Fiskeriforum Vests innstilling til Gullestad-rapporten om Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - areal til begjær
|
|
- Håvard Berg
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fiskeriforum Vests innstilling til Gullestad-rapporten om Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - areal til begjær 1. Hva saken gjelder, bakgrunn for innstillingen Fiskeri- og kystdepartementet oppnevnte den 10. september 2009 et ekspertutvalg for effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen (heretter kalt arealutvalget). Utvalget ble ledet av tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad og var sammensatt av personer med bakgrunn fra relevante statlige og fylkeskommunale myndigheter. Marit Rødseth, sesjonsleder fra Hordaland fylkeskommune, har vært fast medlem i utvalget. Utvalget fikk følgende mandat: Med bakgrunn i regjeringens strategi for en konkurransedyktig norsk havbruksnæring og strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring skal utvalget utrede og foreslå nye grep for å sikre 1
2 havbruksnæringen tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen og en ny overordnet arealstruktur som bidrar til at havbruksnæringen utnytter sitt areal på en effektiv måte med minst mulig miljøpåvirkninger. Utvalget skal se arbeidet i lys av langsiktige utviklingstrekk i havbruksnæringen. I den forbindelse skal utvalget gi en redegjørelse for utviklingen av lokalitetsbruken fra 1990-tallet og frem til i dag, og se denne i sammenheng med relevant regelverks- og teknologiutvikling. Utvalget skal vurdere hva som kjennetegner dagens lokalitetsbruk, hva som kjennetegner god sameksistens, hva som kjennetegner mer uttalte interessekonflikter og hva som kjennetegner en optimal framtidig lokalitets- og arealbruk som reduserer miljøpåvirkning og smitterisiko. Utvalget skal videre vurdere om det foreligger eller vil bli en reell knapphet på areal til havbruk og drøfte alternative tilnæringer til slike mulig utfordringer. Utvalget skal på denne bakgrunn utrede og komme med forslag til prinsipper og tiltak for utforming av en ny overordnet arealstruktur. I arbeidet skal det særlig legges vekt på hensynet til effektiv utnyttelse av tilgjengelig areal, smitterisiko mellom anlegg, fiskevelferd og påvirkning av miljøet, herunder ville bestander. I denne forbindelse skal utvalget foreslå verktøy for bruk av akvakulturloven 16 tredje ledd om flytting av havbruksanlegg og økosystembaserte lokaliseringskriterier. Fremtidens arealstruktur skal også bidra til at havbruksnæringen får en balansert og bærekraftig sameksistens med andre interesser i kystsonen. Utvalget skal utrede økonomiske, administrative, distriktsmessige og andre vesentlige konsekvenser av de forslag som fremmes i samsvar med Utredningsinstruksen av 18. februar Dersom noen av utvalgets forslag vil medføre endret ressursbruk for det offentlige, skal det også utredes alternativer til dette eller disse forslagene basert på uendret ressursbruk. Eventuelle lovforslag fra utvalget skal bygge på anbefalingene i Justisdepartementets veileder Lovteknikk og lovforberedelse. Utvalget skal innen 1. februar 2011 levere sitt arbeid i form av en rapport til Fiskeri- og kystdepartementet. Rapporten bør leveres i en form som gir oversikt og bredere kunnskap, både for dem som arbeider med havbruksnæringen og arealproblematikk og andre interesserte. 2. Kort oppsummert om rapporten Hovedmålsetning med rapporten Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringenareal til begjær er å sikre tilgang på sjøareal som kan gi grunnlag for at norsk akvakulturnæring kan få utvikle seg til å være Norges viktigste eksportnæring når oljeepoken er over. Utvalget har hatt som mandat å komme med forslag til en ny overordnet arealstruktur. Utvalget har derfor laget forslag til 25 tiltak med det mål å sikre at næringen kan utnytte areal på en bærekraftig og effektiv måte, med minst mulig miljøpåvirkning og smitterisiko. Sameksistens med andre interesser i kystsonene er også vektlagt. Ekspertutvalget har i sin rapport lagt frem anbefalinger til en videre utvikling for en mer bærekraftig og konkurransedyktig norsk havbruksnæring, uten at de er gitt noen politiske føringer. Det betyr at det er opp til Fiskeri og kystdepartementet å vurdere hvilke anbefalinger de vil ønske å gå videre med. Problemstillingene som belyses i rapporten er ikke nye, og er utfordringer som næringen allerede har iverksatt en rekke tiltak på. Noen av tiltakene er derfor mer en støtte til allerede igangsatte initiativ fra næringen. 2
3 Rapporten er delt i 3 deler. Den første delen (kap. 1-4) inneholder innledning, historikk, naturgitte rammebetingelser og sannsynlige utviklingstrekk. For Hordaland fylkeskommune og deres regionale planstrategier er det særlig del del 2 (kap. 5-9) som er relevant. Her beskrives de ulike problemstillinger knyttet til akvakulturnæringens bruk av sjøareal, mens del 3 (kap. 10) består av utvalgets forslag til 25 tiltak. Del 1: I den første delen har utvalget drøftet viktige begrep som areal, arealbruk og bærekraftig akvakultur. I henhold til mandatet mener utvalget at forståelsen av begrepet areal må utvides slik at virkninger på det ytre miljø og innbyrdes påvirkning og smitte mellom anlegg inkluderes i arealbegrepet. I tillegg beskrives det juridiske rammeverket for akvakulturnæringen. Rapporten gir en grundig fremstilling av utviklinga i næringa fra 1970 og fram til i dag både når det gjelder tildelingsrunder, marked, endringer i eierstrukturen, lønnsomhet og vekst i produksjonen. Det gis også en oversikt over naturgitte rammebetingelser og forventede utviklingstrekk både i Norge og i andre lakseproduserende land. Dagens status med hensyn til antall tillatelser, antall lokaliteter, arealet som benyttes og hva som produseres på dette arealet, har vært et sentralt tema i utvalgets arbeid. Status ved årsskiftet 2010/2011 er oppsummert i tabell 1 (jf. tabell 2.2 i rapporten). Tabell 1. Fylkesvis oversikt over sjøareal innenfor grunnlinjen, akvakulturtillatelser og lokaliteter pr. 31. desember
4 Hordaland har i dag en høy tetthet mht antall sjølokaliteter i forhold til sjøareal, se kart fra fiskeridir.no. Generelt sett så utgjør areal avsatt til havbruk kun 0,6 av Norges totale sjøareal. Det betyr at det er ikke mangel på sjøareal, men det største potensialet for videre vekst er i nord, hvor tettheten av lokaliteter er betydelige lavere. Del 2: I den andre delen har utvalget diskutert ulike problemstillinger knyttet til næringens bruk av sjøareal. Tema som er drøftet er fiskehelse og velferd, produksjonstap, miljøpåvirkninger fra akvakulturvirksomhet og avveining av konflikter mot andre brukerinteresser i kystsonen. Plan og søknadsprosesser knyttet til etablering og flytting av akvakulturanlegg er tatt opp i et eget kapittel (kap. 9). Utvalget har foreslått at tap i produksjonen skal benyttes som bærekraftsindikator. For årene har det for hele landet vært et gjennomsnittlig tap på 19,7 %. Det er store regionvise variasjoner i tapstallene. Dette fremgår av tabell 2 (jf. rapportens tabell 7.2). I tabell 2 er alle tap større enn 20 % avmerket med blått. 4
5 Tabell 2: Prosentvis produksjonstap av laks fylkesvis fordelt Store tap i produksjonen representerer en ineffektiv bruk av tilgjengelig produksjonsareal, hvor størstedelen av tapet skyldes død fisk, og sykdom. For Hordaland så har regionen siden 2002 hatt et større produksjonstap enn 20%. Del 3: Etter utvalgets vurdering står næringen overfor tre hovedutfordringer på sykdoms- og miljøsiden som alle har en sammenheng med arealbruk og omfanget av produksjonen. De tre hovedutfordringene er: Lakselus Rømming Tap i produksjonen Næringen er selv enig om at disse utfordringene må løses for å sikre en videre bærekraftig vekst. I tillegg nevner utvalget to hovedutfordringer som vil påvirke tilgangen til egnede lokaliteter langs kysten: Næringens lokale forankring er svekket i flere kommuner. Dette har ført til manglende interesse for å legge forholdene til rette for næringen. Det er innført eiendomskatt fra havbruksnæringen for kommunen og i tillegg ønsker kommunene innført en egen arealavgift. De økologiske forholdene i sjøen er sjelden sammenfallende med administrative grenser. 5
6 Det er behov for planleggingskompetanse og økt grad av regionalt og interkommunalt samarbeid i kystsonen. For å løse disse utfordringene har utvalget lagt fram følgende tiltaksforslag, jfr. Rapportens kap Kort oppsummert tiltakene som presenteres i rapporten Til grunn for utvalgets forslag ligger tre bærende elementer som alle representerer en utfordring: Kysten deles inn i adskilte produksjonsområder (forslag til 23 produksjonsområder) med tilhørende utsettssoner. For Hordaland innebærer dette at fylket deles inn i 3 produksjonsområder; Nordhordland, Midthordland og Sunnhordland som igjen deles inn i utsettssoner. Avbøtene tiltak i et produksjonsområde styres gjennom indikatorer og handlingsregler (kollektiv avstraffelse gjennom redusert biomasse i det gitte produksjonsområdet) Næringen i det enkelte produksjonsområdet gis et sterkere direkte samfunnsansvar for å løse fellesutfordringer. For en oppsummering av de foreslåtte tiltakene samt en konkretisering, se tabell 3. Tiltaksforslag knyttet til lokalisering, saksbehandling, flytting, samlokalisering og samdrift er nærmere omtalt i tiltak 10.6, side i rapporten. 6
7 Tabell tiltaksforslag som Eskpertutvalget har foreslått i rapporten 7
8 8
9 Fiskeriforum Vests merknader til rapporten: Det er positivt og svært viktig at myndighetene og kystkommunene setter et fokus på spørsmålet om tilgang til sjøareal for havbruksaktiviteter. Tilgjengelig produktiv areal i kystsonen er et av Norges viktigste konkurransefortinn som oppdrettsnasjon. FAO forventer at verdensbefolkning vil øke til 9 milliarder innen 2050, og WHO har understreket at havbruk vil være avgjørende for å kunne forsyne verdens befolkning med mat. Norsk eksportvolum av sjømat dekker behovet i dag for mer enn 37 millioner porsjoner hver dag, og dekker behovet for sjømat for nærmere 130 millioner mennesker. Det at Norge idag produserer en million tonn oppdrettslaks på ca 0,5% av kystsonearealet viser det potensialet Norge har for sjømatproduksjon. Norge har derfor et globalt ansvar å forsyne verdensbefolkningen med mat. Hordaland er en stor og svært lønnsom regionen for oppdrett av laks i Norge, og Hordaland sin andel representerer en direkte verdiskapning på 5,4 milliarder kroner, som utgjør mer enn 16,5 % av den nasjonale produksjonsverdien i Norges nest største eksportnæring. Bergen kommune har i dag en liten andel av regionens akvakulturlokaliteter, men kommunen er et viktig nærings,- og forskningssentrum innenfor havbruk. Bergen er et viktig hovedkontor for over halvparten av Norges største oppdrettsselskaper; Marine Harvest, Lerøy Seafood Group, Salmon Group, Austevoll Seafood, Grieg Seafood. Bergensregionens forsknings,- og utdanningsmiljø har en størrelse, faglig bredde og kvalitet som gjør det til et senter innen marin forskning og utdanning i Europa. Hordaland har derfor en helt sentral og viktig posisjon for hele Norges sjømatnæring nasjonalt og internasjonalt. Hordaland fylkeskommune har derfor vært en pådriver til å få etablert en felles regional næringsplan for 20 kommuner samt fylket i Bergensregionen. Sjømatnæringen er særlig omtalt i Strategisk næringsplan for Bergensregionen Målsettingen for sjømatnæringen er å være en ledende kompetanseregion og global leverandør av høy kvalitet og marine produkter av betydning for helse og velferd. Ekspertutvalget har foreslått at inndelingen i produksjonsområder skal være det overordnet strategiske grepet for den framtidige forvaltningen av havbruksnæringen. For Hordaland innebærer dette at fylket deles inn i 3 produksjonsområder; Nordhordland, Midthordland og Sunnhordland som igjen deles inn i utsettssoner. Havbruksnæringen i Hordaland er allerede i gang med et slikt arbeid tilpasset lokal struktur og i nært samarbeid med forvaltningen, og vil i hovedsak oppnå samme effekt som arealutvalgets forslag. Dette er en bedre tilnærming enn arealutvalget og det vil være svært uheldig for næringen med enda en omstrukturering som ikke er tilpasset regionens behov. Konsekvensene av de skisserte tiltakene vil medføre en nedbygging av biomassen i vår region, en dårligere utnyttelse av dagens lokaliteter som vil særlig ramme de små lokale oppdrettere i regionen. Videre vil Inndelingen av lokaliteter innenfor de foreslåtte produksjonsområdene og igjen utsettssoner vil gå på tvers av kommune og fylkesgrenser og vil stille nye og krevende krav til en bedre og mer koordinert forvaltning av havbruksnæringen for hele Vestlandet. Det er også sannsynlig at regelverk 9
10 knyttet til konsekvensutredninger, reguleringsplaner, byggesaksbehandling et vil gjøre mer relevant for oppdrettsnæringen og utløse nye utfordringer får offentlig myndigheter og oppdrettselskapene. For kommunene og næringen er det avgjørende at myndigheten ivaretar god samordning og effektiv saksbehandling for den framtidige behandling av havbruksvirksomhet. Havbruksnæringen i Hordaland er positive til at det gjennomføres synkroniserte tiltak mht produksjon, utsett, brakklegginger for sykdomsbekjempelser og lusebehandling. Havbruksnæringen i Hordaland har på frivillig basis allerede iverksatt en rekke miljømessige tiltak. Mange av tiltakene i rapporten støtter oppunder næringens allerede iverksatte initiativ: Næringen og forvaltningen har iverksatt følgende miljøtiltak: -PD-forskriften. 30. november 2007 fastsatte FKD Forskrift om bekjempelse av pankreassjukdom. Formålet med forskriften er å forebygge og begrense spredning av Pankreassjukdom-virus. -Luseforskriften. 18. august 2009, fastsatte FKD Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg. Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. -Soneforskriften. 14. juli 2010 fastsatte mattilsynet en soneforskrift for Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden. Soneforskriften er et eksempel på at oppdrettsnæringen sammen med myndighetene har klart å komme til en felles enighet om viktige tiltak for å forbedre lusesituasjonen og sykdomsbekjempelse. Soneforskriften krever en felles plan for samordnet lusebehandling, flytting av fisk, produksjonsplanlegging og felles brakklegging, tiltak innenfor en samarbeidsplan. Innføringen av soneforskriften innebærer en redusert produksjon for mange aktører, men hvor næringen har utvist stor vilje til samarbeid, nettopp fordi de har stor tro på effekten av tiltaket. -Hardangerfjordinstruksen. 8.april 2008 fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet forvaltningstiltak i Hardangerfjorden med formål om å fryse produksjonen i Hardangerfjorden på et 2008-nivå. Næringen innstilt på å finne løsninger som innebærer at produksjonen ikke overstiger dette nivået. Hardangerfjordforskriften innebærer en utvidelse av området (Langenuen), uten at taket på tiltatt biomasse økes. -Handlingsplan for bekjempelse og kontroll med lakselus. 7. februar 2011 lanserte næringen sin egen handlingsplan for å redusere mengden lus i oppdrettsanleggene og får å unngå resistensutvikling. Havbruksnæringen har igangsatt et treårig prosjekt med målsetning å redusere lusemengde og utvikle nye og forbedrede tiltak, både mekaniske, kjemiske og biologiske virkemidler. Bruk av leppefisk som spiser lusa av laksen har økt betydelig i Hardangerfjordområdet. Å kombinere ulike metoder for avlusning er avgjørende for å redusere lusemengden i anleggene og for å redusere faren for å utvikle resistens. Her jobber næringen med praktisk opplæring i bruk av leppefisk til de ansatte på oppdrettsanleggene. 10
11 I tillegg til både næringens og forvaltningens tiltak kommer flere kompetansehevende tiltak (bruk av leppefisk etc) og en betydelig forskningsinnsats for å gi ny og økt kunnskap om resistensutvikling, optimalisering av drift og produksjonsmodeller og utvikling av ny vaksiner. Universitetet i Bergen fikk i desember 2010 et Senter for forskningsdrevet innovasjon: Salmon Louce Senter, hvor Universitetet i Bergen, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet, flere av regionens ledende havbruksselskaper og ledende fiskehelseselskaper som EWOS Innovation og Norvatis, skal samarbeid for å finne nye og mer effektive biologiske og kjemiske tiltak for å bekjempe lakselus og hindre resistensutvikling. Fiskeriforum Vest vil derfor fremheve: Produksjonsvolumet i Hordaland må opprettholdes. I Hordaland er næringen allerede i gang med tiltak som oppnår samme effekt som arealutvalget foreslår. De nye tiltakene vil derfor med dagens lokalitetsstruktur medfører enda en omstrukturering og omlegging av havbruksnæringen i vår region. Konsekvensene vil bli en nedbygging av biomassen i vår region og en dårligere utnyttelse av dagens lokaliteter. Flere av regionens oppdrettsselskaper har investert for å kunne ha en lokal bearbeidelse, som igjen er viktig for lokale arbeidsplasser og den regionale og nasjonale verdiskapingen. Lokal bearbeiding er svært kostbart og krever et stort og stabilt volum for å kunne opprettholde en lønnsom bearbeidelse. Det at selskaper nå må evt avvikle lokaliteter, få redusert den lokale biomassen, og gi næringen tapte investeringer og regionen tapte arbeidsplasser. Samtidig vil det medfører betydelige negative ringvirkninger for alle lokale underleverandører. En omstrukturering av næringen må også gi et konkurransegrunnlag for små og lokale oppdrettsaktører. Tiltak 10.4 vil medføre enda en ny omfattende omlegging av havbruksnæringen, og være i tillegg til det som allerede er under gjennomføring. I tillegg vil det være høye omstillingskostnader for oppdretterne. Forslaget rammer særlig små oppdrettere fordi tiltaksforslaget vil kreve økt avstand og flere lokaliteter langt fra hverandre for å kunne ha en effektiv produksjon innenfor de gitte produksjons,- og utsettsrammene som skisseres. Dette er i dag ikke gjennomførbart for mindre oppdrettsselskap. Konsekvensutredning. Fiskeriforum Vest og havbruksnæringen støtter målsetningen om å skape en bærekraftig vekst for akvakulturnæringen, samtidig er det viktig at næringen har stabile rammebetingelse for å kunne vokse og være konkurransedyktig. Sjømatnæringen i Hordaland er så viktig at en må nødt å få identifiseres de næringsmessige konsekvensene en slik omlegging vil få mht samfunnsmessig og regional verdiskaping i lys av et faglig dokumentert grunnlag hva som vil være de miljømessige gevinstene. Havbruksnæringen har i dag iverksatt en rekke miljøtiltak (refr Soneforskriften, Luseforskriften, PD forskriften, næringens egne handlingsplaner og kompetansehevende tiltak) og myndighetene bør videreutvikle 11
12 samarbeidskonstellasjoner innenfor geografiske avgrensede områder i tett i dialog med næring og forvaltningen i regionen. Interesse konflikter mht sjøareal. For Hordaland er det i dag enkelte interessemotsetninger mht sjøareal mellom fiske, havbruk, turisme og fritid. Fiskeriforum Vest mener at ekspertutvalget ikke har tilstrekkelig beskrevet hvordan areal for havbruk kan sikres i en situasjon hvor det i dag er åpenbare motsetninger mellom ulike næringsinteresser knyttet til fiske, fritid, turisme etc. Avsette egnet sjøareal til havbruk. Ekspertutvalget foreslår en rekke tiltak for å sikre oppdrettsnæringa videre vekst og bærekraft. Men dette kan ikke skje uten at kommunene er og blir motiverte tilretteleggere for dette. Dette påpeker da også utvalget. Egnete oppdrettslokaliteter er en knapp ressurs og det er derfor viktig at statlige myndigheter legger til rette for incentimentordninger som gjør det mer attraktivt for kommuner å avsette sjøareal til havbruk. Matproduksjon er så viktig at det bør ikke overlates til enkelt kommunene å avgjøre arealspørsmålet alene. Mer kunnskap om miljøindikatorer. Det trengs i dag mer kunnskap på hva som er en akseptabel grense for miljøet, og det mangler målbare indikatorer som kan vise status, og forbedrende effekter som både er treffende og målbare. Risikorapporten fra Havforskningsinstituttet har fått påvist at næringssalter i dag ikke utgjør en miljøbelastning fra havbruksnæringen. Lakselus er i dag en utfordring i enkelte deler av regionen, og havbruksnæringen har allerede iverksatt en rekke koordinerte tiltak for, samt at det investeres betydelig i kompetanse (opplæring) og forskning. Konklusjon: Fiskeriforum Vest mener at det er viktig at det avsettes tilstrekkelig med sjøareal til produksjon av sjømat og at dette skjer på en planmessig måte. Kommunale kystsoneplaner må derfor utarbeides i et felleskap hvor næringsmessige interessene også legges til grunn. Det er en forutsetning at havbruksnæringen bruker arealet på en miljømessig og bærekraftig måte. Det må utarbeides kunnskapsbaserte mål for bærekraft, og lov og regelverk for havbruksnæringen må være tuftet på kunnskap og ikke antakelser. Havbruksnæringen i Hordaland er i gang med et sonearbeid i nært samarbeid med forvaltningen. Et videre arbeid med soner må bygges videre på dette. Det vil gi god lokaltilpasning for alle og gi de mindre selskapene mulighet til fortsatt drift og opprettholde foredlingsindustrien i fylket. Daglig leder i Fiskeriforum Vest, Tanja Hoel, 20. juni
Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen
Fylkeskommunen i Hordaland Byrådsleder Bergen kommune Bergen, 18. mars 2013 Forslag om nytt forvaltningsregime i Hardangerfjorden vil få store næringskonsekvenser for Bergensregionen Viser til høringsbrev
DetaljerSak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling
Komite for samferdsel Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener at arealutvalgets innstilling
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd?
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Arealutvalgets anbefalinger 5 år etter hva har skjedd? Fagdirektør Peter Gullestad, Fiskeridirektoratet Storby Marin Konferansen Oslo,
DetaljerFylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016
Fylkesråd for næring Mona Fagerås Innlegg Innspill Oljevern-Miljøversenter Lofoten og Vesterålen Bodø, 11. august 2016 Lysbilde 1 Egen hilsen. Fylkesrådet har behandlet midtveisrapporten og gjort noen
DetaljerUtvikling. Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden Vårt spiskammer Troms 06.09.16 Bjørnar Johansen BKS. Daglig leder Blått kompetansesenter
Bjørnar Johansen Daglig leder Blått kompetansesenter Nordfrøyveien 413 7260 Sistranda Skype for Business: bjornar.johansen@stfk.no Mobil 95 06 94 96 Utvikling Kyst / hav Hva skal vi leve av i framtiden
DetaljerMarine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning
Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske
DetaljerSAKSFREMLEGG. Havbruksnæringen har tilført Altasamfunnet stor verdiskapning og sysselsetting i over 30 år.
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 14/6057-2 Arkiv: U01 Saksbehandler: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: VEKST I HAVBRUKSNÆRINGEN Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn
DetaljerHva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar
Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft
DetaljerVedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF
Vedlegg 8: Tilbakemeldinger fra oppdrettere HSF Selskap/organisasjon Stikkord tilbakemelding Lusalaus Synes det er viktig med evaluering. Synes det har vært konstruktivt med samarbeid mellom MT og næring
DetaljerNORGES JEGER- OG FISKERFORBUND
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND Fiskeri- og Kystdepartementet P.b. 8118 Dep. 0032 Oslo vå ref.: 521.0/øf-2011 Deres ref.: Hvalstad, den: 07.09.2011 " Effektiv o bærekrafti arealbruk i havbruksnærin en -
DetaljerFå lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?
Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke? Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Prosjektleder/forsker Veterinærinstituttet lusedata tall Bestandsdata for oppdrettslaks og regnbueørret
DetaljerSjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5
Sjodalen Fjellgrend AS Side 1 av 5 Notat Til: Vågå kommune v/rådmannen Kopi til: Fra: Ordføreren Sjodalen Fjellgrend AS Dato: 9. november 2014 Emne: Notat vedr reguleringsplan Sjodalen Fjellgrend 1. Innledning
DetaljerEr toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo, 21.5.14
Er toppen nådd Er nedturen en naturlov? Frank Asche Cermaq s bærekraftseminar Oslo, 21.5.14 Verdens sjømatproduksjon øker på grunn av oppdrett Og oppdrett er verdens raskest voksende matproduksjonsteknologi
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6.
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen av Peter Gullestad Kunnskap for fremtiden NGU-dagen Trondheim, 6. februar 2012 Medlemmer av utvalget Peter Gullestad, fagdirektør,
DetaljerNofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.
Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne. Siden 2012 har kostnadene økt med 5 kroner (for ferdig
DetaljerHØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND
Hordaland fylkeskommune Opplæringsavdelinga FISKERIFORUM VEST HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND Regjeringens visjon er at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og vi
DetaljerKyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg
Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning
DetaljerRapport fra et ekspertutvalg om effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen.
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo U Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/1884 ART-MA-EP 10.08.2011 Arkivkode: 366.32/0 Rapport fra et ekspertutvalg om effektiv
DetaljerSunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008
Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008 HVA VIL VI? Vi vil bruke havet til å produsere mat for mennesker på en slik måte at
DetaljerRegional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021)
Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen (2016 2021) Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland Fylkestinget vedtok den 09.12.2015 Regional
DetaljerRegler og rammer for anbudsprosesser
Regler og rammer for anbudsprosesser 1 Innledning Med et forbruk på i over 400 milliarder kroner årlig, har offentlige virksomheter en betydelig kjøpermakt og mulighet til å påvirke leverandører, markeder
DetaljerForsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser
1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på Kystens Energi Svolvær 10. februar 2011 Forsidebilde: Kystens energi framtidas arbeidsplasser Bilde 1: Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit til
DetaljerAnsvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014. Camilla Skjelsbæk Gramstad
Ansvarlig lønnsomhet Difi 12. mai 2014 Camilla Skjelsbæk Gramstad Hovedorganisasjonen Virke 2014 Virke er landets neste største hovedorganisasjon Virke har medlemsvirksomheter i bredden av næringslivet
DetaljerKommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
Arkivsaknr: 2015/1638 Arkivkode: Saksbehandler: Helge D. Akerhaugen Saksgang Møtedato Formannskapet 03.05.2016 Kommunestyret 19.05.2016 Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak
DetaljerInnovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen
Innovative anskaffelser gjør samfunnet bedre! Seksjonssjef Marit Holter-Sørensen Agenda Kort om Difi Innovasjon og innovative anskaffelser Hvordan kan innovative anskaffelser gjøre samfunnet bedre? Hva
DetaljerHøringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger
Byrådssak 1303 /15 Høringsuttalelse til Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger ASRO ESARK-03-201500990-138 Hva saken gjelder: Saken gjelder uttalelse til høring av forslag til Regional
DetaljerPå lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon.
På lederutviklingsprogrammene som ofte gjennomføres på NTNU benyttes dette verktøyet. Du kan bruke dette til inspirasjon. Rolleanalyse rollen som leder på NTNU Denne oppgaven går ut på å kartlegge hvilken
DetaljerKommentarer til Arealutvalgets innstilling
Kommentarer til Arealutvalgets innstilling Henrik Stenwig, Direktør Helse & kvalitet Innhold i presentasjonen Rammer for sjømatproduksjon basert på havbruk Roller i denne sjømatproduksjon Ekspertutvalgets
DetaljerVestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.
NOTAT Vestfold EnergiForum Til: Vestfold Energiforum - partnerskapet Dato: 18.01.2006 Status: Forslag Vedtatt av partnerskapet 18.01.2006 HOVEDSATSNINGSOMRÅDER OG ARBEIDSPLAN FOR PERIODEN 2006 TIL VÅREN
DetaljerOVERORDNET HMS MÅLSETTING
OVERORDNET HMS MÅLSETTING Våre aktiviteter skal gjennomføres på en forsvarlig, organisert og sikker måte, slik at menneskers liv og helse, det ytre og indre miljø, samt materielle verdier ivaretas og ikke
DetaljerOslo universitetssykehus HF
Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato dok.: 17.11. 2010 Dato møte: 24.11. 2010 Saksbehandler: Vedlegg: Viseadministrerende direktør omstilling og utvikling Mandat idéfase nybygg Gaustad, somatikk.
DetaljerREGIONALPLAN FOR SJØAREAL HAVBRUK
REGIONALPLAN FOR SJØAREAL HAVBRUK KVIFOR? KVA? KORLEIS? GRUNNPRINSIPPA I ALL PLANLEGGING etter plan- og bygningslova Berekraft, for notida og i framtida, gagne den enkelte og framtidige generasjonar. Demokratisk
DetaljerVerksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet
Verksted KVU Oslo-navet, 28.02.2014 Marit Øhrn Langslet, plansekretariatet Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring
DetaljerHvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011
Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017
PROSJEKTBESKRIVELSE BYR INN-TRØNDELAG FASE 2, 2015 2017 Bakgrunn Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter
DetaljerEMILSEN FISK AS 828829092 - UTTALELSE ETTER AKVAKULTURLOVEN 16 - INTERESSEAVVEINING VED AREALBRUK PÅ NY LOKALITET HARBAKHOLMEN I VIKNA KOMMUNE
Nord-Trøndelag fylkeskommune Saksbehandler: Magny Grindvik Blikø Postboks 2560 Telefon: 90974374 Seksjon: Region Trøndelag forvaltningsseksjon 7735 STEINKJER Vår referanse: 15/6282 Att: Deres referanse:
DetaljerHavbruk og arealforvaltning
Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Harstad, 11- Mai 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen
DetaljerFørst vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata.
Først vil jeg takke for invitasjonen til lanseringen av Rovdata. Jeg har gledet meg til denne dagen lenge, og jeg gleder meg fortsatt til å se resultatene av arbeidet Rovdata skal gjøre når det nå kommer
DetaljerFlesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL
Utfordringer i næringen fremover Flesland 21. november 2008 Geir Ove Ystmark, FHL Verdens sjømatbehov 250 9 8 200 7 6 150 100 5 4 3 Millioner tonnn Milliarder personer 50 2 1 0 0 1970 1975 1980 1985 1990
DetaljerAreal til begjær. Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen
Areal til begjær Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen Presentasjon DN - Fiskeridirektoratet Gardermoen 5.4.2011 Disposisjon Del 1 Innledning, historie og status 1. Innledning 2. Akvakulturnæringens
DetaljerET HAV AV MULIGHETER
Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER
DetaljerStatus produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre
Status produksjon og fiskehelse Sør-Trøndelag og Nordmøre akvarena og Sjømat Norges fagsamling 2016 Lene-Catrin Ervik 16.2.2016 www. havbrukstjenesten.no Havbrukstjenesten AS Adm. Dir. Kvalitet / Administrasjon
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2008/3619-2 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og kultur Saksbehandler: Bodil Brå Alsvik Høring - forslag til endringer i bestemmelsene om vurdering i forskrift
DetaljerFolkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye
Folkehelseloven konsekvenser for kommunene v/daglig leder KS Nordland Elin Bye Der livet leves som har 5 millioner innbyggere får gode tjenester fra vugge til grav Hva er KS? KS er ikke: et tilsyn for
DetaljerARBEIDSBOKA Kapittel 1 NN kommune
ARBEIDBOKA Kapittel 1 NN kommune Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene og fylkeskommunen kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid
DetaljerHav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge. Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF
Hav 21- en Helhetlig forskningsstrategi for Havlandet Norge Hav 21 lanseringsseminar 7. november 2012 Unni Steinsmo, Konsernsjef SINTEF Kunnskap for å møte utfordringene, ivareta ansvaret og gripe mulighetene
Detaljereffektiv og bærekraftig
effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen areal til begjær Oslo 4. februar 2011 Rapport fra et ekspertutvalg oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen
DetaljerVIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2
VIKANHOLMEN VEST REGULERINGSPLAN NÆRINGSLIV OG SYSSELSETTING ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Metode 3
DetaljerSøknad om akvakulturtillatelse Skårliodden Lenvik kommune.
Lenvik Kommune, Plan og utvikling. Pb 602. 9306 Finnsnes postmottak@lenvik.kommune.no Dokumentet sendes bare pr. e-post. Kopi : Spesialrådgiver Frode Mikalsen, Troms Fylkeskommune Fylkesmannen i Troms,
DetaljerHøringsuttalelse - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
BYRÅDSAVDELING FOR HELSE OG OMSORG Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Sentralbord 05556 Telefaks 55 56 74 99 postmottak.helse.sosial@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no Det kongelige helse- og
DetaljerHvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse?
Hvordan sikre livskraftige laksebestander og en oppdrettsindustri i verdensklasse? 45 laksebestander i Norge er utryddet Ca. 150 av 401 gjenværende bestander er truede, sårbare eller svake Beregnet innsig
DetaljerSaksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833 Sign: Dato: Utvalg: Administrasjonsutvalget 15.06.2016 Formannskapet 20.06.2016 Kommunestyret 19.09.2016 FRA AMBISJON TIL
Detaljer15.01.08. Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet
15.01.08 Mandat, prosjekt rapportering bostedsløse og vanskeligstilte på boligmarkedet Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn...3 1.1 Prosjektets omfang og avgrensninger...3 2 Prosjektets hovedmål...3 3 Organisering
DetaljerNasjonale forventninger til planleggingen
Planstrategier hva sier loven? Nasjonale forventninger til planleggingen Knut Grønntun Miljøverndepartementet Planstrategier på alle nivåer Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende
DetaljerSaksprotokoll. Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg kommune
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 05.11.2014 Sak: 92/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/4543 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for verdiskaping Buskerud høringsuttalelse Kongsberg
DetaljerSeniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene
Namsos kommune Personalavdelingen Namsos Saksmappe: 2014/8083-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg Seniorpolitikk i Namsos kommune - vurdering av tiltakene Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos administrasjonsutvalg
DetaljerInformasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 35 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer: NO 974 761 319 Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen Samarbeid mellom barneverntjenesten
DetaljerTruer religionene verdens beste land å bo i?
Truer religionene verdens beste land å bo i? Debattmøte, UiO-festivalen 23. april På hvilken måte er religion et hinder for at kvinner kan være i jobb? Innvandrerkvinner eller kvinner med minoritetsbakgrunn
DetaljerSaksframlegg. Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister
Saksframlegg Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister Arkivsak.: 15/46843 Forslag til vedtak: Formannskapet avgir
Detaljerkommune- og regionreformen
KS og kommune- og regionreformen Fylkesordfører, KS-leder i Østfold og hovedstyremedlem, Ole Haabeth Miniseminar i Fylkestinget, 11. sept. 2014 1 Hovedstyrevedtak 25. juni 2013 KS forventninger til en
DetaljerRisikohåndtering strategier og utfordringer
Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For
DetaljerEr en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene?
Er en ansvarlig og bærekraftig fiskeressursforvaltning godt nok for konsumentene? Ekspedisjonssjef Johán H. Williams Verdens beste fiskeriforvaltning? Norsk fiskeriforvaltning ble i 2007 kåret til verdens
Detaljerdet er forskjell pålaks
laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 1 det er forskjell pålaks - Siden 1989 har over 11 millioner oppdrettslaks rømt fra norske anlegg. laks_foldernr1 25.05.01 13:52 Side 2 Villaksen har tilpasset seg elven
DetaljerAvhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262
Saknr. 14/4245-1 Saksbehandler: Kristin Bjerkli Avhending av tidligere Ankerskogen videregående skole, Hamar kommune, gårds- og bruksnummer 1/2262 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram
DetaljerMELDING OM VEDTAK - Innspill til regional planstrategi Oppland 2016-2020 - Høringsdokument
Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Vår dato: 13.05.2016 Vår referanse: 2015/1572-5 Saksbehandler: Deres dato: Deres referanse: Ingunn Synstnes MELDING OM VEDTAK - Innspill til regional
DetaljerORDFØREREN I ØVRE EIKER,
ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Fagkomite 4: Omsorg Dato: 04.06.2014 Tidspunkt: 15:00 Ulricehamn, Rådhuset, Hokksund Program: Kl 08:30 12:00 Fellessamling i kommunestyresalen med følgende
DetaljerBærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver
Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand
DetaljerMandat for innsatsgruppe Energisystemer
Mandat IG Energisystemer Mandat for innsatsgruppe Energisystemer Bakgrunn I november 2007 sluttførte Innsatsgruppen for Energisystem sin rapport, med konklusjon om å prioritere satsning innen: Overordnet
DetaljerVEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:
Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.06.2013 Ref. nr.: 13/10155 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 27/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag
DetaljerHavbruk og arealforvaltning
Havbruk og arealforvaltning Nye utfordringer og muligheter ved reforhandling av arealressursene Kystsoneplanleggingsmøte FHL Nordnorsk havbrukslag Tromsø, 27.April 2011 Roy Robertsen & Otto Andreassen
DetaljerBilag 1 Beskrivelse av Bistanden
Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden 1 Om fylkeskommunen Akershus fylkeskommune er et regionalt folkevalgt organ med ansvar for viktige oppgaver som videregående opplæring, samferdsel, miljø, næringsutvikling,
DetaljerInnspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.
Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser. Iloapp.roywilly@com Felles uttalelse fra: Innhold Innledning... 3 1. Forutsetninger.... 4 2. Befolkningsutvikling....
DetaljerHøringsuttalelse Rom for alle
Arkivsak-dok. 11/05256-2 Saksbehandler Tore Hansen Saksgang Møtedato Sak nr. Komité for samfunnsutvikling 2011-2015 Høringsuttalelse Rom for alle Saken er fremmet etter prinsippet om fullført saksbehandling.
DetaljerByrådssak 313/14. Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester ESARK-03-201301172-117
Byrådssak 313/14 Høringsuttalelse - Utkast til endring i lov om sosiale tjenester KJMD ESARK-03-201301172-117 Hva saken gjelder: Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut en høring vedrørende forslag
DetaljerMarin Arena Nordmøre Kristiansund 12. november 2014.
Marin Arena Nordmøre Kristiansund 12. november 2014 www.kystenerklar.no - gjestfri, fresk og frak Roan 988 innb Osen 999 innb Frøya 4605 innb Hitra 4555 innb Ørland 5173 innb Snillfjord 995 innb Bjugn
DetaljerHøring av NOU 2012: 1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene
Larvik 4.5.12 Kunnskapsdepartementet Høring av NOU 2012: 1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene Organisasjon for private barnehager i Larvik (OFPB) består av styrere og daglige ledere i 20 barnehager
DetaljerOVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye. 25. mai 2016
OVERSIKT OVER REGELVERKET FOR LAKSELUS av advokat (H) Halfdan Mellbye 25. mai 2016 PRESENTASJON Arbeidet med reguleringen av oppdrettsnæringen og miljørett siden 1985 Fram til 1995 som forsker ved UiB
Detaljer«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold
«Tid for lek og læring» Kompetanse for mangfold Meld. St. 19 (2015-2016) Melding til Stortinget Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Ny kunnskap og endringer i samfunnet Nesten alle barn har
DetaljerLAKSELUS: KVARTAL 4 2011
LAKSELUS: KVARTAL 4 1. Bakgrunn Smitte av lakselus fra oppdrettslaks kan true villaksen. Derfor må lusenivået i oppdrettsanleggene holdes lavt. Lakselussituasjonen ble høsten 2009 alvorlig forverret med
DetaljerIKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Diskusjon med deltakelse fra salen
IKT-styring hvordan kan det gjøres bedre? Innledning ved Arild Jansen, Avd. for forvaltningsinformatikk, UiO Kommentarer fra: Ingunn Cowan, Avdelingsdirektør, Lånekassen Tone Bringedal, Avdelingsdirektør
DetaljerMaritimt Forum Bergensregionen. Innspillskonferanse 27. april 2016
Maritimt Forum Bergensregionen Innspillskonferanse 27. april 2016 70 % oceans 80 % > 3000m dypt 90 % uutforsket Norges maritime næring har en rik og stolt historie, og ikke minst et stort fremtidspotensial.
DetaljerVedtekter for Osloregionen
Vedtekter for Osloregionen Utarbeidet av Arbeidsutvalget for Osloregionen 26.8.2004 Godkjent på stiftelsesmøtet for Osloregionen 17.12.2004 Endret i Samarbeidsrådet for Osloregionen 30.5.2006 Side 2 Osloregionen
DetaljerIA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012. En samtale om arbeidsmuligheter
IA-funksjonsvurdering Revidert februar 2012 En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som
DetaljerHøringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag til reguleringsplan 2014-2025 for Blystadlia
Bjørnefaret Borettslag ORG: 954 356 051 Elgtråkket 11D, 2014 Blystadlia Bjornefaret.no 02.09.2014 02.09.14 Rælingen kommune Utbyggingsservice Pb.100 2025 Fjerdingby Høringsuttalelser fra Bjørnefaret borettslag
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet Vår dato 14.01.2015 Postboks 8090 Dep 0032 Oslo
Nærings- og fiskeridepartementet Vår dato 14.01.2015 Postboks 8090 Dep 0032 Oslo Høringssvar Vekstkriterier havbruk Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) viser til høringssak fra Nærings- og
DetaljerEnergiskolen Veiledningshefte
Energiskolen Innhold Dette heftet er laget for lærere som er fagansvarlige for Energiskolen. Formålet med veiledningsheftet er at materialet lettere skal kunne benyttes av lærere og elever. Statnetts Energiskole
DetaljerUnge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
Unge Funksjonshemmedes merknader til Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse Unge Funksjonshemmedes merknader til: Ungdoms fritidsmiljø. Ungdom, demokratisk deltakelse og innflytelse
DetaljerNORSK KIROPRAKTORFORENING
NORSK KIROPRAKTORFORENING NORWEGIAN CHIROPRACTORS` ASSOCIATION Storgt. 10 A, 0155 Oslo Telefon: 23 10 64 90 -Telefax: 23 10 64 91 Statsråd Bjarne Håkon Hanssen Helsedepartementet Postboks 8011 Dep 0030
DetaljerUTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID
Ark.: 490 Lnr.: 008575/07 Arkivsaksnr.: 07/01499 Saksbehandler: Frode Frydenlund UTARBEIDELSE AV LOKALE RETNINGSLINJER FOR REDUSERT BRUK AV UØNSKET DELTID Vedlegg: Lokale retningslinjer for redusert bruk
DetaljerInnspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.
Fiskeri- og Kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Oslo, 09.03.09 Innspill til Fiskeri- og kystdepartementets strategi for miljømessig bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen
DetaljerPolitikken virker ikke
Politikken virker ikke Alt legges inn for å øke lønnsomheten i næringslivet. Likevel øker ikke investeringene. På tide å tenke nytt. Det er ikke bedrifter som skaper arbeidsplasser, det er kunder. Av Roger
DetaljerBEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I
BEBY-sak 57-04: Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager". Delrapport I BEBY-sak 262-04 Forvaltningsrevisjonsprosjektet "Barnevern i barnehager II: Barnehagenes formidling av bekymring til
DetaljerHAVBRUK I TAKT MED VILLFISKEN OG KONSUMENTENE?
K A P I T T E L 1 HAVBRUK I TAKT MED VILLFISKEN OG KONSUMENTENE? Forskningsdirektør Ole J. Torrissen Havforskningsinstituttet Vi har et enormt potensial for havbruksproduksjon i Norge. Mulighetene ligger
DetaljerInvitasjon till høring - NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor - et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd
Barne- og likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Sendt kun pr. e-post: postmottak@bld.dep.no Deres ref.: Vår ref.: 14/5713 Dato: 13.03.2015 Invitasjon till høring - NOU
DetaljerHøringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov
Høringsuttalelse fra Faglig Råd for Pedagogisk- psykologisk tjeneste Endringer i barnehageloven Barn med særlige behov Overordnede betraktninger Faglig Råd for PP-tjenesten støtter i all hovedsak forslagene
DetaljerFosnes kommune Fellesfunksjoner Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2007/7672-2 Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
DetaljerNesodden kommune Plan bygg og geodata
Nesodden kommune Plan bygg og geodata Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Deo 0030 OSLO 14/1567 Deres ref: Vår ref: Arkivkode: Dato: 14/2459-5 - 15/2516 L00, &13 02.02.2015 Høring - Forslag om
DetaljerStatus for Solberg skole i dag:
Vedrørende plassmangel og vedtatt flytting av elever ved Solberg skole. Viser til budsjettvedtak i desember 2015 og den påfølgende «knipen» vi mener Ås kommunestyre har satt Solberg skole og dets elever
DetaljerAlta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene
Alta kommune : Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene 02.04.2009 Godkjent av: Per Prebensen Side 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn for prosjektet... 3 2.
DetaljerHvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet?
Hvilke muligheter finnes for å løse luseproblemet? Forskning og overvåkning Karin Kroon Boxaspen Programleder akvakultur Laks og verdiskapning, Værnes, 3 & 4 februar 2010 Vaksine forsvant? Snakke om..
Detaljer