Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag."

Transkript

1 Retningslinje Gyldig fra: Organisatorisk plassering: Helse Vest RHF regionale dokumenter - Helsefaglige retningslinjer Dok. eier: Baard Christian Schem Dok. ansvarlig: Anne Dalheim Hvem kan håndtere en veneport? Sterk anbefaling: Spesielt opplært helsepersonell skal håndtere veneport. Pasient og pårørende som skal håndtere veneporten selv, læres opp av kvalifisert helsepersonell. Helsepersonelloven 4 Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig (Helsepersonelloven, 1999). Ansvarlig leder ved avdelingen har ansvar for å ha systemer som sikrer at det blir gitt opplæring til helsepersonell som skal håndtere veneport. epic 2. National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections(2007) anbefaler at pasienter som utskrives fra sykehuset med veneport og evt. pårørende, skal ha opplæring i teknikker for å forebygge infeksjoner. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) anbefaler at helsepersonell skal opplæres i indikasjoner for kateterbruk, korrekt håndtering og adekvate infeksjonsforebyggende rutiner. God opplæring og praktisk trening av personalet i håndtering av veneporter er et godt dokumentert tiltak for å redusere risikoen for kateterrelaterte infeksjoner. Forskningsbasert kunnskap viser at infeksjonsfaren reduseres ved standardisert aseptisk teknikk og øker hvis veneporten håndteres av uerfarent helsepersonell (ESPEN guidelines, 2009). Noen komplikasjoner kan tilskrives ukyndig håndtering av porter og kan unngås ved opplæring av team og opplæring av pasienter og pårørende(kurul, Saip & Aydin, 2002). Ewenstein et al. ( 2004) anbefaler at opplæring til pasient og familiemedlemmer bør gis flere ganger, som en strategi for å redusere infeksjonsrisikoen. Hvilke observasjoner gjøres for å avdekke mulige tegn på infeksjon eller okklusjon? Sterk anbefaling: Observer huden rundt veneporten rutinemessig på med tanke på infeksjons og /eller okklusjonstegn. Infeksjonstegn er rødme i huden, ømhet/smerte, hevelse eller feber. Tegn på okklusjon er ødem distalt for porten, venestase på affisert side, forskjell på hø og ve. overekstremitet i varme/farge, akutt innsettende smerte i skulder eller retrosternalt. Sterk anbefaling: Spør pasienten om han / hun har registrert forandringer eller ubehag relatert til veneporten. Ref. nr.: Gyldig på utskriftsdato: Side 1 av 11 Bedriftsnavn: Helse Bergen

2 Sterk anbefaling: Kontakt lege ved mistanke om infeksjon eller okklusjon. Ikke bruk veneporten før godkjenning av lege. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections, (2002) viser til god dokumentasjon for at hudområdet rundt porten skal observeres eller palperes jevnlig avhengig av pasientens kliniske situasjon. Hvis pasienten har smerter, feber uten åpenbar årsak eller andre manifestasjoner som kan gi mistanke til en lokal infeksjon eller en sepsis, skal en grundig undersøkelse gjennomføres. Pasienter må oppmuntres til å rapportere endringer knyttet til porten. Indurasjon, erythem eller ømhet rundt porten, med eller uten bakteriemi, er kriterier for å mistenke infeksjon. Exudat og puss fra innstikksted, feber eller frysninger forsterker mistanken (ESPEN Guidelines, 2009; Biffi et al., 2004; Ewenstein et al., 2004). Immunsupprimerte pasienter trenger ikke nødvendigvis ha ordinære infeksjonstegn, p.g.a. lavt antall leukocytter. Feber kan være det eneste symptomet som indikerer en mulig infeksjon (Camp-Sorrell, 2009). Vescia et al. (2008) angir at kateterrelaterte tromboser manifesterer seg som enten som tromboser i venen hvor kateteret er plassert eller som en okklusjon i selve kateteret. Venetromboser kan være asymptomatiske eller gi symptomer som smerter i armen på den siden kateteret er plassert, smerter i nakke og hevelse. Tromboser kan medføre at kateteret ikke kan brukes og kan også være et utgangspunkt for infeksjon og vice versa. I tillegg er det ikke tilgjengelig forskning som kan underbygge hvordan veneporten skal håndteres, hvis det er mulig å skylle den, men ikke aspirere blod. Fibrinbelegg som omgir kateterspissen kan sees allerede 24 timer etter innleggelse av venekateteret og har blitt funnet på mer enn 90 % av veneportene en uke etter innleggelse (Ewenstein et al., 2004). ESPEN guidelines (2009) anbefaler at ved mistenkt kateterrelatert infeksjon, bør det tas to sett med blodkulturer, en fra perkutan vene og en fra kateteret. Hvordan kontrollere at veneporten er riktig plassert før bruk? Svak anbefaling: Aspirer blod med en sprøyte på minst 10 ml for å kontrollere at blod kommer lett inn i nålens slange. Det er ikke hensiktsmessig å aspirere slik at det kommer blod inn i sprøyten. Benytt anledningen til å observere om pasienten har ubehag eller smerter ved bruk av veneporten. Dette kan være et tegn på at veneporten ikke fungerer. Den vanligste årsaken til at kateteret ikke fungerer, er et begynnende fibrinbelegg rundt kateterspissen som vanskeliggjør aspirering av blod samtidig som væske lar seg infundere (Kurul, Saip & Aydin, 2002). Side 2 av 11 Ref. nr.:

3 Hvilke infeksjonsforebyggende tiltak er viktige ved håndtering av veneport? Sterk anbefaling: God håndhygiene gjennomføres før og etter håndtering av veneport. Sterk anbefaling: Aseptisk teknikk anvendes alltid når veneporten håndteres. Dette innebærer at utstyr og væsker som skal brukes, må være sterile og innstikkestedet desinfiseres med Klorhexidinsprit 5mg /ml før håndtering: Ikke palper veneporten etter huden er desinfisert, med mindre en bruker aseptisk teknikk. Svak anbefaling: Desinfiser koblinger, kraner og nålefrie koblinger med Klorhexidinsprit 5mg /ml før bruk. Ny steril propp settes på kraner som ikke brukes. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections (2007) anbefaler sterkt at hender må desinfiseres før håndtering av veneport. Tilsølte hender må vaskes først, før desinfeksjon med alkoholbasert hånddesinfeksjon. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) definerer god håndhygiene som enten bruk av alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel eller grundig håndvask med desinfiserende såpe (Hibiscrub ) 40mg / ml) og vann. Nasjonal veileder for håndhygiene anbefaler hånddesinfeksjon som førstevalg fremfor håndvask med såpe og vann, når håndhygiene skal utføres (Folkehelseinstituttet, 2004). ESPEN guidelines (2009) hevder at gode rutiner for håndhygiene er vurdert som det mest kunnskapsbaserte og kosteffektive tiltaket for å redusere risikoen for kateterrelaterte infeksjoner Aseptisk teknikk er en arbeidsmetode som har som mål å hindre at mikroorganismer tilføres hudområdet over og rundt veneporten (McDonnell, 2007). epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Assosiated Infections (2007) har en strek anbefaling for at aseptisk teknikk anvendes når porten skal brukes. Det er en sterk anbefaling at huden over veneporten desinfiseres med Klorhexidinsprit ved bandasjeskift. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) anbefaler aseptisk teknikk ved håndtering av veneport som ved skifte av bandasjer og administrering av væsker og medikamenter. Ewenstein et al. (2004) påpeker at ved bruk av alkohol som desinfeksjonsmiddel må huden være fuktig av alkohol i minst 60 sekunder før veneporten punkteres. Kombinasjonen Klorhexidin og alkohol er gunstig, fordi alkohol virker umiddelbart, mens klorhexidin først virker etter ett par minutter og har en vedvarende effekt (Folkehelseinstituttet, 2004). Ref. nr.: Side 3 av 11

4 ESPEN Guidelines (2009) angir to muligheter ved håndtering av veneport alt etter prosedyre: hånddesinfeksjon + rene hansker og aseptisk non-touch teknikk eller hånddesinfeksjon + sterile hansker ESPEN Guidelines (2009) anbefaler desinfeksjonsmiddelet Povidone-Iodine ved klorhexidinallergi. Povidone-Iodine er mye brukt i USA, men i Europa brukes dette sjeldent. I Norge er det vanlig å bruke Klorhexidin spritløsning 5 mg / ml til huddesinfeksjon. Ved klorhexidinallergi anbefales 70 % sprit til huddesinfeksjon. Anbefalinger fra eksisterende prosedyrer i kliniske avdelinger: Bruk av ren frakk med lange ermer og mansjett er anbefalt i flere fagprosedyrer ved håndtering av veneport, se vedlegg 5. I tillegg anbefales bruk av kirurgisk munnbind og hette når pasienter med lavt immunforsvar behandles. Prosjektgruppen fant imidlertid ikke forskningskunnskap som kunne støtte bruk av munnbind, hette og / eller ren frakk i den hensikt å redusere infeksjonsrisikoen ved håndtering av veneport. Bruk av munnbind som infeksjonsforebyggende tiltak er uavklart (Lipp & Edwards, 2002). Sterile dekninger kan være praktisk å bruke til oppbevaring av åpnet sterilt utstyr i den hensikt å opprettholde steriliteten ved håndtering av veneporten. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections (2007) gir en svak anbefaling for at nålefrie koblinger skal desinfiseres med Klorhexidinsprit 5 mg/ml før de brukes for å redusere risikoen for kontaminering. Risikoen for mikrobiologisk kontaminering øker relatert til hvor ofte kraner og koblinger manipuleres. Kontaminerte koblinger og kraner utgjør en stor risiko for utvikling av sepsis. CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections (2002) anbefaler at alle kraner stenges med ny steril propp når disse ikke er i bruk. ESPEN Guidelines (2009) anbefaler at koblinger, kraner og nålefrie koblinger desinfiseres før de brukes, fordi disse er en inngangsport for intraluminal kontaminering og følgelig en risiko for utvikling av sepsis Hvilken nål bør velges? Svak anbefaling: Bruk spesialnål når veneporten skal anvendes, som for eksempel Grippernål. Velg lengde på nålen etter hvor dypt porten er plassert. Dersom spesialnål ikke brukes, kan lekkasje fra porten forekomme (Kurul, Saip & Aydin, 2002). Kommentarer fra prosjektgruppen: Helse Vest har inngått avtale med Medinor om levering av Grippernål. Grippernål finnes i to lengder, 19 mm og 25 mm Begge nålene har samme lumen 1,1 mm (19G) Side 4 av 11 Ref. nr.:

5 Hvilken type bandasje anbefales når veneporten er i bruk? Svak anbefaling: Velg den bandasjen som pasienten foretrekker for å dekke nålen. Sterile, transparente, semipermiable bandasjer som for eksempel Tegaderm, har noen fordeler framfor gasbandasjer. Ved mye svette under bandasjen eller blødning ved innstikkstedet kan gasbandasjer foretrekkes. Svak anbefaling: Bruk en bandasje som stabiliserer nålen godt. Sterile, transparente, semipermiable bandasjer som for eksempel Tegaderm, har den fordelen at de er gjennomtrengelige for luft og fuktighet, men ugjennomtrengelige for mikroorganismer. Gasbandasjer er ikke væsketette og må skiftes når de er fuktige og når innstikksted skal observeres. Bruk av gasbandasjer kan imidlertid være en fordel hvis det danner seg mye fuktighet under bandasjen eller hvis pasienten har lett for å blø ved innstikkstedet (epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections, 2007). En metaanalyse har vurdert studier som sammenlignet risikoen for kateterrelaterte blodinfeksjoner mellom grupper som brukte transparente bandasjer av typen Tegaderm med ordinære gasbandasjer. Det var ingen forskjell i forekomsten av infeksjoner mellom gruppene (CDC, Guidelines for the Prevention of Intravascular Catheter-Related Infections, 2002). Valg av bandasje kan gjøres ut fra pasientens ønske. Transparente, semipermeable bandasjer har fordeler ved at de sikrer nålen til veneporten og tillater inspeksjon. Stabilisering av nålen, forbygger lokale infeksjoner og derved sepsis (ESPEN Guidelines, 2009). Hvor ofte skal nål og bandasje skiftes når veneporten er i bruk? Sterk anbefaling: Bytt nåler og bandasjer hver 7. dag når nålen er i bruk, med mindre det er indikasjoner for å bytte dem oftere. Transparente bandasjer bør skiftes hver 7. dag eller oftere (epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections, 2007). Chang et al.(2003) angir i en deskriptiv og retrospektiv studie på 572 pasienter, at bandasjeskift hver 7. dag sammenlignet med bandasjeskift hver 3. dag resulterte i en lavere hyppighet (insidens) av infeksjoner for veneporter som er i bruk. Noen avdelinger har prosedyrer som anbefaler at pasienten skal ligge i flatt sengeleie ved innleggelse av Grippenål, uten av dette begrunnes. Prosjektgruppen kunne ikke finne anbefalinger for dette i kunnskapsbaserte retningslinjer, oversikter eller primærartikler. Ref. nr.: Side 5 av 11

6 Skal veneporten skylles før en administrerer medikamenter eller væsker? Sterk anbefaling: Skyll veneporten med fysiologisk saltvann før administrering av medikamenter og væske. Kontroller at det ikke danner seg hevelse ved infusjon av fysiologisk saltvann. Sterk anbefaling: Skyll alltid veneporten med fysiologisk saltvann før og etter infusjon med medikamenter som er inkompatible med Heparin. Etter blod er aspirert, må en observere området over og rundt veneporten for å se om det danner seg noen form for hevelse ved infusjon av fysiologisk saltvann. Samtidig må pasienten spørres om hun/ han kjenner ubehag eller sviende rundt veneporten (Kurul, Saip & Aydin, 2002). Hvordan skal en veneport skylles og evt. låses etter den har vært i bruk? Sterk anbefaling: Skyll og lås veneporten med fysiologisk saltvann når den brukes hyppig. Bruk sprøyter som har en størrelse på minimum 10ml. Svak anbefaling: Medisinisk ansvarlig lege avgjør profylaktisk bruk av antikoagulantia. Svak anbefaling: Når produsenten anbefaler det; skyll porten med fysiologisk saltvann og lås den med Heparin Svak anbefaling: Behold positivt trykk på sprøyten når nålen fjernes. Dette kan gjøres ved å lukke klemmen parallelt med injiseringen. Trekk nålen ut, mens veneporten holdes fast. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Healthcare-Assosiated Infections (2007) gir sterk anbefaling for å skylle veneporten og låse denne med fysiologisk saltvann når veneporten er ofte i bruk. Selv om mange klinikere bruker Heparin for å hindre trombosedannelse og for å holde veneporten åpen, er effekten av denne praksisen ukjent. Hyppig bruk av Heparin kan gi bivirkninger som blødninger og heparinindusert trombocytopeni. Guideline Development Group (2003) fremhever at selv om det er vanlig å bruke Heparin for å låse kateteret mellom hver gangs bruk, for å hindre trombosedannelse og mulig forlenge tiden for bruk av kateteret, så er effekten av denne praksisen uklar. Imidlertid anbefaler ofte produsenter av veneporter skylles med Heparin for å holde porten åpen. Av denne grunn følger mange klinikere den anbefalingen, også for å skylle veneporter som ikke brukes rutinemessig. En systematisk oversikt og metaanalyse har vurdert risikoen og fordelene ved bruk av tromboseprofylakse med antikoagulantia hos kreftpasienter (Chaukiyal et al., 2008) Forfatterne konkluderer med at for kreftpasienter med sentral venøse katetre, inkludert veneport, vil tromboseprofylakse ikke ha signifikant effekt på risikoen for kateterrelaterte tromboser eller blødninger. Bruken av tromboseprofylakse hos kreftpasienter med sentrale venekateter forårsaker ingen fordeler eller ulemper. Side 6 av 11 Ref. nr.:

7 Det er ikke tilgjengelig forskningsbasert kunnskap hvor ofte en veneport må skylles med Heparin eller styrken på denne. ESPEN Guidelines (2009) anbefaler sterkt at fysiologisk saltvann skal brukes for å skylle og låse en veneport som er hyppig i bruk. Forfatterne gir en svak anbefaling på at når produsenten anbefaler at veneporten skal skylles med fysiologisk saltvann og låses med Heparin, bør dette gjøres. Patogenesen for okklusjon er ukjent og det foreligger ikke nok data til å gi kunnskapsbaserte anbefalinger for å forebygge okklusjon. Vescia et al. (2008) har i en oversikt vurdert retningslinjer og studier tilgjengelig via Medline fram til februar 2007 i den hensikt for å vurdere komplikasjoner som tromboser og infeksjoner knyttet til håndtering av veneport. Konklusjonen er at ingen studier støtter rutinemessig bruk av antikoagulerende midler for å forebygge kateterrelaterte tromboser. Derfor bør bruk av profylakse ordineres til den enkelte pasient. Rutinemessig bruk av antikoagulantia kan ikke baseres på tilgjengelig forskningskunnskap. Ewenstein et al. (2004) anbefaler sterkt at veneporten må skylles etter hver gangs bruk med enten Heparin og/eller fysiologisk saltvann, samtidig som det opprettholdes et positivt trykk ved slutten av skylleprosedyren. Heparin er mest brukt, men fysiologisk saltvann kan også brukes i situasjoner hvor Heparin er kontraindisert som ved heparinindusert trombocytopni. Behold positivt trykk på sprøyten når nålen fjernes. Dette kan gjøres ved å lukke klemmen parallelt med injiseringen. Steng nålen og dra den ut mens veneporten holdes fast (Ewenstein et al., 2004). Kurul, Saip & Aydin (2002) anbefaler at veneporten skylles med saltvann og låses med Heparin etter hver gang porten har vært brukt for å hindre trombosedannelse. Oversikten henviser til at effekten av antikoagulasjonsbehandling ikke er klarlagt, så derfor anbefaler ofte leger bruk av antikoagulatia for å forebygge trombosedannelse. Forebyggende Heparin for å låse etter bruk kan ikke baseres på valide anbefalinger, selv om veneporter har vært brukt i mer enn 20 år (Jordan et al., 2008). Gjennomgang av eksisterende prosedyrer angir de fleste at porten rutinemessig skylles med 20 ml. Nacl 9mg/ml, for deretter å låses med 5 ml. Heparin 100IE/ml etter avsluttet infusjon. Noen få prosedyrer anbefaler å låse veneporten med 3 ml. Heparin 100IE/ml. etter avsluttet infusjon. Det oppgis som begrunnelse at skylling med Heparin vil holde veneporten åpen i to døgn. Det er ingen henvisninger til litteratur som kan bekrefte dette. Noen avdelinger anbefaler at veneporten låses med 5 ml. Heparin 100 IE / ml. når den ikke skal brukes innen 24 timer. Eksisterende prosedyrer har varierende anbefalinger for hvor mye fysiologisk saltvann som skal brukes for å skylle veneporten med etter bruk. Mengden varierer fra ml. etter avsluttet infusjon eller injeksjon. Enkelte avdelinger skyller med større mengde fysiologisk saltvann etter antibiotika er administrert via veneporten, enn etter infusjon av andre medikamenter eller væsker. Ref. nr.: Side 7 av 11

8 Kommentarer fra prosjektgruppen: Kunnskapsgrunnlaget for hvordan man best skal skylle og låse en veneport er ikke klarlagt. De fleste kunnskapsbaserte retningslinjer som prosjektgruppen henviser til i denne retningslinjen, anbefaler profylaktisk bruk av Heparin hvis produsenten av veneporten anbefaler dette. Likeledes er det uavklart, hvis Heparin skal brukes, hvilke styrke det skal være på Heparinen og hvilken mengde det skal skylles med. Prosjektgruppen vil derfor ikke gi konkrete anbefalinger for bruk av Heparin. Hvor ofte bør en skylle og låse en veneport som ikke er i bruk, for å hindre at den går tett? Svak anbefaling: Behandlende lege avgjør hvor ofte veneporten som ikke er i bruk skal skylles med saltvann og låses med Heparin. Svak anbefaling: Skyll porten med fysiologisk saltvann og lås den med Heparin etter produsenten anvisning. Det foreligger ikke god forskning som kan være et grunnlag for å gi anbefalinger for hvor ofte en veneport, som ikke er i bruk, skal skylles og låses med Heparin (ESPEN Guidelines, 2009). De fleste produsenter av veneporter anbefaler at veneporten skal skylles og låses hver 4. uke. Kuo et al. (2005) gjennomførte en retrospektiv studie på 73 pasienter, som ikke fikk kjemoterapi eller parenteral ernæring på minst seks måneder. Produsenten av aktuelle veneporter, anbefalte skylling hver måned for å hindre okklusjon av porten. Mange pasienter møtte ikke opp til avtalt tid for å få skylt veneporten, slik at gjennomsnittlig intervall for skyll av porten var døgn. Gjennomsnittlige tidsintervall for skylling av porten hvor blod ikke kunne aspireres fra veneporten var 79 dager, mot 63 dager for pasienter uten problemer. Forskjellen var imidlertid ikke signifikant (p > 0,05). Studien konkluderer med at klinisk erfaring tilsier at veneporter som ikke er i bruk, trenger ikke skylles så ofte som hver 4. uke. Vescia et al. (2008) oppgir at de fleste produsenter av veneporter anbefaler at veneporter som ikke er i bruk, skylles med Heparin med et intervall på fire uker. Vesica et al. (2008) og Kuo et al. (2005) beskriver erfaring med at pasienter ikke møter opp for å få skylt sin veneport månedlig med Heparin. Begrunnelsen er at de månedlige skyllene for vedlikehold er tidkrevende, uhensiktmessig og dyre. Det trengs mer forskning for å kunne avgjøre hvordan en veneport som ikke er i bruk, må vedlikeholdes. Kurul, Saip & Aydin ( 2002) anbefaler at når systemet ikke er i bruk, så skal veneporten skylles og låses månedlig. Noen avdelinger anbefaler å låse porten hver annen måned med Heparin 100 IE /ml. Andre prosedyrer gir anbefalinger for bruk av Heparin 5000IE/ ml - 0,2ml blandet i 3 ml. NaCl 0,9 %, som vil holde veneporten åpen i 6 8 uker Kommentar fra prosjektgruppen: Kunnskapsgrunnlaget for hvordan en veneport skal skylles og låses er lite entydig. Dette gjelder i forhold til hva veneporten skal skylles og låses med; Fysiologisk saltvann etterfulgt av Heparin, eller kun skylle med fysiologisk saltvann. Prosjektgruppen vil derfor ikke gi konkrete anbefalinger for bruk av Heparin. Side 8 av 11 Ref. nr.:

9 Hvor ofte skal intravenøse slangesett skiftes? Sterk anbefaling: Intravenøse slangesett som brukes kontinuerlig til klare væsker, uten tilsetning av medikamenter, kan brukes inntil 72 timer. Svak anbefaling: Intravenøse slangesett som brukes til parenteral ernæring skiftes etter 24 timer. Svak anbefaling: Blodtransfusjonssett skiftes i henhold til anbefalinger i Hygienehåndbok. epic 2, National Evidence-Based Guidelines for Preventing Helthcare-Assosiated Infections (2007) understreker skifte av intravenøse slangesett har vært undersøkt i tre gode studier. Data fra studiene avdekker at intravenøse slangesett brukt til klare intravenøse væsker, ikke trenger skiftes oftere enn 72 timer. Væsker som derimot inneholder fettemulsjoner eller blodprodukter øker sjansene for mikrobiologisk vekst. Intravenøse slagesett brukt til fett - og blodprodukter må derfor skiftes oftere, fordi slike væsker er ansett som en uavhengig risiko for kateterrelaterte infeksjoner. Hvilke forholdsregler bør gjennomføres ved parenteral ernæring? Moderat anbefaling: Skyll og lås veneporten med fysiologisk saltvann når den brukes oftere enn hver 8. time. Moderat anbefaling: Skyll med fysiologisk saltvann før og etter at det har vært gitt fettemulsjoner, som for eksempel total parenteral ernæring, før den låses med Heparin. Svak anbefaling: bruk ernæringspumper ved administrering parenteral ernæring. Svak anbefaling: Intravenøse slangesett som brukes til parenteral ernæring skiftes etter 24 timer Når veneporten er brukt til administrering av parenteral ernæring kan den trygt skylles og låses med fysiologisk saltvann når infusjonen er avsluttet. Sannsynligvis er korrekt skylling med fysiologisk saltvann før låsing med Heparin, viktigere enn bruken av Heparin og i hvilken styrke det er på denne. Heparin og fettholdige emulsjoner gir en utfelling, det må derfor alltid skylles med fysiologisk saltvann før og etter fettholdige emulsjoner skal gis (ESPEN Guidelines, 2009). Obstruksjon av kateterdelen kan forhindres ved hensiktmessige prosedyrer inkludert bruk av ernæringspumper (Ewenstein et al., 2004). Når en væske som infunderes gir en større risiko for bakteriell vekst, som fett emulsjoner og blodprodukter er det indikasjon for å skifte intravenøssett og transfusjonssett for å hindre komplikasjoner (epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England, 2007; ESPEN Guidelines, 2009). Ref. nr.: Side 9 av 11

10 Noen avdelinger anbefaler at det helst ikke skal gis parenteral ernæring gjennom veneporten. Skal likevel parenteral ernæring administreres vie veneporten skylles denne med rikelig fysiologisk saltvann, opptil 40 ml. Noen eksisterende prosedyrer beskriver unntaksvis bruk av Etanol ved langvarig bruk av parenteral ernæring. Bruk av etanol ordineres av lege i hvert enkelt tilfelle. Prosedyre for bruk av Etanol er slik at denne administreres etter at porten er skylt. Etanolen står i kateteret noen minutter, før den aspireres ut. Og så administreres Heparin. Prosjektgruppen fant imidlertid ingen anbefalinger for bruk av alkohol ved bruk av parenteral ernæring i internasjonale retningslinjer. Hvilke forholdsregler bør gjennomføres ved blodtransfusjon? Moderat anbefaling: Begrens eller unngå administrering av blod og blodprodukter via veneporten. Svak anbefaling: Skyll rikelig med fysiologisk saltvann etter infusjonen er ferdig. Svak anbefaling: Blodtransfusjonssett skiftes når transfusjonen er fullført. Intraluminale koagler kan oppstå på grunn av utilstrekkelig skylling, hyppig blodprøvetaking og reflux av blod i kateteret eller langsom infusjon av blodprodukter (Ewenstein et al., 2004). Unngå rutinemessig bruk av veneporten for administrering av blodtransfusjoner, blodprøver og kontrastvæsker (ESPEN Guidelines, 2009). Noen avdelinger anbefaler at det helst ikke skal gis blodprodukter gjennom veneporten. Er det avklart at blodtransfusjon kan administreres vi veneporten, skal det skylles rikelig med fysiologisk saltvann opptil 40 ml. Hvilke forholdsregler bør gjennomføres ved blodprøvetaking? Moderat anbefaling: Begrens eller unngå blodprøvetaking fra veneport. Svak anbefaling: Skyll kateteret med fysiologisk saltvann etter det er aspirert blod fra veneporten. Ewenstein et al., (2004) anbefaler å begrense eller unngå blodprøvetaking fra veneport p.g.a. økt risiko for koagler og infeksjon relatert til kateteret. Må en likevel ta blodprøver, skyll da med ml. fysiologisk saltvann etterpå. Blodprøvetaking fra veneporten reduserer portens levetid. Risikoen for at porten går tett må vurderes opp mot ubehaget perifer blodprøvetakning oppleves for pasienten. (Munck et al., 2004). Blodprøvetaking via veneport utføres bare når det er absolutt nødvendig. Blodprøvetakningen starter med aspirasjon av 10 ml. blod som kasseres, før det Side 10 av 11 Ref. nr.:

11 ønskete blodvolum aspireres. Deretter skylles veneporten 20 ml. fysiolgisk saltvann og så låses med Heparin 100IE/Ml 5 ml. TPN bør vær avsluttet fire timer før blodprøver tas via veneporten. Infusjonsvæske med elektrolytter bør være avsluttet 30 minutter før blodprøver via veneport. Oversikt over eksterne referanser. Ref. nr.: Side 11 av 11

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Sentrale venekatetre Håndtering og stell

Sentrale venekatetre Håndtering og stell Sentrale venekatetre Håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. April 2014. Medvirkende: Anne Grete Hammerhaug Anne M Presthus Okstad Berit Mikkelsen Eline Storvig Erna Lian Eva Beate

Detaljer

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Nettundervisning 24. august 2011 Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Egil Lingaas Avdeling for smittevern 2 3 4 Retningslinjer for forebygging av intravaskulære

Detaljer

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell.

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Prosedyre Felles SØ PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Endring siden forrige versjon endret til å omfatte 2 typer kateter, nytt vedlegg Hensikt Sikre korrekt håndtering av PICCline kateter. Aseptisk

Detaljer

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Generell informasjon Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Alle som skal legge inn eller håndtere en perifer venekanyle skal ha fått opplæring i prosedyren Perifer

Detaljer

Prosjekt. Sykepleieprosedyrer i hjemmet. Kompendium. Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev

Prosjekt. Sykepleieprosedyrer i hjemmet. Kompendium. Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev Prosjekt Sykepleieprosedyrer i hjemmet Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev Kompendium Vår 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Porta Cath s. 3 CVK.s. 8 CADD smertepumpe.s. 13 Subcutan kanyle (sub-q-nål).s.

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite -porter Prosedyrer for stell og bruk av porter Innhold Innhold Innledning 3 Hva er en Celsite -port? 4 Implantasjon 5 Bruksområder for Celsite 6 Velge kanyle 6 Infusjoner 7

Detaljer

Kliniske spørsmål, kunnskapsgrunnlag og anbefalinger

Kliniske spørsmål, kunnskapsgrunnlag og anbefalinger Informasjon Gyldig fra: 23.05.2012 Organisatorisk plassering: Helse Vest RHF regionale dokumenter - Helsefaglige retningslinjer Dok. eier: Baard Christian Schem Dok. ansvarlig: Ranveig Boge Bør det utarbeides

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden CISPLATIN - ETOPOSID Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR3418 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Endelig utgave Februar 2017 HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Endelig utgave Februar 2017 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Nasjonal veileder for håndhygiene:

Detaljer

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5 Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR18408 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt mål. Behandlingsplan:

Detaljer

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell

BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell BRUK AV INTERMITTERENDE KATETERISERING IK - sammendrag av innhold/anbefalinger i nasjonale retningslinjer for helsepersonell Retningslinjene er tverrfaglige og rettet mot helsepersonell på alle nivå i

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016

HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder. Preliminær utgivelse April 2016 HÅNDHYGIENE Presentasjon av ny nasjonal veileder Preliminær utgivelse April 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Innhold Hva er nytt? Bakgrunn Folkehelseinstituttet publiserte

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017 Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner Folkehelseinstituttet 2017 Disposisjon Renhold en viktig del av smittevernet Hvordan bør håndhygiene utføres? Når bør håndhygiene utføres?

Detaljer

Pasienten. Kirsti Holden, Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, port, kateter og ved dialyse

Pasienten. Kirsti Holden, Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, port, kateter og ved dialyse Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, po, og ved dialyse Kirsti Holden, Fagbioingeniør med spesialistgodkjenning, Laboratorieavdelingen, SSA Medlem av RUPPAS t med Tunnerle og ikke tunnerle

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale

Forebygging av postoperative sårinfeksjoner. Når oppstår kirurgisk infeksjon? Forebyggingspotensiale Forebygging av postoperative sårinfeksjoner Hygienesykepleier Stine Kristiansen SI Lillehammer 21.april 2012 Når oppstår kirurgisk infeksjon? >90 % under inngrepet men pasienten er ofte kolonisert på forhånd

Detaljer

Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel på CT

Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel på CT Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel Retningslinje Gyldig fra: 03.10.2016 Organisatorisk plassering: - HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artikkel nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1. 2007 Pratt et al 2. 2006 Emblem et 3.

Detaljer

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning FORMÅL OG OMFANG Gir en forenklet innføring i bruk av CADD Legacy - PCA smertepumpe modell 6300. For fullstendig informasjon henvises til CADD-Legacy

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011 Norovirus Smitteforebyggende tiltak Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier Fagdag 26. oktober 2011 1 Norovirus Smittemåter Fekal oral smitte Kontaktsmitte Direkte fra person til person Via hender

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling

Brukerveiledning BCG-TICE. Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling BCG-TICE Deles kun ut av helsepersonell ved oppstart av BCG-TICE behandling Generelt Du har fått diagnostisert overflatisk blærekreft, og din urolog anbefaler behand ling med BCG. Her følger informasjon

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Håndhygiene Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier Hvorfor håndhygiene? Til enhver tid har 6-7% norske pasienter/beboere i sykehus og sykehjem en helsetjenesteassosiert infeksjon (HAI) Helsepersonells

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

Allergivaksinasjon Praktisk gjennomføring og sikkerhetsrutiner ved allergivaksinasjon

Allergivaksinasjon Praktisk gjennomføring og sikkerhetsrutiner ved allergivaksinasjon Praktisk gjennomføring og sikkerhetsrutiner ved allergivaksinasjon Agnete Hvidsten Avd. sykepleier Seksjon for klinisk spesialallergologi, Yrk.med.avd Allergologi grunnkurs Mars 2017 Forberedelser, før

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

Sykepleieprosedyrer i hjemmet

Sykepleieprosedyrer i hjemmet Sett inn kommunelogo her Rapport publisert 18.06.2012 Sykepleieprosedyrer i hjemmet Innhold Sammendrag... 4 Bakgrunn for prosjektet og målsetting... 5 Målgruppe... 5 Målsettinger... 5 Prosjektgjennomføring

Detaljer

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er:

Metoderapport OMFANG OG FORMÅL. 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Retningslinje for å sikre korrekt innleggelse av ikke- tunnelert sentralt venekateter (SVK), akutte dialysekatetre og pulmonalarteriekatetre

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Stine T Smith Fagutviklingssykepleier. Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016

Stine T Smith Fagutviklingssykepleier. Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016 Stine T Smith Fagutviklingssykepleier Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016 Dagens tema Hva er PICC-line Hvorfor PICC-line? Ulike sentrale katetre Indikasjon/kontraindikasjon

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Vedlegg til: Stell og ivaretakelse av arteriekateter til barn Nr Årstall/ Forfatter/ Tidsskrift 1 2008/ Mary A. King et al/ Pediatric critical care medicine 2 2002/ de Neef et

Detaljer

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Pasienter med multiresistente bakterier Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF Nasjonale mål med smitteverntiltak mot resistente bakterier

Detaljer

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt?

1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? METODERAPPORT: MUNNSTELL TIL INTUBERTE BARN 1. Hva er prosedyrens overordnede mål i forhold til helsemessig effekt? Prosedyrens overordnede mål er å forbygge komplikasjoner og nosokominale infeksjoner

Detaljer

Intermitterende kateter versus permanent kateter

Intermitterende kateter versus permanent kateter Intermitterende kateter versus permanent kateter Inger J. Stokkan Uroterapeut/sykepleier St.Olavs hospital,trondheim Nidaroskongressen,21oktober 2013 Innhold Anatomi Årsak til kateterbehov Intermitterende

Detaljer

PREPARATOMTALE. Sterilt vann Baxter Viaflo, oppløsningsvæske til parenteral bruk. Hver pose inneholder 100 % w/v vann til injeksjonsvæsker.

PREPARATOMTALE. Sterilt vann Baxter Viaflo, oppløsningsvæske til parenteral bruk. Hver pose inneholder 100 % w/v vann til injeksjonsvæsker. PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Sterilt vann Baxter Viaflo, oppløsningsvæske til parenteral bruk 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver pose inneholder 100 % w/v vann til injeksjonsvæsker.

Detaljer

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå

Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Spesialsykepleier/Barn Jane Storå Å få næring via mage tarmsystemet (200/300 m2) er best for kroppen. Fordøyelse /Absorpsjon av næring / væske. Eliminasjon av visse avfallsprodukter Sekresjon av hormoner

Detaljer

Brosjyre for ofte stilte spørsmål

Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol Helsepersonell Brosjyre for ofte stilte spørsmål Aripiprazol er indisert for inntil 12 ukers behandling av moderate til alvorlige maniske episoder hos ungdom med bipolar I lidelse i aldersgruppen

Detaljer

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS

Risikolegemidler. Laila Bruun Sykehusfarmasøyt. Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler Laila Bruun Sykehusfarmasøyt Seksjon for Legemiddelkomite og sikkerhet Avd for farmakologi OUS Risikolegemidler hva er det? Legemiddel som har medført alvorlig skade/dødsfall pga - Legemiddelets

Detaljer

RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN

RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN Til sykepleier - Veileder for dosering og administrasjon RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN En veiledning som skal hjelpe

Detaljer

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG 1 Prøve i hygiene: kull 051-14/ kull 050-14, 1.forsøk 15.10.2014 Emne 2: Naturvitenskap 1 050 E2 050-E2-HYG Alle oppgavene besvares på eget ark. I flervalgsoppgavene 1 13 velges påstanden du mener stemmer

Detaljer

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi

Preparatomtale (SPC) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder: Vi polysakkarid fra Salmonella typhi 1 LEGEMIDLETS NAVN Preparatomtale (SPC) Typherix 25 mikrogram/0,5 ml, injeksjonsvæske, oppløsning. Vaksine mot tyfoidfeber (Vi polysakkarid) 2 KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING En dose à 0,5 ml inneholder:

Detaljer

REKONSTITUERING, DOSERING OG ADMINISTRASJON

REKONSTITUERING, DOSERING OG ADMINISTRASJON KORREKT REKONSTITUERING FOR S.C. OG I.V. ADMINISTRASJON VELCADE (bortezomib) 3,5 mg pulver til oppløsning for injeksjon er tilgjengelig som intravenøs eller subkutan administrasjon. Kun til subkutan eller

Detaljer

Faglig forsvarlig blodprøvetaking

Faglig forsvarlig blodprøvetaking BIOINGENIØRFAGLIG INSTITUTT Fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking Beskrivelse av krav til kunnskap for at blodprøvetaking skal kunne gjennomføres forsvarlig 1 NITO Bioingeniørfaglig

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet Norovirus Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet NOROVIRUSINFEKSJON SMITTEMÅTE: Vehikkelsmitte gjennom kontaminert vann og matvarer eller

Detaljer

LEGEMIDDEL E H L ÅNDTE T R E ING Regle l r o g fo f rskrif i t f er i i d en praktiske hverdagen v/ / E ls l e A une

LEGEMIDDEL E H L ÅNDTE T R E ING Regle l r o g fo f rskrif i t f er i i d en praktiske hverdagen v/ / E ls l e A une LEGEMIDDELHÅNDTERING Regler og forskrifter i den praktiske hverdagen v/ Else Aune Hvilke forskrifter skal vi kunne noe om? Hvor finner vi forskriftene? PULSEN Håndbøker blå feltet Legemiddelhåndboka NLSH

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Retningslinje for barselomsorgen

Retningslinje for barselomsorgen Retningslinje for barselomsorgen Nytt liv og trygg barseltid for familien I S - 2 0 5 7 Kunnskapsgrunnlag Pasient-/brukerkunnskap Erfaringsbasert kunnskap Forskningsbasert kunnskap Den enkelte anbefaling

Detaljer

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016

HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast. Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016 HÅNDHYGIENE Ny nasjonal veileder - utkast Mette Fagernes Folkehelseinstituttet Smitteverndagene, 5. april 2016 Disposisjon Bakgrunn Formål og målgruppe Kunnskapsgrunnlag Gradering Innhold Noen anbefalinger

Detaljer

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret 2014 Program 1. Teori 2. Demonstrasjon inkl. sterilprosedyre 3. Det viktigste: ØVE SELV Korrekt stilling/leiring Steril prosedyre Spinalpunksjon på modell Videodemonstrasjon:

Detaljer

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg)

PREPARATOMTALE. Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert Soluvit inneholder: Tiaminmononitrat 3,1 mg 0,31 mg (Tilsvarer Vitamin B1 2,5 mg) PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Soluvit, pulver til infusjonsvæske, oppløsning 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 hetteglass Soluvit inneholder: Aktiv ingrediens Mengde 1 ml rekonstituert

Detaljer

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Infeksjoner på sykehjem Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009 Hva skal jeg snakke om? Hva kjennetegner sykehjemsbeboeren? Risikofaktorer for infeksjoner Konsekvenser av infeksjoner

Detaljer

Veiledning til forskriver

Veiledning til forskriver Viktig sikkerhetsinformasjon MAVENCLAD 10 mg tabletter kladribin Veiledning til forskriver Melding av bivirkninger Helsepersonell oppfordres til å melde enhver mistenkt bivirkning til sitt regionale legemiddelinformasjonssenter

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne

ID 9841 Parenteral og enteral ernæring for voksne Nina ID 9841 FORMÅL OG OMFANG Prosedyren gjelder ernæring for. ANSVAR OG MYNDIGHET Oppstart av ernæringsbehandling skjer i sykehuset, der pasientansvarlig lege har behandlingsansvar. Etter utskrivning

Detaljer

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via

Detaljer

Bruk av. En veiledning for helsepersonell

Bruk av. En veiledning for helsepersonell Bruk av En veiledning for helsepersonell Når Kineret blir forskrevet for cryopyrinassosierte periodiske syndromer (CAPS), vennligst kommuniser informasjonen som er fremlagt i dette heftet til pasienten/omsorgspersonen

Detaljer

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system. Beredskapsplan for utbrudd av svineinfluensa i Dronningåsen barnehage. Bakgrunn Det er stort fokus på forventet utbrudd av Svineinfluensa (H1N1-viruset) høsten 2009 og det forventes at alle virksomheter

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

CORFLO MAX-PEG. KvinTo AS. Informasjonsbrosjyre om bruk og stell av primærsonde. - Polyurethan PEG som kan fjernes uten gastroskop

CORFLO MAX-PEG. KvinTo AS. Informasjonsbrosjyre om bruk og stell av primærsonde. - Polyurethan PEG som kan fjernes uten gastroskop CORFLO MAX-PEG Informasjonsbrosjyre om bruk og stell av primærsonde - Polyurethan PEG som kan fjernes uten gastroskop - Trekkes direkte ut M e d i s i n s k e Produkter - for bedre livskvalitet CORFLO

Detaljer

DAG - 7. Dato BCNU *** ex.sett, se s.1 i 100 ml Glukose 5% 1 time i 1 time ml NaCl 9 mg/ml 30 min i 250 ml Na

DAG - 7. Dato BCNU *** ex.sett, se s.1 i 100 ml Glukose 5% 1 time i 1 time ml NaCl 9 mg/ml 30 min i 250 ml Na Universitetssykehuset Nord-Norge HF Kreftavdelingen Utarbeidet av: Martin Maisenhölder Dato: Januar 2006. Høydosekur Indikasjon : Høydosebehandling med stamcellestøtte for lymfompasienter. Administrering

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon

BCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler Ingeborg Lidal, Berg RC, Austvoll-Dahlgren A, GH Straumann, Vist GE Problemstilling Hva er den dokumenterte effekten av

Detaljer

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN 0086 TM Leveringssystem for legemidler til embolisering BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem for legemidler til embolisering STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN Norsk BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem

Detaljer

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites Frode Reier-Nilsen Overlege Avdeling for Kar/Thorax kirurgi Malign pleuravæske Pasienter

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer

Desinfisering av hud - METODERAPPORT

Desinfisering av hud - METODERAPPORT Desinfisering av hud - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart avgrenset og definert: Å øke kunnskapen hos helsepersonell slik at huddesinfeksjon utføres på en forsvarlig,

Detaljer

4.2 Muskelkramper Kan skyldes et stort ultrafiltrasjonsvolum med påfølgende karkonstriksjon og endret osmolalitet, for rask fjerning av Natrium (Na) o

4.2 Muskelkramper Kan skyldes et stort ultrafiltrasjonsvolum med påfølgende karkonstriksjon og endret osmolalitet, for rask fjerning av Natrium (Na) o Dokumentansvarlig: Geir Kleppe Dokumentnummer: PR34370 Godkjent av: Geir Tollåli Gyldig for: Helse Nord 1. Hensikt Sikre en felles forståelse av komplikasjoner og tiltak i forhold til disse under en dialysebehandling.

Detaljer

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi

Veiledende behandlingsplan: Svelgvansker- dysfagi FUNKSJONSOMRÅDER (FO) 1. Kommunikasjon/sanser 5. Eliminasjon 9. Seksualitet/reproduksjon 2. Kunnskap/utvikling/psykisk 6. Hud/vev/sår 10. Sosialt/planlegging av utskriving 3. Åndedrett/sirkulasjon 7. Aktivitet/funksjonsstatus

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Sentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT

Sentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT Sentralt venekateter (SVK): Stell, fjerning av- og intravenøs infusjon - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for stell av SVK, fjerning av SVK, og intravenøse infusjoner administrert i SVK. Formålet

Detaljer

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert.

Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. Sykepleie til pasienter som er levertransplantert. NSF/ FSG: Nasjonale fagdager på Hafjell 7. 9. februar 2008 Ved sykepleier Randi Marie Myklebust Historikk 1963: Den første levertransplantasjonen i verden

Detaljer

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell

Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell Interkommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud i Glåmdalsregionen (IKØ) Kommuneoverlegemøte 29. mai 2013 Hafjell Bakgrunn: * Helse- og omsorgstjenestelovens 3-5 tredje ledd: Kommunen skal sørge for døgnopphold

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

BCG-medac. Behandling med BCG-medac

BCG-medac. Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft Det finnes mange typer

Detaljer

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT Metoderapporten er felles for prosedyrene om intravenøse infusjoner i perifert venekateter (PVK) og sentralt venekateter (SVK). Formålet med prosedyren:

Detaljer