Høringssvar til Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling

Transkript

1 Vår saksbehandler: Vår dato: Deres dato: Lars Gunnar Sønsteby Telefon: Vår referanse : Deres referanse : 14/ / Buskerud Fylkeskommune Postboks Drammen Høringssvar til Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling Vi viser til brev fra Buskerud Fylkeskommune datert og oversender med dette innspill fra Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) ti l «R egi onal plan for verdiskaping og næringsutvikling». Høgskolen i Buskerud og Vestfold ønsker å bidra positivt inn i planprosessen. HBV er med sin e 4 campus ( Drammen, Ringerike, Kongsberg og Vestfold ) e n sentral aktør i å utdanne arbeidskraft for fremtidig vekst i Bus kerud, samt forstå FoUI - arbeid. HBV søker å kunne tilby studieretninger og utføre forsknings - og utviklings - og innovasjons oppgaver som bidrar til fremtidig vekst i regionen. Høgskolen i Buskerud og Vestfold gir med sitt høringssvar en oversikt over høyskolens målsettinger, fakultetenes og studiestedenes profiler, og nevner noen satsninger som kan være relevant å trekke frem. I kommentarene til kapitlene som er mest relevant for HBVs profil og satsinger, gis det enkelte overordnede innspill samt spesifikke innspill på områder der HBV enten allerede bidrar eller ser en mulighe t til å bidra. Høgskolen ønsker derfor innledningsvis å forslå helt konkrete tillegg eller endringsforslag til kapittel KOMMENTARER TIL KAPITTEL Styrke forsknings - og innovasjonskapasiteten : Det pekes spesielt på «behovet for mer ph.d - kompetanse i privat og offentlig s ektor». Det er nå mulig å ta p h.d utdanning ved alle HBVs fakulteter. Det vil være av avgjørende betydning for disse programmenes suksess at også det regionale næringslivet benytter denne muligheten, og at insentiver som introdusere s støtter opp om å utvikle disse programmene. Slike tiltak og sammenheng mellom flere satsinger vil medvirke til å oppnå et annet mål i planen: «Det er ønskelig at regionale FoU - miljø videreutvikles til å bli etablerte forskningssentre, som f.eks. Senter f or forskningsdrevet innovasjon (SFI )». HBV forslår at avsnittet får følgende tillegg : «BFK finansierer i dag et professorat innen S ubsea. Tilsvarende forslås også for ph.d - satsingen på Ringerike for å sikre oppbygging av et program og fagmiljø som har som ambisjon å bli internasjonalt attraktivt og regionalt nyttig. Dette støtter opp under omstillingsarbeidet på Ringerike samtidig som det bidrar til økt innovasjonskompetanse. Innenfor reiseliv forslås at det settes av ressurser til en professor II - stilling for å styrke kompetanse og fors k ningsbasert kunnskap om destinasjons - og produktutvikling som en del av internasjonalt samarbeid for å forbedre mulighetene for økt verdiskaping i næringen. Forslage ne vil være viktige tiltak for å nå ambisjonen om at region ale FoU - miljø videreutvikles til å bli etablerte forskningssentre, som f.eks. Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og partnere i framtidige EU - prosjekter.» HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HBV Campus Campus Kongsberg Campus Ringerike Campus Vestfold Drammen Pb Kongsberg Grønland 58, 3045 Drammen Frogsvei 41, 3611 Kongsberg Bredalsveien Hønefoss Raveien Borre Postmottak@hbv.no Org. nr. Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Tlf.: NO MVA

2 7.2 Styrke kunnskapsleverandører som forsknings- og innovasjonspartnere: «HBV samarbeider med næringslivet om FoUI, men dette kan videreutvikles. Det er ønskelig at HBV utvikler seg til å bli en nasjonalt ledende forsknings- og innovasjonspartner. Tjenestinnovasjon er et område som har et uutnyttet potensial. HBV kan ta en nasjonal posisjon innenfor innovasjon i tjenester, eksemplifisert gjennom den voksende betydningen av helse- og omsorgstjenester i samfunnet». I dette avsnittet etterlyses innsats fra HBV. HBV har allerede har tatt et initiativ som viser seg å være unikt i norsk sammenheng: Vitensenteret helse og teknologi. HBV foreslår derfor at avsnittet omformuleres til: «HBV samarbeider med næringslivet om FoUI, men dette kan videreutvikles. Det er ønskelig at HBV utvikler seg til å bli en nasjonalt ledende forsknings- og innovasjonspartner. Tjenesteinnovasjon er et område som har et uutnyttet potensial. HBV kan ta en nasjonal posisjon innenfor innovasjon i tjenester, eksemplifisert gjennom den voksende betydningen av helse- og omsorgstjenester i samfunnet.» 7.4 Utvikle offentlig sektor som drivkraft for forskning og innovasjon: HBV foreslår også et tillegg til følgende avsnitt: «Offentlig sektor i Buskerud skal bli bedre til å samarbeide med næringslivet og synliggjøre behov det offentlige har for innovative, bærekraftige løsninger og tjenester. Krevende kunder er viktige pådrivere for innovasjon. Offentlig sektor skal selv være en utviklingspartner sammen med næringslivet for å utvikle innovative løsninger. Det offentlige skal også være krevende kunder som bestiller av varer og tjenester i Buskerud. Dette gjelder f.eks. innenfor helse og omsorg, bygg og IKT. Offentlig sektor må videreutvikle og stille krav til innovasjon og bærekraftige løsninger gjennom innkjøpsrollen. Høyskolen er basert på «triple-helix» teorien en naturlig samarbeidspartner når det offentlige skal være en krevende kunde i innovasjonsprosjekter der næringslivet skal utvikle løsninger». I resterende del av dokumentet gis informasjon om høyskolen og de øvrige kapitlene i dokumentet kommenteres. 2. HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD HBVs visjon bygger på følgende målsetninger: fremme internasjonalt orientert praksisnær, anvendt forskning og utviklingsarbeid som er internasjonalt orientert, tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor-, master- og ph.d.- nivå, ha ambisjoner om å utvikle institusjonen til et profesjons- og arbeidslivsrettet universitet, være samarbeidspartner for regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv, være en byggende og kritisk forsknings- og utdanningsinstitusjon med et arbeids- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, solid forskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet. Ved campus Drammen er fakultet for helsevitenskap med Vitensenter helse og teknologi, knyttet tett opp til samarbeid med sentrale aktører innen helsesektoren. Fakultetet har helsefagutdanninger på bachelor- og masternivå og en ph.d utdanning i personorientert helsearbeid. Grunnskolelærer- og barnehagelærerutdanningen samarbeider med grunnskolene/barnehager der blant annet fokusområdet menneskerettigheter og flerkulturalitet står sentralt. Studiestedet tilbyr også bachelor programmer i bla statsvitenskap, økonomi- og ledelse samt visuell kommunikasjon. HBV har som ambisjon å videreutvikle økonomi-, ledelse- og samfunnsfaglige utdanninger og videreutdanninger ved studiestedet. Campus Ringerike har med sine varierte utdanninger innenfor økonomi & ledelse, jus, reiseliv og IT, på bachelor- og masternivå (inkl siviløkonomutdanning), og ph.d utdanning innen Marketing Management styrket sin posisjon som en sentral handelshøyskole innen markedsføring, økonomi- og

3 ledelsesfag. Studiestedet tilbyr i tillegg Praktisk pedagogisk utdanning, samt en rekke etter- og videreutdanningstilbud. Campus Kongsberg har med sin sterke tilknytning til Kongsbergs teknologimiljø, ettertraktede teknologi- og ingeniørutdanninger (inkl master i Systems Engineering) i tillegg til nasjonalt ledende optometriutdanninger på bachelor og masternivå. Studiestedet tilbyr også utdanninger innenfor økonomi og administrative fag på bachelor- og masternivå. Campus Vestfold har et bredt studietilbud som inkluderer lærer/barnehagelærerutdanning, sykepleie, økonomi og ledelse og ingeniørutdanning, i tillegg til utdanninger innenfor maritime fag. Fakultet for teknologi og maritime fag tilbyr ph.d utdanning innen Micro Nanosystems teknologi og fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Høgskolen i Buskerud og Vestfold søker i sine satsningsområder innen FoU og utdanning å bidra med relevante utdanningsprogram på bachelor-, master- og doktorgradsnivå samt videreutdanninger som utfyller det regionale og nasjonale arbeidsmarkeds behov. Nedenfor følger en oversikt over noen av fakultetenes utdanningsprogrammer og deres satsningsområder innen forskning og utvikling. Handelshøyskolen og fakultetet for samfunnsvitenskap Bachelor-utdanninger i økonomi & ledelse, regnskap, IT, reiseliv, markedsføring, jus, visuell kommunikasjon, lysdesign, statsvitenskap, sosiologi og historie. Masterutdanninger i Økonomi & ledelse, Innovasjon og ledelse, Tverrfaglig samfunnsvitenskap, Integrert lektorutdanning i historie. Etter- og videreutdanninger med blant annet entreprenørskap og innovasjonsledelse. Ph.d. program i Marketing Management. Satsingsområder innen forskning: Markedsføringsledelse Innovasjon og ledelse i offentlig og privat sektor Beredskap og krisehåndtering Økonomistyring / økonomisk analyse Reiseliv / Tourism Management Fakultetet for helsevitenskap Bachelor-utdanninger i bl.a. sykepleie og radiografi, optometri og synsvitenskap. Masterutdanninger i bl.a. klinisk helsearbeid, helsefremmende arbeid og jordmorfag. Videreutdanninger/spesialistutdanninger. Ph.d. program i personorientert helsearbeid. Satsingsområder forskning: Psykisk helse og rus. Helsehjelp til eldre og mennesker med langvarige helsebehov. Syn med fokus på utvikling og aldring. Medisinsk strålebruk og tjenesteutvikling. Kvinne- barne- og familiers helse. Helsefremmende arbeid. Fakultetet for Teknologi og Maritime fag Bachelor-utdanninger i elektro, maskin, data, produktdesign, el-auto, mikro- og nanosystemteknologi, nautikk, maritim teknisk drift. Masterutdanninger i Mikro- og nanosystemteknologi, System Engineering, Maritim ledelse. Ph.d. program i anvendte mikro- og nanosystemer. Satsingsområder innen forskning: Mikro- og nanosystemer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser. System Engineering. Teknologi, drift og organisasjon for maritime systemer.

4 Fakultetet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap Bachelor-utdanninger i språk og i idrett, ernæring og helse. Lærerutdanninger: barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanninger, praktisk-pedagogisk utdanning, lektorutdanninger (norsk, historie). Masterutdanninger i pedagogikk, barnehagepedagogikk, norskdidaktikk, faglitterær skriving, human rights and multiculturalism og karriereveiledning. Årskurs og videreutdanninger: Ph.d. program i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole. Satsingsområder innen forskning/utviklingsarbeid: Pedagogiske ressurser og læreprosesser. Utdanningsledelse og skoleutvikling. Menneskerettigheter og flerkulturalitet. Utforskende læring i naturfag. 3. INNSPILL OG KOMMENTARER TIL PLANEN Generelt Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) stiller seg bak planens visjon, hovedmål og delmål. HBV er basert på universitets- og høgskoleloven virksomhet 1 innen alle deler som omtales i planen: utdanning, forskning, utvikling, innovasjon og næringsutvikling. Høyskolen skal i henhold til samme lov være en regional utviklingsaktør og samarbeide med både regionale, nasjonale og internasjonale miljøer fra næringsliv, offentlig sektor og akademia. HBV ser derfor på den foreslåtte planen som sentral for sin virksomhet og HBV har en naturlig plass innenfor alle deler av planen, det være seg som en aktør som allerede har etablert gode tiltak eller som en aktør som bør utvikle seg mer i samarbeid med de andre aktørene i og utenfor fylket. Denne helhetlige rollen kommer imidlertid ikke så klart fram ved gjennomlesing av dokumentet. På samme måte som at høyskolen kan bidra til å utvikle regionen, oppfordres regionen til alltid å invitere med høyskolen inn i initiativer som kan utvikle høyskolen. Dette kan gi varige effekter som regionen kan nyte godt av etter at prosjektbaserte samarbeid med andre kompetansemiljøer er avsluttet. Fagmiljøet innen optometri nevnes i planen som eksempel på et internasjonalt ledende fagmiljø, og er utviklet nettopp på denne måten. Utviklingen innen Systems Engineering er et annet eksempel på en tilsvarende strategi. Tilsvarende er HBVs handelshøyskole del en slik satsing med markedsføring og reiseliv som særlig viktige områder. Høgskolen i Buskerud og Vestfold ble etablert 1. januar 2014 etter at de to høgskolene frivillig slo seg sammen til en institusjon. HBV har fått akkreditert fire doktorgradsprogram. Effekten av fusjonen, med tilgang på et betydelig større fagmiljø og nettverk, er lite reflektert i planen og kan omtales som en nytteverdi for hele regionen. Likeledes er akkreditering av doktorgradsprogram av stor betydning, både fordi innbyggere, næringsliv og arbeidstakere i Buskerud nå har enklere tilgang til å gjennomføre ph.d prosjekter, men også fordi akkrediteringen innebærer en internasjonalt forankret anerkjennelse av fag- og forskningsmiljøene, som åpner opp for nye partnerskap nasjonalt og internasjonalt og gir HBV nye rettigheter også i forhold til lavere grader. KOMMENTARER TIL KAPITTEL 3 Vertskapsattraktivitet Høyskolen har en desentralisert campusstruktur der fagmiljøene er lagt til byer som har et næringsliv og/eller offentlig sektor med tilsvarende kompetanseprofil, som for eksempel ingeniør- og optikermiljøene på Kongsberg, markedsføring- økonomi- og ledelsesmiljøet på Ringerike og det helsevitenskaplige miljøet i Drammen. Møteplasser og best practice: Høyskolen har etablert møteplasser og tiltak som styrker vertskapsattraktivitet i forhold til bedriftsetableringer, og har til intensjon å delta aktivt i utviklingen av flere slike. Et område som kan nevnes som eksempel er satsingen på helseinnovasjon, med forankring i Drammensregionen, der Vitensenteret helse og teknologi er etablert som en fysisk arena for helseinnovasjon. Senter for reiseliv er etablert med utgangspunkt i satsninger innen nasjonalt reiseliv ved campus Ringerike, nasjonalt senter for optikk, syn og helse ved campus Kongsberg. I

5 tillegg deltar HBV i de nasjonale NCE ene i Buskerud (Kongsberg) og Vestfold (Horten). HBV er deleier i Driv inkubator AS og Papirbredden Innovasjon, og samarbeider ellers med flere innovasjonsaktører og bedrifter i og utenfor Buskerud. Flere miljøer med klyngestatus: HBV har gjennom mange år og i tett samarbeid med regionale aktører bygget et bredt spekter av helsevitenskaplige aktiviteter i Buskerud, med store helsefaglige utdanninger på alle nivåer (bachelor-master-ph.d, samt etter- og videreutdanninger), samarbeid med videregående opplæring, tett samarbeid med praksisfelt, stor forskningsproduksjon og stor innsats knyttet til helseinnovasjon. Dette er en satsing hele regionen bør bli med på og som er prioritert i fylkets FoU strategi. HBV mener helseinnovasjon bør prioriteres i klyngeutvikling i Buskerud, til tross for at Innovasjon Norge ikke prioriterer helse som utviklingsområde i Buskerud. EU midler: HBV vil ta en sentral rolle som utviklingsaktør i forhold til EU prosjekter og har etter fusjonen økt sitt fokus og kompetanse innenfor prosjektsøknader til EU. Et samarbeid med Buskerud fylkeskommune om ytterligere styrking av kapasitet og kompetanse vedrørende søknadsarbeid ovenfor EU kan etableres ved samfinansiering av en stilling. KOMMENTARER TIL KAPITTEL 4 Kompetanse Høyskolen er som en av Buskeruds sentrale kompetanseutviklere og tilbydere, svært interessert i tema kompetanse. Høyskolen har lang erfaring med å samarbeide med næringslivet og offentlig sektor i utforming av sine utdanningstilbud på alle nivåer. Høyskolen har utviklet en rekke utdanninger basert på det regionale næringslivets behov, både med offentlig studieplassfinansiering og med egenbetaling (for eksempel bachelorutdanningene i visuell kommunikasjon og masterutdanningen i Systems Engineering). Samarbeid med ledende miljøer: Alle utdanninger ved HBV er forskningsbaserte og det stilles krav til internasjonale aktiviteter. Høyskolen er således en partner som kan introdusere næringslivet til internasjonale partnerskap, på samme måte som at bedriftenes internasjonale forbindelser kan bidra til å utvikle høyskolens aktiviteter og tilbud. Høyskolen vil gjennom sin virksomhet søke å koble utdanning med forskning og innovasjonsprosjekter. Kunnskapssentra: HBV støtter tiltak som kan underbygge regionenes vekstnæringer og deltar gjerne i oppbygging av kunnskapssentra. Vitensenteret helse og teknologi er et eksempel på et slikt kunnskapssenter som er bygget opp av HBV i samarbeid med teknologibedrifter, klyngeorganisasjon, NAV Hjelpemiddelsentralen, brukerorganisasjoner og en rekke kommuner. Akademisk spisskompetanse: Det er skrevet i plandokumentet at det er ønskelig at Buskerud deltar i utvikling av mer akademisk spisskompetanse. Doktorgradsprogrammene ved HBV og den generelle kompetansehevingen som har funnet sted vil kunne medvirke i en slik utvikling. Kompetanseheving blant ansatte i bedrifter: Kompetanseheving til de som jobber i bedriftene vil i henhold til planen prioriteres. Tilbud om oppdatert, næringsspesifikk kompetanse skal styrke bedriftenes konkurransekraft. HBV vil påpeke mulighetene som høyskolen kan tilby, i samarbeid med næringslivet, utdanning og opplæring som er studiepoenggivende/gradsgivende. Dette kan bidra til karriereutvikling og personlig vekst for ansatte ved bedriftene, i tillegg til å øke den ansattes kompetanse relevant for bedriftens behov. Økt fokus på både tradisjonelle og mer fleksible utdanningstilbud, som deltidsutdanning og e-campus tilbud aktualiserer behovet for flere studieplasser til Buskerud. Fylket har relativt sett et lavt utdanningsnivå og få offentlig finansierte studieplasser i høyere utdanning, sammenliknet med andre fylker. Dette er et forhold som rammer både offentlig og privat sektor og problemstillingen bør løftes fram også i forbindelse med denne planen. KOMMENTARER TIL KAPITTEL 5 Klynger og nettverk HBV har en naturlig rolle som deltaker i utvikling av klynger og nettverk, som en betydelig fagutvikler og FoUI aktør i fylket. HBV ønsker å framheve det arbeidet som er gjort i mange år i tett samarbeid med regionale aktører for å bygge opp et solid helsevitenskaplig miljø med en tilhørende klyngeutvikling som fokuserer på velferdsteknologi og helseinnovasjon.

6 KOMMENTARER TIL KAPITTEL 6 Entreprenørskap HBV jobber systematisk med innovasjon og entreprenørskap og har implementert dette i utdanningsløpene i tråd med det EU baserte Kvalifikasjonsrammeverket. Høyskolen har et spesielt bidrag til entreprenørskap innen helse og har gjennom eierskapet i DRIV inkubator AS landets eneste inkubator for helserelaterte bedriftsetableringer. Via Vitensenteret helse og teknologi har Fakultet for helsevitenskap etablert flere utdanninger rettet mot helseinnovasjon og velferdsteknologi. Aktivitetene i Vitensenteret helse og teknologi omfatter synliggjøring av eksempler på suksessfulle intra- og entreprenører (jf punkt 6.2). Til punkt 6.3 Styrke og koordinere entreprenørskapssystemet: HBV bidrar gjennom sine studietilbud på bachelor og masternivå til styrking av entreprenørskapssystemet. Entreprenørskap og innovasjonsledelse er et videreutdanningskurs med fokus på utfordringer og beslutninger knyttet til utviklingen av nye produkter, der entreprenørskapssystemet spiller en sentral rolle. På masternivå tilbys, Master i innovasjon og ledelse, med emner rettet mot innovasjonsprosesser. Gjennom sine internasjonale samarbeidspartnere har HBV en mulighet til å være oppdatert på internasjonale trender i entreprenørskapssystemet, som igjen kan ha stor nytteverdi for Buskerud. Med hilsen for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Kai Mjøsund Høgskoledirektør Lars Gunnar Sønsteby Seniorrådgiver