Sentrale venekatetre Håndtering og stell

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sentrale venekatetre Håndtering og stell"

Transkript

1 Sentrale venekatetre Håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. April Medvirkende: Anne Grete Hammerhaug Anne M Presthus Okstad Berit Mikkelsen Eline Storvig Erna Lian Eva Beate Haarberg Pedersen Irene Westerlund Marta Dagrun Skauge Per Åsheim Stein-Vegar Johansen

2 Innholdsfortegnelse Sentrale venekatetre Håndtering og stell... 1 Innholdsfortegnelse... 2 Hensikt/omfang... 3 Ansvar... 3 Generell informasjon... 3 Hovedgrupper sentralvenøse katetre... 3 Ulike sentrale venekateter... 4 Nålefrie koblinger... 6 Forberedelse og oppfølging ved innleggelse... 7 Aseptisk teknikk... 8 Utskriving av pasient med SVK Korttids SVK voksne Hickmankateter voksne Statlock Universal/dialyse brukerveiledning Dialysekateter / VAS kateter voksne Statlock Universal/dialyse brukerveiledning Veneport voksne PICC-Line voksne Skifte av StatLock PICC-Plus når kateteret ikke er sydd fast Pasientinformasjon, voksne Hickmankateter Pasientinformasjon, voksne Dialyse-/VAS-kateter Pasientinformasjon, voksne Veneport Pasientinformasjon, voksne PICC-Line Korttids SVK barn Hickmankateter barn Statlock Universal/dialyse brukerveiledning Veneport barn Pasientinformasjon, barn Hickmankateter Pasientinformasjon, barn Veneport Komplikasjoner ved bruk av sentrale venekatetre Behandling av tett kateter med Actilyse/Etanol/Heparin Behandling av infiserte katetre Litteratur Vedlegg 1: Blodprøver fra sentrale venekatetre Vedlegg 2: Volum for å skylle gjennom ulike sentrale venekateter Vedlegg 3: Rekvisisjon til sykehusapoteket i Trondheim

3 Hensikt/omfang Prosedyren skal sikre riktig stell og håndtering av sentrale venekatetre (SVK), bidra til å forebygge komplikasjoner og sikre god kateterfunksjon. Prosedyren omfatter stell og håndtering av sentrale venekatetre for voksne og barn over 1år. Ansvar Helsepersonell som har fått opplæring i bruk / stell av sentralt venekateter. Generell informasjon Sentrale venekatetre er en fellesbenevnelse for katetre som legges inn i en sentral vene. De mest brukte venene er vena jugularis, vena subclavia og vena femoralis. Katetrene har fra 1 til 5 løp avhengig av hva kateteret skal benyttes til. PICC-Line er en forkortelse for Peripheral Inserted Central Catheter. Kateteret legges perifert, enten i vena brachialis, vena basilica, eller vena cephalica. Det munner ut, i likhet med de fleste andre sentrale venekatetre, like ved inngangen til høyre atrium. Vanlige indikasjoner for innleggelse av sentralvenøse katetre er langvarig medikamentbehandling, væskebehandling, kjemoterapi, ernæring, dialyse og intensivbehandling. Maksimal, aseptisk barriere benyttes ved innleggelse av sentrale venekatetre. Anestesilege foretar innleggelsen, og klarerer bruk av kateteret. Langtidskatetre hos barn blir lagt inn av barnekirurg. Komplikasjoner i forbindelse med innleggelse av kateter tas hånd om av anestesilege. Ved problemer senere kontaktes ansvarlig lege, som igjen eventuelt kontakter anestesilege og for barn eventuelt barnekirurg. Behovet for korttids SVK skal vurderes daglig. SVK fjernes når behovet er opphørt. Hovedgrupper sentralvenøse katetre Korttidskatetre. Disse kan benyttes i 4 (6) uker. Katetrene festes til huden med suturer eller egne festeplastre (StatLock CV Plus ). Langtidskatetre. Disse kan ligge i flere år. Det finnes fire hovedtyper av langtidskatetre. Hickmankatetre og dialysekatetre: Disse katetrene tunnelleres subcutant på thorax og det er kun kateterendene som vises. En dacronmuffe gjør at kateteret gror fast subcutant i løpet av 2-3 uker. Kateteret har en klemme som stenges når kateteret ikke er i bruk. Veneporter: Dette kateteret tunnelleres på thorax og ender i et subcutant reservoar. Hele veneporten ligger således subcutant. For å etablere venøs tilgang benyttes en spesialslipt nål, eks. Hübernål, som stikkes gjennom silikonmembranen i reservoaret. PICC-Line: Dette kateteret legges perifert på overarmen. Kateteret er ikke tunnellert og er ikke sydd fast. Fikseres med StatLock. 3

4 Ulike sentrale venekateter Korttids sentrale venekatetre. Dette er katetre som kan ligge inne i 4(6) uker. En-lumen korttids SVK Det finnes en-, to-, tre- og femlumen katetre. Flerlumenkatetrene benyttes hvor man må ha flere kontinuerlige infusjoner med medikamenter som ikke kan gies samtidig, invasiv monitorering eller store voluminfusjoner. Det finnes også grovere to-lumen korttidskatetre til store volum infusjoner og akutt dialyse. Swan-Ganz katetre er en katetertype som kun benyttes ved operasjons-/ intensivavdelingen til hemodynamisk overvåkning av ustabile pasienter. Langtids sentrale venekatetre Dette er katetre som kan ligge inne i flere år Hickman Disse blir tunnellert subkutant og har en dacronmuffe som gror fast i løpet av tre uker. Kateterendene ligger utenpå huden. Hickmankateter finnes i en- toog tre lumen. Benyttes til medikamentinfusjoner, væskebehandling og ernæring. Dialysekateter Finnes i ulike tykkelser avhengig av hva de er planlagt benyttet til. De benyttes til hemodialyse, stamcellehøsting, fotoferese, plasmaferese, med mer. 4

5 Veneport Ligger subcutant og ender i et reservoar (port). Reservoaret har en silikonmembran som man kan stikke en spesialslipt nål (Hübernål, Grippernål) gjennom for å etablere venøs tilgang. Benyttes til væske og medikamentinfusjoner. PICC-Line Peripheral Inserted Central Catheter. Finnes i ulike størrelser. Legges perifert, enten i vena brachealis, vena basilica, eller vena cephalica. Kateteret er ikke sydd fast, festes med StatLock. 5

6 Nålefrie koblinger En nålefri kobling gir tilgang til blodbanen når den er koblet til sentralvenøst kateter (SVK), perifer venekanyle (PVK) eller en annen intravaskulær tilgang. Systemet er lukket i motsetning til vanlig treveiskran med propp. Ved tilkoblig skrus/ kobles infusjonssett eller sprøyte på koblingen slik at systemet åpnes, tilgang til blodbanen blir på denne måten etablert. Etter frakobling lukkes systemet automatisk. Det skal ikke kobles til propp eller lignende ved lukking, og kanyle skal ikke benyttes. Koblingen skal alltid desinfiseres utvendig før bruk, på samme måte som ved bruk av treveiskran. Ved overflytting av pasienter (internt og eksternt) skal det vurderes om nålefrie koblinger fortsatt skal brukes, om mottakende enhet har nødvendig kompetanse eller om det må gis opplæring. Studier har vist motstridende resultater med hensyn til infeksjonsrisikoen knyttet til ulike nålefrie koblinger. Noen koblinger av mechanical valve typen er forbundet med høyere infeksjonsrisiko enn split septum typen. Den største risikoen med nålefrie koblinger er trolig brukerfeil, spesielt utilstrekkelig desinfeksjon før anvendelse. Betydningen av de andre forholdene er uavklart, og det foreligger ikke retningslinjer eller god dokumentasjon for hvilke typer som bør foretrekkes. Avgjørelse om å anskaffe utstyr som kobles til intravaskulære tilganger, bør tas av fagpersonell med kjennskap til utstyret og bruksområdet. Ved anbud eller innkjøpsavtale om et spesielt produkt, bør smittevernpersonell involveres i beslutningsprosessen. Koblingen som eventuelt velges, må være kompatibel med utstyret den skal brukes sammen med. Dersom utstyret tas i bruk ved en enhet, er leder ved enheten ansvarlig for at personalet har fått nødvendig opplæring. Den enkelte ansatte har et selvstendig ansvar for ikke å påta seg oppgaver uten tilstrekkelig opplæring. 6

7 Forberedelse og oppfølging ved innleggelse Henvisning fra lege sendes til anestesiavdelingen. Røntgen thorax bestilles av anestesilege. Melderutiner for innleggelse av langtidskatetre hos barn: Barnelege henviser til barnekirurg. Sendes med pasienten: Kurve og medisinark Ved innleggelse av veneport sendes antibiotikaprofylakse med pasienten til operasjonsavdelingen. Cefalotin 2g. i.v. Veneport barn: Send med ekstra Hübernål Ved innleggelse av langtidskateter som; veneport / dialysekateter / hickmankateter / PICC-Line, sendes kateteret med pasienten fra avdelingen. Forberedelse: Kateteransvarlig anestesilege / barnekirurg vurderer i hvert enkelt tilfelle hvorvidt koagulasjonsstatus skal tas før innleggelse Faste ved planlagt narkose, ellers lett måltid Pasienten skal ha ren skjorte, ingen smykker og ren seng Polikliniske pasienter informeres om at de ikke kan kjøre bil hjem samme dag etter innleggelse av kateter Etter innleggelse Røntgen thorax skal tas før bruk, dersom ikke annen beskjed er gitt Anestesilege klarerer bruk av kateteret Pasienten observeres i avdeling i minimum 4 timer 7

8 Aseptisk teknikk Håndtering av SVK skal alltid utføres med aseptisk teknikk. Arbeidsområdet behandles slik at mikroorganismer ikke tilføres. Prosedyren beskriver to metoder: Aseptisk teknikk og sterile hansker Aseptisk non- touch teknikk (ikke-berøringsteknikk) Uansett valg av metode skal disse hovedpunkter følges: Rent arbeidsantrekk skal utføres før enhver håndtering av sentrale venekatetre. Se prosedyre Håndhygiene - hånddesinfeksjon og håndvask Unngå kontaminering av sterile tilkoblingspunkter Desinfiser koblinger og innstikksted med Klorhexidinsprit 5 mg/ml Aseptisk teknikk og sterile hansker Benytter sterile hansker og et større arbeidsområde / - felt med steril oppdekking enn ved metode aseptisk non-touch teknikk. Sterile hansker benyttes i kontakt med sterilt område og sterilt utstyr. Det er viktig å skille mellom rent område og sterilt område. Fremgangsmåte for håndtering av kateter og utstyr beskrives under hvert punkt i prosedyren. Aseptisk non-touch teknikk Aseptisk non-touch teknikk er en teknikk med samme mål som Aseptisk teknikk og sterile hansker. Bilder nedenfor viser tilkoblingspunkter som ikke skal berøres. Dersom utøver er usikker på mestring av teknikken og ser fare for at sterile tilkoblingspunkter kan bli berørt usterilt, skal aseptisk teknikk med bruk av sterile hansker og utvidet steril oppdekking brukes. Følgende hovedpunkter følges: Sterile tilkoblingspunkter berøres kun med sterilt utstyr. Området inntil tilkoblingspunkt skal desinfiseres med Klorhexidinsprit 5 mg/ml for å forebygge kontaminering Sterile kompresser eller annet sterilt utstyr benyttes ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt BILDER: Tilkoblingspunkt som ikke skal berøres usterilt. (Bilder tillatt brukt fra fagprosedyrer.no) 8

9 9

10 Utskriving av pasient med SVK Gjelder for pasienter som skal reise hjem eller til annen institusjon med innlagt korttids sentralt venekateter / langtidskateter (hickman-/ dialyse-/vas kateter, PICC-Line og veneport) Kontakt sykepleiertjenesten på stedet hvor pasienten skal reise. (sykehjem, hjemmesykepleien poliklinikk, lokalsykehus, kreftsykepleier) Ingen skal reise hjem med sentralt venekateter før man har forsikret seg om at de som skal ta hånd om kateteret har fått opplæring i stell og bruk av sentralt venekateter. Opplæringen skal inneholde: Gjennomgang av prosedyre for aktuelle kateter Praktisk demonstrasjon i bruk av kateteret Øvelse Rekvisisjon av forbruksmateriell for pasienter som får intravenøs hjemmebehandling ligger som vedlegg 3: REKVISISJON TIL SYKEHUSAPOTEKET I TRONDHEIM s.73. NB: Forsikre deg om at pasienter som ikke har fast kontakt med primærhelsetjenesten, har fått tilstrekkelig informasjon. Dette omfatter også pasienter som er på permisjon og hvor kateteret ikke er i bruk. Pasienter med korttids SVK skal ha heldekkende bandasje over kateteret. Oppgi et telefonnummer de kan ringe ved problemer Det finnes SVK-maler i EPJ under sykepleietiltak som innholder følgende: 1. Sentrale venekateter (SVK), Informasjon til pasient Pasienten har fått generell informasjon muntlig og skriftlig Pasienten har fått informasjon om hvordan forholde seg til dusjing og skifte av bandasje Pasienten har fått informasjon om hvordan forholde seg til hvis topp / kobling løsner Pasienten har fått informasjon om hvor han / hun skal henvende seg ved spørsmål forholde seg til dusjing og skifte av bandasje 2. Sentrale venekateter (SVK), Koordinering Sykepleietjenesten på hjemstedet er kontaktet for opplæring i stell og bruk Sykepleier på hjemstedet har fått informasjon om hvor de skal henvende seg ved spørsmål Pasienten har fått rekvisisjon på forbruksmateriell 10

11 Korttids SVK voksne To ulike metoder for tilkobling til kateter beskrives: Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker - Bruk av aseptisk non-touch teknikk. Se eget kapittel om aseptisk teknikk. Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker Utstyr tilkobling / frakobling Munnbind Sterile hansker Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sprøyter 10 ml / 20 ml (sprøyter for hvert løp som skal skylles) Opptrekkskanyler Sterilt underlag Ferdig pakke for SVK med kompresser, sprøyter, spisser og sterilt underlag anbefales Natriumklorid 9 mg/ml Heparin 100 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Munnbind Fyll intravenøssett med ev. treveiskran / nålefri kobling, tilkoblingspunkter skal være sterile Klemmen eller treveiskran skal være stengt Sterile kompresser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml fuktes Fjern ev. bandasje rundt koblingen som skal brukes Pasienten legges flatt (om mulig) Dekk opp sterilt Koblingen skal desinfiseres med proppen på med de fuktede kompressene. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Den desinfiserte treveiskranen / nålefri koblingen legges på sterilt underlag Sterile hansker Sprøytene fylles med Natriumklorid 9 mg/ml ved hjelp av en steril og en usteril hånd, eller ved hjelp av assistent Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte til blod er synlig i kateteret. Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart. Alle løp som skal brukes kontrolleres på samme måte Ved blodsøl, rengjøres kateterendene med Natriumklorid 9 mg/ml før infusjonen kobles til 11

12 Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk non-touch teknikk Utstyr tilkobling / frakobling Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sterile sprøyter 10 ml / 20ml (sprøyter for hvert løp som skal skylles) Natriumklorid 9 mg/ml Heparin 100 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Opptrekkskanyler Ev. sterilt underlag Ev. selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Fyll utstyret som skal tilkobles. Tilkoblingspunkter skal være sterile Steng kateterløp Fjern ev. bandasje rundt koblingen Pasienten legges flatt (om mulig) Tilkoblingssted desinfiseres med sterile kompresser fuktet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml med proppen / settet på. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Sterile kompresser eller annet sterilt utstyr benyttes ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte til blod er synlig i kateteret. Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart. Alle løp som skal brukes kontrolleres på samme måte Ved blodsøl rengjøres kateterenden med steril kompress fuktet med Natriumklorid 9 mg/ml Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Tiltak når man ikke får aspirert blod Sjekk at klemmen er åpen Sjekk at kateteret ikke har glidd ut eller om det er knekk på kateteret Leieendring, be pasienten puste dypt, bevege armer, snu på hodet etc. Langsom aspirering med 5 ml sprøyte Dersom ingen av disse tiltakene hjelper kontaktes lege eller katetersykepleier ved anestesiavdelingen Se eget kapittel om komplikasjoner. 12

13 Dersom ø.hjelp-manipulasjoner uten aseptisk teknikk har funnet sted, desinfiseres kateter og forurensede koblinger skiftes ved første anledning. Frakobling Håndtering og utstyr er som beskrevet under tilkobling, ut fra hvilken teknikk som velges. Det er avgjørende for kateterets holdbarhet at skylleprosedyren utføres korrekt. Skyll alltid kateteret med Natriumklorid 9 mg/ml ml og sett Heparin 100 IE/ml 3 ml etter avsluttet infusjon / injeksjon. Steng kateteret under pågående injeksjonstrykk Unntak: Ved bruk av klare væsker og der kateteret skal brukes oftere enn hver 24. time, er det tilstrekkelig å skylle med Natriumklorid 9 mg/ml ml. Steng kateteret under pågående injeksjonstrykk Etter blodprøvetaking, infusjon av blodprodukter og parenteral ernæring skylles kateterløpet med 20 ml x 2 Sett på ny steril propp Koblinger kan pakkes inn ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Skifte av treveiskraner / nålefrie koblinger Skiftefrekvens Klare væsker - hver 72. time Ernæringsløsninger hver 24. time Blodprodukter etter avsluttet infusjon Blodprøvetaking etter avsluttet prøvetaking Ved gjentagende infusjoner av blodprodukter og blodprøver i løpet av et døgn, skiftes treveiskran / nålefri kobling hver 24. time Utstyr Munnbind Sterile hansker Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sprøyter 10 ml / 20 ml Opptrekkskanyler Sterilt underlag Ferdig pakke for SVK med kompresser, sprøyter, spisser og sterilt underlag anbefales Treveiskran / nålefrie koblinger X antall løp som skal skiftes Natriumklorid 9 mg/ml Ev. selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Munnbind Dekk opp sterilt Sterile kompresser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml fuktes 13

14 Fyll ny treveiskran med Natriumklorid 9 mg/ml eller medikamentinfusjon Steng kateterklemme Fjern ev. bandasje rundt koblingen Pasienten legges flatt (om mulig) Kateterenden skal desinfiseres med Klorhexidinsprit 5 mg/ml med koblingen på. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Sterile hansker Sterilt underlag plasseres under den aktuelle koblingen Bytt treveiskran / nålefri kobling Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Stell av innstikksted Viktig å hindre drag i kateteret! Daglig observasjon (infeksjonstegn, sekresjon, bandasje) Skiftefrekvens: Dersom bandasje løsner, ved sekresjon, ved søl av væsker og blod Gjennomsiktig semipermeabel bandasje skiftes hvert 7.døgn Steril tørr bandasje skiftes minimum hvert 2. døgn Ved bruk av Statlock, skiftes hvert 7. døgn, oftere v/behov Utstyr Munnbind Ev. sterile hansker Skiftesett Klorhexidinsprit 5 mg/ml Egnet bandasje: Steril, gjennomsiktig semipermeabel bandasje dersom det er tørt rundt innstikksted. Steril tørr bandasje dersom sekresjon fra innstikksted Fremgangsmåte Munnbind Fjern gammel bandasje og ev. sterile hansker Fjern rester av blod og sekret med Natriumklorid 9 mg/ml. Desinfiser innstikkstedet og huden rundt med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, med sirkelbevegelser fra innstikksted og utover 2-3 ganger. Virketid 60 sekunder. La huden lufttørke før ny bandasje legges på 14

15 Blodprodukter og ernæringsløsninger Blodprodukter og ernæringsløsninger kan infunderes via korttids sentralt venekateter når dette er avklart med medisinsk ansvarlig. Skift treveiskran (se over) Avleiring av ulike stoffer fra infusjoner kan føre til tilstopping av kateter. Viktig å skylle godt etter infusjon. Se punkt frakobling Blodprøver Blodprøver kan tas fra SVK med aseptisk teknikk og sterile hansker eller aseptisk nontouch teknikk Aseptisk teknikk og sterile hansker: o Desinfiser usterilt utstyr som blodprøveglass og utstyr for blodprøvetaking med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Det desinfiserte utstyret legges på sterilt underlag adskilt fra sterilt utstyr o Ev. bruk sterile kompresser ved håndtering av usterilt utstyr for å beskytte sterile hansker Aseptisk non-touch teknikk: o Tilkoblingspunkt holdes sterile o Bruk sterile kompresser ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt Utstyr: Aktuelle blodprøveglass og utstyr for blodprøvetaking. Forberedelse som ved tilkobling ev. frakobling. Fremgangsmåte for begge teknikker Desinfiser kateterenden Koble til en steril sprøyte 10 ml eller vacutainer Åpne klemmen, aspirer 5-10 ml blod, steng klemmen. Dette blodet kasseres og det tas blodprøver. Se vedlegg 1: Blodprøver fra sentrale venekatetre side 71 Ved blodkultur tas prøver direkte uten å aspirere blod Kateteret skylles straks etter prøvetaking som etter blod og enæringsløsninger Treveiskran fjernes / skiftes etter blodprøvetakning, ev. skiftes hver 24. time ved hyppige blodprøvetakinger Fjerning av SVK Forordnes av behandlende lege. Korttids SVK fjernes av lege eller erfaren sykepleier. Utstyr Munnbind Hansker Suturkniv Pinsett Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Bandasje Fremgangsmåte Munnbind 15

16 Pasienten legges flatt (om mulig) Fjern bandasje og hansker Suturene / festeplaster fjernes og kateteret trekkes langsomt ut Komprimer i 5 min. med steril kompress Innstikkstedet dekkes med steril kompress som fjernes etter 2 døgn Pasienten skal observeres i avdelingen minimum 2 timer etter at kateteret er fjernet. Tiltak ved mistanke om kateterinfeksjon Ved sekresjon tas bakteriologisk prøve Ved mistanke om kateterrelatert infeksjon eller sepsis tas det blodkultur via det sentralvenøse kateteret og fra en perifer vene, samt infeksjonsparametre Antibiotikabehandling og ev. kateterfjerning vurderes. Dersom man velger å fjerne kateteret, bør kateteret fjernes før antibiotikabehandling startes Fjerning av kateter Munnbind, håndhygiene, sterile hansker. Før kateteret fjernes, desinfiseres huden rundt innstikksted med desinfeksjonssprit 70 % (ikke Klorhexidinsprit 5mg/ml) Kateterspissen som skal sendes til dyrkning behandles aseptisk. Når desinfeksjonsmidlet er tørket, kan kateteret fjernes. 3-5 cm av kateterspissen klippes av med steril saks og legges i steril emballasje Kateterspissen sendes til dyrkning 16

17 Hickmankateter voksne To ulike metoder for tilkobling til kateter beskrives: Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker - Bruk av aseptisk non-touch teknikk. Se eget kapittel om aseptisk teknikk. Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av StatLock ev. treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker Utstyr tilkobling / frakobling Munnbind Sterile hansker Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sprøyter 10 m l/ 20 ml (sprøyter for hvert løp som skal skylles) Opptrekkskanyler Sterilt underlag Ferdig pakke for SVK med kompresser, sprøyter, spisser og sterilt underlag anbefales Ev. treveiskran hvis en skal koble opp flere infusjoner Natriumklorid 9 mg/ml Heparin 100 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Munnbind Fyll intravenøssett med ev. treveiskran / nålefri kobling, tilkoblingspunkter skal være sterile Klemmen og ev. treveiskran skal være stengt Sterile kompresser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml fuktes Fjern ev. bandasje rundt koblingen som skal brukes Pasienten legges flatt (om mulig) Dekk opp sterilt Kateterenden skal desinfiseres med proppen / nålefri kobling på med de fuktede kompressene. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Den desinfiserte kateterenden / nålefri koblingen legges på sterilt underlag Sterile hansker Sprøytene fylles med Natriumklorid 9 mg/ml ved hjelp av en steril og en usteril hånd, eller ved hjelp av assistent Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte til blod er synlig i kateteret. Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart. Alle løp som skal brukes, kontrolleres på samme måte Ved blodsøl, rengjøres kateterendene med Natriumklorid 9 mg/ml før infusjonen kobles til 17

18 Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk non-touch teknikk Utstyr tilkobling / frakobling Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sterile sprøyter 10 ml / 20ml (sprøyter for hvert løp som skal skylles) Natriumklorid 9 mg /ml Heparin 100 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Opptrekkskanyler Ev. sterilt underlag Ev. selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Fyll utstyret som skal tilkobles. Tilkoblingspunkter skal være sterile Steng kateterløp Fjern ev. bandasje rundt koblingen Pasienten legges flatt (om mulig) Tilkoblingssted desinfiseres med sterile kompresser fuktet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml med proppen / settet på. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Sterile kompresser eller annet sterilt utstyr benyttes ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte til blod er synlig i kateteret. Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart. Alle løp som skal brukes, kontrolleres på samme måte Ved blodsøl rengjøres kateterenden med steril kompress fuktet med Natriumklorid 9 mg/ml. Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Tiltak når man ikke får aspirert blod Sjekk at klemmen er åpen Sjekk at kateteret ikke har glidd ut eller om det er knekk på kateteret Leieendring, be pasienten puste dypt, bevege armer, snu på hodet etc. Langsom aspirering med 5 ml sprøyte Dersom ingen av disse tiltakene hjelper kontaktes lege eller katetersykepleier ved anestesiavdelingen Se eget kapittel om komplikasjoner. 18

19 Dersom ø.hjelp-manipulasjoner uten aseptisk teknikk har funnet sted, desinfiseres kateter og forurensede koblinger skiftes ved første anledning. Frakobling Håndtering og utstyr er som beskrevet under tilkobling, ut fra hvilken teknikk som velges. Det er avgjørende for kateterets holdbarhet at skylleprosedyren utføres korrekt. Skyll alltid kateteret med Natriumklorid 9 mg/ml ml og sett Heparin 100 IE/ml 3 ml etter avsluttet infusjon / injeksjon. Steng kateteret under pågående injeksjonstrykk Unntak: Ved bruk av klare væsker og der kateteret skal brukes oftere enn hver 24. time, er det tilstrekkelig å skylle med Natriumklorid 9 mg/ml ml. Steng kateteret under pågående injeksjonstrykk Etter blodprøvetaking, infusjon av blodprodukter og parenteral ernæring skylles kateterløpet med 20 ml x 2 Kontroller at klemmen er lukket Sett på ny steril propp Koblinger kan pakkes inn ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Sørg for å hindre drag i kateteret Ny heparinlås i kateteret minimum hver 4. uke når kateteret ikke er i bruk. Intervallet mellom skyllingene må vurderes for den enkelte pasient. Skifte av treveiskraner / nålefrie koblinger Skiftefrekvens Klare væsker - hver 72. time Ernæringsløsninger hver 24. time Blodprodukter etter avsluttet infusjon Blodprøvetaking etter avsluttet prøvetaking Ved gjentagende infusjoner av blodprodukter og blodprøver i løpet av et døgn, skiftes treveiskran / nålefri kobling hver 24. time Stell av innstikksted på halsen og kateterutløp på brystet, bandasje og suturer Katetret har en muffe under huden som gror fast i løpet av ca. 3 uker og holder kateteret på plass For å hindre drag / utglidning festes kateteret med StatLock som brukes minimum tre uker etter innleggelse. Senere festes kateteret med vanlig tape Suturer på halsen fjernes dag Suturer ved kateterutløp fjernes 10. dag Etter at suturene er fjernet og det er tørt rundt kateterutløpet, vurderes behov for bandasje over Skifte av bandasje: Dersom bandasje løsner, ved sekresjon, ved søl av væsker og blod Gjennomsiktig semipermeabel bandasje skiftes hvert 7.døgn 19

20 Steril tørr bandasje skiftes minimum hvert 2. døgn Ved bruk av Statlock, skiftes hvert 7. døgn, oftere v/behov Se StatLock brukerveiledning under Utstyr Munnbind Ev. sterile hansker Skiftesett Klorhexidinsprit 5 mg/ml Egnet bandasje: Steril, gjennomsiktig semipermeabel bandasje dersom det er tørt rundt innstikksted / kateterutløp. Steril tørr bandasje dersom sekresjon fra innstikksted / kateterutløp Fremgangsmåte Munnbind Fjern gammel bandasje og ev. sterile hansker Fjern rester av blod og sekret med Natriumklorid 9 mg/ml. Desinfiser innstikkstedet og huden rundt med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, med sirkelbevegelser fra kateterutløp og utover 2-3 ganger. Virketid 60 sekunder. La huden lufttørke før ny bandasje legges på Ved dusjing legges kateteret i en engangshanske. Tape godt rundt hansken, og fest den med åpningen ned ved skulderen. Du kan også legge kateteret i en stomipose (Minicap), og feste posen mot huden rundt kateterutløpet. Ved karbad / basseng brukes alltid Minicap Fuktig bandasje skal skiftes Blodprodukter og ernæringsløsninger Blodprodukter og ernæringsløsninger kan infunderes via Hickmankateter når dette er avklart med medisinsk ansvarlig. Avleiring av ulike stoffer fra infusjoner kan føre til tilstopping av kateter. Viktig å skylle godt etter infusjonen, se punkt frakobling Ved langvarig bruk av ernæringsløsninger kan det være aktuelt å skylle med Etanol Se eget kapittel om behandling med etanol. Blodprøver Blodprøver kan tas fra Hickman med aseptisk teknikk og sterile hansker eller aseptisk non- touch teknikk Aseptisk teknikk og sterile hansker: o Desinfiser usterilt utstyr som blodprøveglass og utstyr for blodprøvetaking med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Det desinfiserte utstyret legges på sterilt underlag adskilt fra sterilt utstyr o Ev. bruk sterile kompresser ved håndtering av usterilt utstyr for å beskytte sterile hansker 20

21 Aseptisk non-touch teknikk: o Tilkoblingspunkt holdes sterile o Bruk sterile kompresser ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt Ved blodprøvetaking er utstyr avhengig av videre bruk Utstyr: Aktuelle blodprøveglass og utstyr for blodprøvetaking. Forberedelse som ved tilkobling ev. frakobling. Fremgangsmåte for begge teknikker Desinfiser kateterenden Koble til en steril sprøyte 10 ml eller vacutainer Åpne klemmen, aspirer 5-10 ml blod, steng klemmen. Dette blodet kasseres og det tas blodprøver. Se vedlegg 1: Blodprøver fra sentrale venekatetre side 71 Ved blodkultur tas prøver direkte uten å aspirere blod Kateteret skylles straks etter prøvetaking som etter blod og ernæringsløsninger. Ved bruk av treveiskran fjernes / skiftes de etter blodprøvetakning, ev. skiftes hver 24. time ved hyppige blodprøvetakinger Tiltak ved mistanke om kateterinfeksjon Ved sekresjon tas bakteriologisk prøve Ved tunnelinfeksjon kontaktes lege eller katetersykepleier ved Anestesiavdelingen Ved mistanke om kateterrelatert infeksjon eller sepsis tas det blodkultur via det sentralvenøse kateteret og fra en perifer vene samt infeksjonsparametre Antibiotikabehandling og ev. kateterfjerning vurderes. Dersom man velger å fjerne kateteret, bør kateteret fjernes før antibiotikabehandling startes Ev. antibiotikalås vurderes Se eget kapittel om behandling med antibiotikalås. Fjerning av Hickmankateter Henvisning sendes til Anestesiavdelingen. Pasienten skal observeres i avdelingen minimum 2 timer etter fjerning av kateteret. 21

22 Statlock Universal/dialyse brukerveiledning StatLock Universal/dialyse BRUKERVEILEDNING Velg hvilket hudområde du vil plassere StatLock på, slik at dren/kateter ligger i et naturlig leie Rengjør området der StatLock skal plasseres. Bruk deretter vedlagte PREP PAD. La det tørke godt! Bruk resterende PREP PAD på kateteret 5 6 Posisjoner klemmen der StatLock skal sitte Stabilisere kateter mellom to fingre trykk kateteret ned i nederste del av klemmen. Ved bruk av StatLock-dialyse festes kateteret i eget spor ved kateterdelingen (bilde 6) Plasser StatLock på huden Fjern beskyttelsen på den ene halvdel av limside StatLock limes til huden Inspiseres daglig skiftes minimum hver 7.dag Fjerning Scan-Med.a/s Fjerning av StatLock: 1. Åpne klemmen ta bort kateteret. 2. Fiksèr dren/kateter for å unngå strekk. 3. Løft enden av plasteret forsiktig - og stryk/ vask huden med spritkompress frem og tilbake mens en forsiktig løfter mer og mer av enden av StatLock plasteret fra huden. Universal Plus størrelser: Små: 6-8,5Fr BRUKES TIL ENLØPS KATETER (grønn lukking) Medium: 10-12Fr BRUKES TIL TO-/TRELØPS KATETER (blå lukking) StatLock Dialysis: BRUKES TIL DIALYSEKATETER 22

23 Dialysekateter / VAS kateter voksne To ulike metoder for tilkobling til kateter beskrives: Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker - Bruk av aseptisk non-touch teknikk. Se eget kapittel om aseptisk teknikk. Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av StatLock ev. treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker Utstyr tilkobling / frakobling Munnbind Sterile hansker Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sprøyter 10 ml/20 ml (sprøyter for hvert løp som skal skylles) Opptrekkskanyler Sterilt underlag Ferdig pakke for SVK med kompresser, sprøyter, spisser og sterilt underlag anbefales Ev. treveiskran hvis en skal koble opp flere infusjoner Natriumklorid 9 mg/ml Heparin 5000 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Munnbind Fyll intravenøssett med ev. treveiskran / nålefri kobling, tilkoblingspunkter skal være sterile Klemmen og ev. treveiskran skal være stengt Sterile kompresser fuktes med Klorhexidinsprit 5 mg/ml Fjern ev. bandasje rundt koblingen som skal brukes Pasienten legges flatt (om mulig) Dekk opp sterilt Kateterenden skal desinfiseres med proppen / nålefri kobling på med de fuktede kompressene. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Den desinfiserte kateterenden / nålefri koblingen legges på sterilt underlag Sterile hansker Sprøytene fylles med Natriumklorid 9 mg/ml ved hjelp av en steril og en usteril hånd, eller ved hjelp av assistent Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte. Heparinlås skal alltid aspireres og kasseres! Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart. Alle løp som skal brukes, kontrolleres på samme måte Ved blodsøl, rengjøres kateterendene med Natriumklorid 9 mg/ml før infusjonen kobles til 23

24 Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Sørg for at å hindre drag i kateteret Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk non-touch teknikk Utstyr tilkobling / frakobling Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sterile sprøyter 10ml / 20 ml (sprøyte for hvert løp som skal skylles) Natriumklorid 9 mg /ml Heparin 5000 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Opptrekkskanyler Ev. sterilt underlag Ev. selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Fyll utstyret som skal tilkobles. Tilkoblingspunkter skal være sterile Steng kateterløp Fjern ev. bandasje rundt koblingen Pasienten legges flatt (om mulig) Tilkoblingssted desinfiseres med sterile kompresser fuktet med Klorhexidinsprit 5 mg/ml med proppen / settet på. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Sterile kompresser eller annet sterilt utstyr benyttes ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte. Heparinlås skal alltid aspireres og kasseres! Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart. Alle løp som skal brukes, kontrolleres på samme måte Ved blodsøl rengjøres kateterenden med steril kompress fuktet med Natriumklorid 9 mg/ml. Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Sørg for å hindre drag i kateteret Tiltak når man ikke får aspirert blod Sjekk at klemmen er åpen Sjekk at kateteret ikke har glidd ut eller om det er knekk på kateteret 24

25 Leieendring, be pasienten puste dypt, bevege armer, snu på hodet etc. Langsom aspirering med 5 ml sprøyte Dersom ingen av disse tiltakene hjelper kontaktes lege eller katetersykepleier ved anestesiavdelingen Se eget kapittel om komplikasjoner. Dersom ø.hjelp-manipulasjoner uten aseptisk teknikk har funnet sted, desinfiseres kateter og forurensede koblinger skiftes ved første anledning. Frakobling Håndtering og utstyr er som beskrevet under tilkobling, ut fra hvilken teknikk som velges. Det er avgjørende for kateterets holdbarhet at skylleprosedyren utføres korrekt. Skyll alltid kateteret med Natriumklorid 9 mg/ml ml og sett Heparin 5000 IE/ml (mengde angitt på kateterløp) etter avsluttet infusjon / injeksjon. Steng kateteret under pågående injeksjonstrykk. Hos dialysepasienter skylles det med kun 10 ml NaCl 9mg/ml Unntak: Ved bruk av klare væsker og der kateteret skal brukes oftere enn hver 24. time, er det tilstrekkelig å skylle med Natriumklorid 9 mg/ml ml. Steng kateteret under pågående injeksjonstrykk Etter blodprøvetaking, infusjon av blodprodukter og parenteral ernæring skylles kateterløpet med 20 ml x 2 Kontroller at klemmen er lukket Sett på ny steril propp Koblinger kan pakkes inn ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Sørg for å hindre drag i kateteret Ny heparinlås i kateteret minimum hver 4. uke når kateteret ikke er i bruk. Intervallet mellom skyllingene må vurderes for den enkelte pasient. Skifte av treveiskraner / nålefrie koblinger Skiftefrekvens Klare væsker - hver 72. time Ernæringsløsninger hver 24. time Blodprodukter etter avsluttet infusjon Blodprøvetaking etter avsluttet prøvetaking Ved gjentagende infusjoner av blodprodukter og blodprøver i løpet av et døgn, skiftes treveiskran / nålefri kobling hver 24. time Stell av innstikksted på halsen og kateterutløp på brystet, bandasje og suturer Katetret har en muffe under huden som gror fast i løpet av ca. 3 uker og holder kateteret på plass 25

26 For å hindre drag / utglidning festes kateteret med StatLock Dialysis som brukes minimum tre uker etter innleggelse. Senere festes kateteret med vanlig tape Suturer på halsen fjernes dag Suturer ved kateterutløp fjernes 10. dag Etter at suturene er fjernet og det er tørt rundt kateterutløpet, vurderes behov for bandasje over Skifte av bandasje: Dersom bandasje løsner, ved sekresjon, ved søl av væsker og blod Gjennomsiktig semipermeabel bandasje skiftes hvert 7.døgn Steril tørr bandasje skiftes minimum hvert 2. døgn Ved bruk av Statlock Dialysis, skiftes hvert 7. døgn, oftere v/behov Se StatLock brukerveiledning under Utstyr Munnbind Ev. sterile hansker Skiftesett Klorhexidinsprit 5 mg/ml Egnet bandasje: Steril, gjennomsiktig semipermeabel bandasje dersom det er tørt rundt innstikksted / kateterutløp. Steril tørr bandasje dersom sekresjon fra innstikksted / kateterutløp Fremgangsmåte Munnbind Fjern gammel bandasje og ev. sterile hansker Fjern rester av blod og sekret med Natriumklorid 9 mg/ml. Desinfiser innstikkstedet og huden rundt med Klorhexidinsprit 5 mg/ml, med sirkelbevegelser fra kateterutløp og utover 2-3 ganger. Virketid 60 sekunder. La huden lufttørke før ny bandasje legges på Ved dusjing dekkes kateteret med dusjbandasje Fuktig bandasje skal skiftes Blodprodukter og ernæringsløsninger Blodprodukter og ernæringsløsninger kan infunderes via Dialyse -/ VAS-kateter når dette er avklart med medisinsk ansvarlig. Avleiring av ulike stoffer fra infusjoner kan føre til tilstopping av kateter. Viktig å skylle godt etter infusjonen, se punkt frakobling Ved langvarig bruk av ernæringsløsninger kan det være aktuelt å skylle med Etanol Se eget kapittel om behandling med etanol. 26

27 Blodprøver Blodprøver kan tas fra Dialyse -/ VAS-kateter med aseptisk teknikk og sterile hansker eller aseptisk non- touch teknikk Aseptisk teknikk og sterile hansker: o Desinfiser usterilt utstyr som blodprøveglass og utstyr for blodprøvetaking med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Det desinfiserte utstyret legges på sterilt underlag adskilt fra sterilt utstyr o Ev. bruk sterile kompresser ved håndtering av usterilt utstyr for å beskytte sterile hansker Aseptisk non-touch teknikk: o Tilkoblingspunkt holdes sterile o Bruk sterile kompresser ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt Ved blodprøvetaking er utstyr avhengig av videre bruk Utstyr: Aktuelle blodprøveglass og utstyr for blodprøvetaking. Forberedelse som ved tilkobling ev. frakobling. Fremgangsmåte for begge teknikker Desinfiser kateterenden Koble til en steril sprøyte 10 ml eller vacutainer Åpne klemmen, aspirer 5-10 ml blod, steng klemmen. Dette blodet kasseres og det tas blodprøver. Se vedlegg 1: Blodprøver fra sentrale venekatetre side 71 Ved blodkultur tas prøver direkte uten å aspirere blod Kateteret skylles straks etter prøvetaking som etter blod og ernæringsløsninger. Ved bruk av treveiskran fjernes / skiftes de etter blodprøvetakning, ev. skiftes hver 24. time ved hyppige blodprøvetakinger Tiltak ved mistanke om kateterinfeksjon Ved sekresjon tas bakteriologisk prøve Ved tunnelinfeksjon kontaktes lege eller katetersykepleier ved Anestesiavdelingen Ved mistanke om kateterrelatert infeksjon eller sepsis tas det blodkultur via det sentralvenøse kateteret og fra en perifer vene samt infeksjonsparametre Antibiotikabehandling og ev. kateterfjerning vurderes. Dersom man velger å fjerne kateteret, bør kateteret fjernes før antibiotikabehandling startes Ev. antibiotikalås vurderes Se eget kapittel om behandling med antibiotikalås Fjerning av Dialysekateter Henvisning sendes til Anestesiavdelingen. Pasienten skal observeres i avdelingen minimum 2 timer etter fjerning av kateteret. 27

28 Statlock Universal/dialyse brukerveiledning StatLock Universal/dialyse BRUKERVEILEDNING Velg hvilket hudområde du vil plassere StatLock på, slik at dren/kateter ligger i et naturlig leie Rengjør området der StatLock skal plasseres. Bruk deretter vedlagte PREP PAD. La det tørke godt! Bruk resterende PREP PAD på kateteret 5 6 Posisjoner klemmen der StatLock skal sitte Stabilisere kateter mellom to fingre trykk kateteret ned i nederste del av klemmen. Ved bruk av StatLock-dialyse festes kateteret i eget spor ved kateterdelingen (bilde 6) Plasser StatLock på huden Fjern beskyttelsen på den ene halvdel av limside StatLock limes til huden Inspiseres daglig skiftes minimum hver 7.dag Fjerning Scan-Med.a/s Fjerning av StatLock: 1. Åpne klemmen ta bort kateteret. 2. Fiksèr dren/kateter for å unngå strekk. 3. Løft enden av plasteret forsiktig - og stryk/ vask huden med spritkompress frem og tilbake mens en forsiktig løfter mer og mer av enden av StatLock plasteret fra huden. Universal Plus størrelser: Små: 6-8,5Fr BRUKES TIL ENLØPS KATETER (grønn lukking) Medium: 10-12Fr BRUKES TIL TO-/TRELØPS KATETER (blå lukking) StatLock Dialysis: BRUKES TIL DIALYSEKATETER 28

29 Veneport voksne To ulike metoder for tilkobling til kateter beskrives: Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker - Bruk av aseptisk non-touch teknikk. Se eget kapittel om aseptisk teknikk. Bruk alltid aseptisk teknikk og sterile hansker ved innsetting av nål i veneporten. Innsetting / skifting av nål i veneport, samt observasjon av innstikksted skal dokumenteres. Tilkobling til veneport - Bruk aseptisk teknikk og sterile hansker Utstyr ved innleggelse av nål Munnbind Sterile hansker Klorhexidinsprit 5 mg/ml Engangs sterilt skiftesett og sterile kompresser 5 x 5 cm til å stabilisere nålen Sprøyte 10 ml Opptrekkskanyle Sterilt underlag Ev. ferdig pakke for SVK med kompresser, sprøyter, spisser og sterilt underlag Spesialnål med forlengelse for veneport kalles ofte Hübernål. Finnes i forskjellige størrelser både i lengde og tykkelse. Velg egnet størrelse. Ved tvil om nålestørrelse bruk heller en større nål enn for liten Ev. treveiskran med 10 cm forlengelse Steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje til å fiksere nålen Ved allergi brukes annen egnet bandasje som pasienten tåler Natriumklorid 9 mg/ml Selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte ved innleggelse av nål Munnbind Fyll intravenøssett med ev. treveiskran / nålefri kobling, tilkoblingspunkter skal være sterile Pasienten legges flatt (om mulig) Dekk opp sterilt Pakk ut skiftesett og det sterile utstyret Hell Klorhexidinsprit 5 mg/ml over tupferne Desinfiser området rundt porten. Begynn midt over porten og fortsett i spiralbevegelser utover. Dette gjentas med ny tupfer tre ganger. Virketid sekunder. Lufttørkes Sterile hansker Sprøyten fylles med Natriumklorid 9 mg/ml ved hjelp av en steril og en usteril hånd eller ved hjelp av assistent Hübernålen fylles med Natriumklorid 9 mg/ml og er nå er klar for bruk Bruk fingrene og finn membranen. Strekk huden ved å holde i huden på begge sider av porten, og stabiliser ev. porten ved hjelp av en finger bak (trefingergrep). Sett nålen loddrett mot huden midt i porten og press den gjennom hud og silikonmembran til den stopper i bunnen av portens kammer 29

30 Kontroller riktig plassering av nålen ved å aspirere blod. Dersom blod kan aspireres, skyll med Natriumklorid 9 mg/ml og veneporten er klar for oppstart. Nålen fikseres i forhold til huden med kompresser under og dekkes med steril gjennomsiktig semipermeabel bandasje Vær oppmerksom slik at nålen ikke manipuleres ut av posisjon Hübernålen bør fjernes så snart infusjonen er avsluttet. Ved hyppige infusjoner kan nålen stå i porten maksimum en uke Tiltak når man ikke får aspirert blod Sjekk at nålen er korrekt plassert Leieendring, be pasienten puste dypt, bevege armer, snu på hodet etc. Langsom aspirering med 5 ml sprøyte Dersom ingen av disse tiltakene hjelper kontaktes lege eller katetersykepleier ved anestesiavdelingen Se eget kapittel om komplikasjoner. Skifte av treveiskraner / nålefrie koblinger Skiftefrekvens Klare væsker - hver 72. time Ernæringsløsninger hver 24. time Blodprodukter etter avsluttet infusjon Blodprøvetaking etter avsluttet prøvetaking Ved gjentagende infusjoner av blodprodukter og blodprøver i løpet av et døgn, skiftes treveiskran / nålefri kobling hver 24. time Tilkobling når nål står i porten Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker Utstyr ved tilkobling / frakobling Munnbind Sterile hansker Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sprøyter 10 ml / 20 ml Opptrekkskanyler Sterilt underlag Ev. ferdig pakke for SVK med kompresser, sprøyter, spisser og sterilt underlag Ev. treveiskran hvis en skal koble opp flere infusjoner Natriumklorid 9 mg/ml Heparin 100 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Munnbind Fyll intravenøssett med ev. treveiskran / nålefri kobling, tilkoblingspunkter skal være sterile 30

31 Klemmen på treveiskran eller Hübernål skal være stengt Sterile kompresser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml fuktes Fjern ev. bandasje rundt koblingen Pasienten legges flatt (om mulig) Dekk opp sterilt Treveiskran eller Hübernålskobling / nålefri koblingen skal desinfiseres med proppen/nålefri kobling på med de fuktede kompressene. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes Den desinfiserte treveiskran eller Hübernålskobling / nålefri koblingen legges på sterilt underlag Sterile hansker Sprøytene fylles med Natriumklorid 9 mg/ml ved hjelp av en steril og en usteril hånd, eller ved hjelp av assistent Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte til blod er synlig i Hübernålskobling ev. treveiskran. Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart Ved blodsøl, rengjøres kateterenden med Natriumklorid 9 mg/ml før infusjonen kobles til Kobling kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bandasje ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Tilkobling når nål står i porten Bruk av aseptisk non-touch teknikk Utstyr ved tilkobling / frakobling Klorhexidinsprit 5 mg/ml Sterile kompresser (10cm x 10cm eller 7,5cm x 7,5cm) Sprøyter 10 m / 20 ml Opptrekkskanyler Ev. sterilt underlag Natriumklorid 9 mg/ml Heparin 100 IE/ml (til bruk ved frakobling der katetret skal være stengt over 24 timer) Selvheftende elastisk bind Fremgangsmåte Fyll utstyret som skal tilkobles. Tilkoblingspunkter skal være sterile Steng treveiskran eller Hübernålskobling Fjern ev. bandasje rundt kobling Pasienten legges flatt (om mulig) Treveiskran eller Hübernålskobling / nålefri kobling skal desinfiseres med proppen / nålefri kobling på med de fuktede kompressene. Bruk mekanisk rubbing. Virketid sekunder. Lufttørkes 31

32 Sterile kompresser eller annet sterilt utstyr benyttes ved håndtering inntil sterile tilkoblingspunkt Fjern proppen. Ved behov for desinfeksjon av gjengene på kateterenden, koble til en sprøyte uten luerlock og desinfiser med Klorhexidinsprit 5 mg/ml. Virketid sekunder. Lufttørkes Kontroller kateterleiet ved å aspirere med en 10 ml sprøyte til blod er synlig i Hübernålskobling ev. treveiskran. Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml. Kateteret er klart for oppstart Ved blodsøl, rengjøres kateterenden med Natriumklorid 9 mg/ml før infusjonen kobles til Koblinger kan pakkes inn med kompresser og selvheftende elastisk bind ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Dersom ø.hjelp-manipulasjoner uten aseptisk teknikk har funnet sted, desinfiseres kateter og forurensede koblinger skiftes ved første anledning. Frakobling Håndtering og utstyr som beskrevet under tilkobling ved bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker eller aseptisk non touch teknikk. Det er avgjørende for veneportens holdbarhet at skylleprosedyren utføres korrekt. Skyll alltid veneporten med Natriumklorid 9 mg/ml ml og sett Heparin 100 IE/ml 3 ml etter avsluttet infusjon / injeksjon. Steng porten under pågående injeksjonstrykk Unntak: Ved bruk av klare væsker og der kateteret skal brukes oftere enn hver 24. time, er det tilstrekkelig å skylle med Natriumklorid 9 mg/ml ml. Steng kateteret under pågående injeksjonstrykk Etter blodprøvetaking, infusjon av blodprodukter og parenteral ernæring skylles kateterløpet med 20 ml x 2 Kontroller at klemmen er lukket Sett på ny steril propp Koblinger kan pakkes inn ved behov for beskyttelse mot utilsiktet frakobling eller dersom kobling kan hekte seg opp Sørg for å hindre drag i veneportnålen Ny hepearinlås i kateteret minimum hver uke når kateteret ikke er i bruk. Intervallet mellom skyllingene må vurderes for den enkelte pasient Seponering av nålen Følg prosedyre som ved tilkobling / skylling Fjern bandasjen over veneporten, pakk opp og forbered sterilt utstyr Skyll med Natriumklorid 9 mg/ml 20 ml sprøyte og Heparin 100 IE/ml 3ml. Heparinlås settes med positivt injeksjonstrykk. Det vil si at klemmen / treveiskran stenges under pågående injeksjon like før heparinsprøyten er tom Stabiliser veneporten med pekefinger og tommel. Ta et godt tak i nålen og trekk ut med et jevnt drag Det kan blø litt fra innstikkstedet. Legg over en steril bandasje 32

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDSKATETER BARN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK barn To ulike metoder

Detaljer

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker

Stell og observasjon av innstikksted samt skifte av treveiskran skal dokumenteres. Tilkobling til kateter Bruk av aseptisk teknikk og sterile hansker KORTTIDS SVK VOKSEN KAPITTEL FRA PROSEDYRE 14575: Sentrale venekatetre håndtering og stell Nivå 1 prosedyre for St Olavs Hospital. Gjelder fra 01.04.2014 utgår 01.04.2019. Korttids SVK voksne To ulike

Detaljer

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam

PICC-line Ambulerende sykepleieteam Fagdag før ferien 2014. Ambulerende sykepleieteam PICC-line Fagdag før ferien 2014 1 Hva er en PICC-line? PICC-line er forkortelse for Periferally Inserted Central Catheter En perifer inngang til det sentrale venøse system Brukes til kort og mellomlang

Detaljer

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre

Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Urinkatetre, perifere venekatetre, sentralvenøse katetre Hygienesykepleier Hilde Aasen, Smittevernenheten, SiV mail: hilde.aasen@siv.no tlf 93217022/33343438 Urinkateter Tre kategorier: - Korttidskateterisering,

Detaljer

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK

PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER HVORFOR PVK? VALG AV PVK PERIFER VENEKANYLE (PVK) INNLEGGELSE, STELL, DOKUMENTASJON, OBSERVASJON OG KOMPLIKASJONER Intensivsykepleier Ove Andre Minsås 6. september 2011 HVORFOR PVK? intravenøs væsketilførsel intravenøs smertebehandling

Detaljer

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner

Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Nettundervisning 24. august 2011 Nye CDC-retningslinjer for forebygging av intravaskulære kateter-relaterte infeksjoner Egil Lingaas Avdeling for smittevern 2 3 4 Retningslinjer for forebygging av intravaskulære

Detaljer

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell.

PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Prosedyre Felles SØ PICCLINE - Bruksområde, observasjon, stell. Endring siden forrige versjon endret til å omfatte 2 typer kateter, nytt vedlegg Hensikt Sikre korrekt håndtering av PICCline kateter. Aseptisk

Detaljer

Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag.

Håndtering av veneport: Kliniske spørsmål med kunnskapsgrunnlag. Retningslinje Gyldig fra: 17.02.2011 Organisatorisk plassering: Helse Vest RHF regionale dokumenter - Helsefaglige retningslinjer Dok. eier: Baard Christian Schem Dok. ansvarlig: Anne Dalheim Hvem kan

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter. Pasienthåndbok for Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite implanterbare porter Pasienthåndbok for Celsite -porter Innhold Innhold Informasjon om min Celsite -port 3 Innledning 4 Ordliste 4 Celsite -port - Hvorfor trenger jeg en port?

Detaljer

Porter fra B. Braun Celsite -porter

Porter fra B. Braun Celsite -porter Porter fra B. Braun Celsite -porter Prosedyrer for stell og bruk av porter Innhold Innhold Innledning 3 Hva er en Celsite -port? 4 Implantasjon 5 Bruksområder for Celsite 6 Velge kanyle 6 Infusjoner 7

Detaljer

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler

Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Generell informasjon Prosedyren gjelder for alle som skal legge inn og håndtere perifere venekanyler Alle som skal legge inn eller håndtere en perifer venekanyle skal ha fått opplæring i prosedyren Perifer

Detaljer

Prosjekt. Sykepleieprosedyrer i hjemmet. Kompendium. Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev

Prosjekt. Sykepleieprosedyrer i hjemmet. Kompendium. Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev Prosjekt Sykepleieprosedyrer i hjemmet Hjemmetjenesten Eidanger Hjemmetjenesten Stridsklev Kompendium Vår 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Porta Cath s. 3 CVK.s. 8 CADD smertepumpe.s. 13 Subcutan kanyle (sub-q-nål).s.

Detaljer

Stine T Smith Fagutviklingssykepleier. Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016

Stine T Smith Fagutviklingssykepleier. Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016 Stine T Smith Fagutviklingssykepleier Anestesiavdelingen, Sørlandet Sykehus Kristiansand Bergen anestesikurs 2016 Dagens tema Hva er PICC-line Hvorfor PICC-line? Ulike sentrale katetre Indikasjon/kontraindikasjon

Detaljer

Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel på CT

Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel på CT Retningslinje for bruk av SVK ved injeksjon av kontrastmiddel Retningslinje Gyldig fra: 03.10.2016 Organisatorisk plassering: - HVRHF - Helse Vest RHF regionale dokumenter Dok. eier: Aslak Bjarne Aslaksen

Detaljer

Pasienten. Kirsti Holden, Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, port, kateter og ved dialyse

Pasienten. Kirsti Holden, Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, port, kateter og ved dialyse Mange måter å ta blodprøver på! Prøvetaking fra kran, po, og ved dialyse Kirsti Holden, Fagbioingeniør med spesialistgodkjenning, Laboratorieavdelingen, SSA Medlem av RUPPAS t med Tunnerle og ikke tunnerle

Detaljer

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME

Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Tidlig hjemreise med Exudrain sårdrenasje INFORMASJON FOR PLEIEPERSONELL OG PASIENTER FOR BRUK AV SÅRDREN HJEMME Hjem, kjære hjem De første dagene etter operasjonen trenger de fleste brystopererte to dren

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Sykepleieprosedyrer i hjemmet

Sykepleieprosedyrer i hjemmet Sett inn kommunelogo her Rapport publisert 18.06.2012 Sykepleieprosedyrer i hjemmet Innhold Sammendrag... 4 Bakgrunn for prosjektet og målsetting... 5 Målgruppe... 5 Målsettinger... 5 Prosjektgjennomføring

Detaljer

Tilberedning og injeksjon

Tilberedning og injeksjon Se s. 2 og 10 for anbefalt dosering Tilberedning og injeksjon qilaris 150 mg pulver til injeksjonsvæske, oppløsning Veiledning for pasienter og helsepersonell om klargjøring og administrering av ILARIS

Detaljer

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning

CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning CADD Legacy PCA smertepumpe modell 6300 - Bruksanvisning FORMÅL OG OMFANG Gir en forenklet innføring i bruk av CADD Legacy - PCA smertepumpe modell 6300. For fullstendig informasjon henvises til CADD-Legacy

Detaljer

Spesialsykepleier/barn Jane Storå

Spesialsykepleier/barn Jane Storå Spesialsykepleier/barn Jane Storå Sikrer tilstrekkelig ernæring. Kan fortsatt spise gjennom munnen. Ingen sonde i nesen. Kan få mat hvor som helst. Enkelt å stelle. Enkelt å fjerne. Måltidet kan forvandles

Detaljer

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi

Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Postoperativ epidural smertebehandling voksne Generelt Anestesi Retningslinje for Anestesiavdelingen, St Olavs Hospital. Gjelder fra 18.10.2012 utgår 18.10.2017. Hensikt og omfang Retningslinjen skal bidra

Detaljer

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER

PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER PRAKTISK BRUK AV SMERTEPUMPER Cadd legacy Braun perfusor ME Kunnskap om de ulike medikamentene som blir brukt; virkning og bivirkning Ansvar for rett dose til rett tid Kunnskap om og ferdigheter i bruk

Detaljer

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje

Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Håndhygiene i helsetjenesten: Ny nasjonal veileder Håndhygienekampanje Ny nasjonal veileder: Hvorfor? Hva er nytt? Hvordan utføre håndhygiene? Når er håndhygiene viktig? Hvorfor er håndhygiene viktig?

Detaljer

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork

Legeforum.29.nov Kreftspl Edit Hodne Mork Legeforum.29.nov 2016. Kreftspl Edit Hodne Mork Indikasjon: Utilfredsstillende smerte/symptomlindring. Når pasienten ikke kan ta medikamenter peroralt. Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Tilberedning og injeksjon

Tilberedning og injeksjon Se s. 2 for anbefalt dosering Tilberedning og injeksjon qilaris 150 mg pulver for oppløsning til injeksjon Veiledning for helsepersonell om behandling av urinsyregiktanfall som ikke responderer på standardbehandling

Detaljer

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5

Dag ml 0.9% NaCl Gjennomskylling iv i 500 ml 0.9% NaCl 30 min iv Sjekket kur: Side 2 av5 Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR18408 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt mål. Behandlingsplan:

Detaljer

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden

Cisplatin Nyretoksisk! God hydrering nødvendig. Oppretthold adekvat diurese (se infusjonssskjema). Unngå nyretoksiske medikamenter i behandlingstiden CISPLATIN - ETOPOSID Dokumentansvarlig: Nina Helbekkmo Dokumentnummer: PR3418 Godkjent av: Ulf Aasebø Gyldig for: Lungemedisinsk avdeling UNN Indikasjon: Småcellet lungecarsinom, begrenset sykdom. Kurativt

Detaljer

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus

PEG, gastrostomiport/-tube. Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus PEG, gastrostomiport/-tube Edel Moberg Vangen Spes. sykepleier Medisinsk Undersøkelse Haukeland Universitetssykehus Gjennomgang av: PEG Indikasjoner Retnings-linjer og indikasjoner for PEG Forberedelser

Detaljer

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013

Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug

Detaljer

Basale smittevernrutiner og håndhygiene

Basale smittevernrutiner og håndhygiene Basale smittevernrutiner og håndhygiene Regional smittevernrådgiver Anita Wang Børseth Regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge Fagavdelingen, St. Olavs Hospital HF anita.borseth@stolav.no

Detaljer

RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN

RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN Til sykepleier - Veileder for dosering og administrasjon RoActemra for Systemisk Juvenil Idiopatisk Artritt (sjia) VEILEDER FOR DOSERING OG ADMINISTRASJON - TRINN FOR TRINN En veiledning som skal hjelpe

Detaljer

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon

HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon HOVEDREGEL: Tror du at tilstanden er farlig eller lett kan bli det, skal du straks ringe medisinsk nødtelefon 113. Nødtelefon 113 bør varsles Ved nedsatt bevissthet og alvorlige pustevansker. Ved akutt

Detaljer

REKONSTITUERING, DOSERING OG ADMINISTRASJON

REKONSTITUERING, DOSERING OG ADMINISTRASJON KORREKT REKONSTITUERING FOR S.C. OG I.V. ADMINISTRASJON VELCADE (bortezomib) 3,5 mg pulver til oppløsning for injeksjon er tilgjengelig som intravenøs eller subkutan administrasjon. Kun til subkutan eller

Detaljer

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer.

Bruken av basale rutiner i pasientbehandlingen vil avhenge av type pasientkontakt og graden av forventet eksponering for smittestoffer. Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av mistenkt eller bekreftet diagnose eller antatt infeksjonsstatus.

Detaljer

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter

3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter 3M Precise og 3M Precise Vista Kirurgisk hudstifter Helse 3M TM Smittevern 3M Precise kirurgisk hudstifter Raskt og enkelt Klar til bruk sterilt og individuelt pakket Gir plass til hevelse - stiftene settes

Detaljer

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT

TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT TRAKEOSTOMI INFORMASJON TIL DEG SOM ER TRAKEOSTOMERT 1 Det å bli Trakeostomert/kanylebærer/kanylebruker medfører en ny livssituasjon. Tilstanden kan medføre visse utfordringer. Målet med denne informasjonen

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

Praktiske forhold - Pasientene skal alltid ha fått innlagt veneport (VAP) før første kur. Alternativt annen sentralvenøs tilgang. - Bruk VAP nål med l

Praktiske forhold - Pasientene skal alltid ha fått innlagt veneport (VAP) før første kur. Alternativt annen sentralvenøs tilgang. - Bruk VAP nål med l Universitetssykehuset Nord-Norge Kreftavdelingen Folfoxiri Barkode Utarbeidet: 12/15 MK/MJJ Ark nr: 1 av 5 Kolorektalcancer Kvalmeforebyggende regime Dag 1 Dag 2 Dag 3 Akynzeo (netupitant og palonosetron)

Detaljer

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009. Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH 2009 Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier Hvordan begrense smitte av influensa A (H1N1)? Influensa

Detaljer

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter

Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter. Hva gir smitte. Ulike smittestoffer. Smittemåter Hva er sykehushygiene? Smittevern for medisinstudenter 30.08.2012. Andreas Radtke Seksjon for smittevern St. Olavs Hospital Beskytte pasienter og personale mot sykehusinfeksjoner/smitte. Rådgivende instans

Detaljer

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET

PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET PYELOSTOMIKATETER SLIK TAR DU VARE PÅ PP- KATETERET KVA ER EIT PYELOSTOMIKATETER? Pyelostomikateter (PP-kateter) blir brukt når urinen ikkje kan passere gjennom urinleiar og ned i blæra på grunn av eit

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner)

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten (basale rutiner) Presentasjon utarbeidet for undervisning i helseinstitusjoner Basale rutiner - introduksjon Gjelder ved arbeid med alle pasienter, uavhengig av

Detaljer

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten

Basale smittevernrutiner i helsetjenesten Smittevernkontoret Hilde Toresen T: 51508583 Anita Rognmo Grostøl T: 51508569 Hilde.toresen@stavanger.kommune.no Anita.rognmo.grostol@stavanger.kommune. no Torgveien 15 C 4016 Stavanger Basale smittevernrutiner

Detaljer

G-JET Button Gastro-Jejunal sonde. Brobekkveien Oslo Tlf Fax

G-JET Button Gastro-Jejunal sonde. Brobekkveien Oslo Tlf Fax G-JET Button Gastro-Jejunal sonde Brobekkveien 107 0582 Oslo Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 post@kvinto.no www.kvinto.no 10 G-JET Button Gastro-Jejunal sonde 2 Fasongen på ballongen forebygger lekkasje.

Detaljer

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program

Kurs i spinalpunksjon. Ferdighetssenteret 2014. Program Kurs i spinalpunksjon Ferdighetssenteret 2014 Program 1. Teori 2. Demonstrasjon inkl. sterilprosedyre 3. Det viktigste: ØVE SELV Korrekt stilling/leiring Steril prosedyre Spinalpunksjon på modell Videodemonstrasjon:

Detaljer

Bruksanvisning Norsk. Alarm & Sensorplaster

Bruksanvisning Norsk. Alarm & Sensorplaster Bruksanvisning Norsk Alarm & Sensorplaster Bruksanvisning Larm & Sensorplaster Norsk version 2007 Redsense Medical AB Box 287 301 07 Halmstad www.redsensemedical.com RM-1-RM029 August 09 Innhold Advarsler

Detaljer

Veileder for Mini ONE Gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen

Veileder for Mini ONE Gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Veileder for Mini ONE Gastrostomiport Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Brobekkveien 107 0582 Oslo Tlf. 22 72 03 00 Fax 22 72 03 01 post@kvinto.no www.kvinto.no 2 Mini ONE Balloon Button

Detaljer

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. BARRIEREPLEIE Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. BARRIEREPLEIE: Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter. Barriere påp en og samme pasient. HENSIKTEN MED BARRIEREPLEIE ER

Detaljer

Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt

Detaljer

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017

Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett. Folkehelseinstituttet 2017 Bruk av rene engangshansker i helsetjenesten Vett og uvett Folkehelseinstituttet 2017 Innhold Hvorfor bruker vi hansker? Hvilke hansker bør brukes? Når skal du bruke hansker? Bruk av hansker på isolat

Detaljer

Dialysekateter og Kolonisering

Dialysekateter og Kolonisering Dialysekateter og Kolonisering Spl. Frode Wiklund Hemodialysen St. Olavs Hospital Oslo 25.4.2013 Hemodialysen Selvdialysen Tema Blodtilgang Hemodialysekateter Forskjellige typer (akutt/langtids) Plassering

Detaljer

Tilberedning og injeksjon

Tilberedning og injeksjon Se s. 2, 10 og 11 for dosering voksne og barn Tilberedning og injeksjon qilaris 150 mg pulver for oppløsning til injeksjon Veiledning for pasienter og helsepersonell om klargjøring og administrering av

Detaljer

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Håndhygiene som forebyggende tiltak Håndhygiene som forebyggende tiltak Hvorfor, hvordan, hvor og når? Utarbeidet i anledning Håndhygienens dag 5. mai 2014 Smittevernkonferanse i Buskerud 15.04.2015 Regionale kompetansesentre for smittevern

Detaljer

Rekonstituering og administrering av Cinryze (C1-hemmer [human]) Instruksjoner for helsepersonell

Rekonstituering og administrering av Cinryze (C1-hemmer [human]) Instruksjoner for helsepersonell Rekonstituering og administrering av Cinryze (C1-hemmer [human]) Instruksjoner for helsepersonell Denne informasjonen leveres av Shire Pharmaceuticals. Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for

Detaljer

Til deg som nettopp har fått stomi

Til deg som nettopp har fått stomi Til deg som nettopp har fått stomi INNHOLDSFORTEGNELSE Hva slags stomi har jeg fått? 3 Stell av stomi 4 Å komme hjem 5 Hvordan blir livet mitt nå? 6 Må jeg ta hensyn til hva jeg spiser? 7 Brokk 8 Sex og

Detaljer

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING Undersøkelser viser at barnehagebarn under 2 år får smittsomme sykdommer dobbelt så hyppig som hjemmeværende barn. Risikoen synes å øke med barnegruppens

Detaljer

Gynekologisk undersøkelse og prøvetaking

Gynekologisk undersøkelse og prøvetaking Kategori: Pasientbehandling somatikk Gyldig fra: 01.03.2017 Organisatorisk plassering: HVRHF - Helse Bergen HF - Kvinneklinikken Prosedyre Dok. eier: Ertzeid, Linda Grung Dok. ansvarlig: Flo,May Smebye

Detaljer

TRANSPORT OG OPPBEVARING AV MENOPUR 600 IU ELLER 1200 IU. Oppbevares i kjøleskap, men kan i korte perioder. (maks 72 timer) oppbevares i romtemperatur

TRANSPORT OG OPPBEVARING AV MENOPUR 600 IU ELLER 1200 IU. Oppbevares i kjøleskap, men kan i korte perioder. (maks 72 timer) oppbevares i romtemperatur 22587 Menopur 600 IU + 1200 IU.e$S_Ferring 28.10.14 12.08 Side 1 TRANSPORT OG OPPBEVARING AV MENOPUR 600 IU ELLER 1200 IU Oppbevares i kjøleskap, men kan i korte perioder (maks 72 timer) oppbevares i romtemperatur

Detaljer

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold

Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Basale smittevernrutiner. Sykehuset Østfold Felles SØ Infeksjonsforebygging [ ] Dokumentnr: Utarbeidet av: Hygienesykepleier Ellen Bjerkenes Godkjent av: Klinikkdirektør Tore Krogstad Formål: Sikre at

Detaljer

3M Ioban og Steri-Drape Innsnittsduker. Helse. 3M Smittevern

3M Ioban og Steri-Drape Innsnittsduker. Helse. 3M Smittevern 3M Ioban og Steri-Drape Innsnittsduker Helse 3M Smittevern 3M Operasjonsoppdekking Foretrukket av kirurger og operasjonssykepleiere verden over Kirurger og operasjonssykepleiere verden over foretrekker

Detaljer

Master of Public Health MPH 2014:11

Master of Public Health MPH 2014:11 Implementering av infeksjonsforebyggende retningslinjer for sentrale venekatetre Hvordan etterleves retningslinjene utenfor intensivavdelingene? Eline Storvig Master of Public Health MPH 2014:11 Implementering

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Revidert okt 2014, gyldig til okt 2015. BAKGRUNN FOR BRUK AV

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL 4 SIRKULASJONSSVIKT. BRUDD OG VÆSKEBEHANDLING Modul 4 Læremål Forstå årsaker til sirkulasjonssvikt Kunne identifisere symptomer på sirkulasjonssvikt.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER Lindrende enhet, DGKS og Palliativ enhet, Drammen sykehus. Desember 2010. Revidert juni 2012, gyldig til juni 2013. BAKGRUNN

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI

Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Pasientinformasjon til deg som skal til koronar angiografi og/eller PCI Innholdsfortegnelse Hva er koronar angiografi 3 Før undersøkelsen 5 Under undersøkelsen 5 Etter undersøkelsen 6 Mulige resultat av

Detaljer

Veileder for Mini ONE gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen

Veileder for Mini ONE gastrostomiport. Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Veileder for Mini ONE gastrostomiport Den lille knappen som gjør den STORE forskjellen Brobekkveien 107 l 0582 Oslo Tlf. 22 72 03 00 l Fax 22 72 03 01 l post@kvinto.no www.kvinto.no 2 Mini ONE Balloon

Detaljer

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF

VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker. Smittevern St. Olavs Hospital HF VRE-utbrudd ved St.Olavs Hospital Vancomycinresistente enterokokker Marthe Lind Kroknes Spesialbioingeniør Andreas Radtke Smittevernlege Smittevern St. Olavs Hospital HF Første fase Erfaringer fra Haukeland

Detaljer

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut

22.02.2013. Blærekateter. - en liten innføring. Kristin Lernes Sykepleier/ uroterapeut Blærekateter - en liten innføring Blæren og urinrøret: Uretra kvinnen: 3-5 cm lang Består av glatt og tverrstripet muskulatur Blæremuskelen = Detrusor på latinsk Uretra mann: 15-20 cm langt Bilder : Lofric

Detaljer

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier

Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

NuSeal 100 Kirurgisk forseglingsmiddel

NuSeal 100 Kirurgisk forseglingsmiddel NuSeal 100 Kirurgisk forseglingsmiddel NUS001 Bruksanvisning HyperBranch Medical Technology, Inc. 801-4 Capitola Drive Durham, NC 27713 USA 0344 MedPass International Limited Windsor House Barnwood Gloucester

Detaljer

Personlig beskyttelse ved dekontaminering

Personlig beskyttelse ved dekontaminering Personlig beskyttelse ved dekontaminering Linda Ashurst Grunnkurs i dekontamingering 05.11.15 Nasjonal kompetansetjeneste for dekontaminering Personlig beskyttelse overordnede Regelverk Arbeidsmiljøloven,

Detaljer

Tilberedning av Cinryze (C1-hemmer [human])

Tilberedning av Cinryze (C1-hemmer [human]) Tilberedning og egenadministrasjon av din Cinryze- (C1-hemmer [human]) medisin 500 enheter pulver og væske til oppløsning til injeksjon Pasientinstruksjoner Denne instruksjonen er kun til bruk for pasienter

Detaljer

CORFLO MAX-PEG. KvinTo AS. Informasjonsbrosjyre om bruk og stell av primærsonde. - Polyurethan PEG som kan fjernes uten gastroskop

CORFLO MAX-PEG. KvinTo AS. Informasjonsbrosjyre om bruk og stell av primærsonde. - Polyurethan PEG som kan fjernes uten gastroskop CORFLO MAX-PEG Informasjonsbrosjyre om bruk og stell av primærsonde - Polyurethan PEG som kan fjernes uten gastroskop - Trekkes direkte ut M e d i s i n s k e Produkter - for bedre livskvalitet CORFLO

Detaljer

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle

MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER. Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle MUNNSTELL TIL INVASIVT MEKANISK VENTILERTE INTENSIVPASIENTER Kunnskapsbasert prosedyre Erik Martinsen Kvisle DISPOSISJON Bakgrunn, to prosedyrer Kunnskapsbasert praksis Prosess Evidenskravet Utstyr Gjennomføring

Detaljer

22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2. Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU

22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2. Brukerveiledning. Menopur. 600 IU eller 1200 IU 22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 2 Brukerveiledning Menopur 600 IU eller 1200 IU 22735 Menopur 600 IU + 1200 IU_Ferring 09.09.15 13.42 Side 3 Sjekk at pakningen inneholder følgende

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av cytostatika utenfor sykehus

Retningslinjer for håndtering av cytostatika utenfor sykehus Retningslinjer for håndtering av cytostatika utenfor sykehus IK-2520 1995 Statens helsetilsyns veiledningsserie 8/1995. Forord Behandling av kreftsykdommer med cytostatika kan foregå utenfor sykehus slik

Detaljer

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013,

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, 1 PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, 1.02.2013, På flervalgspørsmålene er det kun mulig å krysse av for et svaralternativ, påstanden som stemmer best skal velges. Korrekt svar gir ett

Detaljer

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse

Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Klinikk for psykisk helse Skal du skrive studentoppgave? ( bachelor-, etter-, videreutdanning og master nivå) Temabank Smittevern Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helse Medisinsk service klinikk Adm. og ledelse

Detaljer

Intermitterende kateter versus permanent kateter

Intermitterende kateter versus permanent kateter Intermitterende kateter versus permanent kateter Inger J. Stokkan Uroterapeut/sykepleier St.Olavs hospital,trondheim Nidaroskongressen,21oktober 2013 Innhold Anatomi Årsak til kateterbehov Intermitterende

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN? ALZHEIMERDAGEN OPPLAND 2017 21. september Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune Hensikten med forberedende samtale Fremme pasientens medvirkning

Detaljer

VetPen Insulinpenn til hund & katt

VetPen Insulinpenn til hund & katt VetPen Insulinpenn til hund & katt En enklere måte å gi insulin til hunder og katter VetPen er den eneste insulinpennen som er produsert og tilpasset til bruk hos hunder og katter. Insulinpennen kan brukes

Detaljer

Kun til engangsbruk. 1. Klargjøre påføringsstedet

Kun til engangsbruk. 1. Klargjøre påføringsstedet Informasjon til helsepersonellet: Instruksjoner vedrørende bruk og destruksjon Lys Doseringsknapp Display for tilførte doser IONSYS (transdermalt system med 40 mikrogram fentanyl per dose, maksimalt 80

Detaljer

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre.

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. OPPSTART Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. 1. a) Fjern beskyttelseshettene fra utløpene i oppsamlingsenheten. b) Koble avfallsposen til utløpet for avfall (hvit kobling). c) Koble forlengelsesslangen

Detaljer

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017

Fagdag i smittevern. Basale smittevernrutiner. fakta. Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Fagdag i smittevern fakta Basale smittevernrutiner Kahoot filmer Honne konferansesenter Biri 31.mai 2017 Rådgiver smittevern Stine Kristiansen SI Lillehammer Rådgiver smittevern Unni Trondsen SI Tynset

Detaljer

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing

Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Basale smittevernrutiner - hva er det? It's time to send the bugs packing Mette Fagernes Førde, 27. oktober 2016 Disposisjon o Smitteveier og smitteoverføring o Basale smitteverntiltak hva er det? Historikk

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

Laboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon 1 13.03.

Laboratoriemedisin Immunologi og Blodbank, Klinisk farmakologi og Medisinsk biokjemi TRANSFUSJONSRUTINER I PRIMÆRHELSETJENESTEN Versjon 1 13.03. 1 Hensikt 2 Omfang 3 Grunnlagsinformasjon 4 Før bestilling av blodprodukter 5 Bestilling av blodprodukter 6 Utlevering av blodprodukter 7 Mottak av blodprodukter 8 Kontroll før transfusjon starter 9 Transfusjon

Detaljer

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen.

Denne pasientveiledningen skal brukes som et tillegg til de spesifikke instruksjonene du har fått av legen. N ON-Q* -smertelindringssystem Pasientveiledning Pumpe A Select-A-Flow * Variabel hastighetskontroller Klemme Filter Festes Til Kateteret Slange B ONDEMAND * Bolusknapp Flyt-Kontroller C Fast Flythastighet

Detaljer

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre.

OPPSTART OPPSTART OPPSTART. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. OPPSTART Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. 1. a) Fjern beskyttelseshettene fra utløpene i oppsamlingsenheten. b) Koble avfallsposen til utløpet for avfall (hvit kobling). 2. Merk autotransfusjonsposen

Detaljer

OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre.

OPPSTART OPPSTART. Med forlengelsesslange. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. Åpne Sangvia pakningen ved aseptisk prosedyre. 1. a) Fjern beskyttelseshettene fra utløpene i oppsamlingsenheten. b) Koble avfallsposen til utløpet for avfall (hvit kobling). c) Koble forlengelsesslangen

Detaljer

Medema Norge AS Tlf. 815 32 400

Medema Norge AS Tlf. 815 32 400 BRUKSANVISNING FOR DYNAMISK OVERMADRASSYSTEM PLEXUS P101-E Medema Norge AS Tlf. 815 32 400 Plexus P101-E er en anatomisk utformet dynamisk overmadrass med lavtrykkteknologi. Madrassen er bygget opp med

Detaljer

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon

Detaljer

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon

Kapittelinnhold. Forord: September Kap. 0 Informasjon Forord: September 2011 Kap. 0 Informasjon Kap. 1 Organisatoriske forhold Infeksjonskontrollprogram Hjemmel, formål, godkjenning, ansvarsforhold Infeksjonsforebyggende tiltak Retningslinjer Opplæring Kap.

Detaljer

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL i institusjoner Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13 ESBL - hva er det? Ekstendert spektrum betalaktamase Egenskap hos noen mikrober som gjør dem motstandsdyktige mot flere typer antibiotika Enzymer

Detaljer