ENØK-TILTAK I KOMMUNALE BYGG SKAUN KOMMUNE

Transkript

1 ENØK-TILTAK I KOMMUNALE BYGG SKAUN KOMMUNE

2 2 / 9 Innhold Innhold Bakgrunn Rapportens grunnlag Investeringsbehov og sparepotensial Driftstiltak Anbefalt entrepriseform Prosess frem til garantert besparelse Enova kan bidra Beregning av de enkelte tiltak... 5 Økonomiske forutsetninger... 5 Byggoversikt... 5 Skaun ungdomsskole... 5 Venn skole... 6 Viggja skole og barnehage... 6 Jåren Råbygda skole... 6 Børsa barnehage... 7 Oterhaugen barnehage... 7 Rossvollheimen... 7 Vennatunet... 8 Skaun rådhus... 8 Skaunhallen Tabell... 9 Revisjon nr: 03 Utgitt: Utarbeidet av: Oppdragsgiver: Repr. oppdragsgiver: Pens AS Kjøpmannsgata Trondheim Leidulf Husjord Ole Martin Føll

3 3 / 9 1. Bakgrunn I energi- og klimaplan har kommunen vedtatt å fase ut oljefyring og investere i energieffektiviserende tiltak i egne bygg. Som første fase i dette arbeidet har Pens gjennomført en kartlegging av antatt investeringsbehov og sparepotensialpotensial. Kartleggingen er støttet av Enova gjennom programmet «Kartlegging og beregning av tiltak for energieffektivisering av kommunale bygg» 2. Rapportens grunnlag Kartlegging og plan omfatter alle kommunale bygg over 1000 m² foruten Børsa skole, pluss Viggja barnehage og Venn Flerbrukshus, som forsynes med varmeenergi fra store bygg. Børsa skole er ikke med i analysen fordi det er i gang prosjektering av ny barneskole. 3. Investeringsbehov og sparepotensial For de bygg som vi har kartlagt viser våre beregninger at vell 30 % av energibruken kan spares med en payback på vell 5 år. Det totale investeringsbehovet er ca. 7 millioner og gir en besparelse på om lag 1,3 millioner kroner årlig. Vår analyse viser også at 5 av de 6 byggene som har oljekjel vil klare seg uten olje når de anbefalte lønnsomme tiltakene blir gjennomført. På Viggja er ikke full utfasing av oljekjel anbefalt fordi det ikke er økonomisk lønnsomt, men anbefalte tiltak vil halvere oljebruken på Viggja. Samlet vil de anbefalte tiltak redusere oljeforbruket med ca liter i et normalt kaldt år. Dette reduserer klimabelastningen med årlig redusert CO2 utslipp på vell 60 tonn. I tillegg bedres det lokale miljø som følge av redusert utslipp av NOx-gasser, svoveldioksid og støv. Analysen viser at de største sparepotensialene er forbundet med vannbårne varme og ventilasjonsanlegg. Det er grunn til å anta at det også er mulig å spare betydelig i kommunens øvrige bygg.

4 4 / 9 4. Driftstiltak Parallelt med kartleggingen er det etablert system og rutiner for energioppfølging i alle berørte bygg. Det er valgt web-systemet ESAVE med database og rapportgenerator for oppfølging og kontroll av forbruk. Rapporter er tilgjengelig med oppløsning pr. time, uke, måned, kvartal og år. Forbrukstall importeres fra nettselskapet på timesmålte anlegg og logges manuelt av vaktmesterne på andre anlegg. Driftsansvarlige får automatisk tilsendt forbruksrapporter hver uke på epost. Energioppfølgingen inspirerer til å finne driftstiltak som gir besparelse og er et godt verktøy for å evaluere effekten av ENØK-investeringer. 5. Anbefalt entrepriseform De enkelte tiltakene er rangert pr bygg i henhold til pay back men mange tiltak griper teknisk og administrativt inn i hver andre. Det mest rasjonelle vil være å gjennomføre tiltakene samlet, som en totalentreprise med energiresultat som et av anbudskriteriene. På den måten sikres rasjonell fremdrift og trygghet for at investeringene blir nedbetalt i henhold til plan. KS og Enova har etablert maler for anskaffelse av energisparekontrakter der utførende garanterer for den beregnede besparelse. Dem benytter betegnelsen EPC (Energy performans contracting) på denne entrepriseformen. En rekke kommuner har gjennomført, eller er i gang med slike prosjekt. 6. Prosess frem til garantert besparelse Anbuds- og kontraktsmaler som foreligger for EPC tar utgangspunkt i en prosess med flere trinn, der kommunen har styring hele veien og bestemmer omfang og tidsplan for gjennomføring. Gjennomføringsmodell: a) Kommunen beslutter å gjennomføre sparetiltak med en EPC entreprise b) Anbudskonkurranse I. Utlysning konkurranse med forhandling II. III. IV. Tilbudsbefaring på to representative bygg Tilbudsevaluering Intensjonsavtale c) Tilbyder gjennomfører analyse av aktuelle bygg d) Kommunen bestiller de tiltak/bygg som skal gjennomføres e) Gjennomføring/installasjon f) Oppfølging og avregning av besparelse

5 5 / 9 En erfaring fra andre kommuner er at det er viktig med politisk forankring før tilbud innhentes. Med effektive beslutningsprosesser kan tiltakene være gjennomført på 1 år. 7. Enova kan bidra Fra programmet «Støtte til eksisterende bygg og anlegg» hos Enova vil kommunen kunne få støtte i størrelsesorden 50 øre pr kwh årlig besparelse. For de tiltakene vi har kartlagt vil dette utgjøre nærmere 1 million kroner. Støtten forutsetter søknad og tilsagn før tiltak settes i gang. For at ikke arbeidet med søknad og rapportering skal bli for resurskrevende, anbefaler vi at når kommunen utarbeider en søknad, tas hele den aktuelle bygningsmassen med. 8. Beregning av de enkelte tiltak Økonomiske forutsetninger I begrepet payback ligger tilbakebetalingstid uten renter. Investeringsbehov baseres delvis på innhentede tilbud og delvis på erfaringspriser. Energi- og effektbesparelsene er kalkulert ut fra et normalt kaldt år, mens energi- og effektpris er basert på dagens nettleietariff og en kraftpris på 45 øre/kwh. Alle varmepumper er ilagt en årlig driftskostnad til ettersyn, på 3 % av investering. Ved oppgradering av gamle anlegg som i dag har store driftskostnader til ettersyn, har vi tillagt en negativ driftskostnad på tiltaket. Byggoversikt Skaun ungdomsskole Skaun U-skole 1 Isolering av varme rør i tekniske rom , ,7 2 Oppgradering av SD-anlegg og tilknytting alle vent , ,7 og varmeanlegg samt opptrekksur, sirkulasjonspumper varmt tappevann 3 Luft-luft varmepumper i gymsal , ,0 4 Styring av lys ved hjelp av 8 bevegelsesfølere , ,9 SAMLET ** ,6 Buvik Buvik skole År Investerin Drift/år kwh kw kr år 1 Ettersyn/rengjøring av gjenvinner 3602 fra , ,6 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,8 3 Oppgradering av SD-anlegg og tilknytting alle vent , ,6 og varmeanlegg samt opptrekksur, sirkulasjonspumper varmt tappevann SAMLET ** ,5 skole

6 6 / 9 Venn skole Venn skole År Investerin Drift/år kwh kw kr år 1 Ettersyn Elkjel/event. egen kjel flerbrukshus og , ,2 utfasing oljekjel 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,4 3 Rull ut ekstra isolasjon på 150 m² himling gml fløy , ,6 4 ** VP og elkjel i Flerbrukshuset. Stenging av , ,5 rørgate 5 Alternativt til ny vent.anlegg monteres luft-luft VP , ,7 i gymsal 6 Oppgradering av SD-anlegg og tilknytting alle vent , ,5 og varmeanlegg samt opptrekksur og sirkulasjonspumper varmt tappevann SAMLET ** ,7 ** Investering og det meste av besparelse tilfaller Flerbrukshuset Viggja skole og barnehage Viggja skole og barnehage 1 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,5 2 Luft-vann VP i barnehagen i kombinasjon med , ,7 elkolbe for tappevann og ventilasjon på kalde dager. Stenging av varmerør mellom bygg 3 Luft-luft VP i gymsal , ,8 4 SD-anlegg og tilknytting alle vent. og varmeanlegg samt opptrekksur og sirkulasjonspumper varmt tappevann 5 Nye varmtvannsberedere med elkolbe gir mulighet til å stenge varmeanlegg i sommermåneder , , , ,1 SAMLET ** ,2 Jåren Råbygda skole Jåren Råbygda skole År Investerin Drift/år kwh kw kr år 1 Isolering varme rør itekniske rom , ,5 2 VP i gymsal vil gi besparelse og bedre , ,9 temperaturregulering på ventialsjonsanlegg gammelfløy 3 SD-anlegg for energi og effekt ventilajon og , ,6 panelovner SAMLET ** ,3

7 7 / 9 Børsa barnehage Børsa barnehage 1 Red. driftstid 2 timer hver dag m/opptrekksur på , ,5 ventilasjonen 2 Isolering varme rør i varmesentral/tekniske rom , ,0 3 **Varmepumper til lavtempanlegg, elkolber til , ,0 Varmtvann og ventilasjon på kalde dager. Steng av sirkulasjon til fyrhus i U-skolen. 4 Oppgradering SD-anlegg med overvåkning VP , ,6 styring av sirk tappevann og med webtilgang SAMLET ** ,5 ** Besparelsen tilfaller delvis U-skolen Oterhaugen barnehage Oterhaugen barnehage År nvestering Drift/år kwh kw kr år 1 Isolering varme rør i varmesentral/tekniske rom , ,0 2 Oppgradering SD-anlegg men webtilgang, tidstyring av sirk varmtvann og alarm på VP , ,7 SAMLET ** ,3 Rossvollheimen Rossvollheimen 1 Red. driftstid m/opptrekksur ventilasjon kjøkken og vaskeri 2 Bytte til roterende gjenvinere på ventilasjonen Nordfløy og -96 bygg , , , ,3 3 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,3 4 **Varmepumper 120 kw+elkjel, bytt til , ,1 lavtempanlegg og stopp oljekjel samt sirkulasjon til fyrhus. 5 Oppgradering SD-anlegg , ,6 SAMLET ** ,5 ** Besparlsen tilfaller delvis Rådhuset

8 8 / 9 Vennatunet Vennatunet År nvestering Drift/år kwh kw kr år 1 Bytte til roterende gjenvinere på ventilasjonen , ,6 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,8 3 Oppgradering SD-anlegg , ,9 4 Lysstyring m/fotoceller i korridor mot sør , ,3 SAMLET ** ,2 Skaun rådhus Skaun rådhus 1 Frikjøling på varme netter med VE-30 der SD kobler ut v.batteri og gjenvinner når det er varmt om dagen. ENØK og inneklimatiltak , ,1 2 Bytt gjenvinner og sett inn direktedrevet vifte i , ,4 system VE Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,3 4 Oppgradering SD-anlegg , ,1 5 Bytt gjenvinner og sett inn direktedrevet vifte i , ,5 system VE Bytt gjenvinner og sett inn direktedrevet vifte i , ,1 system VE Termofotografering og tetting rundt vindu , ,0 8 Varmepumpe på hovedanlegg ventilasjon som , ,0 både forsyner eget anlegg og arealer i nærheten med varme 9 Nytt hovedanlegg ventilasjon. Oppdeling av anlegg ,3 + sonestyring + frekvensregulering for mer luftmengde til rett tid SAMLET ** ,5 Skaunhallen Skaunhallen 1 Automatikk for regulering av omluftssjeld etter CO2 konsentrasjon og temperatur År nvestering Drift/år kwh kw kr år , ,0 2 Isolering varme rør i varmesentral og tekniske rom , ,9 3 SD-anlegg for varme og ventilasjon , ,0 m/opptrekksbryter og styring av sirkulasjon tappevann 4 ** Varmepumper 60 kw, kombinert med elkjel , ,1 Steng av rørgate til skolen SAMLET ** ,5 ** Besparelsen i fyrhus tilfaller skolen

9 9. Tabell Beregnet samlet investeringsbehov og sparepotensial Bygg Dagens energiforbruk (kwh/år) Oljeforbruk (liter 2012) Oljeforbruk etter tiltak (liter) Energi besparelse (kwh/år) Kostnads besparels e (kr/år) Investering s behov (kroner) Pay Back tid (år) Spareprosent Skolebygg: Skaun ungdomsskole ,6 15 % Buvik skole ,5 17 % Venn skole og ,7 29 % Flerbukshus Viggja skole og barnehage ,2 35 % Jåren Råbygda skole ,3 18 % Barnehage: Børsa Barnehage fra U-skolen ,5 48 % Oterhaugen ,3 10 % barnehage Helsebygg: Rossvollheimen fra Rådhus ,5 39 % Vennatunet ,2 21 % Administrasjon. Skaun rådhus ,5 28 % Kultur-/idrett: Skaunhallen fra skolen ,5 45 % SUM ,4 29 %