Norsk husdyrproduksjon og produksjonssystem under varierande rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Transkript

1 Norsk husdyrproduksjon og produksjonssystem under varierande rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske Torstein Steine og Odd Magne Harstad UMB 1

2 Viktig framover Sjølvforsyningsgrad Landbruk i heile Norge? Krav om berekraftige opplegg Betydning av norsk husdyrproduksjon for matproduksjonen i Norge. Endringar mellom dyreslag? Fortsatt god dyrehelse (best i verda) 2

3 Norsk husdyrproduksjon Status Trend Storfe Grovfor + kraftfor Meir importkraftfor Svin Kraftfor Strengare krav til forkvalitet, meir import enkelte år Sau Grovfor og litt kraftfor, mykje beite Meir innmarksbeite Fjørfe Kraftfor Meir import pga dyrematerialet 3

4 Norsk husdyrproduksjon Storfe Avdrått/produkt Moderat mjølkeavdrått Trend Stigande Svin Høg tilvekst/lite feitt Stor vekt på kjøt% Sau Haustslakting, store lam Meir variasjon Fjørfe, kjøt Standard Meir variert storleik 4

5 Mjølkeproduksjon, avgjerande faktorar Buskapsstorleik Avdråttsnivå Mjølk og kjøt kvar for seg eller Kombinert mjølk og kjøt 5

6 Strukturutviklingen i Norge

7 ..og på Nordisk skala Siste tall fra DK sier 140,7 i snitt pr besetning i kukontrollen

8 Kyr per buskap Størrelse på mjølkebruk, 2008 (Tall frå IFCN, 2009) Norge Sveits Finland ,4 5,8 0 Verden Slovenia Østerrike Island EU-15 Sverige Canada Danmark USA

9 12,00 kr per kg mjølk (EKM) Internasjonal sammenlikning av kostnader i mjølkeproduksjonen 2008 (IFCN, 2009) 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 SUI 20 ICE 40 AUT NOR FIN SWE DEN HOL USA IRE Land og besetningsstørrelse (kyr) NZL 316

10 Klarer vi å henge med i svingen? Utviklinga har så vidt startet: Antall forskere i verden i 2005 var ca 6 millioner I 2020 antas det å være 20 millioner forskere Anslaget for 2035 er ca 40 millioner, hvorav ca halvparten i Asia Kilde; Verdensbanken

11 Klarer vi å henge med i svingen? Utviklinga har så vidt startet: Antall forskere i verden i 2005 var ca 6 millioner I 2020 antas det å være 20 millioner forskere Anslaget for 2035 er ca 40 millioner, hvorav ca halvparten i Asia Kilde; Verdensbanken Meget stor endringstakt innen teknologi som påvirker landbruk: Biologi og bioteknologi Molekylærgenetikk Miljøteknologi Energiteknologi Data og informasjonsteknologi

12 To note about our Department 12

13 Genetics Selection Evolution: news for the period January May 2010 and Comparing statistics between 2008 and 2009 provides some initial indication on the consequences of the Open Access conversion. The total number of manuscripts submitted in 2008/2009 was similar i.e. 98/93. Except for manuscripts originating from China (22 in 2008 / 12 in 2009), there was little variation between 2008 and 2009: origin and number of manuscripts were quite stable with a large range of origins concentrating over Norway (8 in 2008 / 10 in 2009), USA (8/9), the Netherlands(7/10), France (7/8), Spain (6/5), Australia (3/6), UK (3/4), Germany (2/4) and Italy (1/4). 13

14 Økologisk husdyrproduksjon Krev same kunnskap som vanleg husdyrproduksjon. Avl: Krev eit breitt avlsmål Identiske krav som til vanleg avlsmål ( i Norge). For: Heimedyrka for Som i vanleg produksjon, men problem med proteinforsyninga, ikkje minst fordi avskorne frå proteinimport 14

15 Klima og husdyrproduksjon Drøvtyggjarane negative Grasareal positivt Høg mjølkeavdrått per ku positivt Lang transport av for negativt Sterk konkurranse om areal i land med regnskog negativt Altså: Litt forvirrande Direkte klimaeffektar må tonast ned, kunnskap om biologi og samanhengar med miljø er det viktigaste for å møta og å takla framtidige klimaendringar. 15 Slik forskning må få nødvendige ressursar.

16 Smarte og gode tiltak: Avl internasjonalt gode rasar Effektivt, nasjonalt apparat for å skaffa data til bruk i avl, rådgjeving og til informasjon om landbruket Kort distanse forskning-bonde-industri Effektive opplegg for rett bruk av formiddel, føregangsland for våre naboar 16

17 Forskning Grunnleggjande forskning Genetikk Fysiologi Metabolisme Etologi Anvendt forskning Avlsprogram Fornormer Dyremiljø og -velferd 17

18 Forskning Overordna mål: Effektiv produksjon utan å bruka opp ressursane, både nasjonalt og internasjonalt Genressursar For-ressursar Jord/areal 18

19 Forskning i Norge? Nasjonalt særpreg på produksjon krev eiga forskning Nasjonal forskning kan gi nasjonale konkurransefortrinn Utan eiga forskning kopi av andre, men ofte mistilpassa norsk tilhøve Teknologisk utvikling styrer for mykje, fører til avvik frå det optimale! Men viktig: All forskning må orientera seg internasjonalt for utveksling av idear og metodar. Viss ikkje stagnasjon. 19 Norske forskarar må helst gå i bunad og antrekk for internasjonale diskotek på same tid.

20 Vinnarane på lang sikt 20

21 Vinnarane på lang sikt 21 Takk for merksemda!

22 MAT NATUR HELSE Ett av åtte institutter ved Universitetet for miljø- og biovitenskap Instituttets arbeidsområde har eksistert siden den høyere utdanningen innen landbruk startet på Ås i Siden den gang har husdyrforskning og utdanning hatt en sentral plass ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. 22

23 Kvantitativ genetikk, avlsplanlegging Flere fagdisipliner - jobber tverrfaglig for å utvikle ny kunnskap Stor forskningsaktivitet, mye samarbeid med næringsaktører Mange fagdisipliner på flere dyreslag og produksjoner Fôrmiddelvurdering, produktkvalitet og ressursutnyttelse/miljøspørsmål Stor forskningsaktivitet og disponerer egne Molekylær genetikk moderne forsøksfasiliteter Genomanalyser Tett samarbeid med CIGENE CIGENE APC Ernæring enmaga dyr Etologi og husdyrmiljø Utvikler ny fôrteknologi Relatert til dyrevelferd hos Samarbeider tett med APC Produktkvalitet Har lange tradisjoner på IHA 23 Drøvtyggerfysiologi og -ernæring En tverrfaglig gruppe, mange dyre- og fiske-slag. Nært samarbeid med Matforsk og Akvaforsk produksjonsdyr, oppdrettsfisk og selskapsdyr Kombinerer grunnleggende og anvendt forskning innen atferdsbiologi Atferdsutvikling, sosialatferd og miljø Dyr-menneske interaksjoner

24 Mål for forskninga ved IHA: Berekraftig bruk av natur Ernæring - forressursar Avl genetiske ressursar Aktuelle tema: Laks: vill oppdrett genetisk forurensing motstand mot ektoparasittar oppdrettslaks som forsøksdyr for villaks Små(svært små) populasjonar 24 innavl genetisk variasjon