Styreseminar Høgskolen i Telemark Organisasjon og profil

Transkript

1 Styreseminar Høgskolen i Telemark Organisasjon og profil

2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Østfold Høgskolen i Vestfold 2

3 Eksempel fra fagutvikling innenfor OFA Pilotprosjekt teknologi OFA Tek Oslofjord teknologiutdanning vil bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi. Kvalitet - fleksibilitet - industrinærhet

4 Eksempel fra fagutvikling OFA-TEK: Felles utdanning

5 Fusjonsutredningen Universitetet for miljø- og biovitenskap Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Østfold Høgskolen i Vestfold

6 Fusjonsutredningen

7 Flercampusinstitusjon X X

8 VEIEN VIDERE FOR HØGSKOLENE Styresak Fusjonsutredningen Fusjonsprosessen med de tre høgskolene avsluttes grunnet stor motstand mot fusjon ved Høgskolen i Østfold. 2. Prosjektorganisasjonen for fusjon av de tre høgskolene avvikles. 3. Styret mener at arbeidet som er gjort gjennom fusjonsutredningen er godt og danner et meget godt grunnlag for å fortsette dialogen med Høgskolen i Buskerud for å undersøke om det kan etableres en plattform for en prosess med sikte på en sammenslåing av de to høgskolene til en ny institusjon. 4. Styret ber om at høgskoledirektøren senest innen junimøtet avklarer om det er grunnlag for å videreføre en fusjonsprosess med Høgskolen i Buskerud, og eventuelt legge fram forslag til organisasjonsplan med framdriftsplan for arbeidet med en fusjon mellom de to høgskolene. 5. Styret ber Kunnskapsdepartementet om å opprettholde prolongeringen av styrets funksjonstid til

9 Plattformdokument aug Kgl. Res. okt Fellesstyre fra * Strategi * Organisering * Ledelse * Studietilbud

10 HBV er landets nest største statlige høyskole: Ca studenter Ca. 850 ansatte Budsjett 2014: (herav bidrag , oppdrag ) Studiesteder: Drammen, Vestfold, Kongsberg og Ringerike

11 Visjon Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal utvikles til et profesjons-og arbeidslivsrettet universitet, og være den foretrukne kompetanse-, forskning-, utviklings-og innovasjonspartner for regionalt samfunns-og næringsliv, med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering.

12 Visjon I Plandokumentet tar visjonen utgangspunkt i at institusjonen skal: fremme internasjonalt orientert praksisnær, anvendt forskning og utviklingsarbeid som er internasjonalt orientert, tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor-, master- og ph.d.-nivå, ha ambisjoner om å utvikle institusjonen til et profesjons-og arbeidslivsrettet universitet, være samarbeidspartner for regionalt og nasjonalt samfunns-og næringsliv, være en byggende og kritisk forsknings-og utdanningsinstitusjon med et arbeids-og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, solid forskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet.

13 Hovedmål 2020 Den nye høyskolen skal være en flercampusinstitusjon som består av fire studiesteder, og som er regionalt forankret, nasjonalt ledende på utvalgte områder og internasjonalt orientert. For å realisere visjonen skal høyskolen: bli akkreditert som et profesjons-, arbeidslivs- og samfunnsrettet universitet med virksomhet på internasjonalt nivå innen sine kjerneområder, innen 2020, tilby fremtidens studenter et mangfold av bachelorutdanninger og attraktive masterstudier, som fører ferm til minst ett forskerprogram (ph.d.) innen hver av de fire hovedprofilene (fakultetene), sikre et aktivt studentmiljø i tett samarbeid med campusutvikling og i tilknytning til vertskommunene, tilby en stimulerende arbeidsplass som rekrutterer og beholder dyktige medarbeidere, øke utdanningskapasiteten i regionen med nye studenter, ha en tydelig regional og internasjonalt anerkjent forankring av forskning, utvikling og innovasjon, etablere regional forskningsfinansiering og/eller forskningsfond for HBV sammen med fylkeskommuner, kommuner og regionalt nærings- og arbeidsliv, sikre Norge attraktiv arbeidskraft og styrket verdiskaping.

14 STRATEGISKE MÅLOMRÅDER ( ) I. DELMÅL UTDANNING Høgskolen skal: Utvikle anerkjente læringsmiljøer med nærhet til og god oppfølging av studentene. Gi utdanning som skaper myndige samfunnsborgere og yrkesutøvere med faglig entusiasme, læringslyst og etisk bevissthet. Bidra til videreutvikling av regionalt samfunns-, nærings-og arbeidsliv gjennom tilbud av attraktive etter-og videreutdanningstilbud. Samarbeide med nasjonale og internasjonale institusjoner for å fremme kvalitet i studietilbudet og gjøre utdanningene attraktive. Legge til rette for at alle studieprogrammer er knyttet til internasjonalisering og utvekslingsprogram.

15 II. DELMÅL FORSKNING, UTVIKLING OG INNOVASJON (FoUoI) Høgskolen skal: Utvikle anvendt FoUoIav høy kvalitet basert på samarbeid mellom vitenskapelig ansatte, studenter og relevante eksterne aktører. Styrke FoUoI-aktiviteten innen hver av de fire hovedprofilene for å oppnå høyere faglig kvalitet, nettverksbygging og eksternt finansierte prosjekter. Ha en tydelig ambisjon om å være en attraktiv samarbeidspartner nasjonalt og internasjonalt innen utvalgte forsknings- og innovasjonsområder. Øke deltakelsen i internasjonale forskningsprosjekter og nettverk. Fremme kvalitet og kvantitet på publikasjoner og patenter, samt tilrettelegge for kommersialiseringer av innovative ideer.

16 III. DELMÅL FORMIDLING OG SAMFUNNSKONTAKT Høgskolen skal: Styrke, synliggjøre og mobilisere til utdanningsprogrammer og FoUoIsom er viktig for samfunnets verdiskaping og velferdsutvikling. Være regionens førstevalg som leverandør av forskningsbasert kunnskap. Stimulere og bidra i samfunnsdebatten med formidling av kunnskap, innovasjon og kritiske perspektiver. I samarbeid med arbeidslivet utvikle og tilby framtidsrettede etter-og videreutdanningstilbud og FoUoI-prosjekter

17 IV. DELMÅL ORGANISASJON OG ADMINISTRATIV VIRKSOMHET Høgskolen skal: Utvikle en fleksibel organisasjon der fag og administrasjon arbeider sammen for å ivareta det samlede samfunnsoppdraget. Tilrettelegge for sikker administrativ og serviceorientert drift for å utnytte samfunnets ressurser effektivt og for at alle brukere skal tilbys kvalitativt gode administrative tjenester. Føre en personalpolitikk som medvirker til et høyt kompetansenivå og et godt arbeidsmiljø for studenter og ansatte. Videreutvikle og sikre moderne og attraktiv infrastruktur på alle fire campus.

18 HBV profil: Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger Maritime utdanninger Helsefagutdanninger Lærerutdanninger Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger Profesjonsorientert, praksisnær, anvendt forskning Universitet profesjonsrettet & arbeidslivsorientert

19

20 HBVs ledelsesstruktur Nivå 1 Nivå2 Nivå 3 Rektor Dekaner Instituttledere Studiekoordinatorer Prorektor for utdanning Programledere Prorektor FoUoI Direktør Dekaner Fakultetsdirektører Instituttledere Studiedirektør Forskningsdirektør Økonomidirektør Personaldirektør Campusdirektør

21 Høgskolens ledermøte Sammensetningen av høgskolens ledergruppe fremgår av plattformdokumentet. «Institusjonens ledergruppe består av rektor, prorektorer, dekaner, administrerende direktør og funksjonsdirektører. Alle campusene skal være representert i institusjonens ledergruppe. Etablering av og tilrettelegging for øvrige lederfora som stabsmøter, dekanmøter etc. gjøres av rektor/direktør.» Ledermøtet skal ivareta behovet for forankring, koordinering, informasjon, meningsutveksling og samhandling mellom faglig og administrativ ledelse på øverste strategiske og operative nivå. Ledermøtet er ikke et vedtakende organ. Hver enkelt leder fatter beslutninger i tråd med sine fullmakter og står ansvarlig for sine disse. Ledere har selv ansvar for å sikre ivaretakelse av medbestemmelse etter hovedavtalen i staten forut for sine avgjørelser. Møtet ledes av rektor og gjennomføres hver 14 dag på campus Bakkenteigen. Høgskoledirektørens stab har ansvar for innkalling & referat. Leder av studentparlamentet har møterett i ledermøtet.

22 Dekanmøte Dekanmøtet skal har hovedfokus på overordnede/strategiske faglige problemstillinger. Formålet er å samordne faglig ledelse. Møtet ledes av rektor og gjennomføres hver 14 dag på Papirbredden. Rektors stab er ansvarlig for innkalling &referat.

23 Utvidet ledermøte Utvidet ledermøte har samme bakenforliggende motiv som det ordinære ledermøtet, men skal i tillegg sikre/vektlegge god kobling mellom ledelse på de ulike nivåene. Møtet deles i to der den første delen inneholder informasjon fra rektoratet evt. direktør om overordnede tema som berører hele virksomheten der det er vesentlig at informasjonen gis direkte fra rektor evt. direktør. Ansvaret for den andre delen av møtet går på omgang mellom fakultetene. Disse presenterer et eller flere overordnede tema / problemstillinger som oppleves særlig relevant fra et fakultetsperspektiv. Hensikten er å sikre bedre vertikal informasjon nedenfra og opp og en sterkere involvering fra fakultet/institutt. Møtet ledes av rektor og gjennomføres i 2014 hver sjette uke. Møtested kan alternere mellom de ulike studiestedene. Høgskoledirektørens stab har ansvar for innkalling &referat. Leder av studentparlamentet har møterett i utvidet ledermøte

24 Dialogmøter mellom fakultet og rektorat For å styrke faglig ledelse/ strategisk ledelse av høgskolen etableres det dialogmøter mellom rektorat/direktør og fakultetenes ledergrupper. Det legges opp til to årlige møter. I møtet deltar fakultetets ledergruppe, rektor m/stab, prorektorer, høgskoledirektør, avdelingsdirektører deltar etter ad.hoc. prinsippet. Møtet ledes av rektor og rektors stab er ansvarlig for innkalling, & referat.

25 Fakultet for helsevitenskap (ca 2100 studenter) Bachelor-utdanningeri bl.a. sykepleie og radiografi, optometri og synsvitenskap. Masterutdanningeri bl.a. klinisk helsearbeid, helsefremmende arbeid og jordmorfag. Videreutdanninger/spesialistutdanninger. Ph.d. program i personorientert helsearbeid Satsingsområder forskning: Psykisk helse og rus Helsehjelp til eldre og mennesker med langvarige helsebehov Syn med fokus på utvikling og aldring Medisinsk strålebruk og tjenesteutvikling Kvinne- barne- og familiers helse Helsefremmende arbeid

26 Handelshøykolen og fakultet for samfunnsvitenskap (ca 2800 studenter) Bachelor-utdanningeri økonomi & ledelse, regnskap, IT, reiseliv, markedsføring, jus, visuell kommunikasjon, lysdesign, statsvitenskap, sosiologi, historie Masterutdanningeri Økonomi & ledelse, Innovasjon og ledelse, Tverrfaglig samfunnsvitenskap, Integrert lektorutdanning i historie. Etter-og videreutdanninger Ph.d. program i Marketing Management Satsingsområder forskning: Markedsføringsledelse Innovasjon og ledelse i offentlig og privat sektor Beredskap og krisehåndtering Økonomistyring Reiseliv / Tourism Management Menneskerettigheter og flerkulturalitet

27 Fakultet for lærerutdanning og utdanningsvitenskap (ca 2500 studenter) Bachelor-utdanninger i språk og i idrett, ernæring og helse Lærerutdanninger: barnehagelærerutdanning, grunnskolelærerutdanninger, praktisk-pedagogisk utdanning, lektorutdanninger (norsk, historie) Masterutdanningeri pedagogikk, barnehagepedagogikk, norskdidaktikk, faglitterær skriving, human rights and multiculturalism og karriereveiledning Årskurs og videreutdanninger Ph.d. program i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole Satsingsområder forskning/utviklingsarbeid: Pedagogiske ressurser og læreprosesser Utdanningsledelse og skoleutvikling Menneskerettigheter og flerkulturalitet Utforskende læring i naturfag

28 Fakultet for Teknologi og Maritime fag (ca 1600 studenter) Bachelor-utdanningeri elektro, maskin, data, produktdesign, el-auto., mikro-og nanosystemteknologi, nautikk, maritim teknisk drift. Masterutdanningeri Mikro-og nanosystemteknologi, System Engineering, Maritim ledelse. Ph.d. program i anvendte mikro-og nanosystemer. Satsingsområder innen forskning: Mikro- og nanosystmer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser System Engineering Teknologi, drift og organisasjon for maritime systemer

29 Campus Drammen Ca 1850 studenter Utdanninger innen Lysdesign Visuell kommunikasjon Sykepleier Radiografi Lærer Barnehagelærer Økonomi og ledelse Statsvitenskap

30 Campus Kongsberg Ca1350 studenter Ca 150 elever forkurs ingeniør Utdanninger innen Dataingeniør Elektroingeniør Maskiningeniør Systems Engineering Optiker Økonomi og ledelse Ny campus fra 2015

31 Campus Ringerike Ca 1350 studenter Utdanninger innen Dynamisk webdesign IT Jus Jus & ledelse Lærerutdanning Økonomi og ledelse Siviløkonom Reiselivsledelse Markedsføring

32 Campus Vestfold Ca 4550 studenter Utdanninger innen Barnehagelærer Estetiske fag Ex. phil. og Ex. fac. Historie og sosiologi Idrett og kosthold Dataingeniør Elektroingeniør Produktdesign Mikro- og nanoteknologi IT Kultur- og samfunnsfag Lærer- og lektorutdanning Maritime studier Matematikk og naturfag Språk Økonomi og ledelse

33 Styreseminar Høgskolen i Telemark i UH-sektoren

34 HBV i UH-sektoren 2013 Institusjon Indikator Faglig årsverk HBV 468,9 53,4 HiT 383,8 48,4 HiOA 1021,2 106,2 HiB 493,8 34,4 UiN 317,0 54,7 Indikator Årsverk rekrutteringsstilling

35 HBV i UH-sektoren 2013 Institusjon Indikator Andel førstestillinger HBV HiVe: 48,9 HiBu: 60,5 HiT 43,2 12,5 HiOA 47,5 10,5 HiB 43,0 7,1 UiN 64,3 22,1 Universiteter 84,8 35,9 Statlige høgskoler 45,8 10,3 Indikator Andel professor/dosent HiVe: 14,2 HiBu: 17,9

36 HBV i UH-sektoren 2013 Institusjon Indikator Registrerte studenter Indikator Studenter per faglig årsverk HBV 9102 HiVe: 16,2 HiBu: 22,3 HiT ,5 HiOA ,8 HiB ,9 UiN Universiteter 12,2 Statlige høgskoler 17,2

37 HBV i UH-sektoren 2013 Institusjon Indikator Førstevalgsøkere per studieplass Indikator Nye studiepoeng per student HBV HiVe: 1,2 HiBu: 1,7 HiT 1,1 52,7 HiOA 2,3 49,6 HiB 2,2 53,6 UiN 1,3 41,9 Universiteter 2,0 43,4 Statlige høgskoler 1,6 50,0 HiVe: 48,6 HiBu: 48,8

38 HBV i UH-sektoren 2013 Institusjon Indikator Andeleksamenskarakter A+B HBV HiVe: 41,0 HiBu: 38,4 HiT 37,4 9,2 HiOA 40,2 9,1 HiB 42,2 6,6 UiN 40,1 8,2 Universiteter 42,3 7,6 Statlige høgskoler 39,1 8,6 Indikator Strykprosent HiVe: 9 HiBu: 11.8

39 HBV i UH-sektoren 2013 Institusjon Indikator Publikasjonspoeng Indikator Publikasjonspoeng per faglig årsverk HBV 259,9 HiVe: 0,6 HiBu: 0,4 HiT 149,9 0,4 1,0 HiOA 414,8 0,4 0,9 HiB 131,6 0,3 0,7 UiN 130,1 0,4 0,8 Universiteter 1,0 1,7 Statlige høgskoler 0,4 0,9 Indikator Publikasjonspoeng per førstestillingsårsverk HiVe: 1,5 HiBu: 0,8

40 Publiseringsstatus intern variasjon (pr )

41 Intern variasjon: Publikasjonspoeng 2013 pr fagligstilling på fakultetene, pr ,5 3 2,5 2 1, ,5 0

42 Fagutvikling Eksempel TekMar mill bevilgningsfinansiert - 50 mill. FoU-oppdrag og oppdrag Studieproduksjon målt i årsenhet (60 St.poeng) MNT Oppdrag FoU Total Master 18,6 22,2 17,7 23,7 49,4 62,2 102,4 136,6 Total Bachlor ,7 630,8 667, ,7 782,7 824,1 100 FoU-produksjon - publikasjonspoeng mill MARITIM

43 Fagutvikling Eksempel TekMar PUBLIKASJONSPOENG HiNT HiSF HiØ HiÅ HiSt HSH (m/øk ) HiB HiOA HiT HiGtek UMB- IMT HiN HBV- TEKM AR ,6 7,8 9,3 12,1 15,9 20,1 27,4 31,1 39,3 46,1 55,1 41,8 80, ,7 7,1 8,3 10,9 19,7 20, ,6 40,8 53, ,6 99,9 50,7 77,8 28,3 HBV- HE HBV- HUT HBV- HS

44 Kostnader 2013 Kilde: Tilstandsrapporten Utgifter HBV Snitt statlige høgskoler Lønnsandel 63,3% 64,1% Høy husleie andel Husleieandel 19,9% 15,7% Investeringer 1,6% 2,7% Lave investeringer Avsetninger 5,6% 14,4% Virksomhetskapital 2,1% 1,9% Andre driftskostnader 33,6% 32,5% Lave avsetninger I forhold til BOAomsetningen er virksomhetskapitalen for lav

45 Higher education as mass education From public good to exchange relationships From input to output steering and financing External funding Combining research, education and innovation Specializing for quality World class excellence Make knowledge works CAM developments (Collaboration, alliances, mergers) From building institutions and a national system to rebuilding institutions and the national system HBV & international trends

46 From building institutions and a national system to rebuilding institutions and the national system Noen sentrale problemstillinger: Institusjonsstørrelse Geografisk utbredelse Profilering Dimensjonering Diversifisering Kategorisering

47 Oppdragsbrevet Strategisk profil 2020 Prioriteringer Ambisjoner Kritiske vurdering av egne forutsetninger Hovedgrep institusjonen vil gjennomføre SAKS Nasjonal struktur med færre institusjoner

48 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner HBVHHB V Institusjonell Institusjonell mpus)dimens jon N RegionalN N NasjonalN asjonal Profilering for kvalitet Strategi Strategi Strategi Strategi Strukturendring for kvalitet I Internasjonalnter nasjonal

49 Befolkningsvekst i regionen Buskerud vil ha en noe sterkere vekst i folketallet enn Vestfold frem mot Veksten i begge fylkene skjer i hovedsak i byene. Størst befolkningsøkning finner vi i Drammensregionen.

50 HBVstrategi: Local engaged. Nyskaping Utdanning Forskning Høgskolen i Buskerud og Vestfold Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå. Nasjonalt ledende innenfor satsingsområdene

51 Teknologi og maritime fag Faglige strategiske utviklingsarbeid NASJONALT / REGIONALT NÆRINGSLIV FoU & KOMPETANSE INNOVASJON VERDISKAPN ING Phd Master Etablering av FoU-områder gjennom Gaveprofessorater Kongsberg Maritimes professoratinnenmto A.Ws professorat innen LNG Kongsberg DefenceSystems, KDS-professorat (Kyb.) Kongsberg Gruppen( ES) VFK-post doc innenmaritime training og assessment. BFK- profesorat innen SE- Subsea Disse områdene vil styrke/trekke de 3 hovedsatsingsområdene sammen Bachelor

52 HBVstrategi: International competitive

53 HBV som kunnskapsaktør i privat og offentlig sektor - Kvalifisert arbeidskraft - Kunnskapsaktør for bedrifter, næringsklynger, off. virksomhet NASJONALT / REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER Utvikling Arbeidskraft NASJONALT/ REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER Utvikling Master INNOVASJON FoU & KOMPETANSE INNOVASJON VERDISKAPNING Phd Bachelor Bachelor Master Fag- og organisasjonsutvikling Bachelor Kunnskapsintensivt FoU-basert arbeidsliv

54 Satsingsområder Eksempel TekMar Maritim profesjon Systems Eng. Mikro/Nano teknologi Studieprogram PhD?? 26 PhD studenter (4 NæringsPhd) Master Bachelor 7 instituttene og samarbeidspartnerne

55 NASJONALT INSTITUSJONELT SAMARBEID Eks. Tekmar

56 Strategiarbeidet ved HBV Strukturendringsprosessen griper inn i premissene for strategiarbeidet ved HBV. Ikke hensiktsmessig å vedta endelig strategi for HBV 2020 som er løsrevet fra en slik prosess -disse prosessene bør synkroniseres. HBVs ambisjon om å utvikle seg til å bli et profesjonsuniversitet må ses i sammenheng med den pågående strukturendringsprosessen.

57 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner HBVHHB V Institusjonell Institusjonell mpus) N RegionalN N NasjonalN asjonal Profilering for kvalitet Strategi Strategi Strategi Strategi Strukturendring for kvalitet Intern reorganisering Fusjon Telemark! Andre? Fusjon? I Internasjonalnter nasjonal Samarbeid Benchmarking

58 Framtidens struktur 33 statlige universiteter/høyskoler/vitenskapelige høyskoler??

59 Ulike modeller for restrukturering av sektoren basert på de mange intiativsom er tatt fra ulike institusjoner En binær struktur med noen få universiteter og mange «community colleges». Landsdelsuniversiteter/landsdelshøgskoler. Opprette foretak/konserner/konsortier som organiserer dagens institusjoner i de ulike landsdelene (universiteter og høgskoler). Opprettelse av nasjonale flercampus sektor-/profesjonsuniversiteter med utgangspunkt i fisjoner av statlige høgskoler. Enhetlig struktur med noen få nasjonale flercampusuniversiteter. Færre regionalt forankrede profesjons-og arbeidslivsorienterte universiteter + noen (mer) disiplinforankrede /nisje universiteter + nasjonalt institusjonelt samarbeid.

60 NYE RAMMEBETINGELSER Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning i stortingsperioden. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Utvikle flere verdensledende forskningsmiljø Sørge for at Norge lykkes i EUs forskningsprogram Gjennomgå rammene for rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling i sektoren Reform i lærerutdanningene Gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning SAKS HiT Styreseminar

61 Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning i stortingsperioden. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Utvikle flere verdensledende forskningsmiljø Profesjons-og Sørge for at Norge lykkes i EUs forskningsprogram arbeidslivsorienterte Gjennomgå utdanninger rammene for rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling Anvendt, i sektoren praksisnær Reform i lærerutdanningene forskning Gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning SAKS

62 Framtidens struktur 33 statlige universiteter/høyskoler/vitenskapelige høyskoler?

63 Framtidens institusjonskart Færre regionalt forankrede Institusjoner (HBV & HiT som et regionalt forankret profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitet)

64 Framtidens institusjonskart Eksempel: NTNU som nasjonalt Flercampusuniversitet (HBV & HiT som NTNU- satelitter).

65 Higher education Demands for change The Times They Are A-changin (Bob Dylan) It is not the strongest species that survive, nor the most intelligent, but the once most responsive to change. (Charles Darwin)

66 Styreseminar Høgskolen i Telemark