SPONGDAL SKOLE OG IDRETTSHALL

Transkript

1 1

2 INNLEDNING Trondheim kommune har høye ambisjoner for utbyggingen av Spongdal skole og idrettshall. God og fremtidsrettet arkitektur, fleksibelt, tilpasningsdyktig og funksjonelt skoleanlegg tilpasset sted og omgivelser. OPPGVEN Prosjektet omfatter en liten barneskole, ungdomsskole, nærmiljøsenter og idrettshall. nlegget skal kunne soneinndeles. Det er et krav at skolen skal godkjennes i forhold til: Inneklima, akustikk og dagslys rannteknikk Universell utforming Det skal utvikles: Funksjonelt skoleanlegg som ivaretar og synliggjør det pedagogiske fundamentet. Skape et sentralt fellesareal/hjerte, et samlende element for elever og lærere og nærmiljøet. realer som er lagt til rette for sambruk og utleie. Entydig, synlig og funksjonell hovedadkomst. Fleksible arealer som kan tilpasses endring i undervisningsopplegg. Hensiktsmessige uteareal til uteopphold, aktivitet, læring og drift. KONSEPT Hjertet i anlegget er felles for skole, nærmiljøsenter og idrettshall. Gata lenker sammen alle funksjoner. GREP Entydig adkomst/hovedinngang Desentraliserte elevinnganger med garderobene på bakkeplan. Ingen gjennomgangstrafikk i elevarealene. ula plassert i hjertet mellom hall og skole. Miljøvennlig skole Fleksibilitet i skolebygget Tilgjengelig for alle (universell utforming) Unngått undervisningsareal mot sør TOMT eliggenhet Spongdal skole vil ligge i et typisk landbruksområde i et storslagent, vidt og bølgende landskapsrom med utsikt til Vassfjellet og Gaulosen. PLSSERING Idrettshallen er plassert nederst på tomta i hht. reguleringsplanen. Hallen er senket en etasje ned med lager og garderober liggende på kjellerplan. Skolen er i delvis 2 etasjer og plassert på regulert område med elevinnganger fra sør og vest. Utearealene for elevene er samlet på sør og vestsiden av bygget. Hovedinngang og nærmiljøsenter ligger i et åpent areal mellom skole og hall, med inngang fra nord og en flott festplass vendt mot sør. Undervisningsarealene vender mot nord, øst og vest for å unngå for stor solbelastning. YGNINGENE OG UTOMHUSNLEGGET Vi har tatt utgangspunkt i det åpne, vakre kulturlandskapet. Spongdal er et lite tettsted med småskalabebyggelse. Den nye skolen blir et stort anlegg og vil bli det nye tyngdepunktet i Spongdal. Skolen legges som en rygg mot veien. På sørsiden er barneskolen og ungdomsskolen uttrykt som egne fløyer. Disse fløyene samt hallen danner lune gårdsrom for opphold når vinden er stri. I forbindelse med elevinngangene etableres overdekte utearealer for elevene. GNG / SYKK ELDKO MST SYKKELPRKERING HOVED- SYKKELPRKERING INNGNG Situasjon Skolen er plassert i landlige omgivelser nært inntil Spongdal sentrum, og ligger i grensesonen mellom bebyggelsen og et flott åpnet kulturlandskap. Strukturen i området er heterogen med landbruksareal, golfbane, industri, sykehjem, butikk og bolig. I et så åpent landskap er det en utfordring å skape lune utearealer med gode oppholdskvaliteter. HENTE / RINGE SIKTLINJE UTOMHUS INNKJØRING SITUSJONSPLN 1:500 TKOMST De fleste vil komme til Spongdal skole med bil eller buss. Det er i reguleringsplanen lagt opp til av- og påstigningsfelt langs hele vegen på nordsiden av tomta. nsatte og besøkende til hall, skole og nærmiljøsenter vil benytte hovedinngangen. Elevene vil bevege seg rundt bygningen til sine elevinnganger fra skoleplassen i sør og vest. Varelevering til kantinekjøkkenet og skolen skal også bruke hovedinngangen. Nedgravde avfallsbeholdere er plassert ved parkeringsplassen med enkel tilgang for renholdsverkets biler. FUGLEPERSPEKTIV 2

3 Konsept Konseptet for uteanlegget baserer seg på noen enkle grep: - Skolebygget benyttes som avgrensning mot trafikkarealer. Parkering og varelevering legges på nordsida, uteoppholdsarealer legges på sørsida. Dette danner trygge rammer for skolegården og gir solfylte uteoppholdsareal. - Det opparbeides logisk og sikker infrastruktur for parkering, vareleveranse og avfallshåndtering. - Hovedinngang er orientert mot Spongdal sentrum og inviterer til kontakt med tettstedet. - Det legges siktakse mellom skole og idrettshall gjennom hovedinngang og ut til festplassen på sørsida. - ebyggelse og vegetasjon brukes til å lage romdannende element som skaper le og skille mellom ulike trinn. Oppbrudt bebyggelse danner godt skjermede uterom, det samme gjør den kraftige vegetasjonsskjermen sør. - Det foreslås et signaturelement som gir skolen egenart og identitet i form av en signaturfarge. En limegrønn farge, eller en annen kraftig farge, settes på enkelte elementer i uteanlegget, slik som gjerde rund kunstgressbane, oppmaling på asfalt (f. eks. løpebane), plasstøpt gummibelegg og sittemøbler. Utomhusplanen viser forslag til organisering og møblering av skoletomta. Vist planforslag inneholder opsjoner. dkomst og parkering ll kjøreadkomst og parkering legges på nordsida av bygget. Parkering med plass for 53 biler inkl. 3 plasser for drift, er plassert mot nordøst med adkomst og snuplass for renovasjonsbil og plass for avfall. Nærmere hovedinngang legges hc-parkering og mulighet for varelevering. ll innkjøring skal skje fra avkjørsel helt i øst. Trafoen er foreslått i god avstand fra lekeareal for å unngå strålefare. Gangadkomst til hovedinngang skjer via siktaksen mot Spongdal sentrum, adkomst for alle elever plasseres helt i nordvest. På den måten blir det ingen konflikt mellom kjørende og gående. Sykkelparkering for elever er lagt langs gangadkomsten i vest, sykkelparkering for lærere og besøkende er plassert ved hovedinngang. Skolegård Uteoppholdsarealene for elevene er plassert på sørsida av bygget, mot det flotte kulturlandskapet og sola. Området er delt inn i følgende soner: - dkomstsoner. Nærmest bygget ligger adkomstsonene med innganger til alle baser. Innganger til de ulike basene er markert med avvikende belegg. - Oppholdssoner. Lenger ut fra bygget ligger oppholdssonene, med sitteplasser og plasser for opphold og sosialt samvær for de respektive trinn. Sonene opparbeides med fast dekke og belegningsstein, og møbleres med benker og bord, sitteelementer, opphøyde plantefelt og prydbeplanting. I denne sonen er det for småtrinnet lekeareal med sandkasser og mindre lekeapparater. Dette er ment som en roligere sone for sosial aktivitet, møteplasser, rollelek, og trygge areal for de minste barna. - ktivitetssoner. Mellom oppholdssonene og vegetasjonsskjermen helt i sør ligger aktivitetssonene. Her legges alle de plasskrevende lekeapparatene inn, slik som klatretårn, taubane, husker og turnapparat o.l, samt de store ballarealene, balløkke, streetbasket og kunstgressbane. Sonen har varierende dekke, med asfalt, gress, sand og kunstgress. Her er det plass for stor aktivitet og mange barn. - Skjermsone. Ytterst mot jordbrukslandskapet ligger skjermsonen med sin beplanting. Denne skal danne avgrensning mot omgivelsene og skape le. Den innerste delen av sonen benyttes til grussti(terrengløye/sykkelsti), naturlek og frukthage. Lengst vest er det skråninger som kan benyttes til vinterlek og et amfi for større samlinger. Ytterst er det tettere lebeplanting. PLN 1. ETSJE 1: 200 Universell utforming Tomta er relativt flat med unntak av skråningene helt i vest. lle innganger er tilgjengelig for alle med maksimal stigning på 1:22. Det går ledelinjer mot alle viktige innganger. YGNING Hovedstruktur Hovedinngang og nærmiljøsenter med aula danner skolens hjerte og binder sammen de tre hoveddelene skole, nærmiljøsenter og idrettshall. Skoleanlegget består av 3 bygningsvolumer; idrettshallen, ryggen langs veien og de to fløyene mot sør. En overliggende, samlende takflate knytter bygningsvolumene sammen. I spalten mellom skolebygget og idrettshallen ligger anleggets hovedinngang. Spalten har glass i begge retninger for å sikre HJERTET OG GT Planprinsippet viser HJERTET - knutepunktet for all aktivitet ved skolen, og GT - hovedaksen med bevegelse gjennom bygget PRINSIPP FORMUTVIKLING arneskolen trinn arneskolen trinn Ungdomsskolen trinn Nærmiljøsenter Spesialrom dministrasjon og drift yneshallen 3

4 visuell kontakt i aksen fra råmyra. Skolen er organisert langs gata som binder sammen skolens og nærmiljøanleggets forskjellige arealer og funksjoner, fra idrettshallen via vestibyle med aula, administrasjon, fellesarealer og spesialrom til de forskjellig årstrinnene og SFO. De yngste elevene har sine uteoppholdssoner og innganger med garderober nærmest adkomsten fra veien. Skolebygget er organisert slik at de yngste i årstrinn 1-4 har sine garderober og læringsarealer samlet i første etasje. Mellomtrinnet og ungdomstrinnet har garderober i første etasje og læringsarealer i etasjen over. Spesialrommene er plassert mellom småskoletrinnet/mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og i forhold til hvilke arealer som hører til nærmiljøsenteret. Trapp og heis Hovedkommunikasjon ligger inntil og i gata i alle etasjer. Gata er pulsåren i skolen og egner seg godt til utstillinger og pauseområder. Fra vestibylen er det trapp og heis til underetasje med personal- og idrettsgarderober. Det er også heis sentralt plassert mellom ungdomstrinnet og mellomtrinnet. Åpne trapper er plassert ved gata og rømningstrapper er med i nødvendig antall. Toalett, egne kopirom og miljøstasjoner Plasseres i hver etasje. Elevtoalettene er plassert i forbindelse med garderobene, men med rullestoltoalett med stelleplass i tillegg i begge etasjer. lle fellesarealene i årstrinnene vil ha egne miljøstasjoner. Tekniske rom Ventilasjonsrom for skolen ligger i kjeller. Ventilasjonsrom for hall og aula ligger i 2. etasje ved idrettshallen. Øvrige tekniske rom er ivaretatt i alle etasjer. Godt innemiljø Funksjonelle og fleksible rom med romlige opplevelser, dagslys, god luft, lydmiljø og akustikk er tilpasset undervisning. Det benyttes få og ressursvennlige materialer. PLNLØSNINGENE Skole I skolebygget er det lagt opp til stor fleksibilitet. Dette gjelder for selve byggets konstruksjon og inndeling i arealer og rom. Fleksible løsninger og forskjellige arealer muliggjør variert undervisning og størrelser på elevgrupper. ruk av glassfelter i innerveggene åpner opp og slipper dagslys inn i bygget. Rom og arealer er plassert for sambruk ved forskjellige brukere i skoletiden og i nærmiljøsituasjonen. Hele anlegget skal være tilgjengelig for alle asearealene for trinn ligger samlet og kan åpnes i store rom eller deles mer opp etter skolens behov. Fellesarealet og SFO ligger samlet mellom garderobene og basearealet med direkteatkomst til gata. Herfra er det enkelt å finne veien til kantina og spesialrom, samt trappa til biblioteket som ligger en etasje opp. Fra fellesareal og SFO er det utsyn til utelek, adkomst og innganger. Lærernes arbeidsareal ligger inn mot fellesarealet nær gata. asearealet for mellomtrinnet ligger i 2. etasje over småskolen trinn har sin inngang med garderobe på bakkeplan og når sitt baseareal via en egen trapp. lle grupperom og møterom er lagt ut mot trafikksoner for fleksibel bruk. Rett utenfor fellesarealet ligger bibliotek og naturfagrom, og ned trappa ligger resten av spesialrommene. Ungdomsskolens garderober ligger også på bakkeplan med egne trapper som fører opp til basearealene. Sentralt mellom elevarealene og lærernes arbeidsplasser og mot gata, ligger trinnenes fellesarealer, felles grupperom og auditorium. uditoriet har innganger både fra fellesarealet og gata for enkel adkomst også for andre brukere. asearealene til hvert trinn er samlet for å gi mulighet til ulik rominndeling. Lærernes arbeidsareal ligger mot fellesarealet med møterommene tilgjengelig fra gata. Spesialrommene ligger mot gata i begge etasjer sentralt plassert mellom de forskjellige årstrinnene, og samtidig tilgjengelig PLN 2. ETSJE 1: 200 arneskolen trinn Ungdomsskolen trinn Spesialrom dministrasjon og drift yneshallen 4

5 for nærmiljøbruken. På hver side av gata i 1. etasje ligger arealene for kunst- og håndverksfagene samlet. Disse åpner seg med utstrakt bruk av glassfelter mot gata og nærmiljøsonen, og slipper dagslys inn i bygget. I gata mellom arealene er det rom for utstillinger av elevarbeider. Her ligger også rommene for mat- og helsefag med spiserom henvendt mot nærmiljøsonen. Rommene for IKT ligger sammen med arealene for kunst- og håndverksfag og med enkel tilkomst fra naturfagsavdelingen i etasjen over. Mellom ungdomstrinnets og mellomtrinnets arealer i 2. etasje ligger naturfagsommene og biblioteket på hver sin side av gata som biblioteket åpner seg ut mot med glassfelter som slipper dagslyset inn. Gata har rom for sitteplasser og utstillinger. dministrasjonen er plassert ved hovedinngangen med ekspedisjon og ventesone henvendt mot vestibylen. Personalrom og kontor for helsesøster ligger i tilknytning til administrasjonsarealene. Nærmiljøsonen Nærmiljøsonen omkranser hovedinngangen og vestibylen. Fra vestibylen er det enkelt å orientere seg til de forskjellige arealer og aktiviteter som ligger i nærmiljøsonen. ulaen er skolens og nærmiljøsonens storstue og samlingssted, og åpner seg i forlengelsen av vestibylen mot anleggets utvendige festplass i sør. ulaen vil romme flere funksjoner som bespisning/kantine, opphold, samling, forestillinger og konserter, og kan lukkes mot resten av skolen med flyttbar vegg. Musikkavdelingen ligger inntil aulaens sceneområde, og kan nås både via aulaen og fra felles korridorsone og derved brukes i samspill med skole og nærmiljø. Det er lager for sceneutstyr bak scenen, og stol- og bordlager bak amfiet. PERSPEKTIVPLN 1.ETSJE Kantinekjøkkenet ligger sentralt inntil vestibyle og aula. Personalrommet skal i tillegg til å være pause- og møteareal for skolens ansatte, også være en del av nærmiljøsonen og kunne benyttes med forskjellige funksjoner og anledninger. Fritidsklubben ligger ved hovedinngangen med god tilgjengelighet til resten av nærmiljøsonen med aula, musikk, kjøkken samt kunst og håndverk. Vaktrom og sambrukskontor ligger mot vestibyle. Møterom 5 er plassert mot gata i nærmiljøsonen. Idrettshall Hallen ligger ved hovedinngangen med egen trapp og heis ned til hallplanet. Fra vestibylen er det direkte atkomst til tribunen som har rømning ut på begge sider. På hallplanet ligger skogangen under gata. Skolens heis og trapp fører direkte ned til skogang og garderober. Øvrige garderober, lager og driftsrom nåes fra skogangen. Styrkerommet ligger til barfotgangen med inngang direkte til hallen. arfotgangen kan benyttes til oppvarming. Hallen kan deles i 3 deler. Det er lagt opp trafikkareal langs hallen som gir uavhengig tilgang til alle tre delene. Lager og sekreteriat ligger direkte mot hallen. Lager for drift av uteområdet ligger på bakkeplan ved festplassen. RELOVERSIKT Kjeller m2 rutto 1. etasje m2 rutto 2. etasje m2 rutto Sum m2 rutto PERSPEKTIVPLN 2.ETSJE PLN KJELLER 1: 200 FSDER Fasadene gjøres mest mulig vedlikeholdsfri med rolige nøytrale farger. Skolen kles med royalimpregnert trepanel med felter i malt panel. Det benyttes forskjellige paneltyper fra glatt låvepanel til grov lektepanel for å skape variasjon. Dette gir et rolig avstandsinntrykk. Inntrukne veggpartier fargesettes med friske farger som skaper liv og identitet i skolens nærområde. Vinduer leveres med aluminiumskledning. dministrasjon og drift Hallen bygges med isolerte betongelementer. Veggene kles delvis utvendig med stående royalimpregnerte trespiler i mønster. yneshallen Teknisk Hovedinngang/vestibyle har en transparent fasade av glass og aluminium. Den samme fasaden benyttes i aulaens yttervegg mot sør. Det legges inn maksimal solavskjerming i glasset mot sør. I tillegg vil lystette gardiner gi mulighet for blending. 5

6 SNITT - HOVEDINNGNG 1: 200 SNITT - 1: 200 PERSPEKTIVSNITT - 6

7 FSDE SØR 1: 200 FSDE NORD 1: 200 MODELLILDER 7

8 MTERIL- OG FRGEVLG Det benyttes få materialer med minimale drifts- og vedlikeholdkostnader. Naturmaterialer som eldest med patina. MILJØPROFIL OG ENERGIRUK Enkelhet i tekniske løsninger Synlig miljøprofil med innslag av innovative elementer Enkelhet i tekniske løsninger Standardiserte el.produkter, minimalt med reservedeler Mulighet for lokalstyring av ventilasjonsanlegg evegelsedetektorer, energisparende Enkle el.installsjoner, minimalt vedlikehold Synlig miljøprofil med innslag av innovative elementer Kompakt form Fasadeuforming og bruk av glass som hensyntar solpåvirkning Rasjonelt nybygg med lave drifts- og vedlikeholdskostnader ygningskropp med tradisjonell og utprøvd byggeteknikk. ktiv bruk av hjertet og gata, kommunikasjon, uformelle møteplasser og tekniske føringer Utviklingsmuligheter/ Innovasjon Sørvendt fasade gir muligheter for montering av solpaneler for kombinert solskjerming og el-produksjon. En teknologi som kan brukes i undervisningen. CO2-varmepumpe med uteluft som varmekilde for beredning av varmt tappevann i hall. Gjenvinning av energi fra gråvann fra dusjsoner i hall. Gjenvinning av gråvann til vanningsanlegg / sisterner. ruk av vakumtoalett for å redusere vannforbruk i bygningsmassen. ktiv bruk av byggets energioppfølgingssystem i undervisningen. KONSTRUKSJONSSYSTEM Det legges vekt på fleksibilitet, generalitet og god materialbruk. Skole Det er forutsatt direkte fundamentering, og konstruksjonssystemet består av plasstøpte fundamenter og banketter, plasstøpte kjellervegger og heissjakter. Det øvrige bæresystemet er en kombinasjon av stål og prefabrikkerte betongelementer. Yttervegger bygges slik at man kan velge om bæresystemet legges inn i klimaskallet, eller om man ønsker bæresystemet innenfor klimaskallet. Innvendige bærelinjer består av betongsøyler og bjelker. Systemet gir stor fleksibilitet med hensyn til endrede behov for romdeling. Mellombygget blir søylefritt. Hall Det er forutsatt direkte fundamentering, og konstruksjonssystemet består av plasstøpte fundamenter og banketter, plasstøpte kjellervegger og heissjakter. Øvrig bæresystem består av prefabrikerte betongelementer; DT-elementer i tak og bærende sandwich-elementer i ytterveggene. INTERIØRPERSPEKTIV HJERTET INTERIØRPERSPEKTIV FR INNGNGEN Tekniske anlegg Skolebygg og idrettshall er fullsprinklet for å bla oppnå større fleksibilitet i arealene. De 4 ventilasjonsaggregatene er fordelt på to godt plasserte tekniske rom, der god adkomst og beliggenhet Ift. vertikale føringer og nærhet til nordfasade har vært i fokus. Vertikale føringer i skolebygg for luftbehandling er godt samlet, og sikrer god horisontal spreding i planet, som igjen gir mindre krysningsproblematikk. Hovedtavle elkraft, HKR-rom for data og sprinklersentral er samlet i plan U1. Vi har pr. dato romslig areal rundt ventilasjonsrom for varmesentral og plass for fremtidige varmevekslere ved etablering av nytt nærvarmeanlegg. Elnisjer og nisje for teletekniske anlegg er naturlig spredt i lokalene for betjening av sitt nærområde. Et godt belysninganlegg er tatt inn i tilbudet, både innvendig og utvendig for å sikre god fleksibilitet i detaljvalget. 8