Struktur og produksjonskostnader i mjølkesektoren

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Struktur og produksjonskostnader i mjølkesektoren"

Ruben Endresen
8 år siden
Visninger:

1 Struktur og produksjonskostnader i mjølkesektoren Ola Flaten Foredrag ved Tenkeloftsamling og Rådsmøte, Nordnorsk landbruksråd, Tromsø,

2 Bruksstruktur Små bruk i Norge sammenliknet med (alle) andre (vestlige) land? Eksempel på feil påstand (i 2004): Et norsk melkebruk har i snitt 14,5 kyr, mens Island har og Sverige og Finland har ca 100. Det sier seg selv at dette ikke kan fortsette. T. Dahl (NNN) i LO-aktuelt

3 Størrelse på mjølkebruk i 2005 (Tall frå IFCN Dairy Report 2007) Kyr per buskap ,9 6,1 2,4 Verden Slovenia Østerrike Sveits Norge Finland EU-15 Island Sverige Canada Danmark USA

35 41 66 20 0 17 17 19 9,9 6,1 2,4 Verden Slovenia

4 % av kyrne i besetninger <20 kyr/>30 kyr i 2005 (IFCN, 2007) Østerrike 68 % / 15 % Norge 55 % / 15 % Per % / 28 % (19,8 i snitt) Finland 40 % / 32 % Sveits 29 % (16 kyr) / 10 % (40 kyr) Danmark - 66 % av kyrne i besetninger over 100 kyr USA - 75 % av kyrne i besetninger over 100 kyr, 20 % i besetninger over 2000 kyr

5 Strukturendringer (bruksnedlegging) Det skjer lite eller ingenting i norsk jordbruk Eksempel på feil påstander: De siste ti årene har lite skjedd i Norge, mens det har vært en enorm utvikling i det europeiske jordbruket. H. Mageli (Orkla) i Økonomisk Rapport Det er ikke rom i verden for et slikt jordbruk som vi har hatt i hundre år i Norge Stortingsrep. Gunn Gjerde (V), Nationen

6 Antall mjølkebruk (8) (Kilde: IFCN Dairy Report 2007) Indeks 2000 = NOR - 6,2 % p.a SUI - 2,7 % AUT - 6,8 % FIN - 6,7 % SWE - 7,1 % DEN - 9,2 % I-land med årlig nedleggingstakt under 5 %: Belgia, Canada, Frankrike, Israel, Tyskland, Japan, UK, Sveits I-land med årlig nedleggingstakt over 8 %: Danmark, flere EU-land i øst, Portugal, Spania

2000-2005 SUI - 2,7 % AUT - 6,8 % FIN - 6,7 % SWE - 7,1 % DEN - 9,2 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

7 Internasjonal sammenlikning av kostnader i mjølkeproduksjonen 2007 (IFCN, 2008) 12,00 kr per kg mjølk (EKM) 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 ICE 40 SUI 20 AUT 12 NOR 21 FIN 26 DEN 100 SWE 50 USA 80 IRE 45 NZL 307 Land og besetningsstørrelse (kyr)

(EKM) 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 ICE 40 SUI 20 AUT 12

8 Større men færre og mer konkurransedyktig? Vil større og færre bruk gi en mye billigere, mer effektiv og konkurransedyktig matproduksjon? Nødvendig med strukturendringar og effektivisering. Større fridom og fleire valmoglegheiter. Dette skal gi ein meir effektiv volumproduksjon med lågare produksjonskostnader. LMD (St.prp. nr ). Riis-Johansen i 2005: Ethvert nedlagt bruk er et nederlag Brekk vil ikke vil legge ei osteklokke over jordbruket Ønsker han raskere eller svakere bruksnedlegging? Mer eller mindre distrikt? Kun pristillegg betalt av forbrukere sikrer ikke struktur- og distriktshensyn. Politikere kan handle og har både økonomiske og juridiske virkemidler for å påvirke strukturendringer i den retning de måtte ønske.

nr. 1 2004-2005). Riis-Johansen i 2005: Ethvert nedlagt bruk er et nederlag Brekk vil ikke vil legge ei osteklokke over jordbruket Ønsker han raskere eller svakere bruksnedlegging?

9 Stordriftsvirkninger Om forholdet mellom kostnader per produsert enhet og bruksstørrelse Kilde: Kay & Edwards (1999)

10 Noen vansker ved å beregne stordriftsvirkninger Forskjeller mellom bruk i valg av teknologi, lokalisering (jordkvalitet, klima, arrondering m.m.) og driftsledelse Verdsetting av brukerfamiliens ulønna arbeidsinnsats Tarifflønn i jordbruket brukes ofte, men hva med alternativverdi og nytte og glede ved gardsarbeid (særlig på mindre bruk?) Flervareproduksjon (mjølk, kjøtt, korn m.v.) - kostnadsfordeling Hvilke eiendeler tas med, vedlikehold; våningshus, eldre gardsbygninger med liten betydning for drifta, men viktig å ta vare på (stabbur, seterhus, naust, løer m.v.). Standardvarer kontra spesialprodukter --- Konsekvensvurdering Foretaksøkonomisk kostnadsanalyse samfunnsmessig helhetsvurdering

11 Enhetskostnader i norsk mjølkeproduksjon Nord-Norge og Østlandet, andre bygder kr pr. enhet mengde produsert mjølk, kg Estimerte enhetskostnader ved varierende produksjonsomfang ( ). Kr pr. (1 kg mjølk + 0,038 kg kjøtt). Kilde: Flaten & Giæver (1998) Ca. 2/3 av stordriftsfordelene skyldtes lågere arbeidsinnsats

produsert mjølk, kg Estimerte enhetskostnader ved varierende produksjonsomfang (1992-94). Kr pr.

12 Enhetskostnader i britisk mjølkeproduksjon Kilde: Franks m.fl.. (2002)

13 Enhetskostnader i amerikansk mjølkeproduksjon (New York) Kilde: Tauer (2001)

14 Irland og Spania Irland (2004-studie, Teagasc) Stordriftsfordeler opp til kg mjølk Spania (Alvarez & Arias, 2003) hensyn til driftslederegenskaper Vanlig driftsledelse lågest kostnad ved liter Beste driftsledelse lågest kostnad ved liter Å gå fra et vanlig (mindre) til et stort bruk krever mer enn å endre bruksstørrelsen

15 Fordeler ved å ikke være for stor Færre utfordringer ved å ha mye innleid hjelp (ansvar, personalledelse, vansker med å tjene inn lønnskostnadene) Store bruksutbygginger er risikofylt Pådrar seg mindre gjeld og rentebelastning - og kanskje mindre stress Mer fleksibel, binder mindre kapital i næringa. Også greit dersom en senere skulle ønske å avvikle.

risikofylt Pådrar seg mindre gjeld og rentebelastning - og kanskje mindre stress Mer

16 Noen resultatmål i jordbruket Produksjonsinntekter - Driftskostnader (inkl. avskrivinger) = Driftsoverskott - Rentekrav på kapital bundet i jordbruket = Familiens arbeidsfortjeneste + Kostnader til leid arbeid = Lønnsevne

17 DG 2006 alle mjølkebruk < l mjølk, Lønnsevne i jordbruket, totalt l onnsevne mel k

700000 600000 500000 400000 300000 200000

18 DG 2006 alle mjølkebruk < l mjølk, Arbeidsforbruk i jordbruket arbei d mel k

19 DG 2006, alle mjølkebruk - Lønnsevne per årsverk l onnaar mel k

20 Hva påvirket økonomisk resultat i 2006? Lønnsevne per årsverk (uten påvirkbar obs.) Mjølkeleveranse 49 øre/l mjølk ved l, 25 øre ved l, 0 ved l (58 øre ved liter; 0 ved liter) Økologisk drift ( ) Område i 2006: Nord-Norge, Jæren. Trøndelag andre bygder Men andre ikke-observerte forhold (som driftsledelse) betyr ATSKILLIG mer Liten betydning: Storfekjøttproduksjon, andre jordbruksinntekter, alder på bruker

ved 190000 liter) Økologisk drift + 21000 (+14 400) Område i 2006: Nord-Norge, Jæren.

21 Samdriftsklagene (i Trøndelag) DRAMATISK: Skal vi fortsatt ha melkeproduksjon i Norge, må samdriftene tilføres rammebetingelser som gjør at de overlever, krever André Skjelstad (t.v.) stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag Venstre.Videre fra venstre Ole Andreas Engan, Vålen samdrift, Ogndal, Kristian Kvernland, Jådårmelk Øst, Beitstad, Jorunn Hallan Grande, Myrvangberget samdrift, Ogndal, Per Annar Skogset, Skogset melk og kjøtt, Inderøy, Anton Lund, Leksdalsmelk, Verdal, Magne Letnes, Oksjale samdrift, Inderøy og Jon Steinar Rognan, Skjelja melk og kjøtt. Samdriftene har det neppe verre enn andre mjølkebruk, heller motsatt. Generelt lønnsomhetsproblem i mjølk svært få oppnår noe nær full arbeids- og kapitalbetaling. Mest problematisk i samdrifter med skjev fordeling av arbeids- og kapitalinnsats, hvor partnere med arbeid utenom tjener atskillig mer med mindre total arbeidsinnsats og i tillegg får betalt for kvoteutleie.

22 Konsekvenser av stordrift i mjølkeproduksjonen Stordrift kan være fornuftig dersom det eneste samfunnsmålet er å produsere (tilsynelatende) billigere mjølk Andre samfunnshensyn, som ikke like lett måles i penger, peker ikke i retning av stordrift, bl.a. Jordbrukets bidrag til sysselsetting i distrikta blir mye mindre, livskraft i en rekke bygdesamfunn blir sterkt svekket Direkte sysselsetting, mindre etterspørsel etter varer og tjenester; mindre bruk gir størst inntekter i det øvrige bygdenæringslivet Vanskelig å skaffe andre jobber, flere marginaliserte uttynningssamfunn (jf. erfaringer fra land som USA) Landskap, bygningsbilde og økosystem kan forringes Kulturelle tradisjoner svekkes Betydning for reiseliv og turisme Offentlig støtte for å sikre samfunnsverdier produsert av småskalajordbruket, de omsettes ikke i markedet

23 Tidligere rektor ved Universitet i Oslo (Bjarne A Waaler, Aftenposten, ) I store deler av Distrikts-Norge er jordbruket, som hovedeller tilleggsnæring, en forutsetning for opprettholdelse av sosialt levende miljøer. Vi må holde oss med tilstrekkelig mange bønder til å ta vare på den norske jord, bønder som kjenner norsk jordsmonn og brattlende og vet å forvalte dette. De velbrukte liene i våre daler er gode å skue. Gjengrodd landbruksland og beiteland vil verken tekkes oss eller trekke turister. Våre bygder må være bebodd og sosialt levende, og landet i god bruk og pleie for at Norge skal fortsette å være Norge, det Norge vi selv er glade i og som en voksende turistnæring vil fortsette å by frem.

24 Konklusjoner Stordriftsfordeler, men antakelig lite utover kyr. Tilskott jamner lønnsomhet noe ut. Mye annet enn bruksstørrelsen påvirker økonomisk resultat og kostnadsnivå; driftsledelse Natur, klima og levestandard fører uansett til høge kostnader i norsk mjølkeproduksjon, uavhengig av bruksstørrelse og brukers dyktighet Politisk verdivalg: Slippe bonden fri og la markedet råde ved å fjerne det som så er møysommelig er bygd opp for å sikre og opprettholde norsk jordbruk, eller mer stordrift, raskere strukturendringer og litt billigere mat, eller en mer skånsom strukturpolitikk for aktive bygder, landskap, miljø og natur?

Like dokumenter

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen