Filmstudieark - Middelhavet

Transkript

1 Sida 1 av 5 Middelhavet INNHOLD Fakta Handlingsreferat Egnethet i skolen, læreplan-referanser Filmomtale Oppgavesamling HANDLINGSREFERAT Ayiva og Abas, to unge menn fra Burkina Faso, legger sammen ut på en farefull og dramatisk reise gjennom Sahara og over Middelhavet, for å komme seg til Italia og et Europa hvor de håper de kan få et bedre liv enn hjemme. De kommer frem, men som flyktninger møter de både motstand og vold, og de må tåle mange nederlag og mye nedverdigelse i sin daglige kamp for en levelig tilværelse. Ayiva forsøker å sende oppmuntrende oppdateringer hjem til sin datter og sin søster hjemme i Burkina Faso. Samtidig må de to vennene slite hardt for å skaffe seg fast arbeid i løpet av tre måneder, hvis ikke bli de bli returnert til Afrika. EGNETHET I SKOLEN, LÆREPLAN-REFERANSER * Klassetrinn: 9./10.-trinn og videregående Filmstudieark Forfatter: Per Olav Heimstad Klassetrinn: [10. trinn, Videregående] Fag: KRLE-faget, Norsk, Samfunnsfag Tema: Historie, Individ/gruppe, Konflikt/krig og menneskerettigheter, Kulturmøter/-konflikter, Likestilling/kjønnsroller, Oppvekst/familie, Politikk og samfunn Fakta Originaltittel: Mediterranea Regi: Jonas Carpignano Roller: Koudous Seihon, Alassane Sy, Adam Gnegne, Mary Elizabeth Innocence, Pio Amato, Zaccaria Kbiri, Davide Schipilliti, Vincenzina Siciliano Manus: Jonas Carpignano Genre: Drama Nasjonalitet: USA / Italia Produksjonsselskap: Audax Films, Blu Grotto, Court 13, DCM, Good Films, Good Lap Prod., Grazka Taylor Prods., Hyperion Media Group, Le Grisbi, Maiden Voyage Films, Nomadic Independence, Sunset Junction, Treehouse Pictures, Sundance Institute, San Francisco Film Society, Doha Musikk: Benh Zeitlin, Dan Romer Lengde: 1 t. 50 min. Distribusjon: Mer film Produksjonsår: 2015 Aldersgrense: 12 år Filmplakat: Medietilsynet har gitt Middelhavet aldersgrensen 12 år. Deres begrunnelse er at filmen har «gjennomgående mørk stemning og enkelte voldsskildringer». I skolesammenheng er filmen velegnet til bruk på 9. og 10. grunnskoletrinn, samt på videregående. Å bruke tid på forberedelsesoppgavene under, vil øke læringseffekten av å etterpå se filmen. Se for øvrig læreplanreferanser under. * Relevante fag: Norsk, samfunnsfag og KRLE Det faglige arbeidet før og etter visningen av Middelhavet vil kunne bidra til å nå flere av lærerplanens kompetansemål. Her er eksempler: NORSK Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaene muntlig kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. (Her blir arbeid med film nevnt eksplisitt.) SAMFUNNSFAG Kompetansemål etter 10. årstrinn innen hovedtemaene Utforskeren, Historie, Geografi og Samfunnskunnskap, og på videregående innen hovedtemaene Individ, samfunn og kultur, Politikk og demokrati og Internasjonale forhold. KRLE Kompetansemål etter 10. årstrinn og videregående innen hovedtemaene Islam og Filosofi og etikk. Les mer på

2 Sida 2 av 5 FILMOMTALE Bakgrunnen for Middelhavet er at regissør Jonas Carpignano i 2010 dro til det lille stedet Rosarno i Sør-Italia, for å lage en kortfilm om det opprøret afrikanske båtflyktninger hadde satt i gang der. Opprøret skyldtes flyktningenes misnøye med usle levevilkår og diskriminerende behandling fra lokalbefolkningen. På dette tidspunktet levde tusenvis av flyktninger som gårdsarbeidere på sitruslunder. Arbeidsdagene kunne være svært lange, og betalingen svært lav. Kort tid etter at Carpignano ankom Rosarno ble han kjent med flyktningen Koudous Seihon, og idéen om å lage en større film enn en kortfilm, med Seihon i hovedrollen, oppsto. Og i det endelige resultatet, Middelhavet, skulle det aller meste av handlingen bli basert på virkelige hendelser fra Seihons liv. For øvrig er de fleste skuespillerne i Middelhavet faktiske immigranter med personlige erfaringer fra alle de strabaser og all den vold som filmen skildrer. Middelhavet har høstet mange lovord og vunnet flere priser, blant annet tre priser under Stockholm filmfestival (beste skuespiller, beste debutfilm og distribusjonsprisen). Juryens begrunnelse for å gi Koudous Seihon prisen som beste mannlige hovedrolle lød som følger: "Prisen ( ) går til en skuespiller som eier filmen i hver scene. Han har skapt en karakter som er en streetsmart fighter og et medmenneske, som åpner våre hjerter i en reise gjennom en ødelagt verden, full av farer. Midt i fortellingens brutale virkelighet lykkes det han å formidle en følelse av håp og tro på mennesket." Middelhavet er en type film som de færreste unge mennesker i dag vil være vante til å se. Med andre ord: Elevgruppa som tas med på visning bør gjøres oppmerksomme på at dette ikke er en, hva man kan kalle, tradisjonell underholdningsfilm. Her vil et godt forberedelsesarbeid være viktig for å pense elevgruppa inn på mest mulig relevante forventinger og dertil læringsutbytte. Vel å merke, med dagens flyktningsituasjon, som sterkt preger nyhetsbildet både nasjonalt og globalt, skulle det ikke være vanskelig å aktualisere filmens tematikk. En interessant spørsmål og svar-seanse med regissør Jonas Carpignano (under Lux Prize Award, Europaparlamentet i Strasbourg, 2015) kan sees her: (ca. 30 minutter, engelsk tale, utekstet). Linker til temamessig relaterte filmer, med ferdig utarbeidede studieark: Imagining Emanuel (dokumentar): filmweb.no/skolekino/incoming/article ece Dheepan: 12 Years a Slave: Se trailer her: OPPGAVESAMLING Oppgavene under kommer ikke i en bestemt rekkefølge. Disse kan ulike faglærere og elever selv velge blant for å rette fagutbyttet dit man ønsker. Merk: Det er ikke tenkt at det skal jobbes med samtlige oppgaver. Hver enkelt lærer må også, med utgangspunkt i egen elevmasse, vurdere (og eventuelt korrigere) vanskelighetsnivået/formuleringene til de ulike oppgaver. Velg også selv om besvarelsene skal skje skriftlig eller muntlig, og hvorvidt elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Mange av oppgavene passer godt til klassediskusjon. Flere av spørsmålene/oppgavene kan nødvendigvis ikke besvares ut fra informasjon fra filmen alene. Å i tillegg gi elevene tilgang til internett og øvrige oppslagsverk vil være avgjørende. Langt fra alle spørsmål vil ha klare fasitsvar. Noen av spørsmålene/oppgavene henspiller på mindre fremtredende men viktige elementer i handlingen. Det bør derfor ikke være for stor avstand i tid mellom forarbeid, visning og etterarbeid. Vær også oppmerksom på at enkelte oppgaver vil røpe elementer fra filmens slutt. Disse kan man, for filmopplevelsens skyld, tilbakeholde til etter at visningen er over.

3 Sida 3 av 5 1 ::: FORBEREDELSESOPPGAVER A: HVILKEN FILM SKAL DERE SE? Bruk litt tid på å lese litt om Middelhavet på forhånd. Se trailer og filmomtale (se over). Snakk sammen i klassen om forventninger dere har til filmen. Hva tror dere er filmens budskap? B: GEOGRAFI / HISTORIE / POLITIKK - Hvor i verden ligger Burkina Faso? Bruk kart. (Bruk gjerne Google Earth eller lignende.) Hva kjennetegner denne delen av det afrikanske kontinentet, med tanke på naturressurser, befolkningssammensetning og religionsutbredelse? Hvilke land og landområder, samt hav, må man reise over for å komme seg fra Burkina Faso til Italia? - Filmens hovedpersoner reiser fra Burkina Faso til Italia. Hva kan være årsakene til at de ønsker å forlate sitt afrikanske hjemland til fordel for Europa? - Hvordan er den politiske situasjonen i Burkina Faso? - Se på Europas historie på det afrikanske kontinent, fra imperialismens dager frem til i dag. Hvilken rolle har europeiske land spilt i utviklingen av de store forskjellene vi ser i fordelingen av rikdom i verden? Har Europa et ansvar for å hjelpe fattige mennesker fra Afrika? Begrunn svaret ditt. C: DAGENS FLYKTNINGESITUASJON - Fra hvilke deler av verden kommer det i dag flest flyktninger til Norge? Hva er årsaken til at disse har forlatt hjemlandene sine? Hvilket ansvar har vi nordmenn for å bidra til at disse menneskene får hjelp? Diskuter i klassen. - Det finnes flere grunner til at mennesker må flykte fra hjemstedet sitt. Bruk internett og finn ulike eksempler på ulike typer flyktninger. 2 ::: ETTERARBEIDSOPPGAVER A: DAGENS FLYKTNINGSITUASJON 1) Etter sommeren 2015 har flyktningsituasjonen i Europa skapt mange overskrifter i media. Mange flyktninger har kommet til Norge, og det har vært store forskjeller på hva nordmenn synes om dette. Kan en film som Middelhavet bidra med argumenter for og imot å gi flyktninger oppholdstillatelse? Drøft i klassen. 2) Enhver flyktning har sin unike historie. Finnes det et flyktningmottak e.l. i ditt nærmiljø? I så fall: Dra på besøk (avtal med bestyrerne først), ta kontakt med en eller flere beboere og spør dem om hva de har vært igjennom. 3) Mange hjelpeorganisasjoner bidrar til å bedre flyktningenes livssituasjon, både flyktninger i eget hjemland, de som er underveis til sitt nye bestemmelsessted, og de som er kommet frem til eksempelvis Norge. Hvilke slike hjelpeorganisasjoner kjenner du til? Driver noen av disse på med et arbeid du kunne tenke deg deltatt i? I så fall: Hvis organisasjonen ikke har en lokal avdeling du kan kontakte, bruk internett og finn mer informasjon der. 4) I filmen ser vi organiserte menneskesmuglere selge en båt til Ayiva og en stor gruppe øvrige flyktninger. Smuglerne gir beskjed om at flyktningene selv må føre båten over Middelhavet. Båten er for liten til alle passasjerene, og ikke egnet til denne transporten. Smuglerne vet godt at det vil være en svært stor sjanse for at flyktningene vil kunne risikere å dø. Snakk sammen i grupper og prøv å finne ut hva slags etikk menneskesmuglerne har for å kunne forsvare det å tjene penger på en slik risikofylt og livkrevende transport av mennesker. 5) Majoriteten av dagens flyktninger fra Afrika og Asia (vinteren 2015/2016) er unge menn (menn i stridsdyktig alder). Hvorfor? I filmen hører vi Ousman, Ayivans onkel, si at det ikke finnes jobber for kvinner i Rosarno. Kan dette gi en forklaring på spørsmålet? 6) Fremme i Italia har Ayivas og Abas tre måneder på seg på å kunne dokumentere at de har fast arbeid, hvis ikke vil de bli returnert til Afrika. Hvor relevant er det for flyktningpolitikken at nye landsmenn raskt kommer seg i arbeid? Hva om det fra før er høy arbeidsledighet i det landet de kommer til? (Slik som i Italia.) 7) Filmen omhandler virkelige hendelser fra Rosarno i Sør-Italia, hvor det tidlig dette tiåret oppsto flere voldelige sammenstøt mellom flyktninger og lokalbefolkningen. Bakgrunnen for opprøret var flyktningenes misnøye med usle levevilkår og diskriminerende behandling. På dette tidspunktet levde tusenvis av flyktninger som gårdsarbeidere på sitruslunder. Arbeidsdagene kunne være svært lange, og betalingen svært lav. Bruk internett og les mer om denne situasjonen. Snakk sammen i klassen om synspunkter dere har på hvorfor slike konflikter oppstår. Kunne man ha fått tilsvarende situasjoner her i Norge? Diskuter.

4 Sida 4 av 5 B: KARAKTERENE 1) Beskriv hovedrollekarakteren Ayiva Seihon. Hva er hans sterkeste og hva er hans svakeste sider? Hvilke av hans kvalifikasjoner og personlige egenskaper vil kunne hjelpe han til lykkes med å få et bra liv i Europa? 2) Beskriv Ayivas kamerat, Abas. Hva er hans sterkeste og hva er hans svakeste sider? Hvilke kvalifikasjoner og personlige egenskaper vil kunne hjelpe han til lykkes med å få et bra liv i Europa? 3) Ayivas og Abas får seg jobb som appelsininnhøstere. Deres strenge arbeidsgiver, Rocco, stiller store krav til sine afrikanske arbeidstakere. Samtidig forteller Rocco om sin egen bestefar som måtte emigrere til Amerika, noe som gir han sympatier for dagens flyktninger. Snakk sammen om karakteren Rocco i grupper. På hvilke måter representerer og symboliserer han «den hvite europeer», på både godt og ondt. 4) Det er Ayivas søster (Aseta) som passer på Aylvas syv år gamle datter (Zeina) hjemme i Burkina Faso, mens Ayiva er i Europa for å tjene penger for seg selv og familien. Diskuter i klassen hvilke positive og negative tanker dere tror Aseta gjør seg om denne situasjonen. 5) I filmen møter vi to italienske barn, Roccos datter Marta og «mafiagutten» Pio. Hva sier deres oppførsel om deres syn på flyktningene? Trekk frem både positive og negative ting. 6) Ayiva stjeler en italieners koffert for å få tak i klær, samt gjenstander han kan selge. Hva sier dette om Ayivas moral? Hvor mye har livssituasjonen han befinner seg i å si for denne handlingen? I hvilken tenkt situasjon ville du ha sett deg nødt til å gjøre en tilsvarende handling? C: SCENER 1) Hvilke scener fra filmen gjorde mest inntrykk? Snakk sammen i klassen. Begrunn valgene du/dere gjør. 2) Under ser dere en oversikt over ulike scener og handlingselementer fra filmen. Les over disse, og velg enten oppgave a eller b. a) Velg en scene og gjenfortell situasjonen og stemningen som et dikt. (Om du skriver i jeg-form, kan du gi fortellerstemmen til hvilken som helst av karakterene, ikke nødvendigvis Ayiva, selv om han er hovedperson.) b) Lag en tegning av en av scenene. Gi den en tittel som fremhever scenens budskap. Scenene: - I filmens start, når Ayiva og Abas sammen med flere andre flyktninger tar seg over Sahara og gjennom Algerie for å komme seg til Middelhavskysten. Når de nærmer seg målet opplever de at en bevæpnet gruppe raner dem, samt skyter og dreper en av flyktningene. - Når de reiser over Middelhavet i en båt de har kjøpt av menneskesmuglere. Det blir uvær og flere drukner i løpet av natta, før de til slutt blir reddet av kystvakta. - Når Ayiva og Abas kommer frem til Onkel Ousman i Rosarno i Sør-Italia. De forstår snart at de er nødt til å leve under svært kummerlige boforhold. - Når de jobber lange og regnfulle arbeidsdager med å høste appelsiner. - Når Ayiva og Abas deltar på voldelige opptøyer i gatene. 3) Snakk sammen om filmens siste scene, hvor Ayiva jobber som altmuligmann under festen til Marta, Roccos datter. Denne slutten er åpen; Ayiva jobber for «den hvite europeeren», men utpå kvelden ber arbeidsgiveren Rocco han med inn på en drink. Ayiva blir en stund stående ettertenksom utenfor; han lytter til, og ser på festen innenfor, før han til slutt går nølende mot inngangsdøra. Hva ønsker filmskaperne å si med denne slutten? Tolk sammen i grupper. D: DIVERSE 1) Hvilke eksempler på humor finner vi i denne filmen? 2) Hvilke ulike typer kjærlighet kan man se eksempler på i denne filmen? 3) I intervju har filmregissør Jonas Carpignano, som har bodd flere år i Sør-Italia, uttalt at «det kommer til å bo fargede mennesker i Rosarno for alltid.» Befolkningssammensetningen i ulike land og landområder i Europa har endret seg veldig mye de siste tusen år. Hvordan tror dere i klassen at sammensetningen av folkegrupper med ulik etnisk opprinnelse i Norge kommer til å være om 10, 50 og 200 år? Diskuter ulike scenarier. 4) Hvorfor snakker Ayiva fransk? 5) Når innvandringsspørsmål diskuteres blir ofte temaet religion en del av debatten. Dette fordi skepsis til fremmede også knyttes til at de gjerne tilhører en fremmed religion. Hvor opptatt er denne filmen av temaet

5 Sida 5 av 5 religion? I hvor stor grad tror du Ayiva er preget av religion? Diskuter i klassen. E: GENERELLE FILMSTUDIESPØRSMÅL 1) Hvor bra syntes du filmen var? Hva likte du godt og hva likte du dårlig? 2) Hvor godt synes du denne filmen passet for klassen din? Begrunn svaret ditt. 3) Hvilke ulike følelser ga filmopplevelsen deg? Gjorde noen av scenene i filmen deg glad? Ble du noen gang trist i løpet av handlingen? Flau? Sint? Hva fikk deg til å le? Gjorde noe deg frustrert? Reagerte andre i klassen på samme måte som deg? 4) Hvorfor tror du de som har laget denne filmen hadde lyst til å fortelle akkurat denne historien? 5) Skriv en anmeldelse av filmen. Fortell om hva du likte og hva du ikke likte. Begrunn synspunktene dine. Send gjerne respons på dette filmstudiearket til poh@pohphoto.com. Takk! av Per Olav Heimstad Per Olav Heimstad (f. 1973) er adjunkt og har undervist i ungdomsskolen siden Han driver også enmannsfirmaet POHphoto (pohphoto.com) hvor han bl.a. jobber som fotograf, film-/musikkanmelder, tegneserietegner, forfatter og statist/smårolleskuespiller. Han bor i Åsgårdstrand sammen med kone, to sønner og mange filmteoribøker. Film & Kino Filmens Hus, Dronningens gate 16, Postboks 446 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf: / Faks: Webredaktør: Birgitte Langballe