Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet

Transkript

1 Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet, fastsatt av DSB februar 2010.

2 Innhold NASJONALT SAMBANDSREGLEMENT FOR BRANNVESENET INNLEDNING SENTRALE BESTEMMELSER Taushetsplikt og bruk av opplysninger innad i brannvesenet og mellom nødetatene Utlevering av opplysninger til eksterne Autorisasjon og opplæring Felles talegrupper INTERNKONTROLL Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sentraler Bruker SAMBANDSSTRUKTUR I BRANNVESENET Kallesignaler Struktur for kallesignaler Kallesignal/110-sentralnummer Befal/Stab Gruppering av kjøretøy BRANNVESENETS TALEGRUPPER Talegrupper på nasjonalt nivå Talegrupper på regionalt nivå Talegrupper i direktemodus (DMO) Internasjonale talegrupper Utalarmeringsgrupper Grupper for øving og opplæring Prioritering av talegrupper INDIVIDUELLE SAMTALER Valg av type individuell samtale Samtaler til og fra andre telenett SENTRAL Mottak av nødsamtale Valg av utrykningsstyrke Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband Trippelvarsling Ressursoversikt og beredskapsmessig dekning innen regionen Sambandsoversikt Lytteplikt Loggføring OPERATIV OG TAKTISK BRUK AV SAMBANDET Samarbeid med eksterne (samvirke) Røyk- og kjemikaliedykking Skogbrann Redningsinnsats til sjøs (RITS) Redningsgruppe Samvirkegruppe UTALARMERING OG UTRYKNING Utalarmering av ressurser Statusmeldinger HENDELSER I OMRÅDER MED LAV KAPASITET I NETTET Aktive talegrupper i bruk... 24

3 Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet 1.1 Innledning Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet er underlagt Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere utgitt av Politidirektoratet. Hovedmålsettingen med brannvesenets nasjonale reglement er å etablere en felles landsdekkende prosedyre for bruk av samband internt i brannvesenet og ut mot andre etater i redningstjenesten, samt tilpasse sambandsbruken til nye funksjoner og arbeidsmetoder som følger naturlig av overgangen til nødnett. Reglementet skal bidra til å etablere enkel, god og helhetlig sambandskommunikasjon og er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Norsk brannbefals landsforbund (NBLF), et utvalg brannvesen og 110 forum. God sambandsdisiplin skal legges til grunn for bruk av nødnett. Dette vil øke effektiviteten og redusere unødig bruk av kapasitet i nettet. Reglementet eies og administreres av DSB. 1.2 Sentrale bestemmelser Felles sambandsreglement gir føringer for nasjonalt reglement innen områdene: Felles talegrupper Oppbygging av kallesignaler Bruk av samband Prosedyrer ved samvirke Felles Nasjonalt Regionalt/lokalt Felles sambandsreglement forutsetter nasjonale reglement innen hvert enkelt fagområde (brann, politi, helse). Dette reglementet ivaretar overnevnte føring og gir tilstrekkelige grunnlag for utarbeidelsen av regionale reglement Taushetsplikt og bruk av opplysninger innad i brannvesenet og mellom nødetatene Offentlige tjenestemenn plikter å bevare taushet overfor uvedkommende om opplysninger som man får fra nødnett. Deling av taushetsbelagt informasjon, ut over det man trenger for å kunne innhente bistand på skadestedet eller for å kunne forebygge alvorlig skade, skal ikke forekomme 1. Opplysninger i nødnett skal oppbevares og behandles på en betryggende måte for å hindre uautorisert innsyn. Før opplysningene tas i bruk skal følgende vurderes: forholdet til taushetsplikten konsekvenser for eier, pårørende, bruker hensynet til videre etterforskning opplysningenes kvalitet Utskrift fra nødnett skal i utgangspunktet ikke vedlegges i straffesak, forvaltningssak eller sivile saker. Dersom opplysninger fra nødnett skal brukes i brannvesenets saksbehandling, skal opplysningene gjengis i form av notat eller rapport. 1 Jamfør politiloven 24, forvaltningsloven 13, 13 a-f og helsepersonelloven kapittel 5 og 6 7

4 1.2.2 Utlevering av opplysninger til eksterne Hovedregel er at opplysninger fra nødnett ikke skal utleveres til andre instanser enn nødetatene og eventuelt deres respektive fagdirektorater, departementer og tilsynsorganer. Brannvesenet kan likevel utlevere opplysninger fra etatens del av nødnett under følgende forutsetninger: Utleveringen må være hjemlet i lov eller forskrift eller følge av særskilt avtale. Følgende skal vurderes før utlevering: o o o o o forholdet til taushetsplikten konsekvenser for eier, pårørende, bruker hensynet til videre etterforskning opplysningenes kvalitet hvilke restriksjoner som skal settes for mottakers bruk, oppbevaring og sletting av opplysningene Eventuell utlevering skal være ved notat eller rapport, ikke direkte utskrift Autorisasjon og opplæring Adgang til bruk av nødnett for den enkelte ansatte gis av Brannsjef/leder nødalarmeringssentral eller den vedkommende bemyndiger. Kun ansatte med tjenestelig behov skal gis tilgang til nødnett. Alle brukere av nødnett skal på forhånd ha gjennomgått og bestått nødvendig teknisk og organisatorisk opplæring i bruk av radiokommunikasjonsutstyret, brannvesenets overordnede bestemmelser for bruk av nødnett, samt regionale prosedyrer og overordnet nasjonalt felles reglement. Opplæringen skal dokumenteres Felles talegrupper Følgende talegrupper administreres og styres av politiet 2 : Beredskapsgrupper (Nasjonalt) Alle radioterminaler i nødnett vil inneholde 5 beredskapsgrupper gyldige i hele nødnettets dekningsområde. Beredskapsgruppene brukes om det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av de felles talegruppene. Et slikt behov kan være en hendelse som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med stor geografisk spredning. Beredskapsgruppene er definert i radioterminalene, men tilgangen til gruppene er normalt sperret. Ved behov og klarering fra 112-sentralen vil 11X-sentralene gi egne brukere tilgang. 11X-sentralene vil stenge tilgangen når behovet opphører. Rednings- og samvirkegrupper (regionale-pr. politidistrikt) Rednings- og samvirkegruppene er talegruppene som nyttes ved behov for kommunikasjon mellom ulike etater/organisasjoner i redningsinnsats. Rednings- og samvirkegruppene har regional gyldighet som tilsvarer dekningsområdet til et politidistrikt. Det er definert 6 rednings- og samvirkegrupper pr. politidistrikt. En 11Xtalegruppe, 3 redningsgrupper og to samvirkegrupper. Ved behov for kommunikasjon over to eller flere politidistrikt kan rednings- og samvirkegrupper sammenkobles av 11X-sentraler. 2.1 Internkontroll Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) DSB har ansvar for å utarbeide, implementere og oppdatere nasjonalt reglement for brannvesenet. 2 For mer utfyllende informasjon se sambandsreglement nivå I; Felles sambandsreglement for nødetatene og andre beredskapsbrukere 8

5 sentraler 110-sentral har ansvaret for å utarbeide, implementere og oppdatere regionale reglement i egen region. Dette inkluderer ansvaret for internkontroll av systemet Bruker Brukere har ansvaret for å etablere internkontroll som påser at systemet og dets komponenter brukes, oppbevares og behandles i tråd med overordnede reglementer og prosedyrer. Bruker skal rapportere avvik i henhold til regionens rutiner for internkontroll. 3.1 Sambandsstruktur i brannvesenet Sambandsstrukturen følger inndelingen i politidistrikt på landsbasis. Hver enkelt 110-sentral er tildelt et tilstrekkelig antall talegrupper (arbeidsgrupper og røykdykkergrupper) som administreres av 110- sentralen. 110-sentralen forhåndstildeler tilstrekkelige talegrupper til brannvesen i sin region slik at disse er i stand til å løse sitt normaloppdrag på en effektiv måte. I tillegg har 110-sentralen et antall talegrupper som kan tildeles ved behov, f. eks ved større hendelser eller behov for flere røykdykkergrupper. 110-sentralen administrerer felles redningsgrupper og samvirkegrupper. Redningsgruppene og samvirkegruppene eies av Politiet. 110-sentralen vil administrere disse på Politiets anmodning. Redningsgruppene skal sørge for at samtlige etater mottar tidskritisk informasjon på samme tid. Politiet avgjør bruken av redningsgruppene. Politiet avgjør også når den enkelte etat kan gå tilbake til sine respektive arbeidsgrupper. Brannvesenets nasjonale sambandsstruktur er gruppert i følgende elementer: Arbeidsgrupper Røykdykkergrupper Beredskapsgrupper for store aksjoner/enhetlig Innsatsledelse (EIS) Nasjonale skogbranngrupper Nasjonale grupper for akutt forurensing Nedenfor følger et eksempel på sambandsstruktur innen Østfold og Follo politidistrikt hvor tildelingen av talegrupper er basert på operativ bruk av sambandet. Det er lagt til grunn en betydelig reduksjon av dagens mange ulike analoge kanaler i hvert enkelt brannvesen til fellesgrupper i nødnett. 9

6 Eksempel på sambandsstruktur for Østfold og Follo politidistrikt Eksempel: Østfold brann 1-5 og Follo brann 1-4 er interne arbeidsgrupper som går over til aksjonssamband ved behov Kallesignaler Strukturen for kallesignaler er gitt i felles sambandsreglement. Kallesignaler for brannvesen i Norge skal følge samme struktur og være i henhold til oppsettet under. 10

7 Brannvesen Stasjon/ funksjon Kjøretøy/ funksjon Mannskap/ funksjon Struktur for kallesignaler Geografisk politidistrikt B "Brann" Løpenr Serie A-Z Nr 1-9 Nr 1-9 Serie A-Z Nr 0 befal I regioner hvor det er flere enn 26 brannvesen må 110-sentralen gruppere disse slik at mindre brannvesen deler ident (bokstav). Grupperingen utføres av 110 og basert i operativ aktivitet til det enkelte brannvesen. I brannvesen hvor man har mange enheter av samme ressurs, f. eks mannskapsbiler, må man skille disse ved å bruke virtuelle stasjonsnummer Kallesignal/110-sentralnummer 01 Oslo 110-sentral 15 Haugaland og Sunnhordland 110- sentral 02 Alarmsentral Brann Øst 16 Hordaland 110-sentral 04 Romerike 110-sentral 17 Sogn og Fjordane 110-sentral 05 Hedemark 110-sentral 18 Møre og Romsdal 110-sentral 06 Lillehammer 110-sentral 20 Sør-Trøndelag 110-sentral 07 Vestoppland 110-sentral 21 Namdal 110-sentral 09 Søndre Buskerud 110-sentral 22 Helgeland 110-sentral 10 Asker og Bærum 110-sentral 23 Salten brann Vestfold 110-sentral 24 Midtre Hålogaland 110-sentral 12 Telemark 110-sentral 25 Tromsø 110-sentral 13 Arendal 110-sentral 26 Finnmark 110-sentral 14 Sør-Rogaland 110-sentral Befal/Stab Kallesignal Funksjon Brannvesen 0.1 Fagleder Brann jamfør felles sambandsreglement Brannvesen 0.2 Til disposisjon (H.0.2 er operativ leder helse jamfør felles sambandsreglement) 11

8 Brannvesen 0.3 Til disposisjon Brannvesen 0.4 Til disposisjon Brannvesen 0.5 Til disposisjon (P.0.5 er Innsatsleder Politi jamfør felles sambandsreglement) Brannvesen 0.6 Til disposisjon Brannvesen 0.7 Til disposisjon Brannvesen 0.8 Til disposisjon Brannvesen 0.9 Brannsjef eller vakthavende brannsjef (normalt ikke operativ funksjon, hvis 0.9 møter på brannsted og overtar ledelsen er riktig kallesignal 0.1) Gruppering av kjøretøy Administrative kjøretøy som brukes i operativ tjeneste 3, og spesialenheter som for eksempel RVR og båter, betegnes med bokstav for brannvesen, og videre som følger: Restverdiredning: RVR Administrative kjøretøy: ADM1, ADM2, ADM3 osv. Båter: Båt1, Båt2, Båt3 osv. Eksempler: Kallesignal for 2 administrative kjøretøyer for Gardermoen Interkommunale Brannvesen IKS: Golf ADM1 og Golf ADM2 Nummer Ressurs Merknad 1 Mannskapsbil Bil med pumpe og vann, må kunne forsyne røykdykkere i henhold til røykdykkerveiledning 2 Mannskapsbil Bil med mannskap (røykdykkere/vanndykker etc.). Kan også forsyne røykdykkere. 3 Høyderedskap Snorkel eller maskinstigebil 4 Tankbil Ekstra vannforsyning 5 Skogbrannbil Hvis brannvesenet har skogbrannbil skal dette nummeret benyttes 3 Dvs. har nødnett radio og som er meldt inn som ressurs til 110 sentral 12

9 6 Fremskutt enhet Hvis brannvesenet har fremskutt enhet skal dette nummeret benyttes 7 Redningsbil Hvis brannvesenet har redningsbil skal dette nummeret benyttes 8 Valgfri Kombinasjonen 9-8 er reservert (hvis man har stasjon 9 kan ikke kjøretøynummer 8 brukes) 9 Utrykningsleder Et fullstendig kallesignal er delt opp slik: Bokstaven B angir ordet Brann og skal brukes når brannvesenet samhandler med andre etater for å identifisere ressursen som tilhørighet til brannvesenet (rød rubrikk over) Oransje rubrikk over skal bestå av sifferet til 110-sentraldistriktet. Dette skal brukes sammen med Brann for å angi hvilket 110-sentraldistrikt ressursen kommer fra når man er avgitt fra hjemmedistrikt til et annet. Brannvesenet identifiseres etter bokstav. Dette skal brukes ved hvert oppkall. Man skal benytte det fonetiske alfabet ved alle oppkall. F.eks. Brann null-to dette er Mike en-en. Brannvesenets ressurs angis med et siffer og skal brukes ved hvert oppkall. F.eks. Brann null-to dette er Mike en-en. Administrative kjøretøy, spesialenheter som for eksempel RVR og båter, betegnes med bokstav for brannvesen og med aktuell forkortelse. F. eks. Brann null-to dette er Mike ADM-en. Leder på en enhet angis med Alfa. F. eks Mike en-en-alfa. Det gis følgende føringer for videre bruk: -NK betegnes Bravo -Sjåfør betegnes Charlie -Mannskap 1 betegnes Delta -Mannskap 2 betegnes Echo.Mannskap 3 betegnes Foxtrot osv. F. eks. sjåfør på Mannskapsbil 1 på stasjon 3 i Moss brannvesen har kallesignal: Mike 3-1 Charlie Strukturen brukes også på røykdykkere, der kjøretøynummer 2 brukes for kjøretøyet. F. eks. røykdykkerleder i Moss på stasjon 4 har kallesignal: Mike 4-2 Alfa Funksjonen utrykningsleder er lik over hele landet og skal angis med kallesignal X.N.9, uavhengig av hvilket kjøretøy funksjonen bruker. X står for aktuelt brannvesen og N står for aktuell stasjon. Utrykningsleder på stasjon 4 i Moss har kallesignal Mike 4-9. Utrykningsleder er plassert i kjøretøykategorien og ikke i befalskategorien for å kunne skille mellom flere utrykningsledere ved hjelp av stasjonsnummer. Befalskategorien vil automatisk gjelde alle stasjoner innenfor et brannvesen, men en utrykningsleder vil ikke ha dette ansvarsområdet. Kallesignal for stasjonen er brannvesenets bokstav + stasjonsnummer. F. eks: Moss Interkommunale Brannvesen stasjon i Moss: Mike. en, og Mike. to for henholdsvis stasjon 1 og 2. Eksempler på bruk av kallesignaler: 13

10 a) Daglig bruk internt i brannvesenet over egen arbeidskanal (M anroper 110) : Brann - null to DETTE ER MIKE seks - en (Svar fra 110) : MIKE seks - en. DETTE ER Brann null - to b) Bruk under samhandling med andre etater i eget distrikt og/eller når avgitt til annet politidistrikt. (Anrop til 110) (Svar fra 110) Kallesignalet benyttes i starten av samtalen. : Brann null en DETTE ER BRANN null to MIKE seks en : Brann null to MIKE seks en DETTE ER Brann null en Note: I dette tilfellet er B02-M61 (02= 110-sentraldistrikt, M = brannvesen, 6 = stasjonsnr, 1 = bilgruppe) 4.1 Brannvesenets talegrupper Fellesgruppene REDNING og SAMVIRKE er tilgjengelige i samtlige radioer. I det etterfølgende gis en oversikt over øvrige talegrupper som er tilgjengelige i brannvesenets radioer. Disse talegruppene vil være forhåndsprogrammert inn på brannvesenets radioer og kan velges ved behov og etter koordinering med 110-sentral Talegrupper på nasjonalt nivå Gruppenavn Tilgang Gyldighetsområde Eierskap Merknad Norge Brann Alle Hele Norge DSB Større/langvarige hendelser RITS Alle PD langs kysten DSB RITS grupper/330 m. fl Farlig gods Alle Hele Norge DSB Større/langvarige hendelser Oljevern Alle Hele Norge DSB Større/langvarige hendelser Skogbrann 1 Alle Hele Norge DSB Større/langvarige hendelser Skogbrann 2 Alle Hele Norge DSB Større/langvarige hendelser Brann Heli Alle Hele Norge DSB Helikoptermannskapenes arbeidsgruppe BDO 1 Alle Hele Norge DSB Testing og drift av brannv. radioer BDO 2 Alle Hele Norge DSB Testing og drift av brannv. radioer DSB 1 Alle Hele Norge DSB Testing og drift av DSBs radioer DSB 2 Alle Hele Norge DSB Testing og drift av DSBs radioer Talegrupper på regionalt nivå Antall talegrupper varierer fra region til region avhengig av antall brannvesen i regionen sentralen har ansvaret for å administrere talegruppene og tildele disse til de respektive brannvesen. Nedenfor følger et eksempel på oppsett fra Østfold og Follo politidistrikt med kort forklaring til enkelte grupper. 14

11 Gruppenavn Tilgang Gyldighetsområde Eierskap Merknad Østfold brann 1-8 Alle Politidistrikt 110-sentral 8 arbeidsgrupper Østfold RD 1-8 Alle Politidistrikt 110-sentral 8 røykdykkergrupper Østfold RD sam Alle Politidistrikt 110-sentral Samarbeid med industribrannvesen, etc Østfold master 1-2 Alle Politidistrikt 110-sentral Nødmeldinger, overstyrer all annen trafikk Østfold stille Alle Politidistrikt 110-sentral Utkallingsgruppe, ikke for tale Follo brann 1-5 Alle Politidistrikt 110-sentral 5 arbeidsgrupper Follo RD1-5 Alle Politidistrikt 110-sentral 5 røykdykkergrupper Follo RD sam Alle Politidistrikt 110-sentral Samarbeid med industribrannvesen, etc Follo master 1-2 Alle Politidistrikt 110-sentral Nødmeldinger, overstyrer all annen trafikk Follo stille Alle Politidistrikt 110-sentral Utkallingsgruppe, ikke for tale Tale på mastergruppen vil avbryte all annen kommunikasjon på aktive talegrupper i området, uavhengig av hendelssted. Funksjonen skal kun brukes i kritiske tilfeller. Gruppen er tiltenkt følgende scenarioer: evakuering av et område melding om brannmann som trenger assistanse (f.eks. etter aktivert nødknapp) kritisk endring av situasjonsbildet etter melding fra politiet andre lignende hendelser som krever øyeblikkelig oppmerksomhet fra hele innsatsgruppen Stillegruppene brukes på utkallingsradioer. I denne gruppen skal man motta utkalling fra 110- sentralen. Det er ikke mulig å sende meldinger over denne gruppen Talegrupper i direktemodus (DMO) Gruppenavn Tilgang Gyldighetsområde Eierskap DMO Brann 1 Alle Nasjonal DNK DMO Brann 2 Alle Nasjonal DNK Merknad DMO Brann GW Alle Nasjonal DNK Gateway DMO kan brukes i tilfeller hvor man av ulike årsaker mister kontakt med basestasjon. Avhengig av topografi og infrastruktur vil man da kunne bruke sambandet i DMO modus. Dette har imidlertid noen ulemper: Man kan ikke motta varsling fra 110-sentral eller andre over nødnett i og med at man ikke har kontakt med en base Det er ikke mulig å oppnå kontakt med 110-sentral når man bruker nødknapp Man vil være utilgjengelig for andre utenfor direkte dekningsområde Begrenset rekkevidde 15

12 4.1.4 Internasjonale talegrupper Brannvesenet har ingen egne internasjonale talegrupper men skal bruke felles internasjonale talegrupper ved behov (NOR-SWE og NOR-FIN) 4. Gruppene er beskrevet i felles sambandsreglement Utalarmeringsgrupper Talegruppene ligger skjult i radioen, og vil ikke kunne velges. Radioen benytter disse talegruppene som en del av en utalarmering og vil ved utalarmering gå automatisk over til denne talegruppa. De respektive operatørplasser i 110 kontrollrom skal tildeles egne utalarmeringsgrupper for å unngå at flere operatører benytter samme gruppe for utalarmering. Nedenfor følger eksempel på oppsett i utalarmeringsgrupper fra Østfold. Gruppenavn Tilgang Gyldighetsområde Eierskap Østf Utal 1 Alle Politidistrikt 110 Østf Utal 2 Alle Politidistrikt 110 Østf Utal 3 Alle Politidistrikt 110 Østf Utal 4 Alle Politidistrikt 110 Merknad Grupper for øving og opplæring De respektive brannvesen skal benytte sine ordinære talegrupper ved øvelse og daglig drift. Ved behov kan brannvesenet få tildelt en ledig gruppe fra 110-sentralen. For opplæring og øvelse på Norges brannskole, avdeling Stavern er det lagt inn 9 arbeidsgrupper og 9 røykdykkergrupper. I tillegg er det lagt inn 7 utalarmeringsgrupper, 1 mastergruppe og 1 stillegruppe. Talegruppene er satt av til øvelse. Gruppenavn Tilgang Gyldighetsområde Eierskap Øve master 110 og befal Politidistrikt NBSK Øve brann 1-4 Alle Politidistrikt NBSK Øve stille Ingen Politidistrikt NBSK Øve RD 1-4 Alle Politidistrikt NBSK Øve RD samvirke Alle Politidistrikt NBSK Øve Utal 1-7 Alle Politidistrikt NBSK Merknad Prioritering av talegrupper Brannvesenets talegrupper er prioritert slik: Utalarmeringsgrupper : Høyeste prioritet Røykdykkergrupper : Høy prioritet Arbeidsgrupper 5 : Normal prioritet 4 Ref. Felles sambandsreglement 5 F. eks Østfold Brann

13 Øvelse/Opplæring : Lav prioritet Alle øvrige felles talegrupper i nødnett er gitt normal prioritet. Høyere prioritet sikrer tale foran andre brukere med lavere prioritet. Sikkerhetsalarm vil overstyre all annen sambandstrafikk. Hvis all kapasitet på basestasjonen er opptatt, kastes lavest prioriterte samtale (radioterminal) ut for å gi plass til sikkerhetsalarmen. Utløsning av sikkerhetsalarm skjer normalt ved å trykke og holde inne en nødknapp på radioterminalen. Sikkerhetsalarmen vil koble inn mikrofonen for en tidsdefinert periode og alarmen vil kobles til 110-sentral som deretter skal gi melding til mannskaper på stedet f. eks via mastergruppen. Sikkerhetsalarm i direktemodus (DMO) vil kun kobles til gruppen som er i samme DMO. 5.1 Individuelle samtaler Oppsett av individuelle samtaler fra radio til radio utføres på samme måte som vanlig telefoni. Brukere innen samme region kan kalle opp andre brukere ved å taste de 4 siste siffer i radioen nummerserie eller brukerens nummerserie (se tabeller under). Operativ bruker som ønsker kontakt med egen 110-sentral skal bruke callback funksjon. Operative brukere som ønsker å sette opp samtale med andre brukere utenfor egen region bør anmode 110- sentralen om å sette opp samtalen, eventuelt kan 7 siffret nummer brukes Valg av type individuell samtale 7-siffret nummer må brukes når man skal sette opp individuell samtale utenfor egen region eller direkte til annen nødnettbruker i annen etat. Av kapasitetsmessige årsaker skal individuelle samtaler settes opp i halv dupleks, dvs. at man må bruke PTT knapp som normalt. Samtaler i full dupleks, dvs. tilsvarende vanlig telefoni binder opp uhensiktsmessig mye kapasitet i nettet Samtaler til og fra andre telenett Nødnett åpner for ordinært telefoni til og fra nødnett til en rekke andre telenett. Løsningen vil bli beskrevet senere. Tilgang avgjøres lokalt sentral Mottak av nødsamtale 110-sentral må sikre at nødvendig informasjon fra nødstilte innhentes raskt og korrekt. Nødsamtaler skal betjenes av kvalifiserte operatører. Operatør skal sørge for hurtig utalarmering og trippelvarsling. Utalarmering kan iverksettes uten tilstrekkelig adressedetaljer, dersom dette vil redusere forspenningstiden til utrykkende enheter. Dette vil særlig gjelde for deltidsstyrker samt hendelser med redning i vann. Så langt det er mulig/hensiktsmessig skal operatør holde kontakten med nødstilte. Så lenge slik kontakt opprettholdes skal operatør søke opplysninger om forandringer i situasjonen samt veilede evt. skadebegrensende/livreddende tiltak inntil hjelp kommer frem. Operatøren skal snarest avklare: Type hendelse og omfang Steds- /adresseangivelse for hendelsen Om liv er truet eller personer er innesperret/savnet Hvilken utvikling skadebildet kan forventes å ta Behov for assistanse fra andre nødetater Opplysninger om hendelsen skal registreres i hendelseshåndteringsverktøyet 17

14 6.1.2 Valg av utrykningsstyrke 110-sentralen er ansvarlig for utalarmering av alle innsatsstyrker 6. Der hvor liv, helse og/eller store materielle verdier er truet, skal nødstilte ha hjelp fra den innsatsstyrken som har kortest innsatstid. Dette prinsippet er allmenngyldig og gjelder uavhengig av administrative grenser til både innsatsstyrker og nødalarmeringsregioner. Operatøren kan overstyre hendelseshåndteringsverktøyet dersom liv og helse ikke er truet eller hvis operatøren sitter inne med informasjon som gjør valget fordelaktig i forhold til nødstilte Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband Utalarmering av innsatspersonell skal skje uten tidstap etter at meldingen er mottatt og fortolket. Alarmeringsmelding skal minimum inneholde: Hvilket alarmeringsnivå som er utløst Type hendelse Stedsangivelse/adresseangivelse (kan sendes senere hvis forspenningstiden reduseres) Alarmeringsmelding skal gjentas. Alarmeringsmelding skal alltid inneholde tildelt talegruppe for hendelsen dersom tildeling av talegruppe skjer utenom det forhåndstildelte. Brannvesenet er ansvarlig for å opprette samband med 110-sentralen på riktig talegruppe. Ved samvirkeaksjoner, hvor valg av talegruppe er tildelt hendelsen, skal alarmeringsteksten inneholde hvilken gruppe som skal nyttes. Utrykningsleder skal kvittere for mottatt melding, ved å gjenta denne i utalarmeringsgruppen. Deretter går innsatsenhetene over i tildelt talegruppe. Dersom hendelsen krever samvirke fra andre nødetater, skal ledere av alle innsatsenheter ligge i tildelt talegruppe. Overordnet personell 7 i det enkelte brannvesenet skal tilkjennegi seg med korrekt kallesignal iht. funksjon slik at 110-sentralen etter utsendt alarm raskt får bekreftet at ansvaret er overtatt lokalt av innsatsstyrken Dersom hendelsen er tildelt redningsgruppe, skal samtlige ressurser som rykker ut gå over i denne etter kvittert melding, for så å opprette samband med samvirkeenheter og egen sentral Trippelvarsling 110 skal ta imot enhver nød/ulykkesmelding. Dersom det er hensiktsmessig skal samtalen viderekobles eller settes i konferansekobling slik at andre nødetater kan gå i medlytt. 110 skal ha oversikt over øvrige nødetaters ansvarsområder slik at varslingen blir videreformidlet korrekt og uten vesentlig tidstap. 110-sentralen skal inngå avtale med øvrige 11x sentraler i egen region slik at gjensidige varslingsrutiner og løpende situasjonsrapporter ved pågående hendelser er sikret. Dersom 110-sentralen er første mottaker av en nødsamtale som krever annen nødetats utrykning og samvirke, skal trippelvarslingen til 112 og 113 utføres uten vesentlig tidstap. 112 skal tildele aksjonen korrekt beredskapsgruppe. Etter overgang til korrekt beredskapsgruppe skal brannvesenets innsatsstyrke opprette kontakt med politiets innsatsleder og 110-sentral Ressursoversikt og beredskapsmessig dekning innen regionen 110-sentralen skal til enhver tid ha oversikt over tilgjengelige operative ressurser i regionen. Ved endringer skal brannvesenet rapportere inn status til Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen 7 Overordnet vakt, Utrykningsleder 18

15 110-sentralen skal informere overordnet vakt om vesentlige endringer i beredskapsdekning i den enkelte kommune og mellom kommuner i egen region Sambandsoversikt 110-sentralen skal føre oversikt over og koordinere sambandstrafikken i egen region. Dersom 110- sentralen styrer enheter over til andre talegrupper, skal ekspedisjonsordene Forbered og Iverksett benyttes Lytteplikt 110-sentralen har lytteplikt på hendelser så lenge det er ledige ressurser til dette. Når sentralen går ut av gruppa skal fagleder brann forhåndsvarsles. 110-sentralen skal alltid svare på oppkall. 110-sentralen har lytteplikt på aktuell redningskanal når politiet har besluttet at denne skal brukes under utrykning til skadested Loggføring 110-sentralen skal dokumentere nødmeldinger. Ved nødanrop skal det automatisk logges viktige opplysninger som tidspunkt, telefonnummer og adresse. Alle inn- og utgående samtaler av betydning for hendelsen skal logges. Aksjonssambandet og nød/ulykkesmeldinger skal alltid logges på lydlogg. Det skal benyttes utstyr som har mulighet for avspilling/overføring av opptak uten hinder for nye opptak samtidig. 7.1 Operativ og taktisk bruk av sambandet 110-sentral skal overvåke minst 1 samtalegruppe i regionen til enhver tid og skal alltid svare på oppkall. Samtalegruppen skal være predefinert for formålet i hver region 9. Lokale innsatsressurser skal operere på lokale arbeidsgrupper som ved behov tas i bruk som aksjonssamband. 110-sentralen skal bistå fagleder brann i å samordne, koordinere og styre sambandstrafikken. 110-sentralen skal opprette aksjonssamband samtidig som man sender utrykningsordre til lokale innsatsressurser. I de tilfeller hvor brannvesenets normale arbeidsgruppe og forhåndstildelte røykdykkergrupper ikke er tilstrekkelig skal 110-sentralen tildele ytterligere grupper. Hver region skal utarbeide regionale prosedyrer som sikrer innsatsressursene tilstrekkelig sambandsressurser og som på forhånd avklarer roller og ansvar i det operative sambandsnettet. Nedenfor følger 3 prinsippskisser for operativ sambandsstruktur hvor utgangspunktet er a) mottak av nødmelding og utrykning, b) liten hendelse og c) stor hendelse. 8 F. eks tekniske feil på kjøretøy o. l 9 Alternativt kan regionen avgjøre at 110 lytter på alle aktive arbeidsgrupper 19

16 A) Mottak av nødmelding og utrykning 10 B) Talegrupper "liten hendelse" Liten hendelse må forstås som en hendelse som håndteres av det enkelte brannvesen og som er avgrenset i tid/varighet. 10 Fellesnasjonalt reglement del I 20

17 110-sentral skal opprette, eventuelt tildele innsatsstyrken korrekt aksjonssamband ved utalarmering hvis dette avviker fra de normale arbeidsgrupper. Under utrykningen bør etatene operere på felles talegruppe. Når kontakt er opprettet på skadested kan innsatsleder avgjøre at hver enkelt etat går tilbake på sine normale arbeidsgrupper. Operativt samband skal ivaretas av fagleder brann mot egen 110-sentral, innsatsleder og operativ leder helse. Taktisk samband skal ivaretas av utrykningsleder. C) Talegrupper stor hendelse Stor hendelse må forstås som en hendelse hvor brannvesenet trenger bistand fra flere innsatsressurser/mange aktører og hvor hendelsen kan ha lengre varighet og større kompleksitet. Antall talegrupper i bruk er situasjonsavhengig. Innsatsleder avgjør om den enkelte etat skal opererer på felles redningsgruppe/samvirkegruppe eller på egne etatsinterne talegrupper under aksjoner. Planlegging, iverksetting og koordinering av stor sambandsplan må koordineres med 110-sentral på tidligst mulig tidspunkt. Iverksetting og drift av stor sambandsplan skal ivaretas av 110. Hver region skal utarbeide prosedyrer for planlegging, iverksetting og drift av stor sambandsplan Samarbeid med eksterne (samvirke) Inntil kritiske samarbeidspartnere blir integrerte brukere av nødnett må brannvesenet etablere rutiner som sørger for at man som minimum kan opprette samband på ledernivå mellom brannvesenets innsatsstyrker og samarbeidende aktører 11. I de tilfeller hvor man er innenfor dekning av både nødnett basestasjon og analog basestasjon må 110-sentralen koble nødnett og det analoge nettet sammen på samvirkegruppe 2. Hver region bør etablere tilstrekkelig reservesamband (ekstra terminaler) slik at man har mulighet til å inkludere ledere fra frivillige organisasjoner etc. i etatens normale aksjonssamband. 11 F. eks Kystvakt, 330 skvadron, Redningsselskapet, Sivilforsvaret, Røde kors m. fl 21

18 Hver region skal etablere prosedyrer for samvirke med maritime, luftbårne og landbaserte støttestyrker Røyk- og kjemikaliedykking Røyk- og kjemikaliedykkere skal operere på egne talegrupper. 110-sentralen kan tildele flere talegrupper ved behov. 110-sentralen kan også koble sammen ulike røykdykkergrupper slik at dykkerne opererer på samme gruppe ved behov. Direktemodus (DMO) kan brukes som røykdykkersamband hvis man mister kontakt med basestasjon. Det er viktig å være klar over at man da også mister kontakt med øvrige innsatsressurser, 110-sentral og sikkerhetsalarm til innsatsapparatet. Sikkerhetsalarmen vil kun virke til andre brukere som er i DMO i samme gruppe. Bruk av DMO under røykdykking skal alltid betraktes som avvik og meldes inn til 110-sentral i tråd med regionale rutiner Skogbrann Talegruppene skogbrann 1 og 2 kan brukes ved langvarige eller større skogbrannhendelser. Overgangen til talegruppen må koordineres med 110-sentral og øvrige innsatsressurser Redningsinnsats til sjøs (RITS) Talegruppen RITS skal brukes ved RITS aksjoner sammen med øvrige innsatsressurser. Det er nødvendig å operere på maritim VHF og/eller Samvirkegruppe 2 for helhetlig kommunikasjon. I de tilfeller hvor man opererer i samvirkegruppe 2 er sambandet ikke kryptert Redningsgruppe I denne gruppen er sambandet kryptert. Innsatsleder avgjør hvor lenge redningsgruppen skal være operativ. Bruk av redningsgruppen under utrykningen av innsatsressurser og nødmeldesentraler vil sikre at alle innsatsressurser får samme informasjon under utkjøring og etablering Samvirkegruppe I samvirkegruppe 1 er sambandet kryptert. Samvirkegruppe 2 skal brukes for å koble usikrede analoge nett inn i nødnett ved behov. Overgang må koordineres med 110-sentral og innsatsleder. Redningsgruppe 3 eller samvirkegruppe 1 kan brukes uten forhåndsgodkjenning fra 112 på samvirkeaksjoner med lav prioritet, f. eks mellom 2 nødetater Utalarmering og utrykning Utalarmering av ressurser 110-sentralen skal alltid utalarmere den ressurs som har kortest innsatstid. 13 Hver region skal utarbeide prosedyrer for utalarmering basert i grunndata fra 110-sentralen og lokale forhold. 110-sentralen skal sørge for utalarmering av mannskaper i tråd med føringer fra det enkelte brannvesen. 110-sentralen skal dokumentere all utkalling og på forespørsel dele opplysingene med det enkelte brannvesen. 12 Eks; bærehjelp helse o. l. 13 Type hendelse (for eksempel brann i søppelbøtte) kan gi lokale avvik fra hovedregelen som omhandler ordinære hendelser. 22

19 8.1.2 Statusmeldinger Bruker/Innsatsenhet skal holde 110-sentral kontinuerlig oppdatert om operativ status ved statusmeldinger. Statusmeldingene påvirker hvilke ressurser som eventuelt blir kalt ut på samtidig eller påfølgende hendelse. Statusmeldingene blir registrert i hendelseshåndteringsverktøyet, og gir operatøren en totaloversikt over ressursene i området. Følgende statusmeldinger kan sendes: Nummer Tekst Funksjon 01 Rykker ut Skal sendes når brannbilen starter utrykning. 02 Fremme Sendes når ressursen er fremme på hendelsesstedet 03 Ikke klar Sendes når gjeldende ressurs avbryter eller er ferdig med en hendelse og starter retur til brannstasjon. Ressursen vil ikke bli satt tilgjengelig for nye oppdrag i denne statusen. 04 Disp fremme Er ute på et lavt prioritert oppdrag, og kan omdisponeres. 05 Ledig ute Benyttes når ressursen er tilgjengelig for oppdrag, men ikke befinner seg på stasjonen. 06 Ledig inne Sendes når ressursen har returnert til stasjonen og er klar for nye oppdrag. 07 Ute av drift Sendes når ressursen er ute av drift. F.eks på service, eller av annen grunn ikke kan inngå i normal beredskap. 08 Beredskap Har en sideforflyttet beredskap. 09 Bereds stsj Er i beredskap på stasjonen. Dette gjelder der hvor ressursen normalt har lagt til forspenningstid. 10 Reservert felles 110/112/113, jf. Del I. 40 Bef opptatt Dette kan være situasjoner der et overbefal som normalt ønsker å bli varslet på hendelser ikke skal varsles. 41 Disp +xmin Er disponibel, men har fått en øket forspenningstid Disp ordre Disponibel etter ordre Statusmeldingen kan sendes både fra bilradio og håndradio. Når håndradio benyttes må alarmoperatøren manuelt knytte statusmeldingen til den ressursen det gjelder. 110 operatør skal kvittere for mottatt status. 9.1 Hendelser i områder med lav kapasitet i nettet I enkelte områder hvor det kun er en (1) basestasjon med en (1) frekvens, har man kun 3 tidsluker tilgjengelig. Dette betyr at nettet kun har kapasitet til å støtte tre parallelle samtaler. F.eks. to (2) entil-en samtaler og en (1) gruppesamtale, eller tre (3) gruppesamtaler. Det er mulig å ha f.eks. fem ulike talegrupper, men hvis det er trafikk på tre av talegruppene, vil man få sperre lyd (lydsignal i radioen når man trykker på PTT-knappen), og man vil ikke ha muligheten til å sende. Erfaringer fra andre land viser at den beste utnyttelsen av nettet i situasjoner ved liten kapasitet og mange brukere, er at man reduserer bruken av en-til-en samtaler og reduserer antall talegrupper som er i bruk. Ved å redusere antall talegrupper til det antall tidsluker som er tilgjengelig, trenger man bare å vente til det ikke er noen andre som prater på gruppen, så vet man at det er tilgjengelig nummerserien er avsatt til brann, og gir mulighet for ytterligere statusmeldinger ved behov. 23

20 kapasitet. Dette er svært viktig å være klar over når man utfører røykdykking eller kjemikaliedykking fordi dykkersambandet kan bli hindret av øvrig sambandstrafikk på nettet. Sikkerhetsalarmen vil alltid være operativ i områder med lav kapasitet og når kapasiteten i nettet er opptatt. Aktiveres nødknappen vil man alltid komme gjennom til alarmsentralen og den samtalen som har lavest prioritet vil automatisk bli koblet ned og frigjøre kapasitet Aktive talegrupper i bruk Antall aktive talegrupper i aksjonssambandet skal minimaliseres. Brannvesenet skal legge til grunn god og effektiv sambandsdisiplin og bruk av fellesgrupper slik at man ikke binder opp unødig kapasitet i nettet. Kapasiteten i nettet 15 deles mellom nødetatene. Hvis hver enkelt etat bruker kapasiteten fult ut vil det dannes kø i nettet og man vil oppleve mindre effektiv kommunikasjon. Dette er særdeles viktig i aksjoner hvor man utfører kritiske operasjoner som; røyk- og kjemikaliedykking, søk i farlig område o. l. 15 Basestasjonene 24