Energi- og miljøanalyse av

Transkript

1 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Sørum kommune Desember 2007 Utført som et samarbeid mellom Sørum kommune, Enova og Vitaminveien 1 A firmapost@afgruppen.no NO Telefon Postboks 34 Grefsen, N0409 Oslo Bank Telefaks

2 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 1 1. Innledning Bakgrunn Prosjektorganisasjon Sammendrag Konklusjon Videre arbeid Besivelse Generelle opplysninger Drift Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter og pumper Belysning Div teknisk Kjøling Automatikk Utendørs Energiforbruk Forbrukshistorikk Forbruksdiagram Energibudsjett (iht NS 3032) Enøktiltak Økonomiske forutsetninger / Energitariffer Tabellarisk sammenstilling av anbefalte tiltak Energiovervåking Isolering av rørkomponenter Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon (Ulønnsomt) Nattsenking oppvarming (Ulønnsomt) Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygget (Ulønnsomt) Vedlegg Energiberegninger....21

3 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 2 1. Innledning 1.1 Bakgrunn På oppdrag fra Sørum kommune har utarbeidet en energiog miljøanalyse av Haugtun Skole. Analysen inngår som en del av EPCprogrammet, og er støttet av Enova. 1.2 Prosjektorganisasjon Ansvarlig ENØK firma : Adresse : Vitaminveien 1A : Postboks 34, Grefsen : N0409 OSLO Telefon (kontor) : Telefon (mobil) : Saksbehandler : Ole Petter L. Bjørnsen Epost: : ole.petter.bjornsen@afgruppen.no Byggherre Kontaktperson Epost Adresse : Sørum kommune : Kari Tiller : kari.tiller@sorum.kommune.no : Sørum kommunale eiendomsselskap KF : Postboks 113 : 1921 Sørumsand Bygg : Haugtun Skole Adresse : Toreidveien : 1925 Blaker Kontaktperson : Arne Høgseth Telefon : Driftsoperatør : Bjørn Odden Telefon :

4 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 3 2. Sammendrag 2.1 Konklusjon Analysen har konkludert med at det finnes 2 lønnsomt ENØKtiltak på Haugtun skole. Tiltaket utgjør en besparelse på ca 5.400, pr år, og ever en investering på , inkl mva. Tiltaket gir en inntjeningstid på 9,4 år. Bygningen har i dag et energiforbruk på 127 kwh/m 2 år. Gjennomsnittlig forbruk for bygg i denne kategorien er 160 kwh/m 2 år. Enøk tiltak Lønnsomme ENØKtiltak Kostnad Besparelse Inntjening /år år 1 Energiovervåking og optimal drift ,8 2 Isolering av rørkomponenter ,3 Sum ENØKtiltak ,4 Andre besevne tiltak Andre vurderte tiltak Kostnad Besparelse Inntjening /år år 3 Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon ,3 4 Nattsenking oppvarming #NUM! 5 Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygget ,3 Sum andre vurderte tiltak

5 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Videre arbeid tilbyr som totalentreprenør, gjennomføring av samtlige anbefalte tiltak for , inkl mva. garanterer alle tekniske tiltak og de besparelser dette innebærer. Garantien forutsetter: står som totalentreprenør (arbeidsledelse, etterkontroll og oppfølging) for tiltakene. At de gitte driftsbetingelsene på bygget og dets tekniske utstyr oppfylles At forbruket følges opp av i løpet av garantiperioden Tilbudet gjelder 90 dager etter presentasjonen 18. januar 2008, og vil deretter justeres etter gjeldene prisindeks.

6 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 5 3. Besivelse 3.1 Generelle opplysninger Haugtun skole har et oppvarmet areal på m 2, fordelt på et hovedbygg, et vinkel bygg med delvis to etasjer, og et frittstående idrettsbygg med kjeller. Hovedbygget er oppført i to byggetrinn, første byggetrinn startet i 1982 og inneholder i dag skolens klasserom i første etasje, administrasjon og teknisk rom i andre etasje. Neste byggetrinn ble utført i 1999, da ble det dannet en SFO avdeling. Bygget er oppført av plasstøpt betong og er forblendet med teglstein. Som vi ser på dette bildet så utgjør andre etasje kun en liten del av skolens bygg. Endeveggen til andre etasje er forblendet med teglstein, noe som er litt uheldig i dette tilfelle. Ved store nedbørsmengder trekker denne steinen til seg fuktighet, noe som igjen fører til at de innvendige takplatene på bygget som er av en etasje løsner. Her bør man se på tiltak som forhindrer dette. Idrettsbygget inneholder skolens gymsal, teknisk rom for ventilasjon, lagerrom i annen etasje for musikk instrumenter, garderobeanlegg og bomberom i kjeller. Bygget ble oppført i 1962 og er et oppført ved hjelp av plasstøpt betongsøyler og forblendet med mur. Totalt areal på bygget er ca 750 m 2. Byggene er antatt isolert med 10 cm isolasjon i vegger og 15 cm i tak, takene er såtak. Gulv er av betong støpt på kult. Vinduer i hovedbygget er av eldre type, 2lags glass i trekarm, i generell bra forfatning. Vinduer og dører til idrettsbygget er utskiftet i For skoleåret 2007/2008 er det ca 120 elever og 15 ca ansatte på skolen. Skolen er en barneskole fra trinn 1 til 7, en klasse på hvert trinn.

7 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 6 Vanlig brukstid for byggene er kl 07:00 15:00, utover dette leies noen arealer ut på kveldstid. En kveld i uken leier musikkorpset gymsalen for øvinger, de disponerer også rom i andre etasje som instrumentlager. 3.2 Drift Driftsansvarlig har ansvaret for denne skolen sammen med flere andre bygninger i området. Driftsansvarlig forsøker å være innom skolen minst en gang om dagen, men i perioder er dette vanskelig å gjennomføre. Ansatte ved skolen sørger for å slå av lys, kjøkkenvifter, elektriske komponenter på kjøkkenet og lignende etter endt bruk. 3.3 Oppvarming Idrettsbygg: Selve gymsalen oppvarmes ved hjelp av ventilasjonsanlegget, mens garderobeanlegget i kjelleren oppvarmes av vannbåren gulvvarme. Bildene viser Nobø sin elkassett som er installert i kjelleren, denne er av eldre dato og det finnes ingen nattsenkingsfunksjon på denne. Dette gjør at varmekolben i elkassetten står

8 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 7 konstant på hele fyringssesongen. Som bildet viser så er det også mangelfull isolasjon av varmerør, ventiler og bend, dette fører til unødvendig energitap og anbefales utbedret. Toalett områdene i drettsbygget oppvarmes hovedsakelig ved hjelp ventilasjonsanlegget. Men på grunn av et tilfelle hvor ventilasjonsoppvarmingen sviktet og toalett vannet frøs til is, fikk man installert 6 elektriske panelovner à 1000 W. Temperatur i gymsal: 20 C, temperatur i garderobeanlegg: 22 C. Skolebygg med SFO: Skolens administrasjon og klasserom oppvarmes ved hjelp av elektriske panelovner, plassert under vinduene. Alle ovnene er installert og koblet opp mot skolens sentral styring. Sentralstyringen fra Siemens sørger for natt og helgesenking av temperaturen, denne ble installert i april Skolen er delt inn i 4 oppvarmingssoner og varmen er innstilt slik: mandag fredag kl 07:00 16:00; 23 C og resten av uken; 18 C. I SFO avdelingen er det installert en vannbårent gulvvarmesystem fra Høiax. Bildene viser Høiax sitt gulvarmesystem i SFO avdelingen, systemet er av nyere dato men det finnes ingen nattsenkingsfunksjon på denne. Dette gjør at varmekolben i elkassetten står konstant på hele fyringssesongen.

9 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 8 Nattsenking av gulvvarme i idrettsbygg og SFO del er vurdert men energibesparelsen er ikke stor nok til at en investering av et slikt tiltak er tilbakebetalt på under 8 år, dette på grunn av at det er relativt små arealer som blir oppvarmet. Som nevnt tidligere så er vannvarmeanlegget i idrettsbygget av eldre dato og en vedlikeholdskostnad nærmer seg. Ved en eventuell fornying/utskifting av komponenter til dette anlegget vil en investering av tiltaket isolasjon og nattsenking være fornuftig. 3.4 Ventilasjon Byggene til Haugtun skole ventileres totalt av 3 balanserte ventilasjonssystemer. System 36.01; Idrettsbygg: Ventilasjonsanlegget til idrettsbygget anslår vi til å være fra 1960 tallet, anlegget er på ca m 3 /h og har et elektrisk varmebatteri på 56 kw. Anlegget styres via en urfunksjon og en bevegelses føler. Anlegget har ingen varmegjenvinner, noe som gjør at man bruker unødvendig mye energi til oppvarmingen av gymsalen. Ønsket romtemperatur er satt til 20 C i gymsal, dette betyr at anleggets tilluft kan være mye høyere enn dette noe som igjen fører til stor belastning på anleggets elbatteri spesielt på kalde dager. Det finnes ingen driftsplansje for dette anlegget og skolens driftspersonell er litt usie på hvordan dette anlegget egentlig styres av den innlagte automatikken. Det er også feil/mangler i dagens automatikk. Det har vært tilfeller hvor branntermostaten har løst seg ut uten at viftene til aggregatet har stoppet. Dette vil føre til at kald uteluft blir blåst rett inn i lokalene, resultatet ble i dette tilfelle at vannet i byggets toalettområde frøs til is. Dette er en feil/mangel som bør rettes opp, om man fortsatt ønsker å bruke dette aggregatet. Et bedre tiltak vil være å bytte ut det gamle aggregatet til et nytt og moderne ventilasjonsanlegg med de muligheter for styring og varmegjenvinning dette har. Finansieringen av en eventuell utskifting av dette ventilasjonsanlegget må sees i samråd med energi besparelsen og vedlikeholdskostnader, energibesparelsen alene er ikke stor nok til at tiltaket er nedbetalt på under 8 år.

10 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole 9 System 36.02, Skoleavdeling: Ventilasjonsanlegget til skolen er plassert i et teknisk rom i byggets andre etasje. Det er et Wolf klimaanlegg fra 1982 på m 3 /h, anlegget er utstyrt med en roterende varmegjenvinner og driftstidene blir styrt av en urfunksjon. Dagens driftstider er mandag fredag 07:00 16:00. Driftspersonellet er usie på hvordan den eksisterende urfunksjonen kan justeres/brukes og ønsker å bytte denne til et mer kjent/brukervennlig ur. Det anbefales at det lages en bruksinstruks på dagens ur til dette anlegget. System 36.03, SFO avdeling: Dette anlegget er fra 1997 og er på m 3 /h, anlegget er utstyrt med roterende varmegjenvinner og driftstidene blir styrt av en urfunksjon. Dagens driftstider er mandag fredag 07:00 17:00. Ingen klager eller bemerkninger på dette anlegget.

11 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Varmtvann Idrettsbygg: I 2006 ble det installert 2 stk 380 liters tanker i dette bygget. Disse forsyner byggets garderobeanlegg samt toalettanlegg/servanter. Tankene er av typen OSO 17RE 400. Vanntemperaturen i tankene ligger mellom C, dette er noe unødvendig høyt og det anbefales en justering av temperaturen til 75 C. Skolebygg: Her er det installert en tank på 900 liter som forsyner denne bygningen, dette er en tank fra Dusjanlegget i idrettsbygget er installert med en felles blandesentral og sparedusjer, slik at dette ivaretar interessen for redusert forbruk av varmtvann. 3.6 Vifter og pumper Kun et fåtals vifter og pumper er installert i Haugtun skole. Det er installert sirkulasjonspumper til vann varmeanleggene i idrettsbygg og SFO del. 3.7 Belysning Skolen belyses hovedsakelig opp ved hjelp av lysstoffarmaturer. Skolen er normalt belyst og det antas at lystettheten ligger på ca 5 W/m 2 dageffekt. Det er ingen automatisk lysstyring men inntrykket er at skolen ansatte er flinke til å slå lyste av etter endt bruk. Det stod ingen lys unødvendig på under befaringen.

12 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Div teknisk Bygningene er vurdert slik at de har normalt med tekniske installasjoner. Det finnes teknisk utstyr som skole kjøkken med ventilatorer, komfyrer, kjøleskap og andre mindre kjøkkenutstyr. Skolen er også utstyrt med et tv/video rom, de har også en større vaskemaskin for moppevask. I administrasjonen finnes det PCer, printere, kopimaskiner og andre ting som hører til i et kontorlandskap. 3.9 Kjøling Det er ingen kjøling i bygningen Automatikk Skolen er ikke utstyrt med noen form for SDanlegg eller AEOS (automatisk energi oppfølgings system). Et SDanlegg eller AEOS vil gjøre det lettere å oppdage eventuelle driftsmessige feil umiddelbart og gjøre reparasjoner/justeringer som holder energibruket på et lavere nivå Utendørs Det er kun et lite antall utelys på denne skolen, disse er imidlertid koblet opp mot en fotocelle.

13 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Energiforbruk 4.1 Forbrukshistorikk. Forbrukshistorikk ELforbruk, PG (kwh) Graddagskorr. (%) % % 0 % Forbruk, uten graddagskorrigering (kwh/år) Forbruk, graddagskorrigert (kwh/år) Spesifikt forbruk (kwh/m²år) Forbruk før ENØK (kwh/år), gjennomsnitt Spesifikt (kwh/m²år), gjennomsnitt Figuren over viser registrert forbruk i kwh for 2005 og Om man fordeler dette forbruket på skolens arealer så får vi et gjennomsnittsforbruk på 59 kwh/ m 2 år, noe som er unormalt lavt. Normalen til NS 3032 viser at en slik bygningsmasse vanligvis ligger rundt 140 kwh/m 2 år, mens et lavt forbruk vil ligge rundt 100 kwh/m 2 år. Etter våre beregninger, som er foretatt av opplysninger etter befaring, mener vi skolens forbruk ligger rundt kwh/år som gir et forbruk på 127 kwh/m 2 år. Vårt inntrykk av energibruken på skolen er at skolen er nøktern i sitt forbruk samt driftspersonell og brukere er flike til den manuelle styringen av f.eks lys, varme og ventilasjon blir styrt automatisk slik at det ikke er behov for ytterligere optimalisering.

14 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Forbruksdiagram Energiforbruk [kwh/m²år] Før enøk Etter enøk (alle tiltak) Normtall 4.3 Energibudsjett (iht NS 3032) Spesifikt energiforbruk fordelt på budsjettposter [kwh/m²] Før enøk Etter enøk Oppvarming Ventilasjon Varmtvann Vifter/pumper Belysning Diverse Kjøling

15 Energi og miljøanalyse av Haugtun Skole Enøktiltak 5.1 Økonomiske forutsetninger / Energitariffer. Følgende økonomiske forutsetninger er, etter avtale med byggeier, lagt til grunn ved beregning av lønnsomhet for enøktiltakene: El pris 80 øre/kwh Effektpris, ordinær overføring 500 /kw Kalkulasjonsrente 6 % Prisene over inkluderer transportkostnader, nettleie og alle avgifter.

16 Energi og miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Tabellarisk sammenstilling av anbefalte tiltak Kalkulasjonsrenten er satt lik 6%. Investeringene er inkl. 25 % mva. Tiltak Besparelse Investering Lønnsomhet Nr Levetid Besivelse Netto Nåverdi Inntjeningstid Internrente Energipris Effektpris år kwh/år /år år % øre/kwh /kw 1 10 Energiovervåking og optimal drift ,8 10,3 % Isolering av rørkomponenter ,3 7,2 % Sum ENØK tiltak ,4 9 % Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon ,3 1,6 % Nattsenking oppvarming #NUM! 11,3 % Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygge ,3 4,3 % Sum alle tiltak ,8 0 %

17 Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Tiltak nr 1. Energiovervåking Dagens situasjon: Det drives i dag ingen aktiv energioppfølging av skolen. Foreslåtte tiltak: Det anbefales å installere et system for automatisk energiovervåkning. Gjennom en internettbasert løsning kan kommunens ledelse og driftspersonell overvåke og betrakte byggets energiforbruk. I systemet er det utarbeidet energibudsjetter og ETkurver som er viktige verktøy for å holde energiforbruket på et riktig nivå. Dersom det oppdages avvik fra budsjettene må årsaken til dette finnes, og eventuelle feil må rettes så raskt som mulig. Vi anbefaler å stenge av tekniske anlegg (bl.a. varme og ventilasjonsanlegg) i ferier. Det vil utarbeides en generell instruks for hva som bør gjøres i ferier når skolen har stengt. Tiltaket anbefales utført på alle skolene i Asker kommune, og på denne måten vil man kunne sammenligne skolens energiforbruk med andre skoler, samt til en hver tid ha kontroll over energiforbruket. Grunnlag for besparelser: Besparelsen for energiovervåking og optimal drift er bl.a. avhengig av hvor bevisste driftspersonell og skoleledelsen blir på byggets energiforbruk. Generelt er besparelsen i størrelsesorden 515 %. Det er for denne skolen beregnet et potensial på 5 % av energiforbruk før enøk. Ved å gjennomføre rutinene ved feriestenging, vil dette alene redusere energiforbruket med ca 2,5 %. Totalt energiforbruk før Enøk. Besparelse kwh 5 % av totalforbruk BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp ØKONOMI: Kostnader: Energiovervåkingspakke Dagens abonnementkost. 3 stk noder ELmålere Ny abonnementkost Ekstra stikkkontakter Netto årlig kost.besp % uforutsatt Sum kostnad Internrente 10 % MVA 25% inntjeningstid (år) 7,8 Totalt: Økonomisk levetid 10 Kostnaden dekker ikke etablering av kwhpuls fra elmålere. Denne kostnaden vil faktureres kommunen direkte fra Hafslund. Kostnaden vil ligge på ca eks. mva per måler. Det tas forbehold om at eksisterende elmåler(e) kan benyttes. På netto årlig kostnadsbesparelse er det trukket fra årlige abonnementskostnader (årsfee webleverandør).

18 Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Isolering av rørkomponenter Dagens situasjon: En del ventiler/shunter/rør i forbindelse med de vannbårne varmeanleggene og berederanlegget er ikke isolerte og avgir mye effekt i fyringssesongen. Dette gjelder 2 stk pumper, to ventiler, en shunt og ca 10 lm varmtvannsrør. Foreslått tiltak: Ved å isolere ventiler/shunter/etc reduseres varmetapet fra fyranlegget. Dette kan gjøres med ferdigsydde puter. Grunnlag for besparelser: Antall ventiler og størrelser fremkommer i vedlegg Det benyttes 30 mm isolasjon Temp.differanse vann/rom 50 C Driftstid pr år t/år For beregning av energibesparelsen er det benyttet beregningsmetode i PRENØK 5.14 Energibesparelse kwh/år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp ØKONOMI: Kostnader: Levering og montasje Dagens servicekost. av isolasjon Ny servicekost. Arbeidsledelse, oppfølging og etterkontroll Netto årlig kost.besp % uforutsatt Sum kostnad Internrente 7 % MVA 25% inntjeningstid (år) 13,3 Totalt: Økonomisk levetid 15

19 Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Driftsinstrukser/driftsplansje ventilasjon (Ulønnsomt) Dagens situasjon: Store deler av en skoles energiforbruk er knyttet til oppvarming og ventilering. Det er da nødvendig at disse anleggene har en energioptimal drift, som igjen ever at byggets driftspersonell har god kjennskap til de tekniske anlegg. Dette ever god opplæring av driftspersonell, samt gode drifts og vedlikeholdsinstrukser for byggets tekniske anlegg. Foreslått tiltak: Det anbefales at det utarbeides en enkel drifts og vedlikeholdsinstruks i plansjeform for byggets avtrekksanlegg, samt en felles plansje for de mindre enhetsaggregatene. Plansjen lamineres og henges i ventilasjonsrom. I tillegg til en prinsippskisse over anleggets virkemåte, skal også kanalnett og aggregat merkes (i hht skissen). Plansjen skal i tillegg til prinsippskisse også inneholde anbefalte driftstider og setpunkter for innblåsningstemperaturer etc, samt en enkel sjekkliste som benyttes om anlegget skulle få evt. feil. Grunnlag for besparelser: Det er beregnet at tiltaket vil redusere brutto energiforbruk (til de aktuelle anlegg) som følger; Oppvarming Ventilasjon Vifter/pumper Kjøling Ind. energiforbruk energiposter Besparelse på energiposten 0,0 % 3,0 % 3,0 % 0,0 % Ind. energibesparelse (kwh/år) BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp ØKONOMI: Kostnader: Utarbeidelse av enkel drifts Dagens servicekost. og vedlikeholdsinstruks i Ny servicekost. plansjeform for byggets tre ventilasjonsanlegg Netto årlig kost.besp % uforutsatt Sum kostnad Internrente 2 % MVA 25% inntjeningstid (år) 18,3 Totalt: Økonomisk levetid 10

20 Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Nattsenking oppvarming (Ulønnsomt) Dagens situasjon: Idrettsbygget og SFOavdeling varmes i dag opp av anlegg uten noen form for nattsenkningsfunksjon. Foreslått tiltak: Montasje av regulator med tidsstyring for de to anleggene samt ny shunt for idrettsanlegget. Grunnlag for besparelser: Aktuelt areal 190 m² Energibesparelse 15 kwh/m² år BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp ØKONOMI: Kostnader: Montasje av nødvendig regulator Dagens servicekost. samt ny shunt for idrettsbygget Ny servicekost. Arbeidsledelse, oppfølging Netto årlig kost.besp og etterkontroll % uforutsatt Sum kostnad Internrente 11 % MVA 25% inntjeningstid (år) #NUM! Totalt: Økonomisk levetid 10

21 Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Nytt ventilasjonsaggregat for idrettsbygget (Ulønnsomt) Dagens situasjon: Ventilasjonsanlegget for idrettsbygget er fra 1960tallet og i dårlig teknisk forfatning og uten varmegjenvinning. Dette medfører et stort unødvendig energiforbruk. Foreslått tiltak: Eksisterende aggregat skiftes til et nytt anlegg med roterend varmegjenvinner. Grunnlag for besparelser: m3/h 40 t/uke Driftstid 40 t/uke Gjenvinning Før 0 % Gjenvinning Etter 75 % BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energipris: 80 øre/kwh Energibesparelse: kwh som tilsvarer Effektpris 500 /kw Effekt besparelse: 0 kw som tilsvarer Totalt: Brutto kost.besp ØKONOMI: Kostnader: Leveranse og montasje av Dagens servicekost. nytt aggregat Ny servicekost. Netto årlig kost.besp % uforutsatt Sum kostnad Internrente 4 % MVA 25% inntjeningstid (år) 25,3 Totalt: Økonomisk levetid 10

22 Energiog miljøanalyse av Melvold ungdomsskole Vedlegg 6.1 Energiberegninger.