E-post fra landbrukssjefen til samarbeidskommunene med forslag til saksbehandling, saksutredning og uttalelse forslag til strategisk plan

Transkript

1 E-post fra landbrukssjefen til samarbeidskommunene med forslag til saksbehandling, saksutredning og uttalelse forslag til strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo :

2 Utkast til uttalelse til forslag til Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo høringsutkast datert Forslag til vedtak i hovedutvalg/kommunestyre («Follo» kommune): «Follo» kommune mener forslaget til Strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus synliggjør skogen og skogbrukets betydning i fylkene på en god måte. Forslaget inneholder mange aktuelle målsettinger og strategier. Kommunen støtter hovedmålet som sier at et bærekraftig og effektivt skogbruk skal gi grunnlag for å øke bruken av tre og gi viktige bidrag til løsning av klimautfordringene. Planeierne må vurdere om strategier som direkte pålegger kommunene økonomiske forpliktelser bør være med i planen. Når det gjelder konkrete delmål og strategier vil hovedutvalget/kommunestyret be rådmannen vurdere om, og i hvilken grad, kommunen kan følge opp delmål og strategier der planforslaget peker på kommunene. Bakgrunn: Strategiforslaget er utarbeidet av kontaktutvalget for skogbruket i Oslo og Akershus for Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Kontaktutvalget består av representanter for fire av skogbrukets næringsorganisasjoner, Skogselskapet, Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og fylkesmannen. Utvalget har lagt vekt på å prioritere områder det anser gir størst bidrag til løsning av klimautfordringene, til god folkehelse og for å sikre verdiskapning og utvikling av skogsektoren. Utvalget håper planforslaget vil bli behandlet på politisk nivå i kommunene er frist for innspill, og det siktes mot politisk behandling av planen i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune høsten Strategiplanforslaget er presentert på en god og ryddig måte i et hefte på 32 sider, inkludert 11 sider vedlegg. Forslaget har seks kapitler. Kapittel 1 omtaler bakgrunn, formål og prosess, ressursgrunnlag, utviklingstrekk og føringer. I kapittel 2 er planens hovedmål formulert slik: «Et bærekraftig og effektivt skogbruk i regionen skal gi grunnlag for å øke bruken av tre og gi viktige bidrag til løsning av klimautfordringene. «I kapittelet listes opp planens fire satsingsområder, som også er planforslagets kapitler 3-6: Trebruk Infrastruktur Skogproduksjon Skogens øvrige samfunnsverdier (biologisk mangfold, folkehelse og rekreasjon). Vedlegg 2 gir en samlet oversikt over strategiplanens mål, delmål og strategier. Samlet er det satt opp 13 delmål og 25 strategier, hvorav 4 delmål og 8 strategier peker på kommunene. Strategiplanen skal være en næringsplan. Skog- og trebruksnæringenes positive bidrag i klima- og miljøsammenheng er vesentlig avhengig av næringene selv og markedsmekanismene. Offentlige instanser, staten, fylkeskommunene og kommunene, kan legge til rette for ønsket utvikling, ved lovverk, økonomiske virkemidler, informasjon og som markedsaktører. Det er dette planforslaget legger opp til ved å formulere mål og strategier for skogbruket i fylkene for perioden

3 Skogproduksjon og økonomi i Norge vurderes sammen med en rekke faktorer som biologisk mangfold, vannforvaltning, friluftsliv, kulturminner og klimahensyn. Dagens lovverk med forskrifter og skognæringens frivillige skogsertifiseringsstandarder er grunnlag for et skogbruk som har økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig bærekraft som mål. All omsetning av tømmer i Norge skjer i dag gjennom skogbedrifter som er sertifisert. Skogen er en viktig klimafaktor fordi store mengder karbondioksid (CO 2 ) tas opp og bindes av trær i vekst. Betydelige mengder bindes også i skogbunnen. Økt bruk av tre bidrar til omlegging til fornybarsamfunnet, i en periode hvor det er kritisk viktig å gjennomføre «det grønne teknologiskiftet». Gjennom nasjonale føringer legges det opp til en aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. Det fokuseres spesielt på økt bruk av tre i bygg, økt bruk av skogråstoff til bioenergi og aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. Satsingsområde Trebruk Tre er et fornybart materiale og binder CO 2. Tre har som byggemateriale klare miljømessige fortrinn i forhold til stål og betong. Det satses på konsentrert utbygging for å møte befolkningsveksten i Oslo og Akershus. Planforslaget peker blant annet på at massivtre, som er brukt i studenthybelblokker i Ås og som Frogn kommune nå skal benytte i en stor sykehjemsutbygging, kan være egnet for konsentrert utbygging. De fire delmålene i planen som direkte peker på kommunene er alle knyttet til satsningsområde trebruk: Alle nye kommuneplaner og reguleringsplaner skal ha krav om at fornybare bygningsmaterialer i bygg og bioenergi som varmekilde skal vurderes. Vurderingen skal dokumenteres. Klima- og energiplaner i kommunal sektor skal ved rullering ha mål og tiltak for økt bruk av fornybare materialer i bygg og økt bruk av bioenergi til oppvarming. Antall bygg i kommunal sektor med skogbasert bioenergi for oppvarming skal øke med 20 prosent i løpet av strategiperioden. Alle offentlige byggeprosjekt i kommunal sektor skal ha et klimaregnskap som viser prosjektets CO 2 -fotavtrykk for byggeprosess og bruk, inklusive produksjon av byggematerialene og generert transport. Livsløpsbetraktninger skal legges til grunn. Målene kan være fornuftige og forutsetter oppfølging fra kommunene. Landbrukssjefen vil ta opp med kommunenes øvrige administrasjon om og hvordan vi kan og vil arbeide mot målene. Satsingsområde Infrastruktur God infrastruktur i skogbruket betyr lave klimautslipp og miljøbelastninger, lav veislitasje og bra trafikksikkerhet. Planen peker blant annet på at det vil være gevinst på å oppskrive en del offentlige veier som tåler tømmer-vogntogstørrelser jamfør de relativt nye reglene, at skogsbilveinettet opprustes, og at flaskehalser i det offentlige veinettet identifiseres og noen oppgraderes. En av strategiene i planutkastet, «Fylkeskommunene og kommunene skal identifisere flaskehalser og sette av økonomiske virkemidler til å fjerne disse på prioriterte veistrekninger for skognæringen», er eksempel på at det foreslås offensive strategier på kommunenes vegne. Det kan ikke forventes at kommunene kan eller vil ta stilling til strategien. Planeierne må vurdere om strategier som direkte pålegger kommunene økonomiske forpliktelser bør være med i planen.

4 Mange gardsveier og skogsbilveier i Follo trenger oppgradering for at det skal kunne kjøres tømmerbiler med henger på dem. Det gjelder mange steder spesielt snumuligheter i veiendene. Follo landbrukskontor vil prioritere å opprette et veiarkiv, til nytte ved seinere prioritering av statlig innsats knyttet til skogsbilveier. Satsingsområde Skogproduksjon Skogen og skogbruket i Follo kjennetegnes med stor andel gode vekstforhold, mange relativt små skogeiendommer og mange tiår skogbehandling som har favorisert gran. Eldre granskog på høy bonitet bør som regel avvirkes ved flatehogst. Tilnærmet all skogsdrift gjøres med skogsmaskiner. For å få brukbart tømmervolum og -kvalitet i framtiden, bør hogstfeltene i regelen forynges med planting og stelles med minst en avstandsregulering i ungskogfasen. De siste tiårene har skogkulturaktiviteten avtatt betydelig. Siden 2000 er det i Follo i gjennomsnitt årlig avvirket ca m3, plantet ca granplanter og avstandsregulert ca dekar ungskog (kilde: skogfondregnskapet). Hogstkvantumet er omtrent der det bør være, men skogkulturaktiviteten (planting og ungskogpleie) burde vært omtrent dobbelt. Å sørge for ny brukbar skog etter hogst på gode boniteter har større betydning for tømmerproduksjon og CO2-binding enn på svakere mark. Planforslaget skisserer som delmål kraftig økning i plante- og ungskogaktiviteten. Dette anses som viktig i Follo. Strategier for å oppnå målene er kombinasjon av kontroll og informasjon, og å vurdere strengere praktisering av skogbrukslovens foryngelseskrav. De andre målene, gjødsling av dekar årlig og like mye markberedning, har mer karakter av å være forsøk. Gjødsling av god furumark er lansert som et klimatiltak, men dette er lite aktuelt i Follo. Markberedning er mer interessant i Follo, og kan vise seg å være gunstig for skogetablering også på gode boniteter. Strategien «Fylkeskommunene bør som regional planlegger påse at minst mulig av høyproduktiv skog går ut av produksjon» kan med fordel fjernes. Kommunene har som viktigste arealplanlegger nok begrensninger og føringer fra før. Satsingsområde: Skogens øvrige samfunnsverdier Skog i fylkene har ofte stor verdi for mange fritidsbrukere og er uten tvil en viktig faktor for folkehelsa. Skogbruket i Norge har i lang tid hatt som mål å være bærekraftig på en måte som balanserer økonomisk verdiskapning og miljøverdier som biologisk mangfold, friluftsliv og kulturminner på god måte. De to skisserte målene på dette satsingsfeltet er 1) økt kvalitet og presisjon på miljøinformasjon, og 2) «fortsatt ivareta skogens biologisk mangfold og kulturminner, samt dens funksjon som arena for rekreasjon og som bidrag til styrket folkehelse». Planforslaget er ikke spesielt ambisiøst på dette satsingsområdet. Det har antakelig sammenheng med at temaet har vært fokusert i skogbrukspolitikken og av næringen i lang tid med gode resultater, og at planens hovedfokus er skogbrukets bidrag i klimasammenheng. Planforslaget peker på at skognærings omdømme påvirkes av innbyggernes kunnskap om skog og skogbruk, og en av strategiene er at planeierne skal bidra til flere skog- og skolearrangementer. Landbrukssjefen ber kontaktutvalget vurdere å tilføye flere strategier for å øke befolkningens kunnskaper og forståelse for skogbruk, blant annet om næringens betydning i klimasammenheng. Landbrukssjefens uttalelse: Landbrukssjefen i Follo (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård) mener forslag til strategisk plan for skogbruket i Oslo og Akershus synliggjør skogen og skogbrukets betydning i fylkene på en god måte. Forslaget inneholder mange aktuelle målsettinger og strategier. Landbrukssjefen støtter

5 hovedmålet om at et bærekraftig og effektivt skogbruk skal gi grunnlag for å øke bruken av tre og gi viktige bidrag til løsning av klimautfordringene. Landbrukssjefen mener planforslaget peker på mange aktuelle delmål og strategier, og vil ta opp med kommunenes øvrige administrasjon om og hvordan kommunene kan følge opp planens mål og strategier. Planeierne må vurdere om strategier som direkte pålegger kommunene økonomiske forpliktelser bør være med. Landbrukssjefen ber kontaktutvalget vurdere å tilføye flere strategier for å øke befolkningens kunnskaper og forståelse for skogbruk, blant annet om næringens betydning i klimasammenheng.