MØTEINNKALLING. Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: 10.00

Transkript

1 EIDSBERG KOMMUNE Eldrerådet MØTEINNKALLING /MSL Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelle forfall meldes til Mimi Slevigen innen onsdag kl tlf SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 9/13 13/1460 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE /13 13/622 STADFESTFING - PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR EIDSBERG KOMMUNE 11/13 13/1069 SPONESVEIEN 2-230/162 - SØKNAD OM OPPGRADERING AV MYSEN STASJON Eva B. Svendstad (Sign.) Leder

2 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Eldrerådet 9/ GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE Saknr. Politisk behandling Møtedato 9/13 Eldrerådet Arkivkode: Arkivsaknr.:13/1460 L.nr.: 8077/13 Saksb.: Mimi K. Slevigen Rådmannens forslag til vedtak: Protokoll fra eldrerådets møte godkjennes. Eldrerådets vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Protokoll Protokoller fra offentlige møter skal formelt godkjennes før vedtakene iverksettes. I praksis godkjenner leder Eva B. Svendstad (Pensj.) protokollen på vegne av eldrerådet når denne er ferdig skrevet.

3 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Eldrerådet 10/ STADFESTFING - PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLAN FOR EIDSBERG KOMMUNE Saknr. Politisk behandling Møtedato 3/13 Eldrerådet /13 Ungdomsrådet /13 Råd for funksjonshemmede / Administrasjonsutvalget /13 Hovedutvalg for kultur og oppvekst /13 Hovedutvalg for helse- og velferd /13 Hovedutvalg for miljø og teknikk /13 Formannskapet /13 Kommunestyret /13 Eldrerådet / Råd for funksjonshemmede / Ungdomsrådet / Administrasjonsutvalget / Hovedutvalg for kultur og oppvekst / Hovedutvalg for helse- og velferd / Hovedutvalg for miljø og teknikk / Formannskapet / Kommunestyret Arkivkode:140 Arkivsaknr.:13/622 L.nr.: 7857/13 Saksb.: Kai Roterud Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem for formannskapet/kommunestyret med slik innstilling: Planprogram for kommuneplan , fastsettes. Vedtaket fattes med hjemmel i Plan- og bygningslovens Kommunestyrets vedtak: Formannskapets innstilling: Hovedutvalgenes innstilling: Rådenes innstilling:

4 Sak 10/13 SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Til stadfesting planprogram for kommuneplan Innkomne innspill Forslag til planprogram for Kommuneplan har i perioden 30. mai 2013 til 1. august 2013 vært utlagt til offentlig ettersyn og høring. Programmet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. Det vedtaket kommunestyret fatter om stadfesting av planprogrammet, vil bli offentliggjort og lagt ut på kommunens nettsider, men kan ikke påklages. Planarbeidet videre kan derimot påvirkes gjennom aktiv medvirkning, høringsuttalelser og kan også påklages etter kommunestyrevedtak. Det er mottatt 7 innspill til planprogrammet. I disse innspillene er synspunkter på innholdet i planprogrammet, på hvilke problemstillinger som skal utredes som en del av planarbeidet, og hvordan prosessen skal legges opp. Alle innspillene er samlet i et dokument og vedlagt saken. Planprogrammet er bearbeidet etter høringen og legges nå fram for stadfesting. Følgende har gitt innspill til høringsutkast planprogram; - Fylkesmannen i Østfold - Østfold fylkeskommune - Statens vegvesen - Trøgstad kommune - Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard - Jernbaneverket - NVE Flere av disse er til dels omfattende, og det vil være omfattende å kommentere disse i detalj. For å unngå misforståelser og for at de som har uttalt seg skal føle seg ivaretatt, er derfor alle høringsuttalelser lagt ved saken. En del av kommentarene i høringen er sammenfallende fra flere parter, og i slike tilfeller har vi kun utdypet våre merknader en gang. Avsender Innspill (oppsummert) Kommentar 1 Østfold fylkeskommune Østfold fylkeskommune savner presisering av interkommunalt plansamarbeid i planprogrammet og henviser blant annet til vedtatt kommunal planstrategi datert 6. desember En viktig årsak til at Askim og Eidsberg kommuner valgte å lage felles planstrategi var grunnet/forankret i prosessen med utredningen/vurdering av en samkommune-modell. Når en samkommune-modell ikke ble vedtatt av kommunestyrene, vil «parallell prosesser» som omtalt i planstrategien ikke bli så omfattende. Med dette

5 ØFK mener at planprogrammet gir en god struktur i kommunens overordnede og langsiktige planlegging. Det påpekes også at planprogrammet favner vidt og at de savner større fokus på spissing av innsatsområdene. ØFK mener at kommunen bør utvikle samfunnsmål: «Hvordan vil vi ha det?», med tilhørende strategier som uttrykker «Hvordan gjør vi det?». Fylkesplanen har en planhorisont på 40 år og gir kommunene i oppdrag i kommuneplanprosessen (retningslinje 5.3.2) å prioritere rekkefølge på de fremtidige utbyggingsområdene for de neste to kommuneplanperiodene. Kommunen bes å vurdere hvordan man skal fange opp fylkesplanens temaer/fokus på levekår og folkehelse hvor barn og unge, fysisk aktivitet og tiltak for å redusere bilkjøring står sentralt. ØFK mener kommunen bør drøfte i kommuneplanen om man skal utarbeide strategier for kultur, idrett og friluftsliv generelt. ØFK påpeker at planprogrammet under kapitel 6.7 Oppvekst i liten grad tar opp familie og foreldre som tema. ØFK mener at kapitel 6.9 Teknisk og grønn infrastruktur er knapt og noe vagt utformet. ØFK kommer med innspill om at planprogrammet vurderer utviklingsmuligheter for eksisterende næringsliv og for nyetableringer. ØFK anbefaler også å vurdere styrket entreprenørskap som en strategi for å få flere arbeidsplasser. ØFK mener det bør vurderes om kommunens rolle for reiselivsutvikling og styrkning av som utgangspunkt, vil omfanget av samarbeid vurderes underveis i planprosessen med kommuneplanen. Sak 10/13 Bearbeidet planprogram legges frem til stadfesting. Kapitel 6.3 bearbeides slik at planprosessen inkluderer målsetninger for omsorg, velferd og folkehelse. Nytt kulepunkt lagt til under kapitel 6.7. Se for øvrig vår kommentar under punkt 3 fra ØFK. Bearbeidet i kapitel 6.4 Næringsutvikling. Bearbeidet i kapitel 6.4 Næringsutvikling.

6 Sak 10/ næringslivets FoU-aktivitet bør tas med som temaer i det videre planarbeidet. Føringer som er lagt i Klima- og energiplanen for Indre Østfold bør hensyntas i det videre arbeidet med kommuneplanen. ØFK mener planprogrammet bør skissere at tema langsiktige arealstrategi skal vurderes for en lengre tidshorisont enn selve planperioden. I sin klima- og energiplan har Eidsberg kommune vedtatt sammen med de andre kommunene i Indre Østfold å utrede tilstrekkelig anlegg på biobrensel. ØFK påpeker at dersom dette vedtaket skal følges opp bør det i samarbeid med de andre kommunene i Indre Østfold vurderes en plassering av et slikt anlegg. Eidsberg kommune er en del av vannområde Glomma Sør. ØFK mener forankring av dette arbeidet i kommuneplanen vil styrke vannforvaltningsarbeidet. ØFK mener det bør vurderes hvordan kommuneplanen kan innrettes for å ta vare på og/eller utvikle de ressursene store natur og friluftsområder representerer. Fylkeskonservatoren legger vekt på at hensynet til kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap må bli synliggjort i planen. Fylkeskonservator tilrår også at kommunen gjennom arbeidet med kommuneplanen ser på muligheten for å flytte fylkesveien 691, som i dag går gjennom Folkenborg museum. ØFK mener at kommunen bør drøfte viktige arealmessige og samferdselsmessige spørsmål. ØFK mener det er viktig å løfte fram tema handel, kjøpesenter og avlastningsområder. ØFK påpeker at konsekvensutredningene må vise konsekvensene av de endringer kommunen forslår og konsekvensene av de innspill som kommer. ØFK ber kommunen vurdere å fullføre drøftingen av mål og strategier i samfunnsdelen i kommuneplanen før sentrumsplanen utarbeides. Innspillet blir ivaretatt av tillegg til omtalt kulepunkt under kapitel 6.8 Klima og Energi. Bearbeidet i kapitel 6.8 Klima og Energi. Bearbeidet i kapitel 7. Arealdel. Bearbeidet i kapitel 6.9 og 7. Ligger inne i eksisterende plan. Bearbeidet i kapitel 7. Bearbeidet i kapitel 7. Bearbeidet i kapitel 9. Vi er bevisst på utfordringen.

7 Sak 10/13 23 ØFK påpeker at planprogrammet ikke sier noen om handlingsdel til samfunnsdelen i kommuneplanen. 1 Norges vassdrag- og energidirektorat NVE ber om at temaet overvann tas med i den videre planleggingen. Bearbeidet inn i kapitel 6.1 Eidsberg kommune som organisasjon. Bearbeidet i kapitel 6.5, se også punkt 5 knyttet til innspill fra FM Fylkesmannen i Østfold Trøgstad kommune 1 Statens vegvesen NVE anmoder om at det innarbeides en egen planbestemmelse for områder under marin grense der kvikkleireskredfaren ikke er kartlagt. NVE anbefaler at kommunen knytter bestemmelser til hensynssoner etter ny planog bygningslov 11-8a. NVE anbefaler at grunnvannsforekomster beskrives og hvordan sikres. NVE henviser til plan- og bygningslov knyttet til kommunens behandling av vassdrags- og energianlegg, herunder konsesjonsprosesser. Etterlyser planene for regionalt samarbeid mellom kommunene i Indre Østfold i planprogrammet. FM anbefaler at Eidsberg kommune som en del av arbeidet med kommuneplanen etablerer et internkontrollsystem for å kunne følge med på og kontrollere at helse- og sosialtjenestene er i tråd med regelverket og at disse fungerer som planlagt. FM påpeker at bærekraftig matproduksjon i jordbruket bør være et sentralt tema i kommuneplan. FM påpeker at mulige utbyggingsområder skal det dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrkbar mark. FM ber kommunen legge stor vekt på risikokartlegging i arealplansammenheng. FM anbefaler at kommunen orienterer seg om det regionale arbeidet med kompetanseplan. Etterlyser ytterligere belysning av det regionale samarbeidet. SVV anmoder at plan for hovednett for sykkel i Mysen i regi av Eidsberg kommune og SVV følges opp i planarbeidet. Bearbeides i kapitel 6.5 med nytt kulepunkt. Bearbeidet i kapitel 6.8 og 7.1. Bearbeidet i kapitel 6.5 Bearbeidet i kapitel 6.5 Se kommentar nr. 1 til innspill fra Østfold fylkeskommune. Bearbeidet inn i kapitel 6.1. Bearbeidet i kapitel 6.4 Næringsutvikling. Bearbeidet i kapitel 6.4, 6.8 og 7.1. Bearbeidet i kapitel 6.5. Viser til punkt 1 knyttet til ØFK innspill. Planforslaget er ikke mottatt og fått egen politisk

8 Sak 10/13 behandling p.t. 2 SVV påpeker viktigheten av mange ulike temaer som vil være en del av planprosessen. Direktoratet for Anmoder at forvaltning og uttak av mineralske mineralforvaltning med ressurser blir tema i arealdelen. Bergmesteren for Svalbard 1 Jernbaneverket JBV ber kommunen vektlegge rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. Generelt ivaretatt i kapitel 3.1 og 3.2 Bearbeidet i kapitel 7.1 Generelt ivaretatt i kapitel 3.1, 3.2 og JBV ber om at en byggeforbudssone på 30 meter fra nærmeste spormidt innarbeides i kommuneplanen. Bearbeidet i kapitel 7.1 RÅDMANNENS MERKNADER: Rådmannen mener at arbeidet slik det er gjennomført til nå og slik det er planlagt framover, følger opp de føringer som er lagt gjennom politiske vedtak, sist ved kommunestyrets godkjenning av kommunal planstrategi hvor kommuneplanrevisjonen fikk sitt mandat. Etter rådmannens vurdering trekker planprogrammet opp en god prosess for de tema som skal behandles i ny kommuneplan. Spesielt ønsker rådmannen å vise til den positive tilslutningen fra regionale myndigheter. Rådmannen vil derfor anbefale at planprogrammet, (med de justeringer og presiseringer som er gjort) i den forliggende utgaven, gis en politisk tilslutning. KONKLUSJON: Forslaget til planprogram har i etterkant av høringsprosessen blitt revidert med større og mindre endringer. Administrasjonen mener at revidert planprogram nå fanger opp de mest relevante momentene som skal danne rammer for videre arbeid med kommuneplanen. Rådmannen anbefaler at planprogrammet godkjennes med de justeringer som fremgår av punktene ovenfor.

9 EIDSBERG KOMMUNE MØTEBOK Utvalg Saksnr. Møtedato Eldrerådet 11/ SPONESVEIEN 2-230/162 - SØKNAD OM OPPGRADERING AV MYSEN STASJON Saknr. Politisk behandling Møtedato / Råd for funksjonshemmede /13 Eldrerådet / Hovedutvalg for miljø og teknikk Arkivkode:GNR 230/162 Arkivsaknr.:13/1069 L.nr.: 7676/13 Saksb.: Inger Lise L. Løken Rådmannens forslag til vedtak: Ut fra en totalvurdering av tiltaket, godkjenner Hovedutvalg for miljø og teknikk i medhold av plan- og bygningslovens 20-1, rammesøknad for oppgradering av Mysen stasjon, gnr. 230 bnr.162,432, 431. Godkjenningen gis på følgende betingelser: 1. Det gis ikke dispensasjon fra reguleringsplanen «Jernbanegaten vest», vedtatt , fra formålet Parkering i planområde P2. Før en dispensasjon kan gis må det dokumenteres tilstrekkelig parkeringsdekning for Mysen stasjon. Det skal foreligge en helhetlig plan på parkeringsdekning for hele stasjonsområdet med utomhusplan som viser parkering for næringsarealene og boligene i tillegg til NSBs reisende. 2. Før igangsettingstillatelse kan gis må det utarbeides og godkjennes en tidfestet fremdriftsplan for utviklingen av Mysen stasjon til en universelt utformet stasjon, jf. Byggteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10), Nasjonal Transportplan , samt Jernbaneverkets Handlingsplan fra Arbeidene må utføres i henhold til plan- og bygningsloven med forskrifter. 4. Det forutsettes at Teknisk forskrift, TEK 10, til Plan- og bygningsloven legges til grunn for arbeidene. 5. Tiltaket må ikke oppføres i strid med avstandsbestemmelsene til elektriske kabler eller luftstrekk. 6. Tiltaket må ikke plasseres over i eller i umiddelbar nærhet til privat- eller offentlig vann- og avløpsledninger. 7. Overvann føres til terreng eller håndteres på egen eiendom. 8. Det må innsendes søknad om igangsettingstillatelse med ansvarsretter før arbeidene kan igangsettes. 9. Det forutsettes at byggesaksgebyr pålydende kr ,- blir betalt. Regning ettersendes til tiltakshaver. For ansvarsretter som tilkommer senere, sendes regning separat.

10 10. Det må innsendes sluttrapport for avfallsplan når arbeidene er utført. 11. Ferdigattest, eventuell midlertidig brukstillatelse og sluttdokumentasjon må foreligge før tiltaket tas i bruk. I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra følgende: Sak 11/13 Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra krav om 30 meters avstand fra spormidte for oppgradering av Mysen stasjon som omsøkt. Det gis dispensasjon fra reguleringsplanen «Jernbanegaten vest», vedtatt , for å bygge mindre deler av plattformen i planområde S2, blandet formål. Det gis dispensasjon fra reguleringsplan for «Jernbanegaten nord», vedtatt , hvor en mindre del av regulert parkareal ved planovergangen vil berøres ved tilpasning av eksisterende gangvei. Dette vedtaket kan påklages i medhold av Forvaltningslovens 28. Klagefristen settes i medhold av samme lovs 29 til 3 uker fra mottatt varsel. Hovedutvalg for miljø og teknikks vedtak: SAKSOPPLYSNINGER: Vedlegg: Følgebrev til rammesøknad for stasjonstiltak på Mysen stasjon, datert Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan, datert Situasjonskart og tegninger av tiltaket, mottatt i kommunen Brev fra Statens Vegvesen hvor det gis dispensasjon fra veglovens byggegrense, datert Nabomerknad fra Fortum Distribusjon AS, datert Nabomerknad fra Sameiene Stasjonen og Jernbanegaten 2, datert Nabomerknad fra City Borettslag, datert I søknad om rammetillatelse, datert , søkes det om oppgradering av stasjonsområdet og adkomst til togene på Mysen stasjon. Jernbaneverket skal etablere en ERTMS (European rail traffic management) erfaringsstrekning på Østfoldbanens østre linje. ERTMS er et nytt signalsystem for jernbaner i Europa. Adkomst til togene og stasjonsområdene vil oppgraderes slik at de tilfredsstiller dagens krav, og slik at tilgjengeligheten på stasjonene bedres. Planleggingen er gjennomført parallelt for stasjonene Kråkstad, Tomter, Spydeberg, Askim og Mysen. Tiltakene på Mysen stasjon omfatter nye plattformer og bedre forbindelse mellom disse, teknisk utbedring av planovergang, ny togvarmekiosk og fornying av

11 Sak 11/13 møblering, leskur og taktile dekker. Dagens stasjonsbygning og andre eksisterende bygninger omfattes ikke av tiltaket. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel hvor det kreves minst 30 meters avstand fra spormidte for alle byggetiltak. Søknaden begrunnes med at tiltaket er en del av jernbaneanlegget. Det søkes dispensasjon fra reguleringsplanens formål i område S2, blandet formål. En mindre del av plattform og rampe helt sør i tiltaket, på østsiden av sporene, vil opparbeides innenfor område S2 som er avsatt til blandet formål. Omsøkt bredde og lengde på plattform er nødvendig for å tilfredsstille forskriftsmessige krav til plattformene. Dispensasjonen er begrunnet med at opparbeidelsen av ny plattform og rampe ikke vil hindre fri ferdsel på det berørte området. Videre vil ikke dispensasjonen hindre utviklingen av området, da tiltaket er utenfor byggegrensene i S2. Det søkes dispensasjon fra reguleringsplan Jernbanegaten vest, for formål i område P2, Parkering. Vest for sporene berører ramper med tilhørende elementer ytterkanten av felt P2. Ved planovergang nord for stasjonen er det et regulert parkareal. Det søkes om dispensasjon fra dette formålet. Som følge av tilpasning av eksisterende gangvei i forbindelse med oppgradering av planovergang, vil et mindre areal i ytterkanten av denne parken berøres. De omsøkte tiltakene legger til rette for en trygg forbindelse mellom plattformer, samt forsvarlig trafikkavvikling for kjørende, gående og syklende. Statens Vegvesen har i brev datert gitt dispensasjon fra veglovens byggegrense for oppgradering av planovergang. Tiltaket ligger innenfor reguleringsplan for Mysen, vedtatt , reguleringsplan for Mysen stasjonsområde Jernbanegaten vest, vedtatt , reguleringsplan for Jernbanegaten nord, vedtatt , samt kommuneplanens arealdel. Det er innkommet tre nabomerknader til tiltaket. Nabomerknad 1- Fortum Distribusjon: I nabomerknaden fra Fortum Distribusjon har de ingen merknader til tiltaket, men det forutsettes at utbygger dekker utgifter til eventuell flytting av nett eller gatelys, og at det må påregnes utbygging av elforsyningen i det aktuelle området. Nabomerknad 2 Sameiene Stasjonen og Jernbanegaten 2: Sameiene, ved Per Fosser, krever på grunn av overvann at ytterkant av plattform ikke er høyere enn der fasade på Jernbanegaten 4 i dag møter plattform, og forutsetter at Jernbaneverket tar eventuelle utgifter som følge av vannsig i bygningen. Når sluk er tette som følge av ekstremvær eller snø og is har man i dag problemer med avrenning fra plattformen. Sameiene krever også at gangbro over sporene rives, og erstattes med en undergang. De etterlyser en utredning for dette.

12 Sak 11/13 Nabomerknad 3 - City borettslag: Borettslaget viser til merknader fra Sameiet Stasjonen og sameiet Jernbanegaten 2 vedrørende riving av gangbro, og det bes om at plan for ny undergang inkluderes i planene for stasjonen. RÅDMANNENS MERKNADER: Vedrørende nabomerknad 1 fra Fortum Distribusjon, anser administrasjonen spørsmål rundt kostnadsfordelingen som et privatrettslig tema, og går ikke nærmere inn på dette. I Nabomerknad 2 og 3 fra henholdsvis Sameiet Stasjonen og Sameiet Jernbanegaten 2 og City borettslag, påpekes forhold rundt overvann fra plattformene og det kreves riving av gangbrua og etablering av undergang i stedet. Ansvarlig søker i tiltaket, «tegn_3», skriver i svar til merknad vedrørende overvann, at plattformene må utformes på en spesiell måte for å få en universell utforming, og at Jernbaneverkets regelverk ikke aksepterer fall mot spor. Ved fall mot spor kan for eksempel barnevogner trille ut i spor. Det omsøkte tiltaket fjerner ikke de problemene sameiet beskriver at de har i dag, men tiltaket omfatter drenering av plattformene. Drenering av selve bygningen blir bygningseiers ansvar. Administrasjonen anser det som utbyggers plikt å drenere plattformene på en slik måte at overvannet herfra ikke siger inn i bygningene som ligger inntil. Annet overvann må bygningseier selv ta ansvar for. Utbygger, ved ansvarlig søker, avviser kravet om at gangbrua må rives og at det må etableres undergang, med at det ikke inngår i dette prosjektet. Det er ikke forenlig med prosjektets fremdrift og økonomiske rammer. Administrasjonen vil belyse dette temaet i den videre utredningen. Det søkes om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra krav om 30 meters avstand fra spormidte for alle byggetiltak. Videre søkes det dispensasjon fra reguleringsplanen Jernbanegaten vest, vedtatt , hvor det søkes om å bygge mindre deler av plattformen i planområde S2, blandet formål. Det søkes også om dispensasjon fra reguleringsplan for Jernbanegaten nord, vedtatt , hvor en mindre del av regulert parkareal ved planovergangen vil berøres ved tilpasning av eksisterende gangvei. Administrasjonen kan ikke se at omsøkte forhold vil være til ulempe og anser det som kurant å gi dispensasjon som omsøkt. Det søkes om dispensasjon fra formålet parkering i reguleringsplanen Jernbanegaten vest. Slik det fremgår av innsendt utomhusplan vil pendlerparkeringen på vestsiden av jernbanesporet få ca. 100 færre parkeringsplasser enn det er i dag. I reguleringsplanen «Jernbanegata Vest», stadfestet , er det avsatt pendlerparkering på samme sted med 150 biloppstillingsplasser.

13 Sak 11/13 Dersom det skal gis dispensasjon fra dette formålet må det dokumenteres at man får tilstrekkelig parkeringsdekning for Mysen stasjon. Det skal foreligge en helhetlig plan på parkeringsdekning for hele stasjonsområdet med utomhusplan som viser parkering for næringsarealene og boligene i tillegg til NSBs reisende. Dagens situasjon på Mysen stasjon er ikke tilfredsstillende med tanke på universell utforming og tilgjengelighet. Det er også ønskelig å bedre sikkerheten ved planovergangen. En oppgradering av stasjonsområdet er nødvendig. Oppgraderingen som omsøkt skjer på bakgrunn av at Jernbaneverket ønsker å bruke Østre linje som prøvestrekning for det nye signalsystemet. I telefonsamtale med «tegn_3» , la ansvarlig søker vekt på at det er mange stasjoner som står foran de små stasjonene på Østre Linje når det gjelder å bedre tilgjengelighet, og oppgradere stasjonsområdet. Det er dog sider ved byggesaken som ikke synes tilstrekkelig belyst. I følge rammesøknaden legges det opp til bruk av plattformer både på østsiden og vestsiden av jernbanesporet. Det vil derfor være et behov for å krysse sporene. Det er lagt opp til seks handikap-parkeringsplasser, to stk syd for plattformen på østsiden av jernbanesporene, og fire nord for plattformen på vestsiden av jernbanesporene. Det skrives i søknaden at tilgjengeligheten mellom plattformene skal bedres ved å bygge om planovergangen. Administrasjonen mener at det i byggesaken ikke er tatt høyde for tilgjengelighet mellom plattformene for bevegelseshemmede. I dag kan bevegelseshemmede gå på toget på samme plattform som de stiger av, og ha kort vei til bilen. I byggesaken legges det opp til at plattformene på begge sider av jernbanesporene kan benyttes. Situasjonen kan da bli at reisende stiger inn i toget fra plattformen på en side av jernbanesporet og ved retur stiger ned på plattform på den andre siden. For bevegelseshemmede vil dette bli en vanskelig situasjon da de må ta seg frem rundt femhundre meter for å komme tilbake til sin parkerte bil. Med slaps og snø vil dette bli svært vanskelig. Dagens forbindelse mellom plattformene er gangbru uten heis over jernbanesporene og planovergang. Tilgjengeligheten for bevegelseshemmede kan altså bli dårligere etter en oppgradering som omsøkt. Når Jernbaneverket nå ønsker å bruke Østre Linje som erfaringsstrekning må det budsjetteres med og investeres i tiltak for å ivareta tilgjengeligheten for bevegelseshemmede. I veiledning til TEK10 (Byggteknisk forskrift) 8-2 pkt. d. uteareal for byggverk for publikum, står det: «Opparbeidet atkomst, parkeringsareal og uteoppholdsareal i eller i tilknytning til byggverk for publikum skal være universelt utformet. Byggverk for publikum omfatter bygninger og anlegg. Disse vil som oftest være både publikumsbygg og arbeidsbygning. I prinsippet vil alle arealer der publikum og ansatte har adgang omfattes av bestemmelsen.» Videre i TEK Parkering, er kravene til universell utforming blant annet at det foreligger tilstrekkelig antall HC-parkeringsplasser nær hovedinngang. Hovedinngang regnes i denne forbindelse som atkomst til plattformen. Norges Handikapforbunds

14 Sak 11/13 kvalitetskrav er at det skal være maks 20 meter til hovedinngang fra parkeringsplassen. I Nasjonal Transportplan , kapittel 13 Universell utforming Alle skal med, utviklet Jernbaneverket i samarbeid med NSB, flytoget og de funksjonshemmedes organisasjoner en strategi for universell utforming av jernbanenettet. Her står blant annet: «Det vil kreve betydelige investeringer i infrastrukturen for å oppnå tilfredsstillende tilgjengelighet i persontrafikken. Jernbaneverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet utarbeidet en langsiktig plan for utvikling av jernbanen med sikte på å oppnå universell utforming. Denne innebærer at prinsippene om universell utforming skal legges til grunn ved planlegging, prosjektering og bygging av ny stasjonsinfrastruktur. For oppgradering av eksisterende stasjoner legges det i Jernbaneverkets plan opp til en langsiktig innsats hvor man først tar sikte på å oppgradere til tilgjengelighet for alle (minst en atkomstvei til plattformen er tilgjengelig), deretter oppgradere til full universell utforming. Regjeringen vil i planperioden prioritere å gjøre noen utvalgte stasjoner universelt utformet, samtidig som mange stasjoner gjøres tilgjengelige. Regjeringen har innenfor planrammen satt av mill. kr til programområdet stasjoner og knutepunkter i 10-årsperioden. Dette vil bidra til å sikre tilgjengelighet for alle på svært mange stasjoner samt universell utforming av de mest trafikkerte knutepunktstasjonene.» For å følge føringene i Nasjonal Transportplan , må det finnes løsninger som gjør tilgjengeligheten bedre for alle. Den beste løsningen vil være å etablere en undergang mellom plattform i vest og plattform i øst. En slik undergang kan også brukes av syklende og gående med barnevogn, og vil gjøre kryssingen av jernbanesporene enda tryggere. Eksisterende gangbru kan da rives. Sekundært er det en løsning å legge til rette for to heiser i eksisterende gangbru over jernbanesporene. Dette anser administrasjonen som en dårligere løsning da gangbrua og heisene vil kreve mye vedlikehold, og gangbrua må ombygges vesentlig for å få universell utforming. I Jernbaneverkets handlingsplan for universell utforming fra 2007 står det at spesielle hjelpemidler som blant annet heis skal være et mellomstadium, og forutsetter at ved universell utforming av infrastrukturen vil det ikke lenger være behov for dette: «videre legges det til grunn at det gjennomføres tiltak som sikrer en viss grad av tilgjengelighet før man etablerer universell utforming, med andre ord en trinnvis tilnærming mot en målsetting om universell utforming. Det vil etter handlingsplanen si at man tar i bruk spesielle hjelpemidler som rullestolsramper og heiser som et mellomstadium, og forutsetter at ved universell utforming av infrastrukturen vil det ikke lenger være behov for dette.» Administrasjonen anser at målsettingen til Jernbaneverkets handlingsplan i Mysen stasjon sitt tilfelle vil være oppfylt når tiltaket som omsøkt er gjennomført og det foreligger undergang mellom plattform vest og plattform øst.

15 Sak 11/13 KONKLUSJON: Administrasjonen anbefaler at tiltaket som omsøkt godkjennes, på følgende vilkår: 1. Det gis ikke dispensasjon fra reguleringsplanen «Jernbanegaten vest», vedtatt , fra formålet Parkering i område P2. Før en dispensasjon kan gis må det dokumenteres at man får tilstrekkelig parkeringsdekning for Mysen stasjon. Det skal foreligge en helhetlig plan på parkeringsdekning for hele stasjonsområdet med utomhusplan som viser parkering for næringsarealene og boligene i tillegg til NSBs reisende. 2. Før igangsettingstillatelse kan gis, må det utarbeides og godkjennes en tidfestet fremdriftsplan for utviklingen av Mysen stasjon til en universelt utformet stasjon, jf. Byggteknisk forskrift til Plan- og bygningsloven (TEK10), Nasjonal Transportplan , samt Jernbaneverkets Handlingsplan fra I medhold av Plan- og bygningslovens 19-2 gis det dispensasjon fra følgende: Det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel fra krav om 30 meters avstand fra spormidte for oppgradering av Mysen stasjon som omsøkt. Det gis dispensasjon fra reguleringsplanen «Jernbanegaten vest», vedtatt , for å bygge mindre deler av plattformen i planområde S2, blandet formål. Det gis dispensasjon fra reguleringsplan for «Jernbanegaten nord», vedtatt , hvor en mindre del av regulert parkareal ved planovergangen vil berøres ved tilpasning av eksisterende gangvei.