Kommuneplanens samfunnsdel - Fastsettelse av planprogram

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens samfunnsdel - Fastsettelse av planprogram Dokumenter i saken: 1 S Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart - Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn 2 X Forslag til planprogram for kommuneplan Samfunnsog arealdel - Midtre Gauldal kommune 3 U Høringsbrev - Kommuneplanens samfunnsdel Planoppstart - Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn 4 X Særutskrift - Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart - Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn 5 I Kommunikasjonsplan i prosjektet ny samfunnsdel 6 I Sametingets uttalelse - Forslag til Planprogram for kommuneplan , Samfunns- og arealdel, Midtre Gauldal kommune 7 I NVE - uttalelse til kommuneplanens samfunns- og arealdel I Tilbakemelding på høringsbrev - Forslag til planprogram for kommuneplan I Uttalelse til varsel om oppstart og høring av planprogram for kommuneplanens arealog samfunnsdel for Midtre Gauldal kommune I Uttalelse til Midtre Gauldal kommune - Kommuneplanens arealdel Adresseliste Røe kommunikasjon Sametinget Norges vassdrags- og energidirektorat Reindriftsforvaltningen Sør- Trøndelag/Hedmark Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Mattilsynet

2 Planprogram 11 I Uttalelse - Høring av planprogram - kommuneplanens samfunns og arealdel 12 I Uttalelse - kommuneplanens samfunns- og arealdel S Kommuneplanens samfunnsdel - Fastsettelse av planprogram Vedlagte dokumenter er uthevet i fet skrift. Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Saksopplysninger Midtre Gauldal kommune har varslet planoppstart og har lagt ut planprogram for sitt arbeid med kommuneplanens samfunnsdel i perioden og fram til Varslingen skjedde i to aviser, Trønderbladet og Gauldalsposten, og med henvisning til kommunens hjemmeside. En rekke statlige og regionale myndigheter, samt nabokommuner og andre organisasjoner ble varslet direkte via epost, herunder kraftselskaper. Internt i kommunen ble alle enheter varslet. Frist for merknader og kommentarer ble satt til den Følgende merknader er kommet innen fristen: Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) i brev datert Mener at intensjonen i planprogramforslaget er god, men påpeker manglende dybde når det gjelder arealdelen. Det savnes en konkretisering og nærmere detaljering: Risiko og sårbarhet Det er viktig å få fram eksisterende kunnskap, samt påpeke behov for nye undersøkelser. Anbefaler gjennomføring av ROS-analysen som en del av konsekvensutredningen. Særlig viktig for kommunen er flom- og skredfaren. Overordnet vurdering av temaet må skje før areal blir lagt ut til utbyggingsformål. Klimaendring gir forventning om økende flomfare på 10-20% for 200-årsflommen. Topografisk og nedbørsfeltene gjør kommunen særlig utsatt for skadeflom. Vann- og avløpsanleggene bør være gjenstand for kapasitetsvurdering i ROS-sanalysen Skredfare Det vises til Skrednett for å avdekke potensielle snø- og steinskredområder. Vassdrag Viser til Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Det anbefales å fastsette byggeforbud langs vassdragene i kommuneplanen, men at dette best kan gjøres ved en differensiering. De varig vernede vassdragene bør ha et belte på m, mens små vassdrag bør ligge på m. Energianlegg Det må tas hensyn til kraftlinjer, både drift og vedlikehold av eksisterende anlegg, samt nye høyspentlinjer og overføringsanlegg. Kraftledninger i regional- og sentralnettet er unntatt bestemmelsene i plan- og bygningsloven, men de bør vises i kart. Det må i tillegg vises hensyn til strålingsfare som kan berøre skoler, barnehager og boligområder. NVE er gitt delegert myndighet til å gi konsesjon for småkraftanlegg inntil 10 MW. Fylkeskommunen inntil 1 MW. Småkraft bør vises som areal for spredt næringsbebyggelse.

3 Reindriftforvaltningen i Sør-Trøndelag i brev datert Viser til at Midtre Gauldal kommune er en del av Trollheimen reinbeitedistrikt i områdene Igelfjell- Grefstad, ca 1600 rein. Reinbeitene er i fjellområdene vest for Soknedal rundt Gynneldfjellet, Blåurfjellet, Sørlifjellet, ca 60 km 2. Den styres av Trollheimenloven og Reindriftsloven via konsesjoner og er for øvrig avtalebasert. Arealbruken er delt opp i primærområder med rett til beiting, opphold med rein og ferdsel/flytting av rein m.m. Sekundærområder er kun for kalving og høstslakting, ca 150 dager i året og beiting med rein skal unngås. Kommunen berøres i mye mindre grad av Riast/Hylling reinbeitedistrikt mot kommunegrensens østside ved Mortensfjellet. Dette distriktet har vårflokk på 4500 dyr og er viktige kalvingsområder. Reinen trekker naturlig vestover mot Samsjøen og Rensfjellet. Hyttefelt har en influensradius på reinens bruk av beiter opp mot 5 km fra inngrep. Planprogrammet nevner ikke reindrift, som er en viktig del av det materielle grunnlaget for samisk kultur. Kommunen har et særskilt ansvar for å sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv jf. PBL 3-1 c). Reindriftsforvaltningen forventer konsekvensutredning ved nye utbyggingsområder innenfor alle areal som berøres av reinnæringen. Det bes om en tidlig involvering og direkte kontakt med lederne i Trollheimen og Gåebrien sijte. Dagens LNF-områder må videreføres som LNFR-områder og de aktuelle kritiske områder bør vises som hensynssoner. Direktoratet for mineralforvaltning (Dirmin) i brev datert vil kommentere planarbeidet når arealdelen blir varslet igangsatt. Mattilsynet i brev datert Mottatte planprogram berører i liten grad kommuneplanens arealdel. Forhold knyttet til vannforsyningssystemer er ikke berørt i mottatte dokumenter. Det er viktig at temaet blir innarbeidet. Midtre Gauldal kommune har ansvar for flere vannverk i kommunen og det finnes i tillegg en rekke private godkjenningspliktige og meldepliktige vannverk. Små vannforsyningssystemer som forsyner mindre enn 50 personer finnes det mange av. En plan som skal beskrive kommunens utvikling minst 15 år fram i tid bør ivareta eksisterende og planlagte vannforsyningssystemer. Kvalitetskravene i drikkevannsforskriften gjelder alle vannforsyningssystemer. Dette er spesielt viktig med tanke på den spredte bosettingen. Kommunen bør ivareta og beskytte eksisterende vannkilder og tilsigområder mot forurensning, både overflatevann og grunnvann, som benyttes til drikkevann. Kartlegging og vern av eksisterende og nye grunnvannsressurser er viktig. Generelt er grunnvann bedre beskyttet mot forurensning. Men all (drikke)vann, blir i stadig større grad utsatt for påvirkninger som forringer kvaliteten. Klimaendringer og økt temperatur er reelle påvirker tilførsel av bakterier/parasitter, humusinnhold og smak. Mattilsynet konkluderer med at det er viktig at kommunen synliggjør den samfunnsmessige betydningen av rent og trygt drikkevann for befolkningen. Dette bør komme fram allerede i samfunnsdelen og det bør vurderes om det skal utarbeides en hovedplan for vann. Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) i brev datert På regionalt hold er bærekraft, klima og folkehelse viktige tema, som det forventes blir tatt opp i kommuneplanlegging. Foreliggende planprogram er i samsvar med dette. Samtidig er det sterkt ønskelig at kommunene tar opp sin egen rolle i det regionale samarbeidet i samfunnsdelen. Fylkeskommunen viser videre til en rekke regionale utredninger og strategier. Spesielt nevnes Regional plan for folkehelse, regional plan for arbeidskraft og kompetanse og den vedtatte regionale plan for Forollhogna villreinområder.

4 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag datert Fylkesmannen henviser innledningsvis til veiledningsmateriale for utarbeidelse av kommuneplaner, herunder kart, bestemmelser, beskrivelse og KU. Fylkesmannen savner henvisning til utredningsbehovet i kommuneplanens areal. Utredninger og undersøkelser må gjennomføres når oppstarten med arealdelen gjennomføres. Miljøvern Fylkesmannen foreslår følgende tilleggspunkter: Verdien av tilgang til naturopplevelser og friluftsliv, et transporteffektivt utbyggingsmønster og et rent miljø. En strategi for fritidsbebyggelse under utfordringer i kapittel 3 Fokusområder og som tema i arealdelen kap 5. Dette med tanke på en bevisst holdning og god styring av ny fritidsbebyggelse. Under tema Å bo (kap ), bør det tas med et punkt om god tilgang til nærutfartsområder. Dette med bakgrunn i et nasjonalt mål om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende. Oppfordring om å differensiere arealene langs vassdragsbelte for Gaulavassdraget. Landbruk og bygdeutvikling Samfunnsdelen bør omfatte et arealregnskap som avklarer behov for areal til blant annet boliger. Dette innebærer blant følgende: Fokus på etablering av ulike boligtyper. Krav til utnyttelsesgrad/ boligtetthet. Vurdere alternativer som ikke berører dyrka mark. Arealbeslag og kvalitet (jord/skogens produksjonsevne, dvs bonitet og beitekvalitet m.m) Arronderingsmessige forhold før og etter tiltaket Indirekte konsekvenser (press mot tilgrensende landbruksområder, atkomstforhold til disse, vekstretning) Konsekvenser for kulturlandskapet. Eventuelle avbøtende tiltak. Vurdering I planprogrammets pkt 6 står det blant annet: I en kommuneplanprosess er det ikke bare selve planproduktet som er målet. Samfunnsdebatt, engasjement, planforståelse, og organisasjonsutvikling er mål i seg selv. Midtre Gauldal kommune har valgt å legge vesentlig vekt på prosess framfor plan i denne fasen av kommuneplanarbeidet. De offentlige myndigheter mener at planprogrammet og intensjonene i den er god. Alle bidragsytere peker imidlertid på den svake koblingen til arealdelen. Det savnes konkretisering, detaljering og utredningsbehov, samt at bestemte tema overhodet ikke er berørt, jf. merknad fra reindriftsforvaltning og mattilsynet om vannforsyningssystem. Rådmannen kan være enig i denne betraktningen, men fordi man har valgt å ha prosess i fokus og ikke plan, vil de innkomne merknadene først ha tilstrekkelig betydning og tyngde når arealdelen starter opp. Planprogrammet har derfor i samfunnsdelen lagt vekt på de verdiene som ikke lar seg kartfeste.

5 I planprogrammets pkt 1.3 tredje avsnitt står nettopp: Samfunnsdelen skal gi føringer for arealdelen. Det innebærer at ønsket samfunnsutvikling skal være styrende for hvordan arealressursene brukes. Derfor vil arealdelen utarbeides etter at samfunnsdelen er vedtatt politisk. I planprogrammets pkt 5 siste setning står videre: Utredninger og undersøkelser som skal gjennomføres i forbindelse med arealdelen, vil først bli klargjort når arealdelen lages neste år. Planprogrammets pkt 5 viser også at samfunnsdelen vil være en premissleverandør for valgene i arealdelen. Ved at det nå er lagt opp til en omfattende deltagelse fra ung til gammel, fra innbyggerne og ansatte, fra frivillige organisasjoner til offentlige myndigheter, vil oppstarten av arealdelen gi atskillig større forutsigbarhet. Det er derfor uhensiktsmessig å konkretisere og beskrive nærmere utredningsbehov, før man har fått en bedre grep om hva folket vil. Rådmannen er imidlertid enig i deler av de innkomne innspillene og foreslår derfor at planprogrammet justeres slik: Kapittel Tekst Å bo Legge opp til en strategi for fritidsbebyggelse utfordringer Å bo God tilgang til nærutfartsområder for mulighet å drive utfordringer nærfriluftsliv og stimulering av folkehelsen. 3.2 c) Fokus på kommunens rolle i det regionale samarbeidet 3.2 g) Klima og miljø Verdien av tilgang til naturopplevelser og friluftsliv Et transporteffektivt utbyggingsmønster Rent miljø 5 Arealdelen Vurdering av Risiko og sårbarhet, skredfare, vassdrag og energianlegg. 5 Arealdelen Vurdering av Reindrift som grunnlag for samisk kultur 5 Arealdelen Vurdering av vannforsyningssystemer som grunnlag for rent og trygt drikkevann 5 Arealdelen Vurdering av bestående og ny fritidsbebyggelse 5 Arealdelen Vurdering av arealene langs Gaulavassdraget 5 Arealdelen Den endelige listen av utredninger vil utarbeides og sendes på en ny høring, når arealdelen startes opp Med disse endringer mener Rådmannen planprogrammet er et tilstrekkelig grunnlag for det videre planarbeidet og anbefaler at den fastsettes. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune fastsetter Planprogram for kommuneplan , Samfunns- og arealdel, med endringer nevnt i saksframlegget. Vedtaket fattes i medhold av Plan- og bygningslovens 4-1.