Opptrappingsplan for rusfeltet. - hva ønsker vi å oppnå? Innlegg på NSH-konferanse 9. mars 2006 av Inga Marte Thorkildsen

Transkript

1 Opptrappingsplan for rusfeltet - hva ønsker vi å oppnå? Innlegg på NSH-konferanse 9. mars 2006 av Inga Marte Thorkildsen

2 Noen punkter fra Soria Moria-erklæringa utforme en nasjonal forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, for å samordne og forsterke innsatsen overfor rusmiddelavhengige. gjennomføre tiltak for styrking av habiliteringstiltak overfor rusmiddelavhengige. bygge ut ettervernet bolig, utdanning/jobb, hjelp til økonomistyring/gjeldsslette. etablere en garanti om rask behandling for rusmiddelavhengige under 23 år.

3 Soria Moria-erklæringa redusere ventetida for tilgang til deltagelse i opplegg for metadon/subutex (LAR) og sikre at de som gis slik behandling også får sosialfaglig oppfølging. snarest sikre finansieringsordninger for opplæring som er knyttet til de private rusbehandlingsinstitusjonene. styrke og videreutvikle tiltak for domfelte. gjennomgå finansieringsordningene for ulike behandlingstilbud. gi økonomisk støtte til pårørendesenter.

4 Myter Det er alltid noe galt i familien Rusproblemer treffer helt tilferdig Det går alltid galt til slutt

5 Hva vet vi? (1) De aller fleste norske jenter og gutter lever et godt liv med sunne interesser og de har foreldre som er oppriktig glad i dem og som bruker tid og krefter på at de har det bra

6 Hva vet vi? (2) Alkoholforbruket øker, særlig blant unge jenter (drikker 4, 49 liter ren alkohol per år) Narkotikamisbruk blant ungdom relativt stabilt, 15 % har noen gang prøvd cannabis Over 90% av alle unge har drukket alkohol før de fylte 18 år

7 hva vet vi? (3) Antall overdosedødsfall er fortsatt høyt (2005:184, 2004:223, 2003:172) Kapasitetsproblemer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, særlig når det gjelder legemiddelassistert rehabilitering (2005:3614 inkludert i LAR, 430 på venteliste) Utfordring å samordne tjenester for rus- og psykisk helsearbeid Utfordring for kommunene å følge opp (tidligere) rusmiddelavhengige (bolig, tjenester i bolig, sosialfaglig oppfølging, arbeid/dagtilbud mv) og gjeldsproblemer og fattigdom tynger svært mange Utfordringer ift. innsatte med rusmiddelproblemer (minst 60 prosent)

8 Risikobarn Barn av foreldre som sliter ( rus, psykiske eller alvorlige fysiske problem) Angst, depresjoner, psykoser, Dårlige skole prestasjoner, skulking Vått miljø, dårlig kontroll, dårlige relasjoner Ytre lokalisert kontroll De rusavhengige, sosialt parkert med psykiske og økonomiske problemer Betydning for tiltakene våre?

9 Moderne menn 10% av guttene faller utenfor, guttene: de beste og de verste Underdiagnostiserte mht. psykiske lidelser Språkfatting mht. følelser Høy selvmordsfrekvens Moderne kunnskap om språk, kognisjon og hjernens utvikling (amygdala fryktsenteret og cortex) Selvmedisinering og rusavhengighet

10 Jenter, rus og seksualitet 20 % av alle norske jenter vil, under ruspåvirkning, før de har fylt 18 år, ha opplevd en eller flere ubehagelige eller traumatiske seksuelle opplevelser 45 av 47 voldtatte jenter var påvirket av alkohol (NRK: ) Risikofaktorer for seinere rusproblemer: ulike former for seksuelle overgrep (Wilsnack, Pedersen)

11 To eksempler fra virkeligheten: 1. Ung jente, 22 år: Hasjavhengig Mangler vgs. Utsatt for langvarig psykisk vold fra tidligere kjæreste Flyttet tidlig hjemmefra, men har ressurssterk familie Gjeld Helseproblemer og manglende selvtillit Få venner, særlig positive venner Hun trenger: Økonomisk hjelp til å klare seg, mestringsopplevelser/selvtillit, venner (fritidssysler?), skole og/eller arbeid). Hun trenger dessuten tid og tålmodighet og tett oppfølging med tilpassa krav og hjelp til å finne ut av hva hun vil (og kan mestre). Søker hjelp fra det offentlige.

12 Eksempel 1 forts. Hun får: En runddans i systemet som til slutt gir følgende resultat: kroner i attføring, ingen bostøtte eller supplerende sosialhjelp. - Ingen koordinerer og fastlegen er lite tilgjengelig. - Lang ventetid på hjelp og ofte dårlig service - Stivbeint regelverk - Mye mistenkeliggjøring og påføring av skyld og skam. - Systemet krever at hun skal tilpasse seg, i stedet for at man tilbys fleksible og skreddersydde løsninger. - Spesielt viktig fordi selvtilliten ofte skranter og et lite nederlag kan ødelegge svært mye.

13 Eksempel 2: Voksen mann, rusmisbruker siden 12 års alder. Heroinavhengig siden 14 års alder. mange år bak seg som heroinmisbruker. Ut og inn av institusjoner De siste seks åra: Metadon og ung ufør. Ikke hjelp til bosted, men får bo gratis hos en dame enn så lenge Dårlig økonomi. Gjeld. Dårlig helse, lite nettverk. Trenger hjelp til å mestre de sosiale utfordringer som livet i sin helhet er.

14 Eksempel 2 forts. Har formulert forslag til hva man burde få som metadonbruker: - Støttekontakt. Jfr. Fagrådets case managere? - Et fast sted å bo og hjelp til mestring - Bedre økonomi og mulighet til fritidssysler og dermed venner - Oppfølging over tid - Konkrete beviser på at samfunnet belønner egeninnsats og ikke overlater folk til seg selv

15 Betingelse for suksess Samspillet mellom Arbeid Helse Sosial Grunnsteinen Økonomi

16 Forsøk på konklusjon: Rusmisbruk/rusavhengighet handler om et mangfold av problemer som må løses i nært samarbeid med det enkelte mennesket og gjennom tett samordning/koordinering mellom de ulike hjelperne. Det fins ikke én medisin. Moralisme hjelper ikke Framgang må belønnes Få personer må involveres og de må involveres over tid Individuell plan må bli sentral Oppfølging av NOU 2005:3 En sammenhengende helsetjeneste

17 En helhetlig plan må være helhetlig. Samle og samordne innsatsen fra de ulike instansene, og både tiltak mot fattigdom og en ny NAV-reform må ha med rus og helseperspektivet. NAV-reformen må også koble på helsesektoren. Alle passer ikke inn i arbeidslinja, men alle kan passe inn i en arbeids og mestringslinje!

18 En helhetlig plan (2) Må inneholde konkrete tiltak og langsiktige mål, og bygge på andre relevante satsninger og planer, og omhandle: Forebygging: Både generell og målretta (eks. utekontakt, uteseksjon, fritidstilbud, helsestasjoner, SLT, barnevern, styrke foreldrerollen - Behandling og tilbud, inkludert integreringstiltak, i kommuner og spesialisttjeneste. Eks. Brygga, Stifinner n, Kvamsgrind - Fokus på barn og ungdom og på tidlig intervensjon og ansvarliggjøring - Personell og kompetanseutvikling - Forskning, dokumentasjon og kunnskapsformidling - Internasjonale problemstillinger (eks. Afghanistan)

19 Dessuten: Det må tas et oppgjør med den bedriftsøkonomiske kulturen som setter seg mer og mer i helsevesenet. Til den som trenger det mest, ikke til den som lønner seg mest eller har mest ressurser