Forslag til Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel. Dato: Igangsetting av planprosess.

Transkript

1 Forslag til Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel Dato: Igangsetting av planprosess. Kommuneplan ble vedtatt av kommunestyret med en samfunnsdel og en arealdel. Ved vedtak av kommunal planstrategi for forrige valgperiode , ble det bestemt at kommuneplanens arealdel skulle revideres i siste del av perioden. Dette arbeidet ble igangsatt noe forsinket i august 2011 med annonsering av forhåndsvarsel om oppstart av arbeidet, se pkt. 8. I kommunens planstrategi for denne valgperioden, , er revisjon av kommuneplanens arealdel prioritert videreført / gjennomført i Kommuneplanens samfunnsdel vil bli tatt opp til behandling noe senere. 2. Planhistorikk Krav om oversiktsplanlegging i kommunene kom med bygningsloven av Kommunens første generalplan er fra 1976 (godkjent av Miljøverndepartementet i 1978 ). Denne planen ble revidert ved ny kommuneplan arealdel i Det har også blitt vedtatt kommunedel-planer for begrensede områder av kommunen, som f.eks Ådalsbruk, Løtenfjellet og Rv. 3/25 Ommangsvollen Elverum grense.

2 3. Kommuneplanens arealdel fra Kommuneplanes arealdel har vært, og er fortsatt, et godt grunnlag for arealforvaltning i kommunen. Det er innvilget et fåtall dispensasjoner for utbygging av boliger i LNF-områder, og godkjent noen større og mindre avvik fra planen ved behandling av reguleringsplaner for utbyggingsområder og veganlegg. Det er også godkjent nye større tiltak som ikke var i samsvar med arealdelen ved behandling av reguleringsplaner. Dette gjelder del av Køffeiendommen ( 2008 boliger ) og Narsætra massetak ( 2012 ). Følgende større utbyggingstiltak/ - områder er bearbeidet gjennom godkjente reguleringsplaner siden 2005: Del av Berg Vestre ( Boliger ) Budor Nord felt O ( Fritidsbebyggelse ) Svaenlia, felt H ( Fritidsbebyggelse ) Slettmoen nord 2006 ( Boliger ) Norderhovskogen 2007 ( Boliger ) Vensli terasse 2007 ( Boliger ) Næstad 2007 ( Boliger ) Rosetporten boligområde 2008 ( Boliger ) Fv. 166 Brenneriroa Veenskrysset ( fylkesveg med g/s-veg ) Svaenlia, felt R3A og R3C ( Fritidsbebebyggelse ) Svaenlia Felt H ( Fritidsbebyggelse ) Motorcrossbane ved Gryllingsætra 2010 Rv. 3/25 Ommangsvollen Elverum grense 2012 Det pågår nå arbeid med regulering av følgende tiltak: Gang- og sykkelveg langs fv.162 og fv. 241 på strekningen Borg Ådalsbruk stasjon Nordengkrysset.

3 Terningmoen skyte- og øvingsfelt, i felles prosess med Elverum kommune. I arealdelen er 4 områder båndlagt for regulering etter plan- og bygningsloven. Av disse er følgende gjennomført: Klæpa kvern 2009 ( kulturminner ) Skjold 2009 ( kulturminner ) Rokoberget 2009 ( kulturminner ) Gravfeltet på By er ikke regulert, men det er igangsatt et samarbeidsprosjekt med Hedmark fylkeskommune om skjøtselsplan for området. Hele området er også båndlagt etter kulturminneloven.

4 4. Formålet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Denne revisjonen er ikke begrunnet med vesentlige behov for å avklare nye utbyggingsområder til bolig- og næringsformål, og nye grenser eller vekstretninger for tettstedene. Dette er i hovedsak tilfredsstillende løst i gjeldende arealdel, og dette er også i samsvar med Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling ( SMAT ) i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen , se også pkt Det er en rekke andre forhold som gjør det hensiktsmessig å revidere kommuneplanens arealdel, som tidligere er beskrevet i kommunens planstrategi for perioden Dette omfatter blant annet: Ny plan- og bygningslov ( plandelen ) gir nye virkemidler og bestemmelser for arealbruk, som det er hensiktsmessig å benytte. Vedtekt til tidligere plan- og bygningslov om tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg i Løten sentrum må erstattes med ny planbestemmelse iht ny lov senest innen Kommunestyret vedtok i forbindelse med budsjett for 2011 at det skal utredes en strategi for utvikling av Løtens friluftsområder. Formannskapet vedtok senere, i juni 2011, at dette innarbeides i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. I rapport fra fylkesmannes tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i 2011 ble det blant annet påpekt at overordnet ROS analyse ( risiko- og sårbarhetsanalyse ) må oppdateres og videreutvikles, og at dette arbeidet bør knyttes til revidering av kommuneplanens arealdel. Arbeidet med Vestmarka-planen, se også pkt. 5.2, har vist det ønskelig å ta ut et område for spredt fritidsbebyggelse ved Stor Bronken. Reguleringsplanlegging av fritidsbebyggelse i Svaenlia har vist det ønskelig å endre grenser for utbyggingsområdene, og ta ut framtidig område for alpinanlegg. Løiten Almenning har lenge signaliser behov for å vurdere nye

5 utbyggingsområder for fritidsbebyggelse. Dette har de nå redegjort for i egen uttalelse, se pkt Krav til kommunalteknisk standard for fritidsbebyggelse er avklart i reguleringsplaner, samt forskrifter og retningslinjer i Løten. Erfaringer tilsier en fornyet vurdering av dette, da innlegging av vann i sisterneanlegg og tett tank for avløp har blitt en vanlig løsning i lav-standard - hytteområder. Gang- og sykkelveger. Vedtak av reguleringsplan for ny rv. 3/ rv. 25 gjennom kommunen reiser noen problemstillinger om sammenheng i det framtidige gang- og sykkelvegnettet. Dette omfatter blant annet strekningen langs fv. 57 Krogsti Segla bru og langs eksisterende rv. 25 i Brenneriroa. Det kan også være aktuelt å vurdere andre strekninger, f.eks fv. 167 Bjørnstad - Østvang skole ( skoleveg/ atkomst til sentrum ) og fv. 158 Krogsti Jønsrud ( mellom tettsteder/ atkomst til sentrum ) Gjeldene arealdel mangler synliggjøring av støyforhold. Det bør utarbeides støysonekart for støykilder i kommunen, som innarbeides i kommuneplanens arealdel på en hensiktsmessig måte. Hedmark fylkeskommune har anmodet om en vurdering av en ny avgrensning av Klevfos Industrimuseum som kulturmiljø, som sikrer et større område for dette nasjonale kulturminne. Ajourføring av arealdelen for endringer vedtatt i reguleringsplaner jfr. pkt. 3. Ajourføring av arealdelen for andre vedtatte endringer, som f.eks kommunestyrets vedtak om godkjenning av sykkelsti Midtlinkoia Hamar grense. Etablering av tverrforbindelser med sykkelveg på tvers av Hedmarksvidda har vært et samarbeidsprosjekt mellom Hamar, Ringsaker og Løten kommuner, Hamar og Hedemarken turistforening, samt berørte almenninger. Det vil bli vurdert om noen av trasèene som er utredet skal innarbeides i arealdelen. Naturmangfoldloven trådde i kraft i Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal også gi

6 grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også for samisk kultur. Loven inneholder sentrale prinsipper som skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lov, herunder plan- og bygningsloven. Manglende bruk av prinsippene kan føre til at vedtaket blir ugyldig. 5. Regionale planer som gir rammer for arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. 5.1 SMAT Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling i 6 by og tettsteder og 2 næringsområder i Hamarregionen ble godkjent av fylkestinget Planens hovedmål er å kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen, og at fornyelses- og utviklingsmulighetene skal styrkes gjennom samordnet miljø-, areal- og transportutvikling. Planen har delmål og retningslinjer om samordning, miljøhensyn, samordnet areal- og transportplanlegging, samt by- og tettstedsutvikling. Retningslinjer for kartfestede utbyggingsområder gir blant annet bestemmelser om lokalisering av kjøpesenter og virksomheter som selger plasskrevende varer.

7 5.2 Vestmarka I et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark fylkeskommune, Fylkesmannen i Hedmark og berørte kommuner er det utarbeidet retningslinjer for Vestmarka. Målet er å sikre Vestmarka som et sammenhengende skogsområde uten store tekniske inngrep. Formannskapet sluttet seg til disse retningslinjene i sak 18/09 den Retningslinjene er forutsatt innarbeidet i kommunenes kommuneplaner arealdelen. Retningslinjene åpner for bygging av 65 nye hytter i Våler, Åsnes og Grue. Det er forutsatt at godkjent område for inntil 10 hytter ved Stor-Bronken i Løten tas ut ved revisjon av arealdelen. Regional plan for Vestmarka ble vedtatt av fylkestinget i møte den Regional plan for Rondane Sølenkletten Fylkestingene i Oppland og Hedmark behandlet planen i møte den , og gav sine enstemmige tilslutninger til det foreliggende planforslaget. Planen er oversendt Miljøverndepartementet til godkjenning, på bakgrunn av innsigelser fra fylkesmennene i Hedmark og Oppland og Direktoratet for naturforvaltning. Fylkesmennene mener planforslaget ikke er godt nok, og at det innebærer en svekkelse av villreininteressene i forhold til gjeldende plan for Rondane. Som vedlegg til fylkesmennenes høringsuttalelse følger et kartvedlegg med forslag til endring av buffersone, som berører nordre del av Løten kommune nordvest for Gitvola. Miljøverndepartementets behandling av planforslaget/ innsigelsene forventes å skje i dialog med berørte fylkeskommuner og kommuner.

8 6. Nasjonale rammer for arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. 6.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble vedtatt ved konglig resolusjon Regjeringens forventninger er formulert innen følgende tema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Et stort antall av de formulerte forventningene har tilknytning til kommunal arealplanlegging, og må vurderes ved revisjon av kommuneplanens arealdel. 6.2 Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv. Statlige planbestemmelser, retningslinjer og rundskriv må vurderes ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette omfatter blant annet: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg Naturmangfoldloven kapittel II. Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk en praktisk innføring Det finnes også mange veiledere om gjennomføring av planprosesser og produksjon av kart og bestemmelser.

9 7. Lokale utredninger og kunnskapsgrunnlag Det er utført en rekke utredninger lokalt og regionalt på ulike tema, som naturmangfold, beitebruksplan for Løten, Vang og Furnes ( ), vannrapporter etc. Ny kunnskap som er relevant for arealbruk i kommunen må vurderes og tas med som en del av beslutningsgrunnlaget der det er relevant. 8. Forhåndsvarsel om oppstart av arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Følgende ble annonsert i HA og på kommunens hjemmeside den : Kommunestyret har vedtatt at arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel skal påbegynnes i Ved formelt varsel om oppstart skal det være utarbeidet forslag til planprogram som blant annet beskriver nye tiltak som kan få vesentlig betydning for miljø og samfunn, og behovet for utredninger om dette. Før rådmannen utarbeider slikt forslag til planprogram, gis det anledning for private interessenter å melde inn egne ønsker og planer for tiltak på sin eiendom. Dette kan omfatte utbyggingsområder for ymse formål, spredt boligbygging i landbruksområder og annen bruk og vern av arealer. Gjeldende arealdel til kommuneplanen ble vedtatt i Kommende revisjon av denne må påregnes å fastsette framtidig arealbruk i kommunen i en periode på 4 8 år. Planområdet er hele kommunen. Eventuelle begrunnede og kartfestede synspunkter og forslag må sendes Løten kommune innen 1. oktober. I tillegg ble Løiten Almenning, Statskog Glomma AS, Løten Grunneierlag, Løten Skogeierlag, Løten Næringslivsforening, Løten Bonde- og Småbrukerlag og Løten Bondelag varslet direkte ved brev av

10 Løten kommune har mottatt følgende henvendelser om forslag til endret arealbruk: 8.1 Løiten Almenning v/ Arne Erik Myhre datert De siste 20 årene er det oppført ca. 470 nye hytter i Budorområdet, og det er fortsatt igjen en reserve på ca. 170 ubebygde tomter i vedtatte planer. I tillegg har det skjedd en utstrakt utbedring av infrastruktur, standardheving av mange eldre hytter, utbygging av skitrekk, service og overnatting på Budor Gjestegård, og etablert en caravanplass for 170 vogner. Det påpekes at de tidligere bestemmelsene i tilknytning til kommunedelplaner for Svaenlia og Budor nord fra 2001 kan utgå, fordi disse i det alt vesentlige nå er dekket opp med senere vedtatte reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Det foreslås at byggeområder for nytt skitrekk og inntil 70 hytter på vestsiden av Svaen kan utgå. Det anses ikke å være økonomi for å bygge skitrekket, og deler av hytteområdet anses ikke attraktivt nok. Det er her også konflikt med kulturminner Det foreslås et nytt byggeområde for inntil 20 nye hytter nord for setervollen på Budor.

11 8.1.3 Det bes om at byggeområdet for inntil 25 hytter ved Vesleødegårdsholtet opprettholdes i revidert arealplan Det foreslås et nytt byggeområde for inntil 20 nye hytter ved Bjørkvolla på Budor nord/ Ruskåsen. Området skal erstatte tidligere område T, hvor det var tillatt med fortetting med inntil 10 nye hytter. Et noe større område ble behandlet som forslag til reguleringsplane for felt T og P Budor nord i Dette planforslaget omfattet 25 nye hytter. Etter offentlig ettersyn ble reguleringsplanen ikke godkjent av kommunestyret i sak 82/ Det bes om at områder for fiskedammer øst for Størigarden opprettholdes i revidert arealplan. Disse sees i sammenheng med ny turveg til Nordhue.

12 8.1.6 Det bes om at byggeområde for inntil 25 hytter ved Savalsetra opprettholdes. Det foreslås også at dette området utvides mot vest og gis en økt ramme for inntil 60 hytter Det foreslås at LNF-område med tillatt inntil 10 hytter i spredt bebyggelse ved Rokosjøen nordvest endres til byggeområde for inntil 25 hytter, og at endringen forutsetter etablering av avløpsanlegg Det bes om at område for inntil 50 hytter ved Rokosjøen opprettholdes.

13 Det bes om at område for alpinanlegg ved Nordhue opprettholdes i revidert arealplan. Område for massetak i gjeldene plan kan utgå Det foreslås nye byggeområder for inntil 200 hytter ved Nordhue, og at område for alpinanlegg tilpasses planskissen.

14 Det skisseres et mulig område for vindmøllepark ved Hanklia nord for Narsæterberget, antakelig med 4 master. Det tas forbehold om at slik etablering er akseptabel i forhold til virksomheten ved Nordhue Det foreslås en gjennomgang av seterområdene i Løiten Almenning med sikte på å bevare og fornye kulturmiljøet. 8.2 Per Arne Granhaug, gnr. 35 bnr 1,3, Budorvegen 278, datert De ønsker å fradele to boligtomter. Tomtene ligger på et høydedrag, med nærhet til veg og vannforsyning. Området er i gjeldende plan vist som LNF-område og er dyrket mark. Eiendommen er på ca. 88 dekar 8.3 Silje Kristiane Busterud, gnr 181 bnr 1, Tangnesvegen 4, datert Hun ønsker å fradele en tomt til boligformål på ca 1,5 dekar. I telefonsamtale fikk hun beskjed om at henvendelsen må suppleres med kartfesting av tomt, før den

15 kan behandles. 8.4 Vidar Wie Østlie, gnr 132 bnr 4, Kvarstadgutua 9, datert Han foreslår at ca 15 dekar av eiendommen innarbeides som boligområde i revidert arealplan. Dette er i dag vist som LNF-område i gjeldene plan. Av dette er ca. 6 dekar dyrket mark. Han begrunner forslaget med at det aktuelle arealet ligger inntil annen tettbebyggelse, og med kort avstand til Jønsrud skole og barnehage. Tomter og omgivelser vil framstå som attraktive. Det er også offentlige vann- og kloakkledninger nær området. Eiendommen Sandås er en relativt liten landbrukseiendom på totalt 30 dekar, hvorav 10 dekar er dyrket mark. 8.5 Asplan Viak AS for Opplysningsvesenets fond, Løten prestegård- gnr 20 bnr 1, datert Opplysningsvesenets fond ønsker at byggeområdene i Slettmoen nord videreføres i revidert arealplan, og at det vurderes om området kan utvides. Det påpekes at omlegging av høyspentlinjer er nødvendig for å kunne utnytte utbyggingsområdene på en tilfredsstillende måte, og at dette er tunge grunninvesteringer som er nødvendig å fordele på flest mulig boenheter, samt koordinere mot andre tiltak. En slik omlegging vil også kunne gi grunnlag for å etablere en mer tilrettelagt grøntstruktur, som vil kunne ha stor attraktivitet for stedets innbyggere.

16 8.6 Lise Norgren og Harald Jahnsen, gnr 51 bnr 2, Spangenvegen 350, datert De ønsker at revidert plan skal vise et LNF-område hvor spredt boligbygging er tillatt på ca. 6 dekar. Området er i gjeldende plan avsatt som LNF-område. Ca 33 dekar av eiendommen inngår i området Reksla i gjeldende arealplan, hvor spredt boligbygging er tillatt med inntil 5 boliger. 8.7 May-Elin Imset, Imset gård, gnr 37 bnr 1, Imsetvegen 22, datert Hun ønsker å fradele 2 nye boligtomter, og en tomt rundt eksisterende bygning, som kan bruksendres til boligformål. Området nord for Imsetvegen er en skogteig. Det kan settes igjen et vegetasjonsbelte mot dyrket mark på nordsiden. Tomta sør for Imsetvegen er en slak skråning mot dyrkamark. Det er kommunal vannledning i nærheten.

17 9. Særlige vurderinger, vurdering av alternativer og behov for utredninger. 9.1 Støy Ved revisjon av arealdelen skal støy fra eksisterende og framtidige støykilder synliggjøres. Dette kan skje ved utarbeiding av støysonekart som vedlegg til arealdelen, eller ved at støysonene vises i arealdelen på hensiktsmessig måte som hensynssoner. Det er utarbeidet støysonekart for følgende framtidige tiltak: Ny rv. 3/ 25 Ommangsvollen Elverum grense Narsætra massetak Motorcrossbane ved Gryllingsætra I forbindelse med felles regulering av Terningmoen skyte- og øvingsfelt, som ligger delvis i Elverum kommune og i Løten kommune, er en ny støykartlegging under arbeid, som en del av planprosessen. Støy fra eksisterende rv. 3 og rv. 25 forutsettes beregnet, og vist som støysoner i områder hvor disse ikke overlapper tilsvarende soner beregnet fra nytt veganlegg. Det vurderes om støysoner som utgår eller begrenses når ny rv. 3 og rv. 25 er bygget, skal gis bestemmelser om dette. Tilsvarende gjennomføres det støyberegninger fra transport på Rørosbanen gjennom kommunen. Støy fra skytebanene ved Rokoelva er tidligere beregnet av Rieber Prosjekt AS på oppdrag fra Løiten skytterlag ( 2008 ). Det er behov for å gjennomføre en ny støykartlegging, som tar hensyn til avbøtende tiltak som er gjennomført, og som planlegges gjennomført. Det er naturlig at kommunen tar ansvar for dette, eventuelt i forbindelse med utarbeiding av ny reguleringsplan for anleggene. Det er ellers ikke mye støyende virksomhet i Løten. Det gjennomføres kontrollerende støyberegninger for Rokosjøsaga/ Moelven Løten AS og

18 varmesentralen til Oplandske bioenergi i Løten sentrum. Støy fra disse virksomhetene kan få betydning for vurdering av framtidig arealbruk i nærområdene. Det kontrolleres om støysoner fra Brynsåsen steinbrudd i Stange berører Løten kommune. 9.2 Risiko- og sårbarhetsanlyse Løten kommune har påbegynt arbeidet med en ny risiko- og sårbarhetsanlyse for kommunen som samfunn og organisasjon. Denne legges inn i det nasjonale krisestyringsverktøyet CIM, og vil for de fleste forhold være ferdig i løpet av 1. halvår Analysen vil som en del av arbeidet med revisjon av arealdelen suppleres med forhold som har arealmessige konsekvenser, og som bør hensyntas ved vurdering av arealbruk. Dette vil omfatte vurderinger av forhold som: Flom, erosjon, isgang Jord steinskred Snøras Ekstremvær, nedbør, vind Skogbrann Radon Dambrudd Høyspentanlegg og linjer Vurderte fareområder innarbeides som henssynssoner med nødvendige bestemmelser, eller synliggjøres på temakart som vedlegg til arealdelen.

19 9.3 Viktige landbruks-, naturvern- og friluftsområder I gjeldende arealdel er det gitt retningslinjer for utvalgte LNF-områder, hvor henholdsvis landbruk, friluftsliv og naturvern er dominerende. Disse skal vektlegges ved søknad om dispensasjon fra planen. Ved revisjon av areldelen foretas det en ny vurdering av de hensynene som lå til grunn, og det etableres hensyssoner med bestemmelser i planen. Dette skal som minimum omfatte: Viktige sætervoller Nærturområder Viktige utfarts- og turområder Registrerte viktige naturområder Nærområder til vann og vassdrag med krav om reguleringsplan for gjennomføring av tiltak. Kommunestyret bestilte i forbindelse med budsjett for 2011 en strategi for utvikling av Løtens friluftsområder. I F.sak 43/11 ble det vedtatt at dette skulle innarbeides i arbeidet med revisjon av kommuneplanens arealdel. Det er vedtatt forskrifter til Naturmangfoldloven om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Reglene om utvalgte naturtyper har karakter av bindende retningslinjer for bærekraftig bruk, og er knyttet opp mot plan- og bygningsloven og annet relevant lovverk. Når en naturtype er valgt ut skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. Når en art vedtas som prioritert art, innebærer det forbud mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse. I Løten er det registrert 6 lokaliteter med den utvalgte naturtypen slåttemark og en lokalitet med den prioriterte arten dragehode.

20 9.4 Krav om kommunalteknisk standard i byggeområder for hytter. Utbygging av hytter i Budor-området var i utgangspunktet basert på en enkel standard, uten innlagt vann. Fra 1995 ble det åpnet for bygging av høystandard hytter i Svaenlia, med innlagt vann og avløpsløsning. Det er etablert lokal vannforsyning og kloakkrenseanlegg på Budor, som driftes av kommunen. Ca 250 hytter er nå koplet til disse anleggene. I tillegg forsynes felles tappestasjoner for vann i Budor nord området. Her er det ca 520 hytter uten innlagt vann. Kommunen vedtok i 2006 ( likelydende med Hamar og Stange kommuner ) retningslinjer for sanitærteknisk standard i bygninger uten innlagt vann. Her beskrives godkjente renseløsninger for utslipp av avløpsvann fra vask, dusj, utslagsvask og lignende, herunder tett tank, hvor det er kjørbar atkomst hele året. Kommunen har senere ved vedtak av lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg ( ) definert maksimale størrelser for innvendige eller utvendige tanker for vann i hytter uten innlagt vann; til 25 liter hvor avløp ledes ut av bygning, og til 100 liter hvor avløp ledes til tett tank. Kommunen har begrensede ressurser til å kontrollere om disse bestemmelsene følges. Løiten almenning har registrert interesse for å kunne tilknytte seg offentlig vann og avløp også på Budor nord. Det er derfor gjennomført en forstudie om løsning på dette. Dette omfatter også avvikling av lokalt renseanlegg på Budor, ved bygging av ledninger mellom renseanlegget og Kvernhuslykkja, hvor det er kommunalt nett tilknyttet Hias` anlegg. De erfaringer det tekniske miljøet i kommunen har gjort de senere årene tilsier en vurdering av komunalteknisk standard i nye hytteområder. Er det forsatt aktuelt å etablere nye hytter uten innlagt vann, eller skal det kreves fellesløsninger for vannforsyning og avløpsrensning for alle nye hytter? En slik vurdering bør også gjennomføres for godkjente byggeområder som ennå ikke er regulert. Som alternativ til krav om fellesløsninger for vann og avløp, hvor dette ikke vurderes

21 hensiktsmessig, kan det også vurderes å ta byggeområdet ut av arealdelen. Dette gjelder for området syd for Rokosjøen ( inntil 50 hytter ), Savalsætra ( inntil 25 hytter ) og Vesleødegårdsholtet ( inntil 25 hytter ). 9.5 Nordhue, jfr Alpinalegg ved Nordhue ble godkjent av Miljøverndepartementet i 1990, og har vært innarbeidet i kommuneplanens arealdel siden ( 1991 ). Hytteområdene i tilknytning til alpinanlegget ble den gang ikke godkjent. Disse hadde et større omfang enn foreslått nå. Forslaget om nye byggeområder for inntil 200 hytter på Nordhue vurderes innarbeidet i arealdelen. Det utarbeides også en alternativ løsning for plassering av hytteområdene, som er mindre eksponert i åssiden. Dette skal særlig vurderes fra Svaen, hvor også lys fra hyttene inngår i eksponeringen. Fellesløsninger for vann og kloakk utredes, herunder tilknytning til kommunalt nett via Budor. Tiltaket konsekvensutredes for beslutningsrelevante forhold, som naturmangfold, vilt, kulturminner, friluftsliv, landskap, beiteinteresser, landbruket, teknisk infrastruktur, trafikk, risiko og sårbarhet mv. Tilsvarende vurderes konsekvenser av utbygging av ca 400 hytter, selv om dette ikke er i samsvar med forslaget.

22 9.6 Andre nye hytteområder Byggeområde for 20 nye hytter nord for setervollen på Budor, jfr vurderes innarbeidet i planen. Området ligger nær vann- og avløpsledninger, og det forutsettes krav om tilknytning. Byggeområde for 20 nye hytter ved Bjørkvolla på Budor nord/ Ruskåsen, jfr vurderes innarbeidet i planen. Det vurderes krav om tilknytning til vann og avløpsnett. Tiltakene konsekvensutredes for beslutningsrelevante forhold, som for Nordhue, så langt det passer. Utvidelse av byggeområdet ved Savalsetra til 60 nye hytter vurderes ikke innarbeidet i arealdelen, da det ikke er ønskelig med etablering av flere hytteområder ( enn Budor/ Ruskåsen og evt. Nordhue ) med opparbeidelse av omfattende teknisk infrastruktur. Jfr. også 9.4, hvor godkjent hytteområde for 25 hytter foreslås vurdert tatt ut av planen. Nytt hytteområde for inntil 25 nye hytter ved Rokosjøsaga ( inklusive godkjent område for inntil 10 hytter i spredt bebyggelse ) vurderes ikke innarbeidet i arealdelen. Området ligger i beregnet rød støysone fra skytebanene, og i direkte tilknytning til industriområdet Rokosjøsaga, jfr. 9.1, og bør derfor ikke benyttes til ny fritidsbebyggelse. Dette tilsier at også godkjenning for 10 hytter i spredt bebyggelse her vurderes tatt ut av planen. Det er ikke ønskelig å etablere lokalt renseanlegg for avløp fra hytter her, hvor Roksjøen/ Rokoelva er resepient, jfr. også vanndirektivet. 9.7 Eksisterende hytteområder som tas ut, eller vurderes tatt ut av arealdelen. I samsvar med Vestmarkaplanen, jfr. 5.2, tas det ut et godkjent område for spredt hyttebygging for inntil 10 nye hytter ved Stor-Bronken.

23 Som nevnt i 9.6 vurderes et område for spredt hyttebygging ved Rokosjøsaga tatt ut. Som tidligere avtalt med Løiten Almening i forbindelse med behandling av reguleringsplan i Svaelia, vurderes hytteområde for inntil 70 hytter på vestsiden av Svaen, samt godkjent område for framtidig alpinanlegg, jfr , tatt ut av arealdelen. Løiten Almenning vurderer områdene som ikke attraktive/ aktuelle å bygge ut. Rådmannen vurderer områdene som viktig for friluftslivet, og vil anbefale at området tilbakeføres LNFR. Som et alternativ til evt. krav om tilknytning til fellesløsninger for vann og avløp, skal det vurderes å ta byggeområdene ut av arealdelen, jfr Dette gjelder tre områder godkjent for tilsammen 100 hytter. 9.8 Hytter i Løten. Det gjennomføres en samlet konsekvensvurdering av ekisterende og framtidige hytter i Løten, slik dette framgår av gjeldende plan og alternativt slik det fremmes i høringsforslaget til revidert arealdel. Beslutningsrelevant i denne sammenheng er de samlede konsekvenser av naturinngrep, for naturmangfold, friluftsliv, landskapsendringer, infrastruktur og energibruk, landbruk, næringsutvikling og kommuneøkonomi, lokalsamfunn, risiko- og sårbarhet mm. 9.9 Nye boligområder og boligtomter. Forslag om nye boligtomter, jfr.8.2, 8.4, 8.6 og 8.7, konsekvensbeskrives i forhold til beslutningsrelevante forhold, som naturmangfold, markslag, kulturlandskap, landbruket, trafikksikkerhet, avstand til offentlig og privat service, løsninger for vann og avløp, risiko og sårbarhet mm. På bakgrunn av dette, vurderes det om tiltaket skal innarbeides i arealdelen eller ikke.

24 Hele eller deler av ekisterende ervervsområder mellom Rørosbanen og Kildevegen i Løten sentrum vurderes for boligformål. Konsekvensbekrivelse av et boligtiltak her skal minst omfatte støyforhold, trafikksikkerhet, sentrumsutvikling, risiko og sårbarhet mm Andre mindre tiltak og endringer i planen. Dette omfatter flere mindre tiltak og endring av arealbruk som er beskrevet i pkt 4, som gang- og sykkelveger, sykkelveger i utmark og område for museum på Klevfos. Tiltakene konsekvensutredes eller konsekvensbeskrives for beslutningsrelevante forhold Vindmøllepark ved Hanklia Tiltaket er lite beskrevet, og det er ikke opplyst om hvilke vurderinger som ligger til grunn for denne plasseringen. Tiltaket vurderes ikke innarbeidet i arealdelen ved denne revisjonen, med mindre det framskaffes tiltaksbeskrivelse og begrunnelse for foreslått plassering, samt at det gjennomføres en konsekvensutredning for alle beslutningsrelevante forhold. 10. Planprosessen og framdrift desember januar februar mars mai juni november januar februar mars juni Utkast til planprogram drøftes i regionalt planforum Politisk behandling av planprogrammet Varsel om oppstart, offentlig ettersyn og høring Politisk godkjenning av planprogrammet Planarbeid, utredninger i samsvar med planprogrammet Politisk behandling av planforslag Offentlig ettersyn og høring av planforslag Åpent informasjonsmøte Politisk godkjenning av kommuneplanens arealdel

25 Utredninger for nye byggeområder og tiltak forventes å skje i nært samarbeid med tiltakshaver/ utbygger. Hvis forutsatte utredninger ikke er gjennomført innen november 2013, kan det bli aktuelt å utelate slike områder/ tiltak i den videre planprosess. 11. Opplegg for medvirkning Kommunens hjemmeside skal ha oppdatert informasjon om planprosessen, og karttjenesten Plandialog vil bli benyttet. I tillegg vil kommunens sider i Løtenavisa bli brukt til informasjon om planarbeidet. Ved høring av planprogram og planforslag tilskrives berørte interesser, hvis disse er organisert i f.eks hytteforening, grunneierlag, næringsorganisasjon, velforening, turistforening mv. Det arrangeres åpent informasjonsmøte om planforslaget i høringstida. Det kan også gjøres avtale om deltagelse og informasjonsopplegg i andres møter etter behov, f.eks for barn og unges kommunestyre. Det bør også vurderes andre initiativ for å trekk barn og unge med i planprosessen, i samarbeid med idrettslag, skoler mv..