Revidert Mat og måltider i Ruija barnehage.

Transkript

1 Revidert 2013 Mat og måltider i Ruija barnehage.

2 2 HMS-mat. Ruija barnehage. Mat og måltider i Ruija barnehage. 1. Behandling av matvarer: Dette oppslaget skal henge lett synlig på alle kjøkken. Nyansatte, vikarer og andre får opplæring første dag på jobb. Behandling av matvarer i barnehagen Vask hendene godt før matlaging og måltider. Skyll kniver og skjærebrett hver gang man skjærer opp nye matvarer. Hold kjøkkenbenken ryddig og ren og ha minst mulig stående fremme på kjøkkenbenken. Skyll kjøkkenkluten godt etter bruk og heng den fritt opp slik at den tørker. Vask den på minst 60 grader eller legg den i klor. Sjekk jevnlig at kjøleskapstemperaturen er 4 grader eller noe lavere. Rydd og vask i kjøleskapet jevnlig La det ikke gå for lang tid mellom tilberedning og servering av mat. Mat som blir stående lenge i romtemperatur, taper næringsstoffer og får en dårligere hygienisk kvalitet. Melk og melkeprodukter er særlig utsatt. Mat som barna har med seg hjemmefra bør oppbevares kjølig Sett pålegg og rester av varm mat raskt til kjøling etter måltidet. Sett matvarer raskt i kjøleskapet når de kommer fra butikken. Matservering i barnehagen skal bygge på helsedirektoratets retningslinjer fra (Heftet ligger i permen, på kontoret og på møterommet).

3 3 HMS-mat. Ruija barnehage. 2. Innkjøp. Alle innkjøp av matvarer skal foretas av innkjøpsansvarlig dersom annet ikke er avtalt. Vi handler fra 2012 på Rema eller Prix. 3. Oppbevaring av mat. Maten settes umiddelbart etter innkjøp på plass i matskap, kjøleskap eller fryseboks. Orden i matskap ivaretas av oppsatt plan. Pakker med mat som åpnes og ikke brukes umiddelbart (for eksempel kjøttpålegg, fiskekaker osv), merkes med dato for åpning. Nå tillaget mat fryses ned, skal den merkes med hva det er og når den ble frosset ned. Mat skal så vidt mulig oppbevares i originalemballasje. Kjøleskapstemperatur leses av hver dag. 4. Oppvaskmasiner. Barnehagen har steamer på begge husene. Disse skal rengjøres ukentlig etter oppsatt plan. 5. Matskap og kjøleskap Vaskes og ryddes annenhver uke etter oppsatt plan. Det kvitteres for hver gang og eventuelle avvik rapporteres.

4 4 HMS-mat. Ruija barnehage. 6. Daglig kosthold. Barna skal ha et sundt og variert kosthold. Mat bør i størst mulig grad lages fra bunnen av. Det skal hver dag være tilbud om frukt og/eller grønnsaker. 6.1 Frokost. Barna spiser medbrakt frokost. Barnehagen skal veilede foreldrene i hva som er en sunn og god frokost for barna. Frokosten serveres på fellesrommet når barna kommer. 6.2 Lunsj. Brødet skal være bakt på grove kornsorter. Vi baker rundstykket en gang i uka. Vi baker også brød når vi har anledning. Det skal alltid være grovt knekkebrød i kurvene på bordet. Pålegg kan være: Makrell i tomat, skinke, leverpostei, egg, hvitost, smøreost, spekepølse, banan osv. Søtt pålegg som syltetøy serveres bare ved spesielle anledninger som julefrokost og påskefrokost. Det skal flere ganger i uka være agurk, tomat eller paprika til brødet. Vi serverer varmmat som fiskekaker med grønnsaker, suppe, kylling, havregrøt eller annet to til tre ganger i uka. Supper og gryteretter lages fra bunnen av. Maten vi serverer bør gjenspeile at vi er en flerkulturell barnehage. Lunsj serveres i små grupper tilpasset ukeplanen. På turdager og dager med fint vær kan lunsj serveres ute. 6.3 To-mat. Til to-maten serveres det frukt, grønnsaker, flatbrød, knekkebrød eller rester fra lunsjen. Ved to-maten er barna fordelt etter alder og måltidet kombineres med en lesestund.

5 5 HMS-mat. Ruija barnehage. 6.4 Ekstra måltid. For barn som blir hentet seint kan vi dersom foreldrene ønsker det - servere et lite ekstra måltid. 6.5 Drikke til maten: Det serveres lettmelk eller melkeerstatning. Det skal også alltid være en mugge vann på bordet. Barnehagen serverer ikke saft. Og juice serveres kun ved spesielle anledninger. 6.6 feiringer Til fødselsdager serveres det er fint pyntet fruktfat. Foreldrene kan velge å ta med frukt, (eller noe annet sundt), eller barnehagen lager det av frukt innkjøpt over matbudsjettet. 6.7 Noe ekstra? På varme sommerdager, siste barnehagedag før 17. mai, kan barna av og til få en liten is. På ekstra lange turer kan det en gang i blant være aktuelt å ha med litt kvikk Lunsj, rosiner eller annet. Vafler kan lages like sundt som brød og kan serveres til to-mat eller stekes og serveres ute på platten som en hyggelig opplevelse for barna. Bruk lite sukker og grove kornsorter i røra. 6.8 Mat på bål: Mat på bål kan være fiskekaker servert på grove rundstykker, kjøtboller, pinnebrød, foliepakker med mye grønnsaker osv. Vær ekstra oppmerksom på hygienen når barna skal spise ute. Bruk kjøleelementer rundt maten dersom det er varmt ute og maten skal fraktes et stykke.

6 6 HMS-mat. Ruija barnehage. 7. Barn med behov for tilrettelagt kosthold. Barn som på grunn av matvareintoleranse, allergier, religiøse matregler, eller ønske fra foreldre om å unngå å spise ulike typer mat, skal ha et likeverdig tilbud. Så langt mulig bør det være mat på bordet som alle kan spise slik at disse barna slipper å få sin egen porsjon. Prøv så langt mulig å tilberede mat som alle kan spise. Det skal henge tydelige og lett tilgjengelige oppslag om barnas kosthold på kjøkkenet. Avtal med foreldrene om det er greit at dette henger synlig. Alle nyansatte, vikarer, elever i praksis osv skal få grundig informasjon om barnas kosthold. 8. Måltidene. Måltidene skal være hyggestunder med tid til gode samtaler, høytlesning og sosialt felleskap. Personalet skal sitte ned sammen med barna når de spiser og oppmuntre barna til å forsyne seg selv. Barna skal spise i mindre grupper og det skal ikke være flere bord på ett rom. Under måltidet legges det vekt på god bordskikk med trivsel og matglede som mål. 9. Barns deltakelse i matlaging. Barna bør jevnlig få være med på å lage mat. Dette kan foregå på gruppedager, på fredager når vi baker, eller andre ganger. Lær barna orden og hygiene når de lager mat.