk som underbygger en ambisiøs miljøpolitikk, og har nedfelt følgende hovedmål for omlegging av energiforbruk og energiproduksjon: begrense energiforbruket økt bruk av vannbåren varme basert på fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme sterk satsing på vindkraftanlegg Kommunene må mer aktivt inn på banen i energipolitikken. Dette kan mellom annet skje gjennom arealplanlegging, kollektiv varmeplanlegging og utnyttelse av lokale energiressurser. Omlegging av energiforbruk og energiproduksjon vil gi muligheter for verdiskaping på nye områder. Lavutslippsutvalget overleverte sin utredning Et klimavennlig Norge (NOU 2006:18) til Miljøverndepartementet i oktober Mandatet var å utrede hvordan Norge kan oppnå betydelige reduksjoner i de nasjonale utslippene av klimagasser på lengre sikt. Utvalgets konklusjon var at en betydelig reduksjon i norske utslipp innen 2050 er nødvendig, gjennomførbart, og ikke uforholdsmessig dyrt. De konkluderte også med at Norge kan utvikle seg til et klimavennlig land innen midten av dette århundret og at det vil være billigere for samfunnet jo tidligere man starter. Stortingsmelding nr 34 ( ) Norsk klimapolitikk. Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen som verdenssamfunnet står overfor. Klimautfordringen krever en global løsning. FN s klimakonvensjon har som målsetting å stabilisere konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren på et nivå som avverger farlig menneskelig påvirkning av klimasystemet. Klimapanelet har fulgt opp denne målsettingen på nasjonalt plan. Regjeringen foreslår følgende målsettinger: Norge skal være karbonnøytralt i 2050 Norge skal fram til 2020 bidra til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990 Norge skal innen 2012 skjerpe sin Kyoto-forpliktelse med 10 % til 9 % under 1990-nivå Regjeringens strategi for å nå målene er tredelt: En bedre internasjonal klimaavtale Norge må bidra til utslippsreduksjoner i utviklingsland og land med raskt voksende økonomi. Innsatsen for reduksjon av utslipp i Norge intensiveres Kommunalt klimaarbeid er omtalt i Klimameldingen. Regjeringens mål er at kommunale virkemidler i større grad enn i dag skal bidra til å redusere utslippene av klimagasser i Norge. Plan- og bygningsloven (PBL) er et av de viktigste eksisterende virkemidlene i kommunesektoren. Regjeringen har i arbeidet med ny PBL lagt vekt på at loven skal bli et mer effektivt redskap i klimaarbeidet i fylker og kommuner. I tillegg vil regjeringen også vurdere rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser for kommunalt klimaarbeid som skal ligge til grunn for kommunal og regional planlegging. Våren 2007 ble begrepet Grønne energikommuner lansert. Dette var et resultat av samarbeidsavtalen mellom Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), Olje- og energidepartementet (OED), Miljøverndepartementet (MD) og Kommunenes Sentralforbud (KS). Formålet med Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse på energieffektivisering, Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 33

34 fornybar energi som eksempelvis bioenergi og redusere egne klimagassutslipp. Under forutsetning av bevilgninger over statsbudsjettet vil KRD yte et årlig tilskudd til KS på 8 mill kr til denne satsingen. 9.2 Nærvarmeanlegg Hvis spillvarme skal utnyttes evt. Biovarmesentral etableres hos Vangberg Gartneri, vil det bli behov for et nærvarmenett i sentrum for å knytte de kommunale byggene sammen. Gartneriet hadde i 2006 følgende energiforbruk: Vekstlys: 8,9 GWh El. tekn. Anl. : 1,9 GWh Kjelkraft, el.: 2,4 GWh En grov vurdering er gjort under for å etablere et estimat over investeringsbehovet ved et eventuelt nærvarmeanlegg. Tall fra fjernvarmeforeningen [10] er benyttet i estimatet. Investeringbehovet vil ligge noe over 3 mill. kr. Figur 13: Forslag til nærvarmetrase i Frosta Sentrum Innledende forslag er delt opp i to kurser: Øst og vest hvor kurs øst forsyner kirka, ny energistasjon samt eventuelle næringsarealer på samme tomt. Kurs vest forsyner skolen, kommunehuset og eldretunet. Med forbehold om målestokken: Overslag av rørgatelengder indikerer >1400m for kurs Vest, og 800 m for kurs øst hvis man tar utgangspunkt i traseeksemplet over. Avhengig av høydeforskjeller kan evt. PEX-rør benyttes. Disse finnes i dimensjoner opp til 1x110mm eller 2x50mm og leveres på 100 m kveil (dvs. mye enklere legging enn stålrør som må sveises). Bakdelen med PEX er temperatur og trykk; de tåler 0.6MPa og 95 C ved DUT (Dimensjonerende UteTemperatur). De har heller ikke innebygd lekkasjedeteksjon slik som stålrør normalt har. Siden vi her har lav pumpehøyde (i hvertfall for kurs vest) kan det være aktuelt å vurdere PEX. Alternativer for energisentral Bakgrunnen for utredningen er ønsket om å utnytte tilgjengelig høykvalitets spillvarme (høy temperatur) fra Vangberg Gartneri, lokalisert noen få hundre meter fra Frosta Sentrum. Spillvarmen Energi- og Klimaplan for Frosta Kommune Side 34