Sykepleieprosedyrer i hjemmet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sykepleieprosedyrer i hjemmet"

Transkript

1 Sett inn kommunelogo her Rapport publisert Sykepleieprosedyrer i hjemmet

2

3 Innhold Sammendrag... 4 Bakgrunn for prosjektet og målsetting... 5 Målgruppe... 5 Målsettinger... 5 Prosjektgjennomføring og metode... 6 Prosjektorganisering... 6 Metode og gjennomføring... 6 Resultater og resultatvurderinger... 9 Oppsummering og videre planer Referanseliste Vedlegg... 11

4 Sammendrag Prosjektet Sykepleieprosedyrer i hjemmet har bakgrunn i et ønske fra sykepleiergruppen om mulighet for oppdatering på ulike sykepleierprosedyrer som utføres med ujevne mellomrom for hjemmeboende pasienter. Opplæringen blir erfaringsvis tilfeldig og forårsaker av og til uhensiktsmessig høyt stressnivå blant sykepleierne. Det oppleves ofte som første gang hver gang fordi det kan gå lang tid mellom hver gang en prosedyre blir praktisert. Det er som regel ikke lang tid sykepleierne har til å forberede seg fra pasient blir meldt til han/hun blir utskrevet. Kunnskapsnivået varierer også blant sykepleierne alt etter hva slags erfaringer de har. Først i senere år er de mer tekniske prosedyrene blitt en del av sykepleierutdanningen. Videre vil samhandlingsreformen kunne ha betydning for fordeling av oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og vi så behovet for å kvalitetssikre de kunnskapene som er nødvendige for å møte fremtidens krav Prosjektet ble gjennomført som en pilot i 2 av Porsgrunn kommunes 6 hjemmetjenestedistrikter Hjemmetjenestene Eidanger og Stridsklev. Det ble valgt ut 7 prosedyrer som regnes som de mest vanlige: Port a cath (subcutan veneport), CVK, CADD smertepumpe, sub-q-nål, subcutan væskebehandling, PEG-sonde, ernæringspumpe og infusjonspumpe. Undervisningen foregikk på Høgskolen i Telemarks kliniske ferdighetssenter (KFS). Opplæringen ble gjennomført som to halvdagskurs totalt 8 undervisningstimer. Den bestod både av teorigjennomgang og praktiske øvelser. Vi benyttet interne forelesere med erfaring både fra hjemmebaserte tjenester og fra intensivavdelinger. Det ble utarbeidet et kompendium til bruk i undervisningen. Sykepleiergruppa registrerte i 8 mnd. hvor mye de ulike prosedyrene ble praktisert. Sluttevalueringen viser at undervisningen ga sykepleierne den tryggetheten som var målet med prosjektet, selv om det kunne gå lang tid mellom hver gang de ulike prosedyrene skulle utføres. Kompendiet ble brukt som støtte for en rask oppdatering dersom det var behov for det. USHT Telemark etablerer nå en egen liten øvingspost som blant annet skal benyttes til oppdatering av nødvendige sykepleieferdigheter og kurset planlegges som en del av introduksjonsprogrammet for nye sykepleiere i kommunen.

5 Bakgrunn for prosjektet og målsetting Bakgrunn for prosjektet var et ønske fra sykepleiergruppen om mulighet for oppdatering på ulike sykepleierprosedyrer som skal utføres med ujevne mellomrom for hjemmeboende pasienter. Opplæringen ble erfaringsvis tilfeldig og forårsaket av og til uhensiktsmessig høyt stressnivå blant sykepleierne. Det opplevdes ofte som første gang hver gang fordi det kunne gå lang tid mellom hver gang en prosedyre ble praktisert. Det var som regel ikke lang tid sykepleierne hadde til å forberede seg fra pasient ble meldt til han/hun ble utskrevet. Kunnskapsnivået varierer også blant sykepleierne alt etter hva slags erfaringer de har. Først i senere år er de mer tekniske prosedyrene blitt en del av sykepleierutdanningen. Videre vil samhandlingsreformen kunne ha betydning for fordeling av oppgaver mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og vi så behovet for å kvalitetssikre de kunnskapene som er nødvendige for å møte fremtidens krav Målgruppe Sykepleierne i Hjemmetjenesten Eidanger og Hjemmetjenesten Stridsklev. Pasientene er hjemmeboende med vedtak om tjenester. Målsettinger 1. Å sikre at sykepleiere i hjemmetjenesten har nødvendige kunnskaper om ulike sykepleierprosedyrer som i hovedsak utføres på sykehus, men som stadig oftere blir en del av hjemmetjenestens regelmessige oppgaver. 2. Å sikre lik opplæring til alle i tråd med kravene til faglig forsvarlighet og best tilgjengelige kunnskap. 3. Å evaluere om kompetansetiltaket er tilstrekkelig for å kunne utføre sykepleieprosedyrene når det er behov for det uten ekstra opplæring når pasienten har behov for tjenesten.

6 Prosjektgjennomføring og metode Prosjektorganisering Prosjekteier: Anne Tretvik, Virksomhetsleder i Hjemmetjenesten Eidanger Prosjektansvarlig: Heidi Johnsen Prosjektleder: Monica Hem Prosjektgruppe: Margrethe Dalen Haraldsen- fagleder hjemmetjenesten Stridsklev, Monica Jonskåssykepleier hjemmetjenesten Eidanger, Marit Skraastad- Fou leder Utviklingssenter for sykehjem i Telemark, Heidi Johnsen- prosjektleder Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark og Monica Hem- fagleder hjemmetjenesten Eidanger Andre deltagere i prosjektet: Kirsti E. Rosenvold Bruun, kontaktperson og samarbeidsparter ved Høgskolen i Telemark (HiT) Metode og gjennomføring Prosjektet ble gjennomført som en pilot i Hjemmetjenesten Eidanger og Hjemmetjenesten Stridsklev. I oktober 2010 ble prosjektgruppen etablert. Det ble bestemt at prosjektperioden skulle være fra til Prosjektperioden ble senere utvidet til I løpet av prosjektperioden har prosjektgruppen hatt 7 prosjektmøter. Dette inkluderer midtevaluering og sluttevaluering. Prosjektgruppen har fordelt arbeidsoppgaver og jobbet mellom møtene. 3 av prosjektgruppens medlemmer laget kompendium som ble brukt i undervisningen. Det har vært 2 felles sykepleiermøter. I første møte, , var informasjon om prosjektet og undervisningsdagene tema. Det andre møtet, i februar 2012, var et evalueringsmøte.

7 Milepeler har vært: 1) etablering av prosjektgruppe og valg av pilotavdelinger 2) å definere innhold og omfang i kurs/opplæring 3) at opplæring er gjennomført innen ) midtevaluering med fokus på hvor mye sykepleierne har praktisert prosedyrene etter opplæring 5) sluttevaluering Prosjektgruppen valgte ut 7 prosedyrer som regnes som de mest vanlige. Disse er; Port a cath (subcutan veneport), CVK, CADD smertepumpe, sub-q-nål, subcutan væskebehandling, PEG-sonde, ernæringspumpe og infusjonspumpe. Prosjektgruppen valgte å utelukke veneflon som en av prosedyrene, da dette vurderes som lite forsvarlig i en hjemmesituasjon der sykepleieren ikke er tilgjengelig hele tiden. Ved behov for væskebehandling i hjemmesituasjon kan dette gjøres sub cutant. Denne formen for væskebehandling benyttes også jevnlig på Lindrende enhet i Porsgrunn kommune. Noen prosedyrer er også så spesielle at de krever egen opplæring når dette er aktuelt i en hjemmesituasjon. Dette er for eksempel dialyse- og respiratorbehandling. Kompendiet som ble laget tar utgangspunkt i PPS, som bygger på beste tilgjengelige kunnskap, og Sykehuset Telemarks (STHF) prosedyrer. Disse er også laget med utgangspunkt i PPS. De fleste pasienter i kommunen får sin behandling ved STHF. Dette er med på å sikre en helhetlig oppfølging av pasienten uavhengig av tjenestenivå. Hjemmetjenesten Eidanger og Stridsklev er 2 av 6 distrikter i Porsgrunn kommune. To og to distrikter samarbeider jevnlig i f.t sykepleierkompetanse. Vi har bl.a. bakvakter for hverandre dersom det ikke er sykepleier på jobb i et av distriktene på aften- og helgevakter. Hjemmetjenesten Eidanger og Stridsklev samarbeider og prosjektgruppen valgte derfor å blande sykepleierne på kursdagene for å gi dem mulighet til å bli bedre kjent med hverandre. Totalt fikk 19 sykepleiere og 1 vernepleier denne opplæringen. Undervisningen foregikk på Høgskolen i Telemark (HiT). Skolens kliniske ferdighetssenter (KFS) ble benyttet. Vi brukte lokalene og øvelsesdukkene, men hadde selv med utstyr som trengtes for å utføre prosedyrene. Det meste ble tatt med fra de 2 virksomhetene (for eksempel sprøyter, kanyler, hansker, slangesett og bandasjer). Vi fikk port-nåler fra Lindrende enhet. Ernærings- og infusjonspumpe fikk vi låne fra Behandlingshjelpemidler ved STHF. CADD smertepumpe ble lånt fra Palliativ enhet ved STHF.

8 I utgangspunktet forsøkte vi å leie inn sykepleier fra intensivavdelingen ved STHF til å undervise. Av ulike årsaker, bl.a. økonomi, ble dette samarbeidet avsluttet og prosjektgruppen bestemte seg for å bruke interne krefter i opplæringen. De som underviste ble 3 av medlemmene i prosjektgruppen; Monica Jonskås, Marit Skraastad og Monica Hem. De 2 første med mange års praksis fra sykehus og intensivavdeling. Opplæringen ble gjennomført som to halvdagskurs totalt 8 undervisningstimer. Undervisningen bestod både av teorigjennomgang og praktiske øvelser. Opplæringsdagene foregikk ved KFS , , og Tilbakemeldingen fra sykepleierne som deltok var utelukkende positive. I resten av prosjektperioden, ca. 8. måneder, skulle hver sykepleier registrere hvor ofte de har praktisert de ulike prosedyrene i prosjektet. Dette for å få en oversikt over omfanget av denne typen oppgaver i hjemmet og for å kunne vurdere graden av trygghet sykepleieren har opparbeidet seg etter undervisningen. Sykepleierne hadde hvert sitt skjema for å registrere sin praktisering. Etter avtale sendte alle sykepleierne kopi av sitt registreringsskjema til prosjektleder Pr hadde sykepleierne ved de to distriktene fått praktisert prosedyrene lite. Sykepleierne i Hjemmetjenesten Eidanger hadde fått mye erfaring med PEG-sonde og ernæringspumpe. Sykepleierne i Hjemmetjenesten Stridsklev hadde en kort periode, sommeren 2011, en pasient med CADD-pumpe og sub-q-nål. På bakgrunn av dette valgte prosjektgruppen i midtevalueringsmøte å forlenge prosjektperioden med 3 måneder til Ved å forlenge prosjektperioden fikk vi også mulighet til å vurdere hvordan sykepleiergruppen mestrer å få meldt pasienter med prosedyrer som ikke er øvet på siden mai Sykepleierne registrerte ut januar 2012 og sendte deretter skjemaet til prosjektleder. Siden september 2011 hadde sykepleierne i Hjemmetjenesten Eidanger, foruten PEG-sonde og ernæringspumpe, praktisert ernærings- og væsketilførsel i Port a cath. Sykepleierne i Hjemmetjenesten Stridsklev hadde fått praktisert CADDpumpe og sub-q-nål flere ganger. 1 sykepleier i Hjemmetjenesten Eidanger har også praktisert CADDpumpe på grunn av bakvaktsordningen. Underveis i prosjektperioden har prosjektleder jevnlig rapportert status til virksomhetsleder i Hjemmetjenesten Eidanger. Virksomhetsleder i Hjemmetjenesten Stridsklev har også jevnlig fått informasjon. Prosjektleder har også jevnlig sendt mail til sykepleierne med påminnelse om å føre registreringsskjemaet. Prosjektleder har presentert prosjektet for studentene på videreutdanning i Eldre og aldring (november 2011), og på Erfaringskonferanse på Bø Hotell (mars 2012). Monica Jonskås har skrevet om prosjektet i medlemsbladet til Kontaktforum for kreftkontakter i Telemark.

9 Resultater og resultatvurderinger I sluttmøte ble prosjektplan gjennomgått med fokus på måloppnåelse. Målsetting 1: Å sikre at sykepleiere i hjemmetjenesten har nødvendige kunnskaper om ulike sykepleierprosedyrer som i hovedsak utføres på sykehus, men som stadig oftere blir en del av hjemmetjenestens regelmessige oppgaver. Prosjektgruppens konklusjon er at de rette prosedyrene ble valgt. Vi har ikke fått meldt andre prosedyrer enn de som har vært i prosjektet. Prosedyrene kan også endres underveis ved behov. I tillegg til de 7 prosedyrene ønsker vi å inkludere stell og observasjon av pyelostomikateter. Dette kan fint legges inn i nåværende undervisningsopplegg. Noen prosedyrer er så spesielle at de krever egen opplæring når dette er aktuelt. Dette kan f.eks. være dialyse- og respiratorbehandling. Målsetting 2: Å sikre lik opplæring til alle i tråd med kravene til faglig forsvarlighet og best tilgjengelige kunnskap. Prosjektgruppen mener at en slik form for undervisning vil sikre dette. Ved bruk av verktøy som PPS sikres det at man alltid har best tilgjengelig kunnskap i undervisningen. Målsetting 3: Å evaluere om kompetansetiltaket er tilstrekkelig for å kunne utføre sykepleierprosedyrene når det er behov for det uten ekstra opplæring når pasienten har behov for tjenesten. Prosjektgruppens konklusjon er at dette er avhengig av hvor mye prosedyrene blir praktisert. Kompendiet og PPS er, som før skrevet, nyttige verktøy. Det vil også være individuelle forskjeller. Vi mener at jevnlige repetisjoner vil være tilstrekkelig for å opprettholde kunnskapen, teknikken og tryggheten. Hjemmetjenesten Eidanger fikk i januar 2012 meldt hjem en pasient med behov for ernæring- og væskebehandling i Port a cath. Tilbakemeldingene var at sykepleierne følte seg trygge i situasjonen. Prosedyren ble repetert sammen i forkant og det var ikke behov for opplæring på sykehuset før pasientutskrivelse. Ingen av sykepleierne opplevde å bli stresset av dette. I felles sykepleiermøte på slutten av prosjektperioden var tilbakemeldingene fra sykepleierne i begge distrikt at denne undervisningen har vært svært nyttig. Alle opplever at de er tryggere i situasjonene, og sier at kompendiet og PPS blir benyttet jevnlig. Det var også felles enighet om at det trengs årlig repetisjon for å holde ferdigheten ved like. Det ble framhevet at det var positivt at veilederne var interne. Dette sørget for et trygt læringsmiljø og det er nyttig at veilederen(e) vet hvordan hjemmetjenesten fungerer. På bakgrunn av dette konkluderer prosjektgruppa med at dette prosjektet har høy nytte- og overføringsverdi. Denne formen for kompetanseheving vil kunne være aktuell både for små og store kommuner. Man trenger ikke ha øvelsesavdeling som KFS i nærheten for å kunne gjennomføre en slik opplæring. Prosjektgruppen mener at en slik opplæring bør være en del av det faste introduksjonsprogrammet for nyansatte sykepleiere i kommunen. Et grunnkurs på 2 x 4 timer (totalt 8 timer) som i prosjektet. For øvrige sykepleiere bør det være et oppfriskningskurs 1 gang pr. år. Dette kan, etter prosjektgruppas mening, komprimeres til 1x4 timer. Det må tas individuelle hensyn.

10 Oppsummering og videre planer Som nevnt mener prosjektgruppa at prosjektet har høy nytte- og overføringsverdi, og på bakgrunn av dette ansees prosjektet som meget vellykket. Ved å forlenge praktiseringsperioden fikk sykepleierne erfare hvordan det var å ta i mot en pasient 8 måneder etter undervisningen. Alle sykepleierne følte seg trygge ved utføring av prosedyren og stressnivået i sykepleiergruppa var merkbart senket. Nå er Samhandlingsreformen trådt i kraft og det er forventet at mer av behandlingen skal foregå ute i kommunene. Derfor er det mer viktig enn noensinne at kommuneansatte sykepleiere har kompetanse i de ulike sykepleieprosedyrene. Det er derfor ønskelig at denne grunnopplæringen blir en del av det faste introduksjonsprogrammet for nyansatte sykepleiere i Porsgrunn kommune. Øvrige sykepleiere bør få tilbud om oppfriskningskurs 1 gang pr. år. Prosjektet er også overførbart til sykehjemsavdelinger. Prosjektet har også blitt presentert ved flere anledninger, bl.a. på Erfaringskonferanse i Bø hvor mange kommuner i Telemark var representert. Det er også planer om at prosjektleder skriver en artikkel om prosjektet til fagbladet Sykepleien. Porsgrunn kommune er i gang med å lage en egen liten øvelsesavdeling. Dette kan gjøres enkelt. Prosjektleder har oppfordret sykepleierne i alle 6 distriktene om å ta vare på utstyr som ikke kan brukes hos andre pasienter, men som kan brukes til praktisering i en øvelsesavdeling. Dette kan også være utstyr som er utgått på dato.

11 Referanseliste PPS og Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) interne prosedyrer. Vedlegg Kartleggingsskjema pasient Praktisering av sykepleieprosedyrer Opplæring av ansatt i sykepleieprosedyrer Kompendium

12 Hjemmetjenesten Eidanger Hestehavna 12, 3916 PORSGRUNN Telefon: E-post: www. utviklingssenter.no

13 KARTLEGGINGSSKJEMA PR. PASIENT Brukernummer: Fødselsdato: Diagnose / Årsak til behandling: Type prosedyre / behandling: Port-a-cath CVK Smertepumpe (CADD) Sub-Q-nål S.C. væskebehandling Infusjonspumpe Ernæringspumpe PEG-sonde Oppstartdato: Hyppighet: Sluttdato: Årsak til avslutning: Frisk Mors Behov opphørt Annet: Evt. annen viktig informasjon: Merknader: ( f. eks. innleggelser, andre utfører deler av prosedyren)

14 NAVN: PRAKTISERING AV SYKEPLEIEPROSEDYRER Type prosedyre Port-a-cath: CVK: Smertepumpe/ CADD Sub-q-nål: S.c. væskebehandling: Infusjonspumpe: PEG-sonde: Stell Bytte av nål På-/ avkobling av medikament Observasjoner Stell På- /avkobling av medikament Observasjoner Lese av pumpe Programmere pumpe Bytte av kassett Stell av innstikksted Observasjoner Bytte av nål På-/avkobling av medikament Observasjoner Observasjoner Mengde / tid Pumpeinnstillinger Fylling av sett På- / avkobling Igangsetting av infusjon Stell av innstikksted /sonde Observasjoner Dato merknadsfelt på bakside Kopi av skjema leveres Monica Hem innen 1 sept Skjema leveres Monica Hem innen 8 januar 2012.

15 Merknader noteres her: PRAKTISERING AV SYKEPLEIEPROSEDYRER

16 OPPLÆRING AV ANSATT I SYKEPLEIEPROSEDYRER NAVN: Port-a-cath: Dato: CVK: Dato : Smertepumpe/ CADD Dato: Sub-q-nål: Dato : S.c. væskebehandling: Dato: Infusjonspumpe: Dato: PEG-sonde: Dato: Stell Bytte av nål På-/ avkobling av medikament Observasjoner Stell På- /avkobling av medikament Observasjoner Lese av pumpe Programmere pumpe Bytte av kassett Stell av innstikksted ( s.c., epiduralt, intratekal) Observasjoner Bytte av nål På-/avkobling av medikament Observasjoner Observasjoner Mengde / tid Pumpeinnstillinger Fylling av sett På- / avkobling Igangsetting av infusjon Stell av innstikksted /sonde Observasjoner Behov for opplæring utover prosjekt? Ja Nei Hvis ja: Hvor lang tid? Hvilke(n) prosedyre(r)?. Dato:. Underskrift:.. Leveres til Monica Hem.

17 Prosjekt Sykepleieprosedyrer i hjemmet Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev Kompendium Vår

18 INNHOLDSFORTEGNELSE Porta Cath s. 3 CVK.s. 8 CADD smertepumpe.s. 13 Subcutan kanyle (sub-q-nål).s. 20 Subcutan væskebehandling.s. 23 Infusjonspumpe s. 26 Ernæringspumpe..s. 26 PEG-sonde s vedlegg 2

19 Bruk av subcutan veneport / porta-cath / VAP Retningslinjen gjelder pasienter over 15 år. DEFINISJON Veneport - Totalt implantert sentralt venekateter, tunnelert under huden og med en subcutan injeksjonsport der tilgangen er ved hjelp av en kateter som legges inn i v.jugularis eller v.subclavia og ender i v. cava superior. Kat. er koblet til en injeksjonsport som ligger under huden på brystet. - Veneporter bør brukes til pasienter som trenger intermitterende vaskulær tilgang over lang tid. Veneport har mindre risiko for kateterrelaterte infeksjoner enn utvendige sentrale venekatetre. - Veneport håndteres som andre sentrale venekatetre når veneportkanylen er lagt inn. Aseptisk teknikk - Fremgangsmåte for å hindre at levende mikroorganismer kommer i berøring med sår og operasjonsfelt - Aseptisk teknikk skal brukes ved alle prosedyrer der en bryter pasientens naturlige barriere, som hud og slimhinner, og når en kommer i kontakt med sterile slimhinner - Nontouch -teknikk ( ikke ta på ). En metode å arbeide aseptisk på uten bruk av sterile hansker. Kateteret håndteres med sterile kompresser etter utført håndhygiene. Hvis man må ta på så skal sterile hansker benyttes. 3

20 BESKRIVELSE Generelle prinsipper - Benytt alltid aseptisk teknikk. - Håndhygiene utføres før enhver manipulering. - Det må kun brukes spesialkanyler tilpasset veneport ellers kan membranet skades. - NB! Ved nyinnlagt veneport vil det ofte være ødem i området. Bruk derfor lang kanyle, observer innstikket hyppig under en eventuell infusjon. Ved økende ødem kan veneportkanylen skyves ut av kammeret, ved infusjon av vevstoksiske stoffer kan dette skade pasienten. - Huden fungerer som en barriere for infeksjoner, kanylen skal kun ligge inn når veneporten er i daglig bruk. Kanylen kan ligge inne inntil 7 dager. - Sjekk alltid at veneporten fungerer ved å aspirere blod og sett inn 20 ml NaCl 9mg/ml. - Hvis ikke blodsvar injiser sakte 20 ml NaCl, hvis ikke tegn til smerte eller hevelse kan porten brukes. NB! Før infusjon av vevstoksiske stoffer er røntgen kontroll nødvendig. I tvilstilfeller kontakt STHF. - En veneport som ikke er i bruk skal skylles hver 6 uke og port og kateter skal fylles med heparin. - OBS - luftembolifare: Åpne aldri veneporten direkte til luft, alltid en klemme lukket. Luft kan suges inn pga undertrykk i thorax, derfor bør pasienten ligge flatt ved manipulering. - Bruk alltid sprøyte på minst 10 ml for å unngå høyt trykk, som kan få kateteret til å sprekke eller løsne. - Treveiskran brukes kun ved behov for flere infusjoner samtidig. - Foreta færrest mulig manipulasjoner av koblinger/kraner. - Infusjonssett skiftes daglig. 4

21 Innleggelse av kanyle i veneport. Aseptisk teknikk sterile hansker anbefales. Utstyr: - Veneportkanyle - Sterilt skiftesett - Sterile hansker - Munnbind - Klorhexidinsprit 5mg/ml - 20 ml sprøyte - 20 ml NaCl 9mg/ml - Evt. Heparin 100IE/ml - Steril propp - 1 stk 10x10 steril kompress - 1 stk steril bandasje til feste av nål Fremgangsmåte: - Åpne skiftesettet, pakk ut utstyret og legg sammen med skiftesettet. - Fukt tupfere med klorhexidinsprit - Ta på en steril hanske og fyll sprøyten med 20ml NaCl - Ta på begge hansker - Desinfiser hudområdet over veneporten med tupfere fuktet i klorheksidinsprit i minst 30 sekunder. Vask med spiralbevegelse innenfra og utover (skal dekke en sirkel med diameter på cm). La det lufttørke i ca 30 sekunder. - Fyll veneportkanylen med tilhørende slange med NaCl, la sprøyten stå i. - Lokaliser veneporten ved palpasjon, og hold veneporten i et fast grep mellom fingrene. - Stikk kanylen vinkelrett på huden og press med et jevnt trykk gjennom huden og silikonmembranen til den stopper i bunnen av kammeret - Aspirer blod og skyll med 20ml NaCl - Steng klemmen og koble fra sprøyten. - Koble til infusjonssett eller sett heparinlås med 5 ml heparin (100IE/ml) i en 10 ml sprøyte - Sett på evt. steril propp - Fjern klemmen på toppen av veneportkanylen - Fest og dekk til veneportkanylen med en steril bandasje - Pakk inn koblingen i sterilt kompress 10x10cm 5

22 Veneport til frakobling - skylling. Nontouch teknikk eller sterile hansker - Sprøyter trekkes opp direkte før bruk. Transporteres i steril pakning. - Enden på iv-settet forblir i emballasjen til kopling foretas. - Før til- og frakoplinger desinfiseres koplingens ytterside med en 10 x10 steril kompress fuktet med klorhexidinsprit - Hold veneportkanylens slange med den fuktige kompressen evt. sterile hansker - Veneporten skylles med 20ml NaCl før og etter injeksjon/infusjon. - Heparinlås settes hver 24. time (hvis ikke kontinuerlig bruk) skyll med 20ml NaCl, sett 5ml Heparin i kateteret. (injiseres sakte for å hindre tilbakeflow av blod i kateteret). - Klemmen stenges før sprøyten fjernes for å hindre tilbakestrømning av blod, eller luft suges inn. - Bruk den fuktige kompressen til å koble infusjonssettet til veneporten - Evt. settes nye propper på, unngå å ta på proppen med bare hender. Bruk den fuktige kompressen. - Koblinger/treveiskraner bør dekkes til med steril kompress. Merkes med dato og kl. slett. 6

23 Fjerne kanyle Nontouch teknikk eller sterile hansker. (Hansker anbefales for egen sikkerhet.) - Sprøyter trekkes opp direkte før bruk, på pasientrom eller på medisinrommet. Transporteres i steril pakning. - Skyll gjennom veneporten med ca. 20 ml NaCl - Steng klemmen og koble fra sprøyten. - Koble til sprøyten med 5 ml Heparin i 10 ml sprøyte og åpne klemmen - Ta et fast grep i kanylen med den ene hånden og injiser Heparin med den andre. - Dra ut veneportkanylen under injiseringen av den siste halve milliliteren av Heparin. For å unngå at blod strømmer inn i porten skal det alltid opprettholdes et positivt trykk på sprøyten når kanylen fjernes - Legg en steril kompress over injeksjonsstedet. - Dokumenter i pasientjournalen OBSERVASJONER SE ETTER: Infeksjonstegn: rødme, hevelse og sekresjon (puss) Evt ødemer rundt kammeret Smerte i forbindelse med infusjon Sjekke at nål ligger riktig ved aspirering før bruk (blodsvar) BESTILLING AV UTSTYR RUTINER Se bestillingsskjema vedlagt (Vedlegg 1) Husk å bestille tilstekkelig utstyr i god tid før det er tomt REFERANSER PPS praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten 7

24 CVK - SENTRALT VENEKATETER stell og bruk Retningslinjen gjelder voksne pasienter. Aseptisk teknikk - Fremgangsmåte for å hindre at levende mikroorganismer kommer i berøring med sår og operasjonsfelt - Aseptisk teknikk skal brukes ved alle prosedyrer der en bryter pasientens naturlige barriere, som hud og slimhinner, og når en kommer i kontakt med sterile slimhinner Non-touch Non-touch -teknikk ( ikke ta på ). En metode å arbeide aseptisk på uten bruk av sterile hansker. Hvis man må ta på så skal sterile hansker benyttes. Etter utført håndhygiene håndteres venekateteret med sterile kompresser. 8

25 Basisrutiner: - Benytt alltid aseptisk teknikk. - CVK innebærer en økt risiko for infeksjon og sentralvenøse tromboser. Det bør derfor være streng indikasjon for innleggelse og CVK bør anvendes så kort tid som praktisk mulig. - NB! Finn ut type CVK før du håndterer kateteret. - OBS - luftembolifare: Åpne aldri CVK direkte til luft, alltid en klemme lukket. Luft kan suges inn pga undertrykk i thorax, derfor bør pasienten ligge flatt ved manipulering. - Alle lumen kan brukes samtidig uavhengig av hverandre, men obs væskemengde og evt. interaksjoner medikamenter imellom. - Foreta færrest mulig manipulasjoner av koblinger/kraner. - Alle løp skal ha treveiskran med 10 cm forlengelsesslange. - Infusjonsslanger ved kontinuerlig infusjon bør skiftes minimum hver 3 dag (obs enkelte medikamenters begrensninger.) Dokumenter skiftedato på settet og i spl.dokumentasjon. - Infusjonssett skiftes daglig - Ved mistanke om tett CVK skylles med 5ml NaCl 9mg/ml i 5ml sprøyte, hvis fortsatt tett, kontakt STHF. 9

26 CVK. Til frakobling - skylling. - Non-touch teknikk eller sterile hansker. - Håndhygiene utføres før til- og frakopling. - Inspiser innstikksted med tanke på infeksjon/irritasjon. - Hvis flere lumen, bytt mellom dem for hver gang - Enden på iv-settet forblir i emballasjen til kopling foretas. - Sprøyter trekkes opp direkte før bruk, på pasientrom eller på medisinrommet. Transporteres i steril pakning. - Før til- og frakoplinger desinfiseres koplingenes ytterside med en steril kompress fuktet med klorhexidinsprit 5mg/ml - Hold CVK med sterile kompresser og kobl fra, unngå å ta på koblinger med bare hender, kun gjennom kompresser eller med god avstand til selve koblingen, evt. bruk sterile hansker. - CVK skylles med 10ml NaCl 9mg/ml før og etter injeksjon/infusjon. - Heparinlås settes hver 24. time; (hvis ikke kontinuerlig bruk) skyll med 10ml NaCl 9mg/ml, sett 5ml Heparin 100IE/ml i kateteret. (injiseres sakte for å hindre tilbakeflow av blod i CVK). - BRUK ALDRI MINDRE ENN 10 ml SPRØYTE - Treveiskranen stenges før sprøyten fjernes for å hindre tilbakestrømning av blod, eller at luft suges inn. - Nye propper settes på. - Koblinger/treveiskraner dekkes til med steril kompress som merkes med dato og kl. slett. 10

27 CVK stell av innstikksted tirsdag og fredag (ved lokal fuktighet, sekresjon, forurensning eller løsnet plastfilm, utføres stellet umiddelbar). Skift helt inn til innstikkstedet. I.v.sett, forlengelsesslanger og treveiskran skiftes samtidig. Utstyr: - Sterile hansker og munnbind - Engangsskiftesett - Sterile kompresser 10x10cm - Klorhexidinsprit 5 mg/ml - Steril plastfilm - Tape - Nye propper - Nye treveiskraner - NaCl 9 mg/ml til skylling - Evt. heparin til lås - 10 ml sprøyter - Opptrekksspisser 11

28 CVK stell av innstikksted tirsdag og fredag Steril (aseptisk) teknikk: - Legg pasienten til rette med ansiktet vendt bort fra innstikkstedet. - Ta på stellefrakk og munnbind. - Utfør håndhygiene. - Åpne sterilt utstyr på eget bord husk sterilt underlag. - Steng kateterklemmer - Pakk ut koblinger nærmest CVK - Fjern forsiktig den gjennomsiktige bandasjen, observer innstikksted. - Ta på sterile hansker. - Fyll sprøyter og treveiskran - Desinfiser innstikksted med klorhexidinsprit 5mg/ml. - Evt. fikser CVK med steristrips. - Innstikksted dekkes med steril plastfilm - Desinfiser koblinger med klorhexidinsprit 5mg/ml. - Fjern treveiskraner/koblinger, desinfiser kateter, koble til ferdigfylt treveiskran/infusjonssett. Sett evt. heparinlås. - Bytt til nye sterile propper. - Koblinger dekkes til med sterile kompresser. OBSERVASJONER Se etter : Infeksjonstegn: rødme, hevelse og sekresjon (puss) Sjekke at CVK ligger riktig ved aspirering før bruk (blodsvar) BESTILLING AV UTSTYR RUTINER Husk å bestille tilstekkelig utstyr i god tid før det er tomt Referanser - PPS, praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten

29 CADD 6300 SMERTEPUMPE Bruksanvisning ANSVAR OG MYNDIGHET Lege ordinerer innstilling av smertepumpen. Sykepleier programmerer pumpen og kontrollerer innstillinger mens pumpen er i bruk. Ordinasjoner og observasjoner føres på Smertepumpeskjema" (se vedlegg 2) BESKRIVELSE CADD Legacy er en bærbar pumpe for administrering av analgetika. Pumpen kan programmeres til kontinuerlig infusjon, til kun å gi doser, eller til kontinuerlig infusjon med mulighet for pasientstyrt tilleggs dosering. Til pumpen benyttes legemiddelkassett på 100 ml eller spesialblanding levert i infusjonspose. Pumpen drives av 2stk 1.5V AA batterier, batteriets levetid er avhengig av infusjonshastigheten. Husk alltid å ha reservebatteri tilgjengelig. 13

30 Forklaring av knappene: Forklaring av tekst i vinduet: START/ STOPP stoppe og starte, slår av alarmer Kassettvolum Residualvolum, den mengde medikament som er igjen BEKREFT/ Lagrer verdi i minnet, sletter verdier fra telleverk Enheter Milliliter Vi skal bruke denne enhet (ikke millligram) SLETT (+ overgang fra tekniske funksjoner til hovedskjerm.) FYLLE SETT Fylle slanger / filter / kanyler Kont hastighet Viser milliliter pr. time LÅS Endre låsenivå Bolus mengde Bolusdose, angitt i ml NESTE Bla i menyen, slå av alarmer Sperretid Angir sperretiden mellom to doser BOLUS AV/PÅ Øke innstillinger (+se på tekniske funksjonsinnstillinger) Boluser / time Angir antall bolusdoser pr. time Redusere innstillinger Bolus akseptert Angir antall bolus gitt(telleverk) (+se på tekniske funksjonsinnstillinger) Gir innstilt bolusdose Bolus forsøk Angir antall forsøk på å ta doser (telleverk) Totalt infundert Angir antall milliliter (telleverk) Sette pumpen på lavstrøm når den Luft detektor Av eller på ikke er i bruk Gj. str Sensor Av eller på Låse nivå Viser innstilt låsenivå Det er viktig å venne seg til å lese teksten i vinduet på pumpa. Den forteller deg hvilke verdier du leser av og også hva som er galt hvis alarmen slår ut Pumpen har tre låsenivåer: LN0 LN1 og LN2 LN0 er innstilling ved programmering, LN1 låsenivå ved vanlig bruk, LN2 brukes sjelden, bare hvis risiko for feilbruk av pumpen. I LN1 kan slanger fylles, og kassettskift foretas uten å låse opp pumpen. Stopp og start: Pumpen er laget slik at START/STOPP knappen må holdes inne en tid før den virker. Tre streker (---) vil henholdsvis komme tilsyne eller forsvinne ved stopp og start. Når pumpen går viser displayet INF KasVol xx.x ml. Når pumpen er stoppet viser displayet STOPP 14

31 Programmering innefor gitte grenseverdier: Programmering av hastighet / dose / sperretider kan foretas innenfor gitte rammer (grenseverdier) uten å låse opp/igjen pumpa. Omprogrammering skal være ordinert av lege. - Stopp pumpen. - Bruk NESTE knappen til du kommer til den innstilling som skal endres (vanligvis kont hastighet / bolus) - Still inn ønsket verdi ved hjelp av knappene. - Trykk BEKREFT/SLETT for å bekrefte nye verdier. - Start pumpen. Dokumenter omprogrammeringen. Låse opp pumpen: Pumpen må være stoppet når du skal låse. - Trykk på LÅS. Du ser Låse nivå LN 1 (gjeldende låsenivå i displayet) - Trykk på til LN0 - Trykk på LÅS. Du ser Kode 0 i displayet. - Trykk på til 63 (pumpens kode) vises i displayet - Trykk på LÅS Pumpen er nå i låsenivå LN0, åpen for programmering Når du skal endre fra LN0 til LN1 gjøres samme prosedyre, men du stiller da inn LN1 før du taster koden. Programmering av pumpen: All programmering skal være ordinert av lege. - Stopp pumpen. - Lås opp pumpen til LN0 - Bruk NESTE til du kommer til de verdier du vil endre. - Still inn ønsket verdi ved hjelp av knappene. - Trykk BEKREFT/SLETT for å bekrefte nye verdier - Telleverk nullstilles (bolus akseptert / bolus forsøkt / totalt infundert) ved å trykke BEKREFT/SLETT - Lås pumpen i LN1. - Start pumpen. Dokumenter omprogrammeringen. 15

32 Skifte av medikament kassett (aseptisk teknikk) Skifte av kassett foregår ved non-touch teknikk. ( ikke ta på teknikk) Etter grundig håndvask håndteres koblingene med sterile kompresser fuktet med Klorhexidinsprit eller sprit Utstyr: Ny kassett, sjekk at innhold og pasientopplysninger stemmer. Sterile kompresser 5 x 5 cm en pakke til å vaske koblingen med ved skifte av kassett. Klorhexidinsprit 5mg/ml liniment oppløsning Skifte av kassett uten å fylle slanger/filter: - Stopp pumpen. - Steng slangeklemme ved gammel kassett - Bruk nøkkelen, koble av gammel kassett. Alarm vil høres, fest på ny kassett og alarmen vil opphøre. - Fukt sterile kompresser med sprit, tørk av koblinger som skal åpnes. Beskytt koblingene med kompressene når du åpner slangen for å skifte kassett - Åpne slangeklemme på ny kassett - Trykk på NESTE for å se kassettvolum på displayet - Trykk BEKREFT/SLETT og Kassettvolum vil tilbakestilles til 100 ml - Start pumpen. Tre streker (---) vil forsvinne fra vinduet, pumpen er da startet. Display viser: INF KasVol 100 ml (evt noe mindre hvis slangesett er fylt) Dokumenter kassettskifte på smertepumpeskjema og i gerica. 16

33 Fylle slangesett / filter / sc-kanyle: Slange / filter / sc-sett må fylles før pumpen kobles til pasienten. Fyll slangesettet ved å trykke inn FYLLE SETT knappen til tre streker vises i displayet. Slipp knappen og trykk den inn igjen. Pumpen fyller slangesettet. Når væske kommer ut, slipp knappen og trykk på en av de andre knappene for å komme tilbake til normal meny. Viktig: Minste og blå ende av forlengelsesslangen må være nærmest kassetten (blått mot blått). Størst og lilla ende skal kobles til filteret. - Åpne slangeklemmen - Trykk FYLLE SETT knappen til tre streker vises i displayet. - Slipp knappen og trykk den inn igjen. - Pumpen fyller slangesettet. Når fylling er ferdig, slipp knappen og trykk på en av de andre knappene for å komme tilbake til normal meny. Kontroll av pumpeinnstillinger: Trykk på NESTE for å bla igjennom alle innstillinger og verdier. Dette skal gjøres på hver vakt og dokumenteres i smertepumpeskjema. STELL AV INNSTIKKSTED Som for Sub Q nål OBSERVASJONER Lese av pumpen x 1 pr døgn Føre verdier i smertepumpeskjema (vedlegg 2) Infeksjonstegn ved innstikksted som for Sub Q nål Observere pasienten ifht smerte og medikamenttoleranse (respirasjon, smerte, bevissthet) 17

34 ALARMER: (tastene START/STOPP eller NESTE slår av lydalarmen) Alarm lyd + display tekst: Beskrivelse/løsning Lyd + Kassettvolum tomt Kassetten / posen er tomt. Koble til nytt reservoar, tilbakestill volumet Lyd + Okklusjon, sjekk iv slangen Væsken strømmer ikke fritt. Se etter: Slangeklemme på? Tett filter? Knekk på slange? Annet Lyd + Batteri mangler kan ikke startes Batteriet er utladet / mangler Lyd + Svakt bat Batteriet har svak strøm, men virker enda. Bytt batteriene snart Lyd + Batteriet er utladet Batteriet er tomt. Skift batterier, start pumpen Lyd + KasVol Snart tomt Kassettvolumet er lavt. Bytt kassetten snart Lyd Batterier fjernet mens pumpen var i gang, eller fjernet rett etter stopp av pumpen. Lyd + Feil Teknisk feil Lyd + Låst tast Frigjør tastene Hvis en tast går i lås, frigjør tasten. Hvis fortsatt alarm, sett på slangeklemmer, bytt pumpe. Lyd + Mangler kassett Klem av slangen Kassetten ble fjernet. Steng slangeklemmer øyeblikkelig. Lyd + Okklusjon på væskesiden Væske kommer ikke inn til pumpen, se etter feil. Lyd + Kassett mangler Kan ikke startes Kassett må være riktig påsatt for at pumpen kan slås på. Lyd + Programmering ikke fullført Hastighet og / eller bolus er ikke programmert Lyd + Strøm brudd under infusjon Pumpen var i gang da strømmen ble brutt. Lyd + Verdien ikke lagret En verdi ble ikke lagret når BEKREFT/SLETT ble trykket. Trykk NESTE for å gjenoppta programmering med kontroll av innstillinger Lyd hv. 3. min. STOPP Pumpen er ikke startet BESTILLING AV UTSTYR RUTINER Se bestillingsskjema vedlagt (Vedlegg 3) Husk å bestille tilstekkelig utstyr i god tid før det er tomt 18

35 Renhold: Etter bruk og ved behov skal pumpen med tilhørende utstyr rengjøres med klut fuktet i mildt såpevann. Ikke bruk skuremiddel. Ikke bløtlegg pumpen. Desinfeksjon kan gjøres med 70% alkohol / Isopropanol. Bærevesken kan vaskes i vaskemaskin. Vær forsiktig med pumpen. Vær særlig varsom med sensordelene under pumpa. Beskytt mot skade / trykk ved lagring. Dette gjøres ved å la et sluttstykke/en kassett stå fast på pumpen når den ikke er i bruk. Batterikontaktene bør også rengjøres. Bruk vattpinne med 70 % Isopropanol eller sprit. Retur av lånt pumpe: Etter bruk skal pumpen og tilhørende utstyr rengjøres og returneres til palliativ enhet ved Sykehuset Telemark. Dersom pumpen har feil eller mangler må det meldes sammen med pumpen slik at den kan sendes til reparasjon. Ikke la pumpen bli liggende, andre pasienter trenger utstyret. Manglende tilbakelevering kan medføre erstatningsansvar. HVIS PROBLEMER: Kontakt Palliativ enhet ved Sykehuset Telemark Tlf: eller Mellom kl

36 SUBKUTAN KANYLE innleggelse, observasjon og bruk FORMÅL OG OMFANG Prosedyre for innleggelse av kanyle og observasjon av subkutan infusjon. Gjelder for leger og sykepleiere som har ansvar for pasienter med subkutan infusjonskanyle. Indikasjon: Pasienter som ikke kan ta medisiner peroralt, eller har andre problemer som vanskeliggjør peroral medisinering. DEFINISJONER Subkutan infusjon gir en kontinuerlig tilførsel av medisin i det subkutane vev. ANSVAR OG MYNDIGHET Lege foreskriver medikament og administrasjonsform. Sykepleier anlegger subkutan kanyle og administrerer medikamenter. Kan også koble til og kan innstille smertepumpe dersom det er aktuelt. Sykepleier har ansvar for observasjoner, stell og dokumentasjon. BESKRIVELSE Valg av innstikksted: Ta hensyn til sirkulasjon, mengde underhudsfett og pasientens bevegelsesfrihet. Ødemer eller dårlig sirkulasjon nedsetter effekten av behandlingen. Vanlig plassering av kanylen er på abdomen. Hudområde på thorax, under kragebenet og overarm (utsiden) og øvre del av lår kan også benyttes. 20

37 Innleggelse av kanyle Utstyr: Ren tupfer / kompress til hudvask. Klorhexidinsprit 5 mg/ml liniment oppløsning Subkutan kanyle Butterfly (for eksempel B.Braun) eller Sub-Q-set (Baxter) med forlengelsesslange m/ medikament. Fyll medikamentvæske i slanger og kanyle. Legges klart til bruk. Gjennomsiktig bandasje, f.eks Upsite IV x 12 cm Gjennomføring: Velg et hudområde der pasienten er godt sirkulert. Håndvask og huddesinfeksjon utføres. (Jmf. håndbok for smittevern) Legg inn subkutan kanyle: Butterfly stikkes inn med 45 vinkel, Sub-Q-set settes med 90 vinkel Lag en sikkerhetsløkke på slangen rett ved kanylen Fikser kanylen, og den nærmeste delen av slangen med Upsite IV Merk bandasjen med dato Observasjoner: Inspeksjon av innstikksted utføres minst en gang pr. døgn. Se etter: rødhet, hevelse, varmeøkning, tegn til infiltrat. lekkasje Kjenn med en finger over den gjennomsiktige bandasjen. Kjennes underhuden myk? Foreligger det infiltrat vil huden bli hard og rødflammet. Det er store individuelle forskjeller for hvor godt huden tåler kanylen. Høye konsentrasjoner av medikamenter øker risiko for infiltrater. Vanligvis kan en kanyle ligge i 3 7 døgn. Daglig inspeksjon er nødvendig og avgjør hvor ofte kanyle må skiftes. 21

38 Skifte av kanyle: Fjern subkutan kanyle: Løsne bandasjen, trekk nålen hurtig rett ut. Komprimer med steril kompress i 30 sek. Hvis det ikke er blødning etterpå er det ikke behov for bandasje etter fjerning av kanylen. Sett evt. inn ny kanyle som beskrevet, men skift innstikksted. Dokumentasjon Tiltak og behandling dokumenteres etter gjeldende regler. Bruk av smertepumpe dokumenters i smertepumpeskjema. OBS: Ved bruk av subkutan kanyle til administrering av flere typer medikamenter via bolusinjeksjoner skal kanylen skylles med 0,3 ml NaCl 9 mg/ml etter bruk. BESTILLING AV UTSTYR RUTINER Se bestillingsskjema vedlagt (Vedlegg 3) Husk å bestille tilstekkelig utstyr i god tid før det er tomt Palliativ enhet v/sthf kan konsulteres ved spørsmål om subkutan kanyle / -infusjon Enheten er bemannet alle dager fra , telefon Tlf: eller

39 SUBKUTAN VÆSKEBEHANDLING BESKRIVELSE Subkutan infusjon kan trygt gis hjemme hos pasienten. Det subkutane innstikks-området kan brukes i 5-7 dager Den sc infusjonen kan lett stenges og kobles fra pasienten, slik at han/hun bevarer mobiliteten. For noen pasienter vil intermitterende (kortere intervall / over natten) subkutane infusjoner være mer fordelaktig enn kontinuerlige iv- infusjon. Indikasjon - problemer fra mage / tarm traktus som vanskeliggjør per oralt væskeinntak - plagsomme symptomer som delir, tørste, kvalme, myoklonier (korte spasmelignende rykninger i en muskel eller en muskelgruppe) som kan være forårsaket av dehydrering Kontraindikasjoner - omfattende trombocytopeni - ulike typer blødersykdommer Valg av innstikksted: Ta hensyn til sirkulasjon, mengde underhudsfett og pasientens bevegelsesfrihet. Vanlig plassering av kanylen er på abdomen. Hudområde på thorax, under kragebenet og overarm (utsiden) og øvre del av lår kan også benyttes. Ødemer og dårlig sirkulasjon vil medføre nedsatt oppsuging av væske. 23

40 Utstyr: Subcutan kanyle Butterfly (evt. Sub-Q-set) Klorhexidinsprit 5mg/ml liniment oppløsning Tegaderm eller Upsite IV (10x12cm) Propp Infusjonssett til væske Væske NaCl 0,9 % eller Glucose 5% Gjennomføring: Håndvask og huddesinfeksjon utføres. Bruk aseptisk teknikk ved prosedyren. Legg inn subcutan kanyle. Butterfly stikkes inn med 45 vinkel, Sub-Q-set stikkes inn 90. Lag en sikkerhetsløkke på slangen rett ved kanylen (øker motstandskraft for strekk) Fikser kanylen, og den nærmeste delen av slangen med Upsite / Tegaderm. Merk bandasjen med dato Koble til infusjonssett og start infusjon Dosering: Aktuelle infusjonsløsninger er NaCl 9mg/ml eller Glukose 50 mg/ml. Ringer Ac (innholder Kalium) eller hypertone løsninger skal ikke brukes. Mengden væske kan variere mellom 500ml gitt over 3-12 timer og 2000ml gitt over 24t Ved rehydrering anbefales det å gi NaCl 9mg/ml med en hastighet på ml/t Dosering ml/t Ved subkutan væskeinfusjon over Rehydrering ml/t natten anbefales å gi 1000 ml. Noen Støttende hydrering ml/t pasienter trenger bare 1000 ml væske 3-4 ganger pr. uke. Se også utregningsmal i PPS Hvis infusjonen ikke vil gå inn: Inspiser innstikksted, hudområde. Se etter infiltrat og ødem. Bruk av overtrykksmansjett kan løse problemet. 24

41 OBSERVASJONER Klinisk vurdering: Generelle status, inkl ødemer, diurese og mental status. Inspeksjon av innstikksted utføres minst en gang pr. døgn. Se etter rødhet, hevelse, varmeøkning, tegn til infiltrat. Se etter lekkasje. Kjenn med en finger over den gjennomsiktige bandasjen. Kjennes underhuden myk? Foreligger det infiltrat vil huden bli hard og rødflammet. Det er store individuelle forskjeller for hvor godt huden tåler kanylen. Høye konsentrasjoner av medikamenter øker risiko for infiltrater. Vanligvis kan en kanyle ligge i 3 7 døgn. Daglig inspeksjon er nødvendig og avgjør hvor ofte kanyle må skiftes. Fremgangsmåt ved skift av sc- kanyle : Fjerning av subkutan kanyle: Løsne bandasjen, trekk nålen hurtig rett ut. Komprimer i 30 sek. Hvis det ikke er blødning etterpå er det ikke behov for bandasje etter fjerning av kanylen. Sett evt. inn ny kanyle som beskrevet, men skift innstikksted. DOKUMENTASJON Behandling dokumenteres etter gjeldende regler REFERANSER 25

42 INFUSJONSPUMPE/ERNÆRINGSPUMPE Se prosedyre Porta Cath, CVK og PEG-sonde for på- og avkobling Se bruksanvisning pumper for bruk av pumpene (Vedlegg 4 og 5) 26

43 Stell av innstikksted PEG-sonde Vaske innstikksted med rent vann. Bytte kompresser ved behov (splittkompress, evt. klippe splitt) Observasjoner Se etter infeksjonstegn. HUSK Å SKYLLE SONDEN FØR OG ETTER BRUK! Før: for å sjekke at sonden er åpen Etter: for å hindre at sonden tetter seg Koble til ernæring etter forordning av lege. Se ellers bruksanvisning ernæringspumpe. NB! Biola er et effektivt virkemiddel for å opprettholde normal tarmflora. Dosering 50 ml x 2. Utstyr: Bruk 50 ml sprøyter. Sprøytene skylles etter bruk. Byttes ved behov eller minimum x 1 pr uke 27

Prosjekt. Sykepleieprosedyrer i hjemmet. Kompendium. Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev

Prosjekt. Sykepleieprosedyrer i hjemmet. Kompendium. Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev Prosjekt Sykepleieprosedyrer i hjemmet Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev Kompendium Vår 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Porta Cath s. 3 CVK.s. 8 CADD smertepumpe.s. 13 Subcutan kanyle (sub-q-nål).s.

Detaljer

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning FORMÅL OG OMFANG Gir en forenklet innføring i bruk av CADD Legacy - PCA smertepumpe modell 6300. For fullstendig informasjon henvises til CADD-Legacy

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk

Detaljer

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder

Detaljer

OPPLÆRINGSGUIDE SMERTEPUMPE MODELL 6300 PCA CADD

OPPLÆRINGSGUIDE SMERTEPUMPE MODELL 6300 PCA CADD OPPLÆRINGSGUIDE SMERTEPUMPE MODELL 6300 PCA CADD 1. Legen doserer medikamenter og regner ut ml/t. 2. Nøkkelen til smertepumpa ligger i kofferten hjemme hos pasienten. 3. Stopp pumpa. - Trykk og hold inn

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

KAPITTEL: SPRØYTEPUMPE IVAC SIDE:1

KAPITTEL: SPRØYTEPUMPE IVAC SIDE:1 MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF BARNEKLINIKKEN 3D KAPITTEL: SPRØYTEPUMPE IVAC SIDE:1 REVISJON: 13 10 2005 FAGLIG DOKUMENTANSVARLIG: GRETHE NORDBØ OG SIRI ROALKVAM ERSTATTER:

Detaljer

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring Subcutan medikamentell behandling i palliasjon Administrering og praktisk gjennomføring Definisjon Subcutan medikamentell behandling av subjektive plager til pasienter med behov for lindrende behandling.

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell.

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Prosedyre Felles SØ PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Endring siden forrige versjon endret til å omfatte 2 typer kateter, nytt vedlegg Hensikt Sikre korrekt håndtering av PICCline kateter. Aseptisk

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite -porter Prosedyrer for stell og bruk av porter Innhold Innhold Innledning 3 Hva er en Celsite -port? 4 Implantasjon 5 Bruksområder for Celsite 6 Velge kanyle 6 Infusjoner 7

Detaljer

Sentrale venekatetre Håndtering og stell

Sentrale venekatetre Håndtering og stell Sentrale venekatetre Håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. April 2014. Medvirkende: Anne Grete Hammerhaug Anne M Presthus Okstad Berit Mikkelsen Eline Storvig Erna Lian Eva Beate

Detaljer

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter 3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter Helse 3M TM Smittevern 3M Precise kirurgisk hudstifter Raskt og enkelt Klar til bruk sterilt og individuelt pakket Gir plass til hevelse - stiftene settes

Detaljer

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT

MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING TERMLIFT MONTERINGSANVISNING Før du setter i gang. For montering, bruk og vedlikehold av denne motoren pakken på en sikker måte, er det flere forutsetninger som må tas. For sikkerheten

Detaljer

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter

PKS BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2. Produktteknisk kompetanse- og servicesenter PKS Produktteknisk kompetanse- og servicesenter BESTEMMELSE AV BAKTERIER OG SOPP I OLJEPRODUKTER MED MICROBMONITOR 2 Innhold 1 FORMÅL OG BEGRENSNINGER... 2 2 REFERANSEDOKUMENT... 2 3 DEFINISJONER...2 4

Detaljer

TRYGG INJEKSJON OG INFUSJONSPRAKSIS

TRYGG INJEKSJON OG INFUSJONSPRAKSIS TRYGG INJEKSJON OG INFUSJONSPRAKSIS Farmasøyt Merethe Nilsen og farmasøyt Marianne Matre November 2017 Legemiddelhåndteringsforskriften 8 Tilberedning av legemidler skal skje på en forsvarlig måte og i

Detaljer

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre.

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. OPPSTART Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. 1. a) Fjern beskyttelseshettene fra utløpene i oppsamlingsenheten. b) Koble avfallsposen til utløpet for avfall (hvit kobling). c) Koble forlengelsesslangen

Detaljer

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid Åshild Fossmark, oktober 2015 Målgruppa vår er kreftpasienten i Lege, sykepleiere Har faste møter med med prest, sosionom,fysioterapeut og kreftspl.

Detaljer

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Nettundervisning 24. august 2011 Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Egil Lingaas Avdeling for smittevern 2 3 4 Retningslinjer for forebygging av intravaskulære

Detaljer

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn

BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn BRUKSANVISNING Vedkløyver 37 cm 4 tonn FOR DIN SIKKERHET: Les og forstå bruksanvisningen før du starter maskinen. Varenr 80437 Modell YP3725B3/1 SIKKERHETSANVISNINGER FORSTÅ HVORDAN MASKINEN BRUKES o Les

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen.

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen. N ON-Q* -smertelindringssystem Pasientveiledning Pumpe A Select-A-Flow * Variabel hastighetskontroller Klemme Filter Festes Til Kateteret Slange B ONDEMAND * Bolusknapp Flyt-Kontroller C Fast Flythastighet

Detaljer

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong»

1964- TOTAL PAIN. «Well doctor, the pain began in my back, but now it seems that all of me is wrong» SMERTELINDRING Anne Watne Størkson Kreftsykepleier/ fagsykepleier Palliativt team. Seksjon smertebehandling og palliasjon, HUS og Kompetansesenter i lindrande behandling helseregion Vest Okt.2013 DEFINISJON

Detaljer

Vacuum cleaner wet/dry Dammsugare våt/torr Støvsuger våt/tørr

Vacuum cleaner wet/dry Dammsugare våt/torr Støvsuger våt/tørr Vacuum cleaner wet/dry Dammsugare våt/torr Støvsuger våt/tørr Instruction manual Bruksanvisning Bruksanvisning VC30AP Varenr. 170204 Støvsuger våt/tørr VC30AP ELEKTRISK TILKOBLING Før du setter støpselet

Detaljer

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning

Støvsuger 1600 watt. Bruksanvisning Støvsuger 1600 watt Bruksanvisning Introduksjon Støvsugerposer er den største utgiftsposten når det gjelder støvsugere. Denne støvsugeren brukes uten støvsugerpose. Luft og støv skilles av en syklon og

Detaljer

22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2. Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU

22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2. Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU 22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2 Brukerveiledning Menopur 600 IU eller 1200 IU 22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 3 Sjekk at pakningen inneholder følgende

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag.

Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag. Retningslinje Gyldig fra: 17.02.2011 Organisatorisk plassering: Helse Vest RHF regionale dokumenter - Helsefaglige retningslinjer Dok. eier: Baard Christian Schem Dok. ansvarlig: Anne Dalheim Hvem kan

Detaljer

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006

Injeksjonsteknikk. Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen. Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Injeksjonsteknikk Regional diabetessykepleier Beryll Kristensen Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24. oktober 2006 Avstand hud - muskel Mage/Lår Armer/Baken 9 mm 15 mm 14 mm 7 mm 23 mm 14 mm 28 mm 36

Detaljer

Tilberedning og injeksjon

Tilberedning og injeksjon Se s. 2 og 10 for anbefalt dosering Tilberedning og injeksjon qilaris 150 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning Veiledning for pasienter og helsepersonell om klargjøring og administrering av ILARIS

Detaljer

RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN

RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN Til sykepleier - Veileder for dosering og administrasjon RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN En veiledning som skal hjelpe

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem Trysil 22 november 2009- Kreftsykepleier Eva Markset Lia 1 St. Hansåsen sykehjem Undervisningssykehjemmet i Telemark Frednes

Detaljer

SoloSTAR Hurtigguide. SoloSTAR

SoloSTAR Hurtigguide. SoloSTAR SoloSTAR Hurtigguide SoloSTAR SoloStar en ferdigfylt insulinpenn insulinpennens bestanddeler Forsegling Kanyle 80 enheter i 1-trinns intervaller Enkel å lære og bruke 1,2 Opptil 80 E i én injeksjon Høy

Detaljer

SONECO er en liten enhet for telefonsamtaler. Ved et enkelt trykk kan man ringe til ett eller flere telefonnummer.

SONECO er en liten enhet for telefonsamtaler. Ved et enkelt trykk kan man ringe til ett eller flere telefonnummer. SONECO SONECO er en liten enhet for telefonsamtaler. Ved et enkelt trykk kan man ringe til ett eller flere telefonnummer. OBS! Før man slår på enheten må man sette inn et SIM-kort og lade batteriet. PIN-kode

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre.

OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. 1. a) Fjern beskyttelseshettene fra utløpene i oppsamlingsenheten. b) Koble avfallsposen til utløpet for avfall (hvit kobling). c) Koble forlengelsesslangen

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.)

Veiledning for administrering av hetteglass og sprøyter (for pasienter, leger, sykepleiere, farmasøyter.) VEILEDNING FOR Å STARTE MED APIDRA 10 ml HETTEGLASS Apidra 100 E/ml injeksjonsvæske, oppløsning er en klar, fargeløs, vandig oppløsning uten synlige partikler. Hvert hetteglass inneholder 10 ml oppløsning

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Velkommen til TNS Gallup TV-panel Takk for at du vil delta i den offisielle TV-undersøkelsen i Norge. TVpanelet består av 1000 husstander rundt om i hele landet, og din

Detaljer

Innledning... 1. Advarsler... 2. Forbeholdsregler... 4. Beskrivelse av tastene... 7. Innsetting av nye batterier... 8. Starte pumpen...

Innledning... 1. Advarsler... 2. Forbeholdsregler... 4. Beskrivelse av tastene... 7. Innsetting av nye batterier... 8. Starte pumpen... INNHOLD Innledning... 1 Advarsler... 2 Forbeholdsregler... 4 CADD-Legacy PCA pumpen (tegning)... 6 Beskrivelse av tastene... 7 Innsetting av nye batterier... 8 Starte pumpen... 12 Stoppe pumpen... 13 Skru

Detaljer

Snøproduksjonsmøte 10 nov 2014. -Utstyret vi bruker Traktor Container Snøkanon Hydranter

Snøproduksjonsmøte 10 nov 2014. -Utstyret vi bruker Traktor Container Snøkanon Hydranter SNØPRODUKSJON Snøproduksjonsmøte 10 nov 2014 -Utstyret vi bruker Traktor Container Snøkanon Hydranter -Bytte av hydrant -Innstilling av kanon -Produksjonsplan -Gjennomgang av vaktlista -Praktisk befaring

Detaljer

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden CISPLATIN - ETOPOSID Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR3418 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF. Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai 20.01.2010 Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF 57 år gammel mann Syk av kreft i magesekk over 5 måneder Uttalt vekttap, blitt

Detaljer

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Bakgrunn 27.03.2012. Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Medikament skrin Just in Case Katrin Sigurdardottir overlege Sunniva Klinikk/KLB Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie: Man bør tilstrebe at pasienten kan få dø der hun/han

Detaljer

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre.

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. OPPSTART Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. 1. a) Fjern beskyttelseshettene fra utløpene i oppsamlingsenheten. b) Koble avfallsposen til utløpet for avfall (hvit kobling). 2. Merk autotransfusjonsposen

Detaljer

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN

STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN 0086 TM Leveringssystem for legemidler til embolisering BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem for legemidler til embolisering STERIL KUN TIL ENGANGSBRUK IKKE-PYROGEN Norsk BRUKSANVISNING DC Bead Leveringssystem

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5 Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR18408 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt mål. Behandlingsplan:

Detaljer

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006

Kunsten å vaksinere. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Vaksinedagene 2006 Kunsten å vaksinere Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Vaksinedagene 2006 Helsesøstrene her i landet har ansvaret for gjennomføringen av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne Kommunale øhj senger Resultat av samhandlingsreformen Kommuner får finansiell støtte til øhj plasser, men må medfinansiere sykehusinnleggelser Delavtale 4

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning

Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Vakuumbehandling av sår: Pasientveiledning Hei! I denne brosjyren kommer vi til å fortelle deg om hvordan din vakuumbehandling (NPWT) fungerer og hvorfor vi har valgt å behandle ditt sår med den denne

Detaljer

REKONSTITUERING, DOSERING OG ADMINISTRASJON

REKONSTITUERING, DOSERING OG ADMINISTRASJON KORREKT REKONSTITUERING FOR S.C. OG I.V. ADMINISTRASJON VELCADE (bortezomib) 3,5 mg pulver til oppløsning for injeksjon er tilgjengelig som intravenøs eller subkutan administrasjon. Kun til subkutan eller

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650

Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650 Renseanlegg PATRONFILTER Partnerline art.nr. 3-0353 Fabrikat: ASTRAL Modell: 00650 Følgende følger med i esken ved kjøp av nytt anlegg: 1. Filter enheten m/filter patron 2. Nøkkel til lokket 3. Gjenget

Detaljer

Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel på CT

Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel på CT Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel Retningslinje Gyldig fra: 03.10.2016 Organisatorisk plassering: - HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR

BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR BRUKERMANUAL SITTEPUTE STANDARD CONTOUR Innhold Om denne brukermanualen 3 Sittepute Standard Contour 4 1. Sikkerhet 5 2. Bestanddeler 6 3. Bruk 8 a. Riktig mengde

Detaljer

HMS art.nr. 189162 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mottaker med display, lys, lyd og tale AURORA VARENR.: 1370. Dok. nr.: 0593A 2013.01.

HMS art.nr. 189162 FlexiBlink. Bruksanvisning. Mottaker med display, lys, lyd og tale AURORA VARENR.: 1370. Dok. nr.: 0593A 2013.01. Bruksanvisning Mottaker med display, lys, lyd og tale AURORA VARENR.: 1370 Dok. nr.: 0593A 2013.01.07 Vestfold Audio Sandefjord 1 Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Aurora-pakken

Detaljer

BRUKSANVISNING OG MONTERING

BRUKSANVISNING OG MONTERING GARASJEPORTÅPNER 6710310200 BRUKSANVISNING OG MONTERING BRUKSANVISNING I: Forberedelse Pakk ut åpneren. Kontroller at alle delene er på plass. II: Verktøy du trenger. Se på bilde 1 Skiftenøkkel/fastnøkler

Detaljer

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Generell informasjon Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Alle som skal legge inn eller håndtere en perifer venekanyle skal ha fått opplæring i prosedyren Perifer

Detaljer

Pasienten. Kirsti Holden, Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, port, kateter og ved dialyse

Pasienten. Kirsti Holden, Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, port, kateter og ved dialyse Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, po, og ved dialyse Kirsti Holden, Fagbioingeniør med spesialistgodkjenning, Laboratorieavdelingen, SSA Medlem av RUPPAS t med Tunnerle og ikke tunnerle

Detaljer

Introduksjon til dekontaminering

Introduksjon til dekontaminering Grunnkurs i dekontaminering 5.11.2015 Introduksjon til dekontaminering Linda Ashurst Nasjonal kompetanstjeneste for dekontaminering Avd for smittevern Formål med dekontaminering av medisinsk utstyr Pasienter

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111

STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging. Trond Iversen 071111 STEROIDINJEKSJONER Medikamenter,teknikker og oppfølging Trond Iversen 071111 Indikasjoner for lokal steroidinjeksjon! Inflammatoriske prosesser " Artritt/kapsulitt (revmatoid artritt, urinsyregikt, frozen

Detaljer

DAG - 7. Dato BCNU *** ex.sett, se s.1 i 100 ml Glukose 5% 1 time i 1 time ml NaCl 9 mg/ml 30 min i 250 ml Na

DAG - 7. Dato BCNU *** ex.sett, se s.1 i 100 ml Glukose 5% 1 time i 1 time ml NaCl 9 mg/ml 30 min i 250 ml Na Universitetssykehuset Nord-Norge HF Kreftavdelingen Utarbeidet av: Martin Maisenhölder Dato: Januar 2006. Høydosekur Indikasjon : Høydosebehandling med stamcellestøtte for lymfompasienter. Administrering

Detaljer

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3. Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.15 Sykehjemstilbudet i Oslo 48 sykehjem, 22 kommunale og 26 ikke-kommunale

Detaljer

PULSOKSYMETER HP OVERVÅKNINGSSKJERM

PULSOKSYMETER HP OVERVÅKNINGSSKJERM MED. TEKN. UTSTYR STAVANGER UNIVERSITETSSJUKEHUS HELSE STAVANGER HF BARNEKLINIKKEN 3D KAPITTEL: PULSOKSYMETER HP OVERVÅKNINGSSKJERM SIDE:1 A V:6 REVISJON: 29 03 2006 28.11.00 ERSTATTER: 13 10 2005 FAGLIG

Detaljer

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager» 20.11.2015 Hva er «Livets siste dager» Jeg har rett til å bli behandlet av omsorgsfulle, medfølende, kyndige mennesker som vil prøve å forstå mine behov og som vil oppleve det som givende å hjelpe meg å møte min

Detaljer

Digital promille tester CA2010. Brukerveiledning. TT Micro AS Side 1

Digital promille tester CA2010. Brukerveiledning. TT Micro AS Side 1 Digital promille tester CA2010 Brukerveiledning TT Micro AS Side 1 ... 32 Innholdsfortegnelse Innhold i pakken Produkt Forholdsregler... oversikt Skjerm... informasjon Brukerveiledning 4 Feilmeldinger

Detaljer

Tilberedning og injeksjon

Tilberedning og injeksjon Se s. 2, 10 og 11 for dosering voksne og barn Tilberedning og injeksjon qilaris 150 mg pulver for oppløsning til injeksjon Veiledning for pasienter og helsepersonell om klargjøring og administrering av

Detaljer

I Trygge Hender på Rokilde

I Trygge Hender på Rokilde I Trygge Hender på Rokilde Rokilde sykehjem i Kristiansund Utviklingssenter for sykehjem i Møre og Romsdal 70 pasienter fordelt på 4 etasjer Pilotavdeling: Somatisk sykehjemsavdeling 17 langtidspasienter

Detaljer

HJEMMEBEHANDLING MED INTRAVENØS ANTIBIOTIKA VED CYSTISK FIBROSE

HJEMMEBEHANDLING MED INTRAVENØS ANTIBIOTIKA VED CYSTISK FIBROSE Norsk senter for cystisk fibrose Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser og funksjonshemninger HJEMMEBEHANDLING MED INTRAVENØS ANTIBIOTIKA VED CYSTISK FIBROSE Ellen Julie Hunstad, klinisk sykepleierspesialist,

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier?

Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør en trombolysesykepleier? Hvilke oppgaver har en trombolysesykepleier? Praktisk tilnærming Av fagsykepleier Anette Halseth Carlmar Disposisjon Hvem er trombolysesykepleieren? Hvordan jobber trombolysesykepleieren på S103? Hva gjør

Detaljer

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Hjem, kjære hjem De første dagene etter operasjonen trenger de fleste brystopererte to dren

Detaljer

Turny bladvender Brukerveiledning

Turny bladvender Brukerveiledning Turny bladvender Brukerveiledning Generelt om Turny elektronisk bladvender...2 Tilkobling av Turny...2 Installasjon...3 Montering av bok/tidsskrift...4 Bruk av Turny...4 Aktiviser vippefunksjonen...5 Mulige

Detaljer

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011

MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MERETE FAVANG SYKEPLEIER MEDISIN 1 VEST - GASTRO, HUS 2011 MEDISINSK GASTRO SENGEPOST FÅR MELDT NY PASIENT MANN FØDT I 1950 INNLEGGELSEDIAGNOSE: MAGESMERTER,HEMATEMESE (kaffegrut), ULCUS? TIDLIGERE: OPERERT

Detaljer

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene:

Legemiddelbruk. Bare en liten pille? Legemiddelbruk hos eldre. Legemiddelbruk. Effekter av legemidler hos eldre: Egen opplevelse av legemidlene: Bare en liten pille? En undersøkelse om eldres egne opplevelser av hverdagen med legemidler Molde, 10.5.2010 Lars André Olsen Legemiddelbruk Antall faste legemidler per døgn 4 legemidler per døgn 2 personer

Detaljer

Cerezyme hjemme. Håndbok for pasienter med Gaucher sykdom som får hjemmeinfusjon med Cerezyme

Cerezyme hjemme. Håndbok for pasienter med Gaucher sykdom som får hjemmeinfusjon med Cerezyme Cerezyme hjemme Håndbok for pasienter med Gaucher sykdom som får hjemmeinfusjon med Cerezyme Versjon nr. 2: 24. januar 2011 (sist revidert desember 2014) Les all denne informasjonen nøye før du starter

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet. 7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører:

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører: HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler Denne boken tilhører: 2 Unngå bakgrunnsstøy. INNHOLDSFORTEGNELSE HØREAPPARAT Høreapparatmodell Batteri, propper, slange/receiver Kontaktperson

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

Bruksanvisning GENOTROPIN PEN 5

Bruksanvisning GENOTROPIN PEN 5 Bruksanvisning GENOTROPIN PEN 5 Genotropin Pen 5 er et injeksjonshjelpemiddel som brukes til å blande og injisere Genotropin (somatropin) pulver og væske til injeksjonsvæske. Dette injeksjonshjelpemidlet

Detaljer

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient Prosjektmidler fra Helsedirektoratet Samarbeid mellom palliativ enhet, Sykehuset Telemark og Utviklingssenteret Telemark Undervisning til leger og sykepleiere

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer