Sambandsreglement brann del III CR025 JKØ B43 Opplæringssenter DSB

Transkript

1 2014 Sambandsreglement brann del III CR025 JKØ B43 Opplæringssenter DSB Kan brukes som veiledning Øyvind Hansen Dato Versjon:001

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Autorisasjon og opplæring Taushetsplikt Lydlogging Backup i 11X-sentralene Operativ bruk av samband og sambandsprosedyrer Overordnet sambandsstruktur for JKØ distrikt Bruk av nødnett i JKØ distrikt Sambandsprosedyrer Aksjonssamband, arbeidsgrupper og røykdykkergrupper Callout (alarmering / utvarsling) BAPS-talegrupper Bruk av Samvirketalegrupper Bruk av Beredskapstalegrupper Bruk av SAR-talegrupper Bruk av Kystradio-talegrupper Bruk av Brann Norge talegruppe Bruk av Farlig gods talegruppe Bruk av Oljevern talegruppe Bruk av Skogbrann talegrupper Bruk av Skogbrannhelikopter talegruppe (BRANN HELI)... Feil! Bokmerke er ikke definert Randsoneproblematikk Arbeid på brann- / skadested Røykdykking Bruk av DMO-talegrupper og gateway / repeater Sikkerhetsalarm Kallesignaler Kallesignaler for brannvesenet i Agder Kallesignaler for ressurser i Agder Kallesignaler ved røykdykking Kallesignaler til bruk under ELS Enighet mellom 110 JKØ og brannvesenet Mottak av nødsamtale Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband Trippelvarsling Nødkonferanse Loggføring Sambandsprøver Utvarsling nødløsning Øvelser og andre interne aktiviteter Feilmelding Melding av feil i radionettet eller feil på radioer med utstyr Melding av tap av radioer med utstyr Melding av feil på kontrollromsutstyr

3 7 Vedlegg Grupper for utalarmering og sikkerhetsalarm Brann- og røykdykkergrupper for Agder Felles talegrupper DMO-grupper Nasjonale talegrupper Prinsippskisse Hendelse uten røykdykking Prinsippskisse Hendelse med sektorisering fra B Prinsippskisse Samhandling i BAPS på vei til skadested Prinsippskisse Samhandling i BAPS etablert på skadested Prinsippskisse Hendelse med RD med MTP 5400 i GATEWAY-modus Prinsippskisse Hendelse med RD med MTP 5400 i REPEATER-modus Ekspedisjonsord og sambandsprosedyrer Ekspedisjonsord Fonetikk

4 1 Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet et Felles sambandsreglement for nødetatene (SR 1) som regulerer bruken av nødnett. Denne legger premissene for nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet (SR 2), fastastt av DSB. Deretter har DSB tillagt 110 sentralene oppgaven å utarbeide regionalt sambandsreglement (SR 3) Sambandsreglement del 3 (SR 3) beskriver brannvesenets operative bruk av samband i JKØ distrikt. Reglementet gir føringer for operatør i 110-sentral og ut til det enkelte brannvesen. Hensikten er å regulere sambandsbruken slik at systemet som helhet; kontrollromsløsning / kontrollromsoperatør og mannskaper / befal i det enkelte brannvesen opererer sammen med øvrige etater mest mulig effektivt, og i tråd med øvrige bestemmelser på området. Målet er å realisere de gevinster sambandsnettet og kontrollromsløsningen gir slik at tjenesten kan ytes sikkert og effektivt, samt slik at nødstilte gis effektiv bistand. SR 3 er utarbeidet av 110 JKØ i samråd med representanter for JKØ Politi, AMK og representanter fra brann- og redningstjenesten i JKØ. Reglementet eies og administreres av 110 JKØ. SR 3 er vedtatt av styret for 110 JKØ , og gjøres gjeldende fra regionen går live på nødnett Reviderte utgaver erstatter SR 3 av Øyvind Hansen Avdelingsleder 110 JKØ 4

5 1.1 Autorisasjon og opplæring Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet, fastsatt av DSB februar 2010, revidert november 2013 som gir føringer for både bruken av sambandet, samt bestemmelser vedrørende autorisasjon og opplæringen i systemet. I avsnitt står følgende: Adgang til bruk av nødnett for den enkelte ansatte gis av Brannsjef / leder nødalarmeringssentral eller den vedkommende bemyndiger. Kun ansatte med tjenestelig behov skal gis tilgang til nødnett. Alle brukere av nødnett skal på forhånd ha gjennomgått og bestått nødvendig teknisk og organisatorisk opplæring i bruk av radiokommunikasjonsutstyret, brannvesenets overordnede bestemmelser for bruk av nødnett, samt regionale prosedyrer og overordnet nasjonalt felles reglement. Opplæringen skal dokumenteres. Dette reglementet gir således føringer for opplæringen på brukernivå. Reglementet vil måtte revideres i takt med overordnet reglement. Autorisasjon til SR 3 er gitt regional 110sentral i avsnitt Taushetsplikt Mannskaper som i sitt daglige virke har tilgang på opplysninger gitt over nødnett er underlagt taushetsplikt jfr. Forvaltningsloven 13. Taushetsplikten pålegger mannskaper å aktivt hindre at slike opplysninger kommer uvedkommende i hende. Dette betyr for eksempel at man skrur ned / slår av høyttaler på offentlig sted (dersom det er trafikk på sambandet). Terminalen skal aldri stå ubevoktet med åpen høyttaler på steder der uvedkommende har tilgang. For å sikre at nødetatene kan snakke åpent om tidskritisk informasjon på en felles aksjon, gjøres det derfor oppmerksom på at det ikke tillates at det lyttes til talegrupper som politiet eier og administrerer utenom ved deltakelse i en hendelse. 1.3 Lydlogging 110 JKØ logger ved hjelp av digital lydlogg all kommunikasjon i følgende talegrupper: OVE BRANN 0 og 11X Talegruppe OVE BAPS 1, BAPS 8 (brann / helse) og BAPS 9 (øvelse) I tillegg kan 110 JKØ logge andre talegrupper ved behov, eksempelvis røykdykkergrupper. Loggingen skjer kun når operatørene på sentralen aktivt lytter på den aktuelle talegruppen. Politiets operasjonssentral og AMK vil også logge BAPS-gruppene. I tillegg vil alle utgående og inngående telefonlinjer bli logget av 110 JKØ. Nasjonale talegrupper, samt talegrupper til samvirke mellom nødetatene og øvrige aktører i redningstjenesten vil bli logget av DNK. Det anses herved at brannvesenets mannskaper er gjort oppmerksom på at lydopptak av talegrupper vil finne sted. Der det er mer enn ett Politidistrikt vil det være tilsvarende antall Brann 0, BAPS 1, BAPS 8 og BAPS 9 som det skal forgå aktiv lytting på. 5

6 1.4 Reserveløsninger i 11X-sentralene 1 11X-talegruppen er kun tilgjengelig for 11X-sentralene. Det er bestemt at denne talegruppen skal benyttes som backup og sikre kommunikasjonsmuligheter mellom 11X-sentralene ved evt. problemer med ordinær telefoni. Således skal alltid 11X-talegruppen være monitorert i alle 11X-sentralene. Talegruppen kan benyttes av den sentralen som måtte ha behov for det. 2 Operativ bruk av samband og sambandsprosedyrer 2.1 Overordnet sambandsstruktur for JKØ distrikt Overordnet ansvar for styring og kontroll av etablert samband i JKØ er lagt til B43 2. Overgang til andre talegrupper enn fast aksjonssamband skal koordineres med og styres av B43. Se vedlegg for oversikt over tilgjengelige og forhåndstildelte talegrupper med bruksområder. 2.2 Bruk av nødnett i JKØ distrikt Kontrollromsoperatøren skal sørge for korrekt utvarsling av det lokale brannvesen, etablere samband og støtte pågående aksjoner. Tjenesten som kontrollromsoperatør er regulert gjennom egne detaljprosedyrer og i henhold til enhver tids gjeldende prosedyreverk og avtaler med det enkelte brannvesen, samt avtaler på distriktsnivå. 2.3 Sambandsprosedyrer Vedlegg C i Felles sambandsreglement for nødetatene (SR 1) gjøres gjeldende for JKØ. Utvalgte ekspedisjonsord følger i vedlegg Aksjonssamband, arbeidsgrupper og røykdykkergrupper Utrykningsledere og overbefal i alle brannvesen skal benytte OVE BRANN 0 som fast aksjonssamband. B43 har lytteplikt på OVE BRANN 0. Ved hendelser gjelder denne lytteplikten også funksjonene vakthavende brannsjef (X01) og utrykningsleder (Xn9). Utover dette er hvert brannvesen tildelt sin egen arbeidsgruppe med tilhørende røykdykkergruppe. 110-sentralen står fritt til å omdisponere alle gruppene ut i fra operative behov. Disse talegruppene disponerer det enkelte brannvesen i utgangspunktet fritt, men 110 JKØ kan gi ordre om å omdisponere alle talegrupper ut fra operative behov. Det er viktig at alle mannskapene i regionen er klar over at B43 ikke lytter på disse talegruppene. De blir således heller ikke logget. I perioder hvor det oppstår mange samtidige hendelser eller store langvarige hendelser, vil aktiviteten i OVE BRANN 0 kunne bli så stor at det er hensiktsmessig å skille ulike aksjoner på flere talegrupper. B43 vil da gi beskjed i talegruppen OVE BRANN 0 at alle mannskaper som er tilknyttet hendelse X bes gå i talegruppe OVE BRANN nn. Dersom det er brannvesenet selv som ønsker en slik deling, skal dette avklares med B43 som styrer de ledige talegruppene og de tilhørende røykdykkergruppene. Se vedlegg 7.2 for oversikt over fordelingen av brann-talegruppene. 1 11X-sentral er en fellesbetegnelse på 110-sentralen, AMK-sentralen og politiets operasjonssentral 2 BRANN 43 (B43) er kallesignalet til 110 JKØ 6

7 2.5 Callout (alarmering / utvarsling) Callout foregår i flere trinn: Terminaler som mottar Callout vil automatisk overføres til «Utalarmerings talegruppen» operatørplassen benytter. Denne talegruppen er skjult i alle terminaler og kan ikke velges manuelt. Samtidig sendes det en SDS 3 fra B43 med hendelsestype, adresse og eventuelt annen nyttig informasjon. Operatøren gir en kort, standarisert talebeskjed på utkalling som inneholder minimum følgende elementer: Utvarslet stasjon Hendelse Sted / adresse. I terminalen vises hendelsestekst, samt valgene godta eller avvis Vakthavende brannsjef, utrykningsleder og samtlige mannskaper kvitterer på sin terminal (trykk godta eller avvis) ved utkalling, slik at operatøren på 110-sentralen straks får bekreftet at utkallingen er mottatt og en oversikt over hvor mange som møter. Overbefal bes benytte alternativet Avventer dersom de er usikre på om de skal delta i aksjonen Muntlig bekreftelse av melding foretas av utrykningsleder og overbefal i Brann 0 etter at End Callout er utført av 110 sentralen. Noen få bruker utalarmeringsgruppen til dette. De vil da miste informasjonsmuligheten til de som er Brann 0. Videre kommunikasjon mellom vakthavende brannsjef, utrykningsleder og 110 JKØ skal skje på talegruppen BRANN 0 for alle brannvesen. Unntak fra dette er på hendelser, hvor politi / brann / helse er på felles talegruppe. Dette er nærmere beskrevet under pkt. 2.6 Brannvesenets interne kommunikasjon skal foregå på respektive predefinerte talegrupper Se vedlegg BAPS-talegrupper 4 Dersom hendelsen er av en slik art at den vil gjelde alle nødetatene, skal BAPS-talegruppene etableres så tidlig som mulig. Politiet tildeler BAPS-talegruppe. Normalt skal det benyttes en BAPS-talegruppe inntil skadestedsorganiseringen er satt. Dette vil sikre at alle mannskapene i de ulike etatene deler samme situasjonsbilde før ankomst til skadestedet, og er effektivt for informasjonsdeling i den tidskritiske fasen av hendelsen. Politiet bestemmer når bruk av BAPS skal avsluttes. Alle utrykkende enheter knyttet til hendelsen, skal opprette samband på tildelt BAPS-talegruppe. I de tilfeller hvor politiet ber om at utrykningsleder brann eller fagleder brann bruker BAPS-talegruppe eller SAMVIRKE-talegruppe etter etablering på skadestedet, skal kommunikasjon med egen nødsentral også gå på samme talegruppe, med unntak av kommunikasjon som ikke er nødvendig for de andre nødetatene. Primært skal BAPS 1 brukes under samhandling mellom Politi, Brann og Helse. BAPS 1 skal derfor være satt opp som overvåket og dermed logget i 110-sentralen som standard. Dersom andre talegrupper av ulike årsaker skal brukes, vil Politiet informere om dette i den første innledende samtalen. B43 vil deretter informere om korrekt talegruppe for innsatsen ved tale i OVE BRANN 0. Ansvarlig befal er etter overgang til felles talegruppe ansvarlig for å opprette samband på BAPS 1 eller annen tildelt talegruppe. I de tilfeller brannvesenet samvirker med kun 1 av de andre nødetatene, skal BAPS 8 benyttes f.eks ved hjertestans eller andre ambulanserelaterte oppdrag. Som hovedregel skal det ikke håndteres flere parallelle hendelser i samme talegruppe. Dersom en av etatene av ulik grunn ønsker å forlate avtalt talegruppe, skal det informeres om dette før gruppen forlates. Når en felles talegruppe er tildelt en hendelse, skal 11X-sentralene lytte så lenge hendelsen pågår. 3 En SDS er en tekstmelding i nødnett 4 BAPS er krypterte talegrupper som kun nødetatene har tilgang til 7

8 På vei til en hendelse skal denne nyttes til tidskritisk informasjon. Tidskritisk informasjon er definert som: «Informasjon som er viktig for å ivareta innsatsmannskaper og andres liv og helse». Eksempler på dette er: - Kjørevei, endring av adresse/stedsangivelse - Møteplass, innsatsområde, farlig område, mm. - Nye momenter om hendelsen - Situasjonsrapport fra første enhet på stedet - Viktig informasjon for den videre planlegging av ekstra ressurser Dersom tidskritisk informasjon blir gitt i etatsspesifikke talegrupper, og dette er opplysninger som er vesentlige for øvrige mannskaper knyttet til oppdraget, skal 11X-sentralen umiddelbart videreformidle informasjonen i felles talegruppe. Første enhet fremme skal med en 98-melding 5 melde seg fremme, og gi en kort situasjonsrapport. Dette gjelder også dersom en branntjenestemann kommer direkte fra hjemmevakt og er først fremme på brann- / skadested. Når ressursene er etablert på skadestedet skal brannvesenet kommunisere på egne tildelte talegrupper. Innsatsleder, fagledere og 11X-sentralene skal fortsatt benytte tildelt BAPS i sin kommunikasjon. BAPS. Figur: Flytskjema bruk av felles talegrupper på vei til en tidskritisk hendelse 5 98 er et forhåndsvalgt kallesignal i nødnett til alle enheter som er knyttet til oppdraget 8

9 I henhold til revidert nasjonalt SR 1, er det navn på funksjonene INNSATSLEDER (politiet), FAGLEDER / OPERATIV LEDER HELSE og FAGLEDER / UTRYKNINGSLEDER BRANN som skal benyttes som kallesignaler i BAPS. Mot egen fagsentral benyttes ordinære kallesignaler (X01 og Xn9) som vanlig. Ved flere samtidige hendelser på BAPS skal innsatsområdets geografisk plassering legges til etter kallesignalet. Navn på geografisk plassering bestemmes av Innsatsleder. Merk at BAPS-talegruppene er regionale. Ved behov for BAPS over grensene til annet politidistrikt, kan talegruppene sammenkobles av 11X-sentralene. I de tilfeller hvor kun 2 av nødetatene jobber sammen på en hendelse, gjelder også bestemmelsene over. Merk at ved hendelser hvor brann og helse jobber sammen, er BAPS 8 forhåndstildelt. Se vedlegg 7.3 for oversikt over BAPS-talegruppene. Se prinsippskissene 8.3 og 8.4 for eksempel på bruk av BAPS på vei til skadested og etter at skadestedet er etablert. 2.7 Bruk av Samvirketalegrupper Samvirke-talegruppene 1 3 er til bruk ved hendelser på land og sjø der andre aktører enn nødetatene samvirker. Ved bruk av Samvirke-talegruppene, er det Samvirke 1 som benyttes i JKØ politidistrikt. Ved behov for Samvirke over grensene til annet politidistrikt, kan talegruppene sammenkobles av 11Xsentralene. Samvirke 3 er forhåndsdefinert til hendelser der BRANN som eneste nødetat samvirker med aktører som Sivilforsvar, Avinor, industrivern, osv. Samvirke ALLE er tilgjengelig for alle brukere i Nødnett, f.eks NSB. Denne talegruppen kan også sammenkobles med usikrede nett som f.eks kystradioen, maritim VHF, skogsikringsradioen, analogt samband, m.fl. NB! Ettersom SAR-talegruppene eies og administreres av HRS, og HRS SØR ikke går live i Nødnett før i 2015, skal Samvirkegruppene også benyttes til hendelser på sjø og vann i stedet for SAR. Dette gjelder fram til HRS SØR er på nett. Revisjon av SR-3 vil da bli sendt publisert. 2.8 Bruk av Beredskapstalegrupper Beredskapstalegruppene er nasjonale og brukes om det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av andre felles talegrupper. Eksempel på dette er hendelser som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med geografisk spredning, eller bare et behov for et større antall talegruppe eksempelvis ved en sektorisering i en skogbrann Bruk av denne talegruppen styres av OPS etter koordinering med PFT Bruk av SAR-talegrupper Avventer prosedyrer for bruk av disse talegruppene inntil HRS tar disse i bruk og definerer bruken. 6 Politiets Fellestjeneste Tidligere Politiets Data og Materiell-Tjeneste 9

10 2.10 Bruk av Kystradio-talegrupper Kystradiogruppene Sør 1 Sør 3 er opprettet for å kunne opprette kobling til kystradioen. Bruk av talegruppene fra andre enheter enn ICCS bør kun gjøres ved hjelp av sammenkobling med andre talegrupper Bruk av Brann Norge talegruppe Brann Norge er nasjonal, og kan benyttes ved store hendelser der det kommer mange innsatsmannskaper fra et stort geografisk område; f.eks Lærdalsbrannen. Gruppa kan også benyttes dersom man har behov for å komme utenom de geografiske sperrene som de regionale gruppene har. Eksempelvis ved at kritisk befal kan benytte talegruppa, og bli patchet inn til relevant branngruppe Bruk av Farlig gods talegruppe Farlig gods gruppen er nasjonal og kan benyttes ved alle aksjoner med farlig gods. Den nasjonale gyldigheten gir også muligheter for bruk også når det benyttes mannskaper fra et stort geografisk område. Det er definert noen 110-sentraler som har særlig kompetanse innen farlig gods. Når hendelsene håndteres i denne gruppa muliggjør dette at alle de 110-sentralene med særlig kompetanse, CBRN-senteret på Ullevåll, forsvaret og andre med nyttig kompetanse kan lytte inn og bidra i hendelsen ved behov. Det er også ønskelig at de deltar også i ikke-kritiske hendelser så de blir øvet på terminologi Bruk av Oljevern talegruppe Oljevern talegruppen kan benyttes ved større oljevernaksjoner som f.eks Full City og Godafoss. Nasjonal gyldighet gjør også at den kan benyttes selv om innsatsmannskaper har stor spredning i geografisk tilhørighet Bruk av Skogbrann talegrupper Skogbranntalegruppene 1 5 kan benyttes ved skogbranner. Gruppene er også godkjent for konferansekobling mot nettet til skogsikringsradioen. Dette gir mulighet for kommunikasjon mellom skogbrannreserver, frivillige bønder og skogeiere med sikringsradioer og egne brannmannskaper med tetra-terminaler. Skogbrannhelikopteret har også tilgang til disse talegruppene, og kan nås i disse talegruppene Randsoneproblematikk I tidsperioden fra distrikt x går live til distrikt xx går live på nødnett, har vi en randsone mellom x som har tetra og xx som har analogt samband. Ved hendelser i grenseområdene der mannskaper fra begge sider av grensen deltar, løses dette på følgende måte: XX kobler opp brannvesenets analoge samband via telefonlinje til lokal AKU-B B43 og Bxx analog oppretter telefonforbindelse BXX kobler sammen brannvesenets analoge samband med telefonlinje til B43 B43 lager en konferansekobling mellom linje mot Bxx analog og aktuell talegruppe i Tetra Aktuell talegruppe for dette vil være SAMVIRKE ALLE med mindre B43 gir beskjed om annet 10

11 2.17 Arbeid på brann- / skadested Ved arbeid på brann- eller skadested skal all intern kommunikasjon mellom mannskapene i brannvesenet foregå i forhåndstildelt TMO-arbeidsgruppe 7. Vakthavende brannsjef / Fagleder Brann skal alltid ha en terminal i OVE BRANN 0, og en i evt. tildelt BAPS-gruppe Røykdykking Røykdykkerinnsats kan foregå i TMO og DMO. Røykdykking skal primært gjøres i DMO for å sikre best mulig dekning i bygg. Ved behov for ekstra dekning i tunge objekter skal repeater benyttes. Ved røykdykking i TMO kan forhåndstildelte røykdykkegrupper benyttes. Dersom et brannvesen røykdykker med callout-radioene, og operatøren gjør en feil kan røykdykkeren få en utalarmeringsmelding og varseltone i garnityret.. Skulle noen likevel motta slikt signal på en terminal som benyttes til røykdykking, så kan det hurtig avbrytes ved å trykke PTT-knappen. Dersom brannvesenet velger å røykdykke i TMO, vil røykdykker få signal om svekket eller manglende dekning ved gjentatt lydsignal i høytaler. Røykdykkere må da trekke ut av objektet eventuelt trekke tilbake til sikkert punkt, varsle røykdykkerleder og gå over i DMO. Sambandet må sjekkes før aksjonen fortsetter. Repeater / Gateway kan da benyttes for å øke rekkevidden på DMO signalene, eller omgjøre DMO signalene til TMO og videreformidle dem i radionettet. Plassering av terminalen bør være på utvendig lomme på bekledning. Dette for å hindre tap av signal og manglende sendeeffekt. Antennens plassering bør også settes så høyt opp som mulig på overkroppen. Ved røykdykking i tunell, eller annet bygg med særlig etablert innendørsdekning skal TMO benyttes. Røykdykkerradioene vil da benytte det etablerte nettet, samt at det vil få særlig høy prioritet, samt avbryte annen kommunikasjon dersom basestasjonen blir full (samme som nødknappen). Basestasjonene ved disse objektene skal også være satt opp for særlig å kunne opprettholde kommunikasjonen internt i tunellen, selv ved linjebrudd til 110-sentralen. (LST-modus) 2.19 Bruk av DMO-talegrupper og gateway / repeater DMO-talegruppene (DMO BAPS og DMO SAMVIRKE) er til bruk for direkte kommunikasjon på et skadested, og kobles mot valgte BAPS- eller SAMVIRKE-talegruppe. Gruppene kan benyttes mellom etatene der nødnett ikke har dekning. Bruk av talegruppene avgjøres av innsatsleder framme på et skadested, dersom ordinære talegrupper ikke kan nyttes. På et felles skadested gjør helses pasientansvar at helse som regel forlater et skadested først for å frakte en pasient til sykehus eller legevakt. Det er derfor hensiktsmessig at politiet eller brannvesenet tar ansvar for å etablere repeater / gatewayfunksjon ved behov. For å unngå at man ender opp med flere repeatere på samme talegruppe som forstyrrer hverandre, må innsatsleder styre dette ved hver enkelt hendelse. Dersom politiet ikke er tilstede på skadestedet, er det X01 eller evt. Xn9 som tar denne avgjørelsen. DMO BRANN 1, DMO BRANN 2 og DMO RØYK benyttes primært til røykdykking i DMO modus, eller til andre oppdrag / oppgaver i områder med svak eller manglende dekning. Alternativt hvis det av kapasitets-messige årsaker er påkrevet at flere opererer i DMO-modus, for eksempel ved store aksjoner med mange TMO talegrupper i bruk samtidig. DMO BRANN 1, DMO BRANN 2 og DMO RØYK kobles mot aktuell BRANN eller RØYK talegruppe ettersom behovet tilsier. 7 TMO (Trunked Mode) tilsier at terminalen er tilknyttet radionettverket i nødnett 11

12 Rekkevidden på DMO-sambandet kan forlenges ved bruk av gateway / repeater. Gateway modus brukes når en terminal er utenfor dekningsområdet til nettets infrastruktur. Gateway-modus vil omgjøre DMO-signalene til TMO-signaler og sende disse videre i radionettet. Dette er for eksempel aktuelt dersom man røykdykker i objekter med svak dekning. Repeater-modus vil forlenge rekkevidden på DMO-signalene, men det kommer an på plasseringen hvor effektivt dette vil være. Fra 20% til 1000% avhengig av plassering. Dersom man i innsatsplanen til et objekt baserer seg på bruk av repater for å etablere innendørsdekning bør dette testes i det respektive bygg.. Det kan også være nyttig under oljevernaksjoner og skogbranner med mer. Se prinsippskissene 8.5 og 8.6 for illustrasjon av bruk av repeater og gateway ved røykdykking. Alle bilterminaler i JKØ har innebygd Repeater og Gateway som må aktiviseres manuelt. Når en av disse funksjonene er aktivisert, kan ikke terminalen lenger nyttes som som ordinær terminal. Før terminalens gateway aktiviseres må man velge tiktig talegruppe for sammekoblingen. Deretter holdes # tast inne ca 1 sek. Når gateway er aktivisert må evt. riktig DMO talegruppe velges. Det er viktig at kjøretøyet som benyttes som gateway har kontakt med nettet, eller vil kun sambandet virke lokalt på stedet. NB! Det er også viktig å huske på at når man velger å sette en radio i DMO er den ikke lenger tilgjengelig for callout dersom det skulle oppstå en ny hendelse Sikkerhetsalarm Sikkerhetsalarm aktiveres ved å presse den oransje knappen med trekantsymbol på terminalen. Mikrofonen vil da automatisk åpne og du kan snakke med B43 uten å nøkle med PPT-knappen. Mikrofonen i radioen blir satt til ekstra sensitiv og det er mulig å høre hva som blir kommunisert på mange meters avstand. Bruker må gjøre seg kjent med hvor lang avstand dette kan være gjennom øvelse. Sikkerhetsalarm skal kun brukes i nødssituasjoner. Når sikkerhetsalarm er aktivisert skal B43 uten unødig opphold videreformidle nødinformasjon til ansvarlig befal og / eller politi / helse avhengig av nødsituasjonens art. Det er imidlertid viktig å være klar over at sikkerhetsalarmen ikke vil fungerer inn til sentralen dersom terminalen som aktiviserer alarmen står i DMO. Da går sikkerhetsalarmen kun til øvrige terminaler som står i samme DMO-gruppe, og er innenfor rekkevidde. 12

13 3 Kallesignaler 3.1 Kallesignaler for brannvesenet (Eksempel fra distrikt) Brannvesen Kallesignal Brannstasjon Stasjonsnr Utr.leder 110 Agder B13 ØABV Østre Agder Brannvesen Flekkefjord Brannvesen Grimstad Brannvesen KBR Kristiansand- Regionens Brannvesen BVS Brannvesenet Sør SBV Setesdal Brannvesen A (Alfa) F (Fox) G (Golf) K (Kilo) L (Lima) L (Lima) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) L (Lima) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) S (Sierra) Moland/ Eydehavn 1 A19 Arendal 2 A29 Tvedestrand 3 A39 Risør 4 A49 Gjerstad 5 A59 Vegårshei 6 A69 Åmli 7 A79 Froland 8 A89 Fagleder Brann A01 Brann-sjef Flekkefjord 1 F19 F01 F09 Grimstad 1 G19 G01 G09 1 K19 Kristiansand 2 K29 Søgne 3 K39 Vennesla 4 K49 Birkenes 5 K59 Lillesand 6 K69 Hægeland 7 K49 Finsland 8 K39 Mandal 1 L19 Åseral 2 L29 Konsmo Byremo Spangereid Vigmostad 3 4 L39 M39 L49 M49 Lyngdal 5 L59 Birkeland Eiken Farsund Vanse Åmot Kvinlog Marnardal Bjelland L69 M69 L79 M79 L89 M89 L99 M99 Iveland 1 S19 Evje og Hornnes 2 S29 Bygland 3 S39 Valle 4 S49 Bykle 5 S59 Hovden 6 S69 K01 L01 S01 A09 K09 L09 S09 13

14 3.2 Kallesignaler for ressurser(eksempel distrikt) Brannstasjon 1. Mannsk. bil 2. Mannsk. Bil 2 3. Lift / Stigebil 4. Tankbil 5. Skogbr.-bil 6. Dykkerbil/ Fremskutt enhet 7. Rednings-bil 8. Annet A ØABV Moland / Eydehavn A11 A18 Arendal Tvedestrand Risør A21 A22 A23 A24 A27 A28 A2BÅT A2IUA A31 A34 A38 A3BÅT A41 A44 A48 A4BÅT Gjerstad A51 A52 Vegårshei A61 A64 Åmli A71 A74 A75 Froland A81 A82 F - Flekkefjord BV Flekkefjord F11 F12 F13 F17 F1BÅT F18 F28 G - Grimstad BV Grimstad G11 G12 G13 G14 G15 G18 K - KBR K11 K13 K14 K15 K16 Kristiansand K21 K23 K26 K2BÅT K2RVR K2IUA Søgne K31 K34 K35 Vennesla K41 K42 K44 K47 Birkenes K54 K55 K56 Lillesand K61 K64 K65 K68 Hægeland Finsland K71 K81 14

15 Brannstasjon 1. Mannsk. bil 2. Mannsk. Bil 2 3. Lift / Stigebil 4. Tankbil 5. Skogbr.-bil 6. Dykkerbil/ Fremskutt enhet 7. Rednings-bil 8. Annet L BVS L11 L12 L13 L14 L16 L18 Mandal L1BÅT L1IUA Åseral L21 L24 Konsmo (Audnedal) Byremo (Audnedal) Spangereid (Lindesnes) Vigmostad (Lindesnes) L31 M31 L41 M41 Lyngdal L51 L54 Birkeland (Hægebostad) Eiken (Hægebostad) L61 M64 Farsund (Farsund) L71 L74 L7BÅT Åmot (Kvinesdal) Kvinlog (Kvinesdal) Marnardal (Marnardal) L81 L84 L8BÅT L88 M81 L91 S - Setesdal BV Iveland S11 S14 Evje og Hornnes S21 S24 S25 Bygland S31 S34 Byglandsfjord S32 S38 Valle S41 Rysstad S44 S45 Bykle S51 S54 Hovden S61 S62 S63 Brannsjefens kallesignal X09 er normalt ikke en operativ funksjon. Dersom brannsjefen møter på brannsted / skadested og overtar ledelsen, skal kallesignalet endres til X01. I nødnett er kallesignalet 98 holdt av til fellesoppkall til alle enheter som er knyttet til en aksjon. 15

16 3.3 Kallesignaler ved røykdykking For sikkerhetsskyld anbefales det at kallesignaler ved røykdykking holdes så enkelt som mulig; f.eks som følger: RDL 1, 2, 3,.. = Røykdykkerleder 1, 2, 3.. RD 1, 2, 3,.. = Røykdykker 1, 2, 3.. / Navn 3.4 Kallesignaler til bruk under ELS Ved større / langvarige hendelser er det behov for kallesignaler og god skalerbarhet. Slike hendelser organiseres etter ELS prinsippet, og en benytter egne talegrupper slik at evt. sammenfallende kallesignaler ikke påvirker ordinær drift: DEKKMERKE FORBEHOLDT ELS OG STORE AKSJONER: IL Sektorledere: Teigledere: Operasjon Plan Ressurs Øk/Adm Info Liason Innsatsleder A,B,C,D 1,2,3,4. Operasjon Plan Ressurs Økonomi Info Liason Talegrupper til slike aksjoner tildeles særskilt av BRANN 43 Figur: Hendelse med sektorisering 16

17 4 Enighet mellom 110 JKØ og brannvesenet 4.1 Mottak av nødsamtale B43 må sikre at nødvendig informasjon fra nødstilte innhentes raskt og korrekt. Nødsamtaler skal betjenes av kvalifiserte operatører, og så sant tjenesten tillater det skal disse tas imot med den andre operatøren på medlytt. Operatør skal sørge for hurtig alarmering og ved behov trippelvarsling. Så langt det er mulig og / eller hensiktsmessig skal operatør holde kontakten med nødstilte. Så lenge slik kontakt opprettholdes skal operatør søke opplysninger om forandringer i situasjonen samt veilede innringer med livreddende eller skadebegrensende tiltak inntil hjelp kommer frem. Dette gjelder særskilt dersom en person er innesperret i et bygg som brenner. Operatøren skal snarest avklare: - Type hendelse og omfang - Så eksakt steds- / adresseangivelse som mulig for hendelsen - Om liv er truet eller personer er innesperret / savnet - Hvilken utvikling skadebildet kan forventes å ta - Behov for assistanse fra andre nødetater - Navn og telefon på innringer 4.2 Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband Der hvor liv, helse og / eller store materielle verdier er truet, har nødstilte krav på å få hjelp fra den innsatsstyrken som har kortest innsatstid. 8 Dette prinsippet er allmenngyldig og gjelder uavhengig av administrative grenser til både innsatsstyrker og nødalarmeringsregioner. Utalarmering av innsatspersonell skal skje uten tidstap etter at meldingen er mottatt og fortolket. Alarmeringsmelding skal minimum inneholde: - Hvilken sentral som kaller ut og hvilke(n) stasjon(er) som kalles ut - Type hendelse / HVA har skjedd? - Stedsangivelse/adresseangivelse (HVOR?) (utkalling til Hendelse uten fast adresse vil forekomme på tidskritiske hendelser for å få varslet ressursene tidlig. Sentralen vil deretter oppdatere med en nøyaktig stedsangivelse så snart som mulig. Hensikten vil være å redusere responstiden) Alarmering kan iverksettes uten fullstendige adressedetaljer, dersom dette vil redusere innsatstiden til utrykkende enheter. Særskilt tidskritiske hendelser vil dette være aktuelt, så som bygningsbranner, ulykker, drukning, etc. I slike tilfeller vil det vises Callout med adresse til egen brannstasjon i terminalen. Straks etter utalarmering skal utrykningsleder og overordnet vakt kvittere for mottatt SDS, ved å trykke godta på sin terminal. Deretter skal de melde seg på OVE BRANN 0 og bekrefte mottatt melding ved å gjenta denne. Ved utkalling av deltidsmannskaper skal samtlige utkalte mannskaper kvittere på mottatt SDS ved å godta eller avvise utalarmeringen. Dette skal skje uten unødvendig opphold, for å kunne sette operatørene i stand til å innfri forskriftens krav om at nødalarmeringssentralen skal kalle ut tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt. 9 Dette vil også sikre god styring av mannskapsressursene i brannvesenet under aksjoner. 8 Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

18 Det vil imidlertid være uheldig at mannskaper trykker GODTA på terminalen sin dersom de ikke kan møte før det har gått forholdsvis lang tid. Hvert enkelt brannvesen må komme til enighet med sine mannskaper om hva som er akseptabel responstid og hva som forventes dersom man trykker GODTA ved mottatt Callout. Overbefal som ønsker å avvente, men å følge utviklingen, kan gjøre det ved å velge MENY-knappen i midten og deretter alternativet AVVENTER. 4.3 Trippelvarsling Dersom B43 er første mottaker av en nødsamtale som kan være av interesse for øvrige nødetater, skal trippelvarsling til 112 og 113 utføres uten vesentlig tidstap. Slik trippelvarsling skal primært foregå på direktelinjer mellom OPS 10 og AMK 11 via ICCS. Sekundært brukes 11X-talegruppen i Nødnett til trippelvarsling når telefonlinjer skulle være ute av drift. Påfølgende kommunikasjon skjer i tildelt BAPS-talegruppe for hendelsen. Dersom samtalen viser seg å være av politirelatert eller helserelatert karakter, skal samtalen viderkobles/i konferanse til operasjonssentralen / AMK. Denne samtalen skal innledes med å informere om at du setter over en samtale slik at de er forberedt på samtalen. Deretter bør de raskt få overlevert navn og nummer på innringer slik at de selv kan ringe opp igjen om linjen blir brutt eller viderekoblingen skaper forstyrrelser på linjen. 4.4 Nødkonferanse Dersom det oppstår hendelser som krever koordinasjon av alle nødetatene allerede i intervjufasen, skal operatøren koble opp egen konferansekobling med OPS og AMK via ICCS. Merk at konferansekoblingen skal ikke tilkobles initialsamtalen med innringer før begge etatene har besvart samtalen og mottatt en rask brief om hva som har skjedd og hvor hendelsen har inntruffet. 4.5 Loggføring B43 skal dokumentere alle nødmeldinger og kommunikasjon som omhandler aksjoner med brannvesenet. Ved nødanrop logges automatisk viktige opplysninger som tidspunkt, innringers telefonnummer, navn og adresse. Merk at det kun er talegruppene som B43 lytter aktivt til som logges. Talegrupper til intern kommunikasjon monitoreres ikke og logges derfor heller ikke. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å kommunisere med B43 via telefon i stedet for samband, f.eks på grunn av manglende dekning. Slik kommunikasjon som angår en pågående aksjon skal alltid foregå på loggede linjer. Det skal derfor ikke ringes til sentralbordet, men på følgende nummer i ICCS: Da sikres at det finnes ledig linje til anropet og at samtalen logges og dokumenteres. Operatørene vil ha tilgang til hurtigavspilling av gjennomførte samtaler i ICCS i 60 minutter. Dette er bl.a for å kunne hente ut mer opplysninger av en samtale ved å spille den av flere ganger. Etter 60 minutter låses lydloggen, og må hentes ut via en skriftlig henvendelse til avd.leder B43. Lydloggen er å anse som en del av utrykningsrapporten ved en hendelse. Denne vil derfor aldri bli utlevert til andre enn brannsjef ansvarlig for den aktuelle hendelsen. Ved henvendelser fra politi eller AMK vil heller ikke lydlogg utleveres i sin helhet. De vil derimot kunne få en utskrift av lydlogg slik at de blir kjent med tidspunkt og innhold. I slike tilfeller skal alltid ansvarlig brannsjef informeres i forkant. 10 OPS = Politiets operasjonssentral 11 AMK = Helsefaglig nødmeldesentral (Akutt-Medisinsk Kommunikasjonssentral) 18

19 4.6 Innrapportering av status Innrapportering av statusmeldinger fra bilene er svært viktig for at flåtestyringen i Vision skal fungere som tiltenkt. Det er vognleders ansvar i hvert enkelt kjøretøy å sørge for at kjøretøyet til enhver tid oppgir riktig status til B43. Dersom dette ikke følges opp, kan det få konsekvenser som at andre ressurser, lenger unna velges til oppdraget. Det aktuelle brannvesen har til enhver tid ansvar for at korrekt status er innmeldt. Om kjøretøyet står registrert med feil status vil det ikke bli sendt utvarsling til kjøretøyet.. Når B43 endrer status på en hendelse vil kjøretøyet bli bedt om å sende status på nytt for og få kjøretøyet riktig oppdatert på samme status som hendelsen. De statusmeldinger som skal innrapporteres fra terminal er: NR. STATUS FORKLARING 1 RYKKER UT Sendes når brannbilen kjører ut av garasjone og starter utrykningen. Når statusen sendes, knyttes kjøretøyet automatisk opp til hendelsen i rapporten og terminalen i kjøretøyet vil motta SDS med informasjon. Merk at statusen må oppdateres dersom oppdraget endrer prioritet, slik at den blir tilgjengelig for viktigere oppdrag 2 FREMME Sendes når ressursen er framme på brann- / skadestedet 5 LEDIG UTE Når en ressurs er klar for nye oppdrag, eller når ressursen er bemannet og utenfor brannstasjonen 6 LEDIG INNE Når ressursen er ledig inne på brannstasjonen den tilhører. Ved besøk på andre stasjoner, skal status 5 velges 7 UTE AV DRIFT Ressurs som ikke er i stand til å håndtere en hendelse Ovennevnte statuser rapporteres via terminal, og blir automatisk logget i Vision. For at statusmeldinger fra randsoneressurser skal registreres i B43, må talegruppen XX BRANN 0 og XXX BRANN 0 være oppe på en OP-plass (trenger ikke være monitorert). All annen statusoppdatering gjøres muntlig via kommunikasjon i OVE BRANN 0 eller annen tildelt talegruppe. B43 plikter å loggføre slike tilbakemeldinger inn i Vision, kommer paralelt i Vision Boss 12. Eksempler på slike meldinger kan være: Kort situasjonsrapport ved ankomst til skadested Situasjon under kontroll Når brannen er slokket / oppgaven utført Ressurser i innsats Melding om ytterligere ressursbehov Bekreftelse på eventuelt savnede / innesperrede personer / funn av savnede personer / dyr Spesielle forhold på skadested eller uventede hendelser Start og avslutning på røyk-/ kjemikaliedykkerinnsats 12 Rapportprogrammet i nødnett er en webapplikasjon som X-n9 og X-01 har tilgang til fra hvilken som helst PC. 19

20 4.7 Sambandsprøver B43 vil alltid være tilgjengelig for radioprøver på OVE BRANN 0, med mindre pågående aksjoner eller andre gjøremål tilsier at det må vente. Det vil også gjøres en ukentlig prøve til alle stasjoner som ønsker det i regionen. Tidspunktet for prøven settes f.o.m. 29. september 2014, kl.17: Utvarsling nødløsning Ved utfall av Vision / ICCS / transmisjon benyttes Fallback radioer 13 Ved utfall av Nødnett, benyttes UMS 14, mobil- og evt. satellitt-tlf. til kommunikasjon med brannmannskapene Ved utfall av Nødnett, telenett, mobilnett og satellitt-tlf, benyttes NRK 15 som informasjon ut til mannskaper I tillegg til mobile og satelittbaserte telefonlinjer som backup, har B43 tilgang til sikringsradioens radiobaser og kan koble opp disse for å opprettholde kommunikasjon med egne brannmannskaper via analogt SR-nett. Dersom nødnett er intakt, kobles dette SR-nettet mot talegruppen SAMVIRKE ALLE. 13 Bilterminaler som er reserveløsning i 11X-sentralene 14 Talevarsling via mobiltelefon videreføres som nødløsning i 110-sentralen 15 Viktig melding lytt på radio Tjenesten kan rekvireres av politiet 20

21 5 Øvelser og andre interne aktiviteter Det lokale brannvesenet skal bruke forhåndstildelt arbeidsgruppe til aksjon / øving og andre interne aktiviteter eller ta kontakt med B43 for å få tildelt egen talegruppe til øvelsen slik at dette ikke forstyrrer ordinære aktiviteter i eget brannvesen. Ved samhandlingsøvelser med andre etater nyttes BAPS 9. Dersom B43 medvirker i øvelsen avtales medlytt på gitte talegrupper. Intern kommunikasjon mellom øvelsesledere, statister og observatører avtales hver gang med B43 eller gjennomføres som «en-til-en samtaler». 21

22 6 Feilmelding 6.1 Melding av feil i radionettet eller feil på radioer med utstyr Melding av feil i radionettet (dekning/kapasitet og liknende) eller feil på radioer med utstyr skal meldes tjenestevei via egen superbruker i henhold til vedlagte rutine; Melding om feil på radioterminaler, m.m. 6.2 Melding av tap av radioer med utstyr Tap av radio meldes umiddelbart til B43 pr telefon , som snarest legger den tapte terminalen ut av nettet. Deretter fyller eier av den tapte terminaler ut skjema: Melding om tap av radioterminal, og sender denne til BDO på følgende mail: branndrift@dinkom.no Ved tap/feil på terminal skal reserveterminal benyttes. Denne skal legges inn av en av de faste operatørene i BRANN 43 for å sikre at ISSI-nummer blir lagt inn riktig i vaktoppsettet i Vision Boss. B43 utfører Callout og sambandsprøve mot valgte terminal før denne tas i bruk. 6.3 Melding av feil på kontrollromsutstyr Det vises til tjenesteavtale inngått mellom B43 og BDO. 22

23 7 Vedlegg 7.1 Grupper for utalarmering og sikkerhetsalarm Grupper for utalarmering Grupper for utalarmering Bruksområde Merknad UTAL 1 UTAL 2 Utalarmering av ressurser Ikke synlig i radio UTAL 3 UTAL 4 Utalarmering av ressurser Ikke synlig i radio UTAL 5 UTAL 6 Utalarmering av ressurser Ikke synlig i radio UTAL 7 Utalarmering av ressurser Ikke synlig i radio SIKKERHETSALARM Mottak av sikkerhetsalarm i sentral Ikke synlig i radio 7.2 Brann- og røykdykkergrupper for JKØ Talegruppe Talegruppe Bruksområde Merknad OVE BRANN 0 OVE BRANN 1 OVE RØYK 1 OVE BRANN 2 OVE RØYK 2 OVE BRANN 3 OVE RØYK 3 OVE BRANN 4 OVE RØYK 4 OVE BRANN 5 OVE RØYK 5 OVE BRANN 6 OVE RØYK 6 OVE BRANN 7 OVE RØYK 7 OVE BRANN 8 OVE RØYK 8 OVE BRANN 9 OVE RØYK 9 Aksjonssamband JKØ for lederne Arb.grp. & RD-grp. JKØ Arb.grp. & RD-grp. JKØ Arb.grp. & RD-grp. JKØ Arb.grp. & RD-grp. JKØ Arb.grp. & RD-grp. JKØ Arb.grp. & RD-grp. JKØ Arb.grp. & RD-grp. RESERVE 1 Arb.grp. & RD-grp. RESERVE 2 Arb.grp. & RD-grp. RESERVE 3 Fast aksjonsgruppe for alle brannvesen BRANN 1 = Etatsinternt grp. JKØRØYK 1 = RD grp. JKØ BRANN 2 = Etatsinternt grp. JKØ RØYK 2 = RD grp. JKØ BRANN 3 = Etatsinternt grp. JKØ RØYK 3 = RD grp. JKØ BRANN 4 = Etatsinternt grp. JKØRØYK 4 = RD grp. JKØ BRANN 5 = Etatsinternt grp. JKØ RØYK 5 = RD grp. JKØ BRANN 6 = Etatsinternt grp. JKØ RØYK 6 = RD grp. JKØ Disponibel for B43 Disponibel for B43 Disponibel for B43 Talegruppene fordeles mellom distriktes brannvesen. Dette må gjøres slik at de som har størst mulighet for samarbeid er på samme talegruppe. Hvis det er tilstrekkelig med talegrupper i forhold til antall brannvesen kan de få en talegruppe hver. 23

24 7.3 Felles talegrupper Talegruppe Bruksområde Merknad OVE BAPS 1 Primær felles talegruppe for nødetatene i JKØ Eies av politiet OVE BAPS 2-4 OVE BAPS 5-7 Tildeles fortløpende ved samtidige hendelser felles for nødetatene i JKØ Kan tildeles til bruk for ulike funksjoner på et større skadested. F.eks samleplass, sjekkpunkt, evakueringspunkt, osv. Eies av politiet Eies av politiet OVE BAPS 8 Forhåndstildelt til samvirke mellom kun BRANN og HELSE Eies av politiet OVE BAPS 9 Forhåndstildelt til øvelse Eies av politiet OVE SAMV 1 OVE SAMV 2 OVE SAMV 3 OVE SAMV ALLE BEREDSKAP 1-5 SAR 1-15 SAR KYSTRADIO S1 - S3 Primær talegruppe for hendelser hvor det er behov for samvirke av flere aktører enn bare nødetatene Tildeles fortløpende ved samtidige hendelser felles for samvirke utover nødetatene i JKØ Forhåndstildelt til samvirke med Sivilforsvaret, industrivern, Avinor, m.fl. For alle nødnettsbrukere. Kan sammenkobles med analoge nett, Kystradio, skogsikringsradioen, maritim VHF, GSM-R, osv. Må derfor anses som ukryptert. Vil også bli brukt til sammenkobling med analoge nett i randsone mot fase 3 Kan tildeles ved hendelser som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med geografisk spredning. Disse talegruppene dekker hele østlandsområde til og med Agder. Tildeles fortløpende ved søk og redning til sjøs eller på vann. Disse talegruppene dekker området vest for fylkesgrensen mot Rogaland. Tildeles fortløpende ved søk og redning til sjøs eller på vann. Talegruppe for kobling mot kystradioen i Sør. Når denne talegruppen benyttes skal B43 koble den sammen med SAMV ALLE. Brannvesenets brukere skal således benytte SAMV ALLE Eies av politiet Eies av politiet Eies av politiet Eies av politiet Eies av PFT (tidl. PDMT) Eies av HRS Eies av HRS Eies av DNK 24

25 7.4 DMO-grupper Talegruppe Talegruppe Bruksområde Merknad DMO BRANN 1 DMO BRANN 2 Kan event. brukes til RD Kryptert DMO RØYKDYKK Kan event. brukes til RD Ikke kryptert DMO SAMVIRKE DMO BAPS Felles DMO grupper for Samvirke Felles DMO grupper for BAPS Kryptert 7.5 Nasjonale talegrupper Talegruppe Talegruppe Bruksområde Merknad NORGE BRANN FARLIG GODS OLJEVERN SKOGBRANN 1 SKOGBRANN 2 SKOGBRANN 3 SKOGBRANN 4 SKOGBRANN 5 BRANN HELI Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Tilideles av 110 ved bruk av skogbrannhelikopteret Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal HELO-grp. Eies av DSB 25

26 8 Prinsippskisse 8.1 Hendelse uten røykdykking B43 X01 Xn9 8.2 Prinsippskisse Hendelse med sektorisering fra B43 B43 X01 X01 X01 X01 Xn9 Xn9 Xn9 Xn9 26

27 8.3 Prinsippskisse Samhandling i BAPS på vei til skadested B43 Xn9 Fagleder 8.4 Prinsippskisse Samhandling i BAPS etablert på skadested B-13 B43 X-n9 Xn9 Fagleder 27

28 8.5 Prinsippskisse Hendelse med RD med MTP 5400 i GATEWAY-modus B43 X01 Xn9 8.6 Prinsippskisse Hendelse med RD med MTP 5400 i REPEATER-modus B43 X01 Xn9 28

29 9 Ekspedisjonsord og sambandsprosedyrer 9.1 Ekspedisjonsord SR 1 lister opp en rekke ekspedisjonsord som benyttes ved radiokommunikasjon. Det er viktig at alle har en felles forståelse av disse ekspedisjonsordene. Følgende uttrykk fra denne listen vil bli benyttet av operatørene på BRANN 43: 98 EKSPEDISJONSUTTRYKK BULLDOG BULLDOG BULLDOG ERKJENN FORSTÅTT GJENTA INGENTING HØRT SLUTT MOTTATT OVER POSISJON RIKTIG SLUTT VENT BETYDNING Forhåndsvalgt av nødnett som felles kallesignal til alle enheter. Alle enheter som har mottatt kallesignalet kvitterer for meldingen Brukes dersom det oppstår noe som gjør at denne meldingen skal ha høyeste prioritet. Vent og lytt! Bekreft at du har forstått; F.eks:..Ingen må gå inn i bygget som brenner! ERKJENN OVER Kvittering på melding om erkjennelse Gjenta meldingen Den oppkalte enheten har ikke svart på oppkall. Nettet er nå ledig for andre Jeg har mottatt meldingen Min melding er slutt jeg avventer svar Jeg vil vite din posisjon Du har oppfattet meg riktig Min melding er slutt, jeg venter ikke svar sambandet er ledig for andre Vent jeg kaller deg opp senere. Nettet er ikke ledig / operatøren er opptatt med annen aksjon 9.2 Fonetikk Det fonetiske alfabetet er lagt til grunn for første del av kallesignalene som skal benyttes på hver enkelt enhet og av 110-sentralen. Dette alfabetet benyttes også til bokstavering over sambandet, eller for å tydeliggjøre adresser med bokstavinndeling, etc. A Alfa K Kilo U Uniform B Bravo L Lima V Victor C Charlie M Mike W Whisky D Delta N November X X-ray E Echo O Oscar Y Yankee F Foxtrot P Papa Z Zulu G Golf Q Quebec Æ Ærlig H Hotel R Romeo Ø Østen I India S Sierra Å Åse J Juliett T Tango 29