Vårsamling for Buskerudskogbruket 2013

Transkript

1 Vårsamling for Buskerudskogbruket 2013 Kontaktutvalget for landbruket i Buskerud og Fylkesmannen i Buskerud ønsker velkommen til årets vårsamling for Buskerudskogbruket. Vi samles som vanlig på Buskerud skogselskaps skogplanteskole for et avbrekk i hverdagen med faglig påfyll, diskusjon, god mat og muligheten for å treffe kollegaer fra hele fylket. I år har vi valgt to hovedtemaer og samlet et knippe aktuelle foredragsholdere som kan gjøre oss litt klokere. Velkommen! 08:30 Fremmøte, kaffe og kjøremat 09:00 Velkommen og innledning Tirsdag 16. april, kl Skogsindustrien i Buskerud 09:15 Hvordan bør fremtidens skogsindustri i Norge se ut? Løbben er prosjektleder for storsatsningen på ny skogsindustri på Follum. Han vil fortelle mer om bakgrunnen for satsningen og hvordan framtidens skogsindustri ser ut i Treklyngens krystallkule. 10:00 Pause 10:20 Politikernes rolle i Tofte-saken Lønnsom industri i Norge handler både om et marked og om rammevilkårene for industrien i Norge. Politikerne kan påvirke rammevilkårene. Hva kan politikerne gjøre, hva gjør de og hva burde de kanskje ha gjort tidligere? 11:00 Pause Hvordan blir det å drive sagbruk på Østlandet i framtiden? Basert på 40 års fartstid i trelastbransjen vil Bergene Holm fortelle oss hvordan han tror fremtiden vil se ut for trelastbransjen på Østlandet, både med og uten Tofte i drift Lunsj med Småmat TM og kling direkte fra Hallingdal Effektivisering av verdikjeden fra skog til industri Hva blir konsekvensene for verdikjeden i skogbruket hvis Tofte blir borte? Pause Skogbruksplan Fra kostnad til bevisst prosess og målstyrt investering Skogbruksplanen er et av de viktigste verktøyene for effektiv planlegging og logistikk i skogbruket. Moderne teknologi gir nye muligheter som skogbruket foreløpig ikke benytter seg så mye av. Johansson vil vise oss hva man kan gjøre Avslutning Ole Petter Løbben Utviklingssjef Treklyngen Holding AS Morten Eriksrød Fylkesordfører i Buskerud og leder i Buskerud Høyre Reidar Bergene Holm Spesialrådgiver Bergene Holm Ivar Stuve, Skogsjef,Viken Skog SA Jon Gultvedt, Markedssjef, SB SKOG Sven Brun NORSKOG Knut Johansson Skogforvalter Bymiljøetaten,Oslo kommune

2 «Treklyngen på Follum» Hvordan bør fremtidens skogindustri i Norge se ut? v/ole Petter Løbben, utviklingssjef Treklyngen Holding AS Buskerudskogbruket april 2013

3 29.juni overtok Viken Skog nedlagte Follum Fabrikker og etablerte Treklyngen; Mål: Å bygge framtidens norske skogindustri!

4 Formålsparagraf og hovedmål «Viken Skog skal: arbeide for best mulig pris og avsetning for andelseiernes virke og for et godt tilbud av konkurransedyktige tjenester. Ett av hovedmålene er: oppnå høyest mulig avkastning til andelseierne over tid.» Hva betyr det i DAG? -ha kunder på tømmeret -akseptabel lønnsomhet på skogen Viken Skog SA presentasjon

5 Hvorfor Treklyngen? Økonomisk krise og nedgang i etterspørsel etter papir pga teknologisk utvikling rammer norsk skognæring hardt: Union, Follum, Peterson, Hellefoss/Vafoss, Tofte? Svak norsk konkurransekraft krever nye løsninger og høyere verdiskapning i skognæringen. Klyngekonseptet er antagelig en forutsetning for en framtidsrettet og lønnsom norsk skogindustri. Norske eiermiljø i treforedlingsindustrien er nesten utradert. Skognæringen må selv ta ansvar om næringen skal overleve og fornye seg. Bruk av skogressursene er et viktig verktøy i klimakampen, men Norge gror igjen!

6 Muligheter 1: Fokus på bærekraftig utvikling og grønn økonomi. Skogen et viktig bidrag til å løse flere av vår tids store utfordringer: «bomullskrisa», klimautfordringene, ressursknapphet. Erstatning av ikke-fornybare råstoffer med fornybare. Biomasse et bærekraftig alternativ (substitutt). Krisen forsterker ubalansen mellom avvirkning og tilvekst. Norske skogeiere sitter på stadig mer utnyttbart råstoff. Nå må valget tas: -Skal vi ha en skognæring? 5

7 Muligheter 2!

8 Treklyngen; hvordan lykkes? Innovasjon og nytenkning i alle ledd! 1 Skogbruket: leveransesikkerhet og råstoffpris; nye metoder for kjøp og salg av tømmer, effektivisert avvirkning og smartere transport fra stubbe til industri 2 Skogindustrien: fra knatt til klynge; etablering av effektive industriklynger for utnyttelse av samdriftsfordeler og bedre ressursutnyttelse 3 Produkter og marked: fra gårsdagen til morgendagen; økt bruk av tre i bygg, nye produkter og nye anvendelser for massevirke, høy foredlingsgrad, eksportrettet. Biodrivstoff? Skogen, en bærebjelke i den grønne økonomien! Mulighetene er utallige

9 1. Innovasjon i skogbruket Økt avvirkning og et mer kostnadseffektivt skogbruk: Skogeiendommen (aktivt skogbruk må favoriseres) Virkesomsetning (rotkjøp/grøntlager/treprising) Kostnadsreduksjoner (større drifter, bedre utnyttelse av anleggskapital, smartere transportplanlegging) Veier/infrastruktur (norske veier og bestemmelser må opp på nordisk standard, Systematisk oppgradering av Gulsvik-bruer )

10 UTVECKLING AV STÅENDE VOLYM, ÅRLIG TILLVÄXT OCH AVVERKNING I NORGE Norge utnyttjar en allt mindre andel av avverkningsmöjligheterna Källa: Skog & Landskap, Statistics of Forest Conditions and Resources in Norway COPYRIGHT PÖYRY 9

11 2. Innovasjon i skogindustrien Klyngekonseptet: Tremekanisk: Treforedling: Bio-energi: Bio-konstruksjon Bio-materialer/kjemikalier Bio-brensel/drivstoff Treklyngen: -foredling av hele treet i et bio-kombinat

12 WORK PROCESS Step 0: Assessment of site and operations Step 0: The objective of step 0 is to produce an assessment of the site, its operations and infrastructure to serve as a foundation for the site development and key input for the work process ahead. Workshop I: During the workshop the results of the site analysis along with the mapping of options will be discussed. A decision on which options are to be taken into further analysis in Step 2 will be made by Viken Skog. Step 2: Evaluation of options and business cases Workshop II: Presentation of the business cases for the chosen options. Viken Skog will make a decision which options are to be included in the following step 3. Final presentation of the strategy and action plan. Step 3: Development of strategy and action plan Step 1: Mapping of options for future site operations Step 1: Step 1 aims at providing a long list of potential operations suitable for the site with initial order of preference over time. Step 2: In step 2 an in-depth analysis of the business potential and attractiveness of each of the chosen options are to be made. The result will be a highlevel business case for each alternative and its contribution to the biorefinery cluster. Step 3: Based on the options chosen by Viken Skog after workshop II Pöyry will develop a strategy for the biorefinery business as well as an action plan on how to realise the strategy, also considering options applicable over time and how to pursue these. COPYRIGHT PÖYRY VIKEN SKOG - WORKSHOP I 23 OCTOBER

13 WORK PROCESS FOR STEP 1 PRODUCTS EVALUATED Wood fibre and chips Pulps BSKP UKP CTMP Dissolving Solid wood products Sawnwood GLM CLT Plywood LVL Wood-based panels MDF Particle board Wood based insulation board Building components Pellets Torrefied pellets Pyrolysis oil Bio coke Wood Ethanol Synthetic biofuel Biogas (SNG) DME Biodiesel Jet fuel Biochemicals & materials Energy production (heat, steam, power) Wood construction materials Wood based fuels ANALYSIS CONTENTS INTRODUCTION Product description Process description Strategic fit TECHNOLOGY Technological maturity Raw material and energy Technology developers FOLLUM PLATFORM Site suitability Production volume/scale Integration PROJECT SET-UP Investment need Timescale/frame Partner prospects END USERS AND MARKET OUTLOOK End users Market outlook RESULTS RANKING (product attractiveness as stand alone) Strategic fit Technology Follum platform Capital intensity Market outlook Indicative economical attractiveness INTEGRATES Major greenfield sawmill State of the art pulp mill 2 nd generation biofuel production COPYRIGHT PÖYRY VIKEN SKOG - WORKSHOP I OCTOBER 2012

14 RANKING RESULTS In initial product ranking, engineered wood products, sawnwood, pyrolysis oil and bio CHP alternatives receive the best ranking followed by chemical pulps and biodiesel. Products not performing well in the ranking are synthetic biogas, bio coke, wood based ethanol, torrefied pellets particleboard and CTMP pulp. 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 Total score Building components CLT GLM LVL Pyrolysis Insulation board Pellets CHP Torrefied pellets Biochemicals & materials MDF Wood chips Plywood Particle board Bioconstruction concept CTMP Sawnwood Biodiesel Jet fuel Wood Ethanol DME Bio coke Dissolving Biofuels concept Biomaterials concept UKP BSKP 1,5 1,0 Biogas (SNG) Bubble size reflects the CAPEX Wood consumption, m 3 /a COPYRIGHT PÖYRY VIKEN SKOG - WORKSHOP I OCTOBER 2012

15 BIOREFINERY STRATEGY The strategy consists of three stages and wood processing platforms. Each concept offers several development opportunities. Building of BioConstruction as foundation for the Follum biorefinery Primary focus on sawmill partnering to launch site development Integrate development through pyrolysis and sawnwood processing Develop BioMaterial concept Development of Pulp mill concept at Follum offering flexibility and platform for development of future success products Prepare for BioFuels business Biofuel concept development through partnering Sawmill integrate provides synergies for alternative biofuel production pathways COPYRIGHT PÖYRY DEVELOPMENT STRATEGY 14 VIKEN SKOG

16 ALL BIOCONCEPTS INDICATIVE SITE PLAN FOR ALL BIOCONCEPTS Combination of sawmill integrate, pulp mill and biofuels production plant is possible with some site preparation work and utilisation the area in Northwest. Sawmill 1. Log sorting 2. Sawmill and green sorting 3. Drying kilns 4. Sawnwood storages 5. Dry sorting and planing 6. Unsorted log storage 7. Pyrolysis plant 8. New road connection Pulp mill 9. Wood yard and debarking 10. Chip storage 11. Pulp line 12. Recovery island 13. Drying and pulp storage 14. Effluent treatment Biofuels plant 15. Wood yard and chipping 16. Chip storage 17. Drying 18. Gasifier island 19. Gas conditioning 20. FT and refining island 21. Tank farm Further processing 22. Building component production COPYRIGHT PÖYRY DEVELOPMENT STRATEGY VIKEN SKOG 15

17 WOOD USE DIVIDED BETWEEN BUSINESS CONCEPTS COPYRIGHT PÖYRY DEVELOPMENT STRATEGY VIKEN SKOG

18 BIOREFINERY STRATEGY IN TIME PERSPECTIVE Short term 1-4 years Medium term 5-8 years Long term 9+ years Bioconstruction: partnering and planning Sawnwood Further processed sawnwood Wood construction solutions Pyrolysis oil Upgraded pyrolysis fuels Biomaterials concept: partnering and planning Dissolving pulp, BSKP, UKP, fluff Ethanol (if dissolving is the main product) Chemicals Biofues concept: partnering and planning FT-biodiesel Naphta Kerosene COPYRIGHT PÖYRY DEVELOPMENT STRATEGY 17 VIKEN SKOG

19 3. Innovasjon: produkter - marked Økt bruk av tre i bygg: Det urbane trebyggeriet Substitusjon: materialer og kjemikalier med bærekraft Fornybar energi: biobrensel/2.generasjon bio-drivstoff Skogen som virkemiddel i klimakampen!

20 Bergen 2013: 12 etasjer?

21 Cellulose er mer enn papir. Her havner Borregaards cellulose: * Samtlige produkter på bildet inneholder cellulose. Viken Skog SA presentasjon november

22 Planteflasken RB presentasjon Zero-konferansen

23 Ta av på 1, 2, TRE! RB presentasjon Zero-konferansen

24 Pan Innovasjon AS Industriinkubatoren som skal realisere Trekyngen s planer

25 Pan Innovasjon AS Pan Innovasjon AS har tatt navn etter skogguden Pan Pan var i gresk mytologi en gud som ble assosiert med skogen og begjæret og hans navn på gresk betyr «Alt» 24

26 Selskapets tre forretningsområder - KIF K- Funksjon som Kommersialiseringsenhet I - Funksjon som Industri inkubator F - Funksjon som Forskningsenhet De tre forretningsområdene vil dels operere i en integrert prosess, dels operere helt uavhengig av hverandre Hensiktsmessighet og enkeltprosjektenes behov avgjør Viken Skog BA presentasjon

27 Organisering Organisasjonsstrukturen - følgende er pr. dato besluttet: Selskapet skal ha en fast ansatt daglig leder. Daglig leder rapporterer til selskapets styre bestående av representanter fra aksjonærene. Daglig leder for selskapet er allerede rekruttert, men vil først bli tilsatt når virksomheten er oppfinansiert og nye eier er på plass. Selskapet ha en liten stab fast ansatte med administrativ kompetanse samt spisskompetanse innen de tre forretningsområdene som er skisserte. Selskapet skal ha i tillegg disponere en pool innleide eksperter som vil fungere som prosjektledere. I følge Norges Forskningsråd er en org. modell med en liten fast stab samt en stab med innleide eksperter den organisatoriske modellen som har vært mest suksessfull både i Forskningsparker og TTOer Ikke akkurat slik Viken Skog BA presentasjon

28 Status Treklyngen Sanering av gamle Follum: Reguleringsplan utvidet område: Konseptutredning Treklyngen ved Pöyry: PAN Innovasjon som SIVA industriinkubator: 2013 Samarbeidspartnere: Tekniske forprosjekter med IN-støtte: Produksjonsstart: 2017!

29 Treklyngen; en ny æra i norsk skogindustri!

30 HVORDAN BLIR DET Å DRIVE SAGBRUK PÅ ØSTLANDET I FREMTIDEN? Fylkesmannen i Buskerud / Vårsamling / Reidar Bergene Holm

31 APRIL 2013 TØMMERFORBRUKENDE TRELASTINDUSTRI VEST FOR OSLO VIRKSOMHET VIRKESFORBRUK LOKALISERING: LOGISTIKK FLIS: TILLEGG: HORDALAND Moelven Granvin m 3 Granvin Båt AGDER / TELEMARK Eikås Sagbruk m 3 Eiken Bil Byglandsfjord Sag m 3 Byglandsfjord Bil Moelven Telemarksbruket m 3 Bø Bil Bergene Holm AS Nidarå m 3 Åmli Bil (jernb./båt) 300 m 3 fra 2014 VESTFOLD BUSKERUD Bergene Holm AS Larvik m 3 Larvik Bil Bergene Holm AS Haslestad m 3 Hof Bil Moelven Numedal m 3 Flesberg Bil Moelven Sokna m 3 Sokna Bil (jernbane) OPPLAND Moelven Mjøsbruket m 3 Biri Bil Begna Bruk m 3 Bagn Bil Gausdal Bruvoll m 3 Gausdal Bil Fåvang Sag m 3 Fåvang Bil Gran Tre m 3 Brandbu Bil Otta Sag m 3 Otta Bil AVGANG 2013 Land Sag m 3 Odnes Bil

32 APRIL 2013 NORSK TØMMER- OG FLISBASERT TREFOREDLINGSINDUSTRI VIRKSOMHET VIRKESFORBRUK LOKALISERING: LOGISTIKK FLIS: TILLEGG: TREKJEMI: Borregaard m 3 Sarpsborg Bil, jernbane, båt PAPIR: NSI Skogn m 3 Skogn Bil, jernbane, båt NSI Saugbruk m 3 Halden Bil, jernbane, båt TREMASSE: Rygene Smith&Thom m 3 Arendal Bil SPONPLATER: Forestia Br.foss m 3 Våler Bil Arbor Hattfjelldal m 3 Hattfjelldal Bil TREFIBERPLATER: Huntonit m 3 Vennesla Bil Hunton m 3 Gjøvik Bil *Sødra Tofte er lagt ut for salg, alternativt nedlegges fabrikken juli 2013.

33 ENDRINGER NSI FOLLUM PETERSON FORESTIA KVAM SØDRA FOLLA SØDRA TOFTE HELLEFOS VAFOS M 3 (REVET) M 3 (REVET) M 3 (REVET) M 3 (GJENOPPSTÅR MULIGENS) M 3 (ER LAGT UT FOR SALG) M 3 (KONKURS) M 3 (KONKURS) SUM AVGANG 3, M 3

34 TIDLIGERE NEDLEGGELSER HAR FØRT TIL REDUKSJON I IMPORTEN FRA ANDRE LAND, DERFOR HAR VI IKKE MERKET STORE ENDRINGER. Pågående nedleggelser vil redusere hogsten i norske skoger kraftig. Dermed reduseres bygdenes inntekter, sysselsteing og investeringer. Mange bygder vil dø.

35 MYNDIGHETENE KOM PÅ BANEN DA SØDRA CELL TOFTE VAR OPPGITT AV SINE EIERE. Som vanlig kom myndighetene med for lite selvkritikk, innsikt, forandringsvilje og engasjement. Derfor vil det nok en gang bli gitt nødhjelp uten varig virkning, fremfor det som trengs: Justeringer i rammevilkårene slik at industrien og kapitalmarkedene kan gjenvinne troen på at det er mulig i Norge.

36 UTVIKLING UTEN TOFTE INVESTERINGER BLIR NØDVENDIG DA OGSÅ!

37 UTVIKLING MED TOFTE STERK OMSTILLING BLIR NØDVENDIG!

38 DETTE KAN FORANDRE UTVIKLINGEN

39 YTTERLIGERE UTVIKLING VIL FINNE STED

40 HVORDAN BLIR DET Å DRIVE SAGBRUK PÅ ØSTLANDET I FREMTIDEN?

41 ELENDIGHETEN ER DEN EGENTLIG SELVFORSKYLDT?

42 INGEN UNNSKYLDNING FOR IKKE Å GJØRE DET RIKTIGE MED 929 MILL. M3 PÅ ROT OG 25 MILL. M3 I ÅRLIG TILVEKST HAR VI IKKE RÅD TIL IKKE Å HA RÅD. VÅR FELLES UTFORDRING MÅ VI MØTE SAMMEN. ALLE SAMMEN. ELLER IKKE.

43 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

44 Sødra Cell Tofte, Hellefoss, Follum, Peterson m.fl; Konsekvenser i verdikjeden? Ivar Stuve - skogsjef

45 Nedleggelser i Norge og Sverige 2012 Sverige SCA, Ortviken, tonn Holmen, Hallsta, tonn SCA Jönköping, tonn Stora Enso Hylte, tonn Norge Södra, Folla, tonn Peterson, Moss, tonn Peterson, Ranheim, tonn Norske Skog, Follum, tonn (Nedleggelser besluttet i 2012, gjennomføres i 2012 og 2013) Buskerud

46 2013 Hva gjør vi nå? Hvis Tofte legges ned fra mai 2013, hva betyr det for skogeierne? Buskerud

47 Bølge 1: Umiddelbar effekt I store deler av Vikens geografi vil drifts- og transportkostnader være høyere enn prisen på massevirke Forutsetninger: Kun økte transportomkostninger Ikke tatt hensyn til nedgang i massevirkeprisene Utgangspunktet er kommuner som naturlig leverer til Tofte. Tømmeret fra disse lastes på båt fra Oslofjorden for eksport. Økt transportkostnad= 100 kr pr m 3 Buskerud

48 Bølge 2: Sagbruk Sagbruk får problemer med å selge sagbruksflis og får dermed svekket lønnsomhet Land Sag Lavere hogst av massevirke fører til mindre sagtømmer Buskerud

49 Bølge 3: Stora Enso trekker seg tilbake Tilbudet av massevirke i Sverige øker som følge av nedleggelser. Stora Enso vil få nok virke i sitt nærområde når prisene mellom Norge og Sverige utjevnes. Det medfører ytterligere kommuner med negativ rotnetto. Buskerud

50 Nedleggelser i Norge og Sverige (2012 = rødt, 2013 = gult) Sverige Stora Enso, Hylte, tonn Stora Enso, Kvarnsveden tonn Holmen, Braviken, tonn Norske Skog, Skogn Norge Södra, Tofte, tonn Norske Skog, Skogn, tonn Hellefoss, Hokksund, tonn Vafos, Kragerø, tonn Hellefoss Södra, Tofte Vafos Holmen, Braviken Buskerud

51 Skogsindustrins nedläggningar ändrar virkesbalansen - Enligt Danske Banks bedömning minskar dessa åtgärder det faktiska vedbehovet med ca 2 miljoner m3fub per år. - Grafiskt papper upplever en strukturell kris och efterfrågan förväntas minska med ca 5 % per år vilket kontinuerligt skulle innebära en ytterligare minskning av vedbehovet med cirka 1 miljon m3fub år efter år framöver. - Tiden då skogsägarna kunde välja och vraka bland köparna oberoende av när, var och vad man avverkade är sannolikt över. Buskerud Kilde: Skog&Ekonomi. Nyhetsbrev fra Danske Bank i Sverige nr.1 februar 2013

52 Konsekvenser for entreprenører og transportører - «Det blir ikke jobb til alle» - Samling mars Ny entreprenørstrategi Buskerud

53 Kan Norge ha skogindustri? JA! Men det krever tiltak og rasjonalisering i hele verdikjeden Oppgaven er å få industrien lønnsom Kostnadene for tømmeret levert til industrien må ned. Tømmeret utgjør 80% av direkte kostnader på Tofte Hele verdikjeden må effektiviseres, og lønnsomhet må sikres Buskerud

54 Buskerud

55 Buskerud

56 Buskerud

57 Buskerud

58 Buskerud

59 Buskerud

60 Hvilke tiltak må iverksettes fra myndighetene Åpne for 60 tonn / 24 meter på veier som tåler det Opprusting av veinettet, med fokus på flaskehalser Omlegging av skattereglene for skogeierne Nytt regime for skogbruk og skogindustri En aktiv nasjonal politikk som hindrer at kronekursen forsterkes ytterligere mot utenlandsk valuta Økt satsning på forskning og utvikling Omstillingsmidler fra staten Buskerud

61 Er skognæringen villig til å gjøre det som trengs? Vil norske skogeiere hogge de nærmeste årene om rotnetto (midlertidig) blir lavere? Vil andelseierne i Viken akseptere et «nytt» Viken? Vil entreprenørene være med på tiltak for å få ned driftskostnadene? Vil transportørene være med på tiltak for å redusere transportkostnadene? Vil vi skogeierne akseptere røffere tømmermåling? Buskerud

62 DET ER MULIG MED NY SKOGINDUSTRI: hvis de fleste svarene på forrige plansje er «JA» på Treklyngen om 3-4 år men det vil kreve en betydelig kapitalreising og mobilisering, også hos skogeierne Buskerud

63 Hva blir konsekvensene for verdikjeden hvis Tofte blir borte? Jon Gultvedt Markedssjef SB SKOG

64 SB SKOG SB SKOG Driver tømmeromsetning, tømmerhogst, skogkultur og linjerydding. Kjøper over en million kubikkmeter tømmer fra skogeiere i hele landet og noe i Sverige. Årlig ca skogsdrifter for over skogeiere i ca 130 kommuner. 10 prosent markedsandel på landsbasis og over 30 prosent enkelte regioner. Landets største aktør innen linjerydding. Ca 60 ansatte, 30 funksjonærer og 30 skogsarbeidere.

65 SB SKOG Organisering SB SKOG Oslofjorden 5 tømmerkjøpere/driftsansvarlige (Ås, Lier, Kongsberg, Dokka) 6 faste skogsarbeidere (Lier, Kongsberg, Valdres) Latviske operatører etter behov Skogsmaskinentreprenører, faste og delte, ca 20 driftslag Kistefos Skogtjenester AS (49%) (Dokka)

66 SB SKOG SB SKOG bindeleddet mellom industri og skogeier Forvaltning Virkesforsyning Skogeier Industri

67 Tømmermarkedet Et internasjonalt marked SB SKOG

68 SB SKOG

69 SB SKOG

70 SB SKOG Massevirkekjøp i Norge Avsetning også etter Tofte, men båt og bane avgjørende Andre HelleVad Peterson Borregaard Norske Skog StoraEnso Norge Tofte

71 SB SKOG Totalvolum i Norge snitt Ca 1,2 Mill m3 massevirke må finne andre veier SAGTØMMER MASSEVIRKE TOTALT Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Oslofjord vest Sør-Østlandet Norge

72 SB SKOG Eksportmarkeder finnes, men Norge i ferd med å overta Baltikums rolle som marginalleverandør til Sverige og kontinentet. Tross særnorsk kostnadsnivå må vi levere billigst på kundes tomt Vi må være verdens mest effektive Transport Drift Omsetningsleddet

73 SB SKOG Volumbalansen Flis mindre egnet for lang transport enn tømmer Vil presse ut tømmer hos gjenværende lokal industri Sagbrukene reduserer andel flis Færre lengdeintervall, mindre diameterintervall Økt massevirkeandel Flere mellomsortiment flytter tradisjonelt massevirke til skurbare eksportkvaliteter Lavere massevirkekvaliteter blir energi

74 Skogindustri, kaier og terminaler SB SKOG

75 SB SKOG Buskerud - massevirkeeksportør Drammen havn maks m3 per år Jernbane Ikke tilrettelagt for tømmer Behov fm3! Lierstranda nasjonal kystterminal for tømmer og flis Kombinasjon jernbane-bil-båt Jernbaneterminal Jevnaker-Hønefoss Kryssningsspor Hønefoss-Kongsvinger Skogbruket avhengig av raske og effektive tiltak for tømmertransport på bil, bane og båt.

76 SB SKOG Oppsummering Avhengig av eksport Markedene finnes men verdikjeden ikke tilrettelagt for eksport Akseptabel rotnetto krever ekstrem effektiv verdikjede Redusert volum OG lavere marginer krever omfattende tiltak Offentlig forvaltning og virkemidler Transport Skogsentreprenører Omsetningsledd Frist 1.7.

77 Vårsamling for Buskerudskogbruket, tirsdag 16. april. Programmet er klart! Hva blir konsekvensene av.. Hvorfor blir det konsekvenser for verdikjeden i skogbruket når/hvis Tofte blir borte?

78 Årsakene kan være: Det langsiktige arbeidet med å forbedre rammevilkårene for norsk skogbruk har ikke vært godt nok. Det er en manglende politisk vilje til å prioritere verdikjeden i norsk skogbruk. En kombinasjon av de to ovenstående gjennom mange år! Sendrektighet? Det er for sent å snyte seg når nesa er borte!

79 Mål for verdikjeden i norsk skogbruk: Vi må ha lønnsomhet i hele verdikjeden for å tilfredsstille de politiske forventningene om verdiskaping, sysselsetting og klimagoder. De politiske forventningene til verdikjeden i st.mld.9( ) passer godt til dagens situasjon!

80 Dagens situasjon: Sveriges import av rundvirke ökade med fyra procent under 2012, jämfört med året före. Ökningen beror främst på ökad import av massaved från Norge. Länsstyrelsen i Halland efterlyser död ved och vill att markägare anlägger fler så kallade faunadepåer för att underlätta överlevnaden för många organismer. Exportvolymen av sågade och hyvlade barrträvaror var tio procent lägre i januari i år, jämfört med januari 2012, enligt statistik från SCB som Skogsindustrierna sammanställt.

81 Dagens situasjon: Vekst hos handelspartnere. Sverige er Norges viktigste handelspartner av byggevarer. En tredjedel av importen kommer fra Sverige, og en fjerdedel av den norske eksporten går nettopp til Sverige. Handelsbalansen med Sverige på byggevarer 2012 endret seg med negativt fortegn på nær én milliard NOK i 2012.

82 Dagens situasjon: Uheldig utvikling i handelsbalansen. Norsk byggevareindustri får bare en liten bit av kaken til den norske byggeboomen. Import av byggevarer økte med ca.6 % i 2012 mens eksporten sank med om lag 1 %. Dette er ikke en ny trend. Statistikk utarbeidet av SSB på oppdrag fra Byggevareindustriens Forening viser at mens eksport av norske byggevarer har krympet 9 % siden 2000 har importen av byggevarer økt med 76 % i samme perioden.

83 Tilgjengelige alternativer: På kort sikt, 0-5 år: Effektivisere transporten langs vei, jernbane og til sjøs, samt samspillet mellom disse ulike transportbærerne. Det må gjennomføres en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene i den trebaserte verdikjeden, med formål om å jevne ut handicap i konkurransen mot andre land.

84 Tilgjengelige alternativer: På lang sikt: Vi må fortsette det langsiktige arbeidet med å forbedre rammevilkårene for norsk skogbruk. Etablere en sterk politisk vilje til å prioritere verdikjeden i norsk skogbruk. Opprettholde en kombinasjon av de to ovenstående gjennom flere år!

85 Anbefaling: For å lykkes med de tilgjengelige alternativene må verdikjeden i norsk skogbruk samhandle!

86 Nortømmer april 2013: Volum pr er 25% større enn samme periode Togpendel til Sverige er økt fra m3 i 2012 til m3 i 2013 Full avsetning fra mai 2013.

87 - norsk skogforyngelse i forkant

88 OPTIPLANT er et samarbeid mellom Nortømmer AS og Glåmdal Skogservice AS. Conniflex JackPot

89 «Skogbruksplan Fra kostnad til bevisst prosess og målstyrt investering» Knut Johansson

90 Skogruksplan Helt fundamentalt: Bruken av data er det interessante ikke metoden for innsamling! Men, metoden betyr mye for dataenes anvendelighet.

91 Skogruksplan noen som har en ide om hvorfor? Hva er skogbruk? Hogge Plante Ungskogpleie Tynne Hogge Produsere og drive på en økonomisk optimal måte

92 Skogbruksplan hvem har behovet for data, og er dette synonymt med initiativtaker? Skogeier ca ,- årlig i førstehåndsverdi Skogbrukssjef bindeledd mellom lovverk og utøvelse = indirekte næringsinteresse Skogbruksleder og organisasjon lever 100% av aktivitet og næringsinteresse Entreprenør lever 100% av aktivitet Industri og foredling lever 100% av aktivitet Konklusjon for «gjennomsnittseiendommer»; Skogbruksleder peker seg ut som 100% avhengig av aktivitet, er den som er i posisjon for å påvirke, er ekstremt viktig for entreprenør og industri. Start med hans hverdag!

93 Optimal prosess: begynn med målet! Skogbruksleders utfordring kokt ned til grunnstoffer; Jeg må vite mest mulig om stående skog hkl 4+5 for å tenke ut en prioritert handlingsplan Jeg må kjenne til alle arealer aktuelle for tynning neste 10 år Jeg må kjenne ungskogpleiebehovet Jeg må kjenne driftstekniske forhold så godt at jeg kan lage en god transportplan Jeg må selge inn dette til skogeier på en effektiv måte, for gode prosesser videre

94 Eksempelkommune da produktiv skogsmark Årlige tall i «evighetens perspektiv» da hogst = m da tynning = m da planting da ungskogpleie

95 Eksempelkommune Dagens virkelige situasjon: da hkl 4+5, grandominert da hkl 3, bonitet >= da hkl da svakere marker Hva er oppgaven?? 2,5 mill m 3 tømmer. 75% på 40 år? m 3 tynning på 10 år? Mengder med ungskogpleie Hvordan overbevise eierne?

96 Eksempelkommune Og så selve det mulige produktet av takstdata: Sum verdier i 40 år: Rotnetto eier 550 mill Omsetning entreprenør 500 mill Administrasjon 5 mill 15 mill i dagsverk planting og ungskogpleie Årlig = 27 mill fra en middels skogkommune

97 Grunnleggende data for kommune og eier Forutsetning laserskanning og flyfotografering Kart: Terrengdata med kjørbarhet Tematisering av ungskog, produksjonsskog og eldre skog Aktuelt temakart som viser mulig tiltaksbehov Tabelldata: Tømmer fordelt på dimensjoner Arealfordeling ungskog, produksjonsskog og eldre skog Arealer med mulig ungskogpleie og tynning Prisanslag inklusive skanning og fotografering Areallaser : 3,- - 4,- kr/da Enkelttre : 4,- - 6,- kr/da (Oslo kommune betalte under 4,-)

98 Øvrige data hva løser hverdagen? Vurder behovet, og hopp over «dårlige data»: Kutt ut bestandsinndeling, passer dårlig uansett? spar 2-4 kr Kutt ut upresis fototolket hkl og bonitet, bruk heller dimensjon og høyde fra laser og bonitet fra andre kilder og spar 1-2 kr Bygg data som gir info om hva som er «oppgaven», og grunnlag for videre arbeid og planlegging: Ungskogpleie direkte i laserdata under 1 kr Tynning direkte i laserdata under 1 kr Bruk 1 2 kr/da på nitidig kontroll, «bli kjent med» og fintuning av tynning og ungskogpleiedataene fra laser. Tilsvarende med bruk av terrengdata for rasjonell transportplanlegging. Bruk 2 3 kr/da på inngående kommunikasjon med skogeierne. Nå er kostnaden innenfor kr/da, og alt klart for å løse oppgaven!!

99 ForestGrid Suverent innsyn i variasjonen i skogbildet Skoglig informasjon kan tegnes på kart uavhengig av bestandsgrenser eller eiendomsgrenser. Skoglige data beregnes og presenteres på et 15x15 meters rutenett. Forest grid kan tematiseres for å vise variasjonen innen bestand med hensyn på for eksempel volum, stammetall eller middelhøyde.

100 Rutenett for ungskog og tynning Data i rutene Tetthet vegetasjonsdekke hkl 2 Volumtetthet Høyde

101 Rutenett for avvirkningsplanlegging og økonomiske analyser Data i rutene Volum gradert for økonomisk marginalbetraktninger Grunnflateveid diameter kalkulert til stokkfordeling

102 Tynning Stedfestet og prioritert tynningsanalyse På grunnlag av ForestGrid utfører vi analyser på skog som oppfyller spesielle kriterier, som for eksempel tynningsskog. Et slikt unikt tynningstema er sannsynligvis den mest optimale løsningen for skogeier, virkeskjøper og entreprenør. Bildet viser kandidater for første- og andregangs tynning med mer enn respektive 17 m 2 og 25 m 2 grunnflate.

103 Tynning Oversikt over tynningsuttak for arealet Sum tynningsuttak for eiendommen fordelt på prioritet og tid Tid i 10-års perioden Prioritet Tynningsareal Totalvolum Tynningsuttak Tidlig Tidlig Tidlig Sent Sent Sent Sum

104 Tynning Her lager vi et areal som avgrenser området som skal tynnes, uten å tenke på bestandsgrensene. Vi går rett på rutene slik de er plassert, og hvordan de fordeles i terrenget for transportplanlegging. Ruter berørt av skraveringen blir med i planleggingen.

105 Tynning Statistikk for berørte ruter viser et uttak på 306m3.

106 Tynning Ved hjelp av terrengmodellen som viser terrengets overflate, og ferske høydekurver fra laseren, har vi et glimrende redskap for å planlegge basveger og stikkveger. Veiene er på kartet lagt inn med gul stiplet strek. Dette kartbildet er digitalt og georeferert, og kan legges rett ut til hogstmaskin og lastbærer slik at de ikke trenger merking i felt eller noe. De følger linjene med GPS en under transporten, og navigerer direkte til rutene som skal tynnes. I den planlagte tynningen nedenfor er det tatt med en del areal som egentlig kan tynnes senere i perioden, men arealet tas med nå når maskinen allerede er i området.

107 Ungskogpleie Kvistavdøing Diameterutvikling og stammeform - Laseren kan gi deg info om hvor i trekrona konkurransen foregår!

108 Ortofoto nir over et område med Varierende skog Ungskogpleie

109 Det samme område vist med NDSM i sort/hvitt. Legg merke til hvordan trekronene visualiseres. Ungskogpleie

110 Det samme område vist med NDSM klassifisert med farger. Legg merke til varierende konkurranse i kroneskiktet på de 2 feltene. Informasjon som kan benyttes? Ungskogpleie

111 Zoom inn på aktuelt område, og bruk informasjonen til å se konkurranseforholdet i trekronene. Se forskjellene i lesbarhet mot flyfoto under. Ungskogpleie

112 Ytterligere zoom, de 3 nederste meterne av vegetasjonene tatt ut, og trepunktene fra enkelttrebasen lagt oppå. Jobb med fargene for å skape ideell visualisering av konkurransen i kroneskiktet. Ungskogpleie

113 Skogsdrift Terrengmodell Skogsdrifta Ullevoldseter

114 NDSM Skogsdrifta Ullevoldseter Viser skogstrukturen gjennom kronetetthet og kronehøyde

115 Lasermålte data om hvert tre i skogen, skogsdrifta Ullevoldseter Viser trærne som punkter, med farge etter nyttbarhet. Gul=ikke nyttbare dimensjoner, grønn=massevirke, oransj=1 sagstokk, rød=2 sag, og fiolett 3 eller flere sag.

116 Finn utvalgte trær Søk frem trær på mer enn 1,5m3. Disse vises med blå farge.

117 Helling og driftsteknikk

118 Helling og driftsteknikk

119 Helling og driftsteknikk - Avgrens 0- områder - Figurer taubanedrifter - Planlegg kjøreveier Del inn bestand etter tilgjengelighet!

120 Nye laserdata NDSM skiløypa ved Skjærsjøen Viser høyde og utbredelse på trekroner ryddebehov!

121 Nye laserdata NDSM og trær skiløypa Gir bl.a. data om trær som må tas bort

122 Kulturminne og terrengmodellen Svenske-muren i Maridalen

123 Og fremtiden?? Planprosessene MÅ endres Kostnader og ressurser MÅ flyttes fra datafangst til analyser og planer (brukerorientering) Brukerne må kurses Næringen må forstå at det er ved marginale tiltak at behovet for gode data er størst

124 Laserdataene om skog og terreng i 3D-simulator - Sognsvann rundt