Kunnskapsunderlag for forebygging av sentralvenøse katetre (SVK)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunnskapsunderlag for forebygging av sentralvenøse katetre (SVK)"

Transkript

1 Kunnskapsunderlag for forebygging av sentralvenøse katetre (SVK) Nina Sorknes, seniorrådgiver, MPH Avdeling for infeksjonsovervåking Pasientsikkerhetskampanjen,

2 Infeksjonsovervåking i intensivavdelinger en utfordring det ideelle..

3 Den virkelige verden..

4 Bakgrunn (1) Invasive diagnostiske-og terapeutiske prosedyrer er livsnødvendig for å kunne stille diagnose og målrette behandling til kritisk syke pasienter Diagnostiske-og terapeutiske prosedyrer forstyrrer normale forsvarsmekanismer hos pasienter som i utgangspunktet er immunkompromittert

5 Bakgrunn (2) Intensivpasienter utgjør ca 5-10% av populasjonen i sykehus Dødelighet i intensivavdelinger 25% Ca 30% påføres komplikasjoner til den medisinske behandlingen > 20% pådrar seg en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI)

6 Estimating Attributable Mortality: due to Nosocomial Infections Acquired in Intensiv Care Units Januel JM. Infect Control Hosp Epidemiol 2010;31: ICU acquired infections Incidencerate (%) Pulmonary 8.0 CVC BSI 7.9 UTI 7.6 BSI 3.3 Total all NI 20.8 Crude totale mortality 33.2% for patients with at least one ICU acquired infection vs. 20% without

7 Intensiververvet infeksjon (1) En infeksjon antas å være intensiververvet dersom den er oppstått senere enn 48 timer etter innleggelse i intensivavdelingen.

8 Intensiververvet infeksjon (2) Dynamikken av intensiververvede infeksjoner er sammensatt og vil avhenge av: Underliggende vertsfaktorer Mikroorganisme og antimikrobiell resistens Omfang og type medisinsk teknisk utstyr Miljøfaktorer i avdelingen

9 Sentralvenøse katetre - innleggelsessted Et kateter som munner ut i eller i nærheten av hjertet eller i et stort kar som benyttes til infusjoner, blodprøvetaking eller til hemodynamisk overvåking. Vena subclavia Vena jugularis Vena bascilica Vena cephalica Vena femoralis Vena umbilicalis Dialysekatetre Swann-Ganz kateter CDC 2011, Joint Commission 2012

10

11 Sentralvenøse katetre Patogenese (1)

12 Patogenese (2) Ekstraluminale infeksjoner hyppigst ved korttidskatetre rett etter innleggelse Forebyggelse må ha fokus på innleggelsesteknikk Intraluminale infeksjoner Langtidskatetre Kommer senere (16-30 dager) pga dannelse av biofilm Forebyggelse må ha fokus på stell

13 Central Line Associated BloodstreamInfection(CLABSI) vs Catheter-RelatedInfections(CRBSI) CLABSI Primary bloodstream infection in the presence of a central line or umbilical catheter at the time of, or within 48 hours before, onset of the infection, with no other source of infection evident other than the catheter. CRBSI A rigorous clinical definition that is used in diagnosing and treating patients; it requires specific laboratory testing to identify the catheter as the source of the bloodstream infection, such as culturing the catheter tip or using more elaborate methods such as time-to-positivity.

14 Bundles (knippe, bukett ) Begrep utviklet av The Institute of Healthcare Improvement (IHI) En bundle er en strukturert måte å forbedre prosesser og resultat: En bundle er en liten gruppe evidensbaserte tiltak som hver for seg har vist seg å forbedre resultatet Når de gjennomføres sammen, er det forventet at de gir et bedre resultat enn når de gjennomføres hver for seg Bør bestå av 3 6 elementer, som er etablert i praksis og som ikke gjennomføres konsistent Haraden C http// ImprovementStories/WhatIsaBundle.htm

15 Central Line Bundle Håndhygiene utført Korrekt huddesinfeksjon Khlorhexidin(CHG) til pasienter, også barn 2 måneder Huddesinfeksjon helt tørket før innleggelse Alle 5 maksimal sterile barrierer benyttet Sterile hansker Steril frakk Hette Munnbind Stort sterilt dekkestykke

16

17 PronovostP & fl An evidence-based intervention was used to reduce the incidence of catheter-related bloodstream infections Compare infection rates before, during, and up to 18 months after implementation of the study intervention Conclusion: An evidence-based intervention resulted in a large and sustained reduction (up to 66%) in rates of catheter-related bloodstream infection that was maintained throughout the 18-month study period.

18 Central Venous Catheter bundle Handhygiene Maximale barrier precautions during insertion Skin antisepsis with clorhexidine Avoid femoral site Remove unnecessary catheters Pronovost P. Am J Infect Control 2008;36:S171e1-S171e5

19 0:::0:0&MainLeft_5565=5544:87877::1:5567:18:::0:0 Pilot for overvåking av blodbane-infeksjoner (BBI) i intensivavdelinger med sentralvenøse katetre som en mulig risikofaktor (SVK-BBI), og ventilatorassosiert pneumoni (VAP). Pilot periode sykehus 5 avdelinger 1 med. int. 4 blandet int. 542 pasienter

20 1-1.Formål Forskriftenhar som formål å forebygge og begrense forekomsten av infeksjoner i helsetjenesten Virkeområde Forskriftengjelder for institusjoner som yter tjenester etter spesialisthelsetjenesteloven 1-2 og kommunehelsetjenesteloven 1-3 andre ledd nr Plikt til å ha infeksjonskontrollprogram og ansvar for gjennomføring Alle institusjoner som omfattes av forskriften, skal ha et infeksjonskontrollprogram. Infeksjonskontrollprogrammet skal tilpasses den enkelte virksomhet og være basert på en risikovurdering og identifisering av kritiske punkter i institusjonen. Infeksjonskontrollprogrammet skal angi hvem som har det faglige og organisatoriske ansvaret for de tiltak programmet omfatter. Programmet skal også omfatte tiltak for å verne personalet mot smitte.

21

22

23 Referansegruppe NOIS-intensiv Referansegruppen formelt etablert høsten 2010 Skule Mo, Eline Storvig, St. Olavs hospital Kjell Olafsen, OUS, Ullevål Hans Flaatten, Per Espen Akselsen, Haukeland universitetssykehus (Christine Wærhaug, UNN)

24

25 pdf

26 Center for Disease Control and Prevention (CDC) gradering av evidens

27 Opplæring og bemanning Anbefalinger Gi opplæring til helsepersonell om SVK innleggelse,bruk og stell og korrekte infeksjonsforebyggende tiltak for å forebygge SVK relaterte infeksjoner Evaluer kompetanse og etterlevelse til retningslinjenefor alt personell som er involvert i innleggelse og stell av SVK Benytt kun personell medopplæring og kompetanse til innleggelse og stell av SVK Sikre tilstrekkelig bemanning med intensivsykepleiere Kategori 1A 1A 1A 1B

28 Anbefalinger Sentralvenøse katetre (SVK) Vurder fordeler og ulemper ved valgav innstikksted opp mot mekaniske komplikasjoner Unngå å benytte vena femoralis Ved innleggelse av ikke-tunnellerte SVK, velg vena subclavia fremfor vena jugularis eller vena femoralis hos voksne pasienter Unngå venasubclaviatil dialysepasienter og pasienter med avansert nyresykdom for å unngå utvikling av stenose i vena subclavia Hos pasienter som trenger permanent dialyse, benytt fistel eller grafthos pasienter med kronisk nyresvikti stedet for SVK Dersom tilgjengelig, anbefales ultralyd styrt innleggelse av SVK Benytt SVK med færrest mulig lumen Seponer SVK så raskt det ikke lenger foreligger indikasjon Kategori 1A 1A 1B 1A 1A 1B 1B 1A Dersom aspetikken blir brutt under innleggelse, skiftes SVK innen 48 timer 1B

29 Håndhygiene og aseptisk teknikk Anbefalinger Utfør håndhygiene før og etter palpering av innstikksted, i tillegg til før og etter innleggelse, stell og all håndtering av alle typer IV katetre Oppretthold asepktiskteknikk gjennom hele prosedyren for innleggelse og ved stell/håndtering av SVK Benytt sterile hansker ved innleggelse av SVK og arteriekatetre Benytte sterile eller rene engangshansker ved skifte av bandasje over innstikkstedet Kategori 1B 1B 1A 1C

30 Maksimale steril barrierer Anbefalinger Benytt maksimale sterile barrierer (hette, munnbind, steril frakk, sterile hansker, fulltsterilt dekke rundt innstikksted) ved innleggelse av SVK, og ved skifte over guide-wire Kategori 1B Benytt en steril mansjett under innleggelse av for å beskytte pulmonal arterie kateter under innleggelse 1B

31 Antisepsis (huddesinfeksjons) og bandasjer Anbefalinger Utfør antisepsis med 70% alkohol i kombinasjon med 0.5% klorhexidin ved innleggelse av SVK Kategori 1A La antiseptisk middel tørke for innleggelse av kateter 1B

32 Bandasjer Benytt sterile bandasjer, enten kompresser eller transparente (semipermeable) bandasjer over innstikkstedet Skift bandasje dersomden løsner, er gjennomtrukket eller synlig forurenset Dersom transparent bandasje benyttes til SVK,skiftes den hver 7. dag dersomdet ikke foreligger tegn på infeksjon rundt innstikkstedet. Tørre kompresser skiftes hver 2. dag Unngå at katetret blir eksponert for vann. Sørg for at kateter og innstikksted dekkes med tett bandasje ved dusjing Inspiser innstikkstedet ved bandasjeskifte regelmessig. Dersom pasienten utvikler tegn/symptomer på infeksjon, skal bandasjen fjerne og innstikkstedet inspiseres 1A 1B 1B 1B 1B

33 Andre forhold av betydning Anbefalinger Kategori Ikkebenytt salve tilsatt antibiotika (f.eksfucidin) over innstikkstedet unntatt ved dialysekatetre Sikre at produkterbenyttet til stell av SVK er kompatibletmed katetermaterialet Benytt bandasje med klorhexidinpatchtil pasienter (< 2 måneder) dersom infeksjonsforekomsten er høy og man ikke får den redusert gjennom andre tiltak Hos barn, bør man vurdere faren for forskyvning av SVK vurderes opp mot skifte av bandasjer. Etter hver dialysebehandling desinfiseres innstikkstedet med vandig klorhexidineller annet godkjent desinfeksjonsmiddel som er kompatibelt med katetermaterialet. 1B 1B 1B 1B 1B

34 Infusjonssett koblet til SVK Anbefalinger Derom kun klare infusjonsvæsker uten medikament tilsetninger har vært benyttet, skiftes IV sett hver 4. dag (96. time) Infusjonssett benyttet til blod/blodprodukter og fett emulsjoner (ernæring) skiftes 24 timer etter påbegynt infusjon Ved infusjoner med Propofol, skal slangen skiftes hver 6-12 time Kategori

35 Nåleløse koblinger Anbefalinger Desinfiser membran med 70% alkohol, klorhexidineller en kombinasjon av begge ved hver fra-og tilkobling og med bruk av sterilt utstyr For andre aspekter knyttet til bruk av nåleløse koblinger mangler god dokumentasjon. Split-septum bør foretrekkes, skiftekfrekvens uavklart Kategori 1A Uavklart

36 Referanser PronovostP. Interventionsto decreasecatheter-realtedbloodstreaminfectionsin theicu: The Keystone Intensiv Care Unit Project. Am J InfectControl 2008;36:S171 (e1-5) Mermel L. Whatis thepredominantsourceof intravascularcatheterinfections? Clinical Infectious Diseases 2011;52(2): Son CH, Daniles TL, Eagan JA & al. Central Line-Associated Bloodstream Infection SurveillanceOutsidetheIntensive Care Unit: A MulticenterSurvey. InfectControl Hosp Epidemiol 2012;33(9): Goeschel CA. Holzmueller CG. Cosgrove SE. Ristaino P. Pronovost PJ. Infection preventionist checklist to improve culture and reduce central line-associated bloodstreaminfections.joint Commission Journal onquality& PatientSafety. 2010;36(12): Goeschel CA. Holzmueller CG. Pronovost PJ. Hospital Board Checklist to improve cultureand reducecentralline-associatedbloodstreaminfections.joint Commission Journal on Quality& Patient Safety. 2010;36(11):

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Nettundervisning 24. august 2011 Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Egil Lingaas Avdeling for smittevern 2 3 4 Retningslinjer for forebygging av intravaskulære

Detaljer

Reduksjon av blodbaneinfeksjoner i forbindelse med SVK

Reduksjon av blodbaneinfeksjoner i forbindelse med SVK Reduksjon av blodbaneinfeksjoner i forbindelse med SVK 1. Innledning om kampanjen Over hele verden, inkludert i Norge, viser helsepersonell at det er mulig å redusere komplikasjoner og pasientskader som

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Bundles - et nytt moteord eller et effektivt forbedringsinstrument?

Bundles - et nytt moteord eller et effektivt forbedringsinstrument? Nettundervisning i smittevern 19. januar 2011 Bundles - et nytt moteord eller et effektivt forbedringsinstrument? Avdeling for sykehushygiene OUS - Rikshospitalet The 5 Million Lives Campaign: Prevent

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner

Forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner Oppdatert april 2013 Se endringslogg Tiltakspakke og måledokument Forebygging av kateterrelaterte urinveisinfeksjoner Innhold 1. Formålet med pasientsikkerhetskampanjen... 2 2. Om pasientsikkerhet... 2

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram

Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevern satt i system Infeksjonskontrollprogram Smittevernkurs Sandefjord 05.11.13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år

Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Norsk overvåkingssystem for antibiotikabruk og helsetjenesteassosierte infeksjoner (NOIS) 10 år Hanne-Merete Eriksen Seniorrådgiver, Folkehelseinstiuttet Hva er NOIS? NOIS: Norsk overvåkingssystem for

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Generell informasjon Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Alle som skal legge inn eller håndtere en perifer venekanyle skal ha fått opplæring i prosedyren Perifer

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Utfordringer i en hemodialyseavdeling Utfordringer i en hemodialyseavdeling NSFs Faggruppe for nyresykepleiere Vårkurs 26.april 2013 Dialysepasienter og infeksjoner Infeksjoner; en av de største årsakene til morbiditet, mortalitet og sykehusinnleggelser

Detaljer

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder

Detaljer

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem

Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) og overvåking av antibiotikabruk på sykehjem Stavanger 05.04.2011 Horst Bentele Rådgiver Nasjonalt Folkehelseinstituttet Disposisjon HAI i Norge Effekt av overvåkning

Detaljer

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell.

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Prosedyre Felles SØ PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Endring siden forrige versjon endret til å omfatte 2 typer kateter, nytt vedlegg Hensikt Sikre korrekt håndtering av PICCline kateter. Aseptisk

Detaljer

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet.

Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet. Foredragstittel: Kunnskap- og smittevernplaner/rapportering jfr. 2-2 infeksjonskontrollprogrammet. Frode Forland Fagdirektør Smittevern, Folkehelseinstituttet Hva er kunnskap? Evidensbasert Smalt: A B

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen

Forebygging av stikkskader og ny forskrift. Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen Forebygging av stikkskader og ny forskrift Dorthea Hagen Oma Smittevernoverlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i Noreg gjennom EØS-avtalen

Detaljer

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn

En del av løsningen. Bedre Hygiene. Redusert kontaminering. Økt Trygghet. Mindre Svinn En del av løsningen Bedre Hygiene Redusert kontaminering Økt Trygghet Mindre Svinn Innhold Utfordringene med smittespredning Utfordringer med god hånd hygiene Utfordringer med hanskebruk SafeDon Hva er

Detaljer

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016

Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet. Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Håndtering av pasienter med MRSA og MRSA i sykehusmiljøet Aud Iren Terjesen, Hygienesykepleier 20. og 27.04.2016 Hovedtiltak for pasienter på sykehus Identifisere og screene de som skal det etter retningslinjen

Detaljer

RASK VESTFOLD 12. februar

RASK VESTFOLD 12. februar RASK VESTFOLD 12. februar Infeksjonsforebyggende arbeid Sykepleier Signy Holum Smittevernseksjonen SiV Tønsberg Smittevernseksjonen hvem er vi? Smittevernoverlege Maria Vandbakk-Rüther Tuberkulosekoordinator

Detaljer

Veien videre for pasientsikkerhetsarbeidet i Norge?

Veien videre for pasientsikkerhetsarbeidet i Norge? Pasientsikkerhetskonferansen 30. september 2010 Veien videre for pasientsikkerhetsarbeidet i Norge? Geir Bukholm, avdelingsdirektør/leder Nasjonal enhet for pasientsikkerhet Professor, dr med Hva har skjedd?

Detaljer

SVK, Sentralt venekateter: Stell, bruk og fjerning

SVK, Sentralt venekateter: Stell, bruk og fjerning SVK, Sentralt venekateter: Stell, bruk og fjerning Vedlegg til: SVK, Sentralt venekateter: Stell, bruk og fjerning (dok-id: 2405) Nr 1 PICO-skjema som skal brukes i forberedelse til litteratursøk Problemstillingen

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Retningslinje for å sikre korrekt innleggelse av ikke- tunnelert sentralt venekateter (SVK), akutte dialysekatetre og pulmonalarteriekatetre

Detaljer

Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag.

Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag. Retningslinje Gyldig fra: 17.02.2011 Organisatorisk plassering: Helse Vest RHF regionale dokumenter - Helsefaglige retningslinjer Dok. eier: Baard Christian Schem Dok. ansvarlig: Anne Dalheim Hvem kan

Detaljer

Master of Public Health MPH 2014:11

Master of Public Health MPH 2014:11 Implementering av infeksjonsforebyggende retningslinjer for sentrale venekatetre Hvordan etterleves retningslinjene utenfor intensivavdelingene? Eline Storvig Master of Public Health MPH 2014:11 Implementering

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Enteralernæring METODERAPPORT

Enteralernæring METODERAPPORT Enteralernæring METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om generelt om enteralernæring, administrering av enteralernæring, administrering av legemidler i sonde, og vedlikehold av sonde.

Detaljer

Spinal- (intratekal) og epiduralkateter til smertebehandling hos palliative pasienter

Spinal- (intratekal) og epiduralkateter til smertebehandling hos palliative pasienter Spinal- (intratekal) og epiduralkateter til smertebehandling hos palliative pasienter - kunnskapsbasert fagprosedyre for observasjoner, stell og håndtering Kjersti Solvåg kreftsykepleier, master i kunnskapsbasert

Detaljer

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen

Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen Nytt EU-direktiv om forebygging av stikkskader, betydning for oss? Dorthea Hagen Oma Smittevernlege Helse Bergen The EU Sharps Directive blei vedtatt i mai 2010 direktivet er juridisk bindande også i

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning

Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Infeksjoner i helsetjenesten Omfang og betydning Kurs nr. 25841 Sykehusinfeksjoner, kontroll og forebygging Per Espen Akselsen Litt terminologi Nosokomiale infeksjoner Sykehusinfeksjoner Infeksjoner i

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen

Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner. Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Infeksjonskontrollprogram i kommunale helseinstitusjoner Smittevernkonferanse i Buskerud 15.april 2015 Hygienesykepleier Vestre Viken Wenche Olsen Disposisjon Infeksjonskontrollprogram (IKP) o Bakgrunn

Detaljer

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus Vedlegg til: Fagprosedyren: SVK, Sentralt venekateter: Stell og bruk av tunnelert og ikketunnelert kateter hos voksne (dok-id: 2405) Metoderapport for prosedyrer og retningslinjer ved Oslo universitetssykehus

Detaljer

Preoperativ antisepsis på tide å justere?

Preoperativ antisepsis på tide å justere? Preoperativ antisepsis på tide å justere? Avdeling for smittevern Spørsmål på agendaen Preoperativ helkroppsdesinfeksjon? Antisepsis med 0,5 % eller 2% klorheksidinsprit? Desinfeksjon av sårflater før

Detaljer

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for

Detaljer

NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett. Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt

NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett. Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt NOIS, bruk av data for å bedre pasientsikkerheten og NOISnett Hanne-M. Eriksen Seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 NOIS 2005; NOIS etablert, avidentifisert sentralt helseregister Hva som overvåkes

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak

Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Nettundervisning 2. april 2014 Klorheksidin helkroppsvask som infeksjonsforebyggende tiltak Avdeling for smittevern HF Innhold: Preoperativ helkroppsvask med klorheksidin Daglig helkroppsvask av intensivpasienter

Detaljer

Nosokomiale NLVI -forebygging. Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB

Nosokomiale NLVI -forebygging. Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB Nosokomiale NLVI -forebygging Ingrid Smith, overlege, 1.aman. Seksjon for pasientsikkerhet, Helse Bergen/ Institutt for indremedisin, UiB Definisjoner Epidemiologi Morbiditet Mortalitet Kostnad Risikofaktorer

Detaljer

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016 HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Gradering Innhold Noen anbefalinger

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1UpToDate 2011 Ingen studie men oversikt

Detaljer

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med?

Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med? Prevalens av HAI og antibiotikabruk (NOIS-PIAH) - Hva er det og hvorfor er det så vanskelig å få alle med? Hanne Eriksen 11.06.2018 Relevant ramme- og lovverk 1996 Forskrift om smittevern i helsetjenesten

Detaljer

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok?

Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok? Resistens eller ikke - Basale smittevernrutiner godt nok? Smitteverndagene 2019 Nina Sorknes Innhold Begreper å holde styr på Kort om resistensutvikling Håndtering av smitteførende pasienter historikk

Detaljer

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma

Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Nosokomiale urinvegsinfeksjonar. Førebygging. Dorthea Hagen Oma Sjukehusinfeksjonar (= nosokomiale infeksjonar) helsetenesteassosierte infeksjonar (HAI) er definert som alle infeksjonar som oppstår under,

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. 2007 Pratt et al 2. 2006 Emblem et 3.

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1 Sentrale begreper og definisjoner Antibiotikaassosiert diaré colitt forårsaket av antibiotikabehandling, hvor bakterien Clostridium difficile produserer toksiner

Detaljer

Sentralt venekateter Er intensivsykepleiers praksis evidensbasert?

Sentralt venekateter Er intensivsykepleiers praksis evidensbasert? Sentralt venekateter Er intensivsykepleiers praksis evidensbasert? En Survey Wenche Mentzoni Masteroppgave ved avdeling for sykepleievitenskap Institutt for helse og samfunn Medisinsk fakultet UNIVERSITETET

Detaljer

INNFRI og ledelsesforankring - Reduksjon av sykehusinfeksjoner. Petter Aadahl Forskningsdirektør

INNFRI og ledelsesforankring - Reduksjon av sykehusinfeksjoner. Petter Aadahl Forskningsdirektør INNFRI og ledelsesforankring - Reduksjon av sykehusinfeksjoner Petter Aadahl Forskningsdirektør 13. mai 2013 An American Hospital: The Most Dangerous Place? Only 1 in 7 medical mistakes gets noticed

Detaljer

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder

BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder BD Vacutainer Push Button Blood Collection Set with Pre-Attached Holder Daglige rutiner Daglige risikoer I EU rapporteres det inn mer enn én million nålestikkskader hvert år 1 BD Vacutainer Push Button

Detaljer

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen 21.04.2015 Håndtering av ESBL i sykehjem Tore W Steen 21.04.2015 ESBL-holdige bakterier Extended Spectrum BetaLactamase Hovedtyper: - ESBL A(mbler) - ESBL M(iscellaneous) - ESBL CARBA ESBL A, ESBL M resistente mot

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk

NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk NOIS PIAHnett -Norsk overvåkingssystem for helsetjenesteassosierte infeksjoner og antibiotikabruk Fylkeskonferanse i Møre og Romsdal, Molde 2016 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Hensikten

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet SMYKKEFRITT Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene 2018 Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Disposisjon o Nosokomiale mikrober o Livet på hendene o Smykkefritt - er det evidens for

Detaljer

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter 15.05.13 Kamilla Solvang Beskrivelse av avdelingen: 27 senger hvor 14 er hematologi og 13 er infeksjon. Akershus universitetssykehus

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Vedlegg til: Stell og ivaretakelse av arteriekateter til barn Nr Årstall/ Forfatter/ Tidsskrift 1 2008/ Mary A. King et al/ Pediatric critical care medicine 2 2002/ de Neef et

Detaljer

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

Desinfisering av hud - METODERAPPORT Desinfisering av hud - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart avgrenset og definert: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at huddesinfeksjon utføres på en forsvarlig,

Detaljer

Hygiene kan det overdrives?

Hygiene kan det overdrives? Hygiene kan det overdrives? Nordafs vintermøte 2011 Inge Glambek Haraldsplass Diakonale sykehus Postoperative infeksjoner gir 10-20 % øking av sykehuskostnader Utgangspunkt 1: Utgangspunkt 2: Mange og

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål

ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål RESISTENTE MIKROBER ECDC har anslått at omlag 33 000 dødsfall i Europa årlig skyldes resistente bakterier. Tilsvarende tall

Detaljer

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus

Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi. Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus Antibiotikaprofylakse ved dagkirurgi Seksjonsoverlege ortopedi Inge Skråmm Akershus universitetssykehus NORDAF-Vintermøte 12.januar 2013 Hvorfor meg? HD Nasjonal retningslinje for antibiotikaprofylakse

Detaljer

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune?

Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Marit Langli, avdelingsleder Vaksinasjon og smittevernkontoret i Trondheim kommune Infeksjonskontrollprogram - hvordan gjør vi det i Trondheim kommune? Foto: Carl Erik Eriksson Agenda Lov og forskrift

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern med det formål å redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner 2019 2023 Smittevernforum Sola 15.er 2019 Andreas SkulbergSmittevernforum

Detaljer

Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016

Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016 Akuttmottak i Helse-Bergen utviklinga mot 2016 Klikk for å redigere undertittelstil i malen Johannes Kolnes Spesialrådgiver Avdeling for helsetjenesteutvikling, Haukeland Universitetssjukehus D Mottaksklinikkens

Detaljer

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09. Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen, 11.09.2012 Innledning Definisjon av Helsetjeneste Assosierte Infeksjoner (HAI)

Detaljer

Screening for ernæringssvikt

Screening for ernæringssvikt Screening for ernæringssvikt Randi J Tangvik, klinisk ernæringsfysiolog, phd Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, Senter for klinisk ernæring, Oslo universitetssykehus FoU-Avdelingen,

Detaljer

Prevalensregistreringer. Helse Sør Øst

Prevalensregistreringer. Helse Sør Øst Prevalensregistreringer Helse Sør Øst 5.3.2018 Argumenter mot prevalens gitt i Tidsskriftet Overestimerer langvarige infeksjoner Gir ikke ledere nødvendig styringsstøtte For å kunne styre trenger ledere

Detaljer

Forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter

Forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter Forebygging av infeksjoner ved bruk av sentralt venekateter Rapport fra Kunnskapssenteret nr 19 2015 Systematisk oversikt Et sentralt venekateter er et kateter som plasseres via en stor vene i halsen eller

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund

HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund HYGIENISKE PRINSIPPER VED SÅRBEHANDLING Hvor sterilt må det være? Førstelektor Arne Langøen Høgskolen Stord/Haugesund Hva snakker vi egentlig om? Hvordan behandle sår på en slik måte at: Sårets tilstand

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Undertittel Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting

Undertittel Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Hepatitt C Undertittel Forekomst, utredning og behandling i en lavterskel setting Oslo kommune, Side 1 Dagens tema Hepatitt C forekomst, sykdomsforløp og behandling Lavterskel hepatitt C-klinikk ved Prindsen

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE

SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN KOHORTSTUDIE Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene? Hva forteller resultatene?

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging

Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Hypotermi, infeksjonsrisiko og forebygging Avdeling for smittevern Bakgrunn Kirurgiske pasienter har risiko for å utvikle hypotermi i alle stadier av den perioperative kjeden. Utilsiktet perioperativ hypotermi

Detaljer

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9

LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 MIUH, Årsmøtet 27.oktober 2013 LOV OM KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTER, KAPITTEL 9 Nils Olav Aanonsen avdelingsleder Avdeling for nevrohabilitering OUS Formål KHOL Kapittel 9-1 Hindre at personer med

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015

Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015 Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehus høsten 2015 Prevalensundersøkelsene gir en oversikt over forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) i norske sykehus. HAI er infeksjoner

Detaljer

Etikk/etiske dilemmaer i

Etikk/etiske dilemmaer i 1 Etikk/etiske dilemmaer i Smittevern 2 Etikk er læren om riktig og galt. Ordet etikk kommer av det greske ordet ethos, som betyr «skikk og vane». Ofte har mennesker ulike meninger om hva som er riktig

Detaljer

Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn

Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt. Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn Meldinger og tilsyn nasjonalt og internasjonalt Jørgen Holmboe Prosjektleder Statens helsetilsyn Det begynte i Sverige Forveksling av legemiddel ved Mariasjukhuset i 1936 4 pasienter døde Januar 1937 kongelig

Detaljer

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem

NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem NOIS, Prevalens av helsetjenesteassosierte infeksjoner og utbrudd på sykehjem Smittevernkonferanse i Førde, Sogn og Fjordane 2014 Horst Bentele Seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet Relevant ramme- og

Detaljer

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT

Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Perifer venekanyle: Innleggelse, vedlikehold og fjerning - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om innleggelse av PVK, vedlikehold av PVK og fjerning av PVK. Formålet med prosedyrene:

Detaljer

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold

Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika. Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold Smittevernutfordringer i sykehus i dag / antibiotika Maria Vandbakk-Rüther Smittevernoverlege Sykehuset i Vestfold Innhold Hva er antibiotikaresistens Forekomst av resistente bakterier og helsetjenesteassosierte

Detaljer

Sentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT

Sentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT Sentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for stell av SVK, fjerning av SVK, og intravenøse infusjoner administrert i SVK. Formålet

Detaljer

Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital Smittsomhet av ESBL og effekt av isolering Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital 1 Clinical Infectious Diseases, 2012, p. 957-975 Clinical Infectious Diseases, 2012, p. 1505-1511 2 Hilty:

Detaljer

Forebygging av helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner - Utarbeidelse av felles prosedyrer

Forebygging av helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner - Utarbeidelse av felles prosedyrer Forebygging av helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner - Utarbeidelse av felles prosedyrer Nettundervisning, 28. mars 2012 Mette Fagernes Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse Sør-Øst Disposisjon

Detaljer