Spesifikke kognitive vansker hos barn med CHARGE syndrom: Betydning for pedagogiske tiltak. Jude Nicholas Vestlandet Kompetansesenter Bergen, Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spesifikke kognitive vansker hos barn med CHARGE syndrom: Betydning for pedagogiske tiltak. Jude Nicholas Vestlandet Kompetansesenter Bergen, Norge"

Transkript

1 1 Spesifikke kognitive vansker hos barn med CHARGE syndrom: Betydning for pedagogiske tiltak Jude Nicholas Vestlandet Kompetansesenter Bergen, Norge og Inger Marie Noone Barne Ungdoms Psykiatri (BUP) Karasjok, Norge Nordisk tidskrift for hörsel och dövundervisning, nr. 4, 2004

2 2 Sammendrag Denne undersøkelsen presenterer en kasusbeskrivelse av en 11 år gammel jente med CHARGE syndrom. Dette kasus illustrerer hvor viktig det er å undersøke forskjellige nevropsykologiske funksjoner hos barn med CHARGE syndrom. Som spedbarn viste hun symptomer som kjennetegner CHARGE syndrom. Lærer og foreldre rapporterte fagmessige og psykososiale vansker. Nevropsykologisk kartleggingen viste betydningsfull svikt i styringsfunksjoner (executive functions), deriblant oppmerksomhetsvansker. Undersøkelsen viser at kartlegging av det kognitive funksjonsbildet hos barn med CHARGE syndrom har betydning for forståelsen av barnets atferd, utforming av tiltak og tilrettelegging av miljøet.

3 3 Innledning Nyere etiologiske studier av hørselshemmede viser at hørselhemmede elever med tilleggsproblemer har økt fra 25 til 38%. [Admiraal & Hugyen, 2000; Walch, Anderhuber, Kole & Berghold, 2000 ]. Rubella virus infeksjon som hovedårsak til hørselshemming og døvblindhet, er i dag vesentlig redusert her i vår del av verden takket være gode vaksinasjonsrutiner. Imidlertid viser den senere utviklingen at det er en økende forekomst av genetiske syndromer som innbefatter tilleggsproblemer og multihandikapproblematikk. Dette gjelder for eksempel CHARGE syndrom. Sannsynligvis er årsaken til dette en økende bevissthet og diagnostisering, samt at flere nyfødte overlever på grunn av utviklingen innen nyfødtmedisin [Edwards, Kileny & Van Riper, 2002]. CHARGE syndrom er også en av de vanligste årsakene til døvblindhet hos barn [Lawand, Prasad, Graham, og Blake 2003]. CHARGE syndrom er et mønster av medfødte misdannelser (anomalier) som opptrer sammen oftere enn det tilfeldighetene skulle tilsi. Diagnostisering av CHARGE syndrom innbefatter utredning av karakteristiske trekk der tre eller fire hovedsymptomer (spesifikke) og tre uspesifikke symptomer (understøttende funn), uten tvil oppfyller kriteriene for CHARGE diagnosen [Blake et al., 1998]. Følgende hovedsymptomer forekommer ofte hos CHARGE : Øye kolobom (involverer iris, retina og/eller papillen) som ofte resulterer i tap av deler av synsfelt, Koanal atresi (membranøs/ benet obstruksjon mellom nesehule og svelg) og Hjernenerveaffeksjon [Lawand, 2003]. Omtrent 40% av barna med CHARGE syndrom har ansiktslammelser (hjernenerve VII) og minst 30% har problemer med svelging (hjernenerve IX/X). Mangel på luktesans (hjernenerve I) og balanseproblemer (hjernenerve VIII) forekommer ofte. Andre hovedsymptomer er karakteristiske øremisdannelse og nedsatt hørsel. Øremisdannelser varierer og ørene kan være lavsittende, ofte samtidig utstående og begerformet, eventuelt manglende øreflipp [Blake et. al., 1998). Nedsatt hørsel varierer fra mild til alvorlig/døv (80-85%) [Knudtzon, Tranebjærg & Aarskog, 1994], samt at det hyppig observeres varierende grad av nedsatt hørsel hos en og samme person [Oley, Baraitser og Grant,

4 4 1988]. Nevrogent hørselstap forekommer oftere enn konduktiv. Barn med ansiktslammelser har stor sannsynlighet for å ha nevrogent hørselstap [Thelin, 1999]. Følgende symptomer forekommer, men er ikke spesifikke for CHARGE syndrom: hjertesykdom, små mannlige kjønnsorgan (genital hypoplasi), leppe/ganespalte, åpning mellom luft- og spiserør (trakeoøsofageal fistel), karakteristiske ansiktstrekk, veksthemming og forsinket utvikling [Blake et. al., 1998]. Alvorlighetsgrad på symptomene og hvilke medisinske komplikasjoner som forekommer hos personer med CHARGE syndrom varierer [Harsthorne og Cypher, 2003]. Personer med CHARGE syndrom har stor sannsynlighet for å ha vanskeligheter med syn og hørsel, samt svikt i persepsjon av balanse, berøring, temperatur, smerte, trykk, og lukt [Brown, 2003]. Forekomsten av CHARGE syndrom varier i ulike studier, og tallene rangerer fra 1/ / [Davenport, 2001]. Årsaken til CHARGE syndrom er ukjent og vanskelig å fastslå [Admiral og Hugen, 2000]. Det hevdes at årsaken kan være genetisk og mye forskning foregår på dette området. Blant annet blir det forsket på om genetiske mutasjoner kan forklare variasjonene i den faktiske framtoningen og atferd (fenotype) hos denne gruppen. Mutasjoner er en feil i den genetiske koden der en og samme mutasjon kan være årsak til variasjoner i faktisk framtoning/atferd og i kognisjon. Nevropsykologiske utredninger kan bidra spesifikk til kartleggingen av denne kognitive fenotype. En rekke av de medfødte misdannelser kan ha senedebuterende følgetilstander. Øyekolobom ved fødsel kan i sen barndom/ungdom gi netthinneløsning. Mangelfull lukning mellom nesehule og svelg kan senere i utviklingen føre til vekstproblemer når det gjelder ansikt. Medfødte hjernenerveaffeksjoner kan senere medføre spiseproblemer, hørselstap og redusert ansiktsmimikk (ansiktslammelser). Karakteristiske øreforandringer kan gi progredierende hørselstap; kronisk mellomørebetennelse samt vestibulære problemer som påvirker balanse og motoriske evner. Leppe/ganespalte, karakteristiske CHARGE ansikter, nakke/skuldermisdannelser og håndmisdannelser kan på ulike tidspunkt gi bekymringer i forhold til selvbilde og selvtillit. Sistnevnte kan senere i utviklingen også medføre finmotoriske problemer. Endokrine problemer (hormonelle problemer), som er forårsaket av forsinket eller uferdig pubertet, innbefatter uregelmessig

5 5 menstruasjon, mangel på sekundære kjønnstrekk og økt risiko for osteoporose (beinskjørhet). Konsekvensene er psykologiske samt medisinske [Lawand et al., 2003]. Medfødt CHARGE syndrom kan også føre til utviklingsmessig forsinkelse, som senere i utviklingen kan gi vansker i forhold til undervisning, atferd og sosial tilpasning [Brown, 2003]. Spesifikk kognitive vansker hos personer med CHARGE syndrom Kognisjon er et samlebegrep som handler om å ta imot inntrykk (persepsjon), hukommelse og læring, tenkning og refleksjon [Egidius, 1996]. Disse prosessene har dermed betydning for informasjonsbearbeiding og vil ha konsekvenser for den daglige fungering. CHARGE syndrom er en kompleks lidelse der flere av de fysiske symptomene har betydelige konsekvenser for barnas utvikling og forståelse av omverdenen [Davenport, 2001]. Tidligere studier på generell kognitiv fungering hos personer med CHARGE syndrom har konkludert med at en stor prosentandel av denne gruppen er mentalt retarderte [Regnbogen et al., 1985]. Dette står i motsetning til senere studier som hevder at dette ikke er tilfellet [Davenport et al., 1986; Blake et al., 1998; Salem- Hartshorne og Jacob, in press]. Det blir hevdet at disse tidligere studiene ikke har tatt i betraktning betydningen av de multisensoriske vansker som forekommer hos barn med CHARGE syndrom [Davenport et al., 1986; Blake et al., 1998; Salem-Hartshorne og Jacob, in press]. Barn med CHARGE diagnosen utgjør en særdeles heterogen gruppe [Brown, 2003], der ikke alle har risiko for omfattende kognitive dysfunksjoner. Barn med CHARGE syndrom viser ofte atferd som kan oppleves som utfordrende av omgivelsene. Hartshorne og Cypher [in press] påpeker at barn med CHARGE syndrom kan vise atferd som kjennetegner autisme, svikt i oppmerksomhet, tvangslidelse og Tourette syndrom. Denno og Bernstein [1997] sammenlignet studenter med CHARGE syndrom og døvblinde studenter uten CHARGE syndrom, og fant at atferdsvanskene til studentene med CHARGE syndrom kunne karakteriseres av tvangsdreven/impulsiv kvalitet. Den atferd som er karakteristisk for CHARGE syndrom kan ha mange årsaker. Dette kan være multiple tidlige medisinske intervensjoner, sensoriske eller

6 6 multisensoriske vansker og manglende kommunikasjonsferdigheter. Flere forfattere har spekulert i om det kan være nevrologisk basis for noe av denne atferden, og påpeker at framtidige studier bør ta sikte på å kartlegge hvilken type atferd som kan skyldes forstyrrelser i det sentrale nervesystemet [Denno og Bernstein, 1997; Harthshorne og Cypher, in press]. Forstyrrelser i det sentrale nervesystemet synes å være en betydelig medvirkende årsakforklaring. Dette er særlig tilfellet når nevrologiske og andre forstyrrelser sameksisterer, noe som ofte er tilfellet ved CHARGE syndrom. Variasjoner i kognitiv fungering kan være relatert til spesifikke hjerne dysfunksjoner. Selv om de fleste barn med CHARGE syndrom har normal hjerne struktur, indikert ved hjerneskanning (MRI og CT), har det blitt rapportert misdannelser som innbefatter asymmetrisk ventriculomegali, corpus callosum agenesi, hjernestamme hypoplasia, og cerebellum anomali [Lin et al., 1990; Korf, 2000]. Det er også mulig at det eksisterer avvik som på det nåværende tidspunkt ikke lar seg avbilde. Atferdsproblemer som skyldes avvikende nevrologisk/nevropsykologisk utvikling kan oppstå på to ulike måter: organiske dysfunksjoner i personer med CHARGE syndrom kan ha en direkte effekt på atferd. En annen måte kan være at motoriske og/eller perseptuelle vanskeligheter kan forårsake betydelige problemer med mestring av oppgaver, samt med mellommenneskelige relasjoner [Nicholas, 2000]. Styringsfunksjoner Styringsfunksjoner er de evnene som trengs for å kontrollere og regulere organisert atferd. De koordinerer utførelsen av kognitive evner som oppmerksomhet og hukommelse. Begrepet styringsfunksjoner viser til metakognitive evner som er nødvendige for strategisk planlegging (målrettet atferd), beslutningstaking, vurdering, selvoppfattelse (bruk av tilbakemelding for regulering av egen atferd), og selvobservasjon (fortløpende observasjon av egen atferd). I følge Barkley [1997] er styringsfunksjoner ansvarlig for regulering av atferd slik at ønsket mål oppnås (selvregulering). Svikt i styringsfunksjoner innbefatter vansker med impulskontroll, hemming av atferd, selvobservasjon (vansker med å oppfatte avvik ved egen utførelse) og kognitiv rigiditet/perserverasjon (vansker med atferds- eller mentalt skifte). Disse vanskene

7 7 kommer særlig til syne når det kreves at personen skal ta i bruk kompenserende strategier [Shallice og Burgess, 1991] eller ved mestring av nye ukjente oppgaver [Godfrey og Rousseau, 1997]. Den russiske nevropsykologen Alexander Luria introduserte begrepet styringsfunksjoner som svikt i planlegging, organisering og regulering av atferd. Etter dette har begrepet blitt brukt for å karakterisere kardinale dysfunksjoner i en rekke nevropsykiatriske lidelser. Det finnes ikke ett bestemt symptombilde som kan sies å være et kjennetegn på svikt i styringsfunksjonene. Svikt i styringsfunksjonene involverer flere aspekter ved hjernens fungering, og kan dermed gi opphav til flere symptombilder som kan innbefatte ett eller flere aspekter ved styringsfunksjoner [Cicerone, 2002]. Svikt i styringsfunksjoner har vært dokumentert ved ADHD [Pennington og Ozonoff, 1996], Tourette syndrom [Bornstein, 1990], tvangslidelse [Lichter og Cummings, 2001] og ved autisme [Ozonoff et al., 1994]. En av flere sentrale aktuelle teorier om de fundamentale aspektene ved autisme, hevder at svikt i styringsfunksjonene er primær årsak. Theory of mind dreier seg om manglende evne til å ta andres perspektiv og er en annen årsaksforklaring. I et nylig studie av theory of mind og autisme [Wong et al., 2003], hevdes det at manglende evne til perspektivtaking var uavhengig av noen komponenter ved styringsfunksjoner, men avhengig av andre komponenter. Resultatene fra dette studiet viser at styringsfunksjoner var korrelert med repetitiv atferd mens manglende evne til perspektivtaking ikke var det. Det kan dermed synes som om disse to kognitive domenene utgjør ulike aspekt ved autistisk symptomatologi [Wong et al., 2003]. Styringsfunksjoner og hjerneanatomi Et vanlig syn på den nevroanatomiske organiseringen av styringsfunksjonene er at de har setet i den prefrontale regionen i hjernen (fremre del av hjerneområde). Dette er en overforenkling av den komplekse organiseringen av hjernen [Gioia et al., 2000]. Til tross for at skader i frontallappen kan settes i sammenheng med betydelige svikt i styringsfunksjoner [Duncan, 1986], kan ikke styringsfunksjoner lokaliseres kun til frontallappen. Frontallappens nevroanatomi kjennetegnes ved dens utstrakte forbindelser med andre kortikale og subkortikale områder ved hjernen. De frontal-subkortikale forbindelser

8 8 har implikasjoner for forståelsen av en rekke menneskelige atferdssyndrom [Cummings, 1993]. Det prefrontale systemet er gjensidig forbundet med det limbiske (motivasjonelle) systemet, retikulær aktivering (arousal), bakre del av hjerneområdets assosiasjonskorteks (perseptuelle/kognitive prosesser og kunnskapsbase), og motoriske områder ved frontallappen. En slik nevroanatomisk organisering ligger til grunn for frontallappens regulering av bakre del av hjerneområdet og subkortikale systemer. Ifølge Posner og Petersens styrende - oppmerksomhetskontroll modell (executive attentional control modell) [1990] regulerer en del av oppmerksomhetssystemet ( bakre del av hjerneområdet) den refleksive, kognitive oppgaven ved frigjørelse, skifte og fokus av oppmerksomheten, mens en annen del av oppmerksomhetssystemet (fremre del av hjerneområdet) er involvert ved bevissthet, vedlikeholdelse av oppmerksomheten og emosjonell regulering. Den fremre delen av oppmerksomhetssystemet involverer spesifikke hjerneområder og nervebaner, hovedsakelig anterior cingulate gyrus og dens nedadgående og oppadgående forbindelser (Posner & Petersen, 1990). Svikt innen hvilken som helst komponent av det frontale systemet, medfører svikt i styringsfunksjoner [Gioia et al., 2000]. Utvikling av styringsfunksjoner Styringsfunksjonene har et langt utviklingsforløp sammenlignet med andre kognitive funksjoner. Dette er også er tilfellet for den nevrologiske utviklingen i det frontale området i hjernen som gjennomgår store forandringer i løpet av utviklingen. Denne vurderes som relativt ferdig utviklet først i tenårings alderen. Få studier har vært gjennomført, og resultatene tyder på at styringsfunksjonene utvikles opp gjennom skolealderen. For eksempel ble det i et klinisk studie på skolebarn kartlagt aldersrelaterte endringer i styringsfunksjoner som ble sett i sammenheng med økende alder og bedret utførelse [Weyandt og Willis, 1994]. De gjensidige forbindelsene mellom de fremre deler og bakre deler av hjerneområdet gjennomgår betydelig utvikling i løpet av barneårene. Dette medfører at styrende-metakognitive prosesser får en økende betydning for utviklingen av grunnleggende kognitive evner. Thatcher [1991] brukte EEG (elektroencefalografi) metode for å demonstrere at kritiske perioder ved kognitiv utvikling, følges av utvikling av hvit substans i forbindelsene mellom de frontale og bakre deler av hjerneområdet.

9 9 Kartlegging av styringsfunksjonene Kartlegging av styringsfunksjonene er en kompleks oppgave med unike trekk. Historisk sett er klinisk kartlegging av styringsfunksjonene vært utfordrende med tanke på dens dynamiske kjennetegn [Dencla, 1994]. Tradisjonelt har følgende nevropsykologiske tester blitt brukt for å kartlegge styringsfunksjonene: Wisconsin Card Sorting Test [Heaton, 1981], Stroop test [Stroop, 1935], Rey-Osterreith Complex Figure [Rey, 1941], Trail Making, del B [Reitan, 1958] og Controlled Oral Word Association/Verbal Fluency Test [Benton og Hamsher, 1989]. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til at strukturerte situasjoner, som er typisk for testsituasjonen, setter mindre krav til en effektiv fungering av styringsfunksjonene og dette reduserer muligheten for klinisk observasjon. Av denne grunn bør kartlegging av styringsfunksjoner inkludere intervju, observasjoner i ustrukturerte og sosiale sammenhenger og kvalitative observasjoner under testing. Sjekklister og spørreskjema kan fungere som et hjelpemiddel for å konkretisere observasjoner av opplevde dagligdagse vanskeligheter. Barnas daglige miljø på skolen og i hjemmet er viktige arenaer for observering av styringsfunksjonene. Gioia et al. [2000] har utviklet et reliabelt og valid kartleggingsskjema av styringsfunksjonene: Behavioral Rating Inventory of Executive Functions (BRIEF). Dette kartlegger atferd hos barn og unge som tenkes å være relevant i forhold til styringsfunksjoner. BRIEF ble utviklet med tanke på å kartlegge atferd som i dagliglivet er assosiert med selvregulering i forhold til problemløsning og sosial fungering. BRIEF har blitt brukt for å studere kliniske populasjoner som barn med ADHD, barn med traumatisk hodeskade (TBI), myelomeningoele, Tourette syndrom, lav fødselsvekt, høyt fungerende autister, mental retardasjon og barn med dokumenterte hjernelesjoner [Gioia et al., 2000]. Styringsfunksjoner og genetiske forhold Betydelige svikt i styringsfunksjoner har vært dokumentert i flere genetiske lidelser, som ved fragile X- syndrom [Mazzocco et al, 1992], neurofibromatosis type 1 [North et al., 1995], og ullrich-turner syndrom [Romans et al., 1998]. Det er imidlertid få eller ingen studier som har fokusert på styringsfunksjoner hos barn med CHARGE syndrom. Nevropsykologisk kartlegging av svikt i styringsfunksjoner og/eller andre kognitive avvik hos barn og unge med CHARGE syndrom kan være et viktig bidrag til klinisk kartlegging/evaluering og behandling av psykologiske problemer.

10 10 I og med at barn med CHARGE-syndromet fra et kognitivt perspektiv framtrer som en heterogen gruppe, bør viktigheten av individuelle forskjeller framheves. Det synes å være store variasjoner i kognitiv fungering på lik linje med de store variasjonene i de medisinske symptomene ved syndromet [Salem-Hartshorne og Jacob, in press). Det bør vektlegges at barn med CHARGE syndrom heller er forskjellige enn like [Hartshorne, 2001]. Siden barn med CHARGE syndrom ofte har hørselshemming, bør kartleggingen ta dette og andre sensoriske vansker i betraktning [Mar, 1998; Wolf Shein, 1998]. Med bakgrunn i at forstyrrelser i sentralnervesystemet ofte sameksisterer med atferdsvansker, kan det spekuleres i om spesifikke kognitive vansker som svikt i styringsfunksjoner kan bidra til å forklare atferdsproblemer som er beskrevet hos barn med CHARGE syndrom. To sentrale spørsmål i denne sammenheng er: Kan barn med CHARGE syndrom vise spesifikke kognitive vansker? Kan disse spesifikke kognitive vansker relateres til svikt i styringsfunksjoner? I dette studiet vil det bli brukt et nevropsykologisk test-batteri, inkludert et spørreskjema om styringsfunksjoner (BRIEF) for å kartlegge om et barn med CHARGE syndrom viser svikt i styringsfunksjonene og/eller andre kognitive dysfunksjoner. Metode Kasus beskrivelse N.N er en 11 år gammel høyrehendt jente som har diagnosen CHARGE syndrom. Hun ble henvist til en nevropsykologisk utredning pga. rapporterte fagmessig- og sosiale vansker. Mor beskrev N.N som en stille og beskjeden jente som kan vise frustrasjoner i form av raserianfall. Skolen rapporterte at N.N hadde skolefaglige vansker og påpekte at N.N blir fort sliten, at hun trenger å bli motivert og at hun trenger oppfølging for at hun skal fullføre arbeider. Mor fortalte at datteren har vansker med å få med seg felles beskjeder som blir gitt i skolesituasjonen. Videre rapporterte mor at N.N har problemer med å oppfatte de uskrevne regler for sosial omgang, vurdering og samhandling i sosiale situasjoner. Dette på tross av at jenta hadde et sterkt ønske om å få venner.

11 11 Som spedbarn viste N.N følgende hovedsymptom; Øyekolobom (involverer retina, utfall av synsfelt på venstre side) og koanal atresi. Dette ble korrigert ved medisinsk intervensjon. Etter fødsel hadde hun et sykehusopphold på ett år. På dette tidspunktet ble det gjennomført hjernestammeauditri og det var ingen reproduserbare respons verken på perifere eller sentralt nivå på begge sider. Foreldrene uttrykte usikkerhet når det gjaldt hennes hørselstap. Dette fordi hun viste varierende reaksjoner på auditiv stimulering, noe som ofte er typisk for barn med CHARGE syndrom [Ole, Barkvister og Grant, 1988]. Senere hørselsundersøkelse viste varierende bilaterale funn, men mest uttalt på venstre side. Den siste audiopedagogiske vurderingen viste at hennes hørsel var under normalgrensen. Hun går på vanlig skole, men får tegnstøtte i undervisningen. Rapport fra undersøkelse konkluderer med at hun nyttiggjør seg høreapparat på venstre øre på en meget tilfredsstillende måte. Mor rapporterte at N.N hadde suge/spiseproblemer i nyfødtperioden og at hun utviklet seg sent. Tidligere generell kognitiv utredning av henne i 3-års alderen viste normale funn. MR (magnetisk hjerneskanning bilde) viste normale funn. Nevropsykologisk testbatteri I dette studiet ble det gjennomført en utvidet nevropsykologisk kartlegging. Testene innbefattet kartlegging av generelle kognitive evner, oppmerksomhet og motoriske funksjoner i tillegg til spesifikk kartlegging av styringsfunksjoner. Testbatteriet inkluderte tester av generell intellektuell fungering (Norsk versjon av Wechsler Intelligence Scale for Children-Revised, [WISC-R] og det ble brukt normer fra Undheim [1978]), nonverbale problemløsningsevner (Category Test), verbal innlæring (Children Auditory Verbal Learning Test; [CAVLT-2]), oppmerksomhet (Contionous Performance Test [Conneers, 1975]), og motorisk fungering (Motoriske tester fra Halstead-Reitan batteriet). Kartlegging av styringsfunksjonene ble gjort ved hjelp av Wisconsin Card Sorting Test (WCST) [Heaton, 1981], Stroop Color Interference Test (SCIT) [Stroop, 1935], Verbal Fluency Test (FAS) [Benton og Hamsher, 1989], Rey-Osterreith Complex Figure (Rey OCF) [Rey, 1941], og Trail Making Test del-b (TMT-B) [Reitan, 1958]. Selv om få tester kartlegger kun styringsfunksjoner, og det mangler konsensus på hvilke tester som best kartlegger styringsfunksjoner, er disse testene kjent for å bli brukt til kartlegging av styringsfunksjoner [Lezak, 1995].

12 12 Kartlegging av styringsfunksjoner ved hjelp av BRIEF BRIEF består av ett spørreskjema for foreldre og ett for lærere. Formålet med disse er å kartlegge styringsfunksjoner slik det kan framstå i hjemmet og på skolen. Hvert spørreskjema består av 86 spørsmål som hører til åtte forskjeller teoretiske og empiriske kliniske skalaer. Disse skalaene kartlegger ulike aspekter ved styringsfunksjoner Hemming av atferd (Inhibisjon), Skift, Emosjonell Kontroll, Initiering, Arbeidshukommelse, Planlegging/Organisering, Organisering av Materiale og Selvobservasjon (Monitorering). I tillegg inneholder BRIEF to validitetsskalaer (Inkonsistens og Negativitet). De kliniske skalaene utgjør to indekser: Atferds Reguleringsindeks (BIR) og Metakognisjon (MI), og en total indeks: Generell Styringsfunksjons svikt (BRI+MI). Faktoranalytiske studier tyder på at atferdsregulering og metakognisjon kan brukes som indikasjoner for styringsfunksjoner [Gioia et al., 2000]. BRIEF er oversatt til norsk og prøvd ut på et mindre antall barn i Norge etter tillatelse fra Psychological Assessment Resources (PAR) [Nicholas og Hermansen, in press]. Resultater Den nevropsykologiske kartleggingen viste at N.Ns generelle kognitive evner ligger i normalområdet. Hennes nonverbal problemløsningsferdigheter (utførings IQ; Category Test) og innlæringsevner (CAVLT-2) er aldersgjennomsnittlige. Derimot viste hun noen spesifikke vansker. Innlæringsprøven (CAVLT-2) viste en profil som indikerer vansker med arbeidshukommelse og sammenblandingsvansker (interferens), samt en avflatet læringskurve. Problemer med arbeidshukommelsen innebærer vansker med å holde og bearbeide en mengde informasjon i hukommelsen samtidig. Interferens innbefatter vansker med skille lignende materiale fra hverandre ved innlæring. Det er verdt å merke seg at N.N ikke brukte strategier som kategorisering under innlæring, noe som ville hatt positiv effekt på prestasjonene. N.N presterte svakt på tester som måler oppmerksomhet og styringsfunksjoner. De fleste prestasjonene på testene som kan brukes til å kartlegge styringsfunksjoner, indikerte mild til moderat svikt (se tabell 1). N.N presterte svakt på prøver som kartlegger oppmerksomhet og konsentrasjon (Continous Performance Test). Hun presterte

13 13 aldersgjennomsnittlig på motoriske tester fra Halstead-Reitan batteriet. Resultatene fra de motoriske testene viste ingen tegn på lateralisering (side forskjeller). Prøve på kopiering av enkle geometriske figurer viste prestasjoner som var over aldersgjennomsnittet. På testene som kartlegger styringsfunksjoner, indikerte N.Ns prestasjoner svikt med ulik alvorlighetsgrad (se tabell 1; Stroop-test, FAS, WCST, TMT-B, og Rey OCF). Tabell 1. Nevropsykologisk testresultater: N.N Kognitivt Domene/Tester N.N's prestasjoner (T-skårer) Intelligens-nonverbal (WISC-R); Utførelses IQ Non-verbal problemløsning Category Test Verbal innlæring Children Auditory Verbal Learning Test; umiddelbar hukommelsesspennvidde Læringsnivå Interferens umiddelbar gjenkalling utsatt gjenkalling Oppmerksomhet-nonverbal Continous Performance test Motoriske tester Tester fra Halstead-Reitan testbatteri (ingen lateraliserte funn) borderline aldersgjennomsnittlig mild svikt aldersgjennomsnittlig mild til moderat svikt aldersgjennomsnittlig aldersgjennomsnittlig moderat svikt aldersgjennomsnittlig Kopiering av enkle geometriske figurer Developmental Drawings over aldersgjennomsnittlig Styringsfunksjoner- verbal Stroop test (Del 3) Verbal Fluency Task (FAS) Styringsfunksjoner-nonverbal Wisconsin Card Sorting Test (perserverative feil) Trail making (Del B) Rey complex figur test mild til moderat svikt moderat til omfattende svikt moderat svikt mild svikt moderat svikt

14 14 IQ skårer har et gjennomsnitt på 100 og et standardavvik på 15. Beregningene av T-skårer er basert på en sammenligning av personer med samme aldersgruppe og kjønn. T-skårene har et gjennomsnitt på 50 og standardavvik på 10. Inndeling i forhold til funksjonsnivå er basert på følgende T-skåre kategorier: 1-19 = omfattende svikt; = moderat til omfattende svikt; = moderat svikt; = mild til moderat svikt; = mild svikt; = under gjennomsnitt/borderline; = gjennomsnittlig; 55+ = over gjennomsnittet Resultater fra BRIEF Beskrivelse av de kliniske skalaene og resultatene fra BRIEF følger nedenfor. Validitets skalaene ved BRIEF (inkonsistens og negativitet) var innenfor grensene for sannsynligheten av tolkbar profil. Foreldrene og lærer ved skolen rapporterte en generell styringsfunksjon (GEC) der resultatet ligger i normal området, og dette samsvarer med BRIEF profiler av barn som har et kognitiv mønster som N.N [Gioia et al., 2000]. Resultatene på BRIEF viser en varierende profil. Når det gjelder delskalaene på BRIEF, lå de fleste skårene fra foreldrene og lærer i normalområdet (Hemming av atferd, Emosjonell Kontroll og Organisering av materiale), eller på grenseområdet til det kliniske området (Skift, Initiering, Planlegging/Organisering, Arbeidshukommelse og Selvobservasjon). Det var imidlertid samsvar mellom ulike delskalaene ved BRIEF og enkelte nevropsykologiske testresultater. Foreldrene og lærer rapporterte lave skårer på Hemming av atferd, og dette indikerer normal fungering hjemme og på skolen. Dette betyr at N.N klarer å holde tilbake responser i forhold til atferd generelt, og mer spesifikt i forhold til oppgaveutførelse. Foreldrene og lærer rapporterte relativt høye skårer på Skift, og dette samsvarer med resultatene fra Stroop-test. Dette betyr at hun har vansker med å skifte fokus fra ett aspekt/område eller en oppgave, til et annet. Lærer rapporterte relativ høy skåre på Initiering. Dette betyr at hun i skolefaglige sammenhenger har vansker med å handle på eget initiativ. Lærer rapporterte også relativt høy skåre på Planlegging/Organisering og dette samsvarer med resultatene på CAVLT-2 og Rey OCF. Rey OCF er en test der personen skal kopiere sammensatte geometriske former. N.N presterte bra på Developmental Drawings, som er en prøve på reproduksjon av enkle geometriske figurer. Hennes prestasjoner på Developmental Drawings var gode, således er det lite sannsynlig at hennes svake prestasjoner på Rey OCF skyldes hennes tegneferdigheter. Derimot viste hun klare vansker med planlegging og organisering noe

15 15 som kan forklare hennes svake prestasjoner på Rey OCF. Foreldrene og lærer rapporterte relativt høye skårer på arbeidshukommelse og dette samsvarer med resultatene på CAVLT-2. Vansker med arbeidshukommelsen betyr at jenta har redusert kapasitet til å ta imot og bearbeide mengder med informasjon. Foreldrene og lærer rapporterte relativt høye skårer på Selvobservasjon. Dette betyr at hun har vansker med å nyttiggjøre seg av tilbakemelding fra andre eller fra konkret oppgavegjennomføring. Diskusjon Denne kartleggingen av N.Ns kognitive funksjonsnivå viste ei jente med gode generelle problemløsende evner, på tross av syns- og hørselshemming. Dette samsvarer med studier som påpeker viktigheten av å ta hensyn til eksisterende multisensoriske vansker når testresultatene tolkes [Davenport et al., 1986; Blake et al., 1998; Salem-Hartshorne og Jacob, in press]. Imidlertid viste N.N en kognitiv profil med spesifikke vansker. Hun presterte svakt på tester som måler arbeidshukommelse, differensieringsevne, distraherbarhet, konsentrasjon og vedvarende oppmerksomhet. Dette kan bidra til å forklare N.Ns vansker med å være oppmerksom i klassesituasjonen, som for eksempel å få med seg felles beskjeder. Hennes spesifikke kognitive vansker kan også bidra til å forklare en rekke av hennes andre vansker relatert til skolen, deriblant vansker med hukommelsen. Vansker med hukommelsen har blitt rapportert hos barn med CHARGE syndrom [Brown, in press]. Oppmerksomhetvansker og konsentrasjonssvikt vil påvirke hukommelsen negativt. Den nevropsykologiske undersøkelsen (nevropsykologiske tester og BRIEF) avdekket en svikt i generelle styringsfunksjoner. Hennes styringsfunksjonssvikt kan sees i sammenheng med Posner og Petersons styrende - oppmersomhetskontroll modell [1990], som ble beskrevet tidligere. Svikt i styringsfunksjoner vil påvirke oppmerksomheten negativt. Imidlertid er det ukjent om N.N viser en svikt i oppmerksomhet som følge av svikt i styringsfunksjoner, eller om hun viser en primær svikt i oppmerksomhet. Brown [in press] hevdet at barn med CHARGE syndrom som har vansker med sensorisk integrering, også har vansker med selvregulering og aktivering (arousal). Dette

16 16 samsvarer med resultatene fra denne nevropsykologiske kartleggingen. N.N viste en styringsfunksjonsprofil som indikerer at hun har vansker med planlegging og mental organisering av informasjon (Planlegging/Organisering, Rey OCF; CAVLT-2). N.Ns vansker med planlegging og mental organisering av informasjon, kan bidra til å forklare hennes rapporterte vansker med fullføring av oppgaver. Hennes svikt i styringsfunksjoner viser seg også i form av manglende evne til igangsetting av egen aktivitet (initiering). Dette kan forklare hennes atferd som av omgivelsene oppfattes som manglende motivasjon. Hennes svikt i styringsfunksjoner kan komme til uttrykk i form av perserverasjonsvansker. Dette betyr at hun har vansker med å endre fokus og skifte oppmerksomheten fra en oppgave til en annen. Hennes profil viser også at hun vil få vansker med evnen til å bruke tilbakemelding for å endre strategier. Disse vanskene er klassiske tegn på svikt i styringsfunksjoner. Slike vanskeligheter kan forklare problemer som oppstår på skole og i hverdagslige sosiale situasjoner. Det er rimelig å forvente at N.Ns svikt i styringsfunksjoner er relatert til hennes vansker med sosial fungering og hennes vansker på skolen. Svikt i styringsfunksjoner er ofte en ikke avdekket årsak til fagmessige vansker. Lærere som er godt kjent med lærevansker, men mindre kjent med styringsfunksjoner, kan overse en svikt i styringsfunksjoner som er tilstede [Ozonoff, 1999]. Ofte tolkes atferden som kjennetegner svikt i styringsfunksjoner som viljestyrt atferd hos barnet [Mateer et al., 1999]. Kombinasjonen av nevropsykologiske svikt, manglende sosial kompetanse og sensoriske svikt vil gjør det særlig vanskelig for barn med CHARGE syndromet. I dette studiet viste N.N nevropsykologiske svikt som redusert kapasitet på arbeidshukommelsen, svikt i oppmerksomhet og styringsfunksjoner. Disse bidrar til å forklare hennes fagmessige vansker og vansker med selvregulering i forhold til komplekse og krevende situasjoner som oppstår i dagliglivet. Psykologiske og pedagogiske tiltak kan bidra til en bedre fungering i forhold til disse vanskene. Tiltak

17 17 Det bør tas utgangspunkt i hennes sterke sider og interesser, og ut fra dette styrke hennes svakere sider når undervisningen og hennes daglige miljø tilrettelegges,. Dette forutsetter god kjennskap til N.Ns kognitiv fungering. Styrken ved nevropsykologisk kartlegging er nettopp en nyansering av barnets individuelle sterke og svake sider. Tiltak bør ta hensyn til hennes syns- og hørselshemming, og hennes spesifikke kognitive vansker. Tiltak i forhold til hennes spesifikke kognitive vansker vil bli omtalt her. Nevropsykologiske tester viser at N.N har vansker med vedvarende oppmerksomhet. Vansker med vedvarende oppmerksomhet vil si at hun har vansker med å holde fokus over tid. Med tanke på at hun har gode problemløsende evner, vil hun ha nytte av å få oppgaver som tar utgangspunkt i problembasert læring. Dette vil kunne engasjere henne og dermed hjelpe henne til å holde fokus. Det vil være en fordel at hun får oppgaver som er delt opp i mindre delmål eller enheter. Dette vil også være viktig, siden hun har redusert kapasitet på arbeidshukommelsen. Da hun har vansker med selektiv oppmerksomhet, vil det være nyttig å holde borte distraherende stimuli i læringssituasjonen. N.N har redusert kapasitet på arbeidshukommelsen, og hun vil profittere på bruk av holdepunkter i innlæringen. Det vil være nyttig om hun kan lære strategier som kan bedre innlæringen, som f.eks. kategorisering av informasjon. Dette vil også være nyttig i forhold til hennes perservasjonsvansker. Omfattende repetisjon vil ha begrenset nytteverdi for henne. På grunn av N.Ns vansker med arbeidshukommelsen, vil det være vanskelig for henne å bearbeide kompleks og/eller simultan informasjon. Det vil være nyttig at forholdene tilrettelegges i forhold til dette, f.eks. er det en fordel at verbal informasjon er strukturert, kort og oversiktlig. Hennes vansker med selektiv oppmerksomhet og arbeidshukommelsen, gjør at hun vil ha behov for planlagte og strukturerte aktiviteter. I skolesammenheng og hjemme vil hun ha nytte av voksnes hjelp til strukturering ved nyinnlæring, samt overinnlæring av hverdagsaktiviteter. I samspill med N.N vil det være nyttig å bruke rutiner som rammer for kommunikasjon, samt konkrete opplevelser, repetisjon og bruk av færrest mulig stimuli samtidig. Dette kan gi henne en følelse av forutsigbarhet slik at hun kan unngå overveldende opplevelser.

18 18 Tiltak bør ta hensyn til hennes svikt i styringsfunksjoner som gjør at hun har vansker med planlegging og mental organisering, perserverasjon og evnen til å nyttiggjøre seg tilbakemelding. Det vil være nyttig at hun lærer selvinstruksjoner som kan internaliseres i form av indre dialog. Dette kan læres i forhold til oppgaveløsning og gjøres i 3 faser. Ved første fase skal hun lære å verbalisere sin framgangsmåte, før hun begynner på selve oppgaven. Lærer gir da umiddelbar tilbakemelding på valgte framgangsmåte. Deretter skal hun løse oppgaven, samtidig som hun verbaliserer sin framgangsmåte med hviskende stemme. Lærer gir også her umiddelbar tilbakemelding på utførelse. Til slutt ved siste fase, skal hun si de verbale selvinstruksjonene inni seg mens hun løser oppgaven. Denne framgangsmåten har vist seg å ha god effekt på planlegging/organisering, reduksjon av perseverative responser og evnen til å nyttiggjøre seg av tilbakemelding [Cicerone, 2002]. På grunn av hennes svikt i styringsfunksjoner har N.N også vansker med mental fleksibilitet og interferens (sammenblandings vansker). Av denne grunn bør overganger mellom ulike oppgaver tydeliggjøres. Oppgavene bør også presenteres strukturert og oversiktlig, da hun har vansker med planlegging og mentalt å organisere informasjonen. Dette vil også være nyttig i forhold til hennes vansker med vedvarende oppmerksomhet. Hennes svikt i styringsfunksjoner vil ha sosiale konsekvenser, og tiltak bør derfor også ta hensyn til dette. Hun vil trenge hjelp til å forstå forskjellen mellom tidligere og nye situasjoner. Det kan for eksempel øves inn alternative responser for spesifikke sosiale situasjoner. Videre kan det observeres ferdigheter og sosial kompetanse for så å fokusere på hva som er forventet, og hva som ble produsert. Det er viktig at hun får konstruktive tilbakemeldinger og positive tilbakemeldinger på positive handlinger. Begrensninger og framtidig forskning Dette kasus studiet viste at barn med CHARGE syndrom kan ha spesifikke kognitive vansker i form av oppmerksomhetsvansker og styringsfunksjonssvikt. En begrensning ved dette studiet er at utvalget kun bestod av ett barn i og med at dette er et kasus studie. En nyere undersøkelse [Hartshorne, Grialou, Russ, Nicholas og Dunn, in press] av 163 barn med CHARGE syndrom viste derimot at disse barna hadde spesifikke kognitive vansker som var sammenfallende med denne undersøkelsen. Kartlegging av det kognitive

19 19 funksjonsbildet hos barn med CHARGE syndrom blir dermed meget viktig for forståelsen av barnets atferd, utforming av tiltak og tilrettelegging av miljøet. Det kan spekuleres i om det finnes en kognitiv fenotyp som kjennetegner barn med CHARGE syndrom. Framtidig forskning bør ta sikte på å bekrefte, eventuelt avkrefte om dette kan være tilfellet. Referanser Admiraal, R.J.C., & Hugyen, P.L.M. (2000) Changes in the aetiology of hearing impairment in deaf-blind pupils and deaf infant pupils at an institute for the deaf. International journal of Pediatric Otorhinolaryngology, 55, Barkley, R. A. (1997). Behavioural inhibition, sustained attention, and executive functions: constructing and unifying theory of ADHD. Psychological Bulletin, 121, Benton, A.L., & Hamsher K.S. (1989). Multilingual Aphasia Examination. Iowa City, Iowa: AJA associates. Blake, D. D, Davenport, S. L. H., Hall, B. D., Hefner, M. A., Pagon, R. A., Williams, M. S., Lin, A. E., & Graham, J. M. (1998). CHARGE Association: An Update and Review for the Primary Peditician. Clinical Pediatrics, 37, Bornstein R.A. (1990). Neuropsychological performance in children with Tourette syndrome. Psychiatry Research, 33: Brown, D. (in press). CHARGE Syndrome : Behaviors Challenges or Adaptions? American Journal of Medical Genetics. Brown, D. (2003). Some behavioral implications of sensory difficulties found in children with CHARGE syndrome. CAUSE conference, Hincley, England.

20 20 Cicerone, K. D. (2002). The Enigma of Executive Functioning: Theoretical Contributions to Therapeutic Interventions. In P. J. Eslinger (ed.), Neuropsychological Interventions (ss ). Conners, C.K. (1975). Manual for Conners` Continuous Performance Test. New York: MHS. Cummings, J.L. (1993). Frontal-subcortical circuits and human behavior. Archives of neurology, 50: Davenport, S.L.H. (2001). Physical influences on development in CHARGE. In M. Hefner & S.L.H Davenport (Eds.). CHARGE Syndrome: A management manual for parents. Columbia, MO: CHARGE Syndrome Foundation, Davenport S. L. H., Hefner M. A., & Mitchell J. A. (1986). The Spectrum of clinical features in CHARGE syndrome. Clin Genet, 29, Dencla, M.B. (1994). Measurement of executive function. In Lyon GR, (Ed.) Frames of reference for the assessment of learning disabilities: New views on measurement issues. Baltimore: Paul Brookes, Denno L.S., & Bernstein V.(1997). Behavioral characteristics of CHARGE Association. International CHARGE Syndrome Conference, Boston, MA. Duncan, J. (1986). Disorganization of behaviour after frontal lobe damage. Cognitive Neuropsychology, 3: Edwards, B.M., Kileny, P.R., & Van Riper, L.A (2002). CHARGE Syndrome: A window of oppurtunity for audiologic Interventions. Pediatrics, 110,

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

nevropsykologi ved psykoser

nevropsykologi ved psykoser nevropsykologi ved psykoser funn fra TIPS og annen forskning wenche ten velden, stipendiat oversikt hva er nevropsykologi hvorfor nevropsykologi ved psykoser metoder i nevropsykologi lokalsering av funksjoner

Detaljer

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer

Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer Hjernetrening som gir resultater for personer med kognitive utfordringer En sjelden dag 27. februar 2015. Oslo Jan Stubberud, phd./spes. klinisk nevropsykologi This study is supported by The South-Eastern

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD

Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Kognitiv og emosjonell utvikling hos barn og unge med ADHD Erik Winther Skogli Psykolog/PhD Sykehuset Innlandet HF erik.skogli@sykehuset-innlandet.no Design Baseline (2009) Follow-up (2011) ADHD/TD ADHD/TD

Detaljer

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

Nevropsykologi. Leder. INS kongress i Oslo 2012

Nevropsykologi. Leder. INS kongress i Oslo 2012 Nevropsykologi 1-2007:Nevropsykologi 1-2005 08-06-07 14:02 Side 1 Nevropsykologi Tidsskrift for Norsk Nevropsykologisk Forening Juni 2007 Årgang 10 NR. 1 Leder INS kongress i Oslo 2012 Det siste året har

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kartlegging og vurderinger Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling

Detaljer

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine

Mari Hysing / Haukeland sh. Behavioral Sleep Medicine Søvn og ADHD Søvn og ADHD Mari Hysing (Uni Research Health)= 20-30% Veileder Norsk Barnepsykiatri = 50% Silvestri 2007 = 86% Smedje/Sverige = 43% vegring søvn, 40% med motorisk uro under søvn Corteze et.al.

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

Hva er kognisjon og nevropsykologi? HVA BETYR KOGNITIVE VANSKER FOR INNLÆRING OG SOSIALT SAMSPILL FOR BARN MED RYGGMARGSBROKK? Mars 2012 Nevropsykolog/stipendiat Jan Stubberud Hva er kognisjon og nevropsykologi? Kognisjon er en fellesbetegnelse

Detaljer

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview

Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview Adult ADHD Self-Report Scale-V1.1 (ASRS-V1.1) Symptoms Checklist from WHO Composite International Diagnostic Interview World Health Organization 2007 All rights reserved. Based on the Composite International

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Voksne med RTS og atferd

Voksne med RTS og atferd Voksne med RTS og atferd Frambu 27.03.2014 Monica Andresen Spes.ped. Fenotypisk atferd ved RTS ): den atferden som kommer til uttrykk Vennlige og tillitsfulle Humoristiske Sosiale ferdigheter er en styrke

Detaljer

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene?

Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? Hvordan få til gode relasjoner med de yngste pasientene? TIPS Sør-Øst Regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser kjersti.karlsen@ous-hf.no Avgrensning av tema Viktigheten av en god

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.

Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten. Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

ICF anvendt i forskning

ICF anvendt i forskning ICF anvendt i forskning Eksempler fra egen forskning Regional ICF konferanse Skien 3. november 2004 Sigrid østensjø Funksjon i dagliglivet hos barn med cerebral parese (CP) Formålet er å gi en flerdimensjonal

Detaljer

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD.

Epidemiology of Autism Spectrum Disorders. M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Epidemiology of Autism Spectrum Disorders M. Posserud, PhD, MD Veiledere: Prof. A. J. Lundervold, Dr.Psychol., Prof. C. Gillberg, MD, PhD. Publikasjoner I. Posserud, M. B., Lundervold, A. J., & Gillberg,

Detaljer

Effektstudier Diett for barn med autisme

Effektstudier Diett for barn med autisme Effektstudier Diett for barn med autisme Professor Ann-Mari Knivsberg Konferanse: Ernæring, kosthold og helse den mangfoldige debatten. Oslo: 17.februar 006 Arrangør: Norsk sykehus- og helsetjenesteforening

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn

Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Hva har vi lært fra Skoleklar-prosjektet? Foreløpige funn Utdanningskonferansen 17.11.2014 - Sammen om endring Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret UiS 24.11.2014 Læringsmiljøsenteret.no Hovedmål

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies

Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Executive Functioning in recurrent - and first episode Major Depressive Disorder Longitudinal studies Marit Schmid Psykolog, PhD Det Psykologiske fakultet Depresjon

Detaljer

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Legemidler til barn Vårseminar 16. Juni 2014 Oslo Freedom from

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Ekseku&ve vansker og ADHD i arbeidslivet

Ekseku&ve vansker og ADHD i arbeidslivet Ekseku&ve vansker og ADHD i arbeidslivet Helene Barone Halleland Psykolog/Ph.D. Helse Bergen Klinikk Psykisk helsevern barn og unge Spesialpoliklinikken Agenda ADHD før og nå Hva er ekseku&ve funksjoner?

Detaljer

Nedsatt kognitiv funksjon

Nedsatt kognitiv funksjon Nedsatt kognitiv funksjon Kognitive funksjoner De prosesser som skjer i hjernen når vi tar imot, lagrer, bearbeider og nyttiggjør oss informasjon Det kognitive systemet tar inn informasjon via ulike kanaler

Detaljer

Kognitive aspekt og nevropsykologisk utredning. Jude Nicholas

Kognitive aspekt og nevropsykologisk utredning. Jude Nicholas Kognitive aspekt og nevropsykologisk utredning Jude Nicholas Plan for forelesningen APD: hva er det? APD: forståelse APD: kognitive aspekt APD: klinisk forståelse APD: utredning APD: å sette ulike puslebiter

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

SPECIALE- Kandidatstudiet i psykologi ved Århus Universitet

SPECIALE- Kandidatstudiet i psykologi ved Århus Universitet SPECIALE- Kandidatstudiet i psykologi ved Århus Universitet Review: Executive Dysfunction in Emotional Disorders: A Review of Existing Studies and Theories. Eksekutive vansker i psykiske lidelser: En gjennomgang

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med:

Autisme. Kjennetegn. Spesifikke vansker med: Autisme Kjennetegn Spesifikke vansker med: Visuell oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse Orienteringsevne (rom- og retningssans) Berøringssansen Oppgaver som krever sammensatt motorikk Generell problemløsning

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009

Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Versjon 05.02.10 Tilleggshefte nr 8 Tilleggsintervju: AUTISME SPEKTER FORSTYRRELSER KIDDIE- SADS- PL 2009 Kiddie SADS (PL) 2009 Schedule for Affective Disorders and Schizophrenia present-life version For

Detaljer

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011

Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt. Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 Tidlige Tegn et tverrfaglig aldringsprosjekt Avdeling for Habilitering Lisa Ingebrethsen Uppsala 2011 En tverrfaglig studie Nevropsykologisk testbatteri Nevromedisinsk undersøkelse Miljøkartlegging Tidlige

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi. Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del I: Psykologi er mer enn psykoterapi Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del I: læreplanmål Fra psykologi 2, del 1: beskrive og forklare forskjellen på ulike

Detaljer

Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie.

Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie. Hva påvirker evnen til følelsesregulering hos barn og unge? Merete Glenne Øie Sykehuset Innlandet HF Psykologisk Institutt UiO mail@mereteoie.no AGENDA Grunnlaget for utvikling av evne til følelsesregulering/emosjonsregulering

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Autismespektervansker

Autismespektervansker Helse Midt 24.10.11 Genetiske syndromer og autismespektervansker Autismespektervansker Britta Nilsson Psykolog/Sekjsonsleder Oslo universitetssykehus Tre barn med autismespekterforstyrrelse Daniel barneautisme.

Detaljer

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

Skolemat og læring. Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Skolemat og læring Hege Wergedahl Professor i helsefremmende og forebyggende arbeid 01.03.2016 MAT OG HELSE-SEKSJONEN AVDELING FOR LÆRERUTDANNING Pupil no. 1 Pupil no. 2 Day no. 1 Lunch package Leftovers

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

IVs IQ-test: Resultat

IVs IQ-test: Resultat 1 av 5 29.05.2008 15:03 IVs IQ-test: Resultat Navn: Gisle Berg : 127 Resultat i beskrivende kategori: Bra Gratulerer med å ha gjennomført IVs IQ-test. Klikk på "Skriv ut" i nettleseren hvis du vil lagre

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Utfordringer ved utredning av kognitive funksjoner ved alvorlig og dyp utviklingshemning. Leif Hugo Stubrud psykologspesialist

Utfordringer ved utredning av kognitive funksjoner ved alvorlig og dyp utviklingshemning. Leif Hugo Stubrud psykologspesialist Utfordringer ved utredning av kognitive funksjoner ved alvorlig og dyp utviklingshemning Leif Hugo Stubrud psykologspesialist Utviklingshemning Forekomst: ca 2% av populasjonen Betydelig svekket intellektuell

Detaljer

Psykometriske egenskaper for den norske versjonen av Behavior Inventory of Executive Function (BRIEF)

Psykometriske egenskaper for den norske versjonen av Behavior Inventory of Executive Function (BRIEF) Fagartikkel Øyvind Fallmyr Poliklinikk for Horten, Stokke og Andebu Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA), Psykiatrien i Vestfold HF Jens Egeland Forskningsenheten, Psykiatrien i Vestfold HF Kontakt

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED

PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED PSYKISK HELSE HOS BARN OG UNGE MED KOGNITIVE UTFORDRINGER Marianne Halvorsen Nevropsykolog, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge FRAMBU 5. desember Barnehabiliteringen Tromsø Multisenterstudie på psykisk

Detaljer

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake

Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Oppfølging av traumatisk hjerneskade Et tilbud etablert gjennom raskere tilbake Røe, Hellstrøm, Andelic, Sveen, Søberg, Holthe, Kleffelgård Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for fysikalsk medisin

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl. 09.00 (3 timer)

Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl. 09.00 (3 timer) Eksamen PSYC4305 - Klinisk nevropsykologi, høsten 2015 Skriftlig skoleeksamen, tirsdag 10. november, kl. 09.00 (3 timer) Du jobber med nevropsykologiske utredninger som psykolog i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Cannabis og kognitive effekter

Cannabis og kognitive effekter Cannabis og kognitive effekter Kognitiv påvirkning under kronisk cannabisbruk implikasjoner for behandling Psykologspesialist Helga Tveit CANNABISBRUK- et mindre onde? Cannabisbruk har flere alvorlige

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen»

Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Erfaringer fra prosjektet «Tidlig identifisering og tilrettelegging for barn med ADHD-liknende atferd i barnehagen» Statpedkonferansen 2016 16.03.2016 Petter 5 år Petter har normale evner Han kler på seg

Detaljer

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012

EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 NTNU Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Psykologisk institutt EKSAMEN I PSYPRO4084 KLINISK PSYKOLOGI OG NEVROPSYKOLOGI HØSTEN 2012 DATO: 04.12.2012 Studiepoeng: 7,5 Sidetall bokmål 1 Tillatte

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning)

AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) AD/HD tiltaksprinsipper (utdypning) Russel Barkley har gjennom flere år arbeidet med å utvikle gode tiltak for foreldre til barn med AD/HD. Samtidig har han også vært opptatt av skolebaserte tiltak (Barkley

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Matematikk, angst og blokkeringer

Matematikk, angst og blokkeringer Innledende kommentarer: Artikkelen ble presentert i Spesialpedagogikk nr. 2/2004. Angst og matematikkvansker er et tema som har opptatt fagfolk i lang tid. Angstens rolle i fortløpende kognisjon har imidlertid

Detaljer

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag

MYELOMENINGOCELE. Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag MYELOMENINGOCELE Petra Aden Overlege Barneavdeling for nevrofag Epidemiologi - Ca 0,5 % av 1000 fødsler her i Norge - Ca 20-25 barn hvert år Etiologi - Genetikk Assosiert med trisomi 13 og 18, Waardenburg

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Alexander Olsen Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 2. desember 2015 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Demensdiagnose: kognitive symptomer

Demensdiagnose: kognitive symptomer Demensdiagnose: kognitive symptomer Kognitive symptomer Tenkning Hukommelse Læring Talespråk Oppfattet språk Begreper Oppfattelse av romlige former Tenkning Svikt i abstrakt tenkning Svikt i oppmerksomhet

Detaljer

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Demens/kognitiv svikt - mistanke om Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD

Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD Muskulære reguleringsvansker hos personer med ADHD Stray, L. L. (2009). Motor problems in children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU. UiS, Stavanger.! Doktorgradsarbeid

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer