Forebygging av helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner - Utarbeidelse av felles prosedyrer

Transkript

1 Forebygging av helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner - Utarbeidelse av felles prosedyrer Nettundervisning, 28. mars 2012 Mette Fagernes Regionalt kompetansesenter for smittevern, Helse Sør-Øst

2 Disposisjon Bakgrunn Samarbeidsform Kunnskapsgrunnlag Struktur Innhold, eksempler 2

3 Bakgrunn Ulike prosedyrer ved ulike foretak (struktur, tema, anbefalinger). Utarbeidelse og revisjon av prosedyrer og retningslinjer er ressurskrevende. Ønske fra RHF om mer ensartede prosedyrer og rutinebeskrivelser (regionale smittevernplanen). FHI publiserte i 1994 Retningslinjer for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Retningslinjene ble sist revidert i HICPAC/CDC utgav nye retningslinjer i

4 Formål Veilederens formål er å legge til rette for god praksis ved å gi oppdaterte anbefalinger knyttet til forebygging av helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner, primært kateterassosierte infeksjoner. 4

5 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen bestod av: Nina Sorknes, Nasjonal folkehelseinstitutt Mette Fagernes, Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør - Øst Egil Lingaas, Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Sør - Øst Per- Espen Akselsen, Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Vest Trine Herud, Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Vest Anita Børseth, Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Midt Merete Lorentzen, Regionalt kompetansesenter for smittevern Helse Nord 5

6 Samarbeidsform 1.Struktur/ innholdsfortegnelse fastsatt av arbeidsgruppen i fellesskap 2.Liten undergruppe (2-3 personer) gjennomførte søk/ skrev utkast 3.Til høring i arbeidsgruppen 4.Nå under revisjon (små justeringer) Veien videre: Nytt utkast sendes til høring i arbeidsgruppen. Revidert versjon vil deretter sendes til høring hos: Smittevernpersonellet i de fire helseregionene Norsk urologisk forening NSF Faggruppe av sykepleiere i urologi 6

7 Kunnskapsgrunnlag Kumulativt Flere store, kjente aktører innen smittevern har de seneste årene publisert omfattende kunnskapsbaserte retningslinjer for forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner. Det ble besluttet å bygge retningslinjene på eksisterende, kvalitetssikrede retningslinjer og systematiske oppsummeringer, fremfor gjennomgang av primærstudier. Det er gått bredt frem for å identifisere eksisterende retningslinjer og systematiske oppsummeringer på området. 7

8 Kunnskapsgrunnlag forts. Det ble gjennomført systematisk søk i: aktuelle helsefaglige databaser på hjemmesidene til kjente aktører innen smittevern i elektroniske oversikter over eksisterende retningslinjer 8

9 Søk i elektroniske databaser Det er gjort søk i Ovid Medline, Embase, Ovid Nursing og Cochrane etter retningslinjer og systematiske oppsummeringer skrevet på engelsk, norsk, svensk eller dansk etter Det ble søkt med en stor mengde søkeord i titler. Relevante artikler ble kvalitetsvurdert etter prinsippene i kunnskapssenterets sjekklister for evaluering av fagartikler. 9

10 Søketermer 1 UTI.m_titl. 2 CAUTI.m_titl. 3 "urinary tract infection*".m_titl. 4 "catheter*".m_titl. 5 "infect*".m_titl. 6 4 and 5 7 "urinary*".m_titl. 8 5 and or 2 or 3 or 6 or 8 10 "prevent*".m_titl. 11 "elimin*".m_titl. 12 (infect* adj2 control*).m_titl or 11 or (guide* or strateg* or recommend* or compendium* or program* or review* or examinat* or advice* or best practice*).m_titl and limit 15 to ("reviews (best balance of sensitivity and specificity)" and (danish or english or norwegian or swedish) and yr="2005 -Current") 17 9 and 13 and limit 17 to ((danish or english or norwegian or swedish) and yr=" Current") or 18 10

11 Søk på hjemmesider til kjente aktører Organisasjon Centers for Disease Control and Prevention (CDC) The Association for Professionals in Infection Control and Epidemiology (APIC) Healthcare Infection Society (HIS) The Infectious Diseases Society of America (IDSA) Society for healthcare epidemiology of America (SHEA) National Health Service (NHS) World Health Organization (WHO) UK Department of health Nettadresse Lignende International Federation of Infection Control (IFIC) Agency for Healthcare Research and Quality (AHRQ) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 11 Nasjonalt folkehelseinstitutt Statens Serum Institut Smittskyddinstitutet (Smi) ien/

12 Søk i elektroniske oversikter over publiserte retningslinjer Med utgangspunkt i helsebiblioteket ble det søkt i kjente elektroniske oversikter over eksisterende retningslinjer: Elektroniske oversikt Helsebiblioteket Guideline Advisory Committee (GAC) National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE) National Guideline Clearinghouse (NGC) Guidelines International Network (GIN) National Library of Health Scottish Intercollegiate Guidelines Network (SIGN) Nettadresse

13 Resultater Total ble 47 retningslinjer og systematiske oversikter inkludert i kunnskapsgrunnlaget. 13

14 Hovedreferanse 15

15 Anbefalinger Grade Gradering i den enkelte retningslinje CDC IDSA SHE A I. Korrekt bruk av kateter A. Legg inn kateter kun på klare indikasjon og seponer så raskt det IB ikke lenger er indikert. 1. Minimer bruk av blærekateter og varigheten av kateterbruk IB hos alle pasienter, spesielt hos pasienter med økt risiko for urinveisinfeksjon, slik som kvinner, eldre personer og pasienter med nedsatt infeksjonsforsvar. 2. Unngå bruk av kateter ved håndtering av inkontinens. IB 3. Bruk ikke blærekateter rutinemessig hos pasienter som skal IB opereres, men bare når det er helt nødvendig. 4. Hos pasienter der det er indikasjon for bruk av kateter i IB forbindelse med et operativt inngrep, skal kateteret fjernes så snart som mulig etter operasjonen, helst innen 24 timer, hvis det ikke er klar indikasjon for fortsatt bruk av kateter. EPIC Tenk e 14

16 Andre viktige referanser Hooton TM, Bradley SF, Cardenas DD et al. Diagnosis, prevention, and treatment of catheter-associated urinary tract infection in adults: 2009 International Clinical Practice Guidelines from the Infectious Diseases Society of America. Clin Infect Dis 2010;50(5): Lo E, Nicolle L, Classen D et al. Strategies to prevent catheter-associated urinary tract infections in acute care hospitals. Infect Control Hosp Epidemiol 2008;29 Suppl 1:S41- S50. Tenke P, Kovacs B, Bjerklund Johansen TE, Matsumoto T, Tambyah PA, Naber KG. European and Asian guidelines on management and prevention of catheter-associated urinary tract infections. Int J Antimicrob Agents 2008;31 Suppl 1:S68-S78. Pratt RJ, Pellowe CM, Wilson JA et al. epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect 2007;65 Suppl 1:S1-64. Grabe M, Bjerklund-Johansen TE, Botto H et al. Guidelines on Urological Infections. European Association of Urology;

17 Struktur To hoveddeler A.Bakgrunnsinformasjon B.Prosedyrer 17

18 Struktur forts. 18

19 Innholdsfortegnelse 1. Grunnlagsinformasjon 1.1 Epidemiologi 1.2 Definisjoner og klassifikasjon av UVI 1.3 Patogenese 1.4 Mikrobiologi 1.5 Risikofaktorer 1.6 Komplikasjoner 19

20 2. Hvordan forebygge helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner? 2.1 Redusert bruk av urinkatetre Alternative metoder for oppsamling av urin 2.2 Valg av katetertype og oppsamlingssystem 2.3 Aseptisk innleggelse av urinkateter 2.4 Stell av permanent kateter 20

21 3. Kateterisering 3.1 Metoder for kateterisering Permanent kateterisering (KAD = katheter a`demeure) Intermitterende kateterisering (IK) Suprapubisk kateterisering (SPK) Perkutan pyelostomikateterisering 3.2 Indikasjon for katetrisering Indikasjoner for innleggelse av permanent kateter (KAD) Indikasjoner for intermitterende kateterisering (IK) Indikasjoner for per og postoperativ urindrenasje Indikasjoner for innleggelse av suprapubisk kateter Indikasjoner for innleggelse av perkutant pyelostomikateter 21

22 Referanser Vedlegg Vedlegg 1: Rådende mikrobielle grenseverdier for urin Vedlegg 2: Overvåkingsdefinisjoner for urinveisinfeksjoner Vedlegg 3: Retningslinjenes kunnskapsgrunnlag 22

23 Prosedyrer Prosedyre for innleggelse av permanent blærekateter Prosedyre for stell og urindrenasje ved permanent blærekateter Prosedyre for fjerning av permanent blærekateter Prosedyre for intermitterende kateterisering Prosedyre for stell og urindrenasje av suprapubisk kateter Prosedyre for fjerning av suprapubisk kateter Prosedyre for stell og urindrenasje av perkutant pyelostomikateter Prosedyre for fjerning av perkutant pyelostomikateter Prosedyre for bakteriologisk prøvetaking av urin A) Midtstråleprøve B) Poseprøve (barn) C) Bakteriologisk prøvetaking av urin ved steril intermitterende kateterisering D) Bakteriologisk prøvetaking av urin fra inneliggende kateter 23

24 Innhold - eksempler 24

25 Eksempel Aseptisk innleggelse av blærekateter 25

26 2.3 Aseptisk innleggelse av blærekateter Aseptisk prosedyre Innleggelse av kateter på sykehus skal utføres med aseptisk teknikk og sterilt ustyr, og av personell som behersker riktig teknikk. 1-3 Med aseptisk teknikk menes bruk av sterilt utstyr, og at steriliteten opprettholdes frem til kateteret er lagt inn og prosedyren avsluttet. Fremgangsmåte for aseptisk innleggelse av KAD og IK er beskrevet i Prosedyre for innleggelse av permanent blærekateter og Prosedyre for intermitterende kateterisering. 26

27 Bruk av glide- / lokalanestesimiddel ved innleggelse av KAD Friksjon mellom kateter og urinrør i forbindelse med kateterinnleggelse kan gi smerter og skader på uretra. Bruk av engangstuber med sterilt glide- / lokalanestesimiddel er derfor ofte anbefalt for å redusere friksjon og uretral inflammasjon, selv om forskningen på området ikke viser sikker effekt på forebyggelse av UVI. Det er ikke funnet forskjell i effekt mellom glidemiddel med og uten antiseptika, og rutinemessig bruk av glidemiddel med antiseptisk effekt er ikke nødvendig. 2 Rengjøring av meatus før innleggelse av kateter (SIK/ KAD) Før innleggelses av kateter skal urinrørsåpningen og nærliggende områder rengjøres med sterile, fuktede kompresser. Det er ikke påvist forskjell i infeksjonsforebyggende effekt ved bruk av klorhexidin vs. saltvann eller sterilt vann, og alle tre kan benyttes. 2, 13 Repetert bruk av klorhexidin kan virke irriterende på slimhinnene. 27

28 Anbefalinger Innleggelse av kateter på sykehus skal utføres med aseptisk teknikk og sterilt utstyr, og må kun gjennomføret av personell som behersker riktig teknikk. Gjennomfør periuretral rengjøring med steril væske før innleggelse (sterilt vann, NaCl 0.9% eller Klorhexidin mg/ml). Bruk en engangstube med sterilt glidemiddel ved innleggelse av KAD. orutinemessig bruk av glidemiddel med antiseptisk effekt er ikke nødvendig. Ved intermitterende kateterisering utenfor sykehus er det akseptabelt å benytte ren teknikk hos pasienter som trenger kronisk kateterisering. Det innebærer en arbeidsmetode som begrenser mikrobiell forurensing, uten at bruk av sterilt utstyr er påkrevet. 28

29 Referanser: Gould CV, Umscheid CA, Agarwal RK, Kuntz G, Pegues DA. Guideline for prevention of catheter-associated urinary tract infections Infect Control Hosp Epidemiol 2010;31(4): Pratt RJ, Pellowe CM, Wilson JA et al. epic2: National evidence-based guidelines for preventing healthcare-associated infections in NHS hospitals in England. J Hosp Infect 2007;65 Suppl 1:S1-64. Lo E, Nicolle L, Classen D et al. Strategies to prevent catheter-associated urinary tract infections in acute care hospitals. Infect Control Hosp Epidemiol 2008;29 Suppl 1:S41-S50. Tenke P, Kovacs B, Bjerklund Johansen TE, Matsumoto T, Tambyah PA, Naber KG. European and Asian guidelines on management and prevention of catheter-associated urinary tract infections. Int J Antimicrob Agents 2008;31 Suppl 1:S68-S78. Section 3 Urinary Catheterisation. Guidelines for preventing healthcare-associated infections during long-term urinary catheterisation in primary and community care. Infection Control: Prevention of Healthcare-associated Infections in Primary and Community Care. National Institute for Health and Clinical Excellence; 2003:

30 30 Prosedyre for stell og urindrenasje ved permanent blærekateter Stell og drenasje av permanent blærekateter 1. Bruk basale hygienerutiner, inkludert rene engangshansker og beskyttelsesfrakk ved behov, ved all kontakt med katetret og oppsamlingssystemet. 2. Drenasjesystemet skal holdes lukket Ved brudd på aseptisk teknikk, frakobling eller lekkasje skal katetret og drenasjesystemet skiftes med aseptisk teknikk og sterilt utstyr. Forhåndstilkoblet systemer, alternativt system hvor koblingen mellom pose og kateter forsegles med tape etter kateterinnsettelse, bør benyttes. Har ikke posen tappekran må posen byttes ved hjelp av aseptisk teknikk: 1. Utfør håndhygiene. 2. Åpne et sterilt skiftesett. 3. Fukt de sterile kompressene/ tupfere med (70 %) alkohol. 4. Åpne urinposeoppsamlingssett (unngå å forurense koblingspunktet). 5. Ta på sterile hansker. 6. Desinfiser rundt koblingen på urinkateteret og la tørke 7. Ta av gammel pose og kobl til ny pose uten å berøre kateteråpning eller åpning til urinposeslangen. 8. Sørg for at drenasje av urin skjer uhindret. 3. Unngå knekk eller klem på drenasjeslangen. Urinen skal strømme uhindret, og ikke bli stående i slangen. Hold oppsamlingsposen under urinblærens nivå til enhver tid. Posen skal ikke ligge på gulvet. Tøm oppsamlingsposen regelmessig. For full pose kan hindre fri urindrenasje. Bruk en separat ren oppsamlingsbeholder for hver pasient. Unngå søl og sørg for at tappekranen ikke kommer i kontakt med den usterile oppsamlingsbeholderen.

31 Takk for oppmerksomheten