Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov. Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008

Transkript

1 Sunn mat og godt miljø - havbruksnæringens forskningsbehov Geir Isaksen, konsernsjef Cermaq ASA Tromsø 7. april 2008

2 HVA VIL VI? Vi vil bruke havet til å produsere mat for mennesker på en slik måte at vi bevarer havets produktivitet og samtidig skaper verdier for bedriften og samfunnet: - Voksende matproduksjon fra havet - Gode og sunne matvarer, fornøyde kunder - Frisk fisk i sunne omgivelser - Bærekraftige råvarekilder til fiskefôr - Kontrollerte miljøvirkninger - Forståelse med lokale interesser innen arealbruk og miljøvern - Kompetente og tilfredse medarbeidere FoU må bidra med ny kunnskap og dokumentasjon på alle områder 2

3 HVA ER FOU? OECD: Forskning og utviklingsarbeid (FoU) er skapende arbeid på systematisk grunnlag med henblikk på å øke den vitenskabelige og tekniske viten, herunder viten vedrørende mennesker, kultur og samfunn - samt utnyttelse av den eksisterende viten til å anvise nye praktiske anvendelser. Satsingsområdene i St.meld.nr.20 er energi og miljø, hav, mat og helse. Vi er midt i satsingsområdet. 3

4 HVORDAN SIKRE VIDERE VEKST? Produksjonen av laks og ørret har nesten 5 doblet seg i produksjon i perioden fra 1989 til 2007, fra om lag 150 tusen tonn til om lag 725 tusen tonn Dersom den samme veksttakten skal holdes i de neste 20 årene vil vi produsere 3500 tusen tonn i 2028 Vi trenger: - Fisk - Marked - Medarbeidere - Areal - Fôr Vi må tilpasse oss: - Strenge miljøkrav - Energiøkonomisering Er det realistisk? 4

5 FISK Fiskehelse er og vil være den største driftsmessige utfordringen for havbruksnæringen. - Sunne driftsformer - Kunnskap om sykdom og smitteveier - Medisin og vaksineutvikling - Relevante tiltaksformer, kostnad må veies mot nytte. God smolt : - Settefisk er utgangspunktet for vår produksjon. Vann og lokaliteter er mangelvare. Resirkulering krever ny kunnskap. - Mange fiskesykdommer kan spres med settefisken. Vi trenger raske og sikre tester 5

6 MARKED Produksjonen kan ikke femdobles hvis ikke etterspørselen øker tilsvarende: - Attraktivt produkt - Godt - Sunt - Konkurransedyktig pris - God reklame og opplysning - Tilgjengelig produkt - I alle markeder - I mange varianter - Miljøvennlig og energieffektivt - Ingen negative forbrukerreaksjoner - Ingen negative myndighetsreaksjoner 6

7 MEDARBEIDERE Produksjonen kan ikke femdobles hvis ikke vi klarer å rekruttere flinke medarbeidere: - Attraktive arbeidsplasser - God lønn - Spennende arbeidsoppgaver - Gode skoler - Gode fagskoler med nær kontakt til næringen - Høyskole- og universitetsutdanning - Levende kystsamfunn - Mye av verdiskapingen vil foregå langs kysten - Det må være gode muligheter for ungdom og barnefamilier - Kompetent ledelse 7

8 AREAL Produksjonen kan ikke femdobles dersom vi ikke klarer å skaffe arealer for å øke produksjonen: - Havbruk konkurrerer med turisme og andre næringsaktiviteter i kystnære strøk - Hensynet til vill laks har ført til stenging av fjordsystemer for oppdrett av laks - Vi trenger ny og trygg teknologi for oppdrett i åpent hav, slik at vi kan ta mesteparten av veksten i oppdrettproduksjonen utenfor kystsonen 8

9 FÔR Produksjonen kan ikke femdobles dersom vi ikke klarer å skaffe fôr til all fisken: - Hvordan øke tilgangen på marine råvarer til fôr. Nye kilder for marine råvarer. - Vegetabilske råvarer kan anvendes, laksen foredler disse mer effektivt enn varmblodige dyr. - Også animalske biprodukter fra landbruket bør vurderes Fôr vil være tilpasset fiskens behov i ulike faser og under ulike miljømessige forhold. Fisk som matfabrikk. Foredle råvarer/næringsstoff som ikke er direkte utnyttbare til menneskelig konsum (fiskemel) 9

10 MILJØ Miljøaspektet er førende for all næringsvirksomhet. Man aksepterer at matproduksjonen trenger arealer, men den skal ikke undergrave framtidig produksjonspotensial. I havbruket er det hensynet til bestanden av vill fisk som veier tyngst. Rømming og spredning av lakselus blir nøye overvåket. Det legges også vekt på at det er en god balanse mellom utslipp av næringssalter og havets evne til å nyttiggjøre seg disse. De fleste steder er det et positivt samspill. 10

11 ENERGI All næringsvirksomhet må forholde seg til strengere grenser for utslipp av CO2. Energiøkonomisering og fornybar energi vil være stikkord. Det vil transporteres mat over lange avstander, men streng hygiene og ny emballasje vil gjøre det mulig med bruk av båt og tog der det tidligere ble brukt bil eller fly. Ved fôrtilvirking og transport av fôr og råvarer vil legges det vekt på å redusere energibruk eller å benytte fornybare energikilder. 11

12 FOU KREVER LANGSIKTIGHET Oppmerksomhet 2008 Tid Historikeren Industri Industriell FoU Offentlig finansiert FOU 12

13 AKTØRER OG INTERESSER I FOU Oppdragsgiver Tema Finansiering Samfunnet Næringen Enkeltbedriftene Grunnkunnskap Utdanning Forvaltningens behov Næringens fellesinteresser Bedriftens konkurranseevne Offentlige midler Fellesmidler i næringen og offentlige midler Bedriftens egne midler og offentlige midler 13

14 FINANSIERING Offentlige midler kan brukes: - Felleskunnskap, grunnleggende forståelse av sentrale sammenhenger innen alle fag. - Innsikt som er nødvendig for offentlig aktivitet, herunder forvaltning av regelverk rundt konsesjoner, sykdom, nærings og handelspolitikk. - Kommersielle pionerprosjekter, men bare der også selskaper er villige til å risikere kapital. - Generelle ordninger for å stimulere forskning, for eksempel skattefunn. Offentlige midler skal ikke brukes (annet enn som generelle ordninger): - Der det er bedrifter som direkte utnytter resultatene kommersielt i konkurranse med andre tilsvarende bedrifter. 14

15 ROLLEFORDELING Forvaltningsrettet forskning - må være uavhengig av kommersielle interesser - Troverdighet - Stabilitet - Egne institutter (?) Oppdragsforskning - Offentlig finansiert forskning kan leve sammen med oppdragsforskning, men organiseringen er krevende - Felles kunnskapsbase, men uten konkurransevridning Bedriftenes rolle er å være kommersielle - Eierskap til resultatene - Konfidensialitet Skattefunn - Pussig småskalainnretning Det er ikke mangel på penger til god forskning Bedriftene vil ikke bruke mer penger på forskning hvis deres konkurrenter får tilgang på den samme kunnskapen uten å betale Samspillet mellom universiteter og institutter må bedres 15

16 FOU UTFORDRINGER NÅ Fiskehelse: - Hva skal vi tro om smitteveier for ILA og PDA? Hvordan skal vi hindre at disse sykdommene får fotfeste i nye områder? - Sammenhengen mellom fôr og helse hos fisk Forvaltning. - Fiskeressursene - Helse hos fisk - Helse hos mennesker Miljø - Hvordan påvirker vår aktivitet det ytre miljøet, spesielt villaksen, gjennom rømming og lakselus. - Hva er effekten på havet av oppdrettsnæringens spredning av næringssalter? Forskere: - En yrkesgruppe, som når de blir konfrontert med et viktig problem, rotter seg sammen og er uenige. 16