Helseprofil. for Skjervøy, Kåfjord, Kvænangen, Nordreisa, Storfjord og Lyngen kommune

Transkript

1 Helseprofil for Skjervøy, Kåfjord, Kvænangen, Nordreisa, Storfjord og Lyngen kommune

2

3 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 3 Innholdsfortegnelse Forord 4 Hva er en helseprofil? 5 Datagrunnlag 6 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge 6 BUP data 6 Statistiske data 6 Levekår og sosiale forhold 7 Økonomi 10 Skole og barnehage 12 Samisk språk og kultur 12 Etnisitet 13 Mobbing 13 Fysisk helse 14 Fritid 15 Psykisk helse 16 Emosjonelle problem og atferd 16 Selvmordstruet atferd 17 Røyk og rus 19 Alkohol blant ungdommer i Modelldistrikt noen sammenlikninger 21 Bruk av helse og sosialtjenester 23 Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) 23 Ungdommenes rapportering av foreldresituasjonen 25 1.linjetjenesten PPT og Helsestasjonene 25 Helsestasjonene 27 Barnevern 27 Behovsbasert BUP og barnevern 28 Beregning av behov og vurdering av tjenesteomfang. 28 Status for polikliniske tilbud i BUP i region Nord i Barnevern 29 Kommunenes beskrivelser av egne behov 29 Avsluttende kommentarer 31

4 Side 4 Forord Denne rapporten har blitt laget som et grunnlagsarbeid til prosjekt Modelldistrikt. Prosjektet har til hensikt å forebygge psykiske problemer blant barn og unge i kommunene: Storfjord, Lyngen, Kåfjord, Nordreisa, Kvænangen og Skjervøy. Gjennom prosjektet ønsker vi å styrke strukturer og faglig innhold i tjenester som arbeider med psykisk helse for barn og unge. ( php) Vi vil rette en stor takk til administrasjon, politisk ledelse og ikke minst de involverte fagpersonene som arbeider med barn og unges psykiske helse i de nevnte kommunene. De viser stor interesse og engasjement til sitt arbeid for å hjelpe barn og unge. Denne helseprofilen er et resultat av samarbeidet vi har etablert med Modellkommunene. Vi vil også rette en stor takk til BUP Nord-Troms for tilgang på BUP-data, PPT på Skjervøy og PPT i Nordreisa for at vi har fått tilgang på deres registreringer av tilmeldte barn. En særlig stor takk rettes også til 10. klassingene som i 2003 og 2004 som deltok i Ungdomsundersøkelsen i de nevnte kommunene. Deres bidrag har gjort det mulig å si noe om ungdommenes levekår og helse i Modellkommunene. I rapporten vil vi ved noen anledninger skille mellom Nordreisa og de andre kommunene for å belyse enkelte forskjeller blant ungdommene i kommunene. Noen sammenlikninger gjøres også med nasjonale standarder. Denne rapporten har ikke til hensikt å sammenligne informasjon fra Modelldistrikt-kommunene og andre kommuner i Norge. Intensjon med rapporten er å frembringe informasjon som er tilgjengelig og presentere disse lettfattelig for interesserte aktører i Modellkommunene. Rapporten vil også være interessant for andre som interesserer seg for informasjon om psykisk helse på kommunalt nivå. Vi ser frem til å fortsette samarbeidet i fremtiden! Frode Adolfsen Tromsø, mai 2007

5 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 5 Hva er en helseprof il? En helseprofil presenterer informasjon om helse og forhold av betydning for helse på kommunalt nivå. Helseprofiler skal kunne hjelpe kommuner med å kartlegge helse (både fysisk og psykisk) og trivsel i egen kommune i tillegg til endringer i helse og trivsel over tid. Hensikten er blant annet å kunne planlegge og sette inn forebyggende og helsefremmende tiltak for barn, unge og deres familier.

6 Side 6 Datagrunnlag Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge I ble det gjennomført en ungdomsundersøkelse av alle 10.klassinger i Nord- Norge. Undersøkelsen fokuserte på en rekke tema som er typiske for ungdomsalderen fra fritidsinteresser, skole, fysisk og psykisk helse, rus, venner, etc. Svarprosenten var gjennomsnittlig på 85 % for hele undersøkelsen. Dette er den første store spørreskjemasundersøkelsen som omfatter all ungdom på et klassetrinn i hele Nord- Norge. Også 10.klassinger i Modelldistriktet deltok i denne undersøkelsen. Dette gir oss et grunnlag for å si noe om psykisk helse og risiko- og beskyttelsesfaktorer for psykisk helse hos ungdom i Modelldistriktet. I alt 147 ungdom fra Modelldistriktets 6 kommuner deltok. Vi har analysert et utvalg av dataene og i de tilfellene det har vært særlig interessante funn delt disse opp i Nordreisa som den største kommunen opp mot de andre mindre kommunene. Av de 147 ungdommene som deltok var det lik fordeling mellom jenter og gutter, henholdsvis 89 % og 91 %. BUP data BUP-data gir informasjon om henvisninger til Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Nord-Troms. Vi har skaffet informasjon om forhold i BUPdata for perioden Der kan vi lese aldersnivået på henviste barn samt fordeling på kjønn. Dataene gir oss også informasjon om henvisningsgrunn, forhold i miljøet til det henviste barnet og barnevernets rolle. Kommunene Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen og Kåfjord har henvist til BUP Nord-Troms i hele perioden og gjør det fortsatt. Storfjord og Lyngen har i 2006 sendt noen henvisninger til BUP Nord Troms, men har hovedsak rettet sine henvisninger til BUP Tromsø. Disse henvisningene kommer ikke frem i rapporten. Stat ist iske data Vi har innhentet informasjon fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) om kommunene i Modelldistrikt. Eksempelvis innbyggertall, antall barn og unge og innvandrere for å nevne noen faktorer som peker på befolkningstrekk i Modelldistrikt. Kommunene varierer noe i størrelse fra 1351 innbyggere (Kvænangen) til 4699 (Nordreisa) (SSB 2007).

7 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 7 Levekår og sosiale forhold Flere undersøkelser har vist at ugunstige sosiale forhold og levekår kan påvirke barn og unges psykiske i en negativ retning. Fattigdom, lav utdannelse, sosial desintegrasjon og mangel på sosial støtte i belastende situasjoner er noen faktorer som slår negativt ut for psykisk helse hos mødre og barn/unge. Gode foreldreferdigheter, god sosial støtte fra familie og venner og fullført utdanning hos foreldre henger nært sammen med god sosial og skolemessig fungering hos barn og unge (Masten et al, 1999; Wyman et al, 1999). Levekårsindeks baseres på utdanningslengde, arbeidsledighet, antall uføretrygdede, bruk av sosialhjelp og dødelighet i befolkningen. En indeks basert på flere variabler ville gitt mer relevante holdepunkter for hvordan levekår varierer mellom ulike kommuner. Likevel gir indeksene nyttig informasjon om faktorer som påvirker levekår både i voksenbefolkningen og barnebefolkningen i kommunene. Sosiokulturelle, religiøse, politiske og økonomiske kontekster spiller inn på hvordan sykdom (inkl.psykisk helse) oppfattes (Hanssen, 96). Figur 1: Levekårsindeksene for Modelldistrikt Levekårsindeks Levekårsindeks Lyngen Storfjord Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Gjen.snitt Levekår i kommunene i Modelldistriktet, varierer i levekårsindeks på en

8 Side 8 skala fra 1 til 10 hvor 10 representerer den dårligste levekårsindeks og 0 den beste. For Nord-Norge er den gjennomsnittlige levekårsindeks på 7,1 (SSB 2006). Høye verdier (7.0 og oppover) indikerer dårligere levekår for befolkningen, mens verdier mellom 4.0 og 6.9 indikerer gode levekår. Gjennomsnitt for Modelldistrikt er 7,8. Figur 2: Befolknings-grunnlag i Modelldistriktkommunene pr I en framskridning basert på middels vekst (Statistisk sentralbyrå, SSB) i kommunene antydes det at kommunene Lyngen, Skjervøy og Nordreisa kan forvente noe økning i befolkningen i fremtiden. Storfjord, Kåfjord og Kvænangen kan forvente litt reduksjon i folketallet i fremtiden. Det knyttes risikofaktorer til innvandringsgrupper, og særlig asylsøkere som kommer fra land utenom vestlige land (eks. Afrika og andre land fra Østen). Det være seg opplevd rasisme, ekskludering, identitesproblemer og stress knyttet til møtet med ukjent kultur. De som trekker seg tilbake fra det norske samfunnet, eller assimileres inn i det norske uten å ta vare på egne kulturtradisjoner, har flest psykiske helseproblemer (Øia 2000). Ca. 40% av innvandrerne i Modellkommuene kommer fra vestlige land, mens ca. 60% kommer fra ikke-vestlige land.

9 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 9 Figur 3: Antall innvandrere i kategorien 0-16 år vs 16 år og mer i Modelldistrikt (SSB 2005) Figur 4: Ungdommenes rapportering av familiesammensetning

10 Side 10 Ungdommene rapporterte at 35% av foreldrene i Nordreisa er skilt eller separert, mens 20% er skilt eller separert i de resterende kommunene. Økonom i Figur 5: Den økonomiske standarden for kommunene i Modelldistrikt viser at inntektsnivået varierer noe mellom kommunene. Ungdommene rapporterer i sine svar at ca.45% av familiene har middels råd, mens ca.50% har god råd.

11 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 11 Figur 6 viser at gjennomsnittelig inntekt i ulike typer familier ligger på pr.år. Dette er litt under gjennomsnittet for landet for øvrig. Figur 6: Gjennomsnittsinntekt i kommunene pr.husholdning (SSB 2004). Beregningen baseres på ulike familiesammen-setninger Gjensn.inntekt Lyngen Storfjord Gaivuotna-Kåfjord Skjervøy Nordreisa Kvænangen Gjennomsnitt MD Landsgjennomsnitt

12 Side 12 Skole og bar nehage Skole og barnehage er ved siden av hjemmet de viktigste arena for arbeid med helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn og unge. I nasjonal og internasjonal forskningslitteratur fremheves det at skolen bør ha en sentral og aktiv plass i det forebyggende arbeidet (NOU 2003:4). I opplæringsloven 9a står det at alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø. Kommunene rapporterer selv om god barnehagedekning for Kun Nordreisa opplyser at de har ventelister for barn som ønsker barnehageplass. Det er tilsatt pedagogisk personale i alle barnehagene. Det finnes 20 barnehager totalt i alle seks kommunene. Til sammen i de seks kommunene er det totalt 20 skoler på barne- og ungdomstrinnet. Tabell 1: Barn og unge 0-17 år, etter kommune, aldersinndelt 1. januar Kommune 0-5 år 6-12 år år år I alt Lyngen Storfjord Kåfjord Nordreisa Kvænangen Skjervøy Til sammen Totalt var det i barn og unge (0-17 år) i Modelldistriktkommunene av disse barna er i alderen 0-12 år. Inndelingen er gjort med den hensikt at man kan lese hvor mange barn som er i barnehagealder (0-5år), småskolealder (6-12år), ungdomsskolealder (13-15år) og til sist åringer. Nordreisa kommune har desidert flest barn mellom 0-12 år, nærmere bestmet 772. Samisk språk og kultur Tabellen under viser antall barn med samisk språk og kultur-opplæring. Tallene baseres på informasjon fra skolekontor i de aktuelle kommunene for skoleåret 2006/2007. Det gis opplæring i samisk språk og kultur i alle kommunene til en del av elevene. Antall barn og unge som får samisk

13 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 13 opplæring på skolen har økt de siste årene. Tabell 2: barn med samisk opplæring i grunnskolen Modellkommunene Barn med samisk opplæring (%) Skjervøy Nordreisa Kvænangen Kåfjord Lyngen Storfjord Etnisitet Ungdommene ble spurt om de vurderer at de er av samisk bakgrunn eller ikke. Ca. en av tre fra Modellkommunene rapporterer at de har samisk bakgrunn. Ungdommene rapporterer også at det samme antallet (ca. 1/3) for at foreldrene har samisk bakgrunn. Mobbi ng Figur 7: Ungdommenes rapportering av mobbing Undersøkelser (Olweus 1992) har vist at barn og unge som har vært utsatt for mobbing har fått betydelige psykiske problemer i form av lav selvfølelse, angst og depresjoner. Ca. 11% av ungdommene i 2004 rapporterer at de har opplevd problemer med mobbing på skolen det siste året. Ca. 2% av ungdommene fra Nordreisa sier de opplever problemer med mobbing flere ganger i uka.

14 Side 14 Fysisk helse Store langsgående studier av barn og unge har vist at sykdom, funksjonshemninger og temperamentstrekk påvirker utviklingen av så vel som sosiale ferdigheter og atferdsproblemer gjennom oppveksten (Najman et al. 2000; Prior, Sanson, Oberklaid 2000). Figuren viser at halvparten av ungdommene fra Modellkommunene rapporterer om at de har god helse. Ca. 36 % beskriver sin helse som svært god, mens nærmere 12% vurderer at de ikke har helt god helse. Figur 8: Ungdommenes vurdering av egen helse.

15 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 15 Fritid Kontaktpersoner og andre informanter i kommunene forteller at det finnes et variert og godt fritidstilbud til barn og unge i Modellkommuene og at mange benytter seg av disse (Jenssen, Adolfsen 2007). Ungdommenes egen rapportering om hvor mye tid de bruker pr. skoledag foran tv, video eller pc viser at ca.35 % bruker 3-5 timer. Ca 20 % bruker mer enn 5 timer pr skoledag foran tv, video eller pc. Enkelte undersøkelser tyder på at PC, internett og TV ikke fortrenger andre aktiviteter som ballspill, utelek eller sport blant barn (Torgersen m.fl. 2004). Figur 9: Hvor mange timer ungdommene sitter foran tv, video og pc per dag

16 Side 16 Psyk isk helse Psykiske vansker hevdes å være det viktigste helseproblemet blant barn og unge i dag. Dette gir seg blant annet uttrykk i at det er psykososiale problemer og atferdsvansker som dominerer bildet, og ikke somatisk problematikk. Psykisk helse er en sammensetning av kognitive, emosjonelle og sosiale kapasiteter som vi trenger for å: Forsterke vårt velvære. Skape sosiale nettverk og nære relasjoner. Utvikle oss mentalt og fysisk. Redusere risikoer for problemer og sykdom også senere i livet. Stress er en viktig indikator som sier noe om hvordan man opplever omgivelsene rundt seg. Stress utløses av forholdet mellom krav og utfordringer en stilles overfor og de ressurser en har til rådighet for å møte påkjenningene. Stress kan føre til varig ubalanse i de kroppslige funksjonene og dette kan resultere i sykdommer. Optimisme, selvtillitt og evne til å omgås andre kan utgjøre en styrke for å takle vansker. Kunnskap om psykiske lidelser og påkjenninger hos barn og unge er ufullstendig. Summen av materiell levestandard, sunne helsevaner, bruk av helsetjenester og psykososialt stress blant barn er avgjørende for de sosioøkonomiske helseulikhetene i dag. Psykiske plager kan uttrykkes som angst, fortvilelse, følelse av meningsløshet, uro, søvnvansker, konsentrasjonsvansker. Om lag 15-20% av barn og unge er så plaget at det går ut over deres daglige fungering (Folkehelseinstituttet). Psykiske lidelser kjennetegnes ved endring i tenkning eller atferd kombinert med opplevelsen av psykisk smerte eller redusert fungering. Tall fra Barn i Bergen undersøkelsen anslår at 8% av barn og unge har en behandlingstrengende lidelse. Tall fra ungdomsundersøkelsen viser at ca. 15 % av ungdommene rapporterer om psykiske problemer siste år. Disse tallene stemmer overens med nasjonale målinger. Emosjonelle problem og atferd I helseundersøkelsen for ungdommene I 10. klasse ble det brukt et spørreskjema SDQ (Strength an difficult questionnaire) der ungdommene

17 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 17 selv besvarer sterke og svake sider ved sine følelser og atferd. Totalt 25 spørsmål. Spørsmålene er positivt formulert og svarene fordeles i kategoriene: 1. Totale problemer. 2. Følelser. 3. Atferdsproblemer. 4. Hyperaktivitet. 5. Forhold til venner. 6. Prososial atferd. Figur 10: SDQ - totalskåre gutter og jenter Modelldistrikt ,27 10,68 8 7,83 6, ,29 3,8 3,9 gutter jenter 2 1,28 2,151,99 2,03 1, Totale problemer, 2- Emosjoner, 3- Atferd, 4- Hyperaktivtet/uoppmerksom 5- Venneproblemer, 6-Prososial atferd Ut fra figuren over skårer jentene i Modellkommunene litt over guttene på de fleste områder. Emosjonelle problemer og totale problemer er det størst forskjell mellom jenter og gutter. I figur 11 (neste side) er det gjort sammenlikninger av SDQ målinger på landsbasis. Vi ser at ungdommene i Modellkommunene rapporterer om noe færre totale problemer enn ungdom på landsbasis. På totale problemer er det litt forskjell på gutter Figur 12 (neste side) viser ungdommenes rapportering om foreldrene har hatt psykiske problemer siste år. Selvmordstruet atferd 30 % av ungdommene i Nordreisa rapporterer i ungdomsundersøkelsen at de kjenner noen som har tatt sitt eget liv. Halvparten av ungdommene fra de andre kommunene rapporterer om det samme. Vi bør være klar over at når slike tema blir omtalt i ungdomsmiljøer er det lett at mange får vite

18 Side 18 om det. Ca 10% av ungdommene rapporterer om at de kjenner noen som har forsøkt å ta sitt eget liv. Figur 11: Figur 12: Ungdommenes rapportering om foreldrene har hatt psykiske problemersiste år

19 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 19 Røyk og rus Røyking er ganske vanlig blant ungdommer i Nord-Norge. Tallene viser også noe forskjeller mellom gutter og jenter. Debutalderen for å begynne å røyke er tidligere blant guttene enn blant jentene. Figur 13: Røyking blant jenter i Modelldistrikt, region nord, Troms fylke og Oslo Røyking blant jenter , ,7 av og til daglig Finnmark, 2 - Troms, 3 - Oslo, 4 - Modeldistrikt Figur 14: Røyking blant gutter i Modelldistrikt, region nord, Troms fylke og Oslo Røyking blant gutter ,8 av og til daglig , Finnmark, 2 - Troms, 3 - Oslo, 4 - Modeldistrikt I Modellkommunene rapporterer 20% av jentene i 10. klasse at de røyker daglig, mens 17% av dem gjør det av og til. Sammenlignet med Troms

20 Side 20 fylke (22 %) røyker færre jenter daglig i Modellkommunene (20,7 %). For guttene ser vi at 11,5% i Modellkommunene rapporterer at de røyker daglig, og 10% røyker av og til. Av tabellen ser vi at tallene for røyking blant gutter i Modellkommunene er litt lavere for andre deler av landet. Figur 15: Alder når guttene begynte å røyke Alle som røykte daglig, av og til eller som hadde røykt før, ble i helseundersøkelsene spurt om hvor gamle de var da de begynte. Av figur 15 ser vi at guttene fra Nordreisa rapporterer at hoveddelen av de som røyker startet i års alderen. For de andre kommunene i Modelldistrikt ser vi 20 % av de som røyker startet i alderen 7-10 år. Av jentene fra Nordreisa sammenliknet med de andre kommunene i Modelldistrikt er tendensen at jentene fra Nordreisa starter noe senere med røyking (figur 16 neste side).

21 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 21 Figur 16: Alder for når jentene begynte å røyke A l kohol b l a nt u n g d o m m e r i Mo d e l l d i s t r i k t n o e n sammenlikninger Øl er den vanligste drikkevaren som ungdom starter med. 78% av ungdommene i Modellkommunene rapporterer at de har prøvd alkohol. For landet for øvrig er tallene 83%. Figur 17 (neste side) viser om ungdommene har drukket så mye at de har vært besruset, modellkommunene og på nasjonalt nivå. 47% av guttene og 52% av jentene har drukket alkohol så mye at de har vært beruset. 25% av ungdommene I Modellkommunene rapporterer at de drikker alkohol 2-4 ganger pr. måned. Ca. 75 % av ungdommene rapporterer om at det er lett å få tak i røyk og alkohol. 37% av ungdommene i Nordreisa rapporterer om at der lett å få tak i hasj, mens bare 8% rapporterte om det samme fra Skjervøy, Kvænangen, Kåfjord og Storfjord. Mellom 2 og 3 % av ungdommene fra Modellkommunene rapporterer om rusproblemer i familien siste år.

22 Side 22 Figur 17: 2001/2002 HBSC survey ( n = 1624) Har du noen gang drukket alkohol så mye alkohol at du har vært beruset? 60,00 % 50,00 % 40,00 % 46,80 % 38,50 % 52,40 % 40,70 % 30,00 % Modeldistrikt HBSC national survey 20,00 % 10,00 % 0,00 % mann, 2 - kvinne Figur 18: Ungdommenes rapportering om rusproblemer i familien

23 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 23 Bruk av helse og sosialtjenester I ungdomsundersøkelsene var det spørsmål til ungdommene om bruk av helsetjenester de siste 12 måneder. Ca. 13 % svarer at de har brukt skolehelsetjenesten, 25 % svarer at de har brukt helsesestasjon for ungdom, 6 % har vært i kontakt med PPT og 10 % av ungdommene fra Nordreisa har vært i kontakt med psykolog, mens for de andre kommunene rapporterer bare 3,3 % om at de har vært i kontakt med psykolog. 53 % av ungdommene har brukt fastlegen siste år. Barne og ungdomspsyk iatrisk pol ik l inikk (BUP) BUP Nord-Troms (Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) er plassert i på Storslett i Nordreisa sammen med Voksenpsykiatrisk poliklinikk (Senter for psykisk helse Nord-Troms). Tabell 3 viser henviste barn fordelt på alder og kjønn i perioden BUP Nord-Troms. Henvisninger fra Storfjord og Lyngen kommunen har i hovedsak blitt rettet mot BUP Tromsø. Noen henvisninger fra Storfjord og Lyngen ble rettet til BUP Nord-Troms, men de er ikke tatt med her. Tabell 3: Henviste barn basert på alder og kjønn til BUP Nord-Troms fra Alder Antall gutter Antall jenter 0-5 år år år år Totalt Vi ser av tabellen at mange flere gutter (118) i alderen opp til 12 år er henvist sammenlignet med antall jenter (49). I alderen år er det flere jenter (150) enn gutter (106) henvist. Definisjonene av henvisningsgrunn barnet gjøres av BUP etter at de har mottatt henvisningen og foretatt vurderinger. Vi kan se ut fra figur 19 (neste side) at tristhet og depresjoner utgjør over 25 % av alle henvisningen de fire siste årene. Ca. 20 % av henvisningene er definert i kategorien atferdsvansker. Konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet har vist en økende tendens de siste årene. Vi kan lese av figur 20 (neste side) at henviser beskriver familiebelastninger

24 Side 24 som hyppig forekommende. I ca.35 % av henvisningene. Andre tall fra BUP data viser også at hoveddelen av henvisningene kommer fra helsestasjonene i kommunene, ca 35 % de fire siste åra. Figur 19: Henvisningsgrunn barnet

25 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 25 Figur 20: Henvisnings-grunn i miljøet i prosent Figur 21: barnevernets rolle i prosent Figuren viser at barnevernet er inne i ca. 5-7 % av sakene som henvises til BUP. Det er ingen endring i perioden Ungdommenes rapportering av foreldresituasjonen Ungdommene rapporterer om foreldresituasjonen i forhold til psykiske problemer og rus. Figur 22 (neste side) viser ungdommenes rapportering av psykiske problemer hos foreldre/foresatte. Vi ser at 6 % av ungdommene i Nordreisa rapporterer om at foreldre har hatt psykiske problemer siste år. Tilsvarende for resten av modellkommunene er 4 %. Når det gjelder rus rapporterer ca. 2,5 % av ungdommene at det har vært problemer knyttet til rusbruk blant foreldre eller foresatte. 1.l injetjenesten PPT og Helsestasjonene Pedagogisk psykologisk tjeneste er sakkyndig instans og fatter vedtak

26 Side 26 for barn som trenger ekstra hjelp og støtte i barnehage og skole. PPT (Pedagogisk psykologisk tjeneste) driver så vel individrettet arbeid med barn så vel som systemrettede tiltak i barnehage og skole. I Modelldistrikt er det et PPT kontor på Skjervøy og i Nordreisa. Figur 22: Ungdommenes rapportering av psykiske problemer hos foreldre/foresatte Rapporter vedrørende henvisninger til PPT kontoret på Skjervøy viser for 2004 og 2005 at ca.50 % av henvisningene er i kategorien psykososiale vansker og ca. 45 % av henvisningene er i kategorien lese-skrivevansker. Det er totalt dobbelt så mange gutter enn jenter som er henvist. Til sammen er det færre henviste barn i 2006 enn tilfellet er i 2004 og For PPT kontoret i Nordreisa er tallene i omfang større fordi tre kommuner henviser til dette kontoret (Nordreisa, Kåfjord og Kvænangen). Når det gjelder henvisningsgrunn, er det generelt en slik prosentvis fordeling fra år til år: Sanseproblemer: Ca 1% Faglige problemer m.v.: Ca 56% Språkvansker m.v.: Ca 17%

27 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 27 Atferd/sosiale problemer: Ca 26% Det påpekes fra PPT sin side at vanskene ofte er sammensatt. Faglige problemer berører i høyeste grad barnas psykiske helse. Skolene trenger mye støtte i disse sakene. Helsestasjonene Helsestasjonene har en sentral plass i det forebyggende arbeid blant barnefamilier i kommunene. Helsestasjonenes kontakt med småbarnsfamilier er et unikt utgangspunkt for samarbeid om barns oppvekstvilkår. Nær 100 % av alle barn i alderen 0-5 år har kontakt med helsestasjonstjenesten i kommunene der de bor. Dette gir helsestasjonen en unik mulighet som forebyggingsarena i tillegg mulighet for avdekking av sykdommer, funksjonshemminger og omsorgssvikt. Figur 23: Antall helse-undersøkelser i kommunene i Modelldistrikt i 2004 Figur 23 synliggjør alle tidspunkt i småbarnsalderen der småbarn blir innkalt til helsekontroll. Barnevern Kommunene Nordreisa og Kvænangen og Kåfjord har interkommunalt samarbeid i barnevernet gjennom bl.a. nabohjelpsavtale. I tillegg har

28 Side 28 kommunene Kåfjord, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa interkommunal veiledning 2 ganger pr.år. Kommunene Nordreisa, Kvænangen, Skjervøy og Kåfjord har interkommunalt samarbeid om hjemmebaserte barnevernstiltak. Antall hjelpetiltak og omsorgstiltak totalt etter kommune 2005 (SSB). Tabell 4 viser totalt antall barneverntiltak i kommunene, d.v.s både hjemmebaserte tiltak, fosterhjemsplasseringer og barn og ungdom i institusjoner. Tabell 4: Antall barneverntiltak i kommunene Lyngen 40 Storfjord 21 Kåfjord 20 Skjervøy 42 Nordreisa 46 Kvænangen 18 Behovsbasert BUP og barnevern I rapporten Levekår, ulikhet og utsatte barn fra 2006 har prof Graham Clifford NTNU gjort behovsbasert evaluering av poliklinisk barne og ungdomspsykiatri og kommunalt barnevern. Hovedinnfallsvinkelen for rapporten er BUP og Barnevernet som velferdstjenester, og sammenhengen mellom samfunnsforhold og problemtilstander som barn og unge og deres familier står overfor. Man kan vinne innsikt i behov om problemer og problemtilstander gjennom empiriske studier. På den måten utlede estimater for behov blant barn og unge. Kunnskap om psykiske lidelser og påkjenninger hos barn og unge er ufullstendig. Sosiale og lokalkulturelle forhold ivaretas ikke godt nok i betraktning og planlegging av barne og ungdomspsykiatriske tilbud. Antakelsen mellom sosiale vilkår og behov for hjelp fra psykisk helsevern har ikke blitt framhevet i senere år. For å forstå dette bør det tilstrebes gode oppvekstvilkår for barn og unge med utg.pkt. i samarbeid med familier og respekt for foreldrenes rettigheter og potensielle bidrag. Beregning av behov og vurdering av tjenesteomfang.

29 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 29 Innbyggertall vektet med levekårsindeks kan gi beregninger av reelle behov. Levekårsberegnet behovsindikatorer i kombinasjon med antall barn og unge vil kunne gi reelle beskrivelser av behov for hjelp til barn og unge. Clifford gjør beregninger av behov for tjenester i BUP og barnevern på bakgrunn av prosentandel av befolkningen som er i alderen 0-17 år. Prosentandelen vektes sammen med levekårsforhold. Prosentandel barn og unge i alderen 0-17år i Nord Norge er 10,2. Behovsberegning med levekårsvekting er 12,7. St at us for pol i k l i n i ske t i lbud i BU P i region Nord i 2004 Dekningsgrad er på 5,1% tiltak er fordelt med 31 pasienter pr. ansatt for BUP region Nord. Dette er rimelig godt i forhold til de andre regionene. Opptrappingsplanen for psykisk helse opererer med dekningsbehov på 5%. (Disse er i ettertid justert til ca.7%) Det ingen grunn til å tro at 5 prosent er den reelle grensen for dekning i områder med vanskelige sosiale vilkår. Barnevern Årsverk i kommunalt barnevern 2005 region Nord, og beregning av årsverk basert på behov i befolkningen. Årsverk pr er 305,5 Årsverk etter behovsbasert beregning er 352,8. Barnevern i byene og i større sentra har lavere tall for tiltak pr.medarbeider, enn hva barnevernet i mindre sentra og småkommuner har. Det kan henge sammen med at i byene finnes det færre og bedre tiltak. Barnevernet produserer færre tiltak i hjemmet og flest omsorgstiltak i områder med ugunstige levekår. Omfattende tiltak og komplekse saker er hyppigere forekommende i områder med ugunstige levekår. Det gjelder både for barnevern og BUP. Kommunenes besk rivelser av egne behov I samarbeidet som RBUP Nord har etablert med kommunene i Modelldistrikt har det vært gjennomført samtaler vedrørende behov og prioriteringer for psykisk helsearbeid i kommunene. Disse samtalene har ført til at det er besluttet å konsentrere arbeidet om noen områder innenfor psykisk helsevern for barn og unge i kommunene. Samtalene har også inkludert

30 Side 30 BUP Nord Troms. I det følgende beskrives kort hvilke områder vi forsøker å konsentrere arbeidet om. Tverrfaglig og tverretatlig arbeid Arbeid med barn av psykisk syke foreldre Kartlegging av risikobarn Psykolog i kommunale tjenester Ungdomsblikk (filmskaping med risikoutsatt ungdom) Hjemmebaserte barneverntjenester Ung og rus Familiesenter (Lyngen kommune)

31 Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge Side 31 Avslut tende kom ment arer Arbeidet med denne rapporten baseres også på samtaler med ulike fagpersoner fra de enkelte kommunene. Et av formålene med disse samtalene har vært å få frem kommunenens ønsker og behov innenfor feltet psykisk helse for barn og unge. Informasjonen i denne rapporten vedr. ungdommers rapportering av brukte helsetjenester og henviste barn til PPT og BUP kan det tyde på noe underrapportering fra ungdommene. Det kan skyldes at ungdommene har lagt noe annet i sine svar i forhold til å vurdere om de har vært i kontakt med hjelpeapparatet. Helsestasjon for ungdom og helsesøstere trefftid på skolene er steder der barn og unge kommer i kontakt med hjelpeapparatet. Informasjon om kulturelle sosiale forhold i et samfunn vil variere og dermed også behov for helsetjenester for barn og unge. Levekårsforhold er av betydning for vurdering av tjenestetilbudet for barn og unges psykiske helse. Den viktigste påvirkningsfaktoren når det gjelder barn og unges psykiske helse er foreldrenes helse og livssituasjon. I den sammenheng vil tiltak som er rettet mot å styrke foreldrenes livssituasjon og deres rolle som gode foreldre være sentrale for å unngå psykiske problemer blant barn. Når det gjelder forhold knyttet til barn ser det ut til at positiv selvoppfatning og evne til sosial kontakt være av stor betydning for en god psykisk helse. Flere programmer som er tilgjengelig i skolene bygger på prinsipper for å styrke både selvfølelsen og emner innefor sosial kompetanse (Forebyggende innsatser i skolen 2006). For å utvikle god praksis er det viktig å ta utg.pkt. i kommunenes eksisterende arbeid, og i tillegg forsøker å tilrettelegge for de områdene som kommunene selv peker på som viktige satsningsområder i fremtiden. Dette er også i tråd med Modelldistriktets målsetninger som fokuseres på samarbeid og opplæring. En god start i livet krever støtte til familien og barnet. De helsemessige konsekvensene av tidlig utvikling og utdannelse varer hele livet.

32 Universitetet i Tromsø Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion nord Telefon Telefaks post.rbup@fagmed.uit.no