Sambandsreglement del 3 for 110 Agder og brannvesenet i Agder

Transkript

1 2014 Sambandsreglement del 3 for 110 Agder og brannvesenet i Agder Dato: Revisjon: 03

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Autorisasjon og opplæring Taushetsplikt Lydlogging Operativ bruk av samband og sambandsprosedyrer Overordnet sambandsstruktur for Agder distrikt Bruk av nødnett i Agder distrikt Sambandsprosedyrer Aksjonssamband, arbeidsgrupper og røykdykkergrupper Callout (alarmering / utvarsling) BAPS-talegrupper Bruk av Samvirketalegrupper Bruk av Beredskapstalegrupper Bruk av SAR-talegrupper Bruk av Kystradio-talegrupper Arbeid på brann- / skadested Røykdykking Bruk av DMO-talegrupper og gateway / repeater Sikkerhetsalarm Kallesignaler Kallesignaler for brannvesenet i Agder Kallesignaler for ressurser i Agder Kallesignaler ved røykdykking Kallesignaler til bruk under ELS Enighet mellom 110 Agder og brannvesenet Mottak av nødsamtale Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband Trippelvarsling Nødkonferanse Loggføring Innrapportering av status Sambandsprøver Utvarsling nødløsning Øvelser og andre interne aktiviteter Feilmelding Melding av feil i radionettet eller feil på radioer med utstyr Melding av tap av radioer med utstyr Melding av feil på kontrollromsutstyr Vedlegg Grupper for utalarmering og sikkerhetsalarm Brann- og røykdykkergrupper for Agder Felles talegrupper DMO-grupper Nasjonale talegrupper Prinsippskisse Hendelse uten røykdykking Hendelse med sektorisering fra B Samhandling i BAPS på vei til skadested Samhandling i BAPS etablert på skadested Hendelse med RD med MTP 5400 i GATEWAY-modus Hendelse med RD med MTP 5400 i REPEATER-modus

3 9 Ekspedisjonsord og sambandsprosedyrer Ekspedisjonsord Fonetikk

4 1 Innledning Justis- og beredskapsdepartementet har utarbeidet et Felles sambandsreglement for nødetatene (SR 1) som regulerer bruken av nødnett.denne legger premissene for nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet (SR 2), utarbeidet og revidert november 2013 av dsb. Deretter har dsb tillagt 110- sentralene oppgaven å utarbeide regionalt sambandsreglement (SR 3) Sambandsreglement del 3 (SR 3) beskriver brannvesenets operative bruk av samband i Agder distrikt. Reglementet gir føringer for operatør i 110 sentral og ut til det enkelte brannvesen. Hensikten er å regulere sambandsbruken slik at systemet som helhet; kontrollromsløsning / kontrollromsoperatør og mannskaper / befal i det enkelte brannvesen opererer sammen med øvrige etater mest mulig effektivt, og i tråd med øvrige bestemmelser på området. Målet er å realisere de gevinster sambandsnettet og kontrollromsløsningen gir slik at tjenesten kan ytes sikkert og effektivt, samt slik at nødstilte gis effektiv bistand. SR 3 er utarbeidet av 110 Agder i samråd med representanter for Agder PD, AMK og prehospitale tjenester ved SSHF og representanter fra brann- og redningstjenesten i Agder. Reglementet eies og administreres av 110 Agder. SR 3 er vedtatt av styret for 110 Agder , og gjøres gjeldende fra regionen går live på nødnett Revidert utgave av SR 3 for Agder erstatter SR 3 av Rune Vårdal Paulsen Avdelingsleder 110 Agder 4

5 1.1 Autorisasjon og opplæring Nasjonalt sambandsreglement for brannvesenet, fastsatt av DSB februar 2010, gir føringer for både bruken av sambandet, samt bestemmelser vedrørende autorisasjon/opplæringen i systemet. I avsnitt står følgende: Adgang til bruk av nødnett for den enkelte ansatte gis av Brannsjef / leder nødalarmeringssentral eller den vedkommende bemyndiger. Kun ansatte med tjenestelig behov skal gis tilgang til nødnett. Alle brukere av nødnett skal på forhånd ha gjennomgått og bestått nødvendig teknisk og organisatorisk opplæring i bruk av radiokommunikasjonsutstyret, brannvesenets overordnede bestemmelser for bruk av nødnett, samt regionale prosedyrer og overordnet nasjonalt felles reglement. Opplæringen skal dokumenteres. Dette reglementet gir således føringer for opplæringen på brukernivå. Reglementet vil måtte revideres i takt med overordnet reglement. Autorisasjon til SR 3 er gitt regional 110-sentral i avsnitt Taushetsplikt Mannskaper som i sitt daglige virke har tilgang på opplysninger gitt over nødnettssambandet er underlagt taushetsplikt jfr. Forvaltningsloven 13. Taushetsplikten pålegger mannskaper å aktivt hindre at slike opplysninger kommer uvedkommende i hende. Dette betyr for eksempel at man skrur ned / slår av høyttaler på offentlig sted (dersom det er trafikk på sambandet). Terminalen skal aldri stå ubevoktet med åpen høyttaler på steder der uvedkommende har tilgang. For å sikre at nødetatene kan snakke åpent om tidskritisk informasjon på en felles aksjon, gjøres det derfor oppmerksom på at det ikke tillates at det lyttes til talegrupper som politiet eier og administrerer utenom ved deltakelse i en hendelse 1.3 Lydlogging 110 Agder logger ved hjelp av digital lydlogg all kommunikasjon i følgende talegrupper: Agder BRANN 0 9 Agder BAPS 1 4, samt BAPS 8 (brann / helse) og BAPS 9 (øvelse) Loggingen skjer kun når operatørene på sentralen aktivt lytter på den aktuelle talegruppen. Politiets operasjonssentral og AMK vil også logge BAPS-gruppene. I tillegg vil alle utgående og inngående telefonlinjer bli logget av 110 Agder. Nasjonale talegrupper, samt talegrupper til samvirke mellom nødetatene og øvrige aktører i redningstjenesten vil bli logget av DNK. Det anses herved at brannvesenets mannskaper er gjort oppmerksom på at lydopptak av talegrupper vil finne sted. 1.4 Backup i 11X-sentralene 11X-talegruppen er kun tilgjengelig for 11X-sentralene. Det er bestemt at denne talegruppen skal benyttes som backup og sikre kommunikasjonsmuligheter mellom 11X-sentralene ved evt. problemer med ordinær telefoni. Således skal alltid 11X-talegruppen være monitorert i alle 11X-sentralene. Talegruppen kan benyttes av den sentralen som måtte ha behov for det. 5

6 2 Operativ bruk av samband og sambandsprosedyrer 2.1 Overordnet sambandsstruktur for Agder distrikt Overordnet ansvar for styring og kontroll av etablert samband i Agder er lagt til BRANN 13. Overgang til andre talegrupper enn fast aksjonssamband skal koordineres med og styres av BRANN 13. Se vedlegg for oversikt over tilgjengelige og forhåndstildelte talegrupper med bruksområder. 2.2 Bruk av nødnett i Agder distrikt Kontrollromsoperatøren skal sørge for korrekt utvarsling av det lokale brannvesen, etablere samband og støtte pågående aksjoner. Tjenesten som kontrollromsoperatør er regulert gjennom egne detaljprosedyrer og i henhold til enhver tids gjeldende brukerhåndbok og avtaler med det enkelte brannvesen, samt avtaler på distriktsnivå. 2.3 Sambandsprosedyrer Vedlegg C i Felles sambandsreglement for nødetatene (SR 1) gjøres gjeldende for Agder. Utvalgte ekspedisjonsord følger i vedlegg Aksjonssamband, arbeidsgrupper og røykdykkergrupper Utrykningsledere og overbefal i alle brannvesen skal benytte AGDER BRANN 0 som fast aksjonssamband. BRANN 13 1 har lytteplikt på Agder BRANN 0. Ved hendelser gjelder denne lytteplikten også funksjonene vakthavende brannsjef (X-01) og utrykningsleder (X-n9). Utover dette er hvert brannvesen tildelt sin egen arbeidsgruppe med tilhørende røykdykker-gruppe. Disse talegruppene disponerer det enkelte brannvesen fritt. Det er viktig at alle mannskapene i regionen er klar over at 110 Agder ikke lytter på disse talegruppene. De blir således heller ikke logget. Dersom det er behov for å ta i bruk flere talegrupper i forbindelse med samtidskonflikter, større eller langvarige hendelser, etc., skal dette avklares med BRANN 13 som styrer de ledige talegruppene og de tilhørende røykdykkergruppene. Se vedlegg 7.2 for oversikt over fordelingen av brann-talegruppene. 1 BRANN 13 er kallesignalet til 110 Agder 6

7 2.5 Callout (alarmering / utvarsling) Callout foregår i flere trinn: Når en terminal velges til å motta en Callout, tvinges den valgte terminalen automatisk over til en egen talegruppe for utvarsling. Denne talegruppen er skjult i alle terminaler og kan ikke velges manuelt. Samtidig sendes det en SDS 2 fra 110 Agder Operatøren gir en kort, standarisert talebeskjed på utkalling som inneholder minimum følgende elementer: Utvarslet stasjon Hendelse Sted / adresse. I terminalen vises hendelsestekst, samt valgene godta eller avvis Vakthavende brannsjef, utrykningsleder og samtlige mannskaper kvitterer på sin terminal (trykk godta eller avvis) ved utkalling, slik at operatøren på 110-sentralen straks får bekreftet at utkallingen er mottatt og en oversikt over hvor mange som møter Videre kommunikasjon mellom vakthavende brannsjef, utrykningsleder og 110 Agder skal skje på talegruppen AGDER BRANN 0 for alle brannvesen. Unntak fra dette er på hendelser, hvor politi / brann / helse er på felles talegruppe Dette er nærmere beskrevet under pkt. 2.6 Brannvesenets interne kommunikasjon skal foregå på respektive predefinerte talegrupper Se vedlegg BAPS-talegrupper Dersom hendelsen er av en slik art at den vil gjelde alle nødetatene, skal BAPS talegruppene etableres helt fra starten av hendelsen. Normalt skal det benyttes en BAPS 3 talegruppe inntil skadestedsorganiseringen er satt. Dette vil sikre at alle mannskapene i de ulike etatene deler samme situasjonsbilde før ankomst til skadestedet, og er effektivt for informasjonsdeling i den tidskritiske fasen av hendelsen. Alle utrykkende enheter knyttet til hendelsen, skal opprette samband på tildelt BAPS-talegruppe. I de tilfeller hvor politiet ber om at utrykningsleder brann eller fagleder brann bruker BAPS talegruppe eller SAMVIRKE talegruppe etter etablering på skadestedet, skal kommunikasjon med egen nødsentral også gå på samme talegruppe. Primært skal BAPS 1 brukes under samhandling mellom Politi, Brann og Helse. BAPS 1 skal derfor være satt opp som overvåket og dermed logget i 110-sentralen som standard. Dersom andre talegrupper av ulike årsaker skal brukes, vil Politiet informere om dette i den første innledende samtalen. BRANN 13 vil deretter informere om korrekt talegruppe for innsatsen ved tale i AGDER BRANN 0. Ansvarlig befal er etter overgang til felles talegruppe ansvarlig for å opprette samband på BAPS 1 eller annen tildelt talegruppe. I de tilfeller brannvesenet samvirker med kun 1 av de andre nødetatene, skal BAPS 8 benyttes f.eks ved hjertestans eller andre ambulanserelaterte oppdrag. Som hovedregel skal det ikke håndteres flere parallelle hendelser i samme talegruppe. Dersom en av etatene av ulik grunn ønsker å forlate avtalt talegruppe, skal det informeres om dette før gruppen forlates. Når en felles talegruppe er tildelt en hendelse, skal 11X-sentralene lytte så lenge hendelsen pågår. 2 En SDS er en tekstmelding i nødnett 3 BAPS er krypterte talegrupper som kun nødetatene har tilgang til 7

8 På vei til en hendelse skal denne nyttes til tidskritisk informasjon. Tidskritisk informasjon er definert som: «Informasjon som er viktig for å ivareta innsatsmannskaper og andres liv og helse». Eksempler på dette er: - Kjørevei, endring av adresse/stedsangivelse - Møteplass, innsatsområde, farlig område, mm. - Nye momenter om hendelsen - Situasjonsrapport fra første enhet på stedet - Viktig informasjon for den videre planlegging av ekstra ressurser Dersom tidskritisk informasjon blir gitti etatsspesifikke talegrupper, og dette er opplysninger som er vesentlige for øvrige mannskaper knyttet til oppdraget, skal 11X-sentralen umiddelbart videreformidle informasjonen i felles talegruppe. Første enhet fremme skal med en 98-melding 4 melde seg fremme, og gi en kort situasjonsrapport. Dette gjelder også dersom en branntjenestemann kommer direkte fra hjemmevakt og er først fremme på brann- / skadested.når ressursene er etablert på skadestedet skal brannvesenet kommunisere på egne tildelte talegrupper. Innsatsleder, fagledere og 11X-sentralene 5 skal fortsatt benytte tildelt BAPS i sin kommunikasjon. Figur: Flytskjema bruk av felles talegrupper på vei til en tidskritisk hendelse 4 98 er et forhåndsvalgt kallesignal i nødnett til alle enheter som er knyttet til oppdraget 5 11X-sentral er en fellesbetegnelse på 110 8

9 I henhold til revidert nasjonalt SR 1, er det navn på funksjonene INNSATSLEDER (politiet), FAGLEDER / OPERATIV LEDER HELSE og FAGLEDER / UTRYKNINGSLEDER BRANN som skal benyttes som kallesignaler i BAPS. Mot egen fagsentral benyttes ordinære kallesignaler (X-01 og X-n9) som vanlig. Ved flere samtidige hendelser på BAPS skal innsatsområdets geografisk plassering legges til etter kallesignalet. Navn på geografisk plassering bestemmes av Innsatsleder. Merk at BAPS-talegruppene er regionale. Ved behov for BAPS over grensene til annet politidistrikt, kan talegruppene sammenkobles av 11X-sentralene. I de tilfeller hvor kun 2 av nødetatene jobber sammen på en hendelse, gjelder også bestemmelsene over. Merk at ved hendelser hvor brann og helse jobber sammen, er BAPS 8 forhåndstildelt. Se vedlegg 7.3 for oversikt over BAPS talegruppene. Se prinsippskissene 8.3 og 8.4 for eksempel på bruk av BAPS på vei til skadested og etter at skadestedet er etablert. 2.7 Bruk av Samvirketalegrupper Samvirke-talegruppene 1 3 er til bruk ved hendelser på land der andre aktører enn nødetatene samvirker. Ved bruk av Samvirke-talegruppene, er det Samvirke 1 benyttes i Agder politidistrikt. Ved behov for Samvirke over grensene til annet politidistrikt, kan talegruppene sammenkobles av 11Xsentralene. Samvirke 3 er forhåndsdefinert til hendelser der BRANN samvirker med aktører som Sivilforsvar, Avinor, industrivern, m.flere. Samvirke ALLE er tilgjengelig for alle brukere i Nødnett. Denne talegruppen kan også sammenkobles med usikrede nett som f.eks kystradioen, maritim VHF, skogsikringsradioen, analogt samband, m.fl. NB! Ettersom SAR-talegruppene eies og administreres av HRS, og HRS SØR ikke går live i Nødnett før på nyåret 2015, skal Samvirkegruppene også benyttes til hendelser på sjø og vann i stedet for SAR. Dette gjelder fram til HRS SØR er på nett. 2.8 Bruk av Beredskapstalegrupper Beredskapstalegruppene er nasjonale og brukes om det oppstår et kommunikasjonsbehov som ikke dekkes av andre felles talegrupper. Eksempel på dette er hendelser som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med geografisk spredning. Bruk av denne talegruppen styres av OPS etter koordinering med PFT Bruk av SAR-talegrupper SAR-talegruppene er til bruk for søk og redning på sjø og vann. For Agder er det talegruppene 1 15 som gjelder. Hovedredningssentralen eier og administrerer disse talegruppene. Det er således også HRS som tildeler talegruppe for aksjon. Dersom den første meldingen kommer til en av 11X-sentralene, trippelvarsles hendelsen etter gjeldende rutine. Operasjonssentralen har da ansvar for å tildele SARtalegruppe etter å ha verifisert ledig talegruppe ved anrop i talegruppen. 6 Politiets Fellestjeneste Tidligere Politiets Data og Materiell-Tjeneste 9

10 2.10 Bruk av Kystradio-talegrupper Kystradiogruppene Sør 1 Sør 3 er opprettet for å kunne opprette kobling til kystradioen. Bruk av talegruppene fra andre enheter enn ICCS bør kun gjøres ved hjelp av sammenkobling med andre talegrupper Bruk av Brann Norge talegruppe Brann Norge er nasjonal, og kan benyttes ved store hendelser der det kommer mange innsatsmannskaper fra et stort geografisk område; f.eks Lærdalsbrannen Bruk av Farlig gods talegruppe Farlig gods gruppen er nasjonal og kan benyttes ved spesielle aksjoner med farlig gods. Den nasjonale gyldigheten gir også muligheter for bruk også når det benyttes mannskaper fra et stort geografisk område Bruk av Oljevern talegruppe Oljevern talegruppen kan benyttes ved større oljevernaksjoner som f.eks Full City og Godafoss. Nasjonal gyldighet gjør også at den kan benyttes selv om innsatsmannskaper har stor spredning i geografisk tilhørighet Bruk av Skogbrann talegrupper Skogbranntalegruppene 1 5 kan benyttes ved skogbranner. Gruppene er også godkjent for sammenkobling med nettet til skogsikringsradioen. Dette gir mulighet for kommunikasjon mellom skogbrannreserver og friviilige bønder og skogeiere med sikringsradioer og egne brannmannskaper med tetra-terminaler Bruk av Skogbrannhelikopter talegruppe Skogbrannheli talegruppen brukes til å kommunisere med skogbrannhelikopterene som disponeres av dsb. Kontakt kan opprettes direkte med helikopteret kort tid etter rekvirering Bruk av GSM-R Nødnett talegruppe GSM-R talegruppen er til å kunne sammenkoble Jernbaneverkets GSM-R mobilnett med nødetatenes samband. Slik sammenkobling gjøres i SAMVIRKE Bruk av KRS Nødnett talegruppe Talegruppen er opprettet for kommunikasjon med Avinors innsatsmannskaper på Kjevik flyplass. 10

11 2.18 Randsoneproblematikk I tidsperioden fra Agder går live til Sør-Rogaland (Stavanger) går live på nødnett, har vi en randsone mellom Agder som har tetra og Rogaland som har analogt samband. Ved hendelser i grenseområdene der mannskaper fra begge sider av grensen deltar, løses dette på følgende måte: Rogaland kobler opp brannvesenets analoge samband via telefonlinje til lokal AKU-B Brann 13 og Brann 14 (Stavanger) oppretter telfonforbindelse Brann 14 kobler sammen brannvesenets samband med telefonlinje til Brann 13 Brann 13 lager en konferansekobling mellom linje mot Brann 14 og aktuell talegruppe i Tetra Aktuell talegruppe for dette vil være SAMVIRKE 3 med mindre Brann 13 gir beskjed om annet 2.19 Arbeid på brann- / skadested Ved arbeid på brann- eller skadested skal all intern kommunikasjon mellom mannskapene i brannvesenet foregå i forhåndstildelt TMO arbeidsgruppe. Vakthavende brannsjef / Fagleder Brann skal alltid ha en terminal i AGDER BRANN 0, eller evt. tildelt BAPS-gruppe Røykdykking Røykdykkerinnsats bør primært foregå i TMO 7, alternativt benyttes tildelt DMO 8 (må vurderes opp mot området / objektets dekning). Det enkelte brannvesen skal benytte forhåndstildelte røykdykkergrupper til lokale innsatser. Ved røykdykking i TMO benyttes forhåndstildelte røykdykkegrupper. Røykdykkere vil ikke motta Callout. Skulle noen likevel motta slikt signal på en terminal som benyttes til røykdykking, så kan det hurtig avbrytes ved å trykke PTT-knappen. Røykdykker vil få signal om svekket eller manglende dekning ved gjentatt lydsignal i høytaler. Røykdykkere må da trekke ut av objektet eventuelt trekke tilbake til sikkert punkt, varsle røykdykkerleder og gå over i DMO. Sambandet må sjekkes før aksjonen fortsetter. Repeater / Gateway kan benyttes til å øke rekkevidden på DMO signalene, eller omgjøre DMO signalene til TMO og videreformidle dem i radionettet. Plassering av terminalen bør være på utvendig lomme på bekledning. Dette for å hindre tap av signal og manglende sendeeffekt. Antennens plassering bør også settes så høyt opp som mulig på overkroppen Bruk av DMO-talegrupper og gateway / repeater Najonale DMO-talegrupper (DMO BAPS og DMO Samvirke) er til bruk for direkte kommunikasjon på et skadested. Gruppene kan benyttes mellom etatene der nødnett ikke har dekning. Bruk av talegruppene avgjøres av innsatsleder framme på et skadested, dersom ordinære talegrupper ikke kan nyttes. DMO brann 1 og brann 2 benyttes primært til røykdykking i DMO modus, men kan også brukes til andre oppdrag/oppgaver i områder med svak/manglende dekning. Alternativt hvis det av kapasitetsmessige årsaker er påkrevet at flere opererer i DMO modus, for eksempel ved store aksjoner med mange TMO talegrupper i bruk samtidig. 7 TMO (Trunked Mode) tilsier at terminalen er tilknyttet radionettverket i nødnett 8 DMO (Direct Mode) tilsier at terminalen sender direkte mellom radioer utenom nettverket 11

12 Rekkevidden på DMO-sambandet kan forlenges ved bruk av gateway / repeater. Gateway modus brukes når en terminal er utenfor dekningsområdet til nettets infrastruktur. Gateway-modus vil omgjøre DMO signalene til TMO signaler og sende disse videre i radionettet. Dette er for eksempel aktuelt dersom man røykdykker i objekter med svak dekning. Alle bilterminaler i Agder har innebygd Repeater og Gateway som må aktiviseres manuelt. Når en av disse funksjonene er aktivisert, kan ikke terminalen lenger nyttes som som ordinær terminal. På et felles skadested gjør helses pasientansvar at helse som regel forlater et skadested først for å frakte en pasient til sykehus eller legevakt. Det er derfor hensiktsmessig at politiet eller brannvesenet tar ansvar for å etablere repeater / gatewayfunksjon ved behov. For å unngå at man ender opp med flere repeatere på samme talegruppe som forstyrrer hverandre, må X-01 / X-n9 avklare hvilken etat som etablerer repeater / gateway på et skadested med innsatsleder hver enkelt gang. Repeater-modus vil forlenge rekkevidden på både DMO- og TMO-signaler til ca dobbelt rekkevidde. Det kan være nyttig under oljevernaksjoner og skogbranner med mer. Se prinsippskissene 8.5 og 8.6 for illustrasjon av bruk av repeater og gateway ved røykdykking Sikkerhetsalarm Sikkerhetsalarm aktiveres ved å presse den oransje knappen på terminalen. Mikrofonen vil automatisk åpne og du kan snakke med BRANN 13 uten å nøkle med PPT-knappen. Når enten du eller BRANN 13 nøkler, vil mikrofonen stenge og du må igjen bruke sambandet på vanlig måte med PTT 9. Sikkerhetsalarm skal kun brukes i nødssituasjoner. Når sikkerhetsalarm er aktivisert skal BRANN 13 uten unødig opphold videreformidle nødinformasjon til ansvarlig befal og / eller politi / helse avhengig av nødsituasjonens art. Det er imidlertid viktig å være klar over at sikkerhetsalarmen ikke vil fungerer inn til sentralen dersom terminalen som aktiviserer alarmen står i DMO. Da går sikkerhetsalarmen kun til øvrige terminaler som står i samme DMO-gruppe. 9 PTT står for Push To Talk, og er nøklingsknappen på radioterminalen. 12

13 3 Kallesignaler 3.1 Kallesignaler for brannvesenet i Agder Brannvesen Kallesignal Brannstasjon Stasjonsnr Utr.leder 110 Agder BRANN 13 ØABV Østre Agder Brannvesen Flekkefjord Brannvesen Grimstad Brannvesen KBR Kristiansand- Regionens Brannvesen BVS Brannvesenet Sør SBV Setesdal Brannvesen A (Alfa) F (Fox) G (Golf) K (Kilo) L (Lima) L (Lima) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) L (Lima) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) L (Lima) M (Mike) S (Sierra) Moland/ Eydehavn 1 A-19 Arendal 2 A-29 Tvedestrand 3 A-39 Risør 4 A-49 Gjerstad 5 A-59 Vegårshei 6 A-69 Åmli 7 A-79 Froland 8 A-89 Fagleder Brann Brann-sjef A-01 A-09 Flekkefjord 1 F-19 F-01 F-09 Grimstad 1 G-19 G-01 G-09 1 K-19 Kristiansand 2 K-29 Søgne 3 K-39 Vennesla 4 K-49 Birkenes 5 K-59 Lillesand 6 K-69 Hægeland 7 K-49 Finsland 8 K-39 Mandal 1 L-19 Åseral 2 L-29 Konsmo L-39 3 Byremo M-39 Spangereid L-49 4 Vigmostad M-49 Lyngdal 5 L-59 Birkeland L-69 6 Eiken M-69 Farsund L-79 7 Vanse M-79 Åmot L-89 8 Kvinlog M-89 Marnardal L-99 9 Bjelland M-99 Iveland 1 S-19 Evje og Hornnes 2 S-29 Bygland 3 S-39 Valle 4 S-49 Bykle 5 S-59 Hovden 6 S-69 K-01 K-09 L-01 L-09 S-01 S-09 13

14 3.2 Kallesignaler for ressurser i Agder Brannstasjon 1. Mannsk. bil 2. Mannsk. Bil 2 3. Lift / Stigebil 4. Tankbil 5. Skogbr.-bil 6. Dykkerbil/ Fremskutt enhet 7. Rednings-bil 8. Annet A ØABV Moland / Eydehavn Arendal Tvedestrand Risør A-11 A-21 A-22 A-23 A-24 A-27 A-2-BÅT A-31 A-34 A-3-BÅT A-41 A-44 A-4-BÅT A-2-IUA er IUA-ressurs i østre del av Agder A-18 (Utstyrsbil) A-28 (Tahoe) A-2-IUA A-38 (Pers.kj.tøy) A-48 (Pers.kj.tøy) Gjerstad A-51 A-52 Vegårshei A-61 A-64 Åmli A-71 A-74 A-75 Froland A-81 A-82 F - Flekkefjord BV Flekkefjord F-11 F-12 F-13 F-17 F-1-BÅT F-18 (Feierbil) F-28 (Feierbil) G - Grimstad BV Grimstad G-11 G-12 G-13 G-14 G-15 (Pick-up) G-18 (Pers.kj.tøy) K KBR Kristiansand K-11 K-21 K-2-BÅT (Otra) Søgne K-31 K-34 Vennesla K-41 K-42 K-44 Birkenes K-54 Lillesand K-61 K-64 Hægeland K-71 Finsland K-81 K-13 (Stigebil) K-14 K-15 K-16 K-23 (Lift) K-26 K-2-RVR (Hele Agder region) K-35 (Pers.kj.tøy) K-45 (Pick-up) K-55 (Pers.kj.tøy) K-56 K-65 (Pers.kj.tøy) K-2-IUA er IUA-ressurs i midtre del av Agder K-47 K-2-IUA K-68 (Pers.kj.tøy) 14

15 Brannstasjon 1. Mannsk. bil 2. Mannsk. Bil 2 3. Lift / Stigebil 4. Tankbil 5. Skogbr.-bil 6. Dykkerbil/ Fremskutt enhet 7. Rednings-bil 8. Annet L BVS L-11 L-12 L-13 L -14 L-16 Mandal L-1-BÅT Åseral L-21 L-24 Konsmo (Audnedal) L-31 Byremo (Audnedal) M-31 L-1-IUA er IUA-ressurs i vestre del av Agder L-18 (Redskapsbil) L-1-IUA Spangereid (Lindesnes) L-41 Vigmostad (Lindesnes) M-41 Lyngdal L-51 L-54 Birkeland (Hægebostad) Eiken (Hægebostad) L-61 Farsund (Farsund) L-71 L-74 L-7-BÅT Vanse (Farsund) Åmot (Kvinesdal) Kvinlog (Kvinesdal) M-71 M-64 M-75 (Flyplassbil) L-48 (Pers.kj.tøy) L-78 (Flyplassbil) L-81 L-84 L-8-BÅT L-88 M-81 Marnardal (Marnardal) L-91 Bjelland (Kvinesdal) M-TLH* *TLH = Tilhenger S - Setesdal BV Iveland S-11 S-14 Evje og Hornnes S-21 S-24 S-25 Bygland S-31 S-34 Byglandsfjord S-32 S-38 Valle S-41 Rysstad S-44 S-45 Bykle S-51 S-54 Hovden S-61 S-62 S-63 Brannsjefens kallesignal X-09 er normalt ikke en operativ funksjon. Dersom brannsjefen møter på brannsted / skadested og overtar ledelsen, skal kallesignalet endres til X-01. I nødnett er kallesignalet 98 holdt av til fellesoppkall til alle enheter som er knyttet til en aksjon. 15

16 3.3 Kallesignaler ved røykdykking For sikkerhetsskyld anbefales det at kallesignaler ved røykdykking holdes så enkelt som mulig; f.eks som følger: RDL 1, 2, 3,.. = Røykdykkerleder 1, 2, 3.. RD 1, 2, 3,.. = Røykdykker 1, 2, 3.. / Navn 3.4 Kallesignaler til bruk under ELS Ved større / langvarige hendelser behøves det kallesignaler og god skalerbarhet. Slike hendelser organiseres etter ELS prinsippet, og en benytter egne talegrupper slik at evt. sammenfallende kallesignaler ikke påvirker ordinær drift: DEKKMERKE FORBEHOLDT ELS OG STORE AKSJONER: IL Sektorledere: Teigledere: Operasjon Plan Ressurs Øk/Adm Info Liason Innsatsleder A,B,C,D 1,2,3,4. Operasjon Plan Ressurs Økonomi Info Liason Talegrupper til slike aksjoner tildeles særskilt av BRANN 13 Figur: Hendelse med sektorisering 16

17 4 Enighet mellom 110 Agder og brannvesenet 4.1 Mottak av nødsamtale 110 Agder må sikre at nødvendig informasjon fra nødstilte innhentes raskt og korrekt. Nødsamtaler skal betjenes av kvalifiserte operatører, og så sant tjenesten tillater det skal disse tas imot med den andre operatøren på medlytt. Operatør skal sørge for hurtig alarmering og trippelvarsling. Så langt det er mulig og / eller hensiktsmessig skal operatør holde kontakten med nødstilte. Så lenge slik kontakt opprettholdes skal operatør søke opplysninger om forandringer i situasjonen samt veilede innringer med livreddende eller skadebegrensende tiltak inntil hjelp kommer frem. Dette gjelder særskilt dersom en person er innesperret i et bygg som brenner. Operatøren skal snarest avklare: - Type hendelse og omfang - Så eksakt steds- / adresseangivelse som mulig for hendelsen - Om liv er truet eller personer er innesperret / savnet - Hvilken utvikling skadebildet kan forventes å ta - Behov for assistanse fra andre nødetater - Navn og telefon på innringer 4.2 Alarmering av utrykningsstyrke og oppretting av aksjonssamband Der hvor liv, helse og / eller store materielle verdier er truet, har nødstilte krav på å få hjelp fra den innsatsstyrken som har kortest innsatstid. 10 Dette prinsippet er allmenngyldig og gjelder uavhengig av administrative grenser til både innsatsstyrker og nødalarmeringsregioner. Utalarmering av innsatspersonell skal skje uten tidstap etter at meldingen er mottatt og fortolket. Alarmeringsmelding skal minimum inneholde: - Hvilket alarmeringsnivå som er utløst - Type hendelse - Stedsangivelse/adresseangivelse (kan sendes senere hvis forspenningstiden reduseres) Alarmering kan iverksettes uten fullstendige adressedetaljer, dersom dette vil redusere innsatstiden til utrykkende enheter. Særskilt tidskritiske hendelser vil dette være aktuelt, så som bygningsbranner, ulykker, drukning, etc. Straks etter utalarmering skal utrykningsleder og overordnet vakt kvittere for mottatt SDS, ved å trykke godta på sin terminal. Deretter skal melde seg på Agder BRANN 0 og bekrefte mottatt melding ved å gjenta denne. Ved utkalling av deltidsmannskaper skal samtlige utkalte mannskaper kvittere på mottatt SDS ved å godta eller avvise utalarmeringen. Dette skal skje uten unødvendig opphold, for å kunne sette operatørene i stand til å innfri forskriftens krav om at nødalarmeringssentralen skal kalle ut tilstrekkelig innsatsstyrke og overordnet vakt. 11 Dette vil også sikre god styring av mannskapsressursene i brannvesenet under aksjoner. 10 Veiledning til forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

18 4.3 Trippelvarsling Dersom 110 Agder er første mottaker av en nødsamtale som kan være av interesse for øvrige nødetater, skal trippelvarsling til 112 og 113 utføres uten vesentlig tidstap. Slik trippelvarsling skal primært foregå på direktelinjer mellom OPS 12 og AMK 13 via ICCS. Sekundært brukes 11X-talegruppen i Nødnett til trippelvarsling når telefonlinjer skulle være ute av drift. Påfølgende kommunikasjon skjer i tildelt BAPS-talegruppe for hendelsen. Dersom samtalen viser seg å være av polisiær eller helserelatert karakter, skal samtalen patches videre til operasjonssentralen / AMK. Denne samtalen skal innledes med å informere om at du man setter over en samtale slik at de er forberedt på samtalen. Deretter bør de raskt få overlevert navn og nummer på innringer slik at de selv kan ringe opp igjen om linjen blir brutt eller viderekoblingen skaper forstyrrelser på linjen. 4.4 Nødkonferanse Dersom det oppstår hendelser som krever koordinasjon av alle nødetatene allerede i intervjufasen, skal operatøren koble opp egen konferansekobling med OPS og AMK via ICCS. Merk at konferansekoblingen skal ikke tilkobles initialsamtalen med innringer før begge etatene har besvart samtalen og mottatt en rask brief om hva som har skjedd og hvor hendelsen har inntruffet. 4.5 Loggføring BRANN 13 skal dokumentere alle nødmeldinger og kommunikasjon som omhandler aksjoner med brannvesenet. Ved nødanrop logges automatisk viktige opplysninger som tidspunkt, innringers telefonnummer, navn og adresse. Merk at det kun er talegruppene som BRANN13 lytter aktivt til som logges. Talegrupper til intern kommunikasjon logges ikke. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å kommunisere med BRANN 13 via telefon i stedet for samband, f.eks på grunn av manglende dekning. Slik kommunikasjon som angår en pågående aksjon skal alltid foregå på loggede linjer. Det skal derfor ikke ringes til sentralbordet, men på eget dedikert nummer i ICCS. Da sikres at det finnes ledig linje til anropet og at samtalen logges og dokumenteres. Operatørene vil ha tiligang til hurtigavspilling av gjennomførte samtaler i ICCS i 60 minutter. Dette er bl.a for å kunne hente ut mer opplysninger av en samtale ved å spille den av flere ganger. Etter 60 minutter låses lydloggen, og må hentes ut via en skriftlig henvendelse til avd.leder 110 Agder. Lydloggen er å anse som en del av utrykningsrapporten ved en hendelse, og utleveres normalt ikke utenom på forespørsel fra brannsjef som eier hendelsen, politiet eller AMK. 12 OPS = Politiets operasjonssentral 13 AMK = Helsefaglig nødmeldesentral (Akutt-Medisinsk Kommunikasjonssentral) 18

19 4.6 Innrapportering av status Innrapportering av statusmeldinger fra bilene er svært viktig for at flåtestyringen i Vision skal fungere som tiltenkt. Det er vognleders ansvar i hvert enkelt kjøretøy å sørge for at kjøretøyet til enhver tid oppgir riktig status til BRANN 13. Dersom dette ikke følges opp, kan det få konsekvenser som at andre ressurser, lenger unna velges til oppdraget. BRANN 13 tar ikke ansvar for feilhåndtering som skyldes feil status. De statusmeldinger som skal innrapporteres fra terminal er: NR. STATUS FORKLARING 01 RYKKER UT Sendes når brannbilen starter utrykningen. Når statusen sendes så knyttes kjøretøyet automatisk opp til hendelsen i kontrollrommet på 110 sentral og radioterminalen i kjøretøyet vil motta tekstmelding med informasjon. Merk at statusen må oppdateres dersom oppdraget endrer prioritet, slik at blir tilgjengelig for viktigere oppdrag 02 FREMME Sendes når ressursen er framm på brann- / skadestedet 03 IKKE KLAR Sendes om en ressurs avbryter eller er ferdig med en hendelse og ikke er klar til å ta et nytt oppdrag. Ressursen vil da ikke være tilgjengelig for nye oppdrag 05 LEDIG UTE Når en ressurs er klar for nye oppdrag, eller når ressursen er bemannet og utenfor brannstasjonen 06 LEDIG INNE Når ressursen er ledig inne på brannstasjonen den tilhører. Ved besøk på andre stasjoner, skal status 05 velges 07 UTE AV DRIFT Reservekjøretøy som ikke er bemannet eller ikke i beredskap / Ressurs ute av drift / Ressurs på verksted, etc. Ovennevnte statuser rapporteres via terminal, og blir automatisk logget i Vision. Merk at alle bilterminalene alltid må stå i Agder BRANN 0 fordi alle statusmeldinger overføres i denne talegruppen. All annen statusoppdatering gjøres muntlig via kommunikasjon i Agder BRANN 0 eller annen tildelt talegruppe. BRANN 13 plikter å loggføre slike tilbakemeldinger inn i Vision Boss 14. Eksempler på slike meldinger kan være: Kort situasjonsrapport ved ankomst til skadested Situasjon under kontroll Når brannen er slokket / oppgaven utført Ressurser i innsats Melding om ytterligere ressursbehov Bekreftelse på eventuelt savnede / innesperrede personer / funn av savnede personer / dyr Spesielle forhold på skadested eller uventede hendelser Start og avslutning på røyk-/ kjemikaliedykkerinnsats 4.7 Sambandsprøver Brann13 vil alltid være tilgjengelig for radioprøver på Agder BRANN 0, med mindre pågående aksjoner eller andre gjøremål tilsier at det må vente. Det vil også gjøres en daglig prøve til samtlige terminaler i Agder som har Calloutfunksjon. Tidspunktet for prøven settes f.o.m. 1. oktober 2014, kl.17: Rapportprogrammet i nødnett er en webapplikasjon som X-n9 og X-01 har tilgang til fra hvilken som helst PC. 19

20 4.8 Utvarsling nødløsning Ved utfall av Vision / ICCS / transmisjon benyttes Fallback radioer 15 Ved utfall av Nødnett, benyttes UMS 16, mobil- og evt. satellitt-tlf. til kommunikasjon med brannmannskapene Ved utfall av Nødnett, telenett, mobilnett og satellitt-tlf, benyttes NRK 17 som informasjon ut til mannskaper 110 Agder har i tillegg til mobile og satelittbasert backup tilgang til sikringsradioens radiobaser og kan koble opp disse over hele Agder slik at disser kan benyttes til kommunikasjon med 5 Øvelser og andre interne aktiviteter Det lokale brannvesenet skal bruke forhåndstildelt arbeidsgruppe til aksjon / øving og andre interne aktiviteter eller ta kontakt med BRANN 13 for å få tildelt egen talegruppe til øvelsen slik at dette ikke forstyrrer ordinære aktiviteter i eget brannvesen. Ved samhandlingsøvelser med andre etater nyttes BAPS 9. Dersom BRANN 13 medvirker i øvelsen avtales medlytt på gitte talegrupper. Intern kommunikasjon mellom øvelsesledere, statister og observatører avtales hver gang med BRANN 13 eller gjennomføres som «en-til-en samtaler». 15 Bilterminaler som er reserveløsning i 11X-sentralene 16 Talevarsling via mobiltelefon videreføres som nødløsning i 110-sentralen 17 Viktig melding lytt på radio Tjenesten kan rekvireres av politiet 20

21 6 Feilmelding 6.1 Melding av feil i radionettet eller feil på radioer med utstyr Melding av feil i radionettet (dekning/kapasitet og liknende) eller feil på radioer med utstyr skal meldes tjenestevei via egen superbruker i henhold til vedlagte rutine; Melding om feil på radioterminaler, m.m. 6.2 Melding av tap av radioer med utstyr Tap av radio meldes umiddelbart til 110 Agder pr telefon , som snarest legger den tapte terminalen ut av nettet. Deretter fyller eier av den tapte terminaler ut skjema: Melding om tap av radioterminal, og sender denne til BDO på følgende mail: branndrift@dinkom.no Ved tap/feil på terminal skal reserveterminal benyttes. Denne skal legges inn av en av de faste operatørene i BRANN 13 for å sikre at ISSI-nummer blir lagt inn riktig i vaktoppsettet i Vision Boss. BRANN 13 utfører Callout og sambandsprøve mot valgte terminal før denne tas i bruk. 6.3 Melding av feil på kontrollromsutstyr Det vises til tjenesteavtale inngått mellom 110 Agder og BDO. 21

22 7 Vedlegg 7.1 Grupper for utalarmering og sikkerhetsalarm Grupper for utalarmering Grupper for utalarmering Bruksområde Merknad UTAL 1 UTAL 2 Utalarmering av ressurser Ikke synlig i radio UTAL 3 UTAL 4 Utalarmering av ressurser Ikke synlig i radio SIKKERHETSALARM Mottak av sikkerhetsalarm i sentral Ikke synlig i radio SIKKERHETSALARM Mottak av sikkerhetsalarm i sentral Ikke synlig i radio 7.2 Brann- og røykdykkergrupper for Agder Talegruppe Talegruppe Bruksområde Merknad AGDER BRANN 0 AGDER BRANN 1 AGDER RØYK 1 AGDER BRANN 2 AGDER RØYK 2 AGDER BRANN 3 AGDER RØYK 3 AGDER BRANN 4 AGDER RØYK 4 AGDER BRANN 5 AGDER RØYK 5 AGDER BRANN 6 AGDER RØYK 6 AGDER BRANN 7 AGDER RØYK 7 AGDER BRANN 8 AGDER RØYK 8 AGDER BRANN 9 AGDER RØYK 9 Aksjonssamband AGDER for lederne Arb.grp. & RD-grp. ØABV Arb.grp. & RD-grp. GBV Arb.grp. & RD-grp. KBR Arb.grp. & RD-grp. SBV Arb.grp. & RD-grp. BVS Arb.grp. & RD-grp. FBV Arb.grp. & RD-grp. RESERVE 1 Arb.grp. & RD-grp. RESERVE 2 Arb.grp. & RD-grp. RESERVE 3 Fast aksjonsgruppe for alle brannvesen BRANN 1 = Etatsinternt grp. ØABV RØYK 1 = RD grp. ØABV BRANN 2 = Etatsinternt grp. GBV RØYK 2 = RD grp. GBV BRANN 3 = Etatsinternt grp. KBR RØYK 3 = RD grp. KBR BRANN 4 = Etatsinternt grp. SBV RØYK 4 = RD grp. SBV BRANN 5 = Etatsinternt grp. BVS RØYK 5 = RD grp. BVS BRANN 6 = Etatsinternt grp. FBV RØYK 6 = RD grp. FBV Disponibel for BRANN 13 Disponibel for BRANN 13 Disponibel for BRANN 13 22

23 7.3 Felles talegrupper Talegruppe Bruksområde Merknad AGDER BAPS 1 Primær felles talegruppe for nødetatene i Agder Eies av politiet AGDER BAPS 2-4 AGDER BAPS 5-7 Tildeles fortløpende ved samtidige hendelser felles for nødetatene i Agder Kan tildeles til bruk for ulike funksjoner på et større skadested. F.eks samleplass, sjekkpunkt, evakueringspunkt, osv. Eies av politiet Eies av politiet AGDER BAPS 8 Forhåndstildelt til samvirke mellom 2 av nødetatene Eies av politiet AGDER BAPS 9 Forhåndstildelt til øvelse Eies av politiet AGDER SAMV 1 AGDER SAMV 2 AGDER SAMV 3 AGDER SAMV ALLE BEREDSKAP 1-5 SAR 1-15 SAR KYSTRADIO S1 - S3 Primær talegruppe for hendelser hvor det er behov for samvirke av flere aktører enn bare nødetatene Tildeles fortløpende ved samtidige hendelser felles for samvirke utover nødetatene i Agder Forhåndstildelt til samvirke med Sivilforsvaret, industrivern, Avinor, m.fl. For alle nødnettsbrukere. Kan sammenkobles med analoge nett, Kystradio, skogsikringsradioen, maritim VHF, GSM-R, osv. Må derfor anses som ukryptert Kan tildeles ved hendelser som krever koordinering av personell fra ulike brukergrupper med geografisk spredning. Disse talegruppene dekker hele østlandsområde til og med Agder. Tildeles fortløpende ved søk og redning til sjøs eller på vann. Disse talegruppene dekker området vest for fylkesgrensen mot Rogaland. Tildeles fortløpende ved søk og redning til sjøs eller på vann. Talegruppe for kobling mot kystradioen i Sør. Når denne talegruppen benyttes skal BRANN 13 koble den sammen med SAMV ALLE. Brannvesenets brukere skal således benytte SAMV ALLE Eies av politiet Eies av politiet Eies av politiet Eies av politiet Eies av PFT (tidl. PDMT) Eies av HRS Eies av HRS Eies av DNK 23

24 7.4 DMO-grupper Talegruppe Talegruppe Bruksområde Merknad DMO BRANN 1 DMO BRANN 2 Kan event. brukes til RD Kryptert DMO RØYKDYKK Kan event. brukes til RD Ikke kryptert DMO GW BRANN DMO SAMVIRKE DMO BAPS DMO GW FELLES Brukes i Gateway modus enten internt i brann eller felles mot Politi / Helse Felles DMO grupper for samvirke Felles DMO grupper for BAPS Kryptert Kryptert 7.5 Nasjonale talegrupper Talegruppe Talegruppe Bruksområde Merknad NORGE BRANN FARLIG GODS OLJEVERN SKOGBRANN 1 SKOGBRANN 2 SKOGBRANN 3 SKOGBRANN 4 SKOGBRANN 5 BRANN HELI GSMR-NØDNETT KRS-NØDNETT Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Kan brukes ved større/langvarig hendelse Tilideles av 110 ved bruk av skogbrannhelikopteret For Kommunikasjon med NSB via GSMR For kommunikasjon med Kjevik Lufthavn Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB Nasjonal HELO-grp. Eies av DSB Nasjonal gruppe Eies av DSB 24

25 8 Prinsippskisse 8.1 Hendelse uten røykdykking B-13 X-01 X-n9 8.2 Prinsippskisse Hendelse med sektorisering fra B-13 B-13 X-01 X-01 X-01 X-01 X-n9 X-n9 X-n9 X-n9 25

26 8.3 Prinsippskisse Samhandling i BAPS på vei til skadested B-13 X-n9 Fagleder 8.4 Prinsippskisse Samhandling i BAPS etablert på skadested B-13 X-n9 Fagleder 26

27 8.5 Prinsippskisse Hendelse med RD med MTP 5400 i GATEWAY-modus B-13 X-01 X-n9 8.6 Prinsippskisse Hendelse med RD med MTP 5400 i REPEATER-modus B-13 X-01 X-n9 27