Buskerudtinget

Transkript

1 Buskerudtinget Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren - HBV nå og i framtiden

2 Buskerudtinget HBV nå

3 Visjon Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) skal utvikles til et profesjons-og arbeidslivsrettet universitet, og være den foretrukne kompetanse-, forskning-, utviklings-og innovasjonspartner for regionalt samfunns-og næringsliv, med nasjonal anerkjennelse og internasjonal orientering.

4 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger Maritime utdanninger Helsefagutdanninger Lærerutdanninger Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger Profesjonsorientert, praksisnær, anvendt forskning Flercampus institusjon Ca studenter Ca. 850 ansatte Budsjett 2015: 1 mrd. ++

5 Campus Drammen Ca 2000 studenter Helsefagutdanninger Lærerutdanninger Økonomi-, administrasjonog lederutdanninger PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

6 Campus Vestfold Ca 4600 studenter Teknologiutdanninger Maritime utdanninger Helsefagutdanninger Lærerutdanninger Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

7 Campus Kongsberg Ca1550 studenter Teknologiutdanninger Helsefagutdanninger Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger Ny campus fra 2015 PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

8 Campus Ringerike Ca 1350 studenter Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger Lærerutdanning (PPU) PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

9 HBV som kunnskapsaktør i privat og offentlig sektor - Kvalifisert arbeidskraft - Kunnskapsaktør for bedrifter, næringsklynger, off. virksomhet NASJONALT / REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER Utvikling Bachelor Arbeidskraft NASJONALT/ REGIONALT NÆRINGSLIV/OFFENTLIG FORVALTNING OG TJENESTER Utvikling Master Bachelor INNOVASJON Fag- og organisasjonsutvikling FoU & KOMPETANSE INNOVASJON VERDISKAPNING Phd Master Bachelor Kunnskapsintensivt FoU-basert arbeidsliv

10

11 Et lærested som er lokalt engasjert og internasjonalt konkurransedyktig. Nyskaping Utdanning Forskning Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen skal levere kunnskap og kompetanse som arbeidslivet etterspør. Gjennom utdanning og forskning skal vi styrke kunnskapsintensiv næringsvirksomhet, som sørger for verdiskaping. Gjennom vår virksomhet skal vi styrke vi kunnskapsbaserte offentlige tjenester, som sørger for barnehage og grunnopplæring for de unge og livslang læring, velferd og helse for alle.

12 Den gjensidige avhengigheten Universitet/høyskole Rekruttering av studenter Jobbmuligheter for ferdige kandidater Utdanningenes relevans Del av større kompetansemiljø Undervisning, prosjektoppgaver og praksisplasser Forskningstema, empirisk materiale og bruk av utstyr Eksterne inntekter Utvalg av varer, tjenester og opplevelsestilbud Politisk og økonomisk støtte Region Tilgang på kvalifisert arbeidskraft og arena livslang læring (EVU) Arbeidsplass for høyt utdannede Allsidig ressurssenter Kompetanseutvikling Forskningsbasert problemløsning/innovasjon Bibliotek, laboratorier og andre fasiliteter Regionalt samlingspunkt Offentlig debatt og beslutninger Styrke regionens attraktivitet

13 Kvalitet i profesjonsutdanningene - Møte arbeidslivets krav og forventninger - Forankret i systematisert erfaringsbasert kunnskap - Basert på relevant praksisnærfou for profesjonell yrkesutøvelse* - Tilrettelegg for fremragende undervisnings-og læringsprosesser** * Forskningsbasert kritikk av etablert praksis og løsning av praktiske problem forutsetter teoretisk solid og metodisk rigorøs forskning. ** Hvis en treners fagkunnskap er sviktende, men de pedagogiske ferdighetene er meget gode, blir resultatet ille (Egil Drillo Olsen).

14 Buskerudtinget Strukturreformen i universitets- og høgskolesektoren - - Nye rammebetingelser - -Nye krav - - Nye forventninger -

15 NYE RAMMEBETINGELSER Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning i stortingsperioden. Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Utvikle flere verdensledende forskningsmiljø Sørge for at Norge lykkes i EUs forskningsprogram Gjennomgå rammene for rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling i sektoren Reform i lærerutdanningene Gjennomgå hele finansieringssystemet for universiteter og høyskoler Ny struktur i høyere utdanning PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

16 Oppdrag til statlige høyere utdanningsinstitusjoner KVALITET Institusjonell dimensjon Regional dimensjon Nasjonal dimensjon Internasjonal dimensjon Profilering for kvalitet Faglig konsentrasjon Regional forankring Nasjonal arbeidsdeling Internasjonal konkurransedyktig Strukturendring for kvalitet* Intern organisering Sammenslåing & samarbeid Sammenslåing & samarbeid Samarbeid * Vurdere HBVs posisjon innenfor en sektor med færre institusjoner PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

17 PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

18 Hovedbegrunnelsen for strukturendring «Små, sårbare fagmiljøer og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering er hovedutfordringene i den norske universitets-og høyskolesektoren. Sammen med for lav samlet deltagelse i internasjonalt samarbeid om forskning og høyere utdanning utgjør det hovedbegrunnelsen for strukturelle endringer». PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

19 Framtidens universitets- og høgskolesektor «I fremtiden skal Norge ha færre og sterkere institusjoner, men samlet sett like stort mangfold. Mange institusjoner har identifisert sine fusjonspartnere, mens for andre vil det være en prosess fremover basert på utvalgte kvalitetskriterier. Enkelte av dagens institusjoner kan fortsette som selvstendige institusjoner. Det vil bli vanskeligere å oppnå akkreditering som vitenskapelig høyskole og universitet, og kravene for å opprette utdanningsprogrammer på master-og doktorgradsnivå skjerpes». PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

20 Ny struktur i høyere utdanning 33 statlige universiteter/høyskoler/vitenskapelige høyskoler? PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

21 Framtidens institusjonskart?

22 Buskerudtinget HBV i framtiden

23 Intensjonsvedtak En fusjon mellom HBV og HiTvil styrke kunnskapsgrunnlaget for og kvaliteten i profesjons-og arbeidslivrettede utdanninger, og sette institusjonen bedre i stand til å kunne lykkes med sitt samfunnsoppdrag. Styrene mener at en sammenslåing mellom HBV og HiTvil styrke institusjonene som konkurransedyktig internasjonal, nasjonal og regional kunnskapsaktør. Gitt positiv avklaring av visse forutsetninger er styrene innstilt på å vedta en fusjon for å styrke institusjonenes muligheter for å realisere ambisjoner og mål innenfor utdanning og forskning. PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

24 HIT sin profil Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Høgskolen tilbyr Rauland o o o o o o Utdanninger innenfor idretts- og friluftsliv Utdanninger innenfor teknologi Utdanninger innenfor kunst, kultur-og lærerutdanninger Utdanninger innenfor helse- og sosialfag Utdanninger innenfor økonomi- og administrasjon Utdanninger innenfor natur og miljø Notodden Forskningen støtter opp under utdanningsløpene og er organisert i forskergrupper etablert på tvers av organisatoriske grenser NØKKELTALL Ca 7000 studenter Ca 600 ansatte Budsjett ca 700 mnok Porsgrunn Bö

25 HIT sin profil Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Høgskolen tilbyr Rauland o o o o o o Utdanninger innenfor idretts- og friluftsliv Utdanninger innenfor teknologi Utdanninger innenfor kunst, kultur-og lærerutdanninger Utdanninger innenfor helse- og sosialfag Utdanninger innenfor økonomi- og administrasjon Utdanninger innenfor natur og miljø Faglige synergier gjennom forsterkning og komplementaritet Notodden Forskningen støtter opp under utdanningsløpene og er organisert i forskergrupper etablert på tvers av organisatoriske grenser NØKKELTALL Ca 7000 studenter Ca 600 ansatte Budsjett ca 700 mnok Porsgrunn Bö

26 Forutsetninger for fusjonen Tilstrekkelig finansiering fra KD Muligheter til å realisere universitetsambisjonen Høsten 2013 satte regjeringen Solberg en midlertidig stopp for høgskolers mulighet for universitetsakkreditering. Prinsippene om likebehandling og like konkurransevilkår tilsier at regjeringen bør åpne for at en eventuell fusjon mellom HBV og HiT gir mulighet for universitetsstatus. PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

27 Tilbakemeldingen fra statsråden (brev av ) «Jeg mener at HiTog HBV i fellesskap har gode forutsetninger for å nå målene, og jeg ser det som hensiktsmessig at de to institusjonene starter en planleggingsprosess med sikte på en sammenslåing fra 1. januar 2016». Statsrådens kommentar til TB ( ) «Regjeringen hever lista for å bli universitet, men sammen kan Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold bli så sterke at de klarer det». «Med strukturreformen tar vi et stort skritt mot bedre kvalitet i høyere utdanning og forskning. Og den offensive holdningen til HBV og HiThjelper oss å nå det målet». PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

28 Universitetsambisjonen Arbeidet for universitetsstatus er et kvalitetsutviklingsprosjekt. Motivasjonen for universitetsetablering er å styrke kvaliteten i det såkalte «høgskolemandatet»; kunnskaps-og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Innfrielsen av akkrediteringskriteriene for universitet følger av nødvendig kvalitetsutvikling. For å møte samfunnets behov, arbeidslivets krav og studentenes forventninger, bør alle norske offentlige høyere utdanningsinstitusjoner kunne innfri kravene til universitetsakkreditering. PETTER AASEN - HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD

29 European Commission 2003 The role of the universities in the Europe of knowledge «After remaining a comparatively isolated universe for a very long period, both in relation to society and to the rest of the world, with funding guaranteed and a status protected by respect for their autonomy, European universities have gone through the second half of the 20th century without really calling into question the role or nature of what they should be contributing to society. The changes they are undergoing today and which have intensified over the past ten years prompt the fundamental question: Can the European universities, as they are and are organized now, hope in the future to retain their place in society and in the world?»

30 Profesjonene i kunnskapssamfunnet Klassiske profesjoner Semi-profesjoner Pre-profesjoner HBV som universitet skal fremme forskningsbasert yrkesutøvelse gjennom arbeidslivsrelevante og forskningsbaserte utdanningsprogrammer som møter samfunnets behov, arbeidslivets krav og studentenes forventninger.

31 Takk for oppmerksomheten!