Utgangspunkt: Hva dere får høre om:

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utgangspunkt: Hva dere får høre om:"

Transkript

1 God praksis i førstelinjen - kunnskap og kvalitet i kommunehelsetjenesten torsdag 16. september 2010 Fallforebygging i kommunehelsetjenesten Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon som gjør at personen lander på et lavere nivå uten å ville det (Lord et al., 2007) Professor Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo Fysioterapeututdanningen Tilføyelse.annet enn som en konsekvens av støt, tap av bevissthet, plutselig paralyse eller epileptisk anfall (Kellogg International Working Group 1987) Forhindre fall:? redusere risiko for nye tilfeller Utgangspunkt: Hva dere får høre om: Utgangspunkt / ståsted Forekomst Aktuelle risikofaktorer/årsaker Vellykkede tiltak Konsekvenser for praksis Fall er ikke normalt for eldre! (Weigard & Gerson 2001) Deltagerorientering Tverrfaglig - oppgave Etiske aspekt: Beskytte individet mot å falle vs. individets integritet 1

2 9/17/2010 Litteratur om effekt av tiltak The Cochrane Colloboration : Evidens basert helsetjeneste? Klinisk erfaring Evidence fra forskning EVIDENCE BASED DECISION Pasient referanser/ verdier Forekomst Hjemme boende -eldre 30% av >65 år 50 % av de over 80 år (O Loughlin et al., 1993) Tilgjengelige ressurser Vellykket intervensjon-forebyggingmodell (Boers et al., 2001) Identifisere risikofaktorene Fjerne / redusere risikofaktorer for fall evt. redusere progresjon av underliggende risikofaktor Redusere antall fall Redusere fallskade/brudd Forbedre mobilitet Reetablere tillit til egen mestring/uavhengighet Livskvalitet Lett å anvende Frafall / oppfølging Samarbeid Evaluere 50.5 % > 75 år hjemmeboende eldre (Bergland 2002, 2003) Utgangspunkt Individ Fall QuickTime och en Foto - JPEG-dekomprimerare krävs för att kunna se bilden. Om giv els er F A K T O R E R ing ndl Ha R I S I K O 2

3 Funksjonskontinium Fall og fallskade- mange ansikter Hjemmeboere vc. Institusjonsbeboer?? Skrøpelige vc. Spreke? Ulike diagnosegrupper Dependent/Frail Independent Fit/Elite Golv - takeffekt Den relative betydningen av fall risikofaktorer: en evidencebasert oppsummering Aktuelle risk faktorer? Lord et al. 2007: *** Sterke bevis ** moderate bevis *svake bevis -ingen bevis Høgskolen i Oslo Psykososiale og demografiske faktorer assosiert med fall Alder *** ADL/mobilitet begrensning *** Tidligere fall *** Kjønn (kv) ** Rase ** Bor alene ** Inaktivitet ** Hjelpemidler ** Alkohol konsum - Balanse og mobilitets faktorer knyttet til fall Forstyrrelse i evne til å reise seg fra stol/ *** forflytning Redusert ganghastighet/ kadens, *** skrittlende Forstyrret stabilitet i stående ** Forstyrret stabilitet når man lener seg ** fremover og ved rekkebevegelse Langsom voluntær stepping ** Økt tid på hvert steg og stegvariasjon ** Ikke adekvat respons på ytre forstyrrelser * 3

4 Sensorisk og nevromuskulære faktorer Syn: Visuell kontrast sensitivitet *** Syn: Dybde persepsjon *** Syn: Visuell skarphet ** Syn: Tab av visuelt synsfelt * Syn: Økt avhengighet av synsfeltet * Hørsel - Redusert vestibular funksjon * Perifer sensitivitet: vibrasjonssans *** Perifer sensitivitet: taktil sensitivitet *** Perifer sensitivitet: propriosepsjon ** Sensorisk og nevromuskulære faktorer Muskelstyrke: muskelstyrke *** Muskelstyrke: muskelkraft * Muskelstyrke: muskelutholdenhet * Reaksjonstid: reaksjonstid *** Psykologiske risikofaktorer Økt frykt for å falle *** selektiv oppmerksomhet ** Risikotakende adferd * Medisinske faktorer Forstyrret kognisjon *** Slag Depresjon ** Parkinsons sykdom ** Antall kroniske lidelser *** Positive nevrologiske tegn ** Akutt sykdom ** Arthritis *** Medisinske faktorer, fortsettelse Fot problemer ** Svimmelhet Arthritis ** Ortostatisk hypotensjon ** Vestibulare forstyrrelser - Medisiner Bruk av flere medisiner *** Beroligende (bensodiasepiner) *** Antidepresiva *** Antipsykotiske medisiner *** Psykostimulerende *** Antiarytmi medisiner * Antidepresiva hypertensiva * Smertestillende (analgetika) - Anti-inflamatoriske - S 4

5 Faktorer i omgivelsene Dårlig fottøy * Ikke tilpassede briller * Risikofeller i hjemmet - Ytre risikofaktorer - Tre stjerners risikofaktorer: mulighet til å forebygge Nei: Høy alder, kjønn, tidligere fall, reduserte sanser Mulig: Bor alene, medisinske tilstander, medikamenter, dårlig syn Ja: Inaktivitet, ADL, svake muskler, redusert reaksjonstid, forstyrret gange, fottøy, risikofaktorer i miljøet (Lord et al. 2007) QuickScreen Falls Risk Assessment (Lord et al 2007) Number Total risk of risk increase factors Kilde: American Geriatric Society 2001 Pasient sykehus etter et fall Flere fall Tilfelle / casus i primærhelsetjenesten Spør alle om de har falt det siste året Gang balanse problem Fall evaluering Vurdering Fallhistorien, medisiner, syn, gang og balanse, benfunksjon, neurologisk undersøkelse, hjertekarlidelser Et fall Ingen fall Sjekk gang- og balanseproblem Ingen intervensjon Ikke problem Kombinerte tiltak Gang, balanse, treningsprogram, medisingjennomgang, blodtrykksbehandling, fallerfeller i omgivelsene, hjerte-karbehandling SJEKKLISTE FOR VURDERING AV FALLRISIKO Har pasienten falt minst en gang i løpet av siste år? Har pasienten balanse- eller gangproblemer, men er fortsatt i stand til å gå? Er pasienten ute av stand til å reise seg fra en stol uten å bruke armene? Har pasienten Parkinsons sykdom eller gjennomgått hjerneslag? Har pasienten 3 eller flere kroniske lidelser? Bruker pasienten 4 eller flere medikamenter daglig? Har pasienten nedsatt kognitiv funksjon? Har pasienten nedsatt syn? Har pasienten nedsatt kroppsmasseindex (< 20) Risk faktor konklusjon Indre faktorer viktigst for de som er 80+ (Feder et al. 2000) Fall for < 75 år pga ytre faktorer (Feder et al. 2000) Fallrisiko øker med antall risiko faktorer (Tinetti et al., 1988, Nevitt et al., 1989, Lord et al., 2003) Hvis JA på spørsmål 1 eller 2 og JA på 2 eller flere av spørsmålene 3-9: vurder henvisning til eventuell fallutredning 5

6 Cochrane -analyser: virkningsfulle tiltak Gillespie LD, RobertsonMC,Gillespie WJ, Lamb SE,Gates S,CummingRG, Rowe BH. Interventions for preventing falls in older people living in the community. CochraneDatabase of Systematic Reviews 2009, Issue 2. Art.No.: CD DOI: / CD pub2. Opptrening hjemme: muskelstyrke, balanse og gåprogram Tai Chi gruppetrening D-vitamin (kunn hos personer som har lavt nivå av vitamin D i blodet) Reduksjon av beroligende medikamenter Fallfeller i hjemmet (synsproblemer, eldre med et fall Tverrfaglige, kombinerte tiltak, screening knyttet til helsesvikt og fallfeller i miljøet for uselekterte grupper, de med et fall eller risikofaktorer for å falle Pace- maker for fallere med en spesiell hjertelidelse Eksempel på program Otageo Otago Programmet er dokumentert å øke styrke, balanse og tiltro til egen mestring i å utføre dagliglivets aktiviteter uten å fall, samt redusere antall fall (Campbell et al., 1997, Campbell et al., 1999, Robertson et al., 2001, Robertson et al., 2001b, Gardner et al., 2001, Gilliespie et al. 2004). Eksempel på program Otageo Programmet består av 4 hoveddeler: 1. styrkeøvelser for hoftens abduktorer og hele underekstremiteten. 2. reise seg fra stol og trappegang 3. balanseøvelser i stående 4. gange med og uten støtte I alle fire gruppene er det øvelser av ulik vanskelighetsgrad. TRENING FALL FOREBYGGELSE Heterogenitet Initial aktivitets nivå Motivasjonsfaktorer og barrierer for deltagelse på fallforebyggende trening Sykdommer Funksjonsforstyrrelser Mål Den beste mest effektive treningen er den treningen som gjøres? Trange safety margins Ulykke forebyggelse 6

7 Takk for meg 7

Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus

Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus Utgangspunkt: Konsekvenser for praksis Fall er ikke normalt for eldre! (Weigard & Gerson 2001) Deltagerorientering Tverrfaglig - oppgave Etiske aspekt: Beskytte

Detaljer

Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall

Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og omsorg, Høgskolen I Oslo og Akershus Utgangspunkt: Fall er ikke normalt for eldre! Deltagerorientering

Detaljer

Utgangspunkt: Systemtisk oversikt. Cochrane 9/11/2013. Definition of fall. Mange publikasjoner. Metanalyser/ review. Best practice guidelines

Utgangspunkt: Systemtisk oversikt. Cochrane 9/11/2013. Definition of fall. Mange publikasjoner. Metanalyser/ review. Best practice guidelines Fall: Den beste praksis vedrørende risikofaktorer, intervensjon, måleinstrumenter og rekrutering Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap/ Klinisk erfaring Kunnskapsbasert praksis / Den beste

Detaljer

Førebygging av fall hos eldre

Førebygging av fall hos eldre Førebygging av fall hos eldre Skei 13. juni 2012 Trygge lokalsamfunn Kari Ingeborg Bukve, Leiande fysioterapeut - Side 1 - Definisjon på fall Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon

Detaljer

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut

Lårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval. Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret

Detaljer

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging

Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av

Detaljer

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet

Detaljer

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Randi Granbo, Fysioterapeut og førstelektor v/ Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU randi.granbo@ntnu.no Det foreslås å bevilge

Detaljer

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus

FALL HOS ELDRE. Klinisk emnekurs i geriatri Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus FALL HOS ELDRE Klinisk emnekurs i geriatri 24.10.13 Lill Mensen overlege Diakonhjemmet sykehus Falldefinisjon etter Tinetti 1988 an event which results in a person coming to rest unintentionally on the

Detaljer

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten

Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten Utarbeidet i læringsnettverk for Buskerud, Vestfold og Telemark 2015 Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon «En

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening

Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Læringsnettverksmøte 13. oktober 2015 Drammen Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre St.

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv?

Visste du at. Medisiner kan også være medvirkende årsak l fall. Hva øker risikoen for fall? Hva kan du gjøre selv? Visste du at Faren for å falle øker med alderen. 1 av 3 over 65 år faller minst én gang i løpet av ett år Når du først har falt en gang, er det dobbel så stor risiko for at du faller igjen De leste fall

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen?

Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen? 17 Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen? av jorunn lægdheim helbostad, randi granbo og olav sletvold Emilie Olsen er 81 år, enke og bor alene i et to etasjers

Detaljer

Fall og fysisk aktivitet

Fall og fysisk aktivitet Fall og fysisk aktivitet fysisk aktivitet som forebygging av fall SEMINAR 23.09.2015 LILL MENSEN, OVERLEGE I GERIATRI, DIAKONHJEMMET SYKEHUS Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til fall Forebygging

Detaljer

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien

Glioblastom. Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi. Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Erfaringer-Utfordringer-Fysioterapi Kreftavdelingen Haukeland Universitetssykehus Fysioterapeut Elisabeth Livden Baklien Glioblastom Den vanligste av de primære ondartede hjernesvulstene hos

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Hvordan forstå meta-analyse

Hvordan forstå meta-analyse Hvordan forstå meta-analyse Nettverkskonferansen i kunnskapsbasert praksis 2016 Professor Birgitte Espehaug, Senter for kunnskapsbasert praksis Workshop 05.04.2016 og 06.04.2016 Agenda Kort introduksjon

Detaljer

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM

FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM FATIGUE VED AUTOIMMUN LEVERSYKDOM Lege og pasient med forskjellige perspektiv? Forekomst av fatigue Forekommer ved mange inflammatoriske sykdommer Vanlig ved kreftsykdommer Forekommer i isolert form i

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital

Pilotprosjektet St. Olavs Hospital Pilotprosjektet St. Olavs Hospital Mål: Økt kompetanse om fall og fallforebygging blant ansatte i de tre pilotavdelingene. Utvalgte avdelinger innsatsområde Fall vd. for geriatri vd. for ortopedi/traumatologi

Detaljer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Fallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12

Fallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12 Fallforebygging Fagfag om fall 31.05.12 Ulike konsekvenser av fall Barn Faller ofte Kommer lett opp Sjelden konsekvenser Voksne Eldre Faller sjeldnere Brudd kan oppstå, men gror fortere Sjelden store konsekvenser

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre?

Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Fagdag i klinisk ernæring, UNN Harstad 05.03.15 Ufrivillig vekttap ved sykdom er ugunstig og bør forebygges! Hvorfor er det ennå viktigere å forebygge vekttap/underernæring ved sykdom hos eldre? Hanne

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad

FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL Jorunn Lægdheim Helbostad Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Jorunn.helbostad@medisin.ntnu.no

Detaljer

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune

Aktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune . Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med

Detaljer

Slanking og andre fableaktige tiltak

Slanking og andre fableaktige tiltak 25.05.2011 Slanking og andre fableaktige tiltak Hvordan etablere evne til å regulere inntak av mat hos overvektige utviklingshemmede ANNE GRO INNSTRAND, PSYKOLOGSPSESIALIST grinnst@online.no Vekt Høyere

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak

Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak 7.3.13 Sylvi Sand, fysioterapeut Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak Foto: Carl-Erik Eriksson Hvordan kan forskningsresultater gi føringer for praksis? - erfaringer fra mange år med fagutviklingsarbeid

Detaljer

Disposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak

Disposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Depresjon ved demens årsaker og behandling

Depresjon ved demens årsaker og behandling Depresjon ved demens årsaker og behandling Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Konferanse om Helsetjenester til eldre 24.09.2013 v/ Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Diakonhjemmet Sykehus Alderspsykiatrisk

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR ELDRE

FYSIOTERAPI FOR ELDRE FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets kropp, fysiologiske funksjoner og bevegelsesutvikling,

Detaljer

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Disposisjon Identifisere overvekt og fedme hos barn Utfordringsbildet i Norge i dag Overvekt og risiko for sykdom Behandling av overvekt og fedme

Detaljer

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson

Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson Oslo 31.05.11 Fysioterapeut Sylvi Sand Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus Foto: Carl-Erik Eriksson Pasientforløp Kari 84 år hjemmet

Detaljer

Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET?

Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Variasjon i funksjon ved høy alder Genetisk disposisjon Livsstil FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og

Detaljer

Psykisk helse hos eldre

Psykisk helse hos eldre Psykisk helse hos eldre Ser vi den eldre pasienten? Fagseminar Norsk psykologforening Oslo 15. oktober 2010 IH Nordhus Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen Kavli forskningssenter for aldring

Detaljer

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,

Detaljer

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus

Inflammasjon og frailty. Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus Inflammasjon og frailty Siri Rostoft Kristjansson, MD, PhD Diakonhjemmet sykehus DISPOSISJON Hva er frailty (skrøpelighet)? Er pasienten frail? Sammenheng mellom frailty og inflammasjon ulike teorier Intervensjon

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Del 3. 3.6 Hjerneslag

Del 3. 3.6 Hjerneslag Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Nervesystemet og hjernen

Nervesystemet og hjernen Del 3 3.6 Hjerneslag 1 Nervesystemet og hjernen Nervesystemet består av: Sentralnervesystemet (SNS) som er hjernen, hjernestammen og ryggmargen Det perifere nervesystemet med 12 par hjernenerver og 32

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre.

Detaljer

FALL VED PARKINSONS SYKDOM

FALL VED PARKINSONS SYKDOM FALL VED PARKINSONS SYKDOM Dersom du lettere bli ustø i ukjente omgivelser eller når flere ting skjer samtidig, prøv å gjøre bare én ting om gangen. Ta medisinene dine til rett tid. 2 FALL VED PARKINSONS

Detaljer

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)

Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22. oktober 2014 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Mål for fysioterapeutene Bidra til positive mestringserfaringer og bremse negative konsekvenser av sykdommen Gi

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Rusmiddelproblemer. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Rusmiddelproblemer Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Psykisk helsevern Vinderen - Diakonhjemmet Sykehus. 2012. Foto: Stock.xchng. HVA ER RUSMIDDELPROBLEMER? Rusmiddelproblemer

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet:

Navn: Alder: Kjønn: M. Navn på den som blir intervjuet: FUNKSJONELL ANALYSE INTERVJU (FAI) Functional Assessment Interview (FAI). Fra boken Functional assessment and program development for problem behaviour: a practical handbook, second edition av O Neill,

Detaljer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer

Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Depresjonsbehandling i sykehjem

Depresjonsbehandling i sykehjem Depresjonsbehandling i sykehjem Kristina Riis Iden Uni Research Helse, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Bakgrunn 1000 sykehjem

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt 2012. Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter. Helse og sykdom Behandlet i sykehus P sykisk lidelse behandlet i sykehus Kommune 106 F Ike 105 Kommune 84 Fylke 85 Psykisk lidelse Kommune 99 legemiddelbrukere Fylke 93 Hjerte-karsykdom Kommune 78 behandlet

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet

Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut. Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Else Kristin Jensen Spesialergoterapeut Mastergradsoppgave i helsefag UiT/Norges Arktiske Universitet Bakgrunn for oppgaven Presentasjon av prosjektet Resultater / funn Oppsummering Studere praksis ved

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges!

Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Viten på lørdag: Diabetes kan forebygges! Kåre I. Birkeland Avdelingsleder, professor Avd. for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin Min pasient Mohammed, 60 år Diabetes siden han var

Detaljer

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Slik har vi gjort det i Helse Fonna v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Utredning av fallrisiko = et tverrfaglig arbeid Hjelp fra kommunen, hjelpemidler Mobilitet, ADLfunksjon Medikament bruk Syn/Hørsel

Detaljer

Prioriteringsveileder geriatri

Prioriteringsveileder geriatri Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder geriatri Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift

Detaljer

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016

Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016 Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er

Detaljer

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols) Bakgrunn Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden Siste 40 år er dødelighet av koronar hjertesykdom halvert, mens dødeligheten

Detaljer

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Til pasienter og pårørende. Psykoselidelse. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Til pasienter og pårørende Psykoselidelse Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen HVA ER EN PSYKOSELIDELSE? En psykose er en tilstand der man ikke helt klarer å skille mellom fantasi og virkelighet. Det er

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Når er pasienten døende?

Når er pasienten døende? Når er pasienten døende? Grethe Skorpen Iversen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest www.helse-bergen.no/palliasjon 27.05.16 Palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter

Detaljer