Etterutdanningskurs Grunnleggende ferdighet å kunne regne i alle fag Mat og helse

Transkript

1 Etterutdanningskurs Grunnleggende ferdighet å kunne regne i alle fag Mat og helse trinn Utarbeidet av Elise Klaveness, Høgskolen i Vestfold

2 Målsetting for kurset Å bevisstgjøre om praktiske og teoretiske sammenhenger mellom læring i mat og helse og å kunne regne Regnefaglige komponenter Didaktiske komponenter Utvikle og dele oppgaver/aktiviteter knyttet til regning i mat og helse

3 Innhold Skjæringspunkter mellom regning og mat og helse Didaktiske spørsmål Diskusjoner Verksted Utprøving på egen arbeidsplass

4 Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne spesifisert kort i hver fagplan løfte frem regningen i hvert enkelt fag...men på fagets premisser koblet til praktisk regning være brobygger mellom den teoretiske og den praktiske matematikken forsøkt målt i nasjonale prøver handler også om problemløsing i koblingen mellom matematikk og andre fag

5 Grunnleggende ferdighet å regne i mat og helse Tenk gjennom hva du legger i grunnleggende ferdighet å regne i faget mat og helse spesielt. Notér kort. Grupper på ca fire. Presenter for hverandre og diskuter.

6 Hva sier LK 06 om å kunne regne i mat og helse? Å kunne regne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med oppskrifter. Det er også viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhold og sammenlikne priser på varer. I mat og helse er regning et viktig verktøy blant annet for å kunne velge og sette sammen et riktig kosthold reflektere over forbruk lage mat til hverdags og til arrangementer

7 Hovedområder Tall og algebra Geometri Måling Statistikk

8 Tall og algebra - 1 arbeid med og forståelse av tall og telling (for eksempel en-tilen koblingen vi må gjøre når vi dekker bord) sammenlikning av mengder (for eksempel ved å sammenlikne priser) negative tall (for eksempel ved beregning av underskudd i budsjett eller ved samtale om negative temperaturer)

9 Tall og algebra - 2 trening i bruk og forståelse av de fire regneartene (for eksempel ved å øke eller redusere oppskrifter) trening av hoderegning og overslag (for eksempel i forbindelse med innkjøp) behandle og sammenlikne brøk, prosent, promille og desimaltall (for eksempel ved baking av boller: Hvordan vi må dele deigen slik at det passer til antall boller som skal lages)

10 Tall og algebra - 3 benytte regneark (for eksempel ved oppsett av budsjett) regne med formler (for eksempel ved beregning av en persons daglige forbrenning)

11 Geometri - 1 arbeid med begrepsforståelse og et bevisst forhold til to- og tredimensjonale figurer (for eksempel ved baking av horn: Hvilken form er det lurest å kjevle ut deigen i for å få plass til flest mulig trekantede hornemner?)

12 Geometri - 2 arbeid med og forståelse av lengde, volum og areal (for eksempel ved utkjevling av pepperkakedeig jo flatere, jo flere pepperkaker fra samme volum) utforsking av geometrisk mønster (for eksempel: Hvordan pynte en kake symmetrisk?)

13 Måling - 1 praktiske målinger og beregninger med blant annet lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid, energi og pris (for eksempel ved å beregne næringsinnhold i en vare) samtale om og beregne usikkerhet for målinger (for eksempel ved veiing av ingredienser) omgjøring mellom enheter og valg av enheter (for eksempel ved å gi oppskrifter oppgitt i liter, mens måleredskapen oppgir desiliter)

14 Måling - 2 arbeid med dager, måneder, år og klokka (for eksempel i forbindelse med å forstå datostempling av mat) erfaring med de norske myntene (for eksempel i forbindelse med praktisk innkjøp)

15 Statistikk - 1 arbeide med og samtale om sortering (for eksempel ved opprydding i kjøkkenet) tolke og lage tabeller, diagrammer og statistiske tall som har med helse, ernæring og forbruk å gjøre (for eksempel lese en avisartikkel angående helse som bruker statistiske data)

16 Statistikk - 2 søke etter og analysere data som har med helse, ernæring og forbruk å gjøre, samt å utvise kildekritikk (for eksempel ved å søke etter helsetall i databasen til Statistisk Sentralbyrå) få erfaring og kunnskap om begrepet sannsynlighet (for eksempel: Hva er, ut i fra statistiske data, sannsynligheten for at et overvektig barn også blir overvektig som voksen?)

17 Najonale prøver 2008, 8. trinn Oppgave 18 (tall) Trude skal lage eplegrøt. Til 4 personer skal det være 2/3 kg epler. Kommentar 2/6 kg Multipliserer nevneren med 2 Andel av elevene 6 % Hvor mange kg epler trenger Trude til 8 personer? A 2/6 kg B 4/6 kg C ¾ kg D 1 1/3 kg 4/6 kg Utvider brøken med 2 ¾ kg Multipliserer telleren med 2 og snur brøken 60 % 7 % 1 1/3 kg Riktig svar 24 % Andre svar og ubesvart 3 %

18 Fordel mat og helse Motiverende å spise det man lager Smaken viser om oppskriften er riktig Måltall, omgjøringer og regning har tydelig praktisk betydning

19 Spørsmål på kjøkkenet Er ikke 1 liter mel det samme som 1 kg mel? Spørsmålet kunne gjerne ha kommet fra en elev i grunnskolen. Men det er også blitt stilt av en allmennlærerstudent som tok fordypning i mat og helse og tidligere hadde tatt fordypning i matematikk.

20 Regning med hensikt (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.215) I matematikktimene kan elevene se i fasiten om de har regnet riktig. Hva gjør de i mat og helse-timene? Det handler om læringssyn Bør læreren formidle for elevene hva den riktige oppskriften skal være? Eller bør læreren trekke seg tilbake og la elevene smake sine evt. feil i oppskriften?

21 Problemstilling 1 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216) En vaffeloppskrift som brukes til 17. mai-feiringen gir så gode vafler at elevene i 3. klasse vil bruke samme oppskrift. Men de har bare oppskriften som gir 150 vafler.

22 Problemstilling 1 forts. (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216) Vaffeloppskrift til 10liter røre (150 vafler) 3 l kefirmelk 3l melk 900 g smør 1,8 kg sukker 3 kg hvetemel 12 egg 6 ts vaniljesukker 3 ts kardemomme 3 ts salt Hva skal ei lita gruppe gjøre når de vil ha 2 vafler hver?

23 Læreren lager problemer (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.217) Vaffeljernet har 5 hjerter. Dere er 3 på gruppa. Hvor mange plater må dere steke for at dere skal få 3 hjerter hver?..eller hvis alle 14 skal få 3 hjerter? Hvor mange plater har dere stekt om det er 30 hjerter?

24 Problemstilling 2 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.216) Den årlige julefrokosten skal forberedes og elevene har 200 kr i klassekassa. De skal ha rundstykker, men hvordan skaffe disse? Hva er prisen pr. stk hos bakeren eller i butikken? Hvor er det billigst? Hva vil det koste å lage dem selv?

25 Problemstilling 3 (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219) Er det like mye energi i alle typer kjøttpålegg? Hvor mange gram av påleggene gir 50 kj? Hvor mye må vi spise av tre typer pålegg for å få i oss like mye energi? Lag søylediagram som viser energiinnhold i påleggene.

26 Problemstilling 3 forts. (Fauskanger, Mosvold & Reikerås 2009, s.219) Kjøttpålegg kj per 100 g kcal per 100 g Antall g pr. skive Servelat ,5 Kalkun ,1 Fårepølse ,3 Kokt skinke ,3

27 Problemstilling 4 (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.91) Design et pepperkakehus med din helt spesielle stil. Det skal være tredimensjonalt. Det skal ha en overflate på max cm 2. Lag skisse av huset og bli enige på gruppa om hvilket forslag dere vil bruke. Gjør overslag over overflaten.

28 Problemstilling 5 (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.97) På skolens kantine skal dere komme med en ny rett som kan selges. Retten skal være sunn, enkel å tilberede og billig, og den skal smake godt. Kom med forslag og gjør overslag over pris på råvarer og foreslå pris i kantina. Vurder næringsinnholdet. Hvor mye kan kantina tjene på denne retten i året?

29 Kroppsmasseindeksen (KMI) (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.31) Vi finner KMI ved å ta vekta i kilo og dele med kvadratet av høyden i meter. En person som veier 60 kg og er 1,70 m høy har KMI på: 60 : (1,7 1,7) = 60 : 2,89 = 20,8 For ungdom er det vanskelig å si hva som er normalt. Over 20 år: KMI mellom 25 og 30 er normalt Fedme når KMI er over 30.

30 Energi fra næringsstoffene (Ask, Bjerketvedt & Jensen 2006, s.30) Karbohydrat: 17 kj per gram Fett: 38 kj per gram Protein: 17 kj per gram Maten bør gi % energi fra karbohydrat, 30 % fra fett og % fra proteiner.

31 Energi fra næringsstoffene, forts. Hvis vi spiser kj på en dag og maten inneholder: 80 g fett, 90 g protein og 319 g karbohydrat, regnes energiprosentene ut slik: Fra karbohydrat: ( )/ = 54,3 % Fra fett: ( )/ = 30,4 % Fra protein: ( )/ = 15,3 %

32 Forbrenning og regning Hvilke muligheter gir tabellen under? kj i minuttet: Sove, ligge i ro 5 Sitte, spise 6 Stå 7 Stillesittende arbeid 8 Vanlig gange 17 Rask gange 20 Jogging 35 Fotball/håndball 38 Sykle i 21 km/t 46 Danse 46 Svømme 59 Løpe i 13 km/t 71

33 Flere muligheter? 1 krm = 1 ml 1 dl hvetemel = 60 g krm = kryddermål 16 dl hvetemel = 1 kg 1 ts = 5 ml 1 dl sukker = 90 g 1 ba = 10 ml 1 ss = 15 ml 1 kaffekopp = 1,5 dl

34 IKT i mat og helse Flere nettsteder gir muligheter:

35 Passelig mengde? Hvordan bruke regning i mat og helse? Kan det bli for mye av det gode, slik at det blir mattetime mer enn mat og helse? Kan det bli for lite? Bruker vi mulighetene? Gir ferdighetene i regning bedre forståelse i faget mat og helse? Gir erfaringene i mat og helse bedre regneforståelse og ferdigheter?

36 Til neste samling Tenk over og noter ned eksempler fra egen undervisning på bruk av den grunnleggende ferdigheten å regne i mat og helse. Noter ned eksempler du mener handler om dette, ikke vær for kritisk! Har du sett muligheter/anledninger som du kunne ha brukt på en annen måte? Forbered deg til å dele eksemplene med de andre på neste samling.

37 Litteratur Fauskanger, J., Mosvold, R., Reikerås, E. (red.) (2009). Å regne i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Ask, A. M. S., Bjerketvedt, N. M., Jensen, I. L. F. (2006). Matlyst. Oslo: Det Norske Samlaget.