SPESIALEFFEKTER I FILM. Av Nathalia Hyll , <nathalia.hyll@hiof.no>

Transkript

1 SPESIALEFFEKTER I FILM Av Nathalia Hyll , <nathalia.hyll@hiof.no>

2 Forord Vi fikk en oppgave som gikk ut på å skrive en vitenskapelig artikkel om noe nytt som vi ikke har hatt om fra før. Jeg skrev opp en liste over mange aktuelle temaer og lagde tankebobler med diverse stikkord. Til slutt så jeg over det jeg hadde skissert og bestemte meg å velge det temaet jeg hadde mest stikkord på: Spesialeffeter i film. Innholdsfortegnelse 1.0 Problemstilling 2.0 Innledning (hva er spesialeffekter) 2.1 Definisjoner på forskjellige effekter 3.0 Hensikten med spesialeffekter 4.0 Diskusjon 5.0 Konklusjon 6.0 Referanser

3 1.0 Denne artikkelen handler om hva spesialeffekter i film er, og hvordan det pårvirker en film. Grunnen til at jeg valgte å skrive om dette er at det har blitt mer vanlig med spesialeffekter i film de siste tiårene. Denne artikkelen skal gi svar på om spesialeffekter brukt i film oppfattes som noe positivt eller negativt, eller rett og slett som en mellomting. 2.0 Spesialeffekter i film, eller tidligere kalt filmtriks, er bruk av ulike teknikker og metoder som skal skape visuelle virkninger i en film som er vanskelig eller umulig å oppnå med vanlig filmteknikk. Spesialeffekter brukes i tillegg til vanlig filmteknikk og filmatiske virkemidler som er lyssetting, kameravinkler, klipp, lyd, musikk og liknende. Samme gjelder sminke, noen skuespillere sitter timesvis i stolen for å forvandles til noe helt annen, som vi enten kjøper eller ikke kjøper. Den mest grunnleggende filmeffekten er illusjonen av «levende bilder». Fenomenet med etterbilder i øyet, som ble beskrevet av den britiske legen Peter Mark Roget[7] allerede i 1824, er selve grunnlaget for at vi opplever en serie stillestående enkeltbilder i en film som en jevn, sammenhengende bevegelse når de blir vist raskt etter hverandre. [1][7] 2.1 Spesialeffekter i film omfatter bla.: - kulisser, - miniatyrmodeller, - bakgrunnsprojeksjoner, - pyrotekniske effekter, - andre teknikker er knyttet særskilt til fotografering og filmmediet, blant annet. - tradisjonelle animasjoner og dataskapte effekter, såkalte CGI-teknikker (computer generated images). - greenscreen Kulisser: En kulisse er en del av dekorasjonen på en teaterscene og skal fremheve at skuespillet foregår i et tredimensjonalt rom, som ofte er større enn scenen. Kulisser er laget for å skape en illusjon om hvilket miljø handlingen foregår i. Felles for alle kulisser er at de består av fasader på den siden publikum ser, mens resten består av rammeverk og luft. Godt lagede kulisser kan gi illusjon av noe som ikke er der. Kamuflasje kan betraktes som en slags kulisselaging, ved at man etterligner naturen for å gå i ett med den. [2] Pyroteknikk: Pyroteknikk omfatter visuelle effekter i tv, film og teater for å kontrollere røyk, brann, eksplosjoner og gnister. Pyroteknikker kan deles i 2: - Innendørs pyroteknikk som er lette effekter som gnistregn fra sikringsboks, flammer, flashbomber og røykeffekter. - Utendørs pyroteknikk er litt tyngre effekter og omfatter bileksplosjoner, skuddtreff, flammebruk på person og større eksplosjoner. Det kreves i mange land sertifisering for å håndtere pyroteknikk ute og inne. [1] CGI-teknikker: Betegnelsen CGI, som er en forkortelse for det amerikanske computer generated imagery («datamaskinskapte bildeframstillinger»), brukes særlig om dataanimasjoner og dataskapte effekter i kort- og langfilmer. En variant av CGI er motion capture-teknikken, på engelsk også kalt motion tracking eller forkortet mocap, der bevegelsene hos en virkelig person blir registrert digitalt for deretter å bli overført til en dataskapt figur som dermed får livaktige bevegelser. Et eksempel er dataskapte Gollum fra Ringenes Herre filmene som har bevelgelsene til en levende skuespiller. [3]

4 Animasjoner: (alle filmtyper som ikke er realfilm, det vil si vanlige filmopptak av virkelige bevegelser). En animasjon eller animasjonsfilm er en illusjon av bevegelse som oppstår når en viser stillestående bilder fortløpende etter hverandre. Det er også fellesbetegnelsen for ulike film- og visualiseringsteknikker som skaper et slikt synsbedrag eller inntrykk av liv og bevegelse. [4] Dataskapte effekter: Dataanimasjon er animasjon som er laget ved hjelp av en datamaskin. Det brukes samme prinsippene som tradisjonelle, analoge animasjonsfilmer der avfotograferte enkeltbilder vises etter hverandre som en film med en hastighet på ca bilder per sekund, noe som skaper en illusjon av at figurer og gjenstander beveger seg. Dataanimasjon benytter imidlertid dataprogrammer der en kan forme og styre bilder og bevegelser uten stillbilder fra et kamera. [5] Greenscreen: Greenscreen er et hjelpemiddel innenfor filmproduksjon og er det mest brukte innenfor visuelle effekter. Greenscreen brukes til å få et objekt eller et menneske til å se ut som det gjør noe som ikke ville være mulig, eller som setter objektet i fare. Som for eksempel å hoppe fra en høy bygning, fly eller hoppe rundt på bygninger som superman o.l. Dette gjøres ved at skuespilleren later som han flyr foran en chroma grønn skjerm som er i form av tapet, maling etc. Etter innspillingen keyes bort det grønne for så å sette inn en annen bakgrunn. [6] 3.0 Hensikten med bruk av spesialeffekter i film er å gi publikum en overbevisende illusjon av virkeligheten, men brukes også av fortellermessige, estetiske eller økonomiske grunner. Noen ganger kan det oppfattes som at effektene bare er der for å demonstrere teknologisk fremgang. Et eksempel kan være den amerikanske filmen 300 som virkelig har vist mulighetene til denne type datautvikling innen dataanimasjon. Denne filmen ble utelukkende spilt inn på greenscreen (chroma key), for å få til det samme billedspråket som i tegneserien, som vil si at den opprinnelige ensfargede bakgrunnen erstattes av en annen bakgrunn. Det gjør at skuespillerne blir satt i en helt annen miljø med tanke på stemningen. 4.0 Diskusjon: - De beste spesialeffektene er de du ikke legger merke til Fra 1990-tallet har dataskapte effekter og animasjoner (CGI-effekter) stadig oftere blitt kombinert med realfilm i vanlige fimer, og mange moderne underholdningsfilmer bruker visuelle spesialeffekter for å fortelle historien effektiv og vise det som ellers ikke lar seg filme eller blir for dyrt å gjennomføre med tradisjonelle teknikker og i «virkeligheten». En av de tidlige filmene med denne teknikken var actioneventyret Jurassic Park fra 1993 der «levende» dinosaurer ser ut til å løpe gjennom landskapet sammen med virkelige skuespillere. Dette hadde aldri før blitt gjort på et så profesjonelt nivå, og for mange filmseere ble dette det første av flere møter med CGI. Siden den gang har de store filmstudioene hele tiden kjempet seg imellom for å presse grensene til det ytterste. Titanic har blitt gjenreist, Optimus Prime og co. har i all sin polygon-prakt bekjempet Deceptions-robotene, Brad Pitt hadde dataskapt samleie med Helena Bonham Carter i Fight Club og i rollen som Benjamin Button gikk han fra gammel og grå til ung og flott. Med moderne filmteknikk er mulighetene uendelige, og bare fantasien som setter grenser. Noen ganger faller man dessverre for fristelsen om gå litt lengre enn hva som er for filmens beste, bare fordi det lar seg gjøre. Indiana Jones and the Kingdom of the Crystal Skull (4), den siste filmen i en filmserie som tidligere var kjent for sine tradisjonelle men effektive teknikker, blir historien rimelig banket opp av dårlige dataeffekter. Det gjør at karakteren Indiana Jones ikke føles som en person som kunne ha eksistert på ordentlig. Dermed taper historien seg litt. I denne filmen blir dataeffekten brukt til å skape overdrevne hendelser uten bakkekontakt med virkeligheten. I en scene befinner Indiana Jones seg i en by benyttet til atomprøvesprengning, hvor han på desperat vis gjemmer seg i et kjøleskap for å komme i ly i det bomben går av.

5 I den påfølgende klippet ser vi et lite overbevisende dataskapt kjøleskap fly meter i luften. De mest imponerende dataeffektene er de man ikke tenker over. Det er de effektene som passer helt naturlig inn i filmsettingen uten de dominerende se på meg, jeg er en sjarmerende hjort bestående av 10 millioner 3D-rendrede hårstrå -faktene. En film som lyktes godt med å skjule hemmeligheten bak magien, er Forrest Gump (1994) med Tom Hanks i den oscarbelønte tittelrollen. I den flotte åpningsscenen følger vi en liten hvit fjær som på harmonisk vis danser av gårde med vinden i takt med Alan Silvestris toner. Den beveger seg nedover en gate og legger seg elegant ved skoen til Forrest Gump og han plukker den opp. Det man ikke tenker over, er at denne fjæren egentlig ikke er tilstedeværende, men bare et dataskapt objekt modellert og animert på en pc. Det er filmmagi det. Det finnes en grense på hvor urealistisk spesialeffekter kan være. Spesialeffekter må gå sømløst inn i filmen og ikke distrahere eller forstyrre handlingen. I jurassic park filmene tenker vi ikke over at det er spesialeffekter det går på. Grunnen til dette er at dinosauruser fantes en gang i tiden, og med hjelp av nettopp spesialeffekter så får vi et bilde av hvordan fortiden faktisk var. Men framtidsbaserte filmer som Star Wars som tar utgangspunkt i en helt annen årstall virker faktisk veldig urealistisk. Grunnen til dette er overdrevent bruk av unaturlige effekter som: lightswords (science fiction våpen), muzzle flashes (utgivelse av varme, høyt trykk gass fra skytevåpen med skuddlyd og masse lys), partikkel-system (datagrafikk teknikk som simulerer brann, eksplosjon, røyk, bevegelse vann, gnister, fallende blader, skyer hår, pels, gress, abstrakte visuelle effekter som lysende stier og lignende) og optikal effekter. Ved bruk av liknende effekter, blir handlingen fort overskygget av overdreven effektbruk som trekker ned filmens kvalitet fordi man legger mer fokus på effektene enn selve handlingen. Et eksempel på overdreven bruk av spesialeffekter er data-animerte Hulk. Det er ikke noe menneskelig igjen ved Hulk noe som fører til at vi ikke får et forhold til hovedspilleren i filmen fordi det er ikke overbevisende nok. Alt blir rett og slett for kunstig. 5.0 Konklusjon: Noen filmer skiller seg fra andre ved hjelp av spesialeffekter. Noen oppfatter det som en positiv ting mens andre mener det ødelegger hele meningen med filmen. For mye og overdreven bruk av spesialeffekter får filmen til å virke mindre troverdig i tillegg til at vi ikke blir følelsesmessig involvert. Spør deg selv: hvordan ville filmene vært uten bruk av spesialeffekter? Stort sett inneholder alle filmer en slags form for Spesialeffekter. I noen filmer er effektene mindre synlige for at det ikke skal virke lite troverdig og distrahere seerne fra selve historien i filmen, mens i andre filmer er effektene mer synlige der filmen blir enten for urealistisk eller at den får et mindre seriøst preg over seg. Spesialeffeker kan gjøre innholdet i filem mindre troverdig, mindre realistisk, mindre følelsesbasert men samtidig at det gjør det mulig å lage et bilde av fremtiden og gjøre filmen mer spennende. Derfor kan vi si at teknikkene og metodene som brukes i filmer er en mellomting basert på hva man mener er en bra eller en dårlig film. Historien skal drive filmen framover, gjerne ved hjelp av spesialeffektene! 6.0 Referanser: [1] [2] -> [3] [4] [5] [6] [7] Peter Mark Roget: