Revisjon av kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse

Transkript

1 Revisjon av kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse Sist revidert Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Ajourføring av planen 3. Endringer som ikke krever særlig utredning av konsekvenser 4. Temakart 5. Viktige landbruks-, natur- og friluftsområder 6. Naturvernområder 7. Naturmiljø 8. Nærområder til vann og vassdrag 9. Kulturminner 10. Fareområder 11. Byggegrenser til fylkesveger 12. Tilknytning til fjernvarmeanlegget 13. Kommunalteknisk standard i byggeområder for hytter 14. Områder og tiltak som er vurdert tatt ut av kommuneplanens arealdel i samsvar med planprogrammet 15. Områder og tiltak som er vurdert tatt inn i kommuneplanens arealdel i samsvar med planprogrammet 16. Henvendelser om endringer i kommuneplanens arealdel som har kommet inn etter at planprogrammet ble vedtatt 17. Andre vurderinger 18. Planbestemmelser 19. Barnetråkkregistreringer 20. Samlet vurdering av konsekvenser 21. Oversikt over vedlegg til planbeskrivelsen Side

2 1. Innledning Kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret med en samfunnsdel og en arealdel. Denne arealdelen omtales i dette dokumentet som gjeldende plan. Formannskapet i Løten vedtok oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel og tilhørende planprogram for dette den Etter høring ble revidert planprogram vedtatt av kommunestyret Det er siden arbeidet med naturfaglige registeringer ( sommeren 2014 ), støyutredning, ajourføring av planen og plandokumenter. Rådmannen fremmer nå et samlet forslag til revidering av gjeldene plan. Dette planforslaget omfatter kommuneplanens arealdel for hele kommunen med bestemmelser, denne planbeskrivelsen, samt vedlegg til planforslaget. Disse dokumentene er utlagt på kommunens hjemmeside Her er også link/ adresse til den kartbasen hvor arealdelen er lagt. På denne kartbasen kan man bevege seg i planen med ønsket utsnitt, målestokk og detaljeringsgrad. Her finnes også tilleggsopplysninger om de enkelte formål og hensynssoner som er vist i planen. Kartbasen gir også muligheter for skru av og på ulike kartutvalg. Planprogram datert (høring) K.sak 23/13 Kommunestyrets godkjenning av planprogrammet. (omfatter flere tillegg) Vedlegg 2. Ajourføring av planen er ajourført og avviker fra gjeldende plan av grunner som det er redegjort for i følgende punkter Varsle eiere av 2

3 2.1 Vedtatt reguleringsplaner Siden forrige revisjon av kommuneplanens arealdel har det blitt vedtatt over 40 reguleringsplaner i Løten kommune. Vesentlige endringer i arealbruk og etablering av hensynssoner som følge av disse reguleringsplanene er innarbeidet i planforslaget. Dette er også beskrevet i planprogrammets pkt Forutsetninger ved behandling av reguleringsplaner Ved behandling av reguleringsplan for nytt massetak ved Narsætra ble det lagt til grunn at framtidig massetak ved Nordhue skulle tas ut av kommuneplanens arealdel ved neste revisjon. 2.3 Politiske vedtak Etter behandling av reguleringsplan for skøytebane på Løten idrettspark i 2003, ble det inngått en makeskifteavtale med Skøien gård, som sikret grunn til skøytebanen mot tilbakeføring av kommunal grunn til skogsformål sør for Skøien barnehage. Dette er innarbeidet i planforslaget. Etter søknad fra Løiten Almenning har kommunestyret i 2012 godkjent bygging av sykkelsti fra Midtlinkoia til Hamar grense. Anlegget er bygget, og tiltaket er vist i planforslaget. Gjeldende plan 3

4 2.4 Administrative tillatelser og dispensasjoner Utvidelse av Budor skistadion ved Gryllingsætra med vegomlegging, undergang og parkeringsplass er godkjent av teknisk forvaltning i Idrettsanlegget som vist i planforslaget er på ca. 67 dekar, og er ca. 27 dekar større enn i gjeldende plan. Området omfatter også et mindre område som er istandsatt for skiskyting. To jernvinneanlegg og ett kullfremstillingsanlegg er registrert innenfor området. I et område regulert for utleiehytter og servicebygg nord for Kuvegen på Budor har teknisk forvaltning godkjent bygging av 4 fritidsboliger i er justert i henhold til dette. 2.5 Gjennomførte anlegg Sør for Målivegen og felt O i Budor nord er det anlagt 2 parkeringsplasser. Disse er ikke regulerte. Dette er parkeringsplasser for eksisterende hytter uten vinterbrøytet veg, og kan også benyttes ved utfartsparkering. Parkeringsplassene er innarbeidet i planforslaget. 2.6 Mindre justeringer tilpasning til eksisterende eiendomsgrenser Slike justeringer er gjennomført en rekke steder der avvik mellom arealbruk og eiendomsgrenser kan oppfattes som unøyaktighet i gjeldene plan, og der justeringen ikke har nevneverdig betydning for arealbruk. 2.7 Feil og mangler i gjeldende plan I gjeldende plan er eksisterende boligeiendommer mindre enn 5 dekar vist som 4

5 boligformål, også når disse ligger spredt i landbruksområder. Her var flere slike boligeiendommer oversett/ uteglemt. Disse er nå vist i planforslaget. Det er også nye boligeiendommer godkjent siden forrige revisjon av planen. Dette omfatter til sammen ca. 61. eiendommer. I gjeldende plan er også større landbrukseiendommer eller deler av disse vist som boligformål. Boligformålet er vist i tilknytning til eksisterende gårdsbebyggelse. Dette vurderes nå som feil i planen, og er rettet opp ved å vise disse som landbruksformål i planforslaget. Dette omfatter ca. 36 eiendommer. For eiendommer som inngår i kommunedelplan for Ådalsbruk , som ble vedtatt av kommunestyret , er slike endringer ikke gjennomført. Gjeldende plan Et friområde langs Svartelva ved By er tatt av planforslaget, da administrasjonen ikke er kjent med grunnlaget for å vise friområde her. Et regulert friområde sør for gangvegen mellom Berg vestre og Bergum er uteglemt i gjeldende plan, men er vist i planforslaget. 2.8 Sentrumsformål Løten sentrum I henhold til ny plan- og bygningslov kan det i kommuneplanens arealdel vises sentrumsformål der arealbruken omfatter flere formål, som forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, som er vanlig i tettstedssentrum. Denne løsningen er valgt for Løten sentrum, for et område som er regulert og i hovedsak utbygget til slike formål. Det er tilknyttet slike bestemmelser til sentrumsformålet (4.01): I område for sentrumsformål kan det etableres boliger, næringsvirksomhet, tjenesteyting og kulturvirksomhet. Innenfor området kan det etableres kjøpesenter med et samlet bruksareal på mer enn m2, jfr. SMAT

6 2.9 Grønnstruktur I henhold til ny plan og bygningslov skal det som i gjeldende plan er vist som friområde/ park/ idrettsanlegg vises enten som byggeområde idrettsanlegg eller grønnstruktur. Grønnstruktur kan videre vises som enten grønnstruktur, naturområde, turdrag, friområde, park eller som kombinert grønnstrukturformål. Dette er gjennomført i planforslaget etter en skjønnsmessig fordeling. Større områder langs vassdrag er f. eks. vist som grønnstruktur. På Fløta er friområdet justert i samsvar med eiendomsgrenser og vesentlig utvidet mot øst og sør. Utvidelsen omfatter eiendommen til Stiftelsen Fløta, som er et statlig sikret friområde. I gjeldende plan er den nedlagte jernbanelinja fra Ådalsbruk stasjon til Klevfos vist som eksisterende hovedturveg. Det er nå gjennomført kartforretning for eiendommen, som eies av Løiten Almenning. Eiendommen er i planforslaget vist som grønnstruktur turdrag. For grønnstruktur som er vist som hensynssone grønnstruktur, og som ikke er regulert, er det tilknyttet følgende bestemmelser til disse: Områdene skal ha et grønt preg og være åpne for allmennheten. Det kan tilrettelegges stier, løyper og oppføres konstruksjoner som er i tråd med arealformålet og allmennhetens interesser. Tiltak må gjennomføres i forståelse med grunneier, og skal godkjennes av kommunen. For større tiltak skal det vurderes om tiltaket er søknadspliktig etter pb-loven. 6

7 2.10 Diverse opprydding Den gamle skistadion ved Brattbakken ble nedlagt da ny skistadion ble etablert ved Gryllingsætra. Område vist som eksisterende friområde i gjeldene plan på 24 dekar er tatt ut i planforslaget Område vist som framtidig friområde/ idrettsanlegg i Furadalen i gjeldene plan var avsatt for evt. etablering av et regionalt hoppanlegg. Det er nå etablert i Lierberget i Hamar, og området på 113 dekar er tatt ut av planforslaget Turveg og snarveg til Jønsrud skole mellom Murstadgutua og Mostuvegen, som er vist i gjeldende plan, ble bygget i samsvar med en midlertidig avtale med grunneieren. Grunneieren har ikke ønsket å fornye avtalen, og tiltaket er tatt ut i planforslaget Del av eiendommen Mattisrud er i gjeldende arealdel vise som byggeområde for allmennyttig formål. Dette var begrunnet med at eiendommen var småbrukermuseum. I planforslaget er området vist som LNF-område I gjeldende arealdel er det vist et mindre område for eksisterende masseuttak/ grustak sør for Gitvola sæter. Grustaket er ikke i drift, og det foreligger ingen fornyet driftstillatelse for uttaket. I planforslaget er området vist som LNF-område. Gjeldende plan Gjeldende plan Gjeldende plan Gjeldende plan Gjeldende plan 90/3 7

8 3. Endringer som ikke krever særlige utredninger av konsekvenser 3.1 Grønnstruktur Langs Fura i Brenneriroa er videreført sørover til rv. 25. Dette omfatter ca. 60 meter turveg, og vil gi tilgang til grønnstrukturen fra Løiten brenneri. Etablering av turvegen er først aktuelt etter at ny rv. 3/ 25 er tatt i bruk. Nødvendige tiltak for kryssing av Chausseen må vurderes. 3.2 Område for småsamler og tappestasjon for vann ved innkjøring til Løten sentrum fra rv. 3, vist som offentlig formål i gjeldende plan, er innarbeidet i grønnstrukturen langs Vingerjessa. Dette er i samsvar med tiltak i tematisk kommunedelplan for Løten sentrum. 3.3 Område vist som eksisterende friområde sør for Svartelva ved Klevfos i gjeldende plan, er vist som offentlig og privat tjenesteyting, som museet for øvrig. 17/1 3.4 Forsvarets lager i Løten, sør for Nysætra, er ikke vist med formål i gjeldende plan. Forsvaret har anmodet om at anlegget vises som forsvarsanlegg med faresoner for brann- og eksplosjonsfare rundt anlegget. I planforslaget er det er vist 3 ulike faresoner med slike tilhørende bestemmelser (13.02): Innenfor sonen 1 tillates ikke oppført ny bebyggelse eller samferdselsanlegg, med unntak av bygninger og anlegg til militære formål. Innenfor sone 2 tillates ikke oppført ny boligbebyggelse eller nye bygg til varig opphold. Innenfor sone 3 tillates ikke oppført bygninger der mange mennesker har opphold, herunder forsamlingslokaler, sykehus, skoler, barnehager, boligblokker eller handelssentra. 8

9 3.5 I gjeldende plan er treningsområde for hund ved Øisætra vist som friområde/ idrettsanlegg. I planforslaget er området vist som LNF-område med hensynssone friluftsliv, med slike bestemmelser (13.09): Området kan gjerdes inn. Naturpreget skal opprettholdes. Byggetiltak er ikke tillatt. Alle hunder som slippes løs innenfor gjerdet må ha sauerenhetsbevis. 4. Temakart Det er utarbeidet fem temakart som vedlegg til arealdelen av kommuneplanen. Temakartene er ikke juridisk bindende, som arealdelen. Det er imidlertid laget en bestemmelse til arealdelen for alle arealformål som sikrer at også temakartene blir vektlagt ved saksbehandling etter plan- og bygningsloven ( 1.12 ): Ved utarbeiding av reguleringsplan og ved søknad om gjennomføring av bygge- og anleggstiltak skal forhold som er beskrevet i planens hensynssoner og i vedlagte temakart for støy, risiko- og sårbarhet, friluftsliv, naturmiljø og landbruk avklares og belyses. Tiltak mot radon skal alltid vurderes for bebyggelse som er beregnet for varig opphold. Temakartene omfatter også registreringer som alternativt kunne blitt vist i arealdelen, som støysoner, områder for alun, flomsoner mv. For å unngå at arealdelen ble overlesset med kartinformasjon, og vanskelig lesbar, er denne løsningen ikke valgt. Temakartene omfatter også forhold som er vist i arealdelen. Dette for å gi temakartene et fullverdig innhold. 9

10 4.1 Støy Temakart støy viser røde og gule soner fra ulike permanente støykilder som berører Løten. Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål skal unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsom bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Det er utarbeidet en statlig retningslinje (T-1442/2012) for behandling av støy i arealplanlegging. Støysonekart lages for at utbyggere og innbyggere skal se hvor støy er et problem og derfor må være tema i nye planer. For Løten skytebaneanlegg er støysoner beregnet i forbindelse med behandling av reguleringsplan for anlegget. Støysoner beskriver dagens situasjon, før eventuelle avbøtende tiltak som er beskrevet i reguleringsforslaget er gjennomført. Støysoner for riks- og fylkesveger og Rørosbanen er levert av anleggseierne. Det er vist støysoner både for eksiterende og framtidige riksveger. Når ny riksveg tas i bruk, vil støyforholdende langs eksisterende riksveger bedres, og bør beregnes på nytt. Støysone for Terningmoen i Elverum er levert av forsvaret. Temakart støy Vedlegg 10

11 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Temakart for risiko og sårbarhet ( ROS ) Natur og miljø viser områder med alunskifer i Løten. Her er det erfaringsmessig større fare for problemer med radongass i bebyggelse. I felles bestemmelse for alle arealformål er det fastslått at (1.12 ): Tiltak mot radon skal alltid vurderes for bebyggelse som er beregnet for varig opphold. Temakartet viser flomsoner langs elver og vassdrag; 20 meter på begge sider for mindre bekker og 50 meter på hver side for større elver. Temakartet viser rasfarlige områder. Dette omfatter alle områder med helning større enn 30 grader, samt noen områder som NGU har kartfestet som aktsomhetsområder for steinskred, snøskred og jord- og flomskred. To områder er tatt med som hnsynssone rasfarlige områder i planforslaget. Dette gjelder bebygde områder nær Fura i Brenneriroa og nær Svartelva på Klevbakken. Her er det tilknyttet følgende bestemmelse (13.04): Gjennomføring av byggetiltak i faresonen skal ikke finne sted, med mindre grundige undersøkelser dokumenterer at dette er forsvarlig. Temakartet viser også miljøfare i forbindelse med forurenset grunn. Dette omfatter registrerte områder med grunnforurensning i Miljødirektoratets database, samt områder som administrasjonen har vurdert som mulig forurenset. Kommunen har gjennomført en overordnet ROS-analyse ( 2013 ). Her er risikoaksept vurdert som en kombinasjon mellom fem sannsynlighetsgrader og fem graderte konsekvenser. Den samme metoden er lagt til grunn ved ROS-analyser av nye utbyggingsområder i dette dokumentet. Er risikoen vurdert som lav/ akseptabel (grønn i tabellen ), blir denne og eventuelle risikoreduserende tiltak ikke kommentert nærmere. Alle analysene er kvalitetssikret i møte med Hedmarken brannvesen. Temakart ROS Vedlegg 11

12 4.3 Temakart naturmiljø Temakart naturmiljø viser flere forhold som også er innarbeidet i arealdelen. Dette gjelder naturvernområder, viktige naturtyper (nasjonalt viktige, regionalt viktige og lokalt viktige områder ), utvalgte naturtyper ( slåttemark ) og prioriterte arter. Ny informasjon er inngrepsfrie naturområder, viktige viltområder og viltoverganger, samt miljøregistrering i skog ( MIS-områder). Temakart naturmiljø Vedlegg 12

13 4.4 Temakart friluftsliv Temakart friluftsliv viser viktige utfarts- og turområder og statlig sikret friområde ved Fløta, som også er innarbeidet i arealdelen. I tillegg vises merkede DNT-stier, skiløyper på Hedmarksvidda samt eksisterende sykkelstier i tilknytning til vegnettet. Temakart friluftsliv Vedlegg 13

14 4.5 Temakart landbruk Temakartet viser viktige sætervoller og kulturlandskap, som også er innarbeidet i arealdelen som hensynssoner kulturmiljø. I tillegg vises beiteområder for sau, storfe og geit. For skog er det vist bonitet (høy, middels og lav ). For jordbruk er det vist fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Også i dette temakartet er miljøregisteringer i skog ( MIS-områder ) vist. Temakart landbruk Vedlegg 14

15 5. Viktige landbruks-, natur- og friluftsområder 5.1 Viktige sætervoller I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det vist LNF-områder hvor landbruk er dominerende med retningslinje for behandling av dispensasjonssøknader. Dette omfattet blant annet sætervoller. I planforslaget er dette videreført, justert og utvidet til å omfatte flere områder. I planforslaget vises dette som hensynssoner kulturmiljø viktige sætervoller. Til sammen er det vist 18 sætervoller hvor det er viktig å bevare kulturlanskapet. Det er knyttet følgende bestemmelser til disse (13.13): Ny bebyggelse som ikke har landbruksfaglig begrunnelse er ikke tillatt. Ved bygningsmessige tiltak på eksisterende sæterbebyggelse, skal bebyggelsens opprinnelig uttrykk ivaretas. Hovedbygning kan maksimalt utvides til 70 m2 bruksareal. Eksisterende fritidsbebyggelse på sætervollen kan maksimalt utvides til 70 m2 bruksareal for hovedbygning og 20 m2 bruksareal for uthus. Bestemmelsene i 3.10, 3.11 og 3.12 gjelder så langt de passer. Inngjerding til beitebruk/ jordbruksformål er tillatt. 5.2 Viktige utfarts- og turområder Kommunestyret bestilte i forbindelse med budsjett for 2011 en strategi for utvikling av Løtens friluftsområder. I F.sak 43/11 ble det vedtatt at dette skulle innarbeides i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det vist LNF-områder hvor friluftsliv er dominerende med retningslinje for behandling av dispensasjonssøknader. Dette omfattet nærturområder for tettsteder og viktige utfarts- og turområder. I planforslaget er dette videreført, justert og utvidet til å omfatte flere områder. I 15

16 planforslaget vises dette som hensynssoner viktige områder for friluftslivet. Det er knyttet følgende retningslinje til disse (13.09): Hensyn til allmennhetens friluftsinteresser skal vektlegges ved behandling av alle søknader om gjennomføring av tiltak i disse områdene. ( det er særlige bestemmelser for Vestmarka ) 5.3 Regional plan for Vestmarka Miljøverndepartementet har vedtatt regional plan for Vestmarka, med retningslinjer for bruk og vern. Vestmarka er et utmarksområde i søndre del av Hedmark på 625 km2 som berører 9 kommuner. Dette er et sammenhengende skogsområde uten store tekniske inngrep, og det er store friluftslivs- og naturverninteresser i området. Nordre del av området omfatter søndre del av Løten kommune. Det er utarbeidet retningslinjer til planen, som forutsettes innarbeidet i kommunale arealplaner. Ca. 21 km2 av Vestmarkaplanen ligger i Løten kommune, og er vist som hensynssone friluftsliv med egne bestemmelser, se Her er medtatt de retningslinjene som er relevante for Løten kommune, og som ikke framgår av andre bestemmelser til kommuneplanens arealdel 5.4 Budor Hedmarksvidda Den nord-vestre delen av Løten tilhører det store regionale tur- og rekreasjonsområdet Hedmarksvidda, som fortsatt har store området med tilnærmet inngrepsfritt naturområde. Dette området må derfor sikres mot framtidig utbygging og større tekniske inngrep. For Løtens del av dette viktige naturområdet er i sør tatt med Hestfjellet og Gråberget med sørlig grense langs skiløypa mellom Bårdsætra og Furafalla/Svaen. Svaen-platået 16

17 med grense inn mot eksisterende veger, hyttefelter, alpinanlegg og hogstflater er tatt med og videre er grensa for turområdet trukket rett vest for eksisterende hyttebebyggelse oppover Ruskåsen. Videre er Målifjellet, Hemberget, Lavsjømyrene, Gitvola-området og Synsåsen naturlig med i utfartsområdet. Det markerte turområdet grenser da inn mot Hamar kommune hele vegen fra Bårdsætra til Brennsætra og mot Åmot kommune ved Gitvola. Innenfor dette området er det en rekke skiløyper og blåmerkede stier samt sætervanger, Snippkoia og Målia turisthytte. Budor Gjestegård og hytteområdene i Svaenlia og på Ruskåsen er de naturlige utgangspunktene for bruk av området både sommer og vinter. 5.5 Mosjømarka Hensynssonen omfatter 39 km2. Mosjømarka med sine flotte fururabber og småtjern ligger bare en kort sykkeltur rett øst for Løten sentrum. Turistforeningen i samarbeid med grunneier Løiten Almenning har tilrettelagt med en rekke blåmerkede stier, klopper over bløte områder og en 8-10 åpne koier for matrast og ev. overnatting. Det er også mange fine grusveger som egner seg godt for sykkelturer. Mosjømarka er et populært bærterreng hvor en de fleste år finner rikelig med blåbær, tyttebær og molter. Det er fiskemuligheter i flere av tjernene innenfor området. Det kjøres skiløyper med snøscooter i januar og februar hvis snøforholdene tillater det. Det mest brukte turterrenget er avgrenset i vest av grusvegen over flystripa, forbi Grefsumkrysset og opp til jernbaneovergangen ved Ebru. Flystripa, Grefsum, Ebru og Stålsætra er de naturlige utgangspunktene til marka for de som parkerer bilen. Mot nord avgrenses området av turstien fra Torvmyrbrakka til Smalmyrkoia og til grensen for Terningmoen skytefelt. Dette er den nordligste av de tilrettelagte tur-rutene Hensynssonen omfatter 23 km2. 17

18 utenom Rondanestien. Mot øst avgrenses turområdet av grensa mot skytefeltet, tursti/skiløype mot Stålsætra og grusvegen videre mot Gaukerud. Rondanestien forsetter imidlertid videre sørover forbi Oset og videre mot Skogbygda. Mot sør avgrenses det mest brukte turområdet i veg og stinettet rett nord for bebyggelsen langs Rokosjøvegen. 5.6 Skøyenhagen Privat skog beliggende sør-vest for Løten sentrum i fortsettelsen av bygdas flotte sentralidrettsanlegg. Området inneholder hoppbakke, lysløype, turstier og to gapahuker. Det er for øvrig en rekke godt synlige kulturminner i form av bl.a. gravrøyser og kullgroper i området. Hensynssonen omfatter 150 dekar. 5.7 Tårnskogen Privat skog som nærturområde for den nord-østre delen av Løten sentrum. Brukes mye av Østvang skole og Ryli barnehage samt av prosjektet inn på tunet på Lillehov gård. Området er tilrettelagt med merkede turstier. Hensynssonen omfatter 158 dekar. 5.8 Fløta Hovedsakelig privat skog beliggende rett sør for Ådalsbruk. Inneholder også Fløta friluftspark med tuftene av tidligere Ådalsbruk jernverk. Turområdet strekker seg også 18

19 inn i Stange kommune sør for Klevfos og vestover mot riksveg 3 og Brynsåsen steinbrudd. Industristien er opparbeidet og tilrettelagt med opplysningstavler på begge sider av Svartelva mellom Klevfos og Fløta. Kristian Lien-stien er etablert mellom Klevfos og Romedal. Det er også andre turstier i området, bl.a. der det tidligere var en lysløype som nå er fjernet. Hensynssonen omfatter 442 dekar. 5.9 Engelaugshagan Et område nord for Klevfos med delvis kommunal og delvis privat skog. Den gamle jernbanetraseen mellom Klevfos og Ådalsbruk stasjon er sikret som turveg. Det er også en del andre merkede turstier i området med forbindelse opp til Bergumfeltet. Den søndre delen av dette området er også et framtidig utbyggingsområde, men det vil ved utbygging være viktig å beholde grønne friluftsstriper langs de etablerte turstiene. Hensynssonen omfatter 198 dekar Slettmoen nord Området består hovedsakelig av statlig skog men også noe privat skog i nær tilknytning til boligfeltene Slettmoen og Skauen. Det er godt tilrettelagt med merkede stier og bruer. Det er avdekket en bygdeborg i området samt at Doksrudkoia fungerer som sosial møteplass for beboerne i Brenneriroa. Også her er deler av området avsatt til framtidig boligområde hvor det blir viktig å bevare de etablerte turdragene. 19

20 En større del av nærturområder er vist som grønnstruktur i gjeldende arealdel av kommuneplan. Hensynssonen ligger vest for Fura, og omfatter 48 dekar Jønsrud nord Delvis privat skog og delvis allmenningsskog i nær tilknytning til Jønsrud tettsted og Skole/barnehage/idrettsanlegg. Det er et godt utviklet nett med merkede stier og gapahuk for sosiale samlinger. Om vinteren kjøres det skiløype i retning Budor samt at Olaspretten minihoppbakke er flittig i bruk. Også her ligger det inne planer om utvidelse av boligfeltet, uten at dette vil berøre det etablerte stinettet i særlig grad. Hensynssonen omfatter 424 dekar Kulturlandskap I Miljødirektoratets naturbase er det registrert flere helhetlige kulturlandskap i Løten. Dette gjelder områder i Østre skogbygd, Vestre skogbygd, Rokoberget og Stensåsen, Veenssætra og By. Disse områdene er vist i planforslaget som hensynssoner kulturmiljø landskap med slik retningslinje: Hensyn til ivaretakelse av kulturlandskapet skal vektlegges ved alle søknader om gjennomføring av tiltak i disse områdene. 6. Naturvernområder Innenfor Løten kommunes grenser er det 3 naturreservater. Dette er Lavsjømyrene/ Målikjølen naturreservat som omfatter 10 km2, Klekkefjellet naturreservat som omfatter 9 km2 og Vesle Rokosjøen naturreservat som omfatter 1,9 km2. Til naturreservatene er det i forskrift fastsatt vernebestemmelser og hvem som er forvaltningsmyndighet. Områdene er vist i planforslaget som sone som er båndlagt Planforlaget Østre skogbygd Rokosjøen naturreservat 20

21 etter annet lovverk verneområde. 7. Naturmiljø I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det vist LNF-områder hvor naturvern er dominerende med retningslinje for behandling av dispensasjonssøknader. Dette omfattet registrerte viktige naturområder, samt nærområder til vann og vassdrag. Løten kommune har gjennomført en kvalitetssikring av naturtyper innen kommunen ved innleid konsulent, BioFokus, i I planforslaget vises registrerte naturtyper av nasjonal, regional og lokal verneverdi, samt voksested for prioriterte og utvalgte arter - som hensynssoner naturmiljø. Det er til sammen vist 76 slike hensynssoner i planforslaget. Det er knyttet følgende bestemmelser til disse (13.19 ): Hensynet til sjeldne arter og naturtyper må innarbeides i arealplaner og ved planlegging av tiltak i disse områdene, jfr. Naturmangfoldloven. Tiltak i disse områdene skal vurderes i samsvar med de miljørettslige prinsippene nedfelt i Naturmangfoldloven Vedlegg For utvalgte naturtyper skal det tas særlig hensyn for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstens økologiske tilstand. Det skal legges vekt på forekomstens betydning i den samlede utbredelse og kvalitet av naturtypen jfr. Naturmangfoldloven 53 og forskrift om utvalgte naturtyper. I områder med den prioriterte arten dragehode er enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse forbudt jfr. forskrift om dragehode som prioritert art 3. I forbindelse med vurdering av konsekvenser av nye tiltak og utbyggingsområder ved revisjon av arealdelen, er samme firma engasjert til å gjennomføre særlige Vedlegg 21

22 registreringer. Dette omfattet også områder som det i planprogrammet var fastslått skulle vurderes tatt ut av gjeldende arealdel av kommuneplanen. Omfatter disse registreringer utvalgte naturtyper, er disse innarbeidet i hovedrapporten nevnt over, og vist som hensynssone naturmiljø i planforslaget. Dette gjelder også om det er konflikt med byggeområde. Øvrige registreringer er omtalt under det enkelte byggeområde/ tiltak. NB! Rapporten har andre betegnelser på områdene som er befart enn i planforslaget, se figur Nærområder til vann og vassdrag I gjeldende arealdel av kommuneplanen er det fastsatt plankrav for tiltak som er nærmere større vann og elver enn 50 meter. Det gjelder særlig bestemmelse om byggeforbud i en 100 meters sone langs alle siderbekker til Åstavassdraget innen Løten kommune. I planforslaget er dette videreført med følgende bestemmelse (12.04): I LNF-områder er det ikke tillatt å sette i verk bygge- og anleggstiltak som nevnt i pblovens 20-1 og 20-2, samt fradeling til slike formål langs vassdrag med grenser som angitt nedenfor. Unntatt fra forbudet er bygge- og anleggsvirksomhet som ledd i vannforsyning, avløpsanlegg, alminnelig samferdsel eller enklere tilrettelegging for friluftsliv. Unntatt fra forbudet er også mindre tiltak og tilbygg til eksisterende boligbebyggelse, gårdsbebyggelse og fritidsbebyggelse, samt oppføring av samme etter brann, forutsatt at tiltaket/ utvidelsen ikke vil komme nærmere strandlinjen enn dagens bygning, og at dette ikke er til ulempe for allmennhetens bruk av strandsonen. ( gjelder ikke hytte på øy, jfr. pkt ) Forbudet gjelder 100 meter fra sidebekker til Åstavassdraget. Forbudet gjelder 100 meter fra vann og vassdrag i Vestmarka, jfr. Regional plan for Vestmarka, vedtatt av Miljøverndepartementet Området er vist i planen som hensynssone friluftsliv, se pkt Forbudet gjelder 50 meter fra andre vann som er større enn 100 dekar. Dette gjelder følgende vann: Rokosjøen, Gjetholmsjøen, Mosjøen, Sjølisjøen og 22

23 9. Kulturminner Yksnsjøen. Forbudet gjelder 50 meter fra Svartelva/ Rokoelva, Fura, Vingerjessa fra Fura til fv. 115 og Øksna. Det er et stort antall registrerte kulturminner i Løten kommune, som er automatisk fredet eller vedtaksfredet. Disse er båndlagt etter lov om kulturminner, og er vist i planforslaget som hensynssoner sone for båndlegging etter annet lovverk kulturminner. Dette kan omfatte enkeltminner eller større verneområder med flere kulturminner. De største områdene er ett i Svaenlia på 700 dekar med jernvinneanlegg og ett ved By på 204 dekar med gravminner. I planforslaget er det vist 945 hensynssoner for kulturminner. Tiltak som kan påvirke kulturminner kan bare skje etter særskilt tillatelse fra kulturvernmyndigheten. 9.1 Industrielle kulturminner Hele Klevfos Industrimuseum, to områder på til sammen ca. 91 dekar, er i planforslaget vist som hensynssone kulturmiljø. Det er også del av bebyggelsen på Løiten Brenneri. Det er tilknyttet følgende bestemmelse til disse (13.16): Alle bygge- og anleggstiltak i området skal forelegges kulturvernseksjonen i Hedmark fylkeskommune. 10. Fareområder I 3.4 er faresoner for brann- og eksplosjonsfare ved Forsvarets lager sør for Nysætra beskrevet. I 4.2 er faresone- rasfarlige områder omtalt. viser også faresoner for høyspent med slik bestemmelse (13.03): Ny bebyggelse beregnet for opphold bør ikke lokaliseres innenfor faresonen. 23