Spesifikke kognitive vansker hos barn med CHARGE syndrom: Betydning for pedagogiske tiltak. Jude Nicholas Vestlandet Kompetansesenter Bergen, Norge
|
|
- Asgeir Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Spesifikke kognitive vansker hos barn med CHARGE syndrom: Betydning for pedagogiske tiltak Jude Nicholas Vestlandet Kompetansesenter Bergen, Norge og Inger Marie Noone Barne Ungdoms Psykiatri (BUP) Karasjok, Norge Nordisk tidskrift for hörsel och dövundervisning, nr. 4, 2004
2 2 Sammendrag Denne undersøkelsen presenterer en kasusbeskrivelse av en 11 år gammel jente med CHARGE syndrom. Dette kasus illustrerer hvor viktig det er å undersøke forskjellige nevropsykologiske funksjoner hos barn med CHARGE syndrom. Som spedbarn viste hun symptomer som kjennetegner CHARGE syndrom. Lærer og foreldre rapporterte fagmessige og psykososiale vansker. Nevropsykologisk kartleggingen viste betydningsfull svikt i styringsfunksjoner (executive functions), deriblant oppmerksomhetsvansker. Undersøkelsen viser at kartlegging av det kognitive funksjonsbildet hos barn med CHARGE syndrom har betydning for forståelsen av barnets atferd, utforming av tiltak og tilrettelegging av miljøet.
3 3 Innledning Nyere etiologiske studier av hørselshemmede viser at hørselhemmede elever med tilleggsproblemer har økt fra 25 til 38%. [Admiraal & Hugyen, 2000; Walch, Anderhuber, Kole & Berghold, 2000 ]. Rubella virus infeksjon som hovedårsak til hørselshemming og døvblindhet, er i dag vesentlig redusert her i vår del av verden takket være gode vaksinasjonsrutiner. Imidlertid viser den senere utviklingen at det er en økende forekomst av genetiske syndromer som innbefatter tilleggsproblemer og multihandikapproblematikk. Dette gjelder for eksempel CHARGE syndrom. Sannsynligvis er årsaken til dette en økende bevissthet og diagnostisering, samt at flere nyfødte overlever på grunn av utviklingen innen nyfødtmedisin [Edwards, Kileny & Van Riper, 2002]. CHARGE syndrom er også en av de vanligste årsakene til døvblindhet hos barn [Lawand, Prasad, Graham, og Blake 2003]. CHARGE syndrom er et mønster av medfødte misdannelser (anomalier) som opptrer sammen oftere enn det tilfeldighetene skulle tilsi. Diagnostisering av CHARGE syndrom innbefatter utredning av karakteristiske trekk der tre eller fire hovedsymptomer (spesifikke) og tre uspesifikke symptomer (understøttende funn), uten tvil oppfyller kriteriene for CHARGE diagnosen [Blake et al., 1998]. Følgende hovedsymptomer forekommer ofte hos CHARGE : Øye kolobom (involverer iris, retina og/eller papillen) som ofte resulterer i tap av deler av synsfelt, Koanal atresi (membranøs/ benet obstruksjon mellom nesehule og svelg) og Hjernenerveaffeksjon [Lawand, 2003]. Omtrent 40% av barna med CHARGE syndrom har ansiktslammelser (hjernenerve VII) og minst 30% har problemer med svelging (hjernenerve IX/X). Mangel på luktesans (hjernenerve I) og balanseproblemer (hjernenerve VIII) forekommer ofte. Andre hovedsymptomer er karakteristiske øremisdannelse og nedsatt hørsel. Øremisdannelser varierer og ørene kan være lavsittende, ofte samtidig utstående og begerformet, eventuelt manglende øreflipp [Blake et. al., 1998). Nedsatt hørsel varierer fra mild til alvorlig/døv (80-85%) [Knudtzon, Tranebjærg & Aarskog, 1994], samt at det hyppig observeres varierende grad av nedsatt hørsel hos en og samme person [Oley, Baraitser og Grant,
4 4 1988]. Nevrogent hørselstap forekommer oftere enn konduktiv. Barn med ansiktslammelser har stor sannsynlighet for å ha nevrogent hørselstap [Thelin, 1999]. Følgende symptomer forekommer, men er ikke spesifikke for CHARGE syndrom: hjertesykdom, små mannlige kjønnsorgan (genital hypoplasi), leppe/ganespalte, åpning mellom luft- og spiserør (trakeoøsofageal fistel), karakteristiske ansiktstrekk, veksthemming og forsinket utvikling [Blake et. al., 1998]. Alvorlighetsgrad på symptomene og hvilke medisinske komplikasjoner som forekommer hos personer med CHARGE syndrom varierer [Harsthorne og Cypher, 2003]. Personer med CHARGE syndrom har stor sannsynlighet for å ha vanskeligheter med syn og hørsel, samt svikt i persepsjon av balanse, berøring, temperatur, smerte, trykk, og lukt [Brown, 2003]. Forekomsten av CHARGE syndrom varier i ulike studier, og tallene rangerer fra 1/ / [Davenport, 2001]. Årsaken til CHARGE syndrom er ukjent og vanskelig å fastslå [Admiral og Hugen, 2000]. Det hevdes at årsaken kan være genetisk og mye forskning foregår på dette området. Blant annet blir det forsket på om genetiske mutasjoner kan forklare variasjonene i den faktiske framtoningen og atferd (fenotype) hos denne gruppen. Mutasjoner er en feil i den genetiske koden der en og samme mutasjon kan være årsak til variasjoner i faktisk framtoning/atferd og i kognisjon. Nevropsykologiske utredninger kan bidra spesifikk til kartleggingen av denne kognitive fenotype. En rekke av de medfødte misdannelser kan ha senedebuterende følgetilstander. Øyekolobom ved fødsel kan i sen barndom/ungdom gi netthinneløsning. Mangelfull lukning mellom nesehule og svelg kan senere i utviklingen føre til vekstproblemer når det gjelder ansikt. Medfødte hjernenerveaffeksjoner kan senere medføre spiseproblemer, hørselstap og redusert ansiktsmimikk (ansiktslammelser). Karakteristiske øreforandringer kan gi progredierende hørselstap; kronisk mellomørebetennelse samt vestibulære problemer som påvirker balanse og motoriske evner. Leppe/ganespalte, karakteristiske CHARGE ansikter, nakke/skuldermisdannelser og håndmisdannelser kan på ulike tidspunkt gi bekymringer i forhold til selvbilde og selvtillit. Sistnevnte kan senere i utviklingen også medføre finmotoriske problemer. Endokrine problemer (hormonelle problemer), som er forårsaket av forsinket eller uferdig pubertet, innbefatter uregelmessig
5 5 menstruasjon, mangel på sekundære kjønnstrekk og økt risiko for osteoporose (beinskjørhet). Konsekvensene er psykologiske samt medisinske [Lawand et al., 2003]. Medfødt CHARGE syndrom kan også føre til utviklingsmessig forsinkelse, som senere i utviklingen kan gi vansker i forhold til undervisning, atferd og sosial tilpasning [Brown, 2003]. Spesifikk kognitive vansker hos personer med CHARGE syndrom Kognisjon er et samlebegrep som handler om å ta imot inntrykk (persepsjon), hukommelse og læring, tenkning og refleksjon [Egidius, 1996]. Disse prosessene har dermed betydning for informasjonsbearbeiding og vil ha konsekvenser for den daglige fungering. CHARGE syndrom er en kompleks lidelse der flere av de fysiske symptomene har betydelige konsekvenser for barnas utvikling og forståelse av omverdenen [Davenport, 2001]. Tidligere studier på generell kognitiv fungering hos personer med CHARGE syndrom har konkludert med at en stor prosentandel av denne gruppen er mentalt retarderte [Regnbogen et al., 1985]. Dette står i motsetning til senere studier som hevder at dette ikke er tilfellet [Davenport et al., 1986; Blake et al., 1998; Salem- Hartshorne og Jacob, in press]. Det blir hevdet at disse tidligere studiene ikke har tatt i betraktning betydningen av de multisensoriske vansker som forekommer hos barn med CHARGE syndrom [Davenport et al., 1986; Blake et al., 1998; Salem-Hartshorne og Jacob, in press]. Barn med CHARGE diagnosen utgjør en særdeles heterogen gruppe [Brown, 2003], der ikke alle har risiko for omfattende kognitive dysfunksjoner. Barn med CHARGE syndrom viser ofte atferd som kan oppleves som utfordrende av omgivelsene. Hartshorne og Cypher [in press] påpeker at barn med CHARGE syndrom kan vise atferd som kjennetegner autisme, svikt i oppmerksomhet, tvangslidelse og Tourette syndrom. Denno og Bernstein [1997] sammenlignet studenter med CHARGE syndrom og døvblinde studenter uten CHARGE syndrom, og fant at atferdsvanskene til studentene med CHARGE syndrom kunne karakteriseres av tvangsdreven/impulsiv kvalitet. Den atferd som er karakteristisk for CHARGE syndrom kan ha mange årsaker. Dette kan være multiple tidlige medisinske intervensjoner, sensoriske eller
6 6 multisensoriske vansker og manglende kommunikasjonsferdigheter. Flere forfattere har spekulert i om det kan være nevrologisk basis for noe av denne atferden, og påpeker at framtidige studier bør ta sikte på å kartlegge hvilken type atferd som kan skyldes forstyrrelser i det sentrale nervesystemet [Denno og Bernstein, 1997; Harthshorne og Cypher, in press]. Forstyrrelser i det sentrale nervesystemet synes å være en betydelig medvirkende årsakforklaring. Dette er særlig tilfellet når nevrologiske og andre forstyrrelser sameksisterer, noe som ofte er tilfellet ved CHARGE syndrom. Variasjoner i kognitiv fungering kan være relatert til spesifikke hjerne dysfunksjoner. Selv om de fleste barn med CHARGE syndrom har normal hjerne struktur, indikert ved hjerneskanning (MRI og CT), har det blitt rapportert misdannelser som innbefatter asymmetrisk ventriculomegali, corpus callosum agenesi, hjernestamme hypoplasia, og cerebellum anomali [Lin et al., 1990; Korf, 2000]. Det er også mulig at det eksisterer avvik som på det nåværende tidspunkt ikke lar seg avbilde. Atferdsproblemer som skyldes avvikende nevrologisk/nevropsykologisk utvikling kan oppstå på to ulike måter: organiske dysfunksjoner i personer med CHARGE syndrom kan ha en direkte effekt på atferd. En annen måte kan være at motoriske og/eller perseptuelle vanskeligheter kan forårsake betydelige problemer med mestring av oppgaver, samt med mellommenneskelige relasjoner [Nicholas, 2000]. Styringsfunksjoner Styringsfunksjoner er de evnene som trengs for å kontrollere og regulere organisert atferd. De koordinerer utførelsen av kognitive evner som oppmerksomhet og hukommelse. Begrepet styringsfunksjoner viser til metakognitive evner som er nødvendige for strategisk planlegging (målrettet atferd), beslutningstaking, vurdering, selvoppfattelse (bruk av tilbakemelding for regulering av egen atferd), og selvobservasjon (fortløpende observasjon av egen atferd). I følge Barkley [1997] er styringsfunksjoner ansvarlig for regulering av atferd slik at ønsket mål oppnås (selvregulering). Svikt i styringsfunksjoner innbefatter vansker med impulskontroll, hemming av atferd, selvobservasjon (vansker med å oppfatte avvik ved egen utførelse) og kognitiv rigiditet/perserverasjon (vansker med atferds- eller mentalt skifte). Disse vanskene
7 7 kommer særlig til syne når det kreves at personen skal ta i bruk kompenserende strategier [Shallice og Burgess, 1991] eller ved mestring av nye ukjente oppgaver [Godfrey og Rousseau, 1997]. Den russiske nevropsykologen Alexander Luria introduserte begrepet styringsfunksjoner som svikt i planlegging, organisering og regulering av atferd. Etter dette har begrepet blitt brukt for å karakterisere kardinale dysfunksjoner i en rekke nevropsykiatriske lidelser. Det finnes ikke ett bestemt symptombilde som kan sies å være et kjennetegn på svikt i styringsfunksjonene. Svikt i styringsfunksjonene involverer flere aspekter ved hjernens fungering, og kan dermed gi opphav til flere symptombilder som kan innbefatte ett eller flere aspekter ved styringsfunksjoner [Cicerone, 2002]. Svikt i styringsfunksjoner har vært dokumentert ved ADHD [Pennington og Ozonoff, 1996], Tourette syndrom [Bornstein, 1990], tvangslidelse [Lichter og Cummings, 2001] og ved autisme [Ozonoff et al., 1994]. En av flere sentrale aktuelle teorier om de fundamentale aspektene ved autisme, hevder at svikt i styringsfunksjonene er primær årsak. Theory of mind dreier seg om manglende evne til å ta andres perspektiv og er en annen årsaksforklaring. I et nylig studie av theory of mind og autisme [Wong et al., 2003], hevdes det at manglende evne til perspektivtaking var uavhengig av noen komponenter ved styringsfunksjoner, men avhengig av andre komponenter. Resultatene fra dette studiet viser at styringsfunksjoner var korrelert med repetitiv atferd mens manglende evne til perspektivtaking ikke var det. Det kan dermed synes som om disse to kognitive domenene utgjør ulike aspekt ved autistisk symptomatologi [Wong et al., 2003]. Styringsfunksjoner og hjerneanatomi Et vanlig syn på den nevroanatomiske organiseringen av styringsfunksjonene er at de har setet i den prefrontale regionen i hjernen (fremre del av hjerneområde). Dette er en overforenkling av den komplekse organiseringen av hjernen [Gioia et al., 2000]. Til tross for at skader i frontallappen kan settes i sammenheng med betydelige svikt i styringsfunksjoner [Duncan, 1986], kan ikke styringsfunksjoner lokaliseres kun til frontallappen. Frontallappens nevroanatomi kjennetegnes ved dens utstrakte forbindelser med andre kortikale og subkortikale områder ved hjernen. De frontal-subkortikale forbindelser
8 8 har implikasjoner for forståelsen av en rekke menneskelige atferdssyndrom [Cummings, 1993]. Det prefrontale systemet er gjensidig forbundet med det limbiske (motivasjonelle) systemet, retikulær aktivering (arousal), bakre del av hjerneområdets assosiasjonskorteks (perseptuelle/kognitive prosesser og kunnskapsbase), og motoriske områder ved frontallappen. En slik nevroanatomisk organisering ligger til grunn for frontallappens regulering av bakre del av hjerneområdet og subkortikale systemer. Ifølge Posner og Petersens styrende - oppmerksomhetskontroll modell (executive attentional control modell) [1990] regulerer en del av oppmerksomhetssystemet ( bakre del av hjerneområdet) den refleksive, kognitive oppgaven ved frigjørelse, skifte og fokus av oppmerksomheten, mens en annen del av oppmerksomhetssystemet (fremre del av hjerneområdet) er involvert ved bevissthet, vedlikeholdelse av oppmerksomheten og emosjonell regulering. Den fremre delen av oppmerksomhetssystemet involverer spesifikke hjerneområder og nervebaner, hovedsakelig anterior cingulate gyrus og dens nedadgående og oppadgående forbindelser (Posner & Petersen, 1990). Svikt innen hvilken som helst komponent av det frontale systemet, medfører svikt i styringsfunksjoner [Gioia et al., 2000]. Utvikling av styringsfunksjoner Styringsfunksjonene har et langt utviklingsforløp sammenlignet med andre kognitive funksjoner. Dette er også er tilfellet for den nevrologiske utviklingen i det frontale området i hjernen som gjennomgår store forandringer i løpet av utviklingen. Denne vurderes som relativt ferdig utviklet først i tenårings alderen. Få studier har vært gjennomført, og resultatene tyder på at styringsfunksjonene utvikles opp gjennom skolealderen. For eksempel ble det i et klinisk studie på skolebarn kartlagt aldersrelaterte endringer i styringsfunksjoner som ble sett i sammenheng med økende alder og bedret utførelse [Weyandt og Willis, 1994]. De gjensidige forbindelsene mellom de fremre deler og bakre deler av hjerneområdet gjennomgår betydelig utvikling i løpet av barneårene. Dette medfører at styrende-metakognitive prosesser får en økende betydning for utviklingen av grunnleggende kognitive evner. Thatcher [1991] brukte EEG (elektroencefalografi) metode for å demonstrere at kritiske perioder ved kognitiv utvikling, følges av utvikling av hvit substans i forbindelsene mellom de frontale og bakre deler av hjerneområdet.
9 9 Kartlegging av styringsfunksjonene Kartlegging av styringsfunksjonene er en kompleks oppgave med unike trekk. Historisk sett er klinisk kartlegging av styringsfunksjonene vært utfordrende med tanke på dens dynamiske kjennetegn [Dencla, 1994]. Tradisjonelt har følgende nevropsykologiske tester blitt brukt for å kartlegge styringsfunksjonene: Wisconsin Card Sorting Test [Heaton, 1981], Stroop test [Stroop, 1935], Rey-Osterreith Complex Figure [Rey, 1941], Trail Making, del B [Reitan, 1958] og Controlled Oral Word Association/Verbal Fluency Test [Benton og Hamsher, 1989]. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at strukturerte situasjoner, som er typisk for testsituasjonen, setter mindre krav til en effektiv fungering av styringsfunksjonene og dette reduserer muligheten for klinisk observasjon. Av denne grunn bør kartlegging av styringsfunksjoner inkludere intervju, observasjoner i ustrukturerte og sosiale sammenhenger og kvalitative observasjoner under testing. Sjekklister og spørreskjema kan fungere som et hjelpemiddel for å konkretisere observasjoner av opplevde dagligdagse vanskeligheter. Barnas daglige miljø på skolen og i hjemmet er viktige arenaer for observering av styringsfunksjonene. Gioia et al. [2000] har utviklet et reliabelt og valid kartleggingsskjema av styringsfunksjonene: Behavioral Rating Inventory of Executive Functions (BRIEF). Dette kartlegger atferd hos barn og unge som tenkes å være relevant i forhold til styringsfunksjoner. BRIEF ble utviklet med tanke på å kartlegge atferd som i dagliglivet er assosiert med selvregulering i forhold til problemløsning og sosial fungering. BRIEF har blitt brukt for å studere kliniske populasjoner som barn med ADHD, barn med traumatisk hodeskade (TBI), myelomeningoele, Tourette syndrom, lav fødselsvekt, høyt fungerende autister, mental retardasjon og barn med dokumenterte hjernelesjoner [Gioia et al., 2000]. Styringsfunksjoner og genetiske forhold Betydelige svikt i styringsfunksjoner har vært dokumentert i flere genetiske lidelser, som ved fragile X- syndrom [Mazzocco et al, 1992], neurofibromatosis type 1 [North et al., 1995], og ullrich-turner syndrom [Romans et al., 1998]. Det er imidlertid få eller ingen studier som har fokusert på styringsfunksjoner hos barn med CHARGE syndrom. Nevropsykologisk kartlegging av svikt i styringsfunksjoner og/eller andre kognitive avvik hos barn og unge med CHARGE syndrom kan være et viktig bidrag til klinisk kartlegging/evaluering og behandling av psykologiske problemer.
10 10 I og med at barn med CHARGE-syndromet fra et kognitivt perspektiv framtrer som en heterogen gruppe, bør viktigheten av individuelle forskjeller framheves. Det synes å være store variasjoner i kognitiv fungering på lik linje med de store variasjonene i de medisinske symptomene ved syndromet [Salem-Hartshorne og Jacob, in press). Det bør vektlegges at barn med CHARGE syndrom heller er forskjellige enn like [Hartshorne, 2001]. Siden barn med CHARGE syndrom ofte har hørselshemming, bør kartleggingen ta dette og andre sensoriske vansker i betraktning [Mar, 1998; Wolf Shein, 1998]. Med bakgrunn i at forstyrrelser i sentralnervesystemet ofte sameksisterer med atferdsvansker, kan det spekuleres i om spesifikke kognitive vansker som svikt i styringsfunksjoner kan bidra til å forklare atferdsproblemer som er beskrevet hos barn med CHARGE syndrom. To sentrale spørsmål i denne sammenheng er: Kan barn med CHARGE syndrom vise spesifikke kognitive vansker? Kan disse spesifikke kognitive vansker relateres til svikt i styringsfunksjoner? I dette studiet vil det bli brukt et nevropsykologisk test-batteri, inkludert et spørreskjema om styringsfunksjoner (BRIEF) for å kartlegge om et barn med CHARGE syndrom viser svikt i styringsfunksjonene og/eller andre kognitive dysfunksjoner. Metode Kasus beskrivelse N.N er en 11 år gammel høyrehendt jente som har diagnosen CHARGE syndrom. Hun ble henvist til en nevropsykologisk utredning pga. rapporterte fagmessig- og sosiale vansker. Mor beskrev N.N som en stille og beskjeden jente som kan vise frustrasjoner i form av raserianfall. Skolen rapporterte at N.N hadde skolefaglige vansker og påpekte at N.N blir fort sliten, at hun trenger å bli motivert og at hun trenger oppfølging for at hun skal fullføre arbeider. Mor fortalte at datteren har vansker med å få med seg felles beskjeder som blir gitt i skolesituasjonen. Videre rapporterte mor at N.N har problemer med å oppfatte de uskrevne regler for sosial omgang, vurdering og samhandling i sosiale situasjoner. Dette på tross av at jenta hadde et sterkt ønske om å få venner.
11 11 Som spedbarn viste N.N følgende hovedsymptom; Øyekolobom (involverer retina, utfall av synsfelt på venstre side) og koanal atresi. Dette ble korrigert ved medisinsk intervensjon. Etter fødsel hadde hun et sykehusopphold på ett år. På dette tidspunktet ble det gjennomført hjernestammeauditri og det var ingen reproduserbare respons verken på perifere eller sentralt nivå på begge sider. Foreldrene uttrykte usikkerhet når det gjaldt hennes hørselstap. Dette fordi hun viste varierende reaksjoner på auditiv stimulering, noe som ofte er typisk for barn med CHARGE syndrom [Ole, Barkvister og Grant, 1988]. Senere hørselsundersøkelse viste varierende bilaterale funn, men mest uttalt på venstre side. Den siste audiopedagogiske vurderingen viste at hennes hørsel var under normalgrensen. Hun går på vanlig skole, men får tegnstøtte i undervisningen. Rapport fra undersøkelse konkluderer med at hun nyttiggjør seg høreapparat på venstre øre på en meget tilfredsstillende måte. Mor rapporterte at N.N hadde suge/spiseproblemer i nyfødtperioden og at hun utviklet seg sent. Tidligere generell kognitiv utredning av henne i 3-års alderen viste normale funn. MR (magnetisk hjerneskanning bilde) viste normale funn. Nevropsykologisk testbatteri I dette studiet ble det gjennomført en utvidet nevropsykologisk kartlegging. Testene innbefattet kartlegging av generelle kognitive evner, oppmerksomhet og motoriske funksjoner i tillegg til spesifikk kartlegging av styringsfunksjoner. Testbatteriet inkluderte tester av generell intellektuell fungering (Norsk versjon av Wechsler Intelligence Scale for Children-Revised, [WISC-R] og det ble brukt normer fra Undheim [1978]), nonverbale problemløsningsevner (Category Test), verbal innlæring (Children Auditory Verbal Learning Test; [CAVLT-2]), oppmerksomhet (Contionous Performance Test [Conneers, 1975]), og motorisk fungering (Motoriske tester fra Halstead-Reitan batteriet). Kartlegging av styringsfunksjonene ble gjort ved hjelp av Wisconsin Card Sorting Test (WCST) [Heaton, 1981], Stroop Color Interference Test (SCIT) [Stroop, 1935], Verbal Fluency Test (FAS) [Benton og Hamsher, 1989], Rey-Osterreith Complex Figure (Rey OCF) [Rey, 1941], og Trail Making Test del-b (TMT-B) [Reitan, 1958]. Selv om få tester kartlegger kun styringsfunksjoner, og det mangler konsensus på hvilke tester som best kartlegger styringsfunksjoner, er disse testene kjent for å bli brukt til kartlegging av styringsfunksjoner [Lezak, 1995].
12 12 Kartlegging av styringsfunksjoner ved hjelp av BRIEF BRIEF består av ett spørreskjema for foreldre og ett for lærere. Formålet med disse er å kartlegge styringsfunksjoner slik det kan framstå i hjemmet og på skolen. Hvert spørreskjema består av 86 spørsmål som hører til åtte forskjeller teoretiske og empiriske kliniske skalaer. Disse skalaene kartlegger ulike aspekter ved styringsfunksjoner Hemming av atferd (Inhibisjon), Skift, Emosjonell Kontroll, Initiering, Arbeidshukommelse, Planlegging/Organisering, Organisering av Materiale og Selvobservasjon (Monitorering). I tillegg inneholder BRIEF to validitetsskalaer (Inkonsistens og Negativitet). De kliniske skalaene utgjør to indekser: Atferds Reguleringsindeks (BIR) og Metakognisjon (MI), og en total indeks: Generell Styringsfunksjons svikt (BRI+MI). Faktoranalytiske studier tyder på at atferdsregulering og metakognisjon kan brukes som indikasjoner for styringsfunksjoner [Gioia et al., 2000]. BRIEF er oversatt til norsk og prøvd ut på et mindre antall barn i Norge etter tillatelse fra Psychological Assessment Resources (PAR) [Nicholas og Hermansen, in press]. Resultater Den nevropsykologiske kartleggingen viste at N.Ns generelle kognitive evner ligger i normalområdet. Hennes nonverbal problemløsningsferdigheter (utførings IQ; Category Test) og innlæringsevner (CAVLT-2) er aldersgjennomsnittlige. Derimot viste hun noen spesifikke vansker. Innlæringsprøven (CAVLT-2) viste en profil som indikerer vansker med arbeidshukommelse og sammenblandingsvansker (interferens), samt en avflatet læringskurve. Problemer med arbeidshukommelsen innebærer vansker med å holde og bearbeide en mengde informasjon i hukommelsen samtidig. Interferens innbefatter vansker med skille lignende materiale fra hverandre ved innlæring. Det er verdt å merke seg at N.N ikke brukte strategier som kategorisering under innlæring, noe som ville hatt positiv effekt på prestasjonene. N.N presterte svakt på tester som måler oppmerksomhet og styringsfunksjoner. De fleste prestasjonene på testene som kan brukes til å kartlegge styringsfunksjoner, indikerte mild til moderat svikt (se tabell 1). N.N presterte svakt på prøver som kartlegger oppmerksomhet og konsentrasjon (Continous Performance Test). Hun presterte
13 13 aldersgjennomsnittlig på motoriske tester fra Halstead-Reitan batteriet. Resultatene fra de motoriske testene viste ingen tegn på lateralisering (side forskjeller). Prøve på kopiering av enkle geometriske figurer viste prestasjoner som var over aldersgjennomsnittet. På testene som kartlegger styringsfunksjoner, indikerte N.Ns prestasjoner svikt med ulik alvorlighetsgrad (se tabell 1; Stroop-test, FAS, WCST, TMT-B, og Rey OCF). Tabell 1. Nevropsykologisk testresultater: N.N Kognitivt Domene/Tester N.N's prestasjoner (T-skårer) Intelligens-nonverbal (WISC-R); Utførelses IQ Non-verbal problemløsning Category Test Verbal innlæring Children Auditory Verbal Learning Test; umiddelbar hukommelsesspennvidde Læringsnivå Interferens umiddelbar gjenkalling utsatt gjenkalling Oppmerksomhet-nonverbal Continous Performance test Motoriske tester Tester fra Halstead-Reitan testbatteri (ingen lateraliserte funn) borderline aldersgjennomsnittlig mild svikt aldersgjennomsnittlig mild til moderat svikt aldersgjennomsnittlig aldersgjennomsnittlig moderat svikt aldersgjennomsnittlig Kopiering av enkle geometriske figurer Developmental Drawings over aldersgjennomsnittlig Styringsfunksjoner- verbal Stroop test (Del 3) Verbal Fluency Task (FAS) Styringsfunksjoner-nonverbal Wisconsin Card Sorting Test (perserverative feil) Trail making (Del B) Rey complex figur test mild til moderat svikt moderat til omfattende svikt moderat svikt mild svikt moderat svikt
14 14 IQ skårer har et gjennomsnitt på 100 og et standardavvik på 15. Beregningene av T-skårer er basert på en sammenligning av personer med samme aldersgruppe og kjønn. T-skårene har et gjennomsnitt på 50 og standardavvik på 10. Inndeling i forhold til funksjonsnivå er basert på følgende T-skåre kategorier: 1-19 = omfattende svikt; = moderat til omfattende svikt; = moderat svikt; = mild til moderat svikt; = mild svikt; = under gjennomsnitt/borderline; = gjennomsnittlig; 55+ = over gjennomsnittet Resultater fra BRIEF Beskrivelse av de kliniske skalaene og resultatene fra BRIEF følger nedenfor. Validitets skalaene ved BRIEF (inkonsistens og negativitet) var innenfor grensene for sannsynligheten av tolkbar profil. Foreldrene og lærer ved skolen rapporterte en generell styringsfunksjon (GEC) der resultatet ligger i normal området, og dette samsvarer med BRIEF profiler av barn som har et kognitiv mønster som N.N [Gioia et al., 2000]. Resultatene på BRIEF viser en varierende profil. Når det gjelder delskalaene på BRIEF, lå de fleste skårene fra foreldrene og lærer i normalområdet (Hemming av atferd, Emosjonell Kontroll og Organisering av materiale), eller på grenseområdet til det kliniske området (Skift, Initiering, Planlegging/Organisering, Arbeidshukommelse og Selvobservasjon). Det var imidlertid samsvar mellom ulike delskalaene ved BRIEF og enkelte nevropsykologiske testresultater. Foreldrene og lærer rapporterte lave skårer på Hemming av atferd, og dette indikerer normal fungering hjemme og på skolen. Dette betyr at N.N klarer å holde tilbake responser i forhold til atferd generelt, og mer spesifikt i forhold til oppgaveutførelse. Foreldrene og lærer rapporterte relativt høye skårer på Skift, og dette samsvarer med resultatene fra Stroop-test. Dette betyr at hun har vansker med å skifte fokus fra ett aspekt/område eller en oppgave, til et annet. Lærer rapporterte relativ høy skåre på Initiering. Dette betyr at hun i skolefaglige sammenhenger har vansker med å handle på eget initiativ. Lærer rapporterte også relativt høy skåre på Planlegging/Organisering og dette samsvarer med resultatene på CAVLT-2 og Rey OCF. Rey OCF er en test der personen skal kopiere sammensatte geometriske former. N.N presterte bra på Developmental Drawings, som er en prøve på reproduksjon av enkle geometriske figurer. Hennes prestasjoner på Developmental Drawings var gode, således er det lite sannsynlig at hennes svake prestasjoner på Rey OCF skyldes hennes tegneferdigheter. Derimot viste hun klare vansker med planlegging og organisering noe
15 15 som kan forklare hennes svake prestasjoner på Rey OCF. Foreldrene og lærer rapporterte relativt høye skårer på arbeidshukommelse og dette samsvarer med resultatene på CAVLT-2. Vansker med arbeidshukommelsen betyr at jenta har redusert kapasitet til å ta imot og bearbeide mengder med informasjon. Foreldrene og lærer rapporterte relativt høye skårer på Selvobservasjon. Dette betyr at hun har vansker med å nyttiggjøre seg av tilbakemelding fra andre eller fra konkret oppgavegjennomføring. Diskusjon Denne kartleggingen av N.Ns kognitive funksjonsnivå viste ei jente med gode generelle problemløsende evner, på tross av syns- og hørselshemming. Dette samsvarer med studier som påpeker viktigheten av å ta hensyn til eksisterende multisensoriske vansker når testresultatene tolkes [Davenport et al., 1986; Blake et al., 1998; Salem-Hartshorne og Jacob, in press]. Imidlertid viste N.N en kognitiv profil med spesifikke vansker. Hun presterte svakt på tester som måler arbeidshukommelse, differensieringsevne, distraherbarhet, konsentrasjon og vedvarende oppmerksomhet. Dette kan bidra til å forklare N.Ns vansker med å være oppmerksom i klassesituasjonen, som for eksempel å få med seg felles beskjeder. Hennes spesifikke kognitive vansker kan også bidra til å forklare en rekke av hennes andre vansker relatert til skolen, deriblant vansker med hukommelsen. Vansker med hukommelsen har blitt rapportert hos barn med CHARGE syndrom [Brown, in press]. Oppmerksomhetvansker og konsentrasjonssvikt vil påvirke hukommelsen negativt. Den nevropsykologiske undersøkelsen (nevropsykologiske tester og BRIEF) avdekket en svikt i generelle styringsfunksjoner. Hennes styringsfunksjonssvikt kan sees i sammenheng med Posner og Petersons styrende - oppmersomhetskontroll modell [1990], som ble beskrevet tidligere. Svikt i styringsfunksjoner vil påvirke oppmerksomheten negativt. Imidlertid er det ukjent om N.N viser en svikt i oppmerksomhet som følge av svikt i styringsfunksjoner, eller om hun viser en primær svikt i oppmerksomhet. Brown [in press] hevdet at barn med CHARGE syndrom som har vansker med sensorisk integrering, også har vansker med selvregulering og aktivering (arousal). Dette
16 16 samsvarer med resultatene fra denne nevropsykologiske kartleggingen. N.N viste en styringsfunksjonsprofil som indikerer at hun har vansker med planlegging og mental organisering av informasjon (Planlegging/Organisering, Rey OCF; CAVLT-2). N.Ns vansker med planlegging og mental organisering av informasjon, kan bidra til å forklare hennes rapporterte vansker med fullføring av oppgaver. Hennes svikt i styringsfunksjoner viser seg også i form av manglende evne til igangsetting av egen aktivitet (initiering). Dette kan forklare hennes atferd som av omgivelsene oppfattes som manglende motivasjon. Hennes svikt i styringsfunksjoner kan komme til uttrykk i form av perserverasjonsvansker. Dette betyr at hun har vansker med å endre fokus og skifte oppmerksomheten fra en oppgave til en annen. Hennes profil viser også at hun vil få vansker med evnen til å bruke tilbakemelding for å endre strategier. Disse vanskene er klassiske tegn på svikt i styringsfunksjoner. Slike vanskeligheter kan forklare problemer som oppstår på skole og i hverdagslige sosiale situasjoner. Det er rimelig å forvente at N.Ns svikt i styringsfunksjoner er relatert til hennes vansker med sosial fungering og hennes vansker på skolen. Svikt i styringsfunksjoner er ofte en ikke avdekket årsak til fagmessige vansker. Lærere som er godt kjent med lærevansker, men mindre kjent med styringsfunksjoner, kan overse en svikt i styringsfunksjoner som er tilstede [Ozonoff, 1999]. Ofte tolkes atferden som kjennetegner svikt i styringsfunksjoner som viljestyrt atferd hos barnet [Mateer et al., 1999]. Kombinasjonen av nevropsykologiske svikt, manglende sosial kompetanse og sensoriske svikt vil gjør det særlig vanskelig for barn med CHARGE syndromet. I dette studiet viste N.N nevropsykologiske svikt som redusert kapasitet på arbeidshukommelsen, svikt i oppmerksomhet og styringsfunksjoner. Disse bidrar til å forklare hennes fagmessige vansker og vansker med selvregulering i forhold til komplekse og krevende situasjoner som oppstår i dagliglivet. Psykologiske og pedagogiske tiltak kan bidra til en bedre fungering i forhold til disse vanskene. Tiltak
17 17 Det bør tas utgangspunkt i hennes sterke sider og interesser, og ut fra dette styrke hennes svakere sider når undervisningen og hennes daglige miljø tilrettelegges,. Dette forutsetter god kjennskap til N.Ns kognitiv fungering. Styrken ved nevropsykologisk kartlegging er nettopp en nyansering av barnets individuelle sterke og svake sider. Tiltak bør ta hensyn til hennes syns- og hørselshemming, og hennes spesifikke kognitive vansker. Tiltak i forhold til hennes spesifikke kognitive vansker vil bli omtalt her. Nevropsykologiske tester viser at N.N har vansker med vedvarende oppmerksomhet. Vansker med vedvarende oppmerksomhet vil si at hun har vansker med å holde fokus over tid. Med tanke på at hun har gode problemløsende evner, vil hun ha nytte av å få oppgaver som tar utgangspunkt i problembasert læring. Dette vil kunne engasjere henne og dermed hjelpe henne til å holde fokus. Det vil være en fordel at hun får oppgaver som er delt opp i mindre delmål eller enheter. Dette vil også være viktig, siden hun har redusert kapasitet på arbeidshukommelsen. Da hun har vansker med selektiv oppmerksomhet, vil det være nyttig å holde borte distraherende stimuli i læringssituasjonen. N.N har redusert kapasitet på arbeidshukommelsen, og hun vil profittere på bruk av holdepunkter i innlæringen. Det vil være nyttig om hun kan lære strategier som kan bedre innlæringen, som f.eks. kategorisering av informasjon. Dette vil også være nyttig i forhold til hennes perservasjonsvansker. Omfattende repetisjon vil ha begrenset nytteverdi for henne. På grunn av N.Ns vansker med arbeidshukommelsen, vil det være vanskelig for henne å bearbeide kompleks og/eller simultan informasjon. Det vil være nyttig at forholdene tilrettelegges i forhold til dette, f.eks. er det en fordel at verbal informasjon er strukturert, kort og oversiktlig. Hennes vansker med selektiv oppmerksomhet og arbeidshukommelsen, gjør at hun vil ha behov for planlagte og strukturerte aktiviteter. I skolesammenheng og hjemme vil hun ha nytte av voksnes hjelp til strukturering ved nyinnlæring, samt overinnlæring av hverdagsaktiviteter. I samspill med N.N vil det være nyttig å bruke rutiner som rammer for kommunikasjon, samt konkrete opplevelser, repetisjon og bruk av færrest mulig stimuli samtidig. Dette kan gi henne en følelse av forutsigbarhet slik at hun kan unngå overveldende opplevelser.
18 18 Tiltak bør ta hensyn til hennes svikt i styringsfunksjoner som gjør at hun har vansker med planlegging og mental organisering, perserverasjon og evnen til å nyttiggjøre seg tilbakemelding. Det vil være nyttig at hun lærer selvinstruksjoner som kan internaliseres i form av indre dialog. Dette kan læres i forhold til oppgaveløsning og gjøres i 3 faser. Ved første fase skal hun lære å verbalisere sin framgangsmåte, før hun begynner på selve oppgaven. Lærer gir da umiddelbar tilbakemelding på valgte framgangsmåte. Deretter skal hun løse oppgaven, samtidig som hun verbaliserer sin framgangsmåte med hviskende stemme. Lærer gir også her umiddelbar tilbakemelding på utførelse. Til slutt ved siste fase, skal hun si de verbale selvinstruksjonene inni seg mens hun løser oppgaven. Denne framgangsmåten har vist seg å ha god effekt på planlegging/organisering, reduksjon av perseverative responser og evnen til å nyttiggjøre seg av tilbakemelding [Cicerone, 2002]. På grunn av hennes svikt i styringsfunksjoner har N.N også vansker med mental fleksibilitet og interferens (sammenblandings vansker). Av denne grunn bør overganger mellom ulike oppgaver tydeliggjøres. Oppgavene bør også presenteres strukturert og oversiktlig, da hun har vansker med planlegging og mentalt å organisere informasjonen. Dette vil også være nyttig i forhold til hennes vansker med vedvarende oppmerksomhet. Hennes svikt i styringsfunksjoner vil ha sosiale konsekvenser, og tiltak bør derfor også ta hensyn til dette. Hun vil trenge hjelp til å forstå forskjellen mellom tidligere og nye situasjoner. Det kan for eksempel øves inn alternative responser for spesifikke sosiale situasjoner. Videre kan det observeres ferdigheter og sosial kompetanse for så å fokusere på hva som er forventet, og hva som ble produsert. Det er viktig at hun får konstruktive tilbakemeldinger og positive tilbakemeldinger på positive handlinger. Begrensninger og framtidig forskning Dette kasus studiet viste at barn med CHARGE syndrom kan ha spesifikke kognitive vansker i form av oppmerksomhetsvansker og styringsfunksjonssvikt. En begrensning ved dette studiet er at utvalget kun bestod av ett barn i og med at dette er et kasus studie. En nyere undersøkelse [Hartshorne, Grialou, Russ, Nicholas og Dunn, in press] av 163 barn med CHARGE syndrom viste derimot at disse barna hadde spesifikke kognitive vansker som var sammenfallende med denne undersøkelsen. Kartlegging av det kognitive
19 19 funksjonsbildet hos barn med CHARGE syndrom blir dermed meget viktig for forståelsen av barnets atferd, utforming av tiltak og tilrettelegging av miljøet. Det kan spekuleres i om det finnes en kognitiv fenotyp som kjennetegner barn med CHARGE syndrom. Framtidig forskning bør ta sikte på å bekrefte, eventuelt avkrefte om dette kan være tilfellet. Referanser Admiraal, R.J.C., & Hugyen, P.L.M. (2000) Changes in the aetiology of hearing impairment in deaf-blind pupils and deaf infant pupils at an institute for the deaf. International journal of Pediatric Otorhinolaryngology, 55, Barkley, R. A. (1997). Behavioural inhibition, sustained attention, and executive functions: constructing and unifying theory of ADHD. Psychological Bulletin, 121, Benton, A.L., & Hamsher K.S. (1989). Multilingual Aphasia Examination. Iowa City, Iowa: AJA associates. Blake, D. D, Davenport, S. L. H., Hall, B. D., Hefner, M. A., Pagon, R. A., Williams, M. S., Lin, A. E., & Graham, J. M. (1998). CHARGE Association: An Update and Review for the Primary Peditician. Clinical Pediatrics, 37, Bornstein R.A. (1990). Neuropsychological performance in children with Tourette syndrome. Psychiatry Research, 33: Brown, D. (in press). CHARGE Syndrome : Behaviors Challenges or Adaptions? American Journal of Medical Genetics. Brown, D. (2003). Some behavioral implications of sensory difficulties found in children with CHARGE syndrome. CAUSE conference, Hincley, England.
20 20 Cicerone, K. D. (2002). The Enigma of Executive Functioning: Theoretical Contributions to Therapeutic Interventions. In P. J. Eslinger (ed.), Neuropsychological Interventions (ss ). Conners, C.K. (1975). Manual for Conners` Continuous Performance Test. New York: MHS. Cummings, J.L. (1993). Frontal-subcortical circuits and human behavior. Archives of neurology, 50: Davenport, S.L.H. (2001). Physical influences on development in CHARGE. In M. Hefner & S.L.H Davenport (Eds.). CHARGE Syndrome: A management manual for parents. Columbia, MO: CHARGE Syndrome Foundation, Davenport S. L. H., Hefner M. A., & Mitchell J. A. (1986). The Spectrum of clinical features in CHARGE syndrome. Clin Genet, 29, Dencla, M.B. (1994). Measurement of executive function. In Lyon GR, (Ed.) Frames of reference for the assessment of learning disabilities: New views on measurement issues. Baltimore: Paul Brookes, Denno L.S., & Bernstein V.(1997). Behavioral characteristics of CHARGE Association. International CHARGE Syndrome Conference, Boston, MA. Duncan, J. (1986). Disorganization of behaviour after frontal lobe damage. Cognitive Neuropsychology, 3: Edwards, B.M., Kileny, P.R., & Van Riper, L.A (2002). CHARGE Syndrome: A window of oppurtunity for audiologic Interventions. Pediatrics, 110,
Trippel X 47, XXX. Språk og samhandling. David Bahr Spesialpedagog Frambu
Trippel X 47, XXX Språk og samhandling David Bahr Spesialpedagog Frambu Individuelle forskjeller Jenter med Trippel X syndrom er en uensartet gruppe med store individuelle forskjeller Mange har få eller
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerDu får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog.
Eksamensoppgave. Klinisk nevropsykologi høst 2018. Du får henvist en 36 år gammel mann til nevropsykologisk utredning. Pasienten er henvist fra nevrolog. Bakgrunnnen som blir beskrevet i henvisningen er
DetaljerEGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP
EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerSubklinisk aktivitet og AD/HD
Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling
DetaljerNår ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)
Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD) Mellom 3 til 5 % av barn lider av vansken APD (Auditory processing disorder). I dette heftet forteller vi deg hvordan
DetaljerEksamen psyc 4305 høst sem Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra
Eksamen psyc 4305 høst sem. 2016 Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten og får en henvisning fra fastlege med ønske om nevropsykologisk undersøkelse og diagnostiske
DetaljerTidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser
Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse
Detaljer47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr
47 XYY syndrom Kognitiv funksjon, språk og læring Spesialpedagog David Bahr Kognitiv funksjon Kognitiv funksjon/intelligens: evnen til å tenke, huske, lære, gjenkalle noe du har lært, oppfatte, vurdere,
DetaljerNevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer
Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved
DetaljerKognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD
Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD
DetaljerHvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?
Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god
DetaljerKartlegging av Adaptiv atferd. Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst
Kartlegging av Adaptiv atferd Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Adaptiv atferd Adaptiv atferd består av de ferdighetene som læres
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerPsykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse
Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerKjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet
Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V
DetaljerPsykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som
Detaljernevropsykologi ved psykoser
nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerHjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer
Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerKognitiv Rehabilitering
Fagdag Rehabilitering 18. oktober 2018 Unicare Steffensrud Kognitiv Rehabilitering Nevropsykolog Laila Hagen Use it, or loose it De siste 15 årene har vi gjennom forskning lært mer om hjernen enn noen
DetaljerProsedyre utredning. Følgende informasjon må foreligge ved inntak/utredningstidspunkt:
Utredning FASD Utkast 1.2 til prosedyre Prosedyre til utredning av FASD for Regional Kompetansetjeneste Medfødte Russkader Helse Sør-Øst (RK-MR HSØ). 19.10.2017 Prosedyre utredning Følgende informasjon
DetaljerEpidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.
Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,
DetaljerUTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerUtredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerDivorce and Young People: Norwegian Research Results
Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling
Detaljerpå 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge
-hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,
DetaljerAutismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke
DetaljerHva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn
Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerAngelmans syndrom (AS)
Angelmans syndrom (AS) Trondheim 24. oktober 2011 Bjørg S. Hoëm Spesialpedagog Forekomst prevalens antydes mellom 1:10 000-1:40 000 forekomst antas å være lik med tanke på kjønn og innenfor ulike befolkningsgrupper
DetaljerAsperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist
Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst
DetaljerErgoterapi og demensutredning
Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring
DetaljerSpråk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen
Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen nina.jakhelln.laugen@statped.no Barn som får CI Ca 30 barn hvert år Hvordan sørge for tidlig og god
DetaljerFra ungdom til voksen
Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 07.04.16 Ungdom Tidlig tenår Midten av tenår Sen tenår Puberteten fører til økt følelsesaktivering og spenningsøken Økt sårbarhet for risikoatferd.
DetaljerNevropsykologi. Leder. INS kongress i Oslo 2012
Nevropsykologi 1-2007:Nevropsykologi 1-2005 08-06-07 14:02 Side 1 Nevropsykologi Tidsskrift for Norsk Nevropsykologisk Forening Juni 2007 Årgang 10 NR. 1 Leder INS kongress i Oslo 2012 Det siste året har
DetaljerEffektstudier Diett for barn med autisme
Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme
DetaljerICF anvendt i forskning
ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal
DetaljerMari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine
Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.
DetaljerVoksne med RTS og atferd
Voksne med RTS og atferd Frambu 27.03.2014 Monica Andresen Spes.ped. Fenotypisk atferd ved RTS ): den atferden som kommer til uttrykk Vennlige og tillitsfulle Humoristiske Sosiale ferdigheter er en styrke
DetaljerHvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?
Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse
DetaljerExecutive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
DetaljerAdult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview
Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International
DetaljerNedsatt kognitiv funksjon
Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler
DetaljerBarkley, R.A (1997). ADHD and the nature of self- control. The Guilford Press
1 Hypoteser om ADHD Sentralt i forskning på underliggende faktorer ved ADHD har vært studier av antatte forstyrrelser i flere funksjoner, blant annet oppmerksomhetsprosesser, aktivitetsnivå, motoriske
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerTidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats
Tidlig og riktig innsats i praksis - forskerblikk på tidlig innsats Turid Helland Professor em Universitetet i Bergen Turid Helland: Tidlig og riktig innsats 1 Turid Helland: Tidlig og riktig innsats Tidlig
DetaljerThis man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.
This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,
DetaljerHva er kognisjon og nevropsykologi?
HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse
DetaljerElever med Noonans syndrom i grunnskolen
Elever med Noonans syndrom i grunnskolen Medisinsk informasjon Fagkurs Frambu 22.oktober 2019 Anne Grethe Myhre Overlege dr.med Frambu agm@frambu.no Målgruppe Ansatte i grunnskolen Andre relevante tjenesteytere
DetaljerAutisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:
Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning
DetaljerSøskenprosjektet» SIBS. Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser
Søskenprosjektet» SIBS Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Hvorfor SIBS? Økt risiko for psykologiske vansker Kunnskapshull: hva er vanskelig? Lovendring
DetaljerMilde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak
Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen
DetaljerMåleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
DetaljerKapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen
Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerPsykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerVold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold
Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerVIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER.
VIDERE VEILEDNING I EIBI FOR BARN I ALDEREN 0 6 ÅR MED AUTISMESPEKTERFORSTYRRELSER. VEILEDNING Etter de tre første månedene gis veiledning til barnehagen annen hver uke, av veileder fra spesialisthelsetjenesten.
DetaljerTvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1
Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon
DetaljerNedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen Jorunn Solheim, LDS
Nedsatt hørsel og kognitiv svikt Briskebykonferansen 25.10.2018 Jorunn Solheim, LDS 1 Kliniske kriterier for Mild kognitiv svikt (MCI) Kliniske kriterier for Demens (ICD10) 1. Subjektivt svekket kognisjon
DetaljerInnhold. Forord Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13
Forord... 5 Del 1: FORSTÅELSE OG UTREDNING... 13 Innledning: Misforståtte barn med usynlige vansker... 15 Rare Ole, 13 år utsatt for omsorgssvikt?... 16 Nødvendigheten av «kunnskapsbriller»... 18 Om de
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerKognitive aspekt og nevropsykologisk utredning. Jude Nicholas
Kognitive aspekt og nevropsykologisk utredning Jude Nicholas Plan for forelesningen APD: hva er det? APD: forståelse APD: kognitive aspekt APD: klinisk forståelse APD: utredning APD: å sette ulike puslebiter
DetaljerPedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge
Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre
DetaljerTidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker
Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerFørerkortvurderinger. Et kunnskapstranslasjonsprosjekt. Mildrid Ofstad
Førerkortvurderinger Et kunnskapstranslasjonsprosjekt Mildrid Ofstad Bakgrunn Førerkortvurdering = avklaring om helsekravene for å oppnå/inneha førerkort er oppfylt Medisinsk Kognitivt Fysisk Aktivitet/praksis
DetaljerVurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt
Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Legemidler til barn Vårseminar 16. Juni 2014 Oslo Freedom from
DetaljerSpråklig utredning av fremmedspråklige
Språklig utredning av fremmedspråklige Presentasjon v/logoped Lill-May R. Henriksdatter, som en del av forelesning Utredning av fremmedspråklige, v/henriksdatter, Kiil og Sundby, den 23.10.15, ReHabUka
DetaljerPSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN
Psykologspesialist Anne M. Well PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING MULIGE KONSEKVENSER FOR FORELDREROLLEN 15. februar 2016 Hva er konsekvensene av at personer med psykisk utviklingshemming får barn? Motivasjon
DetaljerFragilt X syndrom. Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN
Fragilt X syndrom Gry Hoem Lege, PhD, Medisinsk Genetikk, UNN Disposisjon Hva er fragilt X syndrom introduksjon Genetikk og sykdoms smuligheter Spekteret av Fragilt X syndrom den hyppigste arvelige årsaken
DetaljerVerdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K.
Verdien av kognitiv kartlegging -Erfaringer ved bruk av skrivebord- og aktivitetsbaserte redskaper. Lene Jevnesveen og Veronica K. Sagstuen Agenda Bakgrunn og hensikt Metode Resultater: kartlegging, bruk
DetaljerBarn av mødre i LAR gjennom 10 år
Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerSpesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.
Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering Forebyggende tiltak og andre løsninger. Spesialisthelsetjenestens ansvar og roller etter Kap. 9 9 7: Skal bistå kommunen ved utforming av tiltak. Det
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerCannabis og kognitive effekter
Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige
DetaljerSPECIALE- Kandidatstudiet i psykologi ved Århus Universitet
SPECIALE- Kandidatstudiet i psykologi ved Århus Universitet Review: Executive Dysfunction in Emotional Disorders: A Review of Existing Studies and Theories. Eksekutive vansker i psykiske lidelser: En gjennomgang
DetaljerNevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi
Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykologspesialist, PhD, SSE OUS Utfordringer ved samtidig autisme og epilepsi Kognitive vansker ved autisme vs ved epilepsi Komorbiditet i tillegg
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerIVs IQ-test: Resultat
1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre
DetaljerEmosjonell kompetanse hos barn. Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad
Emosjonell kompetanse hos barn Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Hvem er jeg? Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Detaljer