STATSKOG SF. Strategi vedtatt av styret mai 2011

Transkript

1

2 STATSKOG SF Statskog skal være landets dyktigste industrielle skogeier - med fokus på bærekratig forvaltning og langsiktig lønnsomhet gjennom effektiv drift. Strategi vedtatt av styret mai 2011

3

4 Eiendommene Statskog har grunnbokshjemmel til ca km 2, eller vel 1/5 av fastlands-norge. Av dette er vel km 2 produktiv skog. Statsallmenningene i Midt-og Sør-Norge omfatter ca km 2, og forvaltes i medhold av fjelloven og statsallmenningsloven. Over 80 prosent av arealet ligger over skoggrensen.

5 Overordnede Strategiske mål Sikker leverandør til industrien Bærekraftig avvirkning og langsiktig lønnsomhet gjennom effektiv drift Aktiv deltakelse i tømmeromsetningsleddet gjennom eierposisjoner

6 Forretningsområde Skog Statskog har hoveddelen av sin avvirkning i Sør-Norge, Midt-Norge og på Helgeland Kjøpet av Orklas skogeiendommer i 2010 ga Statskog om lag dekar produktiv skog i tillegg til knapt fire millioner dekar foretaket hadde fra før Avvirkningen i 2013 var om lag m 3 Beregnet tilvekst Hkl3-5: m³/år

7 FO Skog Skogsjef Avdelingsleder Økonomiog innkjøp Planansvarlig Miljø og kvalitetsansvarlig Skogkonsulent Salten og Troms Skogkonsulent Nordland og Trøndelag Skogkonsulent Sør-Norge Plankonsulent

8 Statskog sitt totale skogareal Skogressurser på Statskogs arealer Areal daa Prosentandel Statskogs totale areal (SDEK) % Totalt skogareal % Produktiv skog % Kilde: SDEK og Statskogs skogressursbaser Hensyn Levende skog Areal daa Prosentandel Totalt areal produktiv skog % Kantsoner % MIS % Kilde: Notat i verdiberegning av Orklas skogressurser høsten 2010

9 Vern sett i forhold til skogressurser Vern sett i forhold til skogressurser Areal daa Prosentandel Totalt skogareal (Prod/Uprod skog) % Vernet skogareal % Foreslått vernet skogareal % Produktivt skogareal % Vernet produktiv skog % Produktiv skog foreslått vernet ,3 % Kilde: DN naturbase, SDEK og Statskogs skogressursbaser

10 Opptak av CO 2 i skogen til Statskog

11 Bærekraftig skogbruk

12 Statskog er miljøsertifisert etter ISO med Norsk PEFC skogstandard som miljøambisjon (standard for bærekraftig norsk skogbruk). Statskog revideres av Det Norske Veritas Statskog har en egen kvalitetsstandard for skogbruksvirksomheten som differensierer på: plante tall skogkultur forholdet til rettighetshavere avvirkning i sentrumsnære strøk

13 Statskog setter all kommersiell avvirkning og omsetning av Statskog sin skogressurs ut på flerårige anbud. Periode Østlandet sørlig og vestlig del SB-skog 2. Hedmark sørlig del SB-skog 3. Hedmark nordlig del og Oppland Nordisk tre Glommen Skog AS 4. Trøndelag og Nordland Allskog

14 Skogen i Salten og Troms

15 Produktivt skogareal SSF Troms Netto stående volum m 3

16 Kubikkmasse fordelt på hogstklasser

17 Hva skjer? 2014 for Salten og Troms ca8 000 m 3 ca planter forhandsrydding 40 t Budsjett for 2015 er ca m 3 Oppfølging av drifter Sluttfase av MiS og utvalg jobber med LP revisjon

18

19 Statskogordningen 2005: partnerskapsavtale mellom Statskog SF og fylkeskommunene i Nordland og Troms. Statskog SF forplikter seg til å sette av 1 mill kr hvert år, og fylkeskommunen stiller midler til rådighet over RUP. Vedtak i sakene fattes av hver av partene etter en grundig felles drøfting av søknaden.

20 Satsingsområder Midlene skal gå til næringsretta utviklingsprosjekter og økt folkehelse innenfor følgende områder: Prosjekter for bedre folkehelse gjennom tilrettelegging og stimulering for friluftsliv. Tilrettelegging for økt satsing på naturbasert reiseliv og næringsvirksomhet i og i tilknytning til Statskogs arealer og i verneområder spesielt. Tiltak innenfor skog-og trebearbeidendevirksomhet Prosjekter som støtter bygdeutvikling. Tiltak innenfor miljøvennlig energiproduksjon. Prosjekter der skog og natur inngår i ulike former for tjenesteytende virksomhet. Prosjekter innenfor mineral og naturstein.

21 Enkelte samarbeidsprosjekter i Troms Kvænangen: bygdemobilisering Indre Kvænangen, konseptutviklling næringshageavdeling, Verddeprosjektet Nordreisa: Svartfosslia, fiber, arktiske nasjonalparkopplevelser, løypeplanlegging/tilrettelegging for turisme, revejakt, flistørke, Halti nh og nps Kåfjord: Gorsabrua x2, bygdemob.prosj, næringshytter Storfjord: film om kommunen, planlegger, Signaldalen bygdeutv., InterPolarAS, Balsfjord: turistplan Målselv: Blånisselandet (aksjer), Innlandets hus/arena utmark x2, bygdemobilisering Øverbygd, turistprosjekt, Bardu: Arctic bioenergy(terminert), mobilmast Altevatn, barnas nasjonalpark Sørreisa: Treindustrisenteret i Troms, massivtreprosjekt, Midt-Troms - Harstad: Varm i Nord AS Senja: tursti-prosjektet, reisemål Senja, vandring på Senja, Tranøy: tilrettelegging på Tranøya. Troms Jeger og fisk: ungdomskoordinator Narvik: Ofotbanens tursti, nedoverski, KONKLUSJON: MANGE GODE PROSJEKTER, MEN IKKE MANGE NOK