Edisone og Labinot. Om familien Gashi

Transkript

1 Edisone og Labinot

2 Edisone og Labinot Denne boka er ment å brukes i samlingsstunder og lesestunder på skolen og i barnehagen. Vi håper at bildene vil engasjere barn og voksne, og at arbeidet med boka kan vekke barnas empati og bidra til økt bevissthet om barns rettigheter. Vi vil at barn skal få innblikk i en annerledes virkelighet og oppvekst enn den de kjenner. Selv om de ytre forholdene er svært forskjellige for barn i Kosovo og Norge, ønsker vi å få frem barns ressurser og fremme likeverd og solidaritet basert på barns rettigheter. Så flott det hadde vært om barna får lyst til å bli med på å skape en bedre fremtid for alle barn i verden sammen med Redd Barna. For å skape nærhet i formidlingssituasjonen kan den voksne samle barna rundt seg i en ring, enten på stoler eller puter i lesekroken. Dette gir barna større trygghet og gir mulighet for større innlevelse i boka. Å markere overgangen til lesestunder på en hyggelig og spennende måte kan bidra til at barna forbinder dette med noe positivt. Introduser gjerne storboka på en måte som skaper nysgjerrighet og forventning. Tips til måter boka kan brukes på står på de siste sidene. Bruk god tid på bildene. La barna assosiere, fortelle og stille spørsmål. Dere kan med fordel sette av flere lesestunder til denne boka. Om familien Gashi Familien Gashi bor i en liten landsby utenfor Prizren i Kosovo. De er Róm eller sigøynere. Familien består av: Pappa Hamez (46), mamma Ragbete (30), Elvesane (10), Edisone (8), Labinot (7), Miranda (5), Alberina (4), Haxhi (2). Etter at krigen i Kosovo brøt ut ble familien tvunget til å flykte til Albania. Der var de i tre måneder. Da de kom tilbake var huset deres brent ned. Pappa Hamez bygde et skur som de bodde i. Nå bor dyrene der. Familien fikk hjelp til å bygge et bedre hus. Det har fire rom og nå har de det ganske fint. Mange familiemedlemmer bor i nærheten; tanter, onkler og søskenbarn. Naboer fra andre etniske grupper vil ikke at barna deres skal leke med Róm-barna. Róm-folket blir utsatt for mange ulike former for diskriminering. Disse bor sammen med familien Gashi: Ei høne som legger egg og en hane som er vekkerklokke. En sint hund som passer på familien og en løshund som bare surrer rundt. En hest som jobber sammen med pappa. Tre geiter, en av dem har store horn men er ganske snill likevel. En ku som fikk en kalv for to dager siden, og som for tiden bare har melk til kalven. Alle barna går på skolen. Det er ganske uvanlig siden svært mange Róm-barn både i Kosovo og ellers i Europa ikke får skolegang. Mamma Ragbete er med i en diskusjonsgruppe som Redd Barna støtter. Gruppen informerer foreldre, unge mødre og barn om hva de kan gjøre for å ivareta barns rettigheter, og for å gi barna muligheter til skolegang. Elvesane, 10 år. Jeg vil bli lærer. Jeg tror det er en god jobb og så liker jeg å gå på skolen. Det er gøy å skrive og å lese! Jeg liker ikke å sitte stille og gjøre ingenting. Da kjeder jeg meg. De fleste vennene hennes er på skolen, men søsteren Edisone er hennes beste venn. Det vakreste hun vet er regnbuen. Edisone, 8 år. En dag har jeg lyst til å dra til sjøen og til byen. Jeg skulle gjerne hatt en is og sett hvordan de lagde den. Jeg liker ikke at søsknene mine tar tingene mine. Skolebøkene mine og sånt Hun elsker blomster og vil gjerne ha en utenfor huset der de bor. Edisone mangler fire tenner og savner læreren Teuta når hun ikke er på skolen. Labinot, 7 år. Labinot ønsket seg geiter og en dag tok faren ham med til markedet. Der fikk Labinot plukke ut tre geiter som faren kjøpte til han. Barna må hjelpe faren med å samle ting av jern som de leverer til resirkulering. Det er en hard jobb, hvis de er heldige kan de samle opptil 100 kg på en uke. Da kan de tjene mellom Euro. Barna liker å være med pappa og hesten ut hver morgen, for da vet de at han har råd til å kjøpe skolebøker. Mamma Ragbete jobber hjemme og holder orden på alt. Hun baker brød og melker geitene og kua, slik at hun kan lage ost. Jentene hjelper mamma med å vaske og passe småsøsknene.

3 Dette er Edisone og Labinot. De bor i Kosovo. De har en storesøster og tre mindre søsken.

4 Mange kaller dem for sigøynere. De kaller seg selv Rom. Labinot er ikke redd for hesten. Han har vokst opp med den.

5 Edisone er glad i blomster. Hun vil bli lege. Da kan jeg sette sprøyter og hjelpe syke folk, sier Edisone.

6 Noen ganger krangler Edisone og Labinot. Om filleting. Men de blir fort venner igjen.

7 Mamma lager mat på en gammel ovn. Huset har ikke innlagt vann.

8 Labinot hjelper mamma med dyrene. De har kyr, geiter og en hest. Kalven er nyfødt.

9 Søsknene går i samme klasse. Mange Rom-barn får ikke gå på skolen. Men barna mine skal få lære, sier mamma.

10 Barna hjelper pappa med å samle ting av jern. Pappa selger jernet. De må lete i elven også. Vannet er iskaldt.

11 Arbeidet er tungt. Barna må være forsiktige. De kan skjære seg på jernet.

12 Barna er slitne på veien hjem. Labinot tenker at han vil bli politi. Da skal jeg stoppe biler som kjører for fort.

13 Søsknene gjør lekser sammen. Storesøster Elvesane hjelper til. Labinot er trøtt, men han vet at skolen er viktig.

14 Andre barn får ikke lov av foreldrene å leke med Rom-barna. Labinot klatrer med bestevennen Valmir.

15 Barna eier ingen leker. De leker med det de finner. Labinot liker å leke gjemsel og bro, bro brille.

16 Labinot tar inn hesten før han legger seg. Hesten må få mat og vann.

17 Søsknene sover sammen på gulvet. De drømmer om fremtiden om å bli lege og politi.

18 Forslag til hvordan boka kan brukes A Klassen eller gruppa skal i fellesskap skrive en historie basert på bildene i storboka. Dekk til teksten i boka med papirstrimler som du fester med lærertyggis. Etter at gruppa har sett alle bildene uten tekst eller kommentarer, sier du at de nå skal være forfattere. (Forklar hva en forfatter gjør, og relater til andre bøker barna har lest.) Det er barna som skal lage fortellingen til bildene i boka. Bruk flippover, og noter barnas forsalg til tekst. Pass på at alle får komme med innspill. Ikke rediger barnas tekst, men bruk ordrett de setningene som barna dikterer. Teksten leses høyt sammen med barna. Læreren kan nå skrive teksten inn på datamaskin og kopiere den opp. Lim teksten inn i boka med lærertyggis og les boka igjen. Hold fingeren under teksten slik at barna kan følge med når du leser. De barna som vil, leser med. Bildene er fortsatt en viktig del av teksten. Det er sannsynlig at elevene bidrar med tanker og kunnskap som originalteksten ikke gir. B Les originalteksten med barna. Snakk sammen om teksten. Knytt den til barnas erfaringer og kunnskaper, la dem snakke fritt ut fra bildene i boka. Vis sammenhengen mellom tekst og bilde, slik at barna forstår at de kan hente mye informasjon i bildene. Dette gir dem en viktig strategi som de kan bruke når de leser selv. Les teksten igjen. Følg teksten med fingrene. Oppfordre barna til å lese med, slik at alle får oppleve seg som lesere og høre sin egen stemme. Når vi leser sammen i kor blir det ufarlig å lese. For de minste barna er det sikkert nok å lese tekst og se på bilder. De litt eldre barna kan få vite mer om Róm-folket og diskriminering, og få vite at det er barn i Norge og Europa som ikke får gå på skole. Dere kan gjerne kombinere A og B, slik at elevene først lager sin tekst og får høre originalteksten etterpå. C Lag en ny bok sammen med barna, der barna får være med og bestemme hvordan de vil at barna i boka skal få det, hvordan livene til Edisone og Labinot skal være. Hva må endres for at barna skal få det bedre? Hva trenger de for å få oppfylt rettighetene sine? Hva gjør de da? Barna kan også lage sine egne småbøker med dette temaet som innhold. Forslag til aktiviteter Barnas miniatyr-by Del 1 Barnas virkelighet Barna lager en modell av området som beskrives i storboka. Dere kan bruke en sandkasse eller lage en egen modell i tre, pappmasjé eller lignende. Barna kan velge selv hva de vil lage de fordeler seg på grupper som lager hus, veier, skog, jorder, vann m.m. Kanskje skal det være noen dyr i skogen? Elevene bruker sponplater, pinner, pappesker m.m., helst i litt triste farger slik at det kommer frem at dette ikke er et rikt område med flotte hus. Ta utgangspunkt i omgivelsene som presenteres i storboka. Barna kan også lage mennesker av plastelina eller annet materiale til landsbyen eller området. Når elevene er ferdig med landsbyen samles dere i ring rundt sandkassen. Hver gruppe forteller hva de har laget sammen og hvordan det er å være der hva gjør barn og voksne der? Til slutt kan barna lage et flott navn på byen. Del 2 Barnas drømmeby Denne delen kan med fordel gjøres noen dager etter at miniatyrbyen er ferdig. Elevene får nå et nytt, kreativt oppdrag. De skal gjøre om landsbyen til et drømmested for barn! Hva trenger barn for å ha det godt? Ha en felles idémyldring i ring, der elevene får komme med alle sine forslag realistiske og urealistiske. Snakk til slutt om barns rettigheter rett til beskyttelse, omsorg, utvikling, lek. Disse rettighetene skal sikres i den nye landsbyen. Hvilke steder må dere passe på å få med da? Elevene får male husene i flotte farger, lage blomster av silkepapir og lage leker til barna som bor i landsbyen. De kan også lage skoler og lekeplasser, familier, sykehus, skog, vann, parker og alt det de mener at barn trenger for å ha det godt. Landsbyen blir til et fargerikt eldorado for barn der innbyggerne får oppfylt alle rettighetene sine. Alle forslagene som barna kommer med skal bli godt mottatt, men etter at byen er ferdig kan dere snakke om hva barn virkelig trenger og hva som kan være morsomt å ha uten at det er avgjørende for å ha et godt liv. Når landsbyen er pusset opp kan den stå i rommet en stund, slik at barna får anledning til å leke der. Kanskje skal dere lage en fest for å feire at den er ferdig? Den kan også vises frem til foreldre og andre elever gjerne som et utgangspunkt for å lære barn på andre trinn om barns rettigheter. Innsamling Etter at elevene har arbeidet med storboka vil mange barn ønske å gjøre noe for barn i Kosovo eller andre steder i verden. Hva om barna lager leker og lykkemedaljonger som dere kan selge eller lodde ut? Elevene velger selv hva de helst vil lage leke eller medaljong. Lekene kan være i miniatyr, slik at de kan brukes i landsbyen, eller i vanlig størrelse. Forslag til leker: lekebiler, båter med gummistrikk og propell, barkebåter, legofigurer, fantasifigurer i ulikt materiale, tvinne hoppetau, lage dukker, puslespill, m.m. Medaljongene kan lages av mynter, skjell, stein, glass, treskiver m.m. (finn en rund gren og sag 0,5 cm tykke skiver, bor hull og dekorer) Elevene kan lime eller male på pynt. Fest en lærreim eller tråd i medaljongen. Dersom dere har mulighet kan dere kjøpe smykkelåser som dere fester til tråden. Medaljongene og lekene kan selges på basar eller marked. Se tips til hvordan dere kan arrangere dette på

19 Barnerettighetene FNs konvensjon om barnets rettigheter er grunnlaget for Redd Barnas arbeid. Til bildene kan vi knytte artikler fra Barnekonvensjonen. Når dere har sett på bildene og barna har fått kommentert det de ønsker, kan læreren fortelle at det finnes en lov som sier at alle barn har de samme rettighetene. Barn har rettigheter, uansett hvem de er, hvor de bor og hva de gjør. Rettigheter er noe man har, uten å måtte gjøre seg fortjent til dem. De skal beskytte barn, slik at barn har det godt og får utvikle seg. Selv om alle barn har rettigheter er det ikke alle som får oppfylt disse. Derfor er det så utrolig viktig å ha noen som ser, passer på og som sier ifra når barn ikke har det godt eller er i fare. Det kan både voksne og barn gjøre. Se på bildene og les rettigheten som passer til hvert bilde. La barna si hva de tenker. Side 1: Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet. (Artikkel 7) Side 11: Alle barn skal beskyttes mot økonomisk utbytting. Arbeid skal ikke svekke deres skole- eller utviklingsmuligheter. (Artikkel 32) Side 4: Alle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro (Artikkel 30). Alle barn har de samme rettighetene, uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Side 9: Alle barn har rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling (Artikkel 28 og 29). Staten skal sørge for at barn og voksne blir kjent med Barnekonvensjonen (Artikkel 42) Side 15: Alle barn har rett til hvile, lek og fritid. (Artikkel 31) Side 17: Alle barn har rett til beskyttelse og omsorg. (Artikkel 32-39) Róm i Europa I Europa bor det mellom 7 og 10 millioner mennesker med Rómbakgrunn. Dette er den største minoriteten i Europa. De blir ofte kalt sigøynere, men kaller seg selv Róm. De aller fleste bor i Øst-Europa, men det er mennesker med Róm-bakgrunn i alle europeiske land. Mange er bofaste bare deler av året, resten av året er de på reisefot. Folk med Róm-bakgrunn er ofte blant de aller dårligst stilte i landene de bor i. Folket blir diskriminert. Arbeidsledigheten blant de voksne er høy. Få barn får utdanning. De voksne anser ikke skolegang som nyttig og nødvendig, og mange trenger barnas hjelp til å skaffe inntekter til familien. Mange steder får Róm-barn et dårligere skoletilbud enn andre barn. Róm i Kosovo I Kosovo blir tre etniske grupper omtalt med samlebetegnelsen RAE: Róm, Ashkali og Egyptere. Selv om de har ulik etnisk opprinnelse, har de en svært lik livssituasjon i Kosovo i dag. Tilhørighet til gruppen bestemmes ved selvidentifikasjon mer enn kultur og ytre kjennetegn. Før NATO startet bombingen av Kosovo i 1999, bodde det mennesker med RAE-bakgrunn i Kosovo. De aller fleste flyktet eller ble tvunget på flukt under krigen. I dag er det bare RAE i Kosovo. For mange har det ikke vært mulig å vende tilbake på grunn av sikkerhetssituasjonen og fordi husene deres er ødelagt. Andre bor i leire i Kosovo for internt fordrevne. I gjennomførte Redd Barna og Iniciativa 6 en undersøkelse blant RAE-befolkningen i Prizren-området. Den viste at de viktigste årsakene til brudd på barns rettigheter er fattigdom, mangel på utdanning, at de ikke får utdanning på morsmålet, samt mangel på kunnskap og informasjon om barns rettigheter. Det kom frem at så mange som 90 % av den voksne befolkningen var arbeidsledig. Veldig mange har aldri fått skolegang. Skoledeltakelsen blant barn er lav. Av 1500 RAE-barn var det bare 273 som gikk på skolen. Róm i Norge I Norge bor det ca. 500 personer med Róm-bakgrunn, de fleste i Oslo og på Østlandet. De er norske borgere, de fleste fastboende, men mange tilbringer sommeren på reisefot. Felles for dem alle er at de lever marginalisert i forhold til det norske samfunnet. Det finnes ingen offentlig statistikk om hvor mange Róm-barn som ikke går på skolen, men SEIF Selvhjelp for innvandrere og flyktninger anslår at det er mellom 150 og 200 barn. Fraværet blant de som går på skolen er høyt. Denne elevgruppen har i liten grad fått tilrettelagt undervisning. Manglende skolegang har sammenheng med reising, lite interesse for skole fra foreldrenes side og mangel på tilpasning fra norske myndigheters side. Det er bare en jente med Róm-bakgrunn i Norge som har fullført videregående utdanning. For mer informasjon om Róm i Norge, se rapporten En plass i samfunnet også for meg på hjemmesidene til SEIF Redd Barnas arbeid i Kosovo Redd Barna opprettet kontor i Kosovo i kjølvannet av konflikten i Hovedfokusområdene er utdanning, sosial beskyttelse og å fremme barns rettigheter. Redd Barna arbeider med alle befolkningsgrupper i Kosovo. Fordi det fremdeles er en spent situasjon mellom de ulike etniske gruppene, er Redd Barna opptatt av å ha en nøytral rolle og fremme barns rettigheter, uansett hvilken gruppe de tilhører. Redd Barna samarbeider med Iniciativa 6, en organisasjon som ble startet av RAE-befolkningen. De arbeider for å bedre situasjonen for denne marginaliserte gruppen i Kosovo. Iniciativa 6 driver informasjonsarbeid for å bevisstgjøre RAE-folket om rettighetene sine. De har en ansatt som hjelper til med å fremme krav mot myndighetene og som bistår med søknader og kontakt med det offentlige. Svært mange av RAE-befolkningen kjenner ikke til rettigheter i forhold til helsevesen, trygdesystem og skolevesen. De lever på siden av storsamfunnet. Iniciativa 6 driver klubber der familier, kvinner og barn får informasjon og veiledning knyttet til Barnekonvensjonen, helse og viktigheten av utdanning.

20 Edisone og Labinot bor med den store familien sin i en liten landsby i Kosovo. De drømmer om et bedre liv for familien og dyrene sine. Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av Den Internasjonale Redd Barna-alliansen som arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Det gjør oss til verdens største bevegelse for barn. Skoler og barnehager som ønsker et tettere samarbeid, kan bli Redd Barna-skole eller Redd Barna-barnehage. Ta kontakt med nærmeste regionkontor eller Redd Barnas kundesenter på telefon for mer informasjon. REDD BARNA Hovedkontor og Region Øst Postboks 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Hammersborg Torg 3 Telefon: Faks: E-post: Post@reddbarna.no Internett: Region Øst Telefon: E-post: regionost@reddbarna.no Region Sør Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Telefon: E-post: regionsor@reddbarna.no Region Midt-Norge Fjordgata Trondheim Telefon: E-post: regionmidt@reddbarna.no Region Nord Vestregata 2, 9007 Tromsø postboks 3646, Kræmer, 9010 Tromsø Telefon: E-post: regionnord@reddbarna.no Region Vest Teatergata 15, 5010 Bergen Telefon: E-post: regionvest@reddbarna.no Utgiver: Redd Barna 2005 Redaksjonsansvarlig: Ina Bøe og Christine Hope Tekst: Ina Bøe, Christine Hope, Karin Beate Nøsterud Foto: Karine Beate Nøsterud Layout: Soda Trykk: ProX Støttet av Norad Bankgiro: